Håndbok for skarpskyttertropp

Transkript

1 Troppehåndbok for Heimevernet Håndbok for skarpskyttertropp [dd. måned åååå] [Fornavn Etternavn] [Grad] [Tittel]

2 Håndbok for skarpskyttertropp Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV - Skarpskyttertropp SIKKERHETSGRADERING: Ugradert HJEMMEL: GJELDER FOR: Heimevernet UTGIVER: Generalinspektøren i Heimevernet FAGMYNDIGHET: FAGANSVAR: IKRAFTTREDELSE: TIL PRØVE FORRIGE VERSJON: 1.0 2

3 Innhold Generalinspektøren for heimevernets forord Skarpskyttertroppens taktiske konsept HISTORIKK SKARPSKYTTEREN I HEIMEVERNET GJELDENDE REGLEMENTER FOR SKARPSKYTTERTJENESTE Skarpskytterkapasitetensrolle i Heimevernets operasjonskonsept STERKEST MULIG SIKRING AV VITAL DEL TIDLIGST MULIG DETEKSJON HURTIG REAKSJON OPERASJONER I KYSTSONEN LEDELSESELEMENT STYRKEOPPBYGGING OPPDRAGSORGANISERT STYRKE INNSATSSTYRKER INNSATSTYRKEN I LANDHEIMEVERNET INNSATSTYRKEN I SJØHEIMEVERNET OMRÅDESTRUKTUREN I LANDHEIMEVERN (LHV) OG LUFTHEIMEVERN (LUHV) OMRÅDESTRUKTUREN I SJØHEIMEVERNET (SHV) INNSATSTROPPEN KAPASITETER: JEGERTROPPENS KAPASITETER Organisering Skarpskyttertropp SKARPSKYTTERTROPP TROPPSSJEF SKARPSKYTTERLAG Skarpskyttertroppens taktiske kapasiteter OVERORDNET OPPDRAG SKARPSKYTTERTROPP LIAISONROLLEN SKARPSKYTTER MAKKERPAR OG LAG PERSONLIGE EGENSKAPER SOLDATFERDIGHETER REKRUTTERING AV SKARPSKYTTERE KVALIFISERINGSKRAV SKARPSKYTTER Utvikling til strid INNLEDNING ORGANISERING INNDELING I GRUPPER MOTTAK AV VARSLINGSORDRE MOTTAK AV ORDRE GROVVURDERING TIDSPLAN FORELØPIG PLAN BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER STRAKSTILTAK VARSLINGSORDRE (SOTTAR) REKOGNOSERING OPERASJONSORDRE - OPO ORDREMØTE LAGFØRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING PÅ OPPDRAG UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN Lederskap LEDERSKAPSTEORI OPPDRAGSBASERT LEDELSE SITUASJONSBESTEMT LEDELSE

4 6.4 DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE KRAV TIL DEG SOM LEDEREN: BEFALETS MOMENTLISTE SIKKERHET HENSIKT UD 2-1 SIKKERHETSBESTEMMELSER I FORSVARET RISIKOVURDERING SECURITY Operasjonssikkerhet (OPSEC) Utdanning, trening og øving Utdanningsprogram for skarpskyttertroppen INNLEDNING Mål Elevforutsetninger Rammefaktorer Arbeidsmåter Innhold Evaluering Klar Til Strid Utvikling Til Strid Valg av ildstilling Informasjonsinnhenting og formidling Bekjempe BESKRIVELSE AV AMBISJONSNIVÅ I MÅLENE HANDLINGSVERB ENKELTMANNSNIVÅ (NIVÅ 1) Våpentjeneste Felttjeneste Trening i maktanvendelse Samband Sanitetstjeneste Fysisk fostring, kart og kompass Vintertjeneste CBRN Feltarbeider / ingeniør Instrumenter Organisasjon OPERATIV FAGUTDANNING (NIVÅ 2 /LAG OG MAKKERPARNIVÅ) Utvikling til strid Forflytning Patruljeoppdrag Overvåkning Sikringsoppdrag Stridsdriller Sanitet Samband CBRN MP Reorganisering Troppsstab Ikrafttredelse (dette skal være siste punkt i dokumentet)

5 Generalinspektøren for heimevernets forord 5

6 1 Skarpskyttertroppens taktiske konsept TIL PRØVE 1.1 Historikk Historisk sett har den kapasiteten skarpskyttere representerer hatt varierende prioritet som del av militær doktrine de siste 150 år. I forkant av begge verdenskrigene hadde skarpskytterfaget lav prioritet hos de fleste involverte nasjoner, både med tanke på utstyr og utdanning, med få unntak: Det Tyske Imperiet før første verdenskrig, og Sovjets Røde Arme før andre verdenskrig. I begge tilfeller viste erfaringene fra slagmarken raskt at behovet for godt trente skarpskyttere var stort, både defensivt som tiltak mot motstandernes skarpskyttere (egensikring), og offensivt som styrkemultiplikator for egne styrker. Resultatet i begge tilfeller var at så godt som alle involverte nasjoner satset stort på opptrening av skarpskyttere i krigsårene for å dekke dette behovet. Tapene blant de nyutdannede skarpskytterne var imidlertid stort, og viste med all tydelighet at erfaring og egnethet er avgjørende for en skarpskytters overlevelsesevne i en stridssituasjon, all den tid han blir satt i taktisk utsatte posisjoner og er avhengig å utnytte alle de fordeler han kan tilkjempe seg for å opprettholde egensikring under oppdragsløsning. I nyere tid har skarpskyttere igjen kommet i fokus både sivilt og militært som et effektivt våpen i bekjempelse av terror. Skarpskytterfaget er av natur et fag i asymmetrisk krigføring, og dermed et av få gode motmidler der motstanderen benytter seg av overraskelsesmoment og etterretning for å kunne utgjøre en størst mulig trussel. Gisselsituasjoner bl.a. på 70- og 80-tallet har vist at skarpskyttere som del av en politistyrke kan være avgjørende for å minimere tap av menneskeliv, både i form av å gi kommandokjeden et kontinuerlig oppdatert situasjonsbilde (som sensorer), og i form av å kunne avgi presis ild på avstand med liten risiko for utilsiktede tap. Sett i lys av at skarpskytteren må ta beslutninger under oppdragsløsning som vil ha store konsekvenser for den overordnede taktiske stridssituasjon, etterretningsbildet, samt egen og andre egnes sikkerhet, viser all erfaring at det viktigste våpenet en skarpskytter bærer er sin opparbeidede fagkompetanse og sine personlige egenskaper. For både militære og politiske beslutningstakere betyr det at investering i slike kapasiteter må være langsiktig. Det tar tid å plukke ut og sette sammen en gruppe egnede personer som kan tilegne seg kompetanse og erfaring. Skarpskytterfaget er meget omfattende, men det er verd å trekke frem samvirke med andre enheter som et element som krever mange år å trene opp. Dette fordi dette setter høye krav til operativ forståelse hos den enkelte skarpskytter samt kunnskap om enhetene de blir avgitt til. Innenfor rammene til Heimevernets operasjonskonsept kan og bør skarpskyttere være et essensielt element tilgjengelig for å løse Heimevernets overordnede oppdrag i fredstid og i krise, og kunne være en støtte til politiet og andre på kort varsel. 1.2 Skarpskytteren i Heimevernet Skarpskyttere er meget godt utrustede, trent, selektert og selvstendige enheter med god operativ forståelse. De kan med små enheter raskt mobiliseres og løse et vidt spekter av oppdrag med få ressurser. I Norge har tradisjonelt betegnelsen Skarpskytter blitt brukt på den/de beste skytterne i avdelingen, med eller uten optikk, disse benevnes som regel "Marksman" av våre allierte. En skarpskytter i Heimevernet (HV), som er trent opp til ønsket ambisjonsnivået og med de standarder som er beskrevet i denne håndboken, vil imidlertid av våre allierte bli betegnet som en Sniper. Skarpskytter vil likevel være betegnelsen som nyttes i denne håndboken. En Skarpskytter opererer i hele spektret av Heimevernets operasjonskonsept, og har som hovedoppgave å støtte andre egne avdelinger med å: - Lokalisere og Identifisere - Observere og Rapportere - Isolere og Sikre - Bekjempe mål med presis ild iht. ROE Parallelt har skarpskytteren i oppgave å innhente informasjon (operere som sensor), kommunisere et oppdatert situasjonsbilde til sjef, og å være rådgiver inn i mot den overordnede oppdragsplanleggingen. 6

7 Skarpskytterkapasiteten er under utdanning og trening organisert som en tropp i Innsatsstyrken. Under oppdragsløsning vil makkerpar/lag bli avgitt/underlagt andre avdelinger, troppsstab fungerer da som liaison og bistår i oppdragsplanlegging og som taktisk rådgiver. Kapasiteten er først og fremst I-styrke sjefens egen ressurs, men dens særegenhet gjør at hele eller deler av troppen kan bli underlagt direkte under distriktssjefen. Den kan også tildeles andre avdelinger/tropper ved behov. Skarpskytterens nøkkelkapasitet er, enten som selvstendig enhet eller som del av en sammensatt styrke, å drive: - Skjult overvåkning og innrapportering av detaljert og oppdatert informasjon, noe som er avgjørende for korrekt beslutningsgrunnlag i krise- og konfliktsituasjoner. - Skjult isolering av objekter for å kunne oppnå tidligst mulig kontroll på alvorlige trusler. - Bekjempelse av utvalgte mål med lav risiko for utilsiktede tap og ødeleggelser, noe som har spesielt høy prioritet ved lave konfliktnivå (fred-krise). - Samvirke med andre militære og sivile enheter, både som fagressurs/spesialister knyttet til informasjonsinnhenting, og som egensikring og/eller reserve ved uoversiktlige situasjoner. For å kunne løse sitt oppdrag må skarpskytteren, spesielt beherske følgende til fingerspissene: - Skyteteknikk og ballistikk med alle aktuelle skarpskyttervåpen - Kamuflasje og skjul - Avstandsbedømmelse - Observasjon og forfølgelse «Stalking» - Orientering, også på detaljnivå - Samband - Taktisk og operativ forståelse Håndboka beskriver de egenskapene som en skarpskytter bør inneha og beskriver videre de ferdigheter, kunnskaper og metoder som benyttes av skarpskytteren i forbindelse med utdanning og oppdragsløsning. Detaljerte utdanningsprogram er ikke tatt med i denne håndboken, disse er beskrevet i egne dokumenter. Samlet gir dette troppssjef den nødvendige plattform for å utdanne og lede egen tropp. 1.3 Gjeldende reglementer for skarpskyttertjeneste UD 5-11 AG 3 Skyteutdannelse/Skytetabeller UD /3 AG 3 Patruljenærstridsskyting UD /2/3/4 HK416 Skyteutdannelse/Skytetabeller UD /2/3/ MP7 Skyteutdannelse/Skytetabeller UD /2/3/4 HK417 Skyteutdannelse/Skytetabeller UD 6-1-1/ 2/3 P 80 Skyteutdannelse/Skytetabeller UD 6-7-2/3 12,7mm MØR Skyteutdannelse/Skytetabeller TH ,7mm MØR Teknisk Håndbok/bruk og behandling SÆP 40 Skarpskytterutdannelse SÆP 42 Patruljetjeneste Håndbok for observasjonsteknikk Håndbok for avstandsbedømmelse Håndbok for hukommelsestrening Håndbok for kamuflasje Håndbok for Skyteinstruktøren 2 Skarpskytterkapasitetensrolle i Heimevernets operasjonskonsept For løsning av sikringsoppdrag tar Heimevernets operasjonskonsept utgangspunkt i prinsippene for objektsikring, herunder fokus på sterkest mulig sikring av vital del, tidligst mulig deteksjon og hurtig reaksjon. Samhandling 7

8 mellom den/de valgte militære kapasiteter er vesentlig for å lykkes i forhold til gitte ambisjon. Operasjonen ledes av et utpekt ledelseselement, som understøttes av EN stabstropp. Overvåking og Kontroll (OK)-, Objektsikrings (Obj)- og Utrykningstropper (UTR) er kjernekapasitetene som danner grunnlaget for operasjonskonseptet. Sikre vital del: Objektsikringstropper nyttes til dette oppdraget. Tidligst mulig deteksjon: O/K-tropper nyttes til dette oppdraget. Evne til hurtige aktive og reaktive tiltak: Utrykningstropper nyttes til dette oppdraget. Styrken kan ved behov støttes av enheter fra spesialtroppene i Innsatsstyrken og SHV. 2.1 Sterkest mulig sikring av vital del Objekter (militært personell, materiell, installasjoner, kjøretøy, fartøy og sivil infrastruktur) som har behov for fysisk sikring identifiseres, og basert på trusselen mot objektet velges relevante statiske sikringsstyrker. Objektet som skal sikres defineres i detalj, inkludert spesifisering av vital del og etablering av en spesifisert sikringssone i tilknytning til objektet. De statiske sikringsstyrkene håndhever adgangsforbudet til dette objektet gjennom bruk av statiske vaktposter, patruljer, adgangskontrollposter, observasjons-poster, veikontrollposter, beredskapsstyrker eller en kombinasjon av disse. Beredskapen på det enkelte objekt, skal til enhver tid være tilpasset det aktuelle trusselnivået, utenfor objektets definerte sikringssone. Skarpskytterkapasitetens rolle i denne delen av konseptet er: 1. Til støtte under objekt besettelse Beskrivelse: Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) kunne sikre annen avdeling med presis ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker. Sekundært støtte egne avdelinger med lokalisering, observasjon og identifisering i forbindelse med objekt besettelse. Momenter for oppdragsløsning: - Etablere liaison mot støttede avdeling - Etablere og drifte OP/Skarpskytterstilling - Bekjempe trusler i henhold til ROE - Sikre egne styrker i deres objekt besettelse 2. Til støtte under objektsikring Beskrivelse: - Som skarpskytterenhet (enkeltmann/makkerpar/lag) kunne sikre annen avdeling med presis ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker. - Som skarpskytterenhet (enkeltmann/makkerpar/lag) sørge for tidlig deteksjon og varsling av fiendtlig handlingsmønster før iverksettelse av objektsikring. - Kunne støtte annen avdeling med overvåkning fra statiske posisjoner av ytre rundt objektet i en begrenset tidsperiode (24 timer). Momenter for oppdragsløsning: - Etablere liaison mot støttede avdeling - Etablere og drifte OP/Skarpskytterstilling - Bekjempe trusler i henhold til ROE Etablere midlertidige eller permanente skarpskytter posisjoner i / på / ved objekt for å kunne levere presis ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker samt observere, lokalisere og identifisere kontinuerlig over tid. 2.2 Tidligst mulig deteksjon Viktig lende utenfor objektets/-enes sikringssone defineres, og en lokal overvåkning og kontrollsone (O/K-sone) etableres. Hensikten med en slik sone er snarest å detektere og holde kontroll på elementer, som har kapasitet til å gjennomføre/planlegge aksjoner mot våre objekter. De avdelinger som velges for å operere i O/K-sonen, er primært avdelinger som er lokalkjent med en stor 8

9 kontaktflate i det aktuelle området, og som behersker teknikker ifm overvåkning og kontroll. En suksessfaktor for en effektiv oppdragsløsning i O/K-sonen er lokalkjennskap og kontinuerlig koordinering med sikrings- og reaksjonsstyrker om tiltak som iverksettes i OK-sonen. Skarpskytterkapasitetens rolle i denne delen av konseptet er: 3. Til støtte under overvåkning og kontroll Beskrivelse: Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) kunne sikre annen avdeling med presis ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker. Samt bidra til lokalisering, observasjon og identifisering av aktivitet i operasjonsområdet. Momenter for oppdragsløsning: - Etablere liaison mot støttede avdeling - Etablere og drifte OP/Skarpskytterstilling - Bekjempe trusler i henhold til ROE 2.3 Hurtig reaksjon All oppdragsløsning forutsetter at operativ sjef setter av en reserve for å håndtere oppdukkende situasjoner. Valg av avdeling og dennes kapasitet bestemmer hva operativ sjef kan nytte reserven til. Reserven bør ha kapasitet til å reagere mot detekterte elementer som truer våre objekter og vår oppdragsløsning. Primært nyttes reaksjonsstyrken i O/K-sonen, sekundært til midlertidig å forsterke objekter innenfor sikringssonene.en suksessfaktor for riktig bruk av reaksjonsstyrken er at det er etablert rutiner for en effektiv meldingstjeneste. Skarpskytterkapasitetens rolle i denne delen av konseptet er: 4. Til støtte under isolering og innbringelse Beskrivelse: Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) lokaliser, overvåk, identifiser og Isoler. Sikre annen avdeling med presis ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker som utøver pågripelse eller innbringelse. Momenter for oppdragsløsning: - Etablere liaison mot støttede avdeling - Lokaliser - Etablere og drifte OP/Skarpskytterstilling - Bekjempe trusler i henhold til ROE - Levere presis ild mot personell / materiell på/til/fra objekt. 5. Til støtte under bekjempningsoppdrag Beskrivelse: Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) lokaliser, overvåk, identifiser og Isoler. Som skarpskytterenhet (makkerpar/lag) kunne gi ildstøtte i form av presis ild ut til våpnenes rekkevidde og observasjonskapasitet ved en forberedt operasjon. Samt observasjon, lokalisering og identifisering av mål i operasjonsområdet før, under og etter bekjempelsesfasen. Momenter for oppdragsløsning: - Etablere liaison mot støttede avdeling - Etablere overvåkning - Bekjempe trusler i henhold til ROE - Kunne bekjempe mål før under og etter bekjempelsesfasen Avfyre presis, koordinert ildstøtte på korte, midlere og lange hold med målveksling mot personell og materiellmål. 9

10 2.4 Operasjoner i kystsonen Ved oppdragsløsning i kystsonen, løses oppdraget av Land- og Sjøheimevernet sammen. De fleste viktige objekter ligger i kystsonen. Rene overvåknings- og kontrolloppdrag i kystsonen vil også kreve både Land- og Sjøheimevernet. Det er avgjørende med et tett samvirke mellom Heimevernets totale kapasiteter. Samvirke kan kun oppnås med gjensidig kjennskap til hverandres kapasiteter og operasjonsmønster, samt hyppig samtrening. Heimevernet er spesielt godt egnet til operasjoner i kystsonen. Dette på grunn av lokalkjennskap, styrkesammensetting, sivilt nettverk, trening/øvingsmuligheter, samt muligheten til enhetlig kommando og kontroll. 2.5 Ledelseselement Alle operasjoner ledes i utgangspunktet av distriktssjefen. Distriktssjefen kan peke ut et ledelseselement (Taktisk mobil samvirkekommando (TMSK), Innsatskommando (I-kdo), Områdestab) som på vegne av han, leder operasjonen lokalt. Ledelseselementet skal under oppdragsløsningen sørge for optimal ressurstildeling, samhandling mellom underlagte avdelinger og koordinering med det sivile samfunn lokalt. Prinsippskissen nedenfor viser samhandling mellom flere kapasiteter og lokal ledelse av operasjonen. Sikringssone Vital del O/K-sone Sikringssone Vital del 2.6 Styrkeoppbygging Etter ordre fra Sjef FOH, vil distriktssjefer via lokale områdesjefer, iverksette innkalling og trening av de kapasiteter som det er operativt behov for i forbindelse med det enkelte oppdrag. Det er enhetens styrkeoppbyggingsplan (ESO) som beskriver retningslinjer for innkalling og klar til strid for de kapasiteter som tilhører eget område. Troppssjefer i de forskjellige tropper, er med bakgrunn i tiltakskort og utarbeidet treningsprogram, ansvarlig for å gjennomføre de praktiske tiltak for å gjøre avdelinger klar for kommende oppdrag. 10

11 Skarpskytterkapasiteten må kunne drive effektiv styrkeoppbygging og melde "KLAR!" på et tidligst mulig tidspunkt, både for å kunne være tilgjengelig for lokalisering og informasjonsinnhenting med bakgrunn i trusselbildet, og for å kunne bistå inn i oppdragsplanlegging. Dette betyr at mannskaper i en skarpskytterkapasitet til enhver tid skal være KTS og ha en effektiv prosedyre på hurtig innkalling og klargjøring. Det skal i en skarpskyttertropp innarbeides rutiner for: - Å være KTS med personlig utstyr - Å ha alle våpen innskutt og vedlikeholdt - Å være KTS med lagsutstyr - Å ha effektive meldelinjer innad i troppen for hurtig varsling - Å gjennomføre hurtig klargjøring relatert til oppdrag I sum skal målsettingen være å korte ned tid til "KLAR!" og dermed tidligst mulig være en tilgjengelig kapasitet. 2.7 Oppdragsorganisert styrke Etter at de forskjellige kapasiteter har meldt KLAR, overføres kapasitetene til avtalt sted for samtrening under utpekt styrkesjef. I den forbindelse er det avgjørende at det er felles forståelse hos avgivende- og mottakende sjef, vedrørende kommandoforholdene til underlagte kapasiteter, og at praktiske forhold omkring dette er avklart med avdelingenes faglinjer. 11

12 Bildet viser eksempel på oppdragsorganisert styrke med forskjellige kapasiteter satt sammen for aktuell oppdragsløsning på land og i kystsonen. Ledelseselementet kan være områdestab fra Obj/OK- eller U-område. Kommandoforholdet til enheter fra SHV blir gitt fra Sjef FOH for hvert oppdrag. Som vist kan Skarpskyttere med fordel benyttes i alle deler i operasjonskonseptet. 2.8 Innsatsstyrker Innsatstyrker består av reaksjonsstyrker i distriktet. Den ledes av en innsatskommando som til daglig står under kommando av Distriktssjefen i aktuelt distrikt. Innsatstyrken består av soldater på kontrakt og øver 4-5 ganger så mye som områdestrukturen. 2.9 Innsatstyrken i Landheimevernet Avdelinger som inngår i Innsatstyrken er innsatskommando, Stab, Sambands-, jeger-, skarpskytter- og innsatstropp(er). I Stabsstroppen finner vi CBRN-, MP- og Hundelag Innsatstyrken i Sjøheimevernet For Innsatstyrken i Sjøheimevernet er kapasitetene ledelse, Fartøygruppe, Stab-, KYP-, Bordings- og Dykkertropp. SHV skal løse tildelte oppgaver i sjøområdet, primært i indre farvann, og samvirker med både sjø- og landstyrker. SHV er organisert for å kunne gjennomføre selvstendige operasjoner, støtte andre egne, eller støtte politi og sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen etter behov Områdestrukturen i Landheimevern (LHV) og Luftheimevern (LUHV) Områdestrukturen skal primært nyttes til nasjonale støtteoperasjoner 1, innenfor definerte områder og på utpekte objekter/punkter. Områdestrukturen står til daglig under kommando av HVs distriktssjefer. Heimevernets områdestruktur er organisert med en balansert struktur. Det betyr at i all hovedsak har alle områder minimum en objektsiringstropp og en overvåking og kontrolltropp. Utrykningskapasitetene er samlet i egne avdelinger. I forbindelse med oppdragsløsning vil oppdraget være styrende for hvilke kapasiteter (tropper), og i hvilket antall, som skal nyttes. For oppdragsløsning settes derfor kapasiteter sammen til oppdragsorganiserte styrker under en utpekt ledelse. I tillegg settes det opp nøkkelpunktområder i enkelte distrikter, som er organisert, utrustet, og trent for oppdragsløsning på utpekte objekter. Luftheimevernet er også organisert med flere troppetyper i samme avdeling (balansert struktur). De har i tillegg en egen dedikert utrykningstropp i området. LUHV trenes på samme måte som landheimevernet for øvrig. I prinsippet skal disse avdelingene være i stand til å lede og løse oppdrag som beskrevet for LHV områdene. LUHV områdene har i forhold til fra LHV områdene, sertifisering for oppdragsløsning på Luftforsvarets flybaser. Hvis et operativt behov oppstår, vil kapasiteter fra LUHV settes opp og trenes av eget HV-distrikt, for deretter å avgis til operativ sjef fra Luftforsvaret, for sikring av de aktuelle flybaser Områdestrukturen viktigste byggesteiner for oppdragsorganiserte styrker er: - Områdestaber til ledelse av oppdragsorganisert styrke inntil 250 personer. - Stabstropper for understøttelse av områdestaber ifm. ledelse og drift av underlagte kapasiteter. - Objektsikringstropper for statisk sikring av vital infrastruktur med prioritet på sterkest mulig sikring av vital del. - O/K tropper skal bidra til sikring av vital infrastruktur gjennom tidligst mulig deteksjon av trussel mot objekter. - Utrykningstropper skal bidra til sikring av vital infrastruktur gjennom hurtig reaksjon mot detektert trussel. I tillegg finnes følgende kapasiteter i områdestrukturen: - Stabsområder for understøttelse av distriktsstaber ifm. ledelse og drift av egne og eventuelle underlagte kapasiteter. - MP-områder/MP tropper - Sanitetstropper 1 Forsvarets doktrine for landoperasjoner, 2004, pkt

13 2.12 Områdestrukturen i Sjøheimevernet (SHV) Oppgavene til områdestrukturen i SHV er de samme som innsatstyrken i SHV (pkt 4.3). Grunnstammen i Sjøheimevernets områdestruktur består av: - Kystmeldeposter (KYP) - Flerbruksfartøy (FBF) - Visitasjonslag 2.13 Innsatstroppen kapasiteter: - Selvstendig, eller som del av avdeling, kunne gjennomføre objektsikring, herunder: - Planlegge for klarering, besettelse og drift. - Klarere og besette ubemannet og bemannet objekt. - Drifte et objekt over tid med statiske vaktposter, streifpatruljer, observasjonsposter, adgangskontroll av personell og kjøretøy (AKP/VKP) og beredskapsstyrke. - Utføre defensiv egenbeskyttelse. - Gjennomføre isolering, selvstendig eller sammen med andre. - Selvstendig gjennomføre innbringelse ved lav trussel under alle forhold. - Gjennomføre bekjempning i form av ildoverfall, bakhold og overfall Jegertroppens kapasiteter Jegertroppens hovedoppgave er å innhente opplysninger til avdelingen man tilhører eller støtter. Normalt vil dette være innsatsstyrken, hvor jegertroppen rapporterer til ledelseselementet eller S-2 seksjonen, som bearbeider informasjonen. S-2 og jegertroppssjef er innsatsstyrkesjefens faglige rådgivere for disponering og bruk av jegertroppen. - Overvåke Ambisjonsnivået er primært skjult OP i felt, bygning eller kjøretøy. - Oppklare akse, punkt eller område. Ambisjonsnivået er primært skjult oppklaring. Jegerlagene er trent og utrustet for å kunne operere selvstendig over lengre tid (minimum 3 døgn). Forhold som lendet, vær, føre, trusselnivå, oppdragets art og kompleksitet spiller inn når en skal vurdere hvor langt tidsrom og i hvilket omfang jegertroppen klarer å levere sine kapasiteter. Det er derfor i stor grad opp til den enkelte oppdragsgiver, i samråd med jegertroppsjef å disponere jegertroppen eller jegerlaget på en hensiktsmessig måte. 3 Organisering Skarpskyttertropp 3.1 Skarpskyttertropp Skarpskyttertroppen har en fast organisering, og er organisert for å kunne være i stand til å stille de kapasiteter som er gitt troppen. Men pga. at kapasiteten under oppdrag må forvente å bli avgitt til andre egne avdelinger er det viktig at troppen er fleksibel med tanke på hvordan den organiseres i en oppdragsfase. Dette betyr at det påligger et ekstra ansvar på mannskapene å fylle flere roller viktigst i så måte er liaisonrollen som er bindeleddet mellom skarpskytterkapasiteten og avdelingen den er avgitt/underlagt. Troppsstab leder utdanning og trening, men vil under oppdragsløsning normal innta liaisonrollen. Denne rollen kan også fylles av Lagfører ved behov. Fleksibilitet i organiseringen er også en fordel når det er krav om kort reaksjonstid i styrkeoppbyggingen. En kan da ikke forvente å ha 100 % oppmøte på kort varsel og det er da viktig at kapasiteten likevel kan melde "KLAR!" tidligst mulig med de mannskapene som er tilgjengelig. 3.2 Troppssjef Troppssjefs hovedoppgave er å lede Skarpskyttertroppen under gjennomføring av alle aktiviteter, herunder trening og operasjoner. Det settes stor krav til troppssjefen i skarpskyttertroppen. Troppssjefen må i stor grad være i stand til å utdanne og trene troppen selvstendig ved hjelp av de ressursene som finnes internt i troppen. Dette innebærer at troppssjef i skarpskyttertroppene innehar formell kompetanse fra skarpskytterutdannelse samt 3-5 års erfaring 13

14 innenfor fagfeltet. Troppssjefen skal følge opp at troppens kapasiteter bygges opp i henhold til foresattes prioriteringer. Det vektlegges at han skal ha et spesielt ansvar for å drive rekruttering og selektering av personell som skal inn i troppen. Det er spesielt på grunn av dette han må ha over gjennomsnittlig kunnskap og interesse for skarpskytterfaget Troppssjef skal etablere en 3 årsplan med utgangspunkt i standpunkt for hver enkelt skarpskytter og lag. Planen må være detaljert med hvert enkelt emne/fagfelt. Med det som verktøy er det enklere å holde fokus mot felles målsetning for troppen som defineres av Troppssjef eller S3.Troppssjefen er ansvarlig for å evaluere standpunkt på egen tropp etter hver trening. Dette skal legges fram for foresatt med anbefaling for innhold i neste trening. Videre trening skal som hovedregel ta utgangspunkt i de enkelte kapasiteters operative status basert på evalueringer fra siste års trening. Prioriter treninger som gir operasjonsforståelse for I-kommando/Hær kompani. Bruk gjerne TØUT som form for dette i samvirke med andre tropper og støtteenheter 14

15 3.3 Skarpskytterlag Liten skarpskyttertropp Skarpskytter tropp 6/8/14 Troppsstab 2/0/2 Skarpskytter lag 2/4/6 Skarpskytter lag 2/4/6 Troppsjef Lt NK-tropp Fenr-Lt Lagfører Fenr/Sjt Nestlagfører Sjt/Korp Skarpskytter nr 1 Men Skarpskytter nr 2 Men Skarpskytter nr 3 Men Skarpskytter nr 4 Men Lagfører Fenr/Sjt Nestlagfører Sjt/Korp Skarpskytter nr 1 Men Skarpskytter nr 2 Men Skarpskytter nr 3 Men Skarpskytter nr 4 Men Det vil være to ulike størrelser på troppsstørrelser ut i fra befolkningstetthet, geografiske- og rekrutteringshensyn.skarpskytterlaget består av 6 personer. Lag/patrulje ledes av en fenrik/sersjant, og har en sersjant/korporal som nestlagfører/ patruljefører. I tillegg kommer 4 skarpskyttere. Laget har en fast organisasjon i henhold til Krigsoppsetningsgrunnlag (KOG), mens patruljer organiseres slik det er mest hensiktsmessig i forhold til de oppdrag lagene eller troppen skal støtte. Skarpskytterlaget er utrustet for å kunne operere med inntil 3 makkerpar, noe som ofte blir gjort under utførelsen av oppdrag. Dette øker anvendelighet og fleksibiliteten på kapasiteten innenfor virkeområdet. 15

16 4 Skarpskyttertroppens taktiske kapasiteter 4.1 Overordnet oppdrag Skarpskyttertroppen er en styrkemultiplikator i form av at de kan støtte andre egne avdelinger med å: - Lokalisere og Identifisere - Observere og Rapportere - Isolere og Sikre - Verifisere aktuelle mål, vurdere situasjon og handle deretter - Bekjempe mål med presis ild (varsel-, skade- eller direkte skudd) mot personell eller materiell, uten å skade annet enn målet iht.gjeldende ROE - Selvstendig bekjemp materiell ut til 1500 meter - Selvstendig bekjemp personell ut til 800 meter Skarpskyttertroppen er I-styrke sjefens ressurs som han tildeler andre avdelinger/tropper ved behov. I analysen og planfasen av nye operasjoner vil skarpskyttertroppssjefen ha en viktig rolle i innsatsstyrkestaben som rådgiver til staben for å sikre at skarpskytterressursene blir satt inn og brukt der de har størst effektog om skarpskytter enhetene får tilstrekkelige rammefaktorer i sin oppdragsløsning. 4.2 Skarpskyttertropp Troppen er organisert med en troppssjef og NK-tropp og 2 til 3 skarpskytterlag à 6 soldater. Troppen løser sine oppdrag enten i form av makkerpar eller lag som blir avgitt eller underlagt andre avdelinger/ tropper. Spesielt vil det være utfordrende når det blir avgitt enheter på makkerpar nivå og lagfører/nk må kunne fungere som liaisoner mot andre enheter. Det er bare slik skarpskytterenheten klarer å selge inn sine kapasiteter og presentere løsninger.kun unntaksvis vil skarpskytter lag/tropp få tildelt spesifikke oppdrag og løser disse som selvstendige enheter. På bakgrunn av at skarpskyttertroppen løser sine oppdrag med små enheter, helt ned til to mann med begrenset kapasitet til egensikring og løsrivelse, er det viktig at lagene involveres tidlig i oppdragsanalysen slik at enhetene får tilstrekkelig tid til utvikling til strid (UTS). Skarpskytternes taktiske fordeler er mobilitet, liten signatur, god kapasitet til å detektere og levere presis ild for å bekjempe mål utenfor fiendens rekkevidde. For best mulig utnyttelse av disse fordelene er det viktig at skarpskytterne gis stor handlefrihet innenfor sjefens intensjon. Under makkerparenes, lagenes UTS fase vil troppssjef/nk fungere som liaison mot andre enheter og støtte lagene under denne fasen. I tillegg til å gi verdifull støtte til lagene, vil dette sikre detaljert kunnskap om lagets planer i de ulike fasene av det kommende oppdraget. Forskjellige forhold må avklares i forbindelse med at skarpskyttertroppen i svært stor grad vil avgi makkerpar og lag til andre enheter i I styrken og Område struktur. Nedenfor skisseres det grovt hvilken funksjon troppsstab og lagfører vil ha ved en slik organisering: - Troppssjef/NK: Må i inngrep med Planoffiserer hos respektive enheter (G-2/3, S-2/3) for å identifisere egnede oppdrag for skarpskytterenheter. - Lagførers rolle ved avgivelse: Lagfører må aktivt presentere sine kapasiteter og begrensninger for sitt mannskap til avgitte enhets sjef. Dette er viktig for at avdelingene som skarpskyttere støtter får innblikk i handlingsmønster og kapasiteter. - Troppsstab før under og etter oppdragsfase vil i størst mulig grad virke som liaisoner under operasjoner og spesielt knyttet opp mot egen S-2. Troppsstab bestående av 2 pers, vil kun under utdanning og trening ha en funksjon i egen tropp ved å ha hovedansvar for tilrettelegging av utdanning/trening samt seleksjon av personell. Under operasjoner knyttes de til S-2 samt støtter egne enheter i planleggingsfase og i gjennomføring av oppdrag. Skarpskytterlag og makkerpar må være selvgående og virke opp mot kommandoen med liaisoner/lf for nye oppdrag samt ivareta egentrening og ferdigheter. 4.3 Liaisonrollen Skarpskyttere i HV er et støtteelement for andre avdelinger og det er avgjørende at oppdragsgiver raskt blir gjort kjent med hvilken kapasitet skarpskytterne representerer og hvordan dette best kan utnyttes i oppdragsløsning. 16

17 Liaisonen fungerer her som et bindeledd mellom skarpskytterlaget/makkerparet og sjef/stab for avdelingen de er avgitt til. Liaisonen er en erfaren skarpskytter med høy grad av taktisk/operativ forståelse og inngående kjennskap til Heimevernets operasjonskonsept. Liaisonen har rollen som rådgiver for sjef og skal komme med anbefalinger, muligheter og begrensninger i forbindelse med bruk av skarpskyttere. Under oppdragsløsning er Liaisonens plassering i KO til støttet avdeling og hovedoppgaven er å gi sjef et oppdatert situasjons- og mulighetsbilde basert på informasjon innhentet av skarpskytterne og oppdragsetteretningen for øvrig. 4.4 Skarpskytter makkerpar og lag Oppgaver: - Avgi presis ild innenfor våpenets rekkevidde under alle forhold - Støtte andre avdelinger med lokalisering, identifisering, observasjon, isolering og bekjemping av mål fra skjulte eller åpne statiske posisjoner - Alene sikre kritisk punkt i et bestemt tidsrom eller til en blir forsterket eller avløst. - Finne egnede løsninger/valg for støttede avdelinger for anvendelse av skarpskytterkapasiteter. 4.5 Personlige Egenskaper For å løse sine oppdrag settes det store krav til både personlige egenskaper og soldatferdigheter hos skarpskytteren. Dette fordi skarpskytteren er avhengig av stor handlefrihet for å løse oppdrag ut i fra gjeldende situasjon innenfor rammene gitt av sjefens intensjon. Med personlige egenskaper menes det her iboende egenskaper hos den enkelte som i liten grad kan trenes opp, men som gjennom trening kan videreforedles. Det er derfor spesielt viktig at rekruttering av nye mannskaper har som mål å avdekke disse egenskapene hos den enkelte. Listen nedenfor er ikke utfyllende men nevner noen av de personlige egenskaper som karakteriserer en god skarpskytter. - Lederegenskaper - Selvstendighet - Evne til læring - Sosial kompetanse og evne til å kommunisere - Langsiktig motivasjon - Strukturert 4.6 Soldatferdigheter Med soldatferdigheter menes det her militær erfaring og kompetanse både generelt og spesielt relatert til skarpskytterfaget. - Enkeltmannsferdigheter - Taktisk/operativ evne Evne til å selvstendig planlegge og gjennomføre oppdrag basert på ordre fra høyere enhet. - Taktisk/operativ forståelse Evne til å aktivt bidra med sin spesialkompetanse inn i mot overordnet oppdrag/situasjon innenfor rammene av sjefens intensjon. 4.7 Rekruttering av skarpskyttere Det forutsettes at man ved etablering av en ny kapasitet/avdeling har en stab og instruktører som er faglig kompetent. Skarpskytter-kompetanse er i høyeste grad basert på erfaring, og det i en oppbyggingsfase viktig å knytte til seg enten lokale ressurspersoner og/eller sentral fagkompetanse (HVSKS). Om ikke vet man ikke hva man skal se etter når mannskap skal rekrutteres Erfaring tilsier at de beste skarpskytterne er de som innehar følgende personlige egenskaper: Modenhet, intelligens, fysisk og mental robusthet, samt en ro som er til stede selv når situasjonen endres fort og stressnivået er høyt. Det å rekruttere egnet personell til skarpskyttertjeneste er krevende i seg selv. Erfaringer tilsier at det ikke nødvendigvis er de som selv mener de er de riktige skarpskytteremner som er det, men heller de som viser det over lengre tid i en utvelgelses- og treningsprosess. Dette setter høye krav til kompetanse blant stab og instruktører som har ansvaret for å rekruttere og trene opp en skarpskytterkapasitet, både i form av å kunne se de iboende egenskapene til den enkelte, og i form av å utarbeide et trenings- og seleksjonsopplegg som gjør at de ønskete egenskapene kommer tydelig frem. 17

18 Skarpskyttertroppen skal være en avdeling med spisskompetanse innen en rekke fagfelt og inneha gode fysiske egenskaper. Enheter fra skarpskyttertroppen skal være i stand til å operere over lengre tid uten etterforsyninger og under enkle forhold. Skarpskyttertroppen er en støttekapasitet og skal være i stand til å operere i, og fungere i, geografiske områder de ikke har lokalkunnskap i. Det er derfor viktig å skape bredde på det personellet som skal inngå i troppen både i alder, erfaring og geografisk tilhørighet. Det vil være en fordel å rekruttere mannskap fra hele operasjonsområdet. Følgende punkter bør derfor vektlegges ved rekruttering til Skarpskyttertroppen: - God fysisk form (7 km pakningsløp på under 52 min med 22 kg) - Sikkerhetsforståelse - Kontroll på utstyr - Evne til å lære raskt - Personlige egenskaper iht. SOP L6.1 - Skyteferdigheter - Høy motivasjon - Tilknytning til sivil skytesport - Erfaring med friluftsliv - Tidligere militær utdanning og jegertjeneste Opptak bør gå over 2 døgn og fokusere på å avstemme personlige egenskaper, enkeltmannsferdigheter på elementer som er relevant i forhold til faget, evne til læring og motivasjon for tjenesten. Aktuelle kandidater må kunne vise ønsket nivå og handlekraft/beslutningsevne også når de er utsatt for stress og fysisk belastning. 4.8 Kvalifiseringskrav skarpskytter Kvalifiseringskrav for skarpskyttere vil være gjeldende i forbindelse med trening og utdanning samt at de vil være retningsgivende for hvilket sertifiseringsnivå skarpskytteren vil inneha. Vanskelighetsgrad vil være samstemt med Hærens sertifisering og krav gitt i gjeldende våpenreglementer. Skarpskyttere bør som en konsekvens av dette få tilrettelagt muligheter til å drive trening med sitt primærvåpen utenom programmert tjeneste. Forutsetning for å kunne gjøre dette er at primærvåpen (HK417) og ammunisjon (NM258) er utlevert til hver soldat i henhold til gitte føringer. Dette vil sikre at egenferdigheter ivaretas og skarpskytteren kan i mye større grad prioritere tid til samtrening og oppdragsløsning. Følgende krav bør oppfylles for å inneha stilling som skarpskytter i Innsatstyrken Forutsetning for testene er vind mellom 2-6m\sekund. Med Skarpskytterrifle HK Treffe hodemål (17cm x 17cm) på 300 m (kjent) avstand, første skudd, liggende 2. Treffe hodemål på 300m (kjent) avstand maks 5 sek fra ferdigstilling, liggende 3. Treffe 1/3 figur på 400m (kjent) avstand maks 8 sek fra ferdigstilling, liggende 4. Treffe ½ figur på 600 m (kjent) avstand i lyse, første skudd, maks 30 sek fra liggende ferdigstilling 5. Som skytter eller spotter kunne vurdere forskjellige ytre påvirkninger slik at første treff oppnås i over 7 av 10 tilfeller på avstander ut til 800 meter på personellmål. 6. Under alle forhold kunne reengasjere mål under 5 sekunder. 7. Treffe hel figur på opp til 500 m på første skudd i mørke, maks 30 sek fra liggende ferdigstilling. 8. Treffe gående hel figur 200 m på første skudd 9. Bekjempe en løpende hel figur inntil 5 m/pr sek på 200 m med inntil 2 skudd 10. Kjenne til aktuelle ammunisjonstyper til våpenet og deres effekt mot ulike materialer på forskjellige avstander. 11. Skyte test enkeltmann presisjon Avstand 100/200/300/400\500 meter. Tid til disposisjon 5 min klargjøring og 3 min skytetid. 5 eller 10 skudd i et magasin. Krav til samling 0,4 streker på samtlige skudd for liggende posisjon 18

19 Krav til samling 0,6 streker på samtlige skudd for sittende \stående posisjon med støtte. 12. Skyte test makkerpar og enkeltmann ukjente avstander Avstand meter Mål ¼ - ½ figur 7-10 stk Liggende\sittende\stående med støtte. 2 skudd pr mål. Tid 5 min klargjøring, 3 min skytetid. Sikteoppslag 500 meter, forlegge med streker på alle avstander. Krav til 1 treff i alle skiver med minimum 80% av mål bekjempet og/ 80% treff fra liggende posisjon. Krav til 1 treff i alle skiver med minimum 80% av mål bekjempet og/ 80% treff fra sittende \stående posisjon. Skytteren får inntil 3 skudd pr mål. 13. Som skytter kunne anvende alternative stillinger under oppdragsløsning. Med angrepsrifle HK 416/MP7 1. Oppfylle krav til skyte rekker for HK 416, tabell 10 øvelse 2 nivå 4, tabell 18 nivå 3 Med skarpskytterrifle Barret M82A1NG 12,7 x 99mm 1. Treffe målstørrelse på 1 strek i gangfart, 200 m på første skudd, liggende 2. Treffe målstørrelse på 0,5 streker på 400 m avstand, første skudd 3. Treffe målstørrelse på 0,5 streker på 500m (kjent) avstand ila 6 sek fra ferdigstilling, liggende. Med 1 av 2 skudd. 4. Treffe målstørrelse på 0,5-0,75 streker på 600/700/800m (kjent) avstand ila 10 sek fra ferdigstilling, liggende. Med 1 av 2 skudd. 5. Treffe målstørrelse på 0,5-0,75 streker på opp til 1200m (ukjent) avstand i lyse, første skudd. Tidskrav: 60 sek i samarbeid med makker, bruk av utleverte hjelpemidler. Med 1 av 2 skudd. 6. Treffe målstørrelse på 0,5-0,75 streker på opp til 800m (ukjent) avstand i mørke, stjerneklart. Tidskrav: 60 sek i samarbeid med makker, bruk av utleverte hjelpemidler. Med 1 av 2 skudd. 7. Alle oppfølgingsskudd skal avgis innen 5 sekund. 8. Skytetest enkeltmann presisjon 12,7mm Avstand 400/500/600 meter. Tid 5 min klargjøring, 3 min skytetid. 6 skudd i et magasin. Ammunisjon TP/TPT/MPT/MP. Krav til samling 0,5 streker på 4 av 6 skudd. 9. Skyte test enkeltmann \makkerpar kjente avstander 12,7mm Inntil 5 mål inntil 3 skudd pr mål. Tid 5 min klargjøring, 3 min skytetid. Mål fra m. Målstørrelse 0,5-0,75 streker. Ammunisjon TPT/TP, MPT/MP. Krav til 80 % bekjempede mål, 80 % treff på avfyrte skudd og overholdt skytetid. 19

20 5 Utvikling til strid 5.1 Innledning Utvikling til strid er den virksomhet som foregår ved en avdeling fra den får første varsling om et oppdrag, til den er klar til å løse det. Hensikten med en fast fremgangsmåte for utvikling til strid er å spare tid, samt at avdelingen er godt forberedt til oppdragsløsning. For å ivareta at avdelingen er klar til å løse oppdraget innen tidsfristen, er det viktig at praktiske forberedelser (KTS, trening, etterforsyning og vedlikehold) foregår parallelt med planleggingen i avdelingen. Troppssjef og lagførere gjennomføre planlegging og rekognosering. Resten av troppen under ledelse av NK gjennomfører praktiske forberedelser for oppdrag. 5.2 Organisering Inndeling i grupper Siden troppen gjennomfører både planlegging og praktiske forberedelser parallelt, bør troppen deles inn i faste grupper. Den tradisjonelle gruppeinndeling er som følger. R-gruppe O-gruppe S-gruppe R2-gruppe Troppsjef R-gruppe NK tropp NK tropp SB korp S-gruppe Trst (-) Veiviser Lagførere Tropp (-) Det er selvfølgelig opp til den enkelte troppssjef å bestemme seg for hvilken inndeling han/hun ønsker å ha i forhold til tid til rådighet, ressurser, kompetanse og den aktuelle trusselen. Hensikten er som beskrevet innledningsvis, at nødvendige forberedelser foregår parallelt på alle nivå. R-2 gruppen brukes ved overgang til nytt oppdrag uten at det forrige er avsluttet, og R-gruppen således ikke kan frigjøres. 5.3 Mottak av varslingsordre Etter mottak av overordnet sjefs varslingsordre. Utarbeider troppssjef sin ordre om forberedelser (OOF), den bør inneholde: - Situasjon - Oppdrag - Klargjøring av rekognoserings gruppe (R-gruppe) - Klargjøring av strids gruppe (S-gruppe) - Administrative tiltak 5.4 Mottak av ordre På bakgrunn av overordnet sjefs varslingsordre, bestemmer troppssjef hvem han tar med seg til ordremøtet. 20

21 Møt alltid tidlig frem til et O-møte minutter vil gi deg tid til å studere situasjonskartet, ajourføre ditt eget kart, og ellers prate litt løst og fast med stabens nøkkelpersonell, noe som alltid er nyttig Mottak av ordre er en treningssak. Når ordren gis skal du få med deg mye på kort tid og kanskje under primitive forhold som gjør det vanskelig å notere. Det viktigste er allikevel å kjenne en 5-punktsordre så godt at du vet når de forskjellige punkter som angår deg kommer. Mye av det din sjef gir i sin ordre, kan du sette rett inn i din ordre. Klargjør derfor notisblokken din med overskrifter og underpunkter med ledig plass slik at du kan fylle inn etter hvert. 5.5 Grovvurdering Etter du har mottatt ordren, starter du planleggingen av ditt oppdrag. Grovvurderingen er det første du gjennomfører. Tenk gjennom ordren, vurder kart og lende, grovvurderingen skal ende ut i din foreløpige plan, tidsplan, rek plan og evt strakstiltak. Utarbeidelse av tidsplanen starter normalt parallelt med grovvurderingen. Bindinger ifm tid noteres ned i din tidslinjal, slik at dette blir ivaretatt i din grovplan. Grovvurderingen følger følgende mal. (STOR) S: Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd o o Hva er det min sjef ønsker at jeg skal oppnå? Hva sier oppdraget? Hvilke føringer og begrensninger har jeg fått? o T: Trussel Hva sier soldatkortet og andre reguleringer? o o Hvem er motstanderen? Hvilke kapasiteter har han? Hvordan vil motstanderen opptre mot oss? Hva vil han oppnå? o Beskriv farligste og mest sannsynlige handlemåte. O: Området vi skal operere i. o o o o Definer operasjonsområdes utstrekning med hjemmelsgrunnlag Hvilke deler av området er mest interessante? Er området bebygd?, hvordan er den sivile ferdselen? Hvordan skal jeg komme meg til og fra området? o Studer kart, flyfoto og snakk med kjentfolk. R: Ressurser vi trenger o o o o Hvor mye personell, og hvilken type materiell og kjøretøy skal vi bringe med oss? Fra hvilke avdelinger trenger vi støtte? Hvor er nærmeste san-avdeling? Hvor lang evakueringstid er det dit? Kjenner vi noen i området? 21

22 5.6 Tidsplan Tidsplanen er troppssjefens «verktøy» for å styre tidsforbruket fram til oppdraget er effektivt. Begynn alltid med når oppdraget skal være effektivt, og jobb det bakover i tid. Denne skal ta hensyn til. Hva skal du og avdelingen gjøre, før, under og etter oppdraget? Alle fastpunkter settes opp herunder. Oppdraget effektivt Tid for troppens ordremøte Øvrige fastpunkter gitt i ordren Tid nå Tiden fram til oppdraget effektivt deles normalt likt mellom deg og LF. I de tilfeller en har dårlig tid, vil det være umulig å dele tiden likt mellom deg og LFère. Da er det veldig viktig at lagene starter og trene oppdragsspesifikt etter mottak av din VO. Tid nå O-møte tropp Evt O-møte t Oppdraget Til disptroppsjef. Rek og planlegging Til disp for lagfører (ordre og fortsatt trening) Klar til strid og Trening på oppdrag (S- 5.7 Foreløpig plan På bakgrunn av grovvurderingen, og tidsplanleggingen lager troppssjef sin foreløpige plan. Dette er i korte trekk hvordan troppssjef vil løse sitt oppdrag med de inngangsverdier han har pr nå. Foreløpig plan Hensikten og sluttilstanden med oppdraget Hvordan oppdrages skal løses i grove trekk i operasjonsområde Hvordan skal lagene nyttes Bruk av tid 5.8 Backbrief til oppdragsgiver Backbriefen er at overordnet sjefs kontrollverktøy for å forsikre seg om at troppssjefen har forstått sitt oppdrag. Denne kontrollen bør gjennomføres etter at troppssjef har lagt sin foreløpige plan, slik at evt misforståelser blir rettet opp før troppssjefen starter sin detaljerte planlegging av oppdraget. Overordnet sjef må initiere tid og sted for backbriefen. 22

23 Innhold i backbrief fra troppssjef: TIL PRØVE Forklar overordnet sjef hvordan du har forstått ditt oppdrag, og hva det innebærer. - Forklar din intensjon - Foreløpig plan - Tidsplan - Behov 5.9 Strakstiltak Som et resultat av grovvurderingen kan det ha dukket opp forhold ifm oppdragsløsningen som er vesentlig å få iverksatt så fort som mulig i UTS - prosessen. Dette kan vare: - Skaffe til viktig materiell som troppen ikke har - Skaffe til veie opplysninger om motstanderen, operasjonsområdet osv - Anmodning om støtte i oppdragsløsningen - Behov for egen oppklaring og overvåkning - Behov for trening - Osv De tiltak som skal iverksettes i egen avdeling gis normalt som føringer i varslingsordren. Egen oppklaring og overvåkning iverksettes i egen enkeltordre til det aktuelle lag. Anmodninger om støtte og materiell iverksettes som anmodninger med begrunnelse til høyere enhet Varslingsordre (SOTTAR) Varslingsordren gis til troppen slik at spesifikke praktiske forberedelser kan starte. Varslingsordren formidles til troppen på en mest praktisk måte. Er troppen samlet gis den til alle samlet, tar det tid å samle troppen kan det være fornuftig å gi denne til lagførerne. Ved tidspress for troppssjef, kan NK- tropp ta seg av formidlingen. SITUASJON o o o Beskriv den lokale trussel, herunder motstanderen i operasjonsområdet, andre egne styrker, samvirke. OPPDRAG o o Ordrett slik du har fått det. Forklar hensikten med oppdraget. TID OG STED FOR O-MØTE o o Når og hvor. Hvilke forberedelser ønskes gjort til O-møte. TIDLIGSTE TIDSPUNKT FOR AVMARSJ o Gis som tid eller marsjberedskap ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER o Gjennomføring av KTS ift eksisterende trussel, herunder oppdrag til befalet, utrustning, trening, mat, hvile, med mer. REKOGNOSERING o Hvem rekognoserer hva, når? 23

24 5.11 Rekognosering Etter at varslingsordren er formidlet, fortsetter arbeidet med å ferdigstille egen ordre. For de oppdrag som krever oppklaring og overvåkning, nyttes oppklaringslaget med evt støtte fra MØR til overvåkning. Disse sendes ut så raskt som mulig. I de tilfeller rekognosering av operasjonsområdet er gjennomførbart ift trusselen, gjennomfører R-gruppen rekognosering.hensikten med en slik rekognosering er å finne ut om troppssjefens foreløpige plan kan gjennomføres vurdert opp mot det terrenget og det oppdraget en skal inn i. Før rekognoseringen iverksettes av R-gruppa lager troppssjef en enkel rekognoseringsplan, slik at rekognoseringen gjennomføres effektivt og målrettet. Rekognoseringen er også tidspunktet for å etablere kontakt med personer som er viktige for oppdragsløsningen. Troppssjefen må allerede på dette tidspunktet tenke på hvordan han vil visualisere sin stridside/plan på det kommende ordremøtet. Skaff kart, lag skisser og skaff/ta bilder av det aktuelle objektet/terrenget under rekognoseringen, slik at ordremottakerne på en best mulig måte får en forståelse av oppdragsløsningen og de faktiske forhold i operasjonsområde og på objektet/oppdragsstedet Operasjonsordre - OPO Etter at rekognoseringen er ferdig og foreløpig plan er justert, har troppssjefen alle inngangsverdier til å ferdigstille sin ordre. Denne bygges opp etter malen for 5. punktsordre. 1 SITUASJON a) Generelt b) Motstanderen: Alle kjente opplysninger om trusselen troppen vil kunne komme i kontakt med: - hvem er det - signalement - hvilke kapasiteter innehar motstanderen - hans sannsynligste og farligste handlemåte mot oss c) Andre egne styrker: Her skal først høyere avdelings (områdets) oppdrag være med, så sideordnede (andre tropper i området). d) Underleggelser og avgivelser: Avdelinger utenfra som skal underlegges oss (tid, sted, varighet). Egne underavdelinger som skal avgis til andre. 2. OPPDRAG Egen tropps oppdrag, ordrett slik det er gitt fra områdesjef. 3. UTFØRELSE Intensjon Hensikt Målsettinger (metode) Ønsket sluttsituasjon a) Plan: Start alltid nært i tid og gi en kronologisk beskrivelse av gangen i oppdraget. Forklar med egne ord hvordan du har tenkt å løse ditt oppdrag med troppen, hvordan du har tenkt å nytte dine lag og hvorfor (ikke fortell hvilke lag som skal gjøre hva). Her er det viktig at din stridside kommer godt fram, slik at alle skjønner helheten. 24

25 b) Lag 1 TIL PRØVE Her gis oppdrag til underavdelingene. Gi lagførerne rom der det er mulighet. Gi oppdrag i hva de skal gjøre/oppnå, og med hvilken hensikt. Ikke gi hvordan oppdraget skal løses. Oppdragsformuleringen starter med en av følgende begreper: - på ordre, - vær forberedt på eller iverksett. c) Lag 2 d) Lag 3 e) Fellesbestemmelser: Dette er det siste punktet under UTFØRELSE, her skal punkter som er felles for 2 eller flere underavdelinger være med. Eksempler på slike punkter kan være: beredskaps grad, feltrop, marsjrekkefølge, feltarbeider, ROE etc. 4. ADMINISTRASJON OG FORSYNINGSTJENESTE a) Generelt: Her skal først områdets/kommandoens forsyningsplasser stå, d v s ammunisjonsplass, drivstoff o l alt etter behov. b) Ammunisjon: Hvordan etterforsynes ammunisjon. Eventuelt føringer på hvor mye ammunisjon skal bringes med ut på oppdraget c) Materiell: Sperremateriell, disponering og bruk av nattobservasjonsutstyr, ABC-vernedrakt, vest kroppspansring, miner etc. d) Sanitet: Hvor skal sårede evakueres til. Hvilket ansvar har det enkelte lag. Hvor er troppens rede e) Forpleining: Hvordan forpleies troppen f) Transport: Fordeling av tildelte kjøretøy 5. STRIDSLEDELSE OG SAMBAND a) Samband: Bestemmelser om radiofrekvenser, koder, kallesignaler, tildeling av sambandsmidler. b) Stridsledelse: - Hvor er overordnet kommandoplass - Hvor er tropps KO, og sjefens plass 5.13 Ordremøte Ordremøtet bør tilstrebes gjennomført med samlet tropp. Hensikten med ordremøtet er å formidle til hele troppen hvordan troppssjefen har tenkt å løse sitt oppdrag, han skal selge sin stridside. Ordren gis iht 5.punkts ordre malen. Ordren gis på en skisse/modellbord slik at planen til troppssjef blir godt visualisert. Unngå toveiskommunikasjon under selve O-møtet. La spørsmålene komme til slutt, slik at ordren ikke blir for oppstykket og folk mister konsentrasjonen. Ordremøtet gjennomføres på følgende måte: - lendeorientering på skisse/modellbord - fremføring av 5 punkts ordren - spørsmål - kontroll at lagførere har forstått sitt oppdrag (forklare på modell) 25

26 5.14 Lagførers ordre og fortsatt trening på oppdrag Lagførere gir sin ordre til laget, denne ordren skal ha fokus på hvordan laget skal løse sitt oppdrag gitt av troppssjef. Deretter nyttes resterende tid til oppdragsspesifikk trening for det enkelte lag. 26

27 5.15 Utvikling til strid i troppen sett i sammenheng troppssjef Lagfører Laget 1 Mottar VO Utarbeider ordre om forberedelser (OOF) Mottar OOF og gir direktiver til NLF 2 Mottar oppdrag Bør om mulig delta når TRsj mottar oppdraget 3 Gjennomføring av grovvurdering S T O R 4 Lag tidsplan Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd Motstanderen/Trusselen Området vi skal operere i Ressurser vi trenger 5 Lag foreløpig plan Evt backbrief til oppdragsgiver 6 Iverksettelse av strakstiltak LF bør delta om mulig 7 Gi varslingsordre Mottar VO (normalt hele laget under ledelse av NLF) S O T T A R Situasjon Oppdrag Tid og sted for O-møte Tidligste tid for avmarsj Adm bestemmelser Rekognosering 8 Rekognosering av område, og fortsatt vurdering. Gjennomfør lendevurdering (AKVOD/VODKA) Utarbeider ordre LF deltar på rekognosering. Utarbeider LFs ordre Gir backbrief til trsj Klargjør etter ordre om forberedelser (mat, hvile, KTS, utrustning Forberedelser etter varslingsordre Fremføring til O-møte under ledelse av NLF 9 Gi ordre Mottar oppdrag Deltar på troppssjefs ordremøte Gjør nødvendige rettelser til LFs ordre Gir LFs ordre til laget Mottar og iverksetter siste forberedelser 10 Tren på oppdraget Trener på oppdraget Trener på oppdraget Klargjør for forflytning og oppdragsløsning 11 Iverksetter oppdraget Iverksetter oppdraget Iverksetter oppdraget

28 5.16 Gangen i UTS for troppssjefen Denne oversikten visualiserer hvilke forskjellige ordrer troppssjefen mottar, hvordan UTS prosessen foregår og hvilke produkter/ordrer troppssjefen skal produsere og gi videre.

29 6 Lederskap 6.1 Lederskapsteori 2 For å lykkes som leder er det avgjørende at tilliten mellom deg og de rundt deg er best mulig. Dette er nødvendig for at avdelingen skal fungere sammen, og at alle ledd skal kunne løse pålagte oppgaver på en effektiv, sikker og god måte. Graden av tillit er proporsjonal med din troverdighet som menneske og som leder. Din troverdighet som militær leder er i hovedsak bygget på dine verdier, kunnskap og ferdigheter. Ditt militære lederskap utøves gjennom handling. Kravet til deg som militær leder kan sammenfattes med være vite handle. Lederskap handler om å få ting gjort gjennom andre. Dette skjer ved å være ute blant dine soldater, og ikke ved å oppholde seg inne på et kontor/tropps KO. Tilstedeværelse er noe av det viktigste en sjef/befal gjør. Sjefen skal være ute for å støtte og følge opp sine soldater. 6.2 Oppdragsbasert ledelse 3 Forsvarets grunnleggende ledelsesfilosofi er oppdragsbasert ledelse. Dette innebærer at ledere på alle nivå styrer etter HVA man skal oppnå, HVORFOR det skal oppnås og tildele RESSURSER for å oppnå det. Basert på disse rammefaktorene kan de underordnete selv velge HVORDAN de ønsker å løse pålagte oppgaver. Lederen må selvsagt kvalitetssikre at man når ønsket målsetting, uten unødig tap av tid og ressurser, samt at sikkerheten ivaretas. Oppdragsbasert ledelse dyrker kreativitet, frihet og ansvar hos de underordnete, og fordrer en sterk tillit og ansvarsbevissthet i avdelingen. Begrepet oppdragsbasert ledelse kalles også intensjonsbasert ledelse, noe som kommer til uttrykk i forsvarets fempunkts ordre, punkt 3. Dette beskrives i kapitel 6, Utvikling til strid. 6.3 Situasjonsbestemt ledelse Forsvarets ledelsesfilosofi med oppdragsbasert ledelse, fjerner ikke enhver leders rett og plikt til å styre med kommando og direkte ordrer, hvis situasjonen tilsier det. All ledelse er situasjonsbestemt. Valg av ledelsesform er avhengig av faktorer som tid, kunnskap, situasjon, personell, materiell og mer. Det overordnede med situasjonsbestemt ledelse er den tiden man har til å planlegge/løse oppdraget, og gruppens forutsetninger. De fem ledelsesformene vi snakker om er: 1. Tar avgjørelse og meddeler. 2. Tar avgjørelse og begrunner. 3. Presenterer foreløpig plan og spør. 4. Presenterer problemet og mottar forslag. 5. Definerer begrensninger og lar gruppen avgjør (Ref.: Oppdragsbasert ledelse). Tid og gruppens forutsetninger ligger til grunn. Da må en spørre seg: - Hva er målet? - Hva ønsker jeg å oppnå? Dette kan være både på lang og kort sikt. Troppssjefen bør hele tiden bygge opp kunnskaper, holdninger og samhold i troppen. Alle oppdrag/oppgaver som skal løses er med på å bygge opp dette. Hvor det er tid, brukes dette til bare å gi forutsetninger. 6.4 De seks viktigste lederfunksjonene De seks viktigste lederfunksjoner (PIKSIB) benyttes på utøvelse av lederskap. Disse er et hjelpemiddel for at du skal kunne tenke mer systematisk. Hver enkelt leder må imidlertid være bevisst på tidsbruken på de enkelte punkt. Det viktigste er å bruke tiden på støttende kontroll, samt gi så mye informasjon som mulig. Planlegge 2 Forsvarets fellesoperative doktrine, side Forsvarets fellesoperative doktrine, side

30 Lederen skal analysere oppgaven for å forstå sjefens plan, samt mål og hensikt med oppdraget. Ofte brukes det for kort tid på dette punktet. Ved å tenke grundig gjennom hva oppdraget innebærer, kan man kanskje finne andre muligheter å løse oppdraget på. Dette vil være viktig for å gjøre ting annerledes og derved lære noe nytt. Ut fra dette skal du skaffe alle nødvendige/tilgjengelige opplysninger og materiell. Allerede her er det viktig å benytte den kunnskap som finnes i troppen. Her snakker man altså om oppdragsbasert ledelse i praksis. Iverksette Lederen gir soldatene nødvendige rammefaktorer for å løse oppdraget. Hvilke fastpunkter som finnes, og om alle har forstått planen og kjenner sine oppgaver. Kontrollere Kontroll av utførelsen må starte umiddelbart etter at oppgaven er gitt. Dette innbefatter retning, tempo og kvalitet i utførelsen. Gir du oppdraget og iverksetter kontrollen for sent, må du i verste fall starte på nytt. Hvem har da feilet, du som leder eller den undergitte? Det er viktig at kontrollen rettes mot atferd og utførelse, og ikke person. For å unngå mistenkelig-gjøring kan du innta en støttende eller veiledende rolle under utførelsen. Kravene til målet skal likevel ikke fravikes av bekvemmelighetshensyn. Her må du som leder fremstå med troverdighet og integritet, som det eksempel du ønsker avdelingen din skal følge. Støtte Ros og veiledning bør nyttes kontinuerlig. Individuelle behov må ivaretas både fysisk og psykisk. Det er her en utmerket anledning til å bygge opp kompetanse og samhold både hos enheten, og den enkelte mann. Da må kanskje de enkelte oppdrag sees i sammenheng og i et lengre og større perspektiv. Kanskje må enkelte delmål nedprioriteres for å oppnå en større gevinst på et annet område. Informere Det skal kontinuerlig informeres oppover, nedover og sideveis i kommandosystemet. Type informasjon vil være noe forskjellig, men en kan i utgangspunktet aldri gi for mye. Informasjonen skal være kortfattet, saklig og basert på fakta. Rykter er ikke informasjon. Jo færre ledd det er i informasjonskjeden jo mer korrekt blir opplysningene. Som troppssjef skal du derfor ofte rundt og snakker med dine undergitte, dette for å informere direkte ved å fortelle hva som skjer og hvorfor, og få tilbakemeldinger fra soldatene. Bedømme Hva har jeg/vi lært? Hvordan kan avdelingen nytte gjøre seg den kunnskap den har tilegnet seg? Hva gikk godt og hvorfor? Hva kunne vært gjort annerledes? Hvorfor oppnådde vi ikke de ønskede mål? Alle kan og skal komme med bidrag. Lederen plikter imidlertid å se evalueringen i en større sammenheng og gi tilbakemelding på dette. Befalet må her huske at de er befal, og har også et ansvar oppover. Man skal ikke bare skylde på andre eller skyve problemene oppover. Ta ansvar for dine handlinger og ansvarsområde, og kom med forslag til løsning når problemer forelegges høyere sjef. Soldatene kan også pålegges å komme med konkrete forslag til forbedringer, og ikke bare komme med problemet. 6.5 Krav til DEG som lederen: - Eksemplets makt: Gå foran som et godt eksempel og still de samme krav til deg selv som du gjør til de rundt deg. Dette kan aldri undervurderes. - Fremstå med troverdighet og vær deg selv, det nytter ikke å forsøke å spille en annen enn den du faktisk er i døgnets 24 timer. - Lytt til dine undergitte og vær lojal mot dem og still opp for dem når det trengs. - Styrk underordnet befals stilling ovenfor mannskapene. - Delta aktivt i beslutningsprosesser, men vær lojal mot gitte bestemmelser. - Vær villig til å ta imot tilbakemeldinger og gjøre noe med dem. - Behandle alle likt, uansett ferdighetsnivå, kjønn, etnisitet eller religion. - Debrief alltid etter gjennomførte oppdrag, og spesielt etter alvorlige hendelser. Sørg for å implementere erfaringer og sett endringer ut i praksis, ikke bare snakk om dem. 30

31 6.6 Befalets momentliste Oppdragsløsning: TIL PRØVE Oppdraget skal løses i henhold til intensjonen. Sjefens plassering styres av to faktorer: Omsorg for dine menn: 1) Der hvor sjefen har best mulig oversikt over situasjonen. 2) Der hvor sjefen på best mulig måte kan påvirke situasjonen. Holder du personellet godt orientert hele tiden? Får dine menn mat, drikke og hvile? Kontrollerer du personlig hygiene, treffer du tiltak mot frostskader mv? «SIBIR» Påpeker, kontrollerer og følger du opp orden og hygiene i leir og i felt? Kontroll under feltforhold Er alle iført riktig antrekk og utrustning som beordret fra troppssjef? Bæres og brukes antrekk og utrustning korrekt? Kjenner soldatene i lag/patrulje beredskaps gradene og vet hva det betyr? Er feltropet kjent? Er postinstrukser klare, er vaktposten på plass og vet han hvordan han skal opptre i alle situasjoner? Kjenner alle i laget/patruljen grunnpunktene, bestemmelser om ildåpning, ROE, opptreden overfor fly (både egen og fiendtlige) og opptreden ved bruk av ABC stridsmidler? Har alle soldater tildelt ildstilling og ildsektor? Lar du det gå rutine i å følge opp og kontrollere alle ordrer som du gir? Kontroll daglig i garnison Renhold og orden på forlegningsrom. At lag/patrulje og du selv stiller i beordret antrekk og utrustning? At våpen, bekledning og utrustning er vedlikeholdt og korrekt båret? At alt materiell er tilstede og med under utdanning? Sikkerhet Har du fokus på sikkerhet i fm trening, øving og oppdragsløsning? Gjennomføres aktivitetene iht UD 2-1? Rapporteres avvik og uønskede hendelser? 31

32 7 SIKKERHET 7.1 Hensikt Med sikkerhet (safety) menes i denne sammenhengen tiltak som forebygger utilsiktede hendelser som f eks ulykker, nesten-ulykker, funksjoneringsfeil, sykdom osv. 7.2 UD 2-1 Sikkerhetsbestemmelser i Forsvaret UD 2-1 er et reglement bygget på erfaringer og beregninger av hva som er forsvarlig å gjennomføre. Hensikten med UD 2-1 er å redusere risikoen ved ulike aktiviteter ned til akseptabelt nivå slik at ulykker kan unngås. I UD 2-1 finnes det både detaljerte bestemmelser for gjennomføring av aktiviteter, samt ansvarsfordeling. Virkeområde UD 2-1 gjelder for alle aktiviteter i Norge i fredstid, når ikke annet følger av overordnet regelverk eller beslutning fra operativ myndighet overfor enheter stilt under dennes kommando. Reglene i UD 2-1 gjelder foran bestemmelser i våpenreglement, betjeningsinstrukser og lignende. 7.3 Risikovurdering Risikovurdering skal gjennomføres før, under og etter alle aktiviteter/operasjoner. Vurderingen skal gjennomføres på overordnet og underordnet nivå i en hensiktsmessig struktur, hvor det sikres at også utførende ledd gjennomfører risikovurderingen. Landmilitær aktivitet innebærer stor risiko. For å kunne utdanne og trene soldater og avdelinger realistisk, må vi være i stand til å forholde oss til risiko. En forutsetning for å få dette til er å etablere kultur for risikobasert tilnærming til aktiviteter. Dette innebærer evne til både å kunne vurdere risiko forut for og under gjennomføring av aktiviteter, og i neste omgang kunne håndtere risiko i gjennomføringen av aktiviteter. Ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal være i stand til å etablere et situasjonsbilde av aktuell risiko, et risikobilde. Hensikten med risikovurderinger er å redusere risiko til et akseptabelt nivå som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag. Risikohåndtering Den som er ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal bruke det gitte rammeverket for risikohåndtering, og må tilpasse dette til det risikobilde som er fremkommet gjennom risikovurderingen. Dette kan innebære ytterligere tiltak enn det som er beskrevet i UD 2-1. Risikohåndtering innebærer IKKE å redusere beskrevne sikkerhetstiltak. UD 2-1 gir føringer, rammer, begrensninger og muligheter for hvordan risiko skal håndteres. Risikohåndtering bygger på: - fagekspertise og kompetanse, hvor fagmiljøet har vurdert risiko ved aktiviteten, for så å utarbeide en norm for håndtering av aktuell aktivitet - erfaringslæring, hvor føringer, rammer og begrensninger blir til etter at man f.eks. har avdekket risikoområder som følge av hendelser, uhell eller ulykker - risikohåndteringer etter trinn 1-5 Forsvaret skal i størst mulig grad søke å avdekke risiko i forkant av aktiviteter, for på denne måten å skape størst mulig trygghet i gjennomføring. Den menneskelige faktor Antall feil øker med slitenhet, søvnmangel, usikkerhet i forhold til rutiner og prosedyrer, mangel på enkeltmannsog samtrening. Feil øker også med for høyt arbeidstempo og mangel på ressurser. I tillegg vil nytt personell erfaringsmessig gjøre flere feil enn de som er kjent. Det er viktig å utvikle og vedlikeholde et «makker-system». Med dette menes at vi må sørge for at personellet tar vare på hverandre slik at de gjør hverandre oppmerksom på om det skjer sikkerhetsbrudd, manglende etterlevelse av rutiner, hygiene, tretthet/sløvhet mv. Husk at rutiner virker skadeforebyggende. Følg derfor alle rutiner så langt det overhodet lar seg gjøre I kritiske situasjoner fungerer alt som er trent på best. Det er således viktig å øve på situasjoner man kan komme opp i, herunder kriseledelse og ivaretakelse av personellet når krisen er et faktum. 32

33 Operasjonalisering av risikovurderinger Alle risikovurderinger skal omsettes eller operasjonaliseres til faktisk risikohåndtering. Det innebærer at tiltak for å redusere eller håndtere risiko blir utført i praktisk handling, trinn 4-5. Dette kan gjøres på forskjellige måter, enten at alt deltagende personell blir orientert om risikovurderingen eller at tiltakene i vurderingen innarbeides i en øvingsordre eller tilsvarende. Den beste metoden er en kombinasjon av disse. Dette forutsetter god kommunikasjon og systemer for formidling av risikovurderingene. Definisjoner Sikkerheter fravær av forhold som fører til uønskede hendelser, avvik ellernestenulykker/ulykker. Risiko er muligheten for at uønskede hendelser inntreffer. Eller; sannsynlighet x konsekvens. Risikovurdering er prosessen som identifiserer, vurderer og styrer ulike risiko trinn 1-3. Risikohåndteringsprosessen 5-trinnsprosess skjematisk Trinn 1 Identifiser farene Trinn 2 Vurder farene Trinn 3 Utvikle tiltak og foreta beslutning Trinn 4 Iverksett tiltakene Trinn 5 Overvåk og evaluer tiltakene 5-trinns prosessens innhold 1. Identifiser farer; a. analyser oppdraget b. foreløpig risikovurdering, liste alle mulige farer forbundet med de ulike faser i operasjonen c. list opp mulige årsaker til at farene oppstår 2. Vurder farene; a. bestem konsekvensen av de ulike farer; 1. ubetydelig - stort sett fravær av konsekvens 2. lav/mindre - ubetydelig konsekvens. 3. moderat - kan forårsake mindre skade, lett sykdom, mindre skade på materiell 4. alvorlig - kan føre til alvorlig skade, sykdom, skade på materiell etc. «Alvorlig skade» defineres som; enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Se rutiner for melding og tilfeller av «alvorlig skade» beskrevet på internett under 5. kritisk/svært alvorlig - kan føre til død og alvorlige skader, tap av viktig materiell b. bestem sannsynligheten av at de ulike farene kan inntreffe; 1. meget liten hendelsen vil sjelden eller aldri inntreffe 2. liten - hendelsen vil sjelden inntreffe 3. moderat - hendelsen vil antakelig kunne komme til å inntreffe 4. stor - hendelsen vil inntreffe etter hvert 5. svært stor - hendelsen vil inntreffe umiddelbart eller i løpet av kort tid c. foreløpig beslutning om ulike farer basert på konsekvens og sannsynlighet 3. Utvikle tiltak som bestemmer gjenværende risiko og foreta beslutning; a. utvikle tiltak som motvirker risiko for de enkelte farer; 1. prioriter først tiltak som motvirker farer med høy risiko 2. bestem gjenværende risiko 3. foreløpig beslutning 33

34 4. Iverksett tiltakene; TIL PRØVE a. innfør tiltakene b. kommuniser tiltakene til alle nivå i organisasjonen 5. Overvåk og evaluer tiltakene; a. håndhev at tiltakene gjennomføres og etterleves på alle nivå b. vær oppmerksom på at endringer kan skje og at justeringer gjøres c. gjennomfør korrigerende handlinger om nødvendig Vedlegg 24 benyttes i praktisk gjennomføring av risikovurderingen 7.4 Security Planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende sikkerhetstiltak som søker å fjerne eller redusere risiko som følge av sikkerhetstruende virksomhet (Sikkerhetsloven 3) Operasjonssikkerhet (OPSEC) «Prosessen som gir en militær operasjon eller øvelse tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av aktive eller passive tiltak, for å sikre at fienden nektes kunnskap om våre styrker, disposisjoner, kapasiteter, intensjoner og sårbarhet». OPSEC konsentreres om de aktiviteter som indikerer en mulig operasjon eller detaljer om en operasjon, eller om mulige egne sårbarheter. Gjennom å analysere egen operasjon fra motstanderens ståsted kan det fremkomme sårbarheter og elementer i operasjonen som krever beskyttelse. OPSEC omfatter alle beskyttelsestiltak en militær enhet må iverksette for å sikre gjennomføringen av sin virksomhet i fred, krise og krig. God operasjonssikkerhet, krever en bevist holdning blant alt personell I Heimevernet. Det krever god kunnskap og bevisstgjøring rundt trusselaktører og trusselnivåer. En OPSEC-prosess består av følgende elementer: Oss selv: Identifikasjon av kritisk informasjon Analyse av trusselen Sårbarhetsanalyse Risikoanalyse Iverksetting av OPSEC tiltak Eksempel på OPSEC tiltak: PASSIVE TILTAK PÅ TAKTISK NIVÅ: Vakthold Skjul & dekning Kamuflasje Disiplin (spor, lyd, lys, varme, søppel) Restriksjoner (merking, utstråling) Hva driver motstanderen med: Oppklaring/overvåkning Menneskebasert etterretning. Tyverier dokumenter og kritisk utstyr. Avlytting av samband/gsm Søk i åpne kilder AKTIVE TILTAK PÅ TAKTISK NIVÅ: Bevisstgjøring Patruljering(oppkl/overvåkn) Bekjemping (bakhold/ild-/overfall) Kontraetterretning (KE) blir koordinert og drevet fra høyere nivå. OPSEC er et operativt ansvar, men alle tiltak iverksettes med bakgrunn i vurderinger og anbefalinger fra G2, S2 og E/S-off. Rapportering av sikkerhetsbrudd og sikkerhetstruende hendelser skal rapporteres tjenestevei, eller direkte til G2/S2/E/S-off. For metode og mal for rapportering, se B 18 34

35 8 Utdanning, trening og øving Retningslinjer - Heimevernets policy for utdanning, trening og øving (HVUT) skal legges til grunn ved planlegging, gjennomføring og evaluering av all aktivitet fremover. - Det bærende prinsippet i HVUT innebærer at utdanning, trening og øving skal være målrettet mot avdelingenes evne til å gjennomføre selvoppsetning og løsning av tildelte operative oppdrag. - Utdanning gjennomføres som sentrale og desentraliserte kurs. - Trening er hovedaktiviteten i HV. Trening på avdelingenes evne til oppdragsløsning skal stå i fokus. Befalstreninger skal nyttes til å underbygge evnene til dette. - All trening i avdelingen skal være rettet mot avdelingens evne til å gjennomføre selvoppsetning og løsning av tildelte operative oppdrag. - Det er relativt sett viktigere at avdelingen som helhet er i stand til å iverksette oppdragsløsning, enn at den enkelte soldat behersker alle soldatferdigheter. - Årets trening skal derfor ta utgangspunkt i det operative oppdrag avdelingen har tildelt, operative status eller basert på evalueringer fra siste års trening. - Treningen skal være målstyrt iht de kapasiteter og ambisjonsnivå som er beskrevet for den enkelte troppetype. - Treningen skal vektlegge og trene enkeltmann og lag i sammensatte øvelser, med scenarier innenfor et realistisk trusselnivå. - Grunnleggende enkeltmannsferdigheter skal være målrettet mot behov knyttet til avdelingens oppdrag. Troppssjefens rolle i fm trening Det settes stor krav til troppssjefen. Han skal følge opp at troppens kapasiteter bygges opp iht gitte oppdrag og foresattes prioriteringer. Troppen må ha evne til selvstendig oppdragsløsning, selv om soldatene ikke nødvendigvis behersker alle ferdigheter. Han skal lede treningen, men støtter seg på NK-tropp og lagførere i selve gjennomføringen. Dette krever at troppssjefen er ute blant sine menn, følger opp treningen og støtter sine lagførere. Ved tyngre leksjoner og gjennomføringer bør troppssjefen selv lede dette. I tilfeller hvor det kreves spesiell kunnskap eller sertifisering for å gjennomføre treningen, støtter troppssjefen seg på andre fagpersoner. Troppssjefen er ansvarlig for å evaluere standpunkt på egen tropp etter hver trening. Dette skal legges fram for foresatt med anbefaling for innhold i neste trening. Momenter for trening av driller og stridsdriller Den grunnleggende treningen skal også være rettet mot behovene knyttet til troppens oppdrag. For at troppen skal kunne løse sitt oppdrag er vi avhengige av at soldatene behersker de viktigste soldatferdighetene som bruk av personlig våpen, fremrykningsmetoder, valg av ildstilling osv. Tiden må derfor prioriteres slik at man driller på det som er viktig, og ikke prøver å nå over flest mulig treningsmomenter. Dette må troppssjefen styre i form av dagsedler hvor han prioriterer viktigheten og tiden. 35