Skarpskyttertroppen PRØVE PRØVE. Håndbok for HV Skarpskyttertroppen SIKKERHETSGRADERING: KORTTITTEL: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL:

Transkript

1

2 Skarpskyttertroppen KORTTITTEL: Håndbok for HV Skarpskyttertroppen SIKKERHETSGRADERING: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL: Utvikling og utdanning av kapasitet ANSVARLIG UTGIVER: Sjef Heimevernets skole- og kompetansesenter GJELDER FOR: Heimevernet VERSJON: 1.1 FORRIGE VERSJON: 1.0

3 Innhold GENERALINSPEKTØREN FOR HEIMEVERNETS FORORD Skarpskyttertroppens taktiske konsept HISTORIKK SKARPSKYTTEREN I HEIMEVERNET GJELDENDE REGLEMENTER FOR SKARPSKYTTERTJENESTE Skarpskytterkapasitetensrolle i Heimevernets operasjonskonsept STERKEST MULIG SIKRING AV VITAL DEL TIDLIGST MULIG DETEKSJON HURTIG REAKSJON OPERASJONER I KYSTSONEN LEDELSESELEMENT STYRKEOPPBYGGING OPPDRAGSORGANISERT STYRKE INNSATSSTYRKER INNSATSTYRKEN I LANDHEIMEVERNET INNSATSTYRKEN I SJØHEIMEVERNET OMRÅDESTRUKTUREN I LANDHEIMEVERN (LHV) OG LUFTHEIMEVERN (LUHV) OMRÅDESTRUKTUREN I SJØHEIMEVERNET (SHV) INNSATSTROPPEN KAPASITETER: TROPPSSTAB OG LAGENES KAPASITETER Troppsstab Geværlag Oppklaringslag mm lag JEGERTROPPENS KAPASITETER TROPPSSTAB JEGERLAG/PATRULJE Organisering Skarpskyttertropp SKARPSKYTTERTROPP TROPPSSJEF SKARPSKYTTERLAG UTRUSTNING Skarpskyttertroppens taktiske kapasiteter OVERORDNET OPPDRAG SKARPSKYTTERTROPP LIAISONROLLEN SKARPSKYTTER MAKKERPAR OG LAG PERSONLIGE EGENSKAPER SOLDATFERDIGHETER REKRUTTERING AV SKARPSKYTTERE KVALIFISERINGSKRAV SKARPSKYTTER Utvikling til strid INNLEDNING ORGANISERING INNDELING I GRUPPER MOTTAK AV VARSLINGSORDRE MOTTAK AV ORDRE GROVVURDERING TIDSPLAN FORELØPIG PLAN BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER STRAKSTILTAK VARSLINGSORDRE (SOTTAR) REKOGNOSERING OPERASJONSORDRE - OPO ORDREMØTE LAGFØRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING PÅ OPPDRAG UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN Lederskap LEDERSKAPSTEORI OPPDRAGSBASERT LEDELSE... 34

4 6.3 SITUASJONSBESTEMT LEDELSE DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE KRAVTIL DEG SOM LEDEREN: BEFALETS MOMENTLISTE Sikkerhet SIKKERHET I FORSVARET SAFETY (HMS) SECURITY Utdanning, trening og øving RETNINGSLINJER TROPPSSJEFENS ROLLE IFMTRENING MOMENTER FOR TRENING AV DRILLER OG STRIDSDRILLER Utdanningsprogram for skarpskyttertroppen INNLEDNING Mål Elevforutsetninger Rammefaktorer Arbeidsmåter Innhold Evaluering Klar Til Strid Utvikling Til Strid Valg av ildstilling Informasjonsinnhenting og formidling Bekjempe BESKRIVELSE AV AMBISJONSNIVÅ I MÅLENE HANDLINGSVERB ENKELTMANNSNIVÅ (NIVÅ 1) Våpentjeneste Felttjeneste Trening i maktanvendelse Samband Sanitetstjeneste Fysisk fostring, kart og kompass Vintertjeneste CBRN Feltarbeider / ingeniør Instrumenter Organisasjon OPERATIV FAGUTDANNING (NIVÅ 2 /LAG OG MAKKERPARNIVÅ) Utvikling til strid Forflytning Patruljeoppdrag Overvåkning Sikringsoppdrag Stridsdriller Sanitet ikke relevant for skarpskyttertropper Samband ikke relevant for skarpskyttertropper CBRN ikke relevant for skarpskyttertropper MP ikke relevant for skarpskyttertropper Reorganisering Troppsstab SOP FOR OKTROPPEN FRA STRIDSTEKNIKK FOR HEIMEVERNET... 58

5

6 1 Skarpskyttertroppens taktiske konsept 1.1 HISTORIKK Historisk sett har den kapasiteten skarpskyttere representerer hatt varierende prioritet som del av militær doktrine de siste 150 år. I forkant av begge verdenskrigene hadde skarpskytterfaget lav prioritet hos de fleste involverte nasjoner, både med tanke på utstyr og utdanning, med få unntak: Det Tyske Imperiet før første verdenskrig, og Sovjets Røde Arme før andre verdenskrig. I begge tilfeller viste erfaringene fra slagmarken raskt at behovet for godt trente skarpskyttere var stort, både defensivt som tiltak mot motstandernes skarpskyttere (egensikring), og offensivt som styrkemultiplikator for egne styrker. Resultatet i begge tilfeller var at så godt som alle involverte nasjoner satset stort på opptrening av skarpskyttere i krigsårene for å dekke dette behovet. Tapene blant de nyutdannede skarpskytterne var imidlertid stort, og viste med all tydelighet at erfaring og egnethet er avgjørende for en skarpskytters overlevelsesevne i en stridssituasjon, all den tid han blir satt i taktisk utsatte posisjoner og er avhengig å utnytte alle de fordeler han kan tilkjempe seg for å opprettholde egensikring under oppdragsløsning. I nyere tid har skarpskyttere igjen kommet i fokus både sivilt og militært som et effektivt våpen i bekjempelse av terror. Skarpskytterfaget er av natur et fag i asymmetrisk krigføring, og dermed et av få gode motmidler der motstanderen benytter seg av overraskelsesmoment og etterretning for å kunne utgjøre en størst mulig trussel. Gisselsituasjoner bl.a. på 70- og 80-tallet har vist at skarpskyttere som del av en politistyrke kan være avgjørende for å minimere tap av menneskeliv, både i form av å gi kommandokjeden et kontinuerlig oppdatert situasjonsbilde (som sensorer), og i form av å kunne avgi presis ild på avstand med liten risiko for utilsiktede tap. Sett i lys av at skarpskytteren må ta beslutninger under oppdragsløsning som vil ha store konsekvenser for den overordnede taktiske stridssituasjon, etterretningsbildet, samt egen og andre egnes sikkerhet, viser all erfaring at det viktigste våpenet en skarpskytter bærer er sin opparbeidede fagkompetanse og sine personlige egenskaper. For både militære og politiske beslutningstakere betyr det at investering i slike kapasiteter må være langsiktig. Det tar tid å plukke ut og sette sammen en gruppe egnede personer som kan tilegne seg kompetanse og erfaring. Skarpskytterfaget er meget omfattende, men det er verd å trekke frem samvirke med andre enheter som et element som krever mange år å trene opp. Dette fordi dette setter høye krav til operativ forståelse hos den enkelte skarpskytter samt kunnskap om enhetene de blir avgitt til. Innenfor rammene til Heimevernets operasjonskonsept kan og bør skarpskyttere være et essensielt element tilgjengelig for å løse Heimevernets overordnede oppdrag i fredstid og i krise, og kunne være en støtte til politiet og andre på kort varsel. 1.2 SKARPSKYTTEREN I HEIMEVERNET Skarpskyttere er meget godt utrustede, trent, selektert og selvstendige enheter med god operativ forståelse. De kan med små enheter raskt mobiliseres og løse et vidt spekter av oppdrag med få ressurser. I Norge har tradisjonelt betegnelsen Skarpskytter blitt brukt på den/de beste skytterne i avdelingen, med eller uten optikk, disse benevnes som regel "Marksman" av våre allierte. En skarpskytter i Heimevernet (HV), som er trent opp til ønsket ambisjonsnivået og med de standarder som er beskrevet i denne håndboken, vil imidlertid av våre allierte bli betegnet som en Sniper. Skarpskytter vil likevel være betegnelsen som nyttes i denne håndboken. En Skarpskytter opererer i hele spektret av Heimevernets operasjonskonsept, og har som hovedoppgave å støtte andre egne avdelinger med å: Lokalisere og Identifisere Observere og Rapportere Isolere og Sikre Bekjempe mål med presis ild iht. ROE

7 Parallelt har skarpskytteren i oppgave å innhente informasjon (operere som sensor), kommunisere et oppdatert situasjonsbilde til sjef, og å være rådgiver inn i mot den overordnede oppdragsplanleggingen. Skarpskytterkapasiteten er under utdanning og trening organisert som en tropp i Innsatsstyrken. Under oppdragsløsning vil makkerpar/lag bli avgitt/underlagt andre avdelinger, troppsstab fungerer da som liaison og bistår i oppdragsplanlegging og som taktisk rådgiver. Kapasiteten er først og fremst I-styrke sjefens egen ressurs, men dens særegenhet gjør at hele eller deler av troppen kan bli underlagt direkte under distriktssjefen. Den kan også tildeles andre avdelinger/tropper ved behov. Skarpskytterens nøkkelkapasitet er, enten som selvstendig enhet eller som del av en sammensatt styrke, å drive: Skjult overvåkning og innrapportering av detaljert og oppdatert informasjon, noe som er avgjørende for korrekt beslutningsgrunnlag i krise- og konfliktsituasjoner. Skjult isolering av objekter for å kunne oppnå tidligst mulig kontroll på alvorlige trusler. Bekjempelse av utvalgte mål med lav risiko for utilsiktede tap og ødeleggelser, noe som har spesielt høy prioritet ved lave konfliktnivå (fred-krise). Samvirke med andre militære og sivile enheter, både som fagressurs/spesialister knyttet til informasjonsinnhenting, og som egensikring og/eller reserve ved uoversiktlige situasjoner. For å kunne løse sitt oppdrag må skarpskytteren, spesielt beherske følgende til fingerspissene: Skyteteknikk og ballistikk med alle aktuelle skarpskyttervåpen Kamuflasje og skjul Avstandsbedømmelse Observasjon og forfølgelse «Stalking» Orientering, også på detaljnivå Samband Taktisk og operativ forståelse Håndboka beskriver de egenskapene som en skarpskytter bør inneha og beskriver videre de ferdigheter, kunnskaper og metoder som benyttes av skarpskytteren i forbindelse med utdanning og oppdragsløsning. Detaljerte utdanningsprogram er ikke tatt med i denne håndboken, disse er beskrevet i egne dokumenter. Samlet gir dette troppssjef den nødvendige plattform for å utdanne og lede egen tropp. 1.3 GJELDENDE REGLEMENTER FOR SKARPSKYTTERTJENESTE UD 5-11 AG 3 Skyteutdannelse/Skytetabeller UD /3 AG 3 Patruljenærstridsskyting UD /2/3/4 HK416 Skyteutdannelse/Skytetabeller UD /2/3/4 HK417 Skyteutdannelse/Skytetabeller UD 6-1-1/ 2/3 P 80 Skyteutdannelse/Skytetabeller UD 6-7-2/3 12,7mm MØR Skyteutdannelse/Skytetabeller TH ,7mm MØR Teknisk Håndbok/bruk og behandling SÆP 40 Skarpskytterutdannelse SÆP 42 Patruljetjeneste Håndbok for observasjonsteknikk Håndbok for avstandsbedømmelse Håndbok for hukommelsestrening Håndbok for kamuflasje Håndbok for Skyteinstruktøren

8 2 Skarpskytterkapasitetensrolle i Heimevernets operasjonskonsept For løsning av sikringsoppdrag tar Heimevernets operasjonskonsept utgangspunkt i prinsippene for objektsikring, herunder fokus på sterkest mulig sikring av vital del, tidligst mulig deteksjon og hurtig reaksjon. Samhandling mellom den/de valgte militære kapasiteter er vesentlig for å lykkes i forhold til gitte ambisjon. Operasjonen ledes av et utpekt ledelseselement, som understøttes av EN stabstropp. Overvåking og Kontroll (OK)-, Objektsikrings (Obj)- og Utrykningstropper (UTR) er kjernekapasitetene som danner grunnlaget for operasjonskonseptet. Sikre vital del: Objektsikringstropper nyttes til dette oppdraget. Tidligst mulig deteksjon: O/K-tropper nyttes til dette oppdraget. Evne til hurtige aktive og reaktive tiltak: Utrykningstropper nyttes til dette oppdraget. Styrken kan ved behov støttes av enheter fra spesialtroppene i Innsatsstyrken og SHV. 2.1 STERKEST MULIG SIKRING AV VITAL DEL Objekter (militært personell, materiell, installasjoner, kjøretøy, fartøy og sivil infrastruktur) som har behov for fysisk sikring identifiseres, og basert på trusselen mot objektet velges relevante statiske sikringsstyrker. Objektet som skal sikres defineres i detalj, inkludert spesifisering av vital del og etablering av en spesifisert sikringssone i tilknytning til objektet. De statiske sikringsstyrkene håndhever adgangsforbudet til dette objektet gjennom bruk av statiske vaktposter, patruljer, adgangskontrollposter, observasjonsposter, veikontrollposter, beredskapsstyrker eller en kombinasjon av disse. Beredskapen på det enkelte objekt, skal til enhver tid være tilpasset det aktuelle trusselnivået, utenfor objektets definerte sikringssone. Skarpskytterkapasitetens rolle i denne delen av konseptet er: 1. Til støtte under objekt besettelse Beskrivelse: Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) kunne sikre annen avdeling med presis ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker. Sekundært støtte egne avdelinger med lokalisering, observasjon og identifisering i forbindelse med objekt besettelse. Momenter for oppdragsløsning: Etablere liaison mot støttede avdeling Etablere og drifte OP/Skarpskytterstilling Bekjempe trusler i henhold til ROE Sikre egne styrker i deres objekt besettelse 2. Til støtte under objektsikring Beskrivelse: Som skarpskytterenhet (enkeltmann/makkerpar/lag) kunne sikre annen avdeling med presis ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker. Som skarpskytterenhet (enkeltmann/makkerpar/lag) sørge for tidlig deteksjon og varsling av fiendtlig handlingsmønster før iverksettelse av objektsikring. Kunne støtte annen avdeling med overvåkning fra statiske posisjoner av ytre områder ( m) rundt objektet i en begrenset tidsperiode (24 timer). Momenter for oppdragsløsning: Etablere liaison mot støttede avdeling Etablere og drifte OP/Skarpskytterstilling Bekjempe trusler i henhold til ROE

9 Etablere midlertidige eller permanente skarpskytter posisjoner i / på / ved objekt for å kunne levere presis ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker samt observere, lokalisere og identifisere kontinuerlig over tid. 2.2 TIDLIGST MULIG DETEKSJON Viktig lende utenfor objektets/-enes sikringssone defineres, og en lokal overvåkning og kontrollsone (O/K-sone) etableres. Hensikten med en slik sone er snarest å detektere og holde kontroll på elementer, som har kapasitet til å gjennomføre/planlegge aksjoner mot våre objekter. De avdelinger som velges for å operere i O/K-sonen, er primært avdelinger som er lokalkjent med en stor kontaktflate i det aktuelle området, og som behersker teknikker ifm overvåkning og kontroll. En suksessfaktor for en effektiv oppdragsløsning i O/K-sonen er lokalkjennskap og kontinuerlig koordinering med sikrings- og reaksjonsstyrker om tiltak som iverksettes i OK-sonen. Skarpskytterkapasitetens rolle i denne delen av konseptet er: 3. Til støtte under overvåkning og kontroll Beskrivelse: Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) kunne sikre annen avdeling med presis ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker. Samt bidra til lokalisering, observasjon og identifisering av aktivitet i operasjonsområdet. Momenter for oppdragsløsning: Etablere liaison mot støttede avdeling Etablere og drifte OP/Skarpskytterstilling Bekjempe trusler i henhold til ROE 2.3 HURTIG REAKSJON All oppdragsløsning forutsetter at operativ sjef setter av en reserve for å håndtere oppdukkende situasjoner. Valg av avdeling og dennes kapasitet bestemmer hva operativ sjef kan nytte reserven til. Reserven bør ha kapasitet til å reagere mot detekterte elementer som truer våre objekter og vår oppdragsløsning. Primært nyttes reaksjonsstyrken i O/K-sonen, sekundært til midlertidig å forsterke objekter innenfor sikringssonene.en suksessfaktor for riktig bruk av reaksjonsstyrken er at det er etablert rutiner for en effektiv meldingstjeneste. Skarpskytterkapasitetens rolle i denne delen av konseptet er: 4. Til støtte under isolering og innbringelse Beskrivelse: Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) lokaliser, overvåk, identifiser og Isoler. Sikre annen avdeling med presis ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker som utøver pågripelse eller innbringelse. Momenter for oppdragsløsning: Etablere liaison mot støttede avdeling Lokaliser Etablere og drifte OP/Skarpskytterstilling Bekjempe trusler i henhold til ROE Levere presis ild mot personell / materiell på/til/fra objekt.

10 5. Til støtte under bekjempningsoppdrag Beskrivelse: Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) lokaliser, overvåk, identifiser og Isoler. Som skarpskytterenhet (makkerpar/lag) kunne gi ildstøtte i form av presis ild ut til våpnenes rekkevidde og observasjonskapasitet ved en forberedt operasjon. Samt observasjon, lokalisering og identifisering av mål i operasjonsområdet før, under og etter bekjempelsesfasen. Momenter for oppdragsløsning: Etablere liaison mot støttede avdeling Etablere overvåkning Bekjempe trusler i henhold til ROE Kunne bekjempe mål før under og etter bekjempelsesfasen Avfyre presis, koordinert ildstøtte på korte, midlere og lange hold med målveksling mot personell og materiellmål. 2.4 OPERASJONER I KYSTSONEN Ved oppdragsløsning i kystsonen, løses oppdraget av Land- og Sjøheimevernet sammen. De fleste viktige objekter ligger i kystsonen. Rene overvåknings- og kontrolloppdrag i kystsonen vil også kreve både Land- og Sjøheimevernet. Det er avgjørende med et tett samvirke mellom Heimevernets totale kapasiteter. Samvirke kan kun oppnås med gjensidig kjennskap til hverandres kapasiteter og operasjonsmønster, samt hyppig samtrening. Heimevernet er spesielt godt egnet til operasjoner i kystsonen. Dette på grunn av lokalkjennskap, styrkesammensetting, sivilt nettverk, trening/øvingsmuligheter, samt muligheten til enhetlig kommando og kontroll. 2.5 LEDELSESELEMENT Alle operasjoner ledes i utgangspunktet av distriktssjefen. Distriktssjefen kan peke ut et ledelseselement (Taktisk mobil samvirkekommando (TMSK), Innsatskommando (I-kdo), Områdestab) som på vegne av han, leder operasjonen lokalt. Ledelseselementet skal under oppdragsløsningen sørge for optimal ressurstildeling, samhandling mellom underlagte avdelinger og koordinering med det sivile samfunn lokalt. Prinsippskissen nedenfor viser samhandling mellom flere kapasiteter og lokal ledelse av operasjonen.

11 Sikringssone Vital del O/K-sone Sikringssone Vital del 2.6 STYRKEOPPBYGGING Etter ordre fra Sjef FOH, vil distriktssjefer via lokale områdesjefer, iverksette innkalling og trening av de kapasiteter som det er operativt behov for i forbindelse med det enkelte oppdrag. Det er enhetens styrkeoppbyggingsplan (ESO) som beskriver retningslinjer for innkalling og klar til strid for de kapasiteter som tilhører eget område. Troppssjefer i de forskjellige tropper, er med bakgrunn i tiltakskort og utarbeidet treningsprogram, ansvarlig for å gjennomføre de praktiske tiltak for å gjøre avdelinger klar for kommende oppdrag. Skarpskytterkapasiteten må kunne drive effektiv styrkeoppbygging og melde "KLAR!" på et tidligst mulig tidspunkt, både for å kunne være tilgjengelig for lokalisering og informasjonsinnhenting med bakgrunn i trusselbildet, og for å kunne bistå inn i oppdragsplanlegging.

12 Dette betyr at mannskaper i en skarpskytterkapasitet til enhver tid skal være KTS og ha en effektiv prosedyre på hurtig innkalling og klargjøring. Det skal i en skarpskyttertropp innarbeides rutiner for: - Å være KTS med personlig utstyr - Å ha alle våpen innskutt og vedlikeholdt - Å være KTS med lagsutstyr - Å ha effektive meldelinjer innad i troppen for hurtig varsling - Å gjennomføre hurtig klargjøring relatert til oppdrag I sum skal målsettingen være å korte ned tid til "KLAR!" og dermed tidligst mulig være en tilgjengelig kapasitet. 2.7 OPPDRAGSORGANISERT STYRKE Etter at de forskjellige kapasiteter har meldt KLAR, overføres kapasitetene til avtalt sted for samtrening under utpekt styrkesjef. I den forbindelse er det avgjørende at det er felles forståelse hos avgivende- og mottakende sjef, vedrørende kommandoforholdene til underlagte kapasiteter, og at praktiske forhold omkring dette er avklart med avdelingenes faglinjer. I Distriktskommando I Ledelseselement Stabselement Sttr områ de LOG SHV vital del matr/installasjon Objtropper FBF SKSK par/lag Tidligst mulig deteksjon OKtropper KYP, dykk Hurtig reaksjon U-tropper Bording SKSK par/lag Bildet viser eksempel på oppdragsorganisert styrke med forskjellige kapasiteter satt sammen for aktuell oppdragsløsning på land og i kystsonen. Ledelseselementet kan være områdestab fra Obj/OK- eller U- område. Kommandoforholdet til enheter fra SHV blir gitt fra Sjef FOH for hvert oppdrag. Som vist kan Skarpskyttere med fordel benyttes i alle deler i operasjonskonseptet. 2.8 INNSATSSTYRKER Innsatstyrker består av reaksjonsstyrker i distriktet. Den ledes av en innsatskommando som til daglig står under kommando av Distriktssjefen i aktuelt distrikt. Innsatstyrken består av soldater på kontrakt og øver 4-5 ganger så mye som områdestrukturen. 2.9 INNSATSTYRKEN I LANDHEIMEVERNET Avdelinger som inngår i Innsatstyrken er innsatskommando, Stab, Sambands-, jeger-, skarpskytter- og innsatstropp(er). I Stabsstroppen finner vi CBRN-, MP- og Hundelag.

13 2.10 INNSATSTYRKEN I SJØHEIMEVERNET For Innsatstyrken i Sjøheimevernet er kapasitetene ledelse, Fartøygruppe, Stab-, KYP-, Bordings- og Dykkertropp. SHV skal løse tildelte oppgaver i sjøområdet, primært i indre farvann, og samvirker med både sjø- og landstyrker. SHV er organisert for å kunne gjennomføre selvstendige operasjoner, støtte andre egne, eller støtte politi og sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen etter behov OMRÅDESTRUKTUREN I LANDHEIMEVERN (LHV) OG LUFTHEIMEVERN (LUHV) Områdestrukturen skal primært nyttes til nasjonale støtteoperasjoner 1, innenfor definerte områder og på utpekte objekter/punkter. Områdestrukturen står til daglig under kommando av HVs distriktssjefer. Heimevernets områdestruktur er organisert med en balansert struktur. Det betyr at i all hovedsak har alle områder minimum en objektsiringstropp og en overvåking og kontrolltropp. Utrykningskapasitetene er samlet i egne avdelinger. I forbindelse med oppdragsløsning vil oppdraget være styrende for hvilke kapasiteter (tropper), og i hvilket antall, som skal nyttes. For oppdragsløsning settes derfor kapasiteter sammen til oppdragsorganiserte styrker under en utpekt ledelse. I tillegg settes det opp nøkkelpunktområder i enkelte distrikter, som er organisert, utrustet, og trent for oppdragsløsning på utpekte objekter. Luftheimevernet er også organisert med flere troppetyper i samme avdeling (balansert struktur). De har i tillegg en egen dedikert utrykningstropp i området. LUHV trenes på samme måte som landheimevernet for øvrig. I prinsippet skal disse avdelingene være i stand til å lede og løse oppdrag som beskrevet for LHV områdene. LUHV områdene har i forhold til fra LHV områdene, sertifisering for oppdragsløsning på Luftforsvarets flybaser. Hvis et operativt behov oppstår, vil kapasiteter fra LUHV settes opp og trenes av eget HV-distrikt, for deretter å avgis til operativ sjef fra Luftforsvaret, for sikring av de aktuelle flybaser Områdestrukturen viktigste byggesteiner for oppdragsorganiserte styrker er: - Områdestaber til ledelse av oppdragsorganisert styrke inntil 250 personer. - Stabstropper for understøttelse av områdestaber ifm. ledelse og drift av underlagte kapasiteter. - Objektsikringstropper for statisk sikring av vital infrastruktur med prioritet på sterkest mulig sikring av vital del. - O/K tropper skal bidra til sikring av vital infrastruktur gjennom tidligst mulig deteksjon av trussel mot objekter. - Utrykningstropper skal bidra til sikring av vital infrastruktur gjennom hurtig reaksjon mot detektert trussel. I tillegg finnes følgende kapasiteter i områdestrukturen: - Stabsområder for understøttelse av distriktsstaberifm. ledelse og drift av egne og eventuelle underlagte kapasiteter. - MP-områder/MP tropper - Sanitetstropper 1 Forsvarets doktrine for landoperasjoner, 2004, pkt 10.1

14 2.12 OMRÅDESTRUKTUREN I SJØHEIMEVERNET (SHV) Oppgavene til områdestrukturen i SHV er de samme som innsatstyrken i SHV (pkt 4.3). Grunnstammen i Sjøheimevernets områdestruktur består av: - Kystmeldeposter (KYP) - Flerbruksfartøy (FBF) - Visitasjonslag 2.13 INNSATSTROPPEN KAPASITETER: - Selvstendig, eller som del av avdeling, kunne gjennomføre objektsikring, herunder: Planlegge for klarering, besettelse og drift. Klarere og besette ubemannet og bemannet objekt. Drifte et objekt over tid med statiske vaktposter, streifpatruljer, observasjonsposter, adgangskontroll av personell og kjøretøy (AKP/VKP) og beredskapsstyrke. Utføre defensiv egenbeskyttelse. - Gjennomføre isolering, selvstendig eller sammen med andre. - Selvstendig gjennomføre innbringelse ved lav trussel under alle forhold. - Gjennomføre bekjempning i form av ildoverfall, bakhold og overfall TROPPSSTAB OG LAGENES KAPASITETER Troppsstab Oppgaver: planlegge og lede troppen i å løse aktuelle oppdrag utdanne og trene troppen til å løse aktuelle oppdrag Være i stand til: Planlegge, lede og gjennomføre aktuelle oppdrag med troppen, herunder: gjennomføre utvikling til strid lede troppen i taktisk forflytning til fots og oppsatt på kjøretøy lede troppen i oppdragsløsning etablere og drifte samband internt i troppen planlegge å gjennomføre sanitetstjenesten i troppen planlegge å gjennomføre forsyningstjenesten i troppen Geværlag Oppgaver: Som del av troppen eller selvstendig delta i løsning av aktuelle oppdrag. Være i stand til: gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå gjennomføre taktisk forflytning som lag til fots og oppsatt på kjøretøy gjennomføre klarering av bygg (ambisjon nivå 2). gjennomføre forberedt stillingsbesettelse etablere og drifte VKP. etablere og drifte AKP. inngå som beredskapsstyrke gjennomføre streifpatrulje

15 etablere og drifte vaktpost gjennomføre innbringelse ved lav trussel gjennomføre hurtig stillingsbesettelse gjennomføre reorganisering gjennomføre ild og bevegelse (i fm å ta mål og løsrivelse). gjennomføre defensiv egenbeskyttelse vedlikeholde stridsevne over tid Oppklaringslag Oppgaver: Som del av troppen eller selvstendig delta i løsning av aktuelle oppdrag. Være i stand til: gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå gjennomføre taktisk forflytning som lag og par til fots og oppsatt på kjøretøy gjennomføre streifpatrulje gjennomføre oppklaringspatrulje etablere og drifte OP gjennomføre innbringelse ved lav trussel gjennomføre reorganisering gjennomføre kontaktpatrulje gjennomføre hurtig stillingsbesettelse gjennomføre løsrivelsesdriller vedlikeholde stridsevne over tid mm lag Oppgaver: Som del av troppen eller selvstendig delta i løsning av aktuelle oppdrag. Være i stand til: gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå gjennomføre taktisk forflytning som lag til fots og oppsatt på kjøretøy gjennomføre klarering av bygg (ambisjon nivå 2). gjennomføre forberedt stillingsbesettelse etablere og drifte VKP. etablere og drifte AKP. inngå som beredskapsstyrke etablere og drifte vaktpost gjennomføre innbringelse ved lav trussel gjennomføre hurtig stillingsbesettelse gjennomføre reorganisering gjennomføre ild og bevegelse (i fm løsrivelse). med 84 mm RFK bekjempe mål ut til våpenets rekkevidde. gjennomføre defensiv egenbeskyttelse vedlikeholde stridsevne over tid

16 2.15 JEGERTROPPENS KAPASITETER Jegertroppens hovedoppgave er å innhente opplysninger til avdelingen man tilhører eller støtter. Normalt vil dette være innsatsstyrken, hvor jegertroppen rapporterer til ledelseselementet eller S-2 seksjonen, som bearbeider informasjonen. S-2 og jegertroppssjef er innsatsstyrkesjefens faglige rådgivere for disponering og bruk av jegertroppen. Overvåke Ambisjonsnivået er primært skjult OP i felt, bygning eller kjøretøy. Oppklare akse, punkt eller område. Ambisjonsnivået er primært skjult oppklaring. Jegerlagene er trent og utrustet for å kunne operere selvstendig over lengre tid (minimum 3 døgn). Forhold som lendet, vær, føre, trusselnivå, oppdragets art og kompleksitet spiller inn når en skal vurdere hvor langt tidsrom og i hvilket omfang jegertroppen klarer å levere sine kapasiteter. Det er derfor i stor grad opp til den enkelte oppdragsgiver, i samråd med jegertroppsjef å disponere jegertroppen eller jegerlaget på en hensiktsmessig måte TROPPSSTAB Oppgaver: planlegge og lede troppen til å løse oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse. utdanne og trene troppen til å løse oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse Være i stand til: Planlegge, lede og gjennomføre aktuelle oppdrag med troppen, herunder: gjennomføre utvikling til strid lede troppen i taktisk forflytning til fots og oppsatt på kjøretøy lede troppen i oppdragsløsning etablere og drifte samband internt i troppen planlegge og gjennomføre sanitetstjenesten i troppen planlegge og gjennomføre forsyningstjenesten i troppen 2.17 JEGERLAG/PATRULJE Oppgaver: Som del av troppen eller selvstendig delta i løsning av oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse. Være i stand til: gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå gjennomføre taktisk forflytning som lag til fots og oppsatt på kjøretøy gjennomføre overvåkning gjennomføre akseoppklaring Gjennomføre punktoppklaring Gjennomføre områdeoppklaring gjennomføre reorganisering vedlikeholde stridsevne over tid

17 3 Organisering Skarpskyttertropp 3.1 SKARPSKYTTERTROPP Skarpskyttertroppen har en fast organisering, og er organisert for å kunne være i stand til å stille de kapasiteter som er gitt troppen. Men pga. at kapasiteten under oppdrag må forvente å bli avgitt til andre egne avdelinger er det viktig at troppen er fleksibel med tanke på hvordan den organiseres i en oppdragsfase. Dette betyr at det påligger et ekstra ansvar på mannskapene å fylle flere roller viktigst i så måte er liaisonrollen som er bindeleddet mellom skarpskytterkapasiteten og avdelingen den er avgitt/underlagt. Troppsstab leder utdanning og trening, men vil under oppdragsløsning normal innta liaisonrollen. Denne rollen kan også fylles av Lagfører ved behov. Fleksibilitet i organiseringen er også en fordel når det er krav om kort reaksjonstid i styrkeoppbyggingen. En kan da ikke forvente å ha 100 % oppmøte på kort varsel og det er da viktig at kapasiteten likevel kan melde "KLAR!" tidligst mulig med de mannskapene som er tilgjengelig. 3.2 TROPPSSJEF Troppssjefs hovedoppgave er å lede Skarpskyttertroppen under gjennomføring av alle aktiviteter, herunder trening og operasjoner. Det settes stor krav til troppssjefen i skarpskyttertroppen. Troppssjefen må i stor grad være i stand til å utdanne og trene troppen selvstendig ved hjelp av de ressursene som finnes internt i troppen. Dette innebærer at troppssjef i skarpskyttertroppene innehar formell kompetanse fra skarpskytterutdannelse samt 3-5 års erfaring innenfor fagfeltet. Troppssjefen skal følge opp at troppens kapasiteter bygges opp i henhold til foresattes prioriteringer. Det vektlegges at han skal ha et spesielt ansvar for å drive rekruttering og selektering av personell som skal inn i troppen. Det er spesielt på grunn av dette han må ha over gjennomsnittlig kunnskap og interesse for skarpskytterfaget Troppssjef skal etablere en 3 årsplan med utgangspunkt i standpunkt for hver enkelt skarpskytter og lag. Planen må være detaljert med hvert enkelt emne/fagfelt. Med det som verktøy er det enklere å holde fokus mot felles målsetning for troppen som defineres av Troppssjef eller S3.Troppssjefen er ansvarlig for å evaluere standpunkt på egen tropp etter hver trening. Dette skal legges fram for foresatt med anbefaling for innhold i neste trening. Videre trening skal som hovedregel ta utgangspunkt i de enkelte kapasiteters operative status basert på evalueringer fra siste års trening. Prioriter treninger som gir operasjonsforståelse for I-kommando/Hær kompani. Bruk gjerne TØUT som form for dette i samvirke med andre tropper og støtteenheter 3.3 SKARPSKYTTERLAG Skarpskytterlaget består av 6 personer. Lag/patrulje ledes av en fenrik/sersjant, og har en sersjant/korporal som nestlagfører/ patruljefører. I tillegg kommer 4 skarpskyttere. Laget har en fast organisasjon i henhold til Krigsoppsetningsgrunnlag (KOG), mens patruljer organiseres slik det er mest hensiktsmessig i forhold til de oppdrag lagene eller troppen skal støtte. Skarpskytterlaget er utrustet for å kunne operere med inntil 3 makkerpar, noe som ofte blir gjort under utførelsen av oppdrag. Dette øker anvendelighet og fleksibiliteten på kapasiteten innenfor virkeområdet. Det vil være to ulike størrelser på troppsstørrelser ut i fra befolkningstetthet, geografiske- og rekrutteringshensyn, slik at HV-02, HV-08 og HV-12 vil ha skarpskyttertropper med 3 skarpskytterlag (Stor SKSK-tropp), øvrige distrikt vil ha 2 skarpskytterlag pr. tropp (Liten SKSK-tropp).

18 Liten skarpskyttertropp Skarpskytter tropp 6/8/14 Troppsstab 2/0/2 Skarpskytter lag 2/4/6 Skarpskytter lag 2/4/6 Troppsjef Lt NK-tropp Fenr-Lt Lagfører Fenr/Sjt Nestlagfører Sjt/Korp Skarpskytter nr 1 Men Skarpskytter nr 2 Men Skarpskytter nr 3 Men Skarpskytter nr 4 Men Lagfører Fenr/Sjt Nestlagfører Sjt/Korp Skarpskytter nr 1 Men Skarpskytter nr 2 Men Skarpskytter nr 3 Men Skarpskytter nr 4 Men

19 3.4 UTRUSTNING <HVSKS oppdaterer tabell nedenfor> Tjenestestilling Stridsutrustning Merknader Grunnutrustning Annen utrustning Troppssjef HK 416 Kikkert 10x40 Kompass LFR GPS NK tropp HK 416 Kikkert 10x40 Kompass Signalpistol LFR 1-4X forstørrer 1-4X forstørrer Lagfører Nestlagfører Skarpskytter HK 417 P 80 F6015PA Monokkel Simrad KN 250 Håndkikkert 10x40 Kompass GPS LFR PLRF Observasjonskikkert Trefot til obs kikkert Digitalt kamera Silva værstasjon 1 hjelps utrusting Oppdragsbasert behov 12,7 MØR, 50 patroner Simrad KN pr makkerpar 1 pr makkerpar 1 pr makkerpar 1 pr makkerpar 1 pr makkerpar 1 pr makkerpar

20 4 Skarpskyttertroppens taktiske kapasiteter 4.1 OVERORDNET OPPDRAG Skarpskyttertroppen er en styrkemultiplikator i form av at de kan støtte andre egne avdelinger med å: Lokalisere og Identifisere Observere og Rapportere Isolere og Sikre Verifisere aktuelle mål, vurdere situasjon og handle deretter Bekjempe mål med presis ild (varsel-, skade- eller direkte skudd) mot personell eller materiell, uten å skade annet enn målet iht.gjeldende ROE Selvstendig bekjempe materiell ut til 1500 meter Selvstendig bekjempe personell ut til 800 meter Skarpskyttertroppen er I-styrke sjefens ressurs som han tildeler andre avdelinger/tropper ved behov. I analysen og planfasen av nye operasjoner vil skarpskyttertroppssjefen ha en viktig rolle i innsatsstyrkestaben som rådgiver til staben for å sikre at skarpskytterressursene blir satt inn og brukt der de har størst effektog om skarpskytter enhetene får tilstrekkelige rammefaktorer i sin oppdragsløsning. 4.2 SKARPSKYTTERTROPP Troppen er organisert med en troppssjef og NK-tropp og 2 til 3 skarpskytterlag à 6 soldater. Troppen løser sine oppdrag enten i form av makkerpar eller lag som blir avgitt eller underlagt andre avdelinger/ tropper. Spesielt vil det være utfordrende når det blir avgitt enheter på makkerpar nivå og lagfører/nk må kunne fungere som liaisoner mot andre enheter. Det er bare slik skarpskytterenheten klarer å selge inn sine kapasiteter og presentere løsninger.kun unntaksvis vil skarpskytter lag/tropp få tildelt spesifikke oppdrag og løser disse som selvstendige enheter. På bakgrunn av at skarpskyttertroppen løser sine oppdrag med små enheter, helt ned til to mann med begrenset kapasitet til egensikring og løsrivelse, er det viktig at lagene involveres tidlig i oppdragsanalysen slik at enhetene får tilstrekkelig tid til utvikling til strid (UTS). Skarpskytternes taktiske fordeler er mobilitet, liten signatur, god kapasitet til å detektere og levere presis ild for å bekjempe mål utenfor fiendens rekkevidde. For best mulig utnyttelse av disse fordelene er det viktig at skarpskytterne gis stor handlefrihet innenfor sjefens intensjon. Under makkerparenes, lagenes UTS fase vil troppssjef/nk fungere som liaison mot andre enheter og støtte lagene under denne fasen. I tillegg til å gi verdifull støtte til lagene, vil dette sikre detaljert kunnskap om lagets planer i de ulike fasene av det kommende oppdraget. Forskjellige forhold må avklares i forbindelse med at skarpskyttertroppen i svært stor grad vil avgi makkerpar og lag til andre enheter i I styrken og Område struktur. Nedenfor skisseres det grovt hvilken funksjon troppsstab og lagfører vil ha ved en slik organisering: Troppssjef/NK: Må i inngrep med Planoffiserer hos respektive enheter (G-2/3, S-2/3) for å identifisere egnede oppdrag for skarpskytterenheter. Lagførers rolle ved avgivelse: Lagfører må aktivt presentere sine kapasiteter og begrensninger for sitt mannskap til avgitte enhets sjef. Dette er viktig for at avdelingene som skarpskyttere støtter får innblikk i handlingsmønster og kapasiteter. Troppsstab før under og etter oppdragsfase vil i størst mulig grad virke som liaisoner under operasjoner og spesielt knyttet opp mot egen S-2. Troppsstab bestående av 2 pers, vil kun under utdanning og trening ha en funksjon i egen tropp ved å ha hovedansvar for tilrettelegging av utdanning/trening samt seleksjon av personell. Under operasjoner knyttes de til S-2 samt støtter egne enheter i planleggingsfase og i gjennomføring av oppdrag.

21 Skarpskytterlag og makkerpar må være selvgående og virke opp mot kommandoen med liaisoner/lf for nye oppdrag samt ivareta egentrening og ferdigheter. 4.3 LIAISONROLLEN Skarpskyttere i HV er et støtteelement for andre avdelinger og det er avgjørende at oppdragsgiver raskt blir gjort kjent med hvilken kapasitet skarpskytterne representerer og hvordan dette best kan utnyttes i oppdragsløsning. Liaisonen fungerer her som et bindeledd mellom skarpskytterlaget/makkerparet og sjef/stab for avdelingen de er avgitt til. Liaisonen er en erfaren skarpskytter med høy grad av taktisk/operativ forståelse og inngående kjennskap til Heimevernets operasjonskonsept. Liaisonen har rollen som rådgiver for sjef og skal komme med anbefalinger, muligheter og begrensninger i forbindelse med bruk av skarpskyttere. Under oppdragsløsning er Liaisonens plassering i KO til støttet avdeling og hovedoppgaven er å gi sjef et oppdatert situasjons- og mulighetsbilde basert på informasjon innhentet av skarpskytterne og oppdragsetteretningen for øvrig. 4.4 SKARPSKYTTER MAKKERPAR OG LAG Oppgaver: Avgi presis ild innenfor våpenets rekkevidde under alle forhold Støtte andre avdelinger med lokalisering, identifisering, observasjon, isolering og bekjemping av mål fra skjulte eller åpne statiske posisjoner Alene sikre kritisk punkt i et bestemt tidsrom eller til en blir forsterket eller avløst. Finne egnede løsninger/valg for støttede avdelinger for anvendelse av skarpskytterkapasiteter. 4.5 PERSONLIGE EGENSKAPER For å løse sine oppdrag settes det store krav til både personlige egenskaper og soldatferdigheter hos skarpskytteren. Dette fordi skarpskytteren er avhengig av stor handlefrihet for å løse oppdrag ut i fra gjeldende situasjon innenfor rammene gitt av sjefens intensjon. Med personlige egenskaper menes det her iboende egenskaper hos den enkelte som i liten grad kan trenes opp, men som gjennom trening kan videreforedles. Det er derfor spesielt viktig at rekruttering av nye mannskaper har som mål å avdekke disse egenskapene hos den enkelte. Listen nedenfor er ikke utfyllende men nevner noen av de personlige egenskaper som karakteriserer en god skarpskytter. Lederegenskaper Selvstendighet Evne til læring Sosial kompetanse og evne til å kommunisere Langsiktig motivasjon Strukturert 4.6 SOLDATFERDIGHETER Med soldatferdigheter menes det her militær erfaring og kompetanse både generelt og spesielt relatert til skarpskytterfaget. Enkeltmannsferdigheter Taktisk/operativ evne Evne til å selvstendig planlegge og gjennomføre oppdrag basert på ordre fra høyere enhet. Taktisk/operativ forståelse Evne til å aktivt bidra med sin spesialkompetanse inn i mot overordnet oppdrag/situasjon innenfor rammene av sjefens intensjon.

22 4.7 REKRUTTERING AV SKARPSKYTTERE Det forutsettes at man ved etablering av en ny kapasitet/avdeling har en stab og instruktører som er faglig kompetent. Skarpskytter-kompetanse er i høyeste grad basert på erfaring, og det i en oppbyggingsfase viktig å knytte til seg enten lokale ressurspersoner og/eller sentral fagkompetanse (HVSKS). Om ikke vet man ikke hva man skal se etter når mannskap skal rekrutteres Erfaring tilsier at de beste skarpskytterne er de som innehar følgende personlige egenskaper: Modenhet, intelligens, fysisk og mental robusthet, samt en ro som er til stede selv når situasjonen endres fort og stressnivået er høyt. Det å rekruttere egnet personell til skarpskyttertjeneste er krevende i seg selv. Erfaringer tilsier at det ikke nødvendigvis er de som selv mener de er de riktige skarpskytteremner som er det, men heller de som viser det over lengre tid i en utvelgelses- og treningsprosess. Dette setter høye krav til kompetanse blant stab og instruktører som har ansvaret for å rekruttere og trene opp en skarpskytterkapasitet, både i form av å kunne se de iboende egenskapene til den enkelte, og i form av å utarbeide et trenings- og seleksjonsopplegg som gjør at de ønskete egenskapene kommer tydelig frem. Skarpskyttertroppen skal være en avdeling med spisskompetanse innen en rekke fagfelt og inneha gode fysiske egenskaper. Enheter fra skarpskyttertroppen skal være i stand til å operere over lengre tid uten etterforsyninger og under enkle forhold. Skarpskyttertroppen er en støttekapasitet og skal være i stand til å operere i, og fungere i, geografiske områder de ikke har lokalkunnskap i. Det er derfor viktig å skape bredde på det personellet som skal inngå i troppen både i alder, erfaring og geografisk tilhørighet. Det vil være en fordel å rekruttere mannskap fra hele operasjonsområdet. Følgende punkter bør derfor vektlegges ved rekruttering til Skarpskyttertroppen: God fysisk form (7 km pakningsløp på under 52 min med 22 kg) Sikkerhetsforståelse Kontroll på utstyr Evne til å lære raskt Personlige egenskaper iht. SOP L6.1 Skyteferdigheter Høy motivasjon Tilknytning til sivil skytesport Erfaring med friluftsliv Tidligere militær utdanning og jegertjeneste Opptak bør gå over 2 døgn og fokusere på å avstemme personlige egenskaper, enkeltmannsferdigheter på elementer som er relevant i forhold til faget, evne til læring og motivasjon for tjenesten. Aktuelle kandidater må kunne vise ønsket nivå og handlekraft/beslutningsevne også når de er utsatt for stress og fysisk belastning. 4.8 KVALIFISERINGSKRAV SKARPSKYTTER Kvalifiseringskrav for skarpskyttere vil være gjeldende i forbindelse med trening og utdanning samt at de vil være retningsgivende for hvilket sertifiseringsnivå skarpskytteren vil inneha. Vanskelighetsgrad vil være samstemt med Hærens sertifisering og krav gitt i gjeldende våpenreglementer. Skarpskyttere bør som en konsekvens av dette få tilrettelagt muligheter til å drive trening med sitt primærvåpen utenom programmert tjeneste. Forutsetning for å kunne gjøre dette er at primærvåpen (HK417) og ammunisjon (NM258) er utlevert til hver soldat i henhold til gitte føringer. Dette vil sikre at egenferdigheter ivaretas og skarpskytteren kan i mye større grad prioritere tid til samtrening og oppdragsløsning.

23 Forutsetning for testene er vind mellom 2-6m\sekund. Med Skarpskytterrifle HK Treffe hodemål (17cm x 17cm) på 300 m (kjent) avstand, første skudd, liggende 2. Treffe hodemål på 300m (kjent) avstand maks 5 sek fra ferdigstilling, liggende 3. Treffe 1/3 figur på 400m (kjent) avstand maks 8 sek fra ferdigstilling, liggende 4. Treffe ½ figur på 600 m (kjent) avstand i lyse, første skudd, maks 30 sek fra liggende ferdigstilling 5. Som skytter eller spotter kunne vurdere forskjellige ytre påvirkninger slik at første treff oppnås i over 7 av 10 tilfeller på avstander ut til 800 meter på personellmål. 6. Under alle forhold kunne reengasjere mål under 5 sekunder. 7. Treffe hel figur på opp til 500 m på første skudd i mørke, maks 30 sek fra liggende ferdigstilling. 8. Treffe gående hel figur 200 m på første skudd 9. Bekjempe en løpende hel figur inntil 5 m/pr sek på 200 m med inntil 2 skudd 10. Kjenne til aktuelle ammunisjonstyper til våpenet og deres effekt mot ulike materialer på forskjellige avstander. 11. Skyte test enkeltmann presisjon Avstand 100/200/300/400\500 meter. Tid til disposisjon 5 min klargjøring og 3 min skytetid. 5 eller 10 skudd i et magasin. Krav til samling 0,4 streker på samtlige skudd for liggende posisjon Krav til samling 0,6 streker på samtlige skudd for sittende \stående posisjon med støtte. 12. Skyte test makkerpar og enkeltmann ukjente avstander Avstand meter Mål ¼ - ½ figur 7-10 stk Liggende\sittende\stående med støtte. 2 skudd pr mål. Tid 5 min klargjøring, 3 min skytetid. Sikteoppslag 500 meter, forlegge med streker på alle avstander. Krav til 1 treff i alle skiver med minimum 80% av mål bekjempet og/ 80% treff fra liggende posisjon. Krav til 1 treff i alle skiver med minimum 80% av mål bekjempet og/ 80% treff fra sittende \stående posisjon. Skytteren får inntil 3 skudd pr mål. 13. Som skytter kunne anvende alternative stillinger under oppdragsløsning. Med angrepsrifle HK Oppfylle krav til skyte rekker for HK 416, tabell 10 øvelse 2 nivå 4, tabell 18 nivå 2 Med Pistol P Oppfylle krav til skyte rekker herunder tilfredsstille krav i tabell 1-6 og 10 og 15 Med skarpskytterrifle Barret M82A1NG 12,7 x 99mm 1. Treffe målstørrelse på 1 strek i gangfart, 200 m på første skudd, liggende 2. Treffe målstørrelse på 0,5 streker på 400 m avstand, første skudd 3. Treffe målstørrelse på 0,5 streker på 500m (kjent) avstand ila 6 sek fra ferdigstilling, liggende. Med 1 av 2 skudd.

24 4. Treffe målstørrelse på 0,5-0,75 streker på 600/700/800m (kjent) avstand ila 10 sek fra ferdigstilling, liggende. Med 1 av 2 skudd. 5. Treffe målstørrelse på 0,5-0,75 streker på opp til 1200m (ukjent) avstand i lyse, første skudd. Tidskrav: 60 sek i samarbeid med makker, bruk av utleverte hjelpemidler. Med 1 av 2 skudd. 6. Treffe målstørrelse på 0,5-0,75 streker på opp til 800m (ukjent) avstand i mørke, stjerneklart. Tidskrav: 60 sek i samarbeid med makker, bruk av utleverte hjelpemidler. Med 1 av 2 skudd. 7. Alle oppfølgingsskudd skal avgis innen 5 sekund. 8. Skytetest enkeltmann presisjon 12,7mm Avstand 400/500/600 meter. Tid 5 min klargjøring, 3 min skytetid. 6 skudd i et magasin. Ammunisjon TP/TPT/MPT/MP. Krav til samling 0,5 streker på 4 av 6 skudd. 9. Skyte test enkeltmann \makkerpar kjente avstander 12,7mm Inntil 5 mål inntil 3 skudd pr mål. Tid 5 min klargjøring, 3 min skytetid. Mål fra m. Målstørrelse 0,5-0,75 streker. Ammunisjon TPT/TP, MPT/MP. Krav til 80 % bekjempede mål, 80 % treff på avfyrte skudd og overholdt skytetid.

25 5 Utvikling til strid 5.1 INNLEDNING Utvikling til strid er den virksomhet som foregår ved en avdeling fra den får første varsling om et oppdrag, til den er klar til å løse det. Hensikten med en fast fremgangsmåte for utvikling til strid er å spare tid, samt at avdelingen er godt forberedt til oppdragsløsning. For å ivareta at avdelingen er klar til å løse oppdraget innen tidsfristen, er det viktig at praktiske forberedelser (KTS, trening, etterforsyning og vedlikehold) foregår parallelt med planleggingen i avdelingen. Troppssjef og lagførere gjennomføre planlegging og rekognosering. Resten av troppen under ledelse av NK gjennomfører praktiske forberedelser for oppdrag. 5.2 ORGANISERING INNDELING I GRUPPER Siden troppen gjennomfører både planlegging og praktiske forberedelser parallelt, bør troppen deles inn i faste grupper. Den tradisjonelle gruppeinndeling er som følger. R-gruppe Troppsjef SB korp Lagførere O-gruppe R-gruppe S-gruppe S-gruppe NK tropp Trst (-) Tropp (-) R2-gruppe NK tropp Veiviser Det er selvfølgelig opp til den enkelte troppssjef å bestemme seg for hvilken inndeling han/hun ønsker å ha i forhold til tid til rådighet, ressurser, kompetanse og den aktuelle trusselen. Hensikten er som beskrevet innledningsvis, at nødvendige forberedelser foregår parallelt på alle nivå. R-2 gruppen brukes ved overgang til nytt oppdrag uten at det forrige er avsluttet, og R-gruppen således ikke kan frigjøres. 5.3 MOTTAK AV VARSLINGSORDRE Etter mottak av overordnet sjefs varslingsordre. Utarbeider troppssjef sin ordre om forberedelser (OOF), den bør inneholde: - Situasjon - Oppdrag - Klargjøring av rekognoserings gruppe (R-gruppe) - Klargjøring av strids gruppe (S-gruppe) - Administrative tiltak

26 5.4 MOTTAK AV ORDRE På bakgrunn av overordnet sjefs varslingsordre, bestemmer troppssjef hvem han tar med seg til ordremøtet. Møt alltid tidlig frem til et O-møte minutter vil gi deg tid til å studere situasjonskartet, ajourføre ditt eget kart, og ellers prate litt løst og fast med stabens nøkkelpersonell, noe som alltid er nyttig Mottak av ordre er en treningssak. Når ordren gis skal du få med deg mye på kort tid og kanskje under primitive forhold som gjør det vanskelig å notere. Det viktigste er allikevel å kjenne en 5-punktsordre så godt at du vet når de forskjellige punkter som angår deg kommer. Mye av det din sjef gir i sin ordre, kan du sette rett inn i din ordre. Klargjør derfor notisblokken din med overskrifter og underpunkter med ledig plass slik at du kan fylle inn etter hvert. 5.5 GROVVURDERING Etter du har mottatt ordren, starter du planleggingen av ditt oppdrag. Grovvurderingen er det første du gjennomfører. Tenk gjennom ordren, vurder kart og lende, grovvurderingen skal ende ut i din foreløpige plan, tidsplan, rek plan og evt strakstiltak. Utarbeidelse av tidsplanen starter normalt parallelt med grovvurderingen. Bindinger ifm tid noteres ned i din tidslinjal, slik at dette blir ivaretatt i din grovplan. Grovvurderingen følger følgende mal. (STOR) S: Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd o Hva er det min sjef ønsker at jeg skal oppnå? o Hva sier oppdraget? Hvilke føringer og begrensninger har jeg fått? o Hva sier soldatkortet og andre reguleringer? T: Trussel o Hvem er motstanderen? Hvilke kapasiteter har han? o Hvordan vil motstanderen opptre mot oss? Hva vil han oppnå? o Beskriv farligste og mest sannsynlige handlemåte. O: Området vi skal operere i. o Definer operasjonsområdes utstrekning med hjemmelsgrunnlag o Hvilke deler av området er mest interessante? o Er området bebygd?, hvordan er den sivile ferdselen? o Hvordan skal jeg komme meg til og fra området? o Studer kart, flyfoto og snakk med kjentfolk. R: Ressurser vi trenger o Hvor mye personell, og hvilken type materiell og kjøretøy skal vi bringe med oss? o Fra hvilke avdelinger trenger vi støtte? o Hvor er nærmeste san-avdeling? Hvor lang evakueringstid er det dit? o Kjenner vi noen i området?