ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4 TRINN: SKOLEÅRET 2016/2017

Transkript

1 August ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4 TRINN: SKOLEÅRET 2016/2017 Faglærer: Per Marius Dyb Fagbøker/lærestoff: Radius 4a grunnbok og Radius 4b grunnbok. Radius 4 oppgavebok. Undervisningstid: 3,37 timer pr. uke. Denne årsplanen er todelt. Første del tar utgangspunkt i den progresjonen som elevene har i undervisningen gjennom hele året. Den andre delen tar utgangspunkt i alle de læreplanmålene som vi arbeider med i løpet av fjerde trinn. Del 1 (side 1-9): Mange av læreplanmålene finner en igjen under flere emner. Dette er naturlig siden målene er relevante for flere emner. Del 2 (side 10-15): Oversikt over innholdet i læreplanmålene som blir behandler på 4. trinn med lærestoff som elevene bør kunne for å mestre de ulike læreplanmålene. Læreplanmål (kunnskapsløftet) Innhold Tema/emne - Utvikle, bruke, og samtale om ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. - Kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og videreføre strukturer i tallmønstre. - Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg. Repetere lineære hoderegningsstrategier i addisjon og subtraksjon. Løse tekst- og problemløsningsoppgaver. Kap1: Husker du? Tiervenner. Regne om tiere. Lineær modell i addisjon. Lineær modell i subtraksjon. Aktivitet - trekantspillet. Matematiske ord og begrep Tiervenner. Tom tallinje. Tenke lineært. Addisjon. Subtraksjon. Konkretiseri ngsmateriell Smartboard. Kortstokk. Terninger. Flipp-kort. Vurdering/ prøveform

2 September - Kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og videreføre strukturer i tallmønstre. - Beskrive og bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. - Utvikle, bruke, og samtale om ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. - Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og begrunne valget, bruke tabellkunnskaper og utnytte sammenhenger mellom regneartene, vurdere resultatet og presenterer løsningen. - Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg. Tusenere, hundrere, tiere og enere. Titallsystemet. Sifrenes verdi. Addere og subtrahere med 1, 10, 100 eller Oppstilling av addisjonsstykker og subtraksjonsstykker. Negative tall. Kap 2: Tall Tusenere, hundrere, tiere og enere. Titallsystemet. Sifrenes verdi. Addere og subtrahere med 1, 10, 100 eller Addisjon med oppstilling. Subtraksjon med oppstilling. Negative tall. Aktivitet - stigespill med negative tall. Hefte: Strategier for tekstoppgaver. Titallssystem. Tall/ siffer. En-, to-, tre-, fireog femsifret tall. Tallets verdi. Negative tall. Smartboard. Penger. Terninger. Brettspill. Datamaskin. Kartleggingsprøve M3.

3 Oktober - Kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og videreføre strukturer i tallmønstre. - Utvikle og bruke varierte metoder for multiplikasjon og divisjon, bruke disse i praktiske situasjoner og bruke den lille multiplikasjonstabellen i hoderegning og oppgaveløsning. Repetere 1 til 5 og 10- gangen. Lære 6 til 9-gangen. Delingsdivisjon og målingsdivisjon. Multiplisere med tiere og hundrere. Dele opp multiplikasjonsstykker. Løse tekstoppgaver med blokker. Kap. 3: Multiplikasjon og divisjon 1-, 2-, 3-, 4-, 5- og 10-gangen. 6- og 7-gangen. 8- og 9-gangen. Sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon. Delingsdivisjon og målingsdivisjon. Multiplikasjon med tiere og hundrere. Dele opp multiplikasjonsstykker. Tekstoppgaver med blokker. Aktivitet - fem på rad. Smartboard. Kortstokk. Terninger. Datamaskin. Øvingstrykkb rett. Match-kort. Gangesertifikat 1- til 10-gangen.

4 November - Beskrive og bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. Teller og nevner. Like deler som blir til en hel sammen. Sammenligne brøker. Likeverdige brøker. Brøk som en del av en mengde. Brøk som en del av en hel. Kap. 4: Brøk Teller og nevner. En hel til sammen. Likeverdige brøker. Sammenligne brøker. Brøk som en del av en mengde. Aktivitet - brøkkrig. Helhet. Deler. Teller. Nevner. Brøkstrek. Tredel. Firedel (kvart). Femdel. Smartboard. Klippe og brette ark. Papirstrimler. Terninger. Datamaskin. Match-kort.

5 Desember - Kjenne igjen, beskrive trekk ved og sortere sirkler, mangekanter, kuler, sylindrer og polyedre. - Tegne, bygge, utforske og beskrive geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger, medregnet teknologi og design. - Kjenne igjen, bruke og beskrive speilsymmetri og parallellforskyvning i konkrete situasjoner. - Lage og utforske geometriske mønstre og beskrive disse muntlig. - Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy. Kjenne igjen og beskrive en sirkel, en sylinder og en kule. Kjenne igjen og beskrive et prisme og en pyramide. Anslå og måle volum ved hjelp av terninger. Lese av og bruke rutenett, kart og koordinatsystemer. Bruke koordinatsystem i en graftegner. Mer om speilsymmetri. Parallellforskyve. Kap. 5: Geometri Sirkel. Sylinder og kule. Prismer og pyramider. Aktivitet bygge med erter og tannpirkere. Volum. Rutenett og kart. Koordinatsystem. Koordinatsystem i en graftegner. Aktivitet lage punkter og mangekanter i geogebra. Speilsymmetri. Parallellforskyving. Aktivitet tre på rad koordinatsystem. Hjørne. Sidekant. Sideflate. Sirkel. Sylinder. Kule. Terning. Prisme. Pyramide. Volum. Rutenett. Kart. Koordinatsystem. Førsteakse og andreakse. Speilsymmetri. Symmetrilinje. Forskyvning/ parallellforskyvni ng. Radius. Diameter. Tredimensjonale figurer/ romfigurer. Origo. Kvadrant. Mønster. Smartboard. Geometriske figurer. Lek med koordinatsyst emet i kroppsøving. Innføring i geogebra i ikt. Jobbe med former på skygger i k&h. Finne former på hus/ gjenstander i nærmiljøet med ulike former. Vise gjenstander i polypro. Jovo-brikker. Orienteringsk art. Atlas. Lage symmetriske tall, bokstaver og bilder i k&h. Brette og klippe i ark. Legoklosser. Okani.

6 Januar Februar - Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og begrunne valget, bruke tabellkunnskaper og utnytte sammenhenger mellom regneartene, vurdere resultatet og presenterer løsningen. - Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg. Løse oppgaver ved å tegne en modell. Sortere innholdet i tekster. Løse flerstegsoppgaver. Løse flervalgsoppgaver. Kap. 6: Problemløsning Tegne en modell. Sortere innholdet i tekster. Flerstegsoppgaver. Flervalgsoppgaver. Aktivitet trekk lapp, tekstoppgaver. Modell. Blokk. Flerstegsoppgave. Flervalgsoppgave. Skisse. Smartboard. Aktiv bruk av kladdeboka. Brikker. Penger. Klosser. Huskelapp: forstå, planlegge, løse og sjekke. Gangesertifikat 1- til 10-gangen. Halvårsprøve. - Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, samtale om resultatene og vurdere om de er rimelige. - Bruke ikke-standardiserte måleenheter og forklare formålet med standardiserte måleenheter, og bruke og gjøre om mellom vanlige måleenheter. - Sammenligne størrelser ved hjelp av hensiktsmessige måleredskaper og enkel beregning, presentere resultatene og vurdere om dem er rimelige. Anslå lengder i millimeter, centimeter, meter og kilometer. Regne om mellom meter og centimeter. Regne om mellom kilometer og meter. Kap. 7: Måling av lengder Millimeter, centimeter, meter og kilometer. -beste måleenhet -gjøre om fra en enhet til en annen -anslå høyde på gjenstander -beregne lengder Omgjøring mellom meter og centimeter. Omgjøring mellom kilometer og meter. Aktivitet 100 til sammen, hoderegning/ kortspill. Det metriske enhetssystemet. Gjøre om. Anslå. Milli. Centi. Desi. Meter. Kilo. Mil. Smartboard. Datamaskin. Taubit. Linjal. Meter. Målebånd. Avstandsmål er. Måle høyder med pinne. Gå 1 km. Søke etter ulike avstander på internett. Tegne kart.

7 Mars - Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, samtale om resultatene og vurdere om de er rimelige. - Bruke ikke-standardiserte måleenheter og forklare formålet med standardiserte måleenheter, og bruke og gjøre om mellom vanlige måleenheter. - Sammenligne størrelser ved hjelp av hensiktsmessige måleredskaper og enkel beregning, presentere resultatene og vurdere om dem er rimelige. Lære om gram, hektogram og kilogram. Lære om liter og desiliter. Lære om tid: timer og minutter. Anslå tid. Anslå masse. Anslå volum. Kap. 8: Maling av masse, volum og tid Gram, hektogram og kilogram. -masse. -riktig måleenhet. -gjøre om. -anslå masse. -måle og gjøre om. Liter. Liter og desiliter. Tid. Tiden i løpet av døgnet. Regne med timer og minutter. Aktivitet Hvor lang tid? Rutenett. Omgjøring. Måleenhet. Masse. Volum. Liter. Gram. Benevning. Tid - klokka. Metriske systemet. Opplevd tid. Måleutstyr for volum. Måleutstyr for måling av masse. Flasker/ boller i ulike former med samme volum. Datamaskin. Øvingsklokk e. Stoppeklokke.

8 April April mai - Beskrive og bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. - Sammenligne størrelser ved hjelp av hensiktsmessige måleredskaper og enkel beregning, presentere resultatene og vurdere om dem er rimelige. - Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg. Tideler og hundredeler. Desimaltall og måling av lengder. Desimaltall og måling av masse. Desimaltall og priser. Kap. 9: Desimaltall og måling Tideler og hundredeler. Desimaltall på tallinja. Desimaltall og måling av volum. Desimaltall og måling av lengder. Desimaltall og måling av masse. Desimaltall og priser. Aktivitet doble og halvere oppskrifter. Tidel. Hundredel. Desimaltegn. Volum. Lengde. Masse. Base 10- materiell. Måleutstyr for volum. Måleutstyr for måling av masse. Datamaskin. - Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og begrunne valget, bruke tabellkunnskaper og utnytte sammenhenger mellom regneartene, vurdere resultatet og presenterer løsningen. - Utvikle, bruke, og samtale om ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. - Kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og videreføre strukturer i tallmønstre. Likheter og ulikheter. Likhetstegnet og likninger. Likninger og regnefortellinger. Utforske tallfølger. Utforske figurtall og tabeller. Kap. 10: Mønster og algebra Likheter og ulikheter. Likhetstegnet og likninger. Likninger og regnefortellinger. Tallfølger. Figurtall og tabeller. Aktivitet X-bokser, lage likning. Større enn. Mindre enn. Likhetstegn. Likninger. Figurtall. Tellebrikker. Pinner. X-boks. Fyrstikkesker. Terninger.

9 Mai - juni Juni - Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og begrunne valget, bruke tabellkunnskaper og utnytte sammenhenger mellom regneartene, vurdere resultatet og presenterer løsningen. Lese av og lage tabell. Lese av og lage søylediagram. Gjennomføre en undersøkelse og samtale om resultatene. Bruke regneark til å lage tabell og søylediagram. Kap. 11: Statistikk Lese av og lage tabell. Lese av og lage søylediagram. Tabell og diagram i regneark. Aktivitet diagram i regneark. Aktivitet gjøre en undersøkelse, tabell og søylediagram. Tabell: Rad, kolonne, celle, formel. Søylediagram. Førsteakse. Andreakse. Regneark. Flest. Færrest. Flere enn. Færre enn. Excel. Terninger. Kortstokk. Lekepenger. - Beskrive og bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. - Utvikle, bruke, og samtale om ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. - Utvikle og bruke varierte metoder for multiplikasjon og divisjon, bruke disse i praktiske situasjoner og bruke den lille multiplikasjonstabellen i hoderegning og oppgaveløsning. Addisjon og subtraksjon. Multiplikasjon og divisjon. Brøk og desimaltall. Algebra. Kap. 12: Tall og regning Addisjon og subtraksjon. Multiplikasjon. Divisjon. Algebra. Brøk og desimaltall. Aktivitet store tall, terningspill. Addisjon. Subtraksjon. Multiplikasjon. Divisjon. Brøk. Desimaltall. Algebra. Regneart. Divisjonsbin go. Terninger. Datamaskin. Kortstokk. Årsprøve

10 MÅL FOR 4. TRINN Under hvert av hovedområdene står Kunnskapsløftets ulike kompetansemål etter 4. trinn. Det som står under er det som fokuseres på i 4. trinn. Andre emner, og dermed kompetansemål, ble behandlet på 3. trinn. Likevel er det for eksempel relevant å videreutvikle hoderegningsstrategier på alle trinn. HOVEDOMRÅDE: TALL Mål: Beskrive og bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. Positive og negative hele tall Lese og skrive i tallområdet til minst , for eksempel 6574 Telle og regne med tiere, hundrere og tusenere Telle videre fra tall med høy verdi med tieroverganger, forover og bakover, for eksempel 5698, 5699 og 5700 Dele og sette sammen tall i tusenere, hundrere, tiere og enere Avgjøre verdien til et siffer ut fra plassering, for eksempel 3654 og 7869 Angi tallenes verdi og plassere tallene på tallinja Sortere positive og negative tall i praktiske sammenhenger, for eksempel i forbindelse med temperatur Brøk Forklare hva teller og nevner betyr Fortelle hvor stor brøkdel som mangler for å få en hel, med støtte i illustrasjoner og konkreter Skrive likeverdige brøker med støtte i illustrasjoner, for eksempel: ½ = 2/4 Forklare og vise brøk som del av en hel eller del av en mengde ved hjelp av konkreter Plassere brøker etter verdi på tallinja Sammenlikne brøker med like nevnere eller med like tellere, og avgjøre hvilken av brøkene som har høyest verdi Forklare hvordan brøkdelen av en hel eller av en mengde avhenger av brøkgrunnlaget, for eksempel at 1/3 av en stor sjokolade kan være større enn ½ av en mindre sjokolade Uttrykke tallstørrelser på varierte måter:1 = 7/7 = 9/9 = 14/14 Løse tekstoppgaver med brøk, gjerne ved å lage arbeidstegning ved hjelp av blokker

11 Desimaltall Forklare desimaltall som et tall skrevet i titallsystemet Bruke desimaltall i praktiske sammenhenger, for eksempel i forbindelse med målinger med bruk av liter- og desilitermål Bruke desimaltall og brøk parallelt når det er behov for å uttrykke tall mellom de hele tallene: ½ = 0,5 = 5/10 Lese og skrive tall med desimaler og uttrykke for eksempel en halv meter som 0,5 meter, og en og en halv liter som 1,5 liter Si hvor mange tideler og hundredeler det er i tall med en eller to desimaler, for eksempel 2,3 og 0,17 Plassere desimaltall på tallinja, telle forover og bakover med tideler, for eksempel 0,1 0,13 0,2 0,3 0,9 0,92 1,0 Sammenligne desimaltall, for eksempel 0,4 og 0,36 Forklare sammenhengen mellom brøk og desimaltall, for eksempel 2/10 = 0,2 med støtte i illustrasjoner Summere desimaltall der svaret blir en hel, for eksempel: 07, + 0,3 og 0,25 + 0,75 Uttrykke tallstørrelser på varierte måter, for eksempel at 0,25 = ¼ (en kvart) og at 1,5 er det samme som en og en halv. Mål: Gjøre overslag over og finne tall ved hjelp av hoderegning, tellemateriell og skriftlige notater, gjennomføre overslagsregning og vurdere svar. Gjøre hensiktsmessige overslag for å komme nærmest mulig et nøyaktig svar, for eksempel avrunding av priser Runde av til nærmeste tier og hundrer Bruke overslagsregning til å vurdere om et svar er rimelig Mål: Utvikle, bruke, og samtale om ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. Bruke hensiktsmessige strategier for å løse addisjons- og subtraksjonsoppgaver, for eksempel: o Automatisere addisjon og subtraksjon opp til 20 o Regne via tiere: = o Bruke dobling som strategi i addisjon: , o Bruke halvering som strategi i subtraksjon: 30-15, o Regne ener- og toerdifferanse: 87-86, og o Bruke kompensasjonsstrategien: = eller = eller = o Forklare og diskutere hvilke fremgangsmåter som blir brukt for å løse oppgaver, og avgjøre hvilken strategi som er mest hensiktsmessig o Forklare og diskutere hvilke hoderegningsstrategier som er hensiktsmessige for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall o Forklare og bruke algoritmer for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall når det er hensiktsmessig

12 Mål: Utvikle og bruke varierte metoder for multiplikasjon og divisjon, bruke disse i praktiske situasjoner og bruke den lille multiplikasjonstabellen i hoderegning og oppgaveløsning. Utvikle og bruke ulike strategier i multiplikasjon, for eksempel å bruke 10-gangen til å løse oppgaver med 9-gangen: 9*4 = 10*4-4 Bruke dobling i multiplikasjon, for eksempel 3*4 = 12. Da er 6*4 = 24, altså dobbelt så mye Automatisere 1-10-gangen Løse multiplikasjonsstykker der et ensifret tall multipliseres med tiere og hundrere, for eksempel 4*2, 4*20 og 4*200 Løse multiplikasjonsstykker ved å dele opp flersifrede tall, med og uten støtte i illustrasjoner som rutenett, for eksempel 5*17 = 5*10 + 5*7 Forklare og nyttiggjøre seg sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon, for eksempel oppgaver på likningsform: 42: =7 Løse divisjonsoppgaver med og uten rest, knyttet til praktiske situasjoner Lage og presenterer egne multiplikasjons- og divisjonsoppgaver med illustrasjon, tekst og regneuttrykk Løse tekstoppgaver med målingsdivisjon og delingsdivisjon, gjerne ved å lage en arbeidstegning ved hjelp av blokker Mål: Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og begrunne valget, bruke tabellkunnskaper og utnytte sammenhenger mellom regneartene, vurdere resultatet og presenterer løsningen. Velge hensiktsmessig regneart og begrunne valget Bruke multiplikasjon for å løse divisjonsoppgaver Bruke tabellkunnskapene i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon til å løse oppgaver med tall som har større verdi, for eksempel kan 2*3 = 6 overføres til 2*30 eller 20*3 og 2*300 Finne relevant informasjon i praktiske situasjoner og i oppgaver med tekst, vurdere resultatet fra en utregning og presentere løsningen Sortere innholdet i tekstoppgaver Løse tekstoppgaver ved å lage en arbeidstegning Løse flerstegsoppgaver og flervalgsoppgaver

13 Mål: Kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og videreføre strukturer i tallmønstre. Telle med 6, 7, 8 og 9 av gangen (multiplikasjonstabellene) Telle med 20, 30, 40, 50 og 100 av gangen Telle med desimaltall, for eksempel 0,4 0,5 0,6 Finne, beskrive og fortsette ulike tallmønstre, for eksempel kvadrattallene Lage egne tallmønstre HOVEDOMRÅDE: GEOMETRI Mål: Kjenne igjen, beskrive trekk ved og sortere sirkler, mangekanter, kuler, sylindrer og polyedre. Beskrive sirkel, kule og sylinder ved hjelp av begrepene sidekant, hjørne, sentrum, radius, diameter og høyde Bruke begreper som radius, diameter, sidekant, sideflate og hjørne for å beskrive geometriske figurer Mål: Tegne, bygge, utforske og beskrive geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger, medregnet teknologi og design. Tegne og beskrive tredimensjonale geometriske figurer Forklare hvilke flater en tredimensjonal figur består av når den brettes ut Bygge og designe egne modeller ut fra geometriske figurer, for eksempel hus og tårn Mål: Kjenne igjen, bruke og beskrive speilsymmetri og parallellforskyvning i konkrete situasjoner. Finne og beskrive speilsymmetri og parallellforskyvning i for eksempel kunst og mønster Bruke speilsymmetri og parallellforskyvning til å lage egne mønstre Mål: Lage og utforske geometriske mønstre og beskrive disse muntlig. Utforske geometriske mønstre og beskrive dem, for eksempel å studere gjentagende mønstre ved å sette sammen og repetere former og figurer

14 Mål: Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy. Beskrive bevegelse i koordinatsystemer, for eksempel på sjakkbrett, kart, i kinosal, teater, på tribune, sete i tog og fly og digitale regneark Finne plassering i rommet, for eksempel bil i parkeringshus, bok på bibliotek og vare på lager ut fra gitt eller valgt referansepunkt Bruke graftegner i arbeidet med rutenett HOVEDOMRÅDE: MÅLING Mål: Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, samtale om resultatene og vurdere om de er rimelige. Bruke måleredskaper som linjal, meterstokk og målebånd og sammenlikne måltallet for lengden i meter, centimeter, meter og kilometer Anslå lengder i millimeter, centimeter, meter og kilometer Anslå og måle liter og desiliter, for eksempel melkekartongen og drikke i glass, og avgjøre i hvilke praktiske situasjoner det er naturlig å ta i bruk liter eller desiliter Anslå masse og måle masse ved hjelp av analog og digital vekt, og avgjøre i hvilke praktiske situasjoner det er naturlig å ta i bruk kilogram eller gram Utføre egne målinger, for eksempel i kaldt og varmt vann, is og luft, og lese av analoge og digitale termometre, og bruke dette til å finne temperaturforskjeller Angi alle klokkeslett på både analoge og digitale klokker Regne med tid, for eksempel hvor mye klokka er om en time, eller regne ut hvor mange minutter et TV-program varer Mål: Bruke ikke-standardiserte måleenheter og forklare formålet med standardiserte måleenheter, og bruke og gjøre om mellom vanlige måleenheter. Gjøre om mellom millimeter, centimeter, meter og kilometer Gjøre om mellom liter og desiliter Gjøre om mellom gram, hektogram og kilogram Bruke begrepene time og minutt Samtale om måling og måleresultater, for eksempel om når vi trenger nøyaktige resultater, og når det holder med å vite omtrent

15 Mål: Sammenligne størrelser ved hjelp av hensiktsmessige måleredskaper og enkel beregning, presentere resultatene og vurdere om dem er rimelige. Gjøre beregninger for å sammenligne størrelser, for eksempel hva som er lengst av 235 cm og 2,4m, og vurdere hvilken måleenhet som er hensiktsmessig å bruke for å presentere resultatene Gjøre beregninger ved å addere/ subtrahere målte størrelser, for eksempel 1,4m + 30cm Vurdere om et måleresultat er rimelig, for eksempel om det er sannsynlig at et viskelær har masse 1 kilogram når du vet at en pakke sukker har masse 1 kilogram Mål: Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg. Regne ut summen av to eller flere priser, finne ut hva en må betale, og regne ut hva som eventuelt blir igjen etter betalingen Regne ut differansen mellom to priser, også med desimaltall Regne ut hvor mye som mangler for å kjøpe en eller flere varer, også med desimaltall Gjøre overslag som sikrer at en har nok penger til det en kjøper, og at det en får igjen er noenlunde riktig