Forprosjektrapport. Skumglass i vegbygging - muligheter og tekniske data. Bacheloroppgave Gruppe H12B01 "Team SkumPerud" IRB37511

Transkript

1 Forprosjektrapport Skumglass i vegbygging - muligheter og tekniske data Bacheloroppgave Gruppe H12B01 "Team SkumPerud" IRB37511 Magne André Hagen Mohammed Ibrahim Sheik

2 Innhold 1.0 Innledning Sammendrag Bakgrunn Problemformulering og avgrensning Problemformulering Avgrensning Forslag til mål: Resultatmål (Hva) Prosessmål (Hvordan) Effektmål (Hvorfor) Prosjektnedbrytnings struktur (PNS) med kontoplan Fremdriftsplan Kostnadsestimat og budsjett Organisasjonskart Ansvarskart Viktigste interessentene Usikkerheter og muligheter i prosjektet Håndtering av usikkerheter: Muligheter Hvordan sikre høy kvalitet Vedleggsliste Side 2

3 1.0 Innledning 1.1 Sammendrag Denne rapporten er en introduksjon til Bacheloroppgaven for gruppe H12B01 (Byggingeniørstudiet ). Gruppen består av: Magne André Hagen Mohammed Ibrahim Sheik Vi har valgt å kalle oss "Team Skumperud" og har opprettet en prosjektside på adressen: Prosjektdokumenter, viktige hendelser og oppdateringer kan følges på prosjektsiden. Det er Jan Vaslestad fra Statens vegvesen som har informert om at det er behov for å få utarbeidet en rapport som samler dokumenterte fakta, informasjon og muligheter om materialet skumglass. Denne rapporten forteller hvordan gruppen planlegger å løse oppgaven og hva prosjektet skal omhandle. 1.2 Bakgrunn Oppgaven har tittelen "Skumglass i vegbygging muligheter og tekniske data ". Oppdragsgiver er Statens Vegvesen, men vi vil også samarbeide med Glasopor, selskapet som produserer skumglass. Glasopor eies av Syklus (tidligere Norsk Glassgjenvinning AS). Skumglass fremstilles av resirkulert glass. Ferdig produsert skumglass selges i fraksjoner på mm og har en tørr densitet på kun 180 kg/m 3. Samtidig tåler materialet så høyt trykk at det kan anvendes som fyllmasser til både veg og jernbane. Ved første øyekast kan materialet lett forveksles med vanlig stein, men skumglass består av ca. 20 % glass og 80 % luft og har mange små porer på overflaten. Skumglass er et produkt som fremstilles av resirkulert emballasjeglass fra mat og drikkevarer. Mulighetene som ligger i produktet tilfører samfunnet en stor mulighet til å kunne benytte avfallet til andre og nye formål enn tradisjonell gjenvinning. Det finnes ikke lenger glassmelteverk i Norge, så skumglass er den eneste måten å gjenvinne glass i Norge hvis man ikke eksporterer avfallet. Det mest interessante er likevel mulighetene materialet gir innen vegbygging for å løse problemer det tradisjonelt har vært svært utfordrende å løse på en tilfredsstillende måte. Side 3

4 1.3 Problemformulering og avgrensning Problemformulering Vi tolker oppgaven i retning av å samle informasjon og tekniske data, samt påvise aktuelle bruksområder for materialet som er relevant innenfor vegbygging i en større rapport som Statens Vegvesen i ettertid vil kunne anvende i fremtidig vegplanlegging og -bygging. Oppgaven må beskrive skumglassets muligheter og begrensninger i vegbygging hvor man har behov for: lette fyllmasser på bløt grunn frostsikringsegenskaper for å forhindre telehiv sikring av skråninger Det er også viktig at vi utarbeider prisberegninger for disse tilfellene for lettere å kunne sammenligne med andre og mer etablerte materialer og/eller byggemetoder med andre materialer. Vi anser dette som oppgavens viktigste punkter og som vil være vårt største bidrag til "know-how" innenfor vegbygging. Samtidig er det disse punktene som faglig sett er mest utfordrende for oss å sammenfatte i rapporten. Oppgaven må også omtale: historien om skumglass (primært i Norge) materialegenskaper og fordeler/ulemper sammenlignet med andre materialer produksjonsteknikk, råvaretilgang og logistikk Avgrensning På grunn av tids- og ressursbegrensninger må vi avgrense oppgaven til å omhandle det som så langt er nevnt. Eksempler på temaer vi har vurdert, men som vi ikke kan ta med er: nødvendig lagtykkelse med skumglass ved opprettelse av temporær vei i forbindelse med reparasjon av venstre/høyre veibane nødvendig lagtykkelse og metode når skumglass benyttes som fyllmasser i tverrgående reparasjonsarbeid skumglassets egenskaper som isolasjon rundt rør og ledninger Oppdragsgiver har ytret et ønske om at vi spisser rapporten mot lette fyllmasser, frostsikring og sikring av skråninger da dette trolig vil gi mest nytteverdi for Statens Vegvesen i fremtiden. Prosjektveilederen har også større muligheter til å bistå med hjelp på disse fokusområdene. Vi må forholde oss til Statens Vegvesen som setter rammene for prosjektet vårt, og er pålagt av disse å ha en edruelig tilnærming til materialet. Vi skal ikke markedsføre skumglass, eller komme med feilaktige påstander for å fremme skumglass, men påvise muligheter ut fra en vitenskapelig eller forskningsbasert innfallsvinkel. Side 4

5 1.4 Forslag til mål: Resultatmål (Hva) Historien om skumglass Materialegenskaper til skumglass Befaring på Glasopor sin skumglassfabrikk i Skjåk Omtale produksjonsteknikk, råvaretilgang og logistikk Omtale potensialet til skumglass som lette fyllmasser for veger som anlegges på bløt grunn Omtale potensialet til skumglass for å minske risikoen for telehiv og frostskader Omtale potensialet til skumglass for sikring av skråninger EXPO Prosessmål (Hvordan) Fullføre resultatmålene og effektmålene og samtidig ønske å jobbe sammen i en tilsvarende oppgave i fremtiden Utvikle kunnskapen om skumglass i vegbygging til vår spesialkompetanse Øke gruppemedlemmenes erfaring med å samarbeide med ekstern oppdragsgiver (forberedelse til arbeidslivet) Effektmål (Hvorfor) Prosjektet skal produsere en rapport som Statens Vegvesen vil benytte i fremtiden og ha nytte av Vi skal bidra til å øke kunnskapen rundt skumglass til bruk i vegbygging Prosjektet skal synliggjøre potensialet til skumglass Videreføre og styrke arbeidet som tidligere er utført i Gjenbruksprosjektet Side 5

6 2. Prosjektnedbrytnings struktur (PNS) med kontoplan Prosjektnedbrytningsstrukturen viser hvordan vi har delt inn prosjektet i delprosjekter og arbeidspakker / aktiviteter. De fleste "boksene" vil man finne igjen i fremdriftsplanen. Noen finnes likevel bare i PNS-kartet: Rapportskriving Bearbeding/prosjektprosess Dette er delprosjekter som fremdriftsplanen har brutt ned i mindre aktiviteter. Noen av delprosjektene kunne vært milepæler. Når vi ikke har valgt å benytte rapportskriving som en milepæl skyldes det at dette blir en uforholdsmessig stor milepæl alene. Bearbeiding/Prosjektprosessen er heller ikke noe som vi kan sette opp som en aktivitet i fremdriftsplanen; bearbeiding vil være noe som foregår kontinuerlig under hele prosjektet og i alle aktiviteter. "Forberedende aktiviteter" og "EXPO" er oppført i fremdriftsplanen siden vi syntes det var naturlig å sette aktiviteter i forbindelse med disse delprosjektene som milepæler. Forberedende aktiviteter er ved avslutning av forprosjektrapporten i all hovedsak utført (se fremdriftsplanen for detaljer). Side 6

7 Andre bokser som ikke finnes i fremdriftsplanen er "Tekniske data". Likevel er alle aktiviteter knyttet til Tekniske data nødt til å være utført for å fullføre milepælen "1. milepæl i midtveisrapporten". Dette er et godt eksempel på at PNS-kartet vårt har en litt annen inndeling enn fremdriftsplanen, fordi PNS skiller rapportskriving og bearbeiding/prosjektprosess ut fra tekniske data, mens alle 3 aktiviteter må være gjort for og komme i mål med nevnte milepæl. Vi ønsker å bruke PNS kartet til å kartlegge kostnader i forkant av prosjektet, og sammenligne dette med reelle kostnader underveis. Budsjettet (se pkt. 4) viser kostnaden for de ulike aktivitetene, mens "PNS - Kostnader pr. konto" viser mer oversiktlig hva som hvert delprosjekt medfører (se vedlegg 2). I forbindelse med PNS-kartet har vi utviklet en Excel-fil (se forklarende figur under) hvor flere av forprosjektrapportens viktigste deler er satt opp (GANTT-skjema, Kostnadsestimat, Ansvarskart). Denne Excel-filen er svært viktig for å kunne registrere mye av det som skal skje i prosjektet. Filen inneholder også et regneark med en kontoplan som er tro mot PNS-kartet. Tallene som er oppført på boksene i PNS-kartet viser kontoplanen vi benytter i Excel-filen. Målet er at dette vil forenkle regnskapsføringen underveis i prosjektet. Ved innlevering av forprosjektrapporten er kostnadene i Excel-arket å betrakte som et kostnadsestimat, mens det senere i prosjektet vil være et regnskap, som vi sammenligner med det originale budsjettet. I forbindelse med at arbeidet med forprosjektrapporten gikk mot slutten har gruppen utarbeidet en fil i Excel som fungerer som regnskap og hvor vi i hele prosjektperioden fører opp produserte timer slik at vi meget lett kan se hvor vi "bommer" med budsjettet i forhold til de planlagte ressursene. Figur 1: Budsjett- og Regnskapsfilen er helt sentrale for å finne ut hvor prosjektet treffer i forhold til planlagte ressurser. Side 7

8 DELPROSJEKTER Operasjonsnivå Hensikt Tidshorisont angitt i timer Forberedende Samle inn mest mulig data om 99 (utført før aktiviteter Skumglass. prosjektstart) Arbeidspakker / Aktiviteter Bearbeiding/ prosjektprosess Rapportskriving EXPO Utvikling av nettside Historie Material egenskaper Logistikk Sikring av skråninger Lette fyllmasser på bløt grunn Frostsikring Øvrig rapportarbeid Planlegging av stand Bygging av stand Demontering/ Avslutning Foredrag/ presentasjon Utarbeider grupperegler, setter 108 opp en gruppemøtestruktur og lager en fremdriftsplan for hele prosjektet. Lage en rapport som Statens 488 Vegvesen kan benytte i fremtiden, men også utvikle Forprosjektrapporten. Framføring av prosjektet med 94 presentasjon og stand Lager nettside om prosjektet 56 Lage en artikkel som forteller historien om skumglass (primært i Norge) 24 Skrive en artikkel som beskriver 24 materialtekniske egenskaper ved skumglass Forfatte en artikkel som belyser 24 logistikk, råvaretilgang og produksjonsteknikk Forfatte et kapittel som viser 40 skumglassets potensiale til sikring av skråninger. Forfatte et kapittel som synliggjør 36 skumglassets potensiale til vegbygging på bløt grunn. Forfatte et kapittel som viser 36 skumglassets muligheter til å forhindre telehiv ved vegbygging. Aktiviteter som går på å 240 synkronisere og renskrive rapporten Planlegger en stand som 40 prosjektgruppen tror vil skille oss litt ut. Bygging av standen vi har 24 planlagt. Demontering og rydding av stand. 12 Presentasjon av prosjektet 18 Side 8

9 3. Fremdriftsplan Figur 2: Fremdriftsplanen i prosjektet Som det fremgår av fremdriftsplanen (GANTT-skjema) er prosjektet inndelt i totalt 6 milepæler, mens selve hovedprosjektet er inndelt i 4: Forberedende aktiviteter Forprosjekt 1. milepæl i midtveisrapporten 2. milepæl i midtveisrapporten Sluttrapport EXPO I uke 14 er det påskeferie, men vi er innstilt på å jobbe på egenhånd denne uken, uten at vi har planlagt å møtes. Fremdriftsplanen er laget i MS Excel siden ingen av gruppemedlemmene har MS Project på egen PC. Gruppen ønsker ikke å være bundet til å benytte skolens datamaskiner (noe som ville begrenset mobiliteten i prosjektet). For å gjøre skjemaet så oversiktlig som mulig har vi fargekodet planen slik: Side 9

10 4. Kostnadsestimat og budsjett Vi har beregnet en timepris på kr 150 pr. deltager for alt arbeid som må utføres for å gjennomføre prosjektet, samt en oversikt over materielle/andre kostnader. Se også vedlegg 2 og 3 angående kostnader i prosjektet. Figur 3: Merk fargekoding i budsjettet Side 10

11 Budsjettet gir også et godt bilde av ressursbruken i prosjektet. Røde linjer i budsjettet innebærer at alle ressurser som er tilgjengelig er i bruk på det tidspunktet aktiviteten er planlagt. Det innebærer at vi er mer sårbare for usikkerheter i prosjektet på disse datoene/tidspunktene (se punkt 8. angående usikkerheter). Side 11

12 5. Organisasjonskart Vår vurdering er at vi har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre prosjektet, men at vi er avhengig av mye kompetanse utenfra for å få produsert de faglige delene. Vår veileder (Jan Vaslestad) hos Statens Vegvesen og kontaktpersoner hos Glasopor er svært positive til å hjelpe oss i prosjektfasen, slik at vi har god tro på at vi vil få tilført og opparbeidet nødvendig kompetanse. Mye av kompetansen vil gruppen ta til seg gjennom lesing av litteratur anbefalt av veileder eller som vi selv har funnet frem til. Jan Vaslestad har også hjulpet oss med å komme i kontakt med ressurs-/fagpersoner hos Statens Vegvesen som kan hjelpe oss. Side 12

13 6. Ansvarskart Ansvarskartet fordeler ansvar iht. aktivitetene som er oppført i fremdriftsplanen. Gruppa synes ikke at det har vært aktuelt at ansvarskartet skulle omhandle forberedende aktiviteter, siden de fleste aktivitetene allerede var utført når arbeidet med forprosjektrapporten ble igangsatt. Ansvarskartet viser også at hvordan vi har fordelt ansvaret i forbindelse med forprosjektrapporten. Rollene: H = hovedansvarlig U = Utførende D = Deltager R = Rådgivende Ansvarlig leder for oppgaven Ansvarlig utførende for oppgaven Deltar i oppgaven Skal gi råd og komme med innspill og tilbakemeldinger underveis Side 13

14 7. Viktigste interessentene Statens Vegvesen er vår viktigste interessent. Det er vegvesenet som er oppdragsgiver for oppgaven og som har stilt veileder til disposisjon i prosjektet. Statens Vegvesen er interessert i vår oppgave fordi selskapet har mange utfordringer knyttet til vegbygging og interessenten har stor tro på at skumglass kan løse noen av utfordringene konsernet står overfor i moderne vegbygging. Glasopor er produsenten av skumglass og er følgelig svært positive og interesserte i selve prosjektet og prosjektresultatet. Statens Vegvesen er Glasopor sin største kunde og Glasopor er kjent med at vi skriver oppgave for Statens Vegvesen. Vi har vært på befaring både hos skumglassfabrikken i Skjåk og den kommende fabrikken i Onsøy. Vi har god dialog med denne interessenten. Glasopor eies av Syklus. Syklus er tidligere mer kjent som Norsk Glassgjenvinning AS, men fordi selskapet tar imot både glass og metall har de endret navn for lettere å bli assosiert med generell gjenvinning ute hos konsumentene. Syklus er positiv til oppgaven vår fordi den på sikt kan påvirke etterspørselen av skumglass som igjen vil bidra til økt salg hos underselskapet Glasopor. Syklus kan i teorien legge ned Glasopor, noe som vil være krise for prosjektet. Det er imidlertid svært usannsynlig at de vil legge ned Glasopor i prosjektperioden med tanke på at ny skumglassfabrikk er under oppføring i Onsøy. Enkelte underentreprenører kan påvirke prosjektet vårt negativt i form av at befaringer på byggeplass må utsettes dersom det blir avvik mellom deres egen fremdriftsplan og befaringsdatoer som vår veileder har fått avtalt med underentreprenøren per tidspunkt. For øvrig er mange av befaringene allerede utført. Side 14

15 8. Usikkerheter og muligheter i prosjektet Vi har foretatt en enkel SWOT-analyse for å kartlegge prosjektets styrker og svakheter, muligheter og trusler. SWOT-analyse: Styrker (Strength): - engasjert / behjelpelig veileder - Glasopor er veldig behjelpelig - gruppen er engasjert / motivert for oppgaven og har store ambisjoner Muligheter (Opportunities) - øke kunnskap om skumglass i norsk vegbygging - skape en hovedrapport som Statens Vegvesen "adapterer" som en av sine håndbøker Svakheter (Weaknesses): - stort behov for tilførsel av kompetanse utenfor gruppen - stort fagfelt / fare for ikke å komme dypt nok i hvert tema Trusler (Threats): - sykdom /stort fravær som forsinker prosjektet Analysen viser at våre største usikkerheter (høyresiden i SWOT-analysen) relaterer seg til: fravær grunnet sykdom stort fagfelt og tidsbruk i forbindelse med faglige dypdykk behov for ekstern kompetanse Gruppen har satt sammen en risikoanalyse på bakgrunn av usikkerhetene. Vi har delt sykdomsfravær inn i to grupper: Beskrivelse Sannsynlighet (0-100 %) Konsekvens (1-10) Kritikalitet (0-10) Korttidsfravær 80 % 5 4 Langtidsfravær 10 % 8 0,8 Stort fagfelt/ tidsbruk 80 % 9 7,2 for å komme i mål Behov for kompetanse utenfor gruppa 100 % 9 9 Side 15

16 8.1 Håndtering av usikkerheter: Korttidsfravær Korttidsfravær er noe gruppen anser som svært sannsynlig, men som har liten konsekvens. Dersom et av gruppemedlemmene er borte en til tre dager grunnet sykdom er det anledning for at vi overholder fremdriften ved at de som er "på jobb" tar på seg ekstra arbeid. Den som har fravær forsøker så langt det er mulig å være tilgjengelig på telefon og sørge for at alle filer er tilgjengelig på prosjektområdet (se punkt 9. vedrørende Dropbox). Ofte vil fravær ha mest å si for gruppemøtene hvis arbeid skal synkroniseres eller et tema skal diskuteres. Gruppemedlemmene er positiv til telefonkonferanse hvis nødvendig for å minimere ulempene ved korttidsfravær. Ofte er litt kommunikasjon mye bedre enn ingen kommunikasjon. Gruppa har i samråd med foreleser sett nærmere på når korttidsfravær er mest kritisk og funnet ut at dette er: rett før en milepæl rett før levering av sluttrapporten rett før EXPO Korttidsfravær rett før en milepæl er fullført løses på tilsvarende måte som vanlig korttidsfravær, det vil si mer overtidsarbeid på de gruppemedlemmene som er på jobb. Korttidsfravær i forkant av innlevering av sluttrapporten er absolutt mest kritisk. Gruppa må da jobbe for å fullføre så mye som mulig av rapporten med et godt resultat. Dette betyr i praksis mye overtidsjobb. I tillegg lurt at alle på gruppa forsøker å spise sunt og sove nok i denne perioden, altså preventive tiltak mot vanlig sykdom. Prinsipp: Bedre med en kjempefest etter prosjektet, enn mange småfester rett før innlevering (og EXPO). I forbindelse med EXPO er det også veldig kritisk med fravær. Gruppa vil løse problemer pga. fravær i EXPO-fasen ved å spørre om hjelp fra venner eller familie til å forberede/bygge/demontere stand. I forbindelse med presentasjonen er det viktig at faglærer / veileder informeres om at vi har redusert bemanning hvis vi har fravær på dette tidspunktet. Langtidsfravær Langtidsfravær har svært stor konsekvens, men vi vurderer sannsynligheten for å være veldig lav. Vi har hørt om skrekkhistorier hvor avgangsstudenter har måttet gå et år ekstra grunnet at et gruppemedlem har forsvunnet under hovedprosjektet og at de som er igjen på prosjektet ikke kommer i mål. Hvis dette mot formodning skulle skje, vil vi ha en dialog med faglærer og veileder, og fremme forslag om å fjerne deler av fagfeltene vi planlegger å ta med i rapporten. Vi tenker at vi da kan levere et produkt, men med smalere omfang enn det som var vår opprinnelige ambisjon. Langtidsfravær har lavest kritikalitet (0,8) av usikkerhetene. Stort fagfelt Vi tror det vil være høy sannsynlighet for at fagfeltene vi vil omtale krever mer tid enn planlagt. Risikoanalysen sier at det er naivt å tro at det ikke vil inntreffe, og at konsekvensen er stor når den inntreffer. Mao: Dette er en usikkerhet vi må forvente og vite hvordan vi løser. Gruppa har to strategier for å takle dette: Side 16

17 lese støttelitteratur før prosjektets tunge aktiviteter skal starte (dvs. før 10. april) være psykisk innstilt til å måtte lese faglitteratur utenom arbeidstid før og under denne delen av prosjektet Hvis gruppa overholder ovennevnte punkter vil vi kunne bruke tiden som er satt av til de tunge faglige delene på en mye mer rasjonell måte som vil være gunstig for alle parter; prosjektet, seg selv, gruppa og veileder. Vi må også være forberedt på at vi trolig vil bruke denne tidsepoken i prosjektet på mange andre aktiviteter enn det vi klarer å forestille oss nå, og som tar mye tid. Behov for kompetanse utenfor gruppa Gruppa vurderer denne usikkerheten som helt sikker, dvs. vi vet at vi trenger kompetanse eksternt. I tillegg har denne usikkerheten svært høy konsekvens (høyeste kritikalitet: 9,2). Siden vi har vært klar over at vi trenger kompetanse utenfra helt siden vi valgte hovedoppgave har vi både bevisst og ubevisst opparbeidet gode eksterne kontakter. Veileder fra Statens Vegvesen, salgssjef og fabrikksjef hos Glasopor, samt andre vi har snakket med på befaring i Skjåk og Onsøy har vært positive til å snakke med oss underveis i prosjektet. Vi mener derfor at dersom gruppa er flinke til å benytte seg av kunnskapen som disse kontaktene har, så vil vi nøytralisere betydningen som usikkerheten medfører. Usikkerheten blir bare kritisk hvis vi ikke benytter oss av kontaktene og det de kan bidra med. 8.2 Muligheter Ekstern kompetanse Punktet som går på "Behov for kompetanse utenfor gruppa" er i utgangspunktet vurdert som en usikkerhet, men kan være en mulighet til å gjøre prosjektet svært vellykket. Det gjelder å bruke kontaktpersonene våre. Vi bør huske på at dersom kontakter vi har fått hos vegvesenet eller Glasopor blir lovet en kopi av rapporten i etterkant av hovedprosjektet, kan det virke motiverende og føre til ekstra faglige bidrag. At vi selv har lovet bort en kopi av egen rapport til andre kan også påvirke måten vi forholder oss til rapporten vi skal skrive: Når andre skal få innblikk i det vi har skrevet Stort fagfelt At vi har et stort fagfelt, og at vi er bekymret for ikke klare å dekke feltene på en god måte er også noe som i prosjektet kan utvikle seg til en mulighet: Dersom vi får til en bra dekning av fagfeltet vil resultatet bli svært bra! Å sette seg inn i faglitteratur tidlig og være litt mentalt forberedt på en "tøff" eller krevende epoke i prosjektet kan bidra til å motivere oss og være mer rustet for denne delen av prosjektet. Side 17

18 9. Hvordan sikre høy kvalitet Figur 4: Illustrasjon av flytdiagram som viser hvordan vi vil sikre kvaliteten i prosjektet Gruppen har utarbeidet grupperegler som ble akseptert og signert av alle på gruppa 5/ (vedlegg 1). Gruppereglene danner et basisreglement for hvordan vi skal sikre kvalitet i prosjektet. Gruppereglene er formet slik at de ved behov kan fornyes /endres. Alle har mulighet til å påpeke mangler, mens det bare er gruppeleder som har myndighet til å endre reglene. Gruppereglene konkretiserer at gruppemøter avholdes minst en gang pr. uke, eller oftere ved behov (se grupperegler pkt. 7). Sammen med møteinnkallinger og referater danner gruppemøtene det viktigste forumet for å "synkronisere" gruppesamarbeidet og skape en kultur som gjør at vi kan fange opp avvik fra tiltenkt progresjon. Møtene fungerer som et måleverktøy for at alle i prosjektet skal vite hvor vi er i forhold til fremdriftsplanen. Gruppereglene sier også (pkt. 7) at "oppfølging og planlegging foregår på gruppemøter av de tilstedeværende". Referatene "loggfører" det som vi ble enige om på møtet, slik at det ikke skal oppstå misforståelser senere. Møteinnkallinger vil alltid ha en møteagenda, slik at alle vet hva de bør forberede seg på. Gruppen er samstemte i å ta i bruk en nettjeneste som heter dropbox (se Tjenesten innebærer at alle prosjektfiler vil være lagret på en server på nettet. Dette gjør at vi kan få tak i filene uansett hvor vi befinner oss, så lenge vi har tilgang til internett. Mest viktig er det likevel at dette gjør at den som skal jobbe med en av filene, alltid vil åpne den nyeste versjonen. For å få til dette er det viktig at alle prosjektdeltakere laster ned dropbox-klienten til egen PC. Vi forventer at Dropbox vil spare oss for mye tid som ellers ville vært brukt til synkronisering og kontroll av filer og versjoner. Vi vil også være mindre avhengig av å sende hverandre mailer med filvedlegg, fordi alle Side 18

19 prosjektmedlemmer alltid har tilgang til de samme filene. Det gjør oss også mindre sårbare for tekniske problemer (filene er alltid sikkerhetskopiert på dropbox sine servere). Fremdriftsplanen vil være et viktig verktøy for å kunne avdekke om vi er a jour. Gruppeleder vil derfor alltid fokusere på hva vi har gjennomført på et gruppemøte, og sammenligne dette med fremdriftsplanen. Hvis gruppas progresjon ligger bak fremdriftsplanen vil overtid være en av hovedstrategiene for å hente oss inn igjen. Men det er også viktig at vi samarbeider hvis det er en på gruppa som sliter med å fullføre en oppgave i henhold til frist, eller ligger bak fristen (jf. gruppereglene pkt. 9). Vi vil også benytte veileder og kontaktpersoner hos Glasopor for å sikre riktig kvalitet på arbeidet. Dette vil være nødvendig for å kvalitetssikre det vi skriver og dokumenterer, og vil ikke være relevant når vi har avvik fra selve prosjektprosessen. Oppsummert vil våre verktøy for kvalitetssikring i prosjektet være: grupperegler gruppemøter fremdriftsplan Side 19

20 Vedleggsliste Vedlegg 1 Grupperegler Vedlegg 2 PNS Kostnader pr. konto Vedlegg 3 PNS Detaljbudsjett Vedlegg 4 Standardavtale Side 20

21

22

23 PNS - Kostnader pr. konto Konto Kontonavn Budsjetterte timer Estimert kostnad 1 Forberedende aktiviteter 99 kr ,00 2 Bearbeiding/prosjektprosess 108 kr ,00 3 Rapportskriving 488 kr ,00 4 EXPO 86 kr ,00 5 Utvikling av nettside 56 kr 8 400,00 Konto Kontonavn Budsjetterte timer Estimert kostnad 1.1 Befaring 84 kr , Innsamling av data 15 kr 3 126, Fremdriftsplan 24 kr 3 600, Grupperegler 8 kr 1 200, Gruppemøter 76 kr , Bruksområder 112 kr , Tekniske data 72 kr , Forprosjektrapport 64 kr 9 600, Øvrig rapportarbeid 240 kr , Planlegging av stand 40 kr 7 200, Bygging av stand 16 kr 5 400, Demontering/avslutning 12 kr 1 800, Foredrag/presentasjon 18 kr 2 700,00 Konto Kontonavn Budsjetterte timer Estimert kostnad Sikring av skråninger 40 kr 6 000, Lette fyllmasser på bløt grunn 36 kr 5 400, Frostsikring 36 kr 5 400, Historie 24 kr 3 600, Egenskaper 24 kr 3 600, Logistikk 24 kr 3 600,00 Sum prosjektkostnad - alle kontoer: 837 kr ,00

24 PNS - Detaljbudsjett Kontonr Kontonavn Budsjetterte timer Estimert kostnad 1.1 Befaring Møte 1 Statens vegvesen 6 kr 900,00 Møte 2 med Statens vegvesen 6 kr 900,00 Befaring på Rv 120 i Tomter 12 kr 1 800,00 Befaring på skumglassfabrikk i Skjåk 48 kr 7 200,00 Befaring på planlagt skumglassfabrikk i Onsøy 12 kr 1 800,00 Annet: Kjøretøykostnader, befaring ved Riksvei 120 kr 511,00 Togbilletter til Skjåk ( ) kr 2 694,00 Overnatting i Lom ifb. befaring i Skjåk kr 2 400,00 Kjøretøykostnader, tur/retur Otta/Skjåk kr 796,00 Sum kostnader 84 kr , Innsamling av data Besøk på Laboratorium på Bryn 15 kr 2 250,00 Annet: Togbilletter til Oslo/lab i Østensjøveien kr 876,00 Sum kostnader 15 kr 3 126, Fremdriftsplan Fremdriftsplan 24 kr 3 600,00 Sum kostnader 24 kr 3 600, Grupperegler Utarbeidelse av grupperegler 8 kr 1 200,00 Sum kostnader 8 kr 1 200,00

25 2.3 Gruppemøter Møte med SV: Jan Vaslestad 4 kr 600,00 Møte med SV: Jan Vaslestad 16 kr 2 400,00 Møte med SV: Geir B. og Geir R. 16 kr 2 400,00 Møte med SV: Jan Vaslestad 8 kr 1 200,00 Samle og komplettere midtveisrapport og vedlegg 9,6 kr 1 440,00 Sluttrapport m/vedlegg 22,4 kr 3 360,00 Annet: Togbilletter til møter med Jan Vaslestad kr 1 168,00 Sum kostnader 76 kr , Forprosjektrapport Forprosjektrapport 64 kr 9 600,00 Sum kostnader 64 kr 9 600, Øvrig rapportarbeid Forfatte oppsett til midtveisrapport 80 kr ,00 Samle og komplettere midtveisrapport og vedlegg 38,4 kr 5 760,00 Levering av midtveisrapport m/vedlegg 16 kr 2 400,00 Sluttrapport m/vedlegg 89,6 kr ,00 Bygge/sette opp stand 16 kr 2 400,00 Annet: Utskrifter (div. rapporter og bakgrunnsstoff) kr 500,00 Utskrift og innbinding av sluttrapporten kr 200,00 Sum kostnader 240 kr , Sikring av skråninger Skrive om sikring av skråninger 40 kr 6 000,00 Sum kostnader 40 kr 6 000,00

26 3.1.2 Lette fyllmasser på bløt grunn Skrive om lette fyllmasser på bløt grunn 36 kr 5 400,00 Sum kostnader 36 kr 5 400, Frostsikring Skrive om frostsikring 36 kr 5 400,00 Sum kostnader 36 kr 5 400, Historie Forfatte historien 24 kr 3 600,00 Sum kostnader 24 kr 3 600, Egenskaper Forfatte materialegenskaper 24 kr 3 600,00 Sum kostnader 24 kr 3 600, Logistikk Skrive om produksjon/råvaretilgang/logistikk 24 kr 3 600,00 Sum kostnader 24 kr 3 600, Planlegging av stand Forberedelse til EXPO (idéverksted) 16 kr 2 400,00 Planlegge utseende av stand 8 kr 1 200,00 Få tak i / hente materialer til stand kr 1 200,00 Innlevering av materiell til EXPO katalog 16 kr 2 400,00 Sum kostnader 40 kr 7 200,00

27 4.2 Bygging av stand Bygge/sette opp stand 16 kr 2 400,00 Annet: Materialer til stand ifb. EXPO kr 3 000,00 Sum kostnader 16 kr 5 400, Demontering/avslutning Demontering av stand 6 kr 900,00 Levere materialer 4 kr 600,00 Levere søppel 2 kr 300,00 Sum kostnader 12 kr 1 800, Foredrag/presentasjon Forberedelse av foredrag 16 kr 2 400,00 Foredrag om hovedprosjekt 2 kr 300,00 Sum kostnader 18 kr 2 700, Foredrag/presentasjon Utvikling av nettside 48 kr 7 200,00 Pressemelding (webside + sendt ut til media) 8 kr 1 200,00 Sum kostnader 56 kr 8 400,00

28 Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden E-post: Telefon: Org.nr.: Saksbehandler: Kontor: Telefon: E-post: Telefaks: Standardavtale Avtale mellom: Magne A. Hagen født Mohammed Ibrahim Sheik født faglærer ved Høgskolen i Østfold Geir Torgersen bedrift/institusjon Statens Vegvesen AS og Høgskolen i Østfold (heretter HiØ) v/dekan om bruk og utnyttelse av spesifikasjoner og resultater fremlagt ved besvarelse av bachelor hovedprosjektoppgave. 1. Studenten skal utføre besvarelse av den tildelte bacheloroppgave ved: Bedrift: Oppgavens tittel er: Statens Vegvesen AS Skumglass i vegbygging muligheter og tekniske data 2. Studenten har opphavsrett til besvarelsen. De innleverte eksemplarer av besvarelsen med tegninger, modeller og apparatur, så vel som dataprogramvare som inngår som del av eller vedlegg til besvarelsen, tilhører HiØ. Besvarelsen, og vedlegg til denne, kan vederlagsfritt benyttes av HiØ til undervisnings- og forskningsformål. Besvarelsen, og vedlegg til denne, må ikke nyttes til andre formål. 3. Studenten har rett til å publisere sin besvarelse, eller deler av den, som en selvstendig avhandling eller som del av et større arbeid, eller i popularisert form i hvilken som helst offentlig publikasjon.

29 4. Bedriften/institusjonen har rett til å få utlevert et eksemplar av besvarelsen med vedlegg, og til å gjøre seg kjent med HiØs bedømmelse av den. Bedriften/institusjonen gis en frist på 3 måneder fra besvarelsen er innlevert til HiØ for sensurering til å vurdere patenterbarhet og søke patent på hele eller deler av resultatet av besvarelsen. Besvarelsens spesifikasjoner og resultater kan bedriften/institusjonen nytte i sin egen virksomhet. Dersom besvarelsens spesifikasjoner og resultater skal utnyttes økonomisk av bedriften/institusjonen, må det inngås særskilt avtale med alle parter. HiØs tilleggsavtale om økonomisk utnyttelse skal da benyttes. Avtale om økonomisk utnyttelse opprettes i 4 - fire eksemplarer hvor partene skal ha hvert sitt og er gyldig når den er godkjent og underskrevet av HiØ v/dekan. 5. I særlige tilfelle kan offentliggjørelsen av besvarelsen i samsvar med pkt. 2 og 3 ovenfor båndlegges (utsettes) for en periode på inntil 5 år. Det skal i slike tilfelle inngås en egen båndleggelsesavtale mellom student, faglærer, bedrift/institusjon og HiØ. HiØs tilleggsavtale om båndlegging skal da benyttes. Båndleggelsesavtalen opprettes i 4 - fire eksemplarer hvor partene skal ha hvert sitt og er gyldig når den er godkjent og underskrevet av HiØ v/avdelingsleder. 6. Denne avtale skal ha gyldighet foran andre avtaler som er eller blir opprettet mellom to av partene som er nevnt ovenfor. 7. Eventuell uenighet som følge av denne avtale skal søkes løst ved forhandlinger. Hvis dette ikke fører frem, er partene enige om å la tvisten avgjøres ved voldgift i henhold til norsk lov. Tvisten avgjøres av sorenskriveren ved Halden tingrett eller den han/hun oppnevner. 8. Denne avtale er underskrevet i 4 - fire - eksemplarer hvor partene skal ha hvert sitt. Avtalen er gyldig når den er godkjent og underskrevet av HiØ v/dekan.. (sted). (dato).... student faglærer ved HiØ for bedriften/institusjonen (stempel og signatur)

30 Avtalen godkjennes: Dekan, HiØ (dato, stempel og signatur)