Utnyttelse av gassrør til Grenland

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT PRG01 HØSTEN 2005 Utnyttelse av gassrør til Grenland F Utnyttelse av gassrør til Grenland Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelordanningen RAPPORT FRA PROSJEKT I PRG01 HØSTEN 2005 Emne: Utnyttelse av gassrør til Grenland Tittel: Utnyttelse av gassrør til Grenland Prosjektgruppe: F Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Ove Braut Kallevik Stian Dreyer Jonskås Thomas Olsen Øyvind Miland Gry Anette Rekanes Jane Nysæther Madsen Barbro Natalie Nilsen Jarl Berger Næss Hovedveileder: Wenche Bergland Sensor: N/A Biveileder: Randi T. Holta Prosjektpartner: Ingen Sammendrag: I denne rapporten er mulighetene for utnyttelse av gass til Grenland bearbeidet. Hensikten har vært å finne informasjon om hva et gassrør til Grenland vil kunne bety for lokal industri og befolkning. Mye av informasjonen har blitt hentet fra intervjuer av nøkkelpersoner fra lokale bedrifter, kommuner og teknologistiftelser. I løpet av prosjekttiden har gruppen innhentet informasjon som tilsier at den lokale industrien vil kunne ha nytte av et gassrør, samt at det vil kunne stimulere til nyetablering av industri i området. Ut fra de kilder gruppen har hatt til rådighet, så vil et gassrør bedre rammebetingelsene for industrien, gjøre den mer konkurransedyktig, og på den måten sikre mye av den store fagkunnskapen og industrien som finnes i regionen. Gasskraftverk med CO 2 håndtering har også blitt beskrevet og gruppen har funnet ut at gasskraft representerer en energieffektiv metode for fremstilling av elektrisk kraft, samt at CO 2 håndtering begynner å bli økonomisk forsvarlig, da studier har vist at kostnadene per tonn renset CO 2 nærmer seg kvotepris for CO 2 utslipp. Håper leseren vil finne denne rapporten informativ og nyttig! Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Telemark University College Faculty of Technology Bachelor of Science JOURNAL FROM PROJECT IN COURSE PRG01 FALL 2005 Course: Utnyttelse av gassrør til Grenland Title: Utnyttelse av gassrør til Grenland Project group: F Availability: Open Group participants: Ove Braut Kallevik Stian Dreyer Jonskås Thomas Olsen Øyvind Miland Gry Anette Rekanes Jane Nysæther Madsen Barbro Natalie Nilsen Jarl Berger Næss Mentor: Wenche Bergland Censor: N/A Assisting mentor: Randi T. Holta Project partner: None Summary: In this report the possibilities of the use of natural gas in Grenland has been discussed. The purpose has been to find information as to what kind of impact a gas pipe to Grenland will have on the local community and industry. The majority of the information has been collected from persons with key-roles in the local industry, municipal authorities and technology organizations. During this project the group has gathered information that says that the local industry will profit from getting a gas pipe to Grenland, and that it will contribute to the establishment of new branches of industry in the area. Reviewing the sources the group have used, it is evident that a gas pipe will improve the local industry s competitive abilities, and that it will contribute to secure and strengthen the technological knowledge that exists in the area. Gas power plant with CO 2 cleaning has also been discussed, and the project group has found that electrical power from a gas power plant represents an energy efficient way of producing electricity. It has also seen that the cost of separating CO 2 from flue gas from gas power plants are starting to become economically reasonable, as studies has shown that the cost per ton extracted CO 2 is closing up to the costs of buying CO 2 quotas. We hope that the reader may find this report informative and useful! TUC takes no responsibility for the results and conclusions in this student journal Faculty of Technology

4 Forord FORORD Rapporten er utarbeidet av en gruppe på åtte studenter ved Høgskolen i Telemark høsten Da dette er det første prosjektet i bachelor studiet er et av de viktigste poengene å lære hvordan man takler de ulike problemstillingene som oppstår når man jobber sammen i grupper. Denne lærdommen har vi nytte av senere i studiene og i arbeidslivet. I og med at oppgaven omhandler et emne som er under bearbeiding, måtte vi bruke nøkkelpersoner for å hente mye av informasjonen som vi har brukt i rapporten. I denne anledning vil vi gjerne takke ordførerne i Bamble og Porsgrunn, Anne Blaker og Øystein Beyer, samt Ståle Tveit fra Vekst i Grenland for å ha stilt opp på intervju. Vi vil også takke Lars Søfteland fra Skagerak Energi og Roy Vardheim fra Borealis for å ha svart på spørsmål på e- post. Ove B. Kallevik Stian D. Jonskås Thomas Olsen Øyvind Miland Gry-A. Rekanes Jane N. Madsen Jarl B. Næss Barbro N. Nilsen F

5 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...2 Innholdsfortegnelse Innledning Ny og eksisterende industri Litt om situasjonen Industriell bruk av gass i Grenland Yara, Herøya Hydro Polymers, Herøya og Rafnes Noretyl, Bamble Borealis, Bamble Øvrig industri som tar i bruk gass som et produksjonsmiddel Figurer med oversikt over industrisituasjonen Dagens situasjon (Figur 2-6) Våtgass og tørrgass til Grenland med kombirør(figur 2-7) Behov for tørrgass til industrien, fra 2005 (Figur 2-8) Nye industrielle tiltak ved utnyttelse av et gassrør Bioprotein Oppsummering Interessenter Finansiering Gassco Interessentene Mulige interessenter til Øst-Norge (Tabell 3-1) Mulige interessenter til Vest-Sverige (Tabell 3-2) Nærmiljø, næringsliv og intervjuer Intervju med ordfører i Porsgrunn Øystein Beyer Intervju med ordfører i Bamble og leder for Telemark gassforum Anne Blaker Nærmiljø, hva skjer når rørledningen kommer? Næringsliv Befolkning ulemper/fordeler Oppsummering av spørreundersøkelsen Gasskraft Teknisk virkemåte CO 2 -håndtering Politiske synspunkter rundt gasskraft og CO 2 rensing Teknologi og kostnader CO 2 fangst ved aminrensing Kyoto-avtalen...42 F

6 Innholdsfortegnelse 6 Konklusjon...44 Referanser...46 Vedlegg...49 F

7 1 Innledning 1 INNLEDNING I Grenland benyttes i dag store volumer våtgass i prosessindustrien. Det arbeides med å få tilført større våtgassvolumer samt tørrgass til Grenlandsområdet. Samtidig er det en utfordring å realisere større utnyttelse av gass på land i Norge. Nesten all naturgass som produseres på sokkelen benyttes til eksport eller injeksjon i felt, mens svært små volumer forbrukes innenlands. Tilgang på naturgass kan gi grunnlag for økt verdiskaping i Norge, blant annet gjennom innovasjon og næringsutvikling knyttet til bruk av naturgass[19]. Det er mange spørsmål knyttet til temaet, men for at F1-prosjektet ikke skal bli for stort og uhåndterlig fokuseres det spesielt på spørsmålene: - Hvem er interessentene? - Hva kan gassen brukes til i eksisterende/ny industri? - På hvilken måte kan det tenkes at tilgang på store mengder naturgass endrer industrien og næringslivet i Grenland? - Vil det være noen ulemper/fordeler for Grenland eller befolkningen her? - Hvordan virker et gasskraftverk med CO2-håndtering i grove trekk? Det er vanskelig å legge frem konkrete svar på flere av disse spørsmålene, fordi det pr. dags dato ikke er forhandlet frem et endelig svar på om Grenland faktisk får et gassrør og eventuelt et gasskraftverk. Gassco holder på med evaluering og dokumentering rundt legging av et gassrør hit til Grenland, og vil legge dette frem for olje- og energidepartementet innen 1.januar 2006.[17] Dette vil være etter at F1-prosjektet er ferdigstilt, men det vil bli utarbeidet en rapport med relevante opplysninger og fakta om hvordan et gassrør til Grenland kan utnyttes, hvilke konsekvenser det får for lokalsamfunnet, og det vil også være informasjon om hvilke ringvirkninger gassrøret vil få i og rundt Grenland. Hovedkapitlene inneholder følgende: Kap.2 Utnyttelse av gass i ny og eksisterende industri. Kap.3 Interessenter og finansiering. Kap.4 Intervjuer og spørreundersøkelse. Kap.5 Fakta om gasskraftverk med CO 2 -håndtering. For å nå målet vårt vil vi ta i bruk intervjuer med nøkkelpersoner, søk på internett og kontakt med ulike interessenter. Vi vil også foreta en undersøkelse blant befolkningen i Grenland for å finne ut om de er for eller imot gassrør/gasskraftverk og om de tror det vil påvirke nærmiljøet og hverdagen deres. F

8 2 Ny og eksisterende industri 2 NY OG EKSISTERENDE INDUSTRI Kapittelet omhandler hva en fremtidig gassrørledning vil ha å si for industrien i Grenland, med særlig vekt på de fire store gassforbrukerne i industrisammenhengen; Yara, Hydro Polymers, Noretyl og Borealis. 2.1 Litt om situasjonen Den petrokjemiske industrien i Grenland/Telemark har en lang historie i norsk energi- og industriutvikling, å være seg et av de største forbrukerområdene av gass innenlands. Naturgass til industrianleggene i Grenland blir pr. i dag transportert med skip frå Kårstø, der den transporteres via kystlinjen i sør og kun i form av våtgass. Problemet med dagens situasjon er nok tungvintheten og ulønnsomheten sett i perspektiv av dette. En gassrørledning er ofte nevnt i sammenhengen med en ny milepæl for den nåværende industrien i Grenland, som fortsatt er ansett for å være et industriområde i utvikling. Det kommer stadig nye kartlegginger på bordet som prøver å tydeliggjøre hvilke antatte endringer, og estimerte ringvirkninger et gassrør fra Kårstø til Grenland vil kunne skape. Et kombirør vil kunne skape en god del nye muligheter, fra det som i dag er en mer eller mindre lønnsomhetsbegrenset tilgang på våtgass fra tankskip, til det som kan bli en billigere innstrømningskilde av gass som dekker det mest av behovet til dagens industri i Grenlandsområdet, samt andre steder som Oslofjordområdet og Østfold. Men i hvilken grad eksisterer behovet for en rørledning inn til industrien i Grenland? Når det gjelder forsyning av gass til industrien i Grenland, er det viktig å skille mellom tørrgass og våtgass. Frem til nå har alle aktører i Grenlandsindustrien basert seg på våtgass som råstoff, det vil si etan og Liquified Petroleum Gas (LPG). Deler av industrien har nå muligheten til å gå over til bruk av tørrgass som råstoff, noe som vil antas å være kostnads besparende. Man snakker helst om et kombirør, som transporterer våtgass og tørrgass i ett rør og separerer de ved et mottaksanlegg, noe som vil dekke alle aktørers behov. [3] Hvorvidt man snakker om nyere industrietableringer som følger av økt gasstilgang er enda en ukjent del i denne sammenheng. Men et sentralt spørsmål som er om en gassrørledning fra Kårstø vil gjøre Grenlandsområdet om til et mer sentralisert industrimetropol for norsk petrokjemi og industrier med behov for mye energi. Scenarioet man kan forestille seg, kan for eksempel være et desto større industricluster av petrokjemiske bedrifter og selskaper samlet i et og samme område, der attraktiviteten er stor og etableringsraten for ny industri er høy på grunn av de gode vilkårene. Spekulasjoner kan foretas, men som vi ser det i dag er det ikke mange nye fremtidsprosjekter den allerede eksisterende industrien er villig til å gjøre rede for. Mange bedrifter velger å nevne en bioproteinfabrikk på Herøya i Porsgrunn som den mest aktuelle nye aktiviteten etter en eventuell tilgang på tørrgass. Bioprotein er et middel eller F

9 2 Ny og eksisterende industri tilsetningsstoff fremstilt av tørrgass, som for eksempel kan brukes i fiskeindustrien som fiskegjødsel, eller i produksjon av mat. Produksjon av bioprotein er ikke nytt i Norge, per i dag har bioprotein blitt produsert på Norferm på Tjeldbergodden, basert på lokal tilgang av naturgass og oksygen, og ammoniakk levert fra Herøya. Med dette er det derfor veldig beleilig for en slik bedrift å flytte til Grenland på grunn av de nye mulighetene.[2] Mange håper med dette at en økning i arbeidsplasser også blir en følge av gassrør, og setter sin lit på at dette vil fremstå som en redning for mange av de arbeidsløse, både ved etablering ny industri, utvidelse av den eksisterende, og at ringvirkningene vil ha kunne såpass stor effekt at dette vil gi utslag i form av sysselsetting. Men siden det fra industriens eget hold enda er mye som er uvisst angående en ekspansjon industriområdet, er det sikkert at en økning i arbeidsplasser vil bli det første man merker. Først og fremst er det med tanke på bedringer av rammevilkår; opprettholdelse av de allerede eksisterende arbeidsplassene, sikring av råstofftilgang, konkurransedyktighet internasjonalt ved både å kunne ha lønnsomme produksjonsmidler og stor nok produksjonskapasitet til å holde en god standard. At rørledningen blir en faktor for nyetablering av industri for Grenland vil først vise seg i etterkant. [11] Figur 2-1 viser produkter og produksjonsvolumer til forskjellige bedrifter som er tilknyttet petroleumsindustrien. Figur 2-1 Norsk petrokjemisk produksjon (2003). Grenlandsindustrien er ledende i antall petrokjemisk produkter i Norge. [4] 2.2 Industriell bruk av gass i Grenland Naturgass kan anvendes i industrien, både som energikilde og som råstoff i petrokjemisk industri. Her omdannes hydrokarbonene ved kjemiske reaksjoner til en rekke forskjellige stoffer. I prosessen blir gassmolekylene spaltet opp, forandret og påbygd slik at de enten alene eller F

10 2 Ny og eksisterende industri sammen med andre råstoffer kan danne et utall av produkter, som for eksempel plast, syntetiske tekstiler, kjemiske produkter (maling, lakk), proteiner, ammoniakk og metanol. [4] Det har blitt foretatt en kartlegging av industrien i Grenland som tar i bruk gass som et sentralt råstoff i produksjon. Her følger en kortfattet presentasjon om hva disse industriene innebærer, og kort hvilke hensikter de har med et fremtidig kombirør fra Kårstø Yara, Herøya Yara er en ledende internasjonal landbruksmiddelprodusent med anlegg plassert på Herøya i Porsgrunn. [5] Yara ble skilt ut fra Norsk Hydro som et eget selskap i mars Tidligere var fabrikkene til Yara på Herøya en del av Hydro Agri. [3] Yara har anno 2004, ca.430 sysselsatte.[3] Virksomheten består av flere fabrikkenheter samlet på Herøya, som i hovedsak består av en ammoniakkfabrikk, to fullgjødselfabrikker, en kalksalpeterfabrikk og en salpetersyrefabrikk. Disse fabrikkenhetene har en estimert produksjon pr. år som tilsvarer: tonn ammoniakk, 1,9 mill tonn fullgjødsel, tonn kalksalpeter og 1,1 mill tonn salpetersyre.[3] Yara er, med sin store ammoniakkproduksjon, den største avtageren av den tankskipfraktede våtgassen til Grenland med tonn i året.[10] I prosessen for å fremstille stoffet ammoniakk bruker man i dag for det meste våtgassen etan, siden man enda ikke har tilgang på tørrgass i Grenland. Ammoniakkproduksjonen er en delfase i gjødselproduksjonen, der ammoniakken brukes videre til å fremstille fullgjødsel (Figur 2-2). [9] Med et kombirør vil Yara få mer lønnsomme muligheter for en utvidelse til et mer konkurransedyktig produksjonsnivå, siden rørtransport av tørrgass er et billigere alternativ enn skipstransport. Gevinsten er altså at Yara får en gylden mulighet til å høyne produksjonsmengden av ammoniakk som en følge av økt tilførsel av råstoff, som i tillegg er mer lønnsomt. Overgangen fra bruk av våtgass til tørrgass (metan), er også nevnt for å være mer effektivt på grunn av en bedre forbrenningsevne, og mer miljøvennlig siden metan vil redusere utslippene av CO 2, NO x og SO 2. [10] F

11 2 Ny og eksisterende industri Figur 2-2 Kunstgjødsel er et av Yaras hovedprodukter i landbruksindustrien. Dette produseres ved at man først fremstiller stoffet ammoniakk fra etan gass. [5] Hydro Polymers, Herøya og Rafnes Hydro Polymers er en del av Norsk Hydro AS, som er blant de 100 ledende bedriftene i Europa, og er et av de større navnene på det Nord Europeiske markedet for produksjonen av det plastiske råmaterialet polyvinylklorid (PVC), og mellomproduktet vinylkloridmonomer (VCM). Hydro Polymers og er også den eneste PVC-produsenten i Norge, og har en omsetning på rundt 2,1 milliarder kr i året. [6] Hydro Polymers har virksomheter både på Herøya og Rafnes (Figur 2-3), der forbindelsen mellom anleggene består av et 3,5 km langt rør som sørger for transporten av stoffet VCM.[4] Anleggene som Hydro Polymers benytter seg av er en PVC-fabrikk på Herøya, og en klorfabrikk og en vinylkloridfabrikk (VCM) på Rafnes. Hydro Polymers produserer per år tonn PVC, mens klor, VCM og andre ulike produkter fra Rafnes-anleggene består samlet i tonn. [4] Hydro Polymers har anno 2004, ca. 315 sysselsatte.[4] Plastmaterialet PVC fremstilles hovedsaklig av salt og petroleumsgass (våtgass). PVCpolymerkjeden består av hydrokarboner fra petroleumsgassen kombinert med klor fra salt.[9] I prosessen for å fremstille PVC og VCM, bruker de blant annet etylen (eten) produsert fra Noretyl-anlegget som råstoff. [4] Hydro Polymers skal etter planen være ferdig med en utvidelse av kloranlegget. Med denne utvidelsen vil VCM-produksjonen på Rafnes være selvforsynt med råstoffer. Noe som fører til at anlegget vil høyne opp som et av Europas mest effektive innenfor VCM- F

12 2 Ny og eksisterende industri produksjon. Viktigheten i utbyggingen av en god infrastruktur og et gassrør til Grenland er derfor meget stor for at investeringene skal få best mulig utnyttelsesgrunnlag. [7] Figur 2-3 Viser Hydro Polymers anlegg på Rafnes og Herøya. [6] Noretyl, Bamble Noretyl (Figur 2-4) ligger i Bamble vest for Borealis, og er et anlegg som har et balansert sameie mellom Norsk Hydro og Borealis. Virksomheten har eksistert siden 1977, men gikk ikke under navnet Noretyl AS før Noretyls hovedoppgave er å fremstille og levere råstoffene som Hydro Polymers og Borealis benytter seg av i fremstillingen av de produktene som de distribuerer. Anlegget leverer til sammen tonn etylen (etter utvidelse) og tonn propylen pr. år.[4] Noretyl sysselsetter ca.160 personer.[4] I råstoffproduksjon benytter Noretyl den såkalte crackeren fra Rafnes, en produksjonsenhet som konverterer våtgassen etan til råvaren etylen, og våtgassen propan til råvaren propylen. På den måten kan Hydro Polymers og Borealis få de stoffene de trenger for å produsere stoffer som PVC, polyetylen, og polypropylen.[9] Økt tilgang på råstoff på gjennom et gassrør, har en del å si for Noretyl også. Som både vil slippe tungvintheten med avlastingen av gassen fra tankskipene, og gi økt lønnsomhet F

13 2 Ny og eksisterende industri i form av billigere transport. Utvidelse av crackeren gjør det også mulig å produsere mer, det er derfor viktig at man sikrer en tilgang på råstoff som gir optimal utnyttelse av den nye kapasiteten. Figur 2-4 Noretyl AS eier og driver etylenfabrikken (crackeren) på Rafnes. Noretyl eies av Borealis AS og Hydro Polymers AS med 50 prosent hver Borealis, Bamble Borealis i Bamble er en del av den ledende verdensomspennende industribedriften som sørger for plastikkløsninger basert på polyetylen (PE) og polypropylen (PP). Borealis eies 35 % av det østerrikske olje- og gasselskapet OMV og 65 % av International Petroleum Company i Abu Dhabi. De er Europas største produsent av polyolefiner, polyetylen og polypropylen. Råstoffene etylen og propylen leveres av Noretyl. Plaststoffene brukes bl.a. til emballasje, bleier, husholdningsutstyr, bildeler, rør, sportsutstyr og medisinsk utstyr. Borealis eier 50 % av Noretyl, Norsk Hydro eier 50 %. Borealis brukes store mengder våtgass I følge avisen Ny Tid, vurderer Borealis å bygge ut i andre land hvis ikke rammebetingelsene i Grenland blir bedre. Dette vil føre til en gradvis nedtrapping i Grenland. Administrerende direktør i Borealis Roy Vardheim (Figur 2-5) skrev blant annet i mail at våtgass er mye dyrere i Norge sammenlignet med anleggene de har i for eksempel Abu Dhabi. F

14 2 Ny og eksisterende industri I en artikkel i teknisk ukeblad 11. november 2003, uttaler Vardheim at de er avhengige av at de får gassen til samme pris som konkurrentene i Europa som bruker norsk gass. Videre sier han at hvis Borealis skal overleve trenger de et gassrør som kan transportere både våtgass og metan til Grenland. Figur 2-5 Skal industrien i Grenland videreutvikles må Grenland få gass til samme pris og tilgjengelighet som konkurrerende bedrifter i Europa, mener Vardheim Øvrig industri som tar i bruk gass som et produksjonsmiddel Norcem tar i bruk gass som brennmateriale i industrien for å utvinne energi. per i dag brukes det 50 kilotonn (kt) våtgass i året til dette formålet, men ved kombirørets ankomst vil dette lett bli byttet ut med tørrgass som gir reduserte utslipp av avgasser i forhold til våtgassen. [10] Øvrig næring og industri til benyttelse i transport, småindustri og offentlig virksomhet. Tallet på behov for tørrgass her ligger rundt 20 Sm 3. [10] F

15 2 Ny og eksisterende industri 2.3 Figurer med oversikt over industrisituasjonen Figurer som viser oversikt over den nåværende situasjonen, og den fremtidige planleggingen av prosessindustrien Dagens situasjon (Figur 2-6) Uten rør slik som det er i dag, fordeler gassen seg på denne måten. Man ser at våtgassen kommer inn med båt fra Kårstø, der den lastes av manuelt og fordeles mellom industriene. Våtgass 320 kt Ammoniakk 500 kt Våtgass Brenngass Båter 50 kt industrien VCM/PVC 600 kt PVC 1120 kt Våtgass 750 kt Cracker 100 kt Polyetylen 300 kt PE Nødvendig Polypropylen 110 kt PP Etylenimport Biprodukter for salg Våtgass er her Etan og Propan separat (fraktes med forskjellige båter). Våtgass til crackeren er her rikere på LPG enn ved røralternativet Figur 2-6 Blokkskjema over våtgass på nåværende tidspunkt [10] F

16 2 Ny og eksisterende industri Våtgass og tørrgass til Grenland med kombirør(figur 2-7) Skulle kombirøret komme ser vi at bildet endrer seg noe fra dagens situasjon. Gassen går direkte til industrien, gjennom et kombirør. Tørrgass til Yara, og våtgass til crackeren. 600 MS Ammoniakkfabrikken 500 kt Kårstø Tørrgass Våtgass Tørrgass 3% Etan Brenngass Norcem Andre 440 km Kombirør Separasjon Rafnes industrien VCM/PVC 600 kt PVC Våtgass 820 kt Cracker Polyetylen 300 kt PE Polypropylen 110 kt PP Biprodukter Våtgass er her en blanding av komponentene Etan og Propan 50 kt av våtgassen inn på crackeren kommer fra tørrgassen på Kårstø for salg Figur 2-7 Blokkskjema for gassfordeling dersom et gassrør bygges.[10] F

17 2 Ny og eksisterende industri Behov for tørrgass til industrien, fra 2005 (Figur 2-8) Figuren viser behovet for tørrgass som råstoff i den eksisterende industrien. Tørrgass gjennom et kombirør, vil øke både effektiviteten og lønnsomheten, og tillegg spare miljøet for unødvendig mye utslipp av miljøgasser. Ca. 600 MSm 3 Råstoff Ammoniakk Herøya 450 MSm 3 Frigjør etan til petrokjemianleggene Konkurransedyktig råstoff Brenngass Norcem Brevik 40 MSm 3 Erstatter kullfyring Brenngass Bamble/ Herøya 90 MSm 3 Energibehov Øvrig næring og industri 20 MSm 3 Transport Småindustri Offentlig virksomhet Figur 2-8 Behov for tørrgass til industrien. [10] F

18 2 Ny og eksisterende industri Nye industrielle tiltak ved utnyttelse av et gassrør Figur 2-9 viser hvordan et kombigassrør kan utnyttes av ny og eksisterende industri. Figur 2-9 Viser endringen av gassfordeling dersom det bygges et gassrør. [2] F

19 2 Ny og eksisterende industri 2.4 Bioprotein Bioprotein har blitt nevnt som aktuell ny industri i Grenland om gassrøret kommer hit. Bioprotein har mange bruksområder som for til husdyr og fisk, tilsetning i mat eller som lim. I Grenland er det fiskefôr som har blitt nevnt. Norferm har en bioproteinfabrikk (Figur 2-10) på Tjeldbergodden. Figur 2-10 Produksjonsprosessen på bioprotein fabrikken på Tjeldbergodden. [13] Bioprotein dannes ved hjelp av organismen Methylococcus capsulatus. Denne organismen tilføres næringsstoffer i en flersløyfe fermentor. Denne prosessen kalles fermenteringprosess. Ved hjelp av oksygen, ammoniakk og ulike næringsalter vokser denne organismen. Fermentoren består av en lang rør sløyfe fylt med vann på 45 ºC som sirkulerer ved hjelp av en propell-pumpe. Når veksten har stabilisert seg i fermentoren kan væsken høstes ut mens biomassen produseres. Væsken som tappes fra fermentoren består av to prosent biomasse. Resten er hovedsakelig vann og litt gass. Dette ledes inn i sentrifuger som reduserer vanninnholdet til om lag 85 %. Vannet som skilles ut ledes tilbake til fermentoren. Konsentratet sendes til to mellomlagringstanker før den går til filtreringsanlegget. I filtreringsprosessen brukes finmaskede filtreringsposer som stopper cellene men lar vannet renne igjennom. Vannet sendes tilbake til fermentoren. Konsentrasjonen av celler i væsken er nå blitt %. Nå ledes den konsentrerte massen videre tilvarmebehandlingsanlegget. F

20 2 Ny og eksisterende industri Tørkingen foregår i en 20 meter høy silo hvor massen blir fordelt på toppen. Ved hjelp av en gassbrenner varmes det opp til 300 ºC og væsken fordamper. Igjen ligger bioproteinet. Markedet har vist stor interesse rundt bioproteinet og det er satset stort på forskning på området. Utnyttelses potensialet er stort. Utover fiske fôr kan det brukes som for til husdyr og etter hvert til andre dyr som hund og katt. Det har også potensialet til å bli brukt som tilsetning i mat for mennesker. Hittil er den bare godkjent som for til husdyr og fisk. [13] 2.5 Oppsummering På kort sikt så vil det nok antageligvis ikke bli noen stor økning i arbeidsplasser i Grenland med et gassrør. Et gassrør vil føre til å bevare arbeidsplasser og hindre nedbygging. En av fordelene er at man får en mye mer stabil tilførsel og industrien kan lage mer langsiktige avtaler. Det har kommet flere signaler fra industrien om at gassrøret er nødvendig for og hindre nedbygging. En av de som har vært klarest i saken er Roy Vardheim i Borealis. Han har sagt klart fra om at bedre rammevilkår må komme hvis ikke Borealis skal flyttes gradvis ut av Grenland. Han mener de må ha rammevilkår på lik linje med resten av Europa, hvis de skal fortsette å satse i Grenland. I en rapport utarbeidet av Telemarksforskning-Bø kommer det frem at 70 % av de ansatte i industrikonsern i Grenland jobbet i prosess industrien i 2000 (Figur 2-11). Dette viser hvor viktig et gassrør kan være for å hindre nedgangen av arbeidsplasser i regionen.[12] Fra mistet Grenland 1820 industriarbeidsplasser. Figur 2-11 Antall ansatte i industrikonsern i Grenland, fordelt på bransjer i 2000 [12] F

21 3 Interessenter 3 INTERESSENTER Gassco og Telemark Gassforum har jobbet med å etablere kontakt med mulige interessenter. De har vært viktige pådrivere under arbeidet med å få et gassrør til Grenland. Interessentene kan deles opp etter om de er eiere/drivere eller fremtidige brukere. De interessentene som er med på å bidra økonomisk i gassrørprosjektet, er også med på styre avgjørelser i forhold til ferdigstillelsen av røret. Interessentene må selv gjøre seg en oppfatning om kundegrunnlag, gassinnkjøp, CO 2 og andre miljøforhold knyttet til gassbruk. 3.1 Finansiering Kostnadene for bygging av gassrør og eventuelt et CO 2 renseanlegg er foreløpig estimert til 3-5 milliarder kroner. Det er vanskelig å gi et presist overslag så lenge det aldri har blitt bygget et tilsvarende rør i Norge. Staten har sagt seg villige til å del finansiere, noe som betyr at utbyggingen avhenger av private investorer. Det er foreløpig ikke avklart hvor stort statens økonomiske bidrag vil være, noe som har ført til at de private interessentene har stilt seg litt avventende.[18] Gassco Gassco A/S er et aksjeselskap heleid av staten og er operatør for interessentselskapet Gassled. Gassled er eier av transportsystemet for norsk gass, det vil si terminaler og rørledninger. Gassco ble stiftet av Olje- og energidepartementet i forbindelse med del privatiseringen av Statoil i Gassco har ansvaret for drift; planlegging, overvåking, koordinering og styring av transport fra feltene til mottaksterminalene. I tillegg har de ansvaret for utvikling av transportsystemet. Gassco har som oppgave å samordne prosessene for videreutvikling av oppstrøms gassrørledningsnett og selv vurdere behovet for slik videreutvikling. Gassco skal foreslå løsninger og ikke investere selv. [16] F

22 3 Interessenter Interessentene Interessentene på nåværende tidspunkt omfatter prosessindustrien, gasskraftverk og kraft- /varmeverk, som er etablert eller er under etablering. Foruten industrien vil også Grenlandskommunene, lokalbefolkningen og arbeidsmarkedet i området være interessenter. Porsgrunn kommune har lagt inn mange ressurser på utbygging av infrastruktur. Et av de viktigste insitamentene for dette har nettopp vært utbyggingen av et gassrør. De har også investeringer i røret gjennom Skagerak Energi. Lokalbefolkningen vil kunne være med på å påvirke beslutninger i forhold til miljø og sikkerhet hvis de føler at nærmiljøet ikke blir ivaretatt. I oppbyggingsfasen vil behovet for arbeidskraft være stort og også med tanke på videre drift vil behovet for både lokal og ekstern arbeidskraft være tilstede.[18] Interessentene kan nyttiggjøre gassen på ulike måter: Økt tilgang på råstoff kan føre til økt produksjon. Lavere transportkostnader. Erstatning av eksisterende oppvarmingsmetoder. Røret vil gi mulighet for utvikling av nye gassmarkeder og næringsutvikling generelt. Samfunnsøkonomisk vil fordelen være blant annet synergi mellom energisystemer (El/gass/varme) og miljøgevinster i form av renere avgasser (dette forutsetter CO 2 - rensing).[18] F

23 3 Interessenter Mulige interessenter til Øst-Norge (Tabell 3-1) Det har vist seg å være stor interesse både fra lokal industri og næringsvirksomhet, og nærliggende fylker på Østlandet. Ut ifra tabellen under kan man på en oversiktlig måte se de ulike interessentene. Tabellen er laget med forbehold om at det kan bli forandringer i tiden frem mot ferdigstillelse av røret. Brukerne er de som vil benytte seg av gassen uten å være økonomisk involvert. Driverne er interessert i å bidra økonomisk, eller driftsmessig. Eierne står bak finansiering av utbyggingen. (Statnett er statseid og bidrar i form av ressurser og analyser i forbindelse med planleggingsfasen.) Brukerne Driverne Eierne Borealis Borregaard Hydro Polymers Kronos Titan Norcem Norske Skog Saugbruks Peterson Linerbord Yara Skagerak Energi Noretyl EON Ruhrgas Hafslund Lyse Naturgass Grenland Naturgass Østfold Petoro Skagerak Statoil Viken Fjernvarme Østfold Energi Den Norske Stat Statnett Tabell 3-1 Foreløpig liste over interessenter pr. oktober 2005 F

24 3 Interessenter Mulige interessenter til Vest-Sverige (Tabell 3-2) Under planleggingsfasen av røret har svensk industri vist stor interesse for å bruke det norske gassrøret. Det er også stor interesse for å få viderebygd røret til Sverige. Den foreløpige listen over svenske interessenter kan vike fra det som vil være den endelige listen ved ferdigstillelsen av røret. Listen representerer brukere fra eksisterende svensk industri som har vist interesse for kjøp av norsk gass. [18] Brukerne Boralis(Sve) Danisco Eka Chemicals Kemira Höganäs Perstorp Pilkington Preem Procordia Stora Enso Trelleborg Tabell 3-2 Foreløpig liste over Svenske interessenter pr. oktober 2005 F

25 4 Nærmiljø, næringsliv og intervjuer 4 NÆRMILJØ, NÆRINGSLIV OG INTERVJUER Det er foretatt intervjuer med nøkkelpersoner det vil si personer som er nært knyttet opp mot prosessen om å få et gassrør til Grenland. Det har vært kontakt pr med flere aktører og det har vært personlige intervjuer. Ordfører i Porsgrunn Øystein Beyer er aktuelt intervjuobjekt. Det er i Porsgrunn kommune det er aktuelt å bygge et eventuelt gasskraftverk. I Porsgrunn ligger også den ene delen av industrien som kan dra mest nytte av et gassrør samlet på Herøya. I Bamble, der Anne Blaker er ordfører, finner vi den andre hoveddelen av industri som kan nyttiggjøre seg av gassen. Det er også på Noretyl på Rafnes et eventuelt gassrør vil ha landfall. Som ordførere er det også de som yter politisk press på sentrale myndigheter og er også øverste ansvarlige når det gjelder planprosesser. Anne Blaker er også Leder for Telemark gassforum. Hun er derfor en av pådriverne og er med på å styre prosessen. Her følger det referat fra de personlige intervjuene. 4.1 Intervju med ordfører i Porsgrunn Øystein Beyer 1. Tror du et gassrør vil øke innflyttingsveksten til Grenland? - Tror det kommer flere innflyttere til Porsgrunn, men jeg tør ikke si hvor mange det kan komme 2. Blir det noe utbygging av nåværende infrastruktur? - NSB vil kanskje komme til å utbygge Porsgrunn jernbanestasjon og bygge ut linja mellom Porsgrunn og Larvik med Eidanger tunnelen. Det vil korte ned turen til Larvik med 12 til 15 minutter og vi håper det vil lokke til seg flere pendlere fra Vestfold. E18 vil komme med fire felt vei frem til fylkes grensen (Langangen). Havnene og innfartsåren for skipene vil også bli utbygd for å ta imot større båter. 3. Hvor mye kan kommunen bidra med av penger? - Vi har gått inn med 30 millioner i investeringsselskapet BTV invest (Buskerud, Telemark og Vestfold invest) Vi kan også gå inn med millioner for å danne et selskap sammen med andre for å dra i gang nye innvesteringer. 4. Hva tror du et gassrør kan bety for Porsgrunn kommune? - Det vil si mye for innvesteringene i Porsgrunn kommune med tanke på mulig ny industri. Små firmaer av forskjellige leverandørtjenester som for eksempel rørleggere, sveisere og elektrikere vil nok få en oppgang. Grenland vil også tiltrekke seg flere fagfolk. Studenter ved høgskolen i Telemark vil få lettere tilgang til praksis og jobber. F

26 4 Nærmiljø, næringsliv og intervjuer 5. Hva slags innvirkning vil dette ha på det eksisterende næringslivet i Grenland? - Jeg tror det vil virke positivt for næringslivet som for eksempel detaljhandelen, servicenæringen, leverandører og større industri. 6. Tror du det kommer noen nye bedrifter til Grenland, og vet du noe om hva slags typer? - Tror det kommer firmaer innen biokjemiske produkter, leverandører av ny teknologi og service næringer. 7. Vil det bli noen fordeler/ulemper for innbyggerne i Grenland? - Ser egentlig igjen ulemper, men jeg tror at hvis det er noe skepsis blant befolkningen så er det på miljø saker og der skal vi bli mye bedre på informasjonssiden. 8. Er det noen planer om å bruke gass til kollektivtrafikk? - Det har vært oppe i diskusjon, men det er ikke kommet noe konkret. Vi avventer på utfallet av hydrogen stasjonen på Herøya 9. Hvor mange nye arbeidsplasser tror du det vil komme? - Det tør jeg ikke å svare på det er for mange usikre momenter. 4.2 Intervju med ordfører i Bamble og leder for Telemark gassforum Anne Blaker 1. Hvem jobber med interessentene til gassrøret? (finansiering og brukere) - Gassco er de som jobber med å få interessenter til gassrøret. Det er de som gir råd til stortinget om nye søknader til feltutbygging og rørlegging. 2. Hvem ser dere for dere som mulige eiere? - Vi ser for oss et mulig eierskap mellom staten og interessenter. 3. Hvis det blir gasskraftverk? (spørsmål 1 og 2) - Det er Skagerak energi som skal bygge og betale et mulig gasskraftverk i Grenland. Porsgrunn, Skien og Bamble er inne på eiersiden med til sammen 33,38 %, de resterende 66,62 % er det Statskraft som eier. 4. Hva kan gassen brukes til i eksisterende og ny industri? - Yara kan bruke tørrgass istedenfor våtgass for å produsere ammoniakk som brukes blant annet i fullgjødsel produksjonen. Norcem bruker tørrgass som fyring i ovnen. Brenngass blir brukt blant annet til å fyre crackeren på Rafnes. 5. På hvilken måte kan det tenkes at tilgang på store mengder naturgass endrer industri og næringsliv i Grenland? - Grenland står og faller på prosessindustriens framtid. Prosessindustrien kan utvikles videre med gassrør til Grenland og fortsatt være Norges største industricluster med dyktige folk og kompetanse i verdensklasse. Grenlandskommunene håper på bedre veier og at NSB bygger F

27 4 Nærmiljø, næringsliv og intervjuer Eidangertunnelen. De tror at dette vil gjøre det til et mer attraktivt sted å bo og drive nye bedrifter. Uten rør så får ikke næringen noe utvikling og det kommer til å gå trått med industrien. 6.Vil det være noen fordeler/ulemper for Grenland og befolkningen her? - Som fordel vil jeg trekke frem at med et gassrør vil det bli mindre forurensing med tanke på mindre skipstrafikk. Ved bygging av et gasskraftverk trenger vi CO 2 rensing og det vil føre til mindre utslipp. Kan ikke se noen direkte ulemper for Grenland lokalt, men skipsnæringen vil få mindre oppdrag til Grenland for gasstankerne sine. 7. Hvor avhengig er vi av videreføring av røret til Østfold/Sverige og så videre for å få et rør til Grenland.? - Vi er avhengig av en forlengelse av røret til Sverige hvis vi ikke får et gasskraftverk. 8. Ser du noen endringer i forhold til infrastrukturen, veier og så videre? - Vi har en plan som er vedtatt av kommunene; vi skal ta hensyn til næringstrafikken og dette er noe vi jobber med nå. Fylkeskommunen jobber med forbedringsprosjekter som RV36 og E134. Vi har hatt en økning av ulykker på E18 og vi burde hatt en fire felt vei der, men det er ikke noe konkrete planer om det. Havnene i Bamble er bra, men vi har utviklings planer om det trengs. 9. Hvordan vil den nye regjeringa påvirke gasskraftsaken? - Regjeringa tar sikte på at CO 2 kan brukes på sokkel og de vil ha CO 2 -kjede fysisk på plass innen 2009 og finansiering er underveis. De vil danne nytt selskap for å investere i røret. 10. Tror du på noen nye arbeidsplasser? -Tror på noen flere arbeidsplasser innen forskning/utvikling, logistikk og bioprotein. Føler at de arbeidsplassene som allerede er vil bli tryggere. 11. Kommer det noen nye bedrifter? - Ikke så mye nytt med en gang, men på sikt kommer det nok nye bedrifter innen kjemisk industri. 12. Vil Bamble kommune investere i gassrøret? - Ikke med det første, men hvis det står og henger på kommunene, så har vi penger på et fond Nærmiljø, hva skjer når rørledningen kommer? Det er første gang Norsk gass blir tatt i bruk på en slik måte i Norge dersom prosjektet Gass til Grenland realiseres. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet hvilke ringvirkninger dette vil gi. Konklusjonene vil derfor bli oppsummeringer av antagelser gitt av sentrale nøkkelpersoner. Det vil være rom for etablering av en del nye arbeidsplasser i servicebransjen, hos leverandører og i ny industri hvis gassrørledningen kommer. Det er pekt på biokjemisk og leverandører av ny teknologi. Det er også tilbøyelig å tro at det kan komme nye sekundære arbeidsplasser hvis innflytter strømmen til Grenland øker. Med flere innbyggere blir det et økt press i boligmarkedet. F

28 4 Nærmiljø, næringsliv og intervjuer Her har Porsgrunn kommune vært forutsigbare og det foreligger allerede planer om et stort boligkompleks på gamle Urædd stadion. Planen er å bygge rimelige boliger for unge og familier i etableringsfasen med de forutsetninger denne befolkningsgruppen har. Det er heller ingen vesentlig motstand for å få et gasskraftverk i nærmiljøet, fordi det allerede eksisterer prosessindustri i større skala i Grenland med tilhørende beredskapsplaner. Forurensingene vil bli mindre ved bruk av ny teknologi for CO 2 håndtering. 4.3 Næringsliv Det blir mye fokusert på den optimismen et eventuelt gassrør skaper. Den reklamen til øvrig næringsliv rundt om i landet bidrar, forhåpentligvis, til nyetableringer i Grenland. Eksisterende industri og arbeidsplasser blir ytterligere sikret ved etablering ev et gassrør til Grenland. De bedriftene som vil nyte godt av et rør er blant annet; tjenesteleverandører, bemanningsselskap, detaljhandelen og servicenæringen. Mens den industrien som er avhengig av gass vil få en enklere tilgang på råvaren. Det vil trolig bli ny etableringer innenfor biokjemisk industri. Det vil bli etablert et sort fagmiljø i samarbeid mellom næringsliv og høyskolen i telemark. Dette vil næringslivet i Grenland nyte godt av. Ved etablering av et stort fagmiljø vil det bli økning i forskningsmiljøet. På denne måten vil næringslivet ha konstant tilgang til den nyeste teknologien og forskningsrapporter på fagområde, samt dyktige og de mest oppdaterte fagfolk på dette feltet. Når det gjelder investering er det en generell oppfatning at staten må ta de største kostnadene når det gjelder å legge røret. Et eventuelt gasskraftverk med CO 2 håndtering er det flere potensielle investorer, men også her forventes det statlig del finansiering. Det var derfor knyttet store forventninger til statsbudsjettet fra den nye regjeringen. Det er bevilget 20 mill til CO 2 håndtering men ingen konkrete prosjekter er nevnt. 4.4 Befolkning ulemper/fordeler Det er utelukkende bare fordeler ved et gassrør og/eller et gasskraftverk i Grenland. Gass skaper optimisme i næringslivet og mulighetene for nye arbeidsplasser er til stede. Press i boligmarkedet er det allerede tatt høyde for og nye boligkompleks er under utbygging. Det viser at kommunen følger situasjonen nøye og det er derfor lite sannsynlig å tro at det vil bli høyere boligpriser. Gasskraftverk vil ikke føre til noen betydelig økning i risiko for innbyggerne med tanke på en eventuell lekkasje. Det er allerede store og gode beredskapsplaner på grunn av den etablerte prosessindustrien i området. F

29 4 Nærmiljø, næringsliv og intervjuer Det vil bli bedre med tanke på forurensing. Med den håndteringen av CO 2 som er tiltenkt, sende CO 2 tilbake til sokkelen i retur rør, vil det bli mindre forurensning enn i det er i dag. Det er tenkt å sende utslipp fra eksisterende industri sammen med CO 2 fra gasskraftverket. Det vil bli mindre skipstrafikk som følge av at gassen nå vil bli levert i rør og dermed også mindre forurensing her. Gass til Grenland vil være med på å sikre høgskolen i Telemark avdeling Porsgrunn og spesielt kjemilinjen vil bli attraktiv fordi du har fagene i praksis i umiddelbar nærhet. Dette vil være med på å sikre elevstømmen til kommunen som er en stor inntekt spesielt for servicenæringen i kommunen, men også for de som driver med utleievirksomhet i nærmiljøet. Det er per i dag ikke kommet frem noen ulemper av vesentlig grad. 4.5 Oppsummering av spørreundersøkelsen Prosjektgruppen ønsket å finne ut hvilke meninger befolkningen i Grenland har om temaet Gass til Grenland, og valgte da å forta en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen er basert på 10 spørsmål relatert til prosjekt oppgaven som er blitt stilt til 100 vilkårlige personer mellom 16 og 85 år. Spørsmål 1: Synes du Grenland bør få et gassrør? Se Figur 4-1 Bortsett fra 1 i aldersgruppen år, som var usikker, mente alle spurte menn at Grenland bør få et gassrør. Hos kvinnene var det mer dissens. Vi ser at det er gruppen år som er mest skeptiske. Her svarte 6 at de var usikre mens 1 mente at Grenland ikke bør få et gassrør. Spørsmål 1: Synes du Grenland bør få et gassrør? Antall svar Ja Nei Vet ikke 0 Menn under 30 år Menn år Menn over Kvinner under 30 år Kvinner 31- Kvinner over Aldersgruppe og kjønn Figur 4-1Spørsmål 1 Spørsmål 2: Tror du Grenland får et gassrør? Se Figur 4-2 Her er det menn i alderen år og menn i 31-s alderen som er mest pessimistiske. Trenden ser vi også hos kvinnene og det er grupperingen år som representerer de fleste pessimistene hos kvinnene. F

30 4 Nærmiljø, næringsliv og intervjuer Spørsmål 2: Tror du Grenland får et gassrør? Antall svar Ja Nei Vet ikke Menn under 30 år Menn år Menn over Kvinner under 30 år Kvinner 31- Kvinner over Aldersgruppe og kjønn Figur 4-2Spørsmål 2 Spørsmål 3: Dersom det bygges gass kraftverk, synes du det bør være med CO 2 -håndtering? Se Figur 4-3 Her ser vi at det er generelt kvinner som er mest miljøbeviste og spesielt kvinner over. Menn i alderen er de som legger minst vekt på CO 2 -håndtering. Spørsmål 3: Dersom det bygges gasskraftverk, synes du det bør være med CO2-håndtering? 20 Antall svar Ja Nei Vet ikke 0 Menn under 30 år Menn år Menn over Kvinner under 30 år Kvinner 31- Kvinner over Aldersgruppe og kjønn Figur 4-3 Spørsmål 3 Spørsmål 4: Tror du et gassrør vil ha noen innvirkning på deg og din familie? Se Figur 4-4 De fleste er usikre eller mener at et gassrør ikke vil ha innvirkning på deres hverdag. Menn over 50 er spesielt negative. F

31 4 Nærmiljø, næringsliv og intervjuer Spørsmål 4: Tror du et gassrør vil ha noen innvirkning for deg og din familie? Antall svar Ja Nei Vet ikke 0 Menn under 30 år Menn år Menn over Kvinner under 30 år Kvinner 31- Kvinner over Aldersgruppe og kjønn Figur 4-4Spørsmål 4 Spørsmål 5: Tror du er gassrør vil ha noen innvirkning på næringslivet i Grenland? Se Figur 4-5 Alle er rimelig klare på at et gassrør vil ha innvirkning på næringslivet i Grenland. Her er det bare 6 personer totalt, av alle spurte i undersøkelsen, som er usikre. Halvparten av disse er kvinner mellom 20 og 30 år. Spørsmål 5: Tror du et gassrør vil ha noen innvirkning for næringslivet i Grenland? 25 Antall svar Ja Nei Vet ikke 0 Menn under 30 år Menn år Menn over Kvinner under 30 år Kvinner 31- Kvinner over Aldersgruppe og kjønn Figur 4-5Spørsmål 5 Spørsmål 6: Tror du et eventuelt gassrør vil føre til flere arbeidsplasser i Grenland? Se Figur 4-6 De fleste tror det blir flere arbeidsplasser som følge av et evt. Gassrør til Grenland. Likevel er det mer skepsis i forbindelse med dette spørsmålet enn det foregående. For eksempel er det 4 menn som mener det ikke blir flere arbeidsplasser, halvparten av disse er år. F

32 4 Nærmiljø, næringsliv og intervjuer Spørsmål 6: Tror du at et eventuelt gassrør vil føre til flere arbeidsplasser i Grenland? 25 Antall svar Ja Nei Vet ikke 0 Menn under 30 år Menn år Menn over Kvinner under 30 år Kvinner 31- Kvinner over Aldersgruppe og kjønn Figur 4-6 Spørsmål 6 Spørsmål 7: Tror du et eventuelt gassrør / gasskraftverk vil ha noen konsekvenser for miljøet i Grenland? Se Figur 4-7 Her er det flere muligheter for tolkninger av spørsmålet. En kan si at et gassrør ikke vil ha en konsekvens for miljøet men at et gasskraftverk vil ha det. En kan mene at det vil være konsekvenser men de vil ikke nødvendigvis være negative. Det er derfor vanskelig å lese noe konkret ut av svarene. En ser i etterkant at svaret burde være mer nyansert og konkret. Spørsmål 7: Tror du at et eventuelt gassrør/gasskraftverk vil ha noen konsekvenser for miljøet i Grenland? Antall svar Ja Nei Vet ikke Menn under 30 år Menn år Menn over Kvinner under 30 år Kvinner 31- Kvinner over Aldersgruppe og kjønn Figur 4-7Spørsmål 7 Spørsmål 8: Synes du staten bør gå inn med penger for å få gass til Grenland? Se Figur 4-8 Det er ganske stor enighet blant de spurte at staten bør gå inn med penger for å sikre gass til Grenland. 100 % av menn over 50 mener dette. Det er igjen kvinner mellom år som er usikre hva gjelder statens finansielle rolle i prosjektet gass til Grenland. F

33 4 Nærmiljø, næringsliv og intervjuer Spørsmål 8: Synes du staten bør gå inn med penger for å få gass til Grenland? 25 Antall svar Ja Nei Vet ikke 0 Menn under 30 år Menn år Menn over Kvinner under 30 år Kvinner 31- Kvinner over Aldersgruppe og kjønn Figur 4-8 Spørsmål 8 Spørsmål 9: Synes du staten bør del / hel finansiere CO 2 -håndtreing ved bygging av gasskraftverk? Se Figur 4-9 På dette spørsmålet er det mer dissens enn det foregående spørsmål. Her er det stor forskjell mellom kjønnene. Her viser det seg at det er flest kvinner mellom 31 og 50 som mener det er naturlig at staten skal være en av investorene ved bygging av CO 2 - håndtering. Derimot mener de fleste menn i samme aldersgruppe at finansiering av CO 2 håndtering ikke er noe statlig ansvar, og får støtte av menn mellom år. Spørsmål 9: Synes du staten bør del-/hel- finansiere CO2 håndtering ved bygging av gasskraftverk? 20 Antall svar Ja Nei Vet ikke 0 Menn under 30 år Menn år Menn over Kvinner under 30 år Kvinner 31- Kvinner over Aldersgruppe og kjønn Figur 4-9 Spørsmål 9 Spørsmål 10: Tror du gass til Grenland vil ha noen ringvirkninger i resten av Telemark (utenfor Grenland)? Se Figur 4-10 De fleste mener at resten av Telemark vil nyte godt av et gassrør i Grenland. Det var likevel noen som var usikre på også dette. 7 kvinner i alderen var usikre mens 4 menn i samme alderen svarte nei på spørsmålet, for å trekke frem noe. F

34 4 Nærmiljø, næringsliv og intervjuer Vi ser at de som svarte mest vet ikke er de spørrerne som er under 20. Særlig kvinner i denne aldersgrupperingen. Dette kan forklares med at en kanskje ikke er så samfunns oppdatert i den alderen. Vi finner også en del skepsis i aldersgruppen og 31-, dette gjenspeiler nok at dette er et prosjekt under utvikling og at mye er usikkert ennå. Det mest karakteristiske er kanskje at kvinnene er mest fokusert på miljø mens menn er de som er mest positive til utbyggingen. Spørsmål 10: Tror du gass til Grenland vil ha noen innvirkninger i resten av Telemark, utenfor Grenland, med tanke på infrastruktur, næringsliv osv.? 20 Antall svar Ja Nei Vet ikke 0 Menn under 30 år Menn år Menn over Kvinner under 30 år Kvinner 31- Kvinner over Aldersgruppe og kjønn Figur 4-10 Spørsmål 10 Vi tror svarene på denne undersøkelsen i hovedtrekk gjenspeiler meningene blant befolkningen i Grenland. F