Møteinnkalling. Formannskapet starter med bedriftsbesøk hos MMK Follacell kl og fortsetter møtet på Verran Servicekontor etterpå.

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Formannskapet starter med bedriftsbesøk hos MMK Follacell kl og fortsetter møtet på Verran Servicekontor etterpå. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , mellom kl eller på epost til: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm Anders Lindstrøm /s/ Ordfører Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 29/17 RS 94/17 RS 95/17 RS 96/17 RS 97/17 Innhold Referatsaker V 3/1 mfl.- Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 etablering av ny vannforsyning til Vada vasslag. Klage på avslag på søknad om konsesjon for eiendommen 58/7 i Verran kommune er ikke tatt til følge Søknad om disp. motorferdsel 5c - Ole Anders Iversen, Oskar Følstad Iversen og Markus Følstad Iversen Søknad om dispensasjon motorferdsel 5 e - Kent Ståle Jensen Unntatt off. RS 98/17 Søknad om disp. motorferdsel 5b - ***** ***** ***** ***** ***** ***** X PS 30/17 PS 31/17 Valg av nytt varamedlem til Verran Forliksråd Søknad om serveringsbevilling - Malm Fellini AS PS 32/17 Årsmelding for AMU 2016 PS 33/17 Barnevernvakt PS 34/17 ORIENTERING OM PLAN FOR ØKONOMIRAPPORTERING 2017 PS 35/17 GRUNNLAG FOR BUDSJETTJUSTERING MARS 2017 PS 36/17 PS 37/17 PS 38/17 SAMARBEID OM FELLES KOMMUNEADVOKAT I INN-TRØNDELAG SLUTTBEHANDLING AV STYRINGSDOKUMENT FOR INN-TRØNDELAGS SAMARBEIDET Økt behov for ressurser til særskilt tilrettelagt opplæringstiltak jfr. Barnehageloven 19 d. PS 39/17 Flytting av bevilgninger mellom ansvarsområder

3

4 PS29/17Referatsaker

5 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf Norconsult AS Kongens gt STEINKJER V 3/1 mfl.-tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 etablering av ny Vannforsyning til Vada vasslag. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 003/001 mfl Vadanesset, 7790 MALM Tiltakshaver: Verran kommune,liavegen 1,7790,MALM Ansvarlig søker: Norconsult AS Tiltakets art: Ny vannledning Bruksareal i m2: Det vises til søknad om tillatelse til tiltak for etablering av ny vannforsyning til Vadanesset. Siste dokument til saken er tillatelse fra Statensvegvesen til kryssing av FV 720. Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-1, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter etablering av ny vannforsyning til Vadanesset med forsyning fra Steinkjer over Beitstadsundet og for videre å legge ny ledning på land på Vada som i hovedsak følger gammel trasse hor man kobler seg på eksisterende ledningsnett til Vada vassverk. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplaner vedlagt søknaden legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

6 Saksnr.2015/ Saksopplysninger: Tiltak: Etablering av ny vannforsyning til Vadanesset Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF-område Ansvarsoppgaver: Det er erklært ansvarsrett fra følgende firma: Norconsult, org. nr Kontrollerklæringer: Gjennomføringsplan er utarbeidet for tiltaket og viser at tiltaket er dekket med nødvendige ansvarsforhold. Høringsinstanser: Saken har vært på høring hos sektormyndighetene som har samtykket til tiltaket under visse forutsetninger som er anført i dispensasjonsbehandlingen datert Statens Vegvesen har gitt sine tillatelser til kryssing av FV 720, gitt under visse forutsetninger. Tegningsliste: Situasjonsplan og tegninger vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen av søknaden. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter etablering av ny vannforsyning til Vadanesset med forsyning fra Steinkjer over Beitstadsundet og for videre å legge ny ledning på land på Vada som i hovedsak følger gammel trasse hor man kobler seg på eksisterende ledningsnett til Vada vassverk. Det fortsettes at bemerkninger og anføringer fra sektormyndighetene følges opp som anført. Det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkte tiltak. Øvrige opplysninger: Aktsomhetsplikt i forhold til kulturminner Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Side 2 av 2

7 Saksnr.2015/ Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse Når tiltaket er ferdigstilt, skal det søkes om ferdigattest. Bygningen/tiltaket kan ikke lovlig tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse fra kommunen foreligger. Søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse fremmes på standard skjema, hhv byggblankett 5167 og byggblankett Disse sendes inn av ansvarlig søker (ansvarlig foretak) for tiltaket. Behandlingsgebyr For behandling av byggesøknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak espen.hoy@verran.kommune.no Kopi til: Verran kommune Liavegen MALM Side 3 av 3

8 Saksnr.2015/ Side 4 av 4

9 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenàlma _ MOTTATT D D Terje Haugan Val' dato: Var ref.: Olav Myntmesters gt 71 D 1 MAR A :l:if5/{(70%z2_ HAMAR _ Deres dato: Deres ref.: '.Vnr.\_' " Sam V E Klage på avslag på søknad om konsesjon for eiendommen 58/7 i Verran kommune er ikke tatt til følge Sammendrag Saken gjelder klage på Verran kommunes vedtak om å avslå søknad om konsesjon for eiendommen 58/7 i Verran kommune. Kommunen vektla indirekte bosettingshensyn, og vurderte det som bedre dersom eiendommen kunne styrke ressursgrunnlaget som tilleggsjord til en eksisterende landbrukseiendom. Fylkesmannen kommer til at kommunens avgjørelse er innenfor det skjønnsrommet som er lagt til konsesjonslovsmyndigheten, klagen tas ikke til følge og vedtaket stadfestes. Fylkesmannen viser til Verran kommunes oversendelse hit datert , hvor din klage ble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som Klageinstans følger av forskriften Overføring av myndighet til kommunene m.fl. 8. Sakens bakgrunn Du søkte om konsesjon for erverv av eiendommen Fines skog gnr 58 bnr 7 i Verran kommune. Konsesjonseiendommen er en skogeiendom på totalt 5 229,5 dekar, med en skogsbilveg på ca. 1,5 km og noen enkle traktorveger. Eiendommen eies i dag av et sameie med 6 eiere. Formål med ervervet er ifølge søknaden å fortsette med skogbruksdrift samt utnytte de tilliggende jakt- og fiskeressurser. Du eier fra før eiendommen gnr 357 bnr 112 i Inderøy kommune. Den ligger omtrent 2 km i luftlinje fra konsesjonseiendommens østlige grense. Dette er også hovedsakelig en skogeiendom med et hyttetun som utgangspunkt for skogdrifta og jakt. Selv er du bosatt på Hamar fattet Verran kommune ved Grønn nemnd vedtak i sak 28/16 om å avslå søknaden om konsesjon med følgende oppsummerende begrunnelse: Ut fra de drøftinger som er gjort ovenfor finner man at bosettingshensynet må vektlegges stort i denne saken. Det er ønske/ig at jord og skogeiendommer i kommunen som omsettes som ikke er bebygd, blir lagt til eksisterende landbrukseiendommer i drift, slik at disse styrkes. Dermed vil også bosetting ikommunen styrkes og aktive landbrukseiendommer kan gå fremtiden styrket i møte. Kommunen har undersøkt om det finnes andre interessenter til eiendommen. Det har meldt seg tre naboer av konsesjonseiendommen som sier seg interessert i å kjøpe den. Da det finnes andre reelle alternativ til å overta denne eiendommen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Vegard Wist 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no

10 Side 2 av 6 som kan styrke bosettingen i området og oppfylle konsesjonslovens formål bedre enn søker, finner kommunen ikke å kunne anbefale at konsesjon innvilges. I din klage på kommunens avslag, datert , anfører du følgende (komprimert til stikkordsform av oss): o o o Konsesjon kan ikke nektes med mindre det foreligger saklig grunn, og bosettingshensynet er ikke et slikt saklig hensyn i denne saken. Dette fordi avslaget vil ikke føre til økt eller styrket bosetting på en bedre måte enn konsesjonssøknaden legger opp til. Siden Haugan ikke bor i området vil han være avhengig av å benytte seg av lokal arbeidskraft, noe som vil gi lokal sysselsetting og bidra til å sikre lokal bosetting. En styrking av Haugans eiendom vil øke sjansene for at den neste eieren av eiendommen vil se seg tjent med å tilflytte området. o Kommunen har vurdert søknaden med et negativt utgangspunkt, ikke «til fordel for søker» jfr. konsesjonsloven 9. o Kommunen har ikke tatt hensyn til at vedtaket griper inn i en ellers gyldig kjøpekontrakt. o Ervervet vil føre til en uønsket eierform, sameie, oppløses. Kommunen har tatt utenforliggende hensyn ved å vektlegge at Haugan har sitt yrke utenfor landbruket. Verran kommune ved Grønn nemnd behandlet klagen i sak 30/16. Kommunen imøtegikk dine anførsler, og fastholdt sitt vedtak fra august. Vi viser til vedtaket for den fullstendige begrunnelsen. Verran kommune oversendte saken til Fylkesmannen for klagebehandling I brev til Fylkesmannen datert gir Fines skogs selgere ved Per Kvistad Uddu noen tilleggskommentarer angående budrunden som ble gjennomført forut for salget. I brev til Fylkesmannen datert kommer du med noen merknader til kommunens klagebehandling, som innholdsmessig kan sorteres inn under de samme punktene som gjengitt fra klagen ovenfor. Fylkesmannen bemerker Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, men ved prøving av det frie skjønnet skal det legges vekt pà hensynet til det kommunale selvstyret, jfr. forvaltningsloven 34, 2. Iedd. Vilkår for klage Det er på det rene at Verran kommunes vedtak om å avslå søknad om konsesjon av , jfr. vedtak 28/16 i Grønn nemnd, er å betrakte som et enkeltvedtak og at klagen er rettidig framsatt av en person med rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningsloven 28 og 29. Fylkesmannen tar derfor klagen til behandling. Rettslig utgangspunkt Spørsmålet om det skal gis konsesjon ved erverv av landbrukseiendom er regulert i konsesjonsloven (Lov av nr. 98) 9 jfr. 1, samt Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-2l2009 «Konsesjon og boplikt».

11 Side 3 av 6 Konsesjonslovens bestemmelse i 9 om konsesjon for erverv av landbrukseiendom har nær sammenheng med lovens formål, som er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jf. lovens 1. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Vurdering av klagen Du anfører at kommunen plikter å ta hensyn til den avtalen som er inngått, jfr. Sivilombudsmannens sak 2008/2322. Fylkesmannen er kjent med saken, den slår fast som et grunnleggende krav at myndighetene skal treffe avgjørelsen etter en grundig vurdering og med en fyllestgjørende og rettslig korrekt begrunnelse. Videre sier Sivilombudsmannen at det i den forbindelse må tas hensyn til at det finnes et eksisterende avtaleforhold. Dette handler etter Fylkesmannens tolkning i bunn og grunn om at kommunen må forholde seg til det avtalte når de vurderer fordeler og ulemper ved det omsøkte ervervet opp mot alternative løsninger. Likevel er det grunnleggende ved konsesjonslovens system, at kommunen kan konkludere med at det bør gis avslag, selv om det allerede er inngått en privatrettslig avtale. Videre anfører du at kommunen er forpliktet til å tilnærme seg søknaden på en positiv måte, og fokusere på de momentene som taler for å gi konsesjon. Du henviser her til en ordlyd i konsesjonsloven som ble endret i Momentene i loven skal ikke etter lovendringen i 2009 utelukkende kunne tolkes «til fordel for søker». Dette innebærer riktignok ikke nødvendigvis noen stor realitetsendring, det skal, som før, tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes opp mot relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken. I noen tilfeller er samfunnsinteressene godt ivaretatt ved ervervet og søkers formål med det. l så fall skal konsesjon gis. l andre tilfeller taler samfunnsinteressene for en annen løsning, og søknaden kan avslås. Høyesterett uttaleri dommen inntatt i Rt s. 18 avsnitt 58 at 9 første ledd ikke gir konsesjonssøker et rettskrav på konsesjon selv om en innvilgelse isolert sett ivaretar de hensyn som er nevnt i bestemmelsen. I avsnitt 49 sies at det for øvrig også at det må være adgang til å legge vekt på de hensynene som er nevnt i 9 som argumenter mot å gi søkeren konsesjon. Når det kommer til selve vurderingen av konsesjonssøknaden etter konsesjonsloven 9 har kommunen i sitt vedtak om avslag fra vurdert de 4 første hensynene i 9, 1. ledd. l klagebehandlinga vurderer kommunen også det siste hensynet (helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet). De fleste av disse hensynene med tilhørende vurderinger er ikke bestridt, og Fylkesmannen kan heller ikke se noen mangler ved begrunnelsene. Det er bosettingshensynet, konsesjonsloven 9, 1. ledd 2. punkt, som er det helt vesentlige i denne saken. Dersom bosettingshensynet skal tillegges noen betydning, må det først sannsynliggjøres at hensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området. Det har Verran kommune gjort, gjennom henvisning til statistikk fra Statistisk Sentralbyrå samt en videre drøfting av en negativ befolkningsutviklingen i Verrabotn. Søknaden gjelder erverv av tilleggsjord. Eiendommen er ikke bebygd og det er, som du selv anfører, ikke aktuelt med bosetting eller boplikt på konsesjonseiendommen. Konsesjonsloven åpner likevel for å tillegge bosettingshensynet vekt gjennom at eiendommen kan erverves som tilleggsjord til eksisterende landbrukseiendom i kommunen,

12 Side 4 av 6 også kalt indirekte bosettingshensyn. Dette er omtalt i for eksempel Sivilombudsmannens sak 2009/567. Loven åpner ikke for å stille noe absolutt krav om at erverver må eie landbrukseiendom i kommunen fra før, men det er på det rene at kommunen på denne måten må kunne tilstrebe å styrke næringsgrunnlaget til eksisterende bruk slik at bosettingen på sikt opprettholdes eller styrkes. Et vilkår for å tillegge det indirekte bosettingshensynet vekt, er at det finnes reelle alternative interessenter. Høyesterett har i dom inntatt i Rt side 18 premiss 60 uttalt: Det er nok så at man ikke kan nekte konsesjon på grunnlag av alternativer som er teoretiske. I Ot.prp.nr. 79 ( ) side 76 er det fremhevet at man må velge mellom de faktiske mulighetene som foreligger. Men det betyr ikke at alternativet må være klarlagt i alle detaljer og fremstå som noe som sikkert vil bli gjennomført dersom konsesjon nektes. Det ville nærmest være et krav om at man må gjennomføre en full konsesjonsbehandling av det alternativet som man mener gir en bedre løsning enn å innvilge konsesjonssøkerens søknad. Det kan ikke være meningen, særlig ettersom en konsesjonsnektelse nettopp ikke innebærer noen plikt for konsesjonssøkeren til å selge til en bestemt annen interessent. I dette tilfellet har flere interessenter faktisk uttrykt interesse for å overta eiendommene, og den som har uttalt seg om pris, har uttrykt at den prisen Kistefos betalte virket fornuftig, og at han hadde finansieringen i orden. Dette ligger innenfor rammen for hvor reelt et alternativ må være før den kan tillegges vekt i en konsesjonssak. I Sivilombudsmannen sin sak 2012/1105, som gjaldt et annet erverv enn saken for Høyesterett, tolker Sivilombudsmannen dommen fra Høyesterett på følgende måte: Om disse konkrete momentene Høyesterett her nevner utgjør en nedre grense for hvor reelt et alternativ må være for å kunne legges til grunn er uklart. At en interessent faktisk har uttrykt interesse for å overta eiendommen må nok være et minstevilkår. Utover dette må det etter mitt syn foreligge konkrete forhold som etter en skjønnsmessig helhetsvurdering tilsier at en interessent er et reelt alternativ til konsesjonssøker. Fines skogs selgere sier at det ble gjennomført en salgsprosess i løpet av første halvår Salget av eiendommen skal på det tidspunktet ha vært godt kjent i bygda, også blant naboene. Selgerne mottok etter hvert tre bud, blant interessentene var to lokale aktører. Høyeste bud fra lokal interessent var på kr. 1,8 mill. 29. april 2015 kom budet fra Haugan på kr. 2 mill. som ble akseptert. Selgerne sier at de lokale aktørene fikk muligheten, men ikke ønsket å gå over dette budet. I saksforberedelsene til sak 28/16 henvendte Verran kommune seg til naboer av konsesjonseiendommen. Tre lokale interessenter bekreftet da, ijuli og august 2016, et ønske om å erverve eiendommen som tilleggsjord til egen landbrukseiendom. To av disse bekreftet også at de var villige til å by kr. 2 mill., det samme som den avtalte kjøpesummen for konsesjonseiendommen. En av disse to var også med i budrunden i Det avgjørende er at den interessen som de lokale interessentene har vist for konsesjonseiendommen, etter Fylkesmannens vurdering er tilstrekkelig til å si at det foreligger slike "konkrete forhold som etter en skjønnsmessig helhetsvurdering tilsier at en interessenter et reelt alternativ til konsesjonssøker". Kommunen kunne dermed legge vekt på interessen fra andre ved avgjørelsen av saken. Du anfører at kommunen burde lagt mer vekt på at ervervet også ville styrket ressursgrunnlaget på din eiendom. Fylkesmannen vil bemerke at det indirekte bosettingshensynet naturligvis bare kan vektlegges i tilknytning til en eiendom som er aktuell for bosetting. Når det er sagt kan Fylkesmannen være enig i at kommunens drøfting kunne belyst de positive sidene ved det avtalte ervervet på en bedre måte, selv om konklusjonen

13 Side 5 av 6 skulle ende på et avslag. Dette gjelder for eksempel at de to skogeiendommene (konsesjonseiendommen og din eiendom gnr 357 bnr 112 i Inderøy kommune) ligger med kort avstand mellom hverandre egnet for driftsmessig gode løsninger, samt at det avtalte ervervet vil føre til at et sameie i eiendommen opphører. Dine anførsler om at det omsøkte ervervet vil kunne styrke bosettingen gjennom at du tenker å benytte lokal arbeidskraft og slik bidra til å sikre lokal bosetting, eller gjennom at sjansene øker for at neste eier vil bosette seg på eiendommen, kan etter Fylkesmannens vurdering ikke tillegges vekt i den vurderingen som skal gjøres etter konsesjonsloven. Du anfører i dine kommentarer til kommunens klagebehandling at Verran kommune fortsatt ikke har sannsynliggjort at kommunens løsning vil bidra til å opprettholde bosettingen bedre enn det konsesjonssøknaden legger opp til. Slik Fylkesmannen ser det er det nettopp det Verran kommune har gjort i følgende avsnitt i Grønn nemnd sin sak 30/16: Bosettingshensynet bør på bakgrunn av dette tillegges stor vekt med tanke på at det finnes interessenter som har felles grense med konsesjonselendommen og som i dag driver aktivt landbruk lokalt i området. En utvidelse av disse eiendommene vurderes å ville være med på å styrke bosettingen iområdet. Det vil styrke ressursgrunnlaget på de eiendommene som har meldt sin interesse og man vil oppnå og kunne opprettholde bosettingen iområdet med dette. Dette vurderer man ikke oppnås ved at konsesjonssøker innvilges konsesjon. Selv om søker eier en skogeiendom inabokommunen lnderø y, bor søker heller ikke der, men har postadresse på Hamar. Konsesjonssøker hevder at han som ikke bor i området vil være nødt til å benytte seg av lokal arbeidskraft til å drifte og føre tilsyn med skogen, dette mener han vil føre til lokal sysselsetting som igjen vil styrke lokal bosetting. Verran kommune er av den oppfatning at å styrke eksisterende aktiv landbrukseiendommer i kommunen, vil oppfylle bosettingshensynet i sterkere grad enn hva konsesjonssøker kan. Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens Iovanvendelse korrekt og skjønnsutøvelsen innenfor lovens handlingsrom. Fylkesmannen mener at det finnes hjemmel for å avslå søknaden om konsesjon, og ser ikke grunn til å overprøve Verran kommune sin skjønnsutøvelse i saken. Konklusjon Fylkesmannen kan ikke se at Verran kommune har gått utenfor skjønnsrommet som kommunen har i slike saker. Vedtaket bærer slik Fylkesmannen ser det ikke preg av vilkårlighet, eller at det er lagt vekt på utenforliggende hensyn. Vedtaket er bygget på riktig faktum og det er lagt riktig lovgrunnlag og riktig forståelse av konsesjonslovens 9 til grunn. Dette innebærer at Fylkesmannen ikke tar din klage til følge, og at Verran kommune sitt vedtak stadfestes.

14 Side 6 av 6 Pà bakgrunn av konsesjonsloven 9 og 1, og med hjemmel i forvaltningsloven 34 fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Verran kommunes vedtak av om å avslå søknad om konsesjon for eiendommen 58/7 i Verran kommune, jfr. Grønn nemnds vedtak 28/16, stadfestes. Klagen har ikke ført fram. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. forvaltningsloven 28. Med hilsen Anne Berit Lein (e.f.) Assisterende landbruksdirektør Landbruksavdelingen Vegard Wist Seniorrådgiver Landbruksavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Advokatfirmaet Johnsrud og co Postboks HAMAR Fines skogs selgere v/per Kvistad Uddu Teglbrennervegen TRONDHEIM Verran kommune Liaveien Malm

15 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer /255-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Ole Anders Iversen Følstadveien MOSVIK Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE GNR/BNR/FNR 81/1/9 Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden. Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr kommunestyrets vedtak i sak 87/16 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Ole Anders Iversen, Oskar Følstad Iversen og Markus Følstad Iversen innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte gnr/bnr/fnr 81/1/9. Dispensasjonen gjelder for inntil 12 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Snøscooter nr: XU 5938 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte kjørebok skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil kjørebok uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Kopi av kjøreboken skal uoppfordret sendes inn til kommunen innen 1. juni hvert år. Dersom denne ikke sendes inn, vil gjeldende dispensasjon automatisk bli trukket tilbake. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

16 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2017/255 Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2017/255. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Grete Vada Førstesekretær grete.vada@verran.kommune.no Side 2 av 2

17 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2017/255 TURKORT / / /2020 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. tur retur tur retur tur retur tur retur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

18 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2017/255 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandling om ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og 2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5 c) (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5 c) (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5 c) fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5 c) gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjon etter 5 c) i områder med leiekjøring begrunnes dersom leiekjøring ikke kan benyttes. Et krav for å kunne få dispensasjon etter 5 c) er at søker er hytteeier. Begrepet hytteeier omfatter også eierens nærmeste familie som ektefelle/samboer og barn. Søker må oppgi gnr/bnr i søknaden. 7. Søknader etter 5 b) (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5 b) må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder (jfr nasjonal forskrift). 5 b) dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2017/85 Side 5 av 5 Dispensasjoner etter 5 b) gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

19 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2017/ Søknader etter 5 e) (transport av ved) Dispensasjoner etter 5 e) for transport av ved til hytte anses som kurant, men forutsetter at uttak av ved skjer i hyttas nærområde. Nærområde defineres primært som en radius på ca. 2 km. Dispensasjon etter 5 e) vil gis for en aktuell tidsperiode, og det kan ikke påregnes at denne gis for lengre tidsperioder. Tidsperiode må framgå av søknad. Hogstområde må framgå av kart og grunneiertillatelse. Søknader kan innvilges for 4 sesonger. 9. Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. 10. Kjørebok For alle dispensasjoner gitt etter Nasjonal forskrift 5 og 6 skal det føres kjørebok med oversikt over kjøringen. Det presiseres at denne skal fylles ut FØR turen starter. Kjøreboken skal uoppfordret sendes inn til kommunen innen 1. juni hvert år. Dersom dette ikke sendes inn, vil gjeldende dispensasjon automatisk bli trukket tilbake. Side 5 av 5

20 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer /306 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Kent Ståle Jensen Fjellgårdsvegen MALM Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5E- TRANSPORT AV VED GNR/BNR 25/117. Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5e, transport av ved, og kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark dispensasjoner etter nasjonal forskrift 5 og 6 ( ). Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneiere er vedlagt søknaden. I henhold til de kommunale retningslinjene pkt. 8, anses dispensasjoner etter 5 e) som kurant forutsatt at uttaket skjer i hyttas nærområde primært definert som en radius på ca. 2 km. Uttak og transport av ved ved hytte gnr/bnr 25/117 anses med grunnlag i dette som kurant og uttaket i henhold til vedlagte kart ligger i hyttas nærområde. I henhold til de kommunale retningslinjene kan dispensasjon for transport av ved ikke påregnes å bli gitt for lengre tidsperioder. Jfr. vedtak i Formannskapet sak 3/17 åpnes det for at perioden defineres til 1 måned regnet fra første tur. Det betyr at dersom første tur kjøres f.eks. 25. januar gjelder dispensasjonen til 25. februar. Vedtak: Kent Ståle Jensen innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av ved til hytte gnr/bnr 25/117. Dispensasjon gjelder i 1 måned regnet fra første tur for sesongen 2017, jamfør løpende registrering i kjørebok Formål med kjøringen: Transport av ved, forskriftens 5e Innvilget periode: En-1-måned for sesongen 2017, regnet fra første tur jamfør løpende registrering i kjørebok Strekning: Til hytte 25/117 i henhold til vedlagte kart Regnr snøscooter: YB 4459 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ).Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

21 Dispensasjon motorferdsel 5e, saksnr.2017/306 Kopi av kjøreboken skal uoppfordret sendes inn til kommunen innen 1.juni. Dersom denne ikke sendes inn, vil gjeldende dispensasjon automatisk bli trukket tilbake. Dette dokumentet må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2017/306. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Side 2 av 2

22 Dispensasjon motorferdsel 5e, saksnr.2017/306 KJØREBOK 2017 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. retur tur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

23 Dispensasjon motorferdsel 5e, saksnr.2017/306 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandling om ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og 2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5 c) (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5 c) (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5 c) fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5 c) gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjon etter 5 c) i områder med leiekjøring begrunnes dersom leiekjøring ikke kan benyttes. Et krav for å kunne få dispensasjon etter 5 c) er at søker er hytteeier. Begrepet hytteeier omfatter også eierens nærmeste familie som ektefelle/samboer og barn. Søker må oppgi gnr/bnr i søknaden. 7. Søknader etter 5 b) (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5 b) må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder (jfr nasjonal forskrift). 5 b) dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5 b) gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

24 Dispensasjon motorferdsel 5e, saksnr.2017/ Søknader etter 5 e) (transport av ved) Dispensasjoner etter 5 e) for transport av ved til hytte anses som kurant, men forutsetter at uttak av ved skjer i hyttas nærområde. Nærområde defineres primært som en radius på ca. 2 km. Dispensasjon etter 5 e) vil gis for en aktuell tidsperiode, og det kan ikke påregnes at denne gis for lengre tidsperioder. Tidsperiode må framgå av søknad. Hogstområde må framgå av kart og grunneiertillatelse. Søknader kan innvilges for 4 sesonger. 9. Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. 10. Kjørebok For alle dispensasjoner gitt etter Nasjonal forskrift 5 og 6 skal det føres kjørebok med oversikt over kjøringen. Det presiseres at denne skal fylles ut FØR turen starter. Kjøreboken skal uoppfordret sendes inn til kommunen innen 1. juni hvert år. Dersom dette ikke sendes inn, vil gjeldende dispensasjon automatisk bli trukket tilbake. Side 5 av 5

25 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Aud Lyngstad Ramberg, Førstesekretær Ansvarlig leder: Lise Eriksen, Personalleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/ Kommunestyret Valg av nytt varamedlem til Verran Forliksråd Rådmannens forslag til vedtak Som nytt varamedlem til Verran Forliksråd velges: Saksopplysninger I kommunestyremøte i sak PS 19/16 ble følgende valgt som medlemmer og varamedlemmer til Verran Forliksråd: Medlem Varamedlem Per Harald Ressem Anders Fredrik Ulvig Kjær Lisbeth Smolan Dalia Brønstad Olav Folden Tanja Tangstad Leder: Per Harald Ressem Nestleder: Lisbeth Smolan Per Harald Ressem ga beskjed om at han pga aldersgrense ikke lenger var valgbar til forliksråd. Domstollovens 70 annet ledd 1 sier at vedkommende må være under 70 år ved valgperiodens start. I kommunestyremøte i sak PS 50/16 ble June Falch Bartnes valgt som nytt medlem til forliksrådet. Olav Folden ble valgt som leder.

26 I kommunestyremøte i sak PS 2/17 ble Lisbeth Smolan innvilget fritak og Dalia Brønstad, som var varamedlem, ble valgt som fast medlem i forliksrådet. Dette uten at det samtidig ble valgt et nytt varamedlem. Leder i forliksrådet, Olav Folden, har tatt kontakt og gjort oss oppmerksom på hva Domstolloven sier. Domstollovens 27 sier følgende: Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser. Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted. Saksbehandler har vært i telefonisk kontakt med sekretær i Steinkjer forliksråd, Ella Laila Austli, og hun sier at det er kommunestyret selv som avgjør om det varamedlemmet som velges nå skal gå inn som andre eller tredje vara. Dalia Brønstad, som gikk inn på plassen til Lisbeth Smolan, var andre vara i Forliksrådet i utgangspunktet. Verran forliksråd pr : Medlem Olav Folden Dalia Brønstad June Falch Bartnes Varamedlem Anders Fredrik Ulvig Kjær Tanja Tangstad

27 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/618-9 Saksbehandler: Aud Lyngstad Ramberg, Førstesekretær Ansvarlig leder: Lise Eriksen, Personalleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 31/ Kommunestyret Søknad om serveringsbevilling - Malm Fellini AS Vedlegg 1 Søknad om serveringsbevilling - Malm Fellini AS 2 Firmaattest 3 Firma informasjon 4 Etablererprøven for serveringsvirksomhet 5 Leiekontrakt for næringslokaler i kjeller, Riksvegen Malm 6 Tegning av lokalet etter godkjenning som serveringssted 7 Attest for skatt og merverdiavgift for Malm Fellini AS og Yunus Arikan 8 Uttalelse - søknad om serveringsbevilling Malm Fellini AS Rådmannens forslag til vedtak Malm Fellini AS gis serveringsbevilling for å drive gatekjøkken i lokalene på gnr.7 bnr. 2 festenr. 24 i Malm. Saksopplysninger Malm Fellini AS søkte om serveringsbevilling i brev datert Søknaden omfatter drift av gatekjøkken med åpningstid Det ble avklart at det måtte til en søknad om bruksendring før lokalene kunne tas i bruk som gatekjøkken. Bygget var tidligere registrert som enebolig med næringsgruppe forretning. 1. etasje i bygget er bygget om til kjøkken med serveringslokale. Prosjektering av brannkonsept er utført av rådgivende ingeniør Norconsult AS. Ombyggingsarbeid er

28 utføret av Askola AS. I forbindelse med etablering av restaurant ble det gjort oppgraderinger av 1. etasjen og tilgrensende areal iht. krav i brannkonseptet slik at lokalet ble tilpasset bruk som restaurant (Risikoklasse 5). Lokalet var ferdig og klar for bruk i månedsskifte oktober/november. Når det gjelder selve søknaden om serveringsbevilling, som skal behandles av Formannskapet og Kommunestyret, ble det noen misforståelser slik at driver av Malm Fellini AS trodde denne behandlingen gikk parallelt og var klar når lokalene var klare. Søknaden som er levert er komplett med alle papirer som kreves. Saksbehandler snakket med Lensmannen i Verran, telf , som ut i fra de opplysningene han hadde pr. dato ikke hadde noen innvendinger mot at det ble gitt en midlertidig serveringsbevilling, inntil en skriftlig uttalelse fra Lensmannen forelå. På denne bakgrunn er det fattet 4 administrative vedtak vedr. midlertidig serveringsbevilling. Vedtakene er fattet med følgende referansenummer: Ref. 16/618-8: Malm Fellini AS gis midlertidig serveringsbevilling fra og med til og med Ref. 16/618-10: Malm Fellini AS gis midlertidig forlengelse av serveringsbevilling fra og med til og med Ref. 16/618-11: Malm Fellini AS gis midlertidig forlengelse av serveringsbevilling fra og med til og med Ref. 16/618-13: Malm Fellini AS gis midlertidig forlengelse av serveringsbevilling fra og med til og med Ihht. Serveringslovens 5 - Krav om etablererprøven - er det nok at serveringsstedets daglige leder har gjennomført den. Yunus Arikan, som er styrer og daglig leder, har avlagt og bestått prøven. Ihht. Serveringslovens 9 Innhenting av uttalelse er søknaden forelagt Lensmannen i Verran. Vi mottok skriftlig uttalelse fra Lensmannen i Verran som ikke har noen innvendinger mot at søknaden innvilges.

29 MOTTATT 1 1 APR2015 Verran Verlggn kommune kamnmne J! Ste f~zmft:x$:c: _ P c>smt.:,~. \ _ 4, <>s(st<:d: Sfiwnwtadmflww 1332 i 51? Serwflgflstaflet rww 7 \ _ A å' 14$va 6 5/V /flf sw V f x 3.!. fl, (IA ' 'Fclefax 'A i 'i {mt kryssfiggifnamnrrrc farfciafing nmieznf-35:} V Gfiwiâáäcknn. 1% / Tclzrfon /72/3 L1/2&1 z\maxlisi?tte :re;s.»«m m». A{1 á ííaífàæría 1 `M 0rg;2snis:~as_ csns:2z:m:31s:r ` ffl» CL: 11/r ;/1.8 _,= 51 k b. 5 l?;r"\» }«:R1i»E( $ 3f fi{.lin( Exifn 5et wrirtgx ox»u1:aw Li. juni 199? nr. 55) Tézlefian: 936 I7 240 Taeiefax: M IS I» ) 3.3 E pos$: px:>sikz::ssa::f Fve::rx*:an.kzu:mmm:.nu d 7 ).4 L/71 r ' N" A ) sazixfifanrm 7791? Main) Navi: A K r, NE: Sizrwifingi fimxmmmrank [:3 må Samermg iafiwfitfiififliflgsvirkfiiififiim KB Armm (_:21)e:~;i fiscr) iht r:k$ :mps.: ma galzzzzscréxag bar, 2mm}; u2 :~i3nm::%::.rvx:ring. :2;wr zéiit-suéwt. \\ utfbnziing. [*5«:m-wt mn eget nrk í >í _ífçn axvermagamamo m i»p,_ Fr.t 1dam fäfíazxar LN grmiam TEE:lam m dam i' å i -gfiiih. ål i: N "3?E; v3:eft3k3t kl Mk1. 20, I i1ke_) jm \ m:i c: ie;s%i3 izgg&r mi aarr1 :e;3 1je1nnze: 'ia ka: a@3 xs:s mz.? Mei :g gåvg Fwisväæ B ) &I dsfld1 %S 5tt F(mnr.: Organ sasjzmsnum1n<:z' Teiezfcmz I (::mt:: 3: 3 :a1:»::i< <>ra1r:1;zz%x:w YetiMax Gå til punkt 3 nam Fix mazswpsxmy mmlm 61: a rxv.~f; Baataémxircészc <)s&m'.: 'N 1"z:i:.:fxm: via W f; my fiøstfitcxi f -9 L} 47 f r m f2%la.,_i;hk I ;a.tza:i~4:.>::s2~e123wrsc: i" cie:fa x f.

30 fig;å wt _ ärwziä MWM M Yærfifin?»5& x'wa : å m r xglg c4/\ 4 Ø? lo crnv -2 fix z.,v.~:~$.:ar..=:ci:., -1?/1, 5l h «fm low a, ä åiøflfomaæer må armenmniysisk :mamma Navn: M \ ` Hm g F.1 fimu-:mad "SS-aft A Fostmflth 'å SkarmkaíçifliigxwfiiiÉxäH ` ' _ (J Ö '5 '5'{Fa vex/c m.:1.smi: _ v 7. J./ q ', f 'feicfivxzz 3* k:i ie.%knann1u11n* I ::lezfz::< iht {VI L) f f / t J/~</*/l«Lv)e~f V., `^"` {)rgmxi h ;1&«j(3l1>is i1ifi'= 11i2*l ` yl\.e& v L ' '?f. 5rf,ii x Tv. 3«;i.> I} T t l i f Teicfm: TW I 757vm a k ffinâifi efiflimééirksmnhatener,ét%? i iei»5 ; i?f ` L ' (Jpplysa hviíkmü) vstxkap mn (håver virksuzxxlacrm: Hg iavílkc gxcrmarzrrma: \. i s drifiissatizelazxgvgi; Navn. zazirmssz,sk:mt:* :i>mrm1ne:, fexísmísnuxnxnerug cllurfkxrgzuxifsasjzzzssfæuxrrxfncf ug càcxjgysvjçjvçríjmpf _=; f;;}_ n _ 5 */J L m ( g L L» /V, As. R\ 14Suz 1e%n/ '1';c7;7 01%; W6 me; \7(.~i//I/V9 fl Qflflflfl 83 f L?l? Q ) 395 c~i-/l (9<Zi.C)%9e( 9(/1~- SK i 7 å X å i"'1,.!(1 %,;; m«;;3)v' 3 1 <.>s:i::fe'd: Q. I 7 :H"Z_ ~ 95 0 ä 9 I å * Vun on Q f*/'1 /ca/l. /J 2 éar~<wc<.=zv1 è4» _ Pcsinr.:.»V å _ C9!-0*}S 6,, Eixmsxcésaxikssc I e1:': n:: flmseigeéwk fl~{ n l«c4n få. wax!wmriwvirmemgfien. A. s@ggwg %ma,gr as E? E i T M_s%fiN$? 1R E x& E ééamz,. M f/f/ LWW ~ vw... - Y :>.e:mr,: "m.n. >32 'I l*t? :: få i; 4 C / U/v"SI~an }4c P(an Bmtedsatirzssse Fcxésaelscag «*6 ; /7.)?)QK Beam: m. ezgm ark,

31 f A' Mamba mm m an Eåämxåäääg íæm stynflåfcvg stäâfnrimáers mam mg ps:%si$jmr:!rst% 1ing i xárkæaaxrahfsfim nppgíx, mm: fiizmmktts zmw. ' ' gxiiatxamerag zékattaikxmmxuzm U /fl må" A F! IC ("'1' MIN. 1% Fi 7LL: WF' på L' '1,/5P\l \/911 I? «" 7 /@/V E MW A V `!. «h:1wt1::gx::: ::~k Vefilgm iwm må ~ Sm lam: 4_ M V v ü f i Fi mnfrsréafiäíe salskw, }' fl F3EY X?!:1 Vm 'i{1f fzfi2%%aw: i»f3 ' 23 $ i$ f fax alle mm at irmxmrt i drzftm w. %* i i'ii\?%a1t &;:_ sai? ;"1mé i3i 'i&; ' 9 si.ig -zaxsm :3?-»E2 sia we Ãffig hmafier mam a;;f; si; m a:%'«:zp1z ys;:ingézaz* ms rikfigc. i3g f:3'r iiii=:ta2r meg iiiåhassifgi: ai iáescsinaixafllsær ixcwcfixwéinvmi äííf fivøltàåaäflää, Seg ffirçfräíkwr iíigå ` d.g Eamzzzsmuam ram wwmesíäe xayrmfggmerg \... cg»» æífiäâzzg avfásriåms. 221,323,. xsxzxirisagezr á:5si c s2a av gmvcflxxgmwaixx, fear e$cs :m;:ie e :;i=?:i<: av 53:64} mg rgiatn: f3i$v il3ii l; $I z1?3 ~: fi { i~i u:uirc ;2ek1 is E. m: Bfzxsamzcxvzpfzi í få? f! be Y f i Cit C7.}x(V">'2_\1_V(y/[; I! 7 /71/$p/r) :f mkhgfixr wfâä ms re ris«m

32 å; xa mhexfia fin iurmwe av flrkmnmhmen sum får ma wsanfljg flee! av sewéfisagxatedegglnnrekter. Dum gjeicicr diase. ;>e2's;<xn ::'is.::1:;i<z:;2-ca ; : ~s am, adresser. sk:1t1:: <<.>;aa1:smam. ibde::c:l.<:1:'. og;;"c1_iv3r vruuv:iz'~u:2i;>:1s4s :r. 3:.i~;aE cvppgis å.7é_, Bmnglz es _ a. mvsuzugmkflf s: mimjgggm ~ } : Nam:.l ~ <> 3secIs JfW"» E1»* fjrganisasjnnanurnnxztr }%3nst::»d: 4z1dr r:$xe, _ V ( fløffy Vé5:» rw 3 {L? m:rx1r..: Pemstc: : 751/ 'L 3 %c»: P/I V) B. i?i rmm n ties av at Firmanzwn: g mmsrx marsh: ^: %%% fi7flqfi4 'iii fiíwfáränhi Eiers saws: Ansvarlig; pvsrsm Bmztccisaéressc w»,4 we 1}? "3 9 ` r Ska: ilfkfifrrnrune $S ;2;ize*.Zs.:.>21"zzmz_m:~: Efmfifxeläzåfafåzizíf m f. 'Gå til puma í Orgma asasj (3113mm:1m$2 I'eir:{2J11: 'Telefax (Jå ti! punk: 7 (L}s ga:1i:22is{i:msnl1na1m:1 Teifzíkzn: m.:mn: Poststed: Sk 3K1s?, i.\ > 1:33\: > c I Tel f: {ax

33 "Y v, ä ' ;. rs ; - u:.annan Wzimnfi: «fmwm av; Eier. fiat giüfièr, sjzym (;;g.stw :a? %N:derx navrz mg ;m=sigj:m st:i3 i:3g ívir$;s;mz:}u;9i:::z apggix, mm: fizmiakvis navn, ímgazzísaíximsraisznmer* «wk walmmrnnxns. M Ufw :mm: V/EWLO/V /+4 HS 9'yLz.( 4 Xjéf fiiexiimgaim må fuig _e.&vlma:i:sn:' E/irsnvit wzw-a egut ark Sm kryss: I. Fimzaéfism for 311%.salsk3tmr Wm m invmhm i drifien ax: mrxwsahgsgfisfififim l. K eéllévsbm :r'5 i _ ix%m i dxiiim m: æcrverâxlåâäwtízzi mam": på z;i;; e111:.1."r ~1244 tlmfisafi gkifigkatibgi ` ` i Fig âääm 3. i:,3 :;ma3_:3%\gg taieniizm ' ` ` '' ' wt -mdfamwm t %km:1:i ng tii $ewt3rin ;ss{mis?i WW w1;gj_g wdfm:m ~: r kunnakap um rai:zi}:i14:rz:r1ancves1(serx:,i å $3 *3w*~W1&;$ m%3%xn%33.g r iii riktige, :vg fomiiiezter mega: å hwy ai: imr å smmfiinfiéifiven här um w~w1i2m1 c cnárâzxgzr i fåxífkæz: :1 ~ :1 rttt x3g$ :ftec e, får eíèáempæä R«:\i13 ng.»::aa»i~;::i 5 :xn<i::: :.l»::" i :: w. fi:'nm:::.::m;:a;=t x mxiéawi-':i:_,~»éi w «Wm å

34 Brønnøysundregistrene Firmaattest Organisasjonsnummer: Organisasjonsform: Stiftelsesdato: Registrert i Foretaksregisteret: Foretaksnavn: Aksjeselskap MALM FELLINI AS Forretningsadresse: Kommune: Land : Aksjekapital NOK: Daglig lederl adm.direktør: Styre: Prokura: Revisjon av årsregnskap: 7790 MALM 1724 VERRAN Norge ,00 Yunus Arikan Yunus Arikan Løsbergvegen STEINKJER Styrets leder alene. Foretakets årsregnskap skal ikke revideres. Vedtektsfestet formål: Drift av gatekjøkken, restaurant og ellers det som naturlig faller sammen med dette, herunder å delta i andre selskap. Utskriftsdato Organisasjonsnr Side 1 av l

35 Brønnøysundregistrene Firmaattest Foretaksregisteret, Postboks 900, 8910 Brønnøysund Opplysningstelefonen: Organisasjonsnummer: Telefaks: lntemetl: Finnaattesten inneholder opplysninger registrert i Foretaksregisteret om et bestemt foretak identifisert med organisasjonsnummer. Opplysningene omfatter forhold som er registrert i Foretaksregisteret pr. utskriftsdato. Meldepliktige forhold som ikke er meldt, og som er i strid med det som er registrert, kan ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann, med mindre denne kjente til eller burde kjent forholdet, jf foretaksregisterloven Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i Foretaksregisteret. Dette gjelder imidlertid ikke fødselsnummer.

36 PRO Purehe1p.no Side 1 av 1 Du er logget inn som: p U h e I p _ n O jarie.kirkeberg@verran.kommune.no Konto innstillinger Suggort Logg ut euslness search engine Brukerveiledning Admin Kandidater Markedsdiagnose J Alann Tilgang Sverige i Diagnose Malm Fellini AS "M-gmok foret;<«h, 7790 Malm Telefon: Til valgt foretak Telefaks: 5 " ' *i " R " " InrTl[ Eierkvalitet ][ Aksjonaamertverf] Selskapsverdi, Mar edsanalyse Markedsinformasjon Bransjeregnskap Org nr: Kommmeregnskap Firmanavn: Malm Felllnl AS Næringsstruktur bransje Markedsnavm Næringsstruktur kommune Hismfiske "EV": Rankinglmer Reklametndtkator. Bffmsie 3' "5l' = Driftav gatekjøkke. Fylke Besøksadresse.,7790 Malm Kommune Postadresse: Rating Posthus: Geografisk Fylke: Nord-Trøndelag Bransje ll Verran Konkurrentanalyse Epost: W Administrer liste: 0 av ZOUNM web: Nyttige linker Fagarkivet Juridisk informasjon Siste konkurser Kunngjøringer: Alle kunngønnger Kagitalendringer Sim ye ab'e"e Sertifisering: Sentral godkjenning ansvarsrett Br ke"ve"ed"i"9 Konsemtilknytning: N Revisor: Regnskapsb,.:: Halger F`ellvik Regnskagskontor A Stlflet: Registrert: Formål: Drift av gatekjøkke i, restaurant og ellers det som naturlig faller sammen med dette, herunder å delta i andre selskap. Selskapsform. AS Antall ansatte: 0 Aksjekapital: aoooo Kassekredittramme: Prokura: Styrets leder alene. Signatur: Eierposter andre norske selskaper Firmanavn: Andel Aksjer: (%) Juridiske personer Tittel: Navn: Lønn: Styre CV: Adm. direktør Yunus Arikan - Tittel: Navn: sty,-escore; Styre CV: Styrets Ieder Yunus Arikan 11 - Kontaktpersoner Tittel: Navn: Telefon: E-post: Aksjonærer Firmanavn: Andel Aksjer: ( /.) L,,

37 Øksnes kommune Etablererprøven for serveringsvirksomhet Yunus Arikan, har den bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet iht. Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) LOV , sist endret ved LOV fra samt forskrift om etablererprøve for dag/ig leder av serveringssted. Øksnes kommune, ` For Øksnes kommune kommune

38 1%? /í LEIEKONTRAKT FOR NÆRINGSLOKALE I KJELLER. RIKSVEGEN 7790 MALM. LElER..J./I. fi.éi. I..I/äÃWÆKTLI I QQ/I UTLElER.QL:.flQL@»..Htl( HUSLEIE: KR 4000 INKIMOMS PR MANED, DETTE SKAL BETALES FORSKUDDSVIS. FORBEHOLDER RETTEN TIL HUSLEIEØKNING I FORHOLD TIL NORMAL INDEKSREGULERING. LEIER FÅR EN 10ÅRS LEIEKONTRAKT. DEN KAN BRYTES VED MISLIGHOLD, ELLER SALG AV BOLIG. 3 MÃNEDERS GJENSIDIG OPPSIGELSE. ELLERS SE GJELDENDE LOVVERK VEDR LEIE AV BOLIG. LEIER FAR SELV STA FOR OPPUSSING, UTLEIER SKAL IKKE HA UTGIFT PA DET, DERAV LAV HUSLEIE. DET STAR EN DEL UTSYR I LOKALE SOM LEIER FÅR DISPONERE UTEN VEDERLAG, EIER HAR IKKE KONTROLL PÅ HVA SOM VIRKER OG IKKE DA DET ER ELDRE UTSTYR. DET ER OPP TIL LEIER HVA HAN VIL BRUKE. NÅR DET GJELDER STRØM INSTALASJON, SKAL HUäElER LEGGE TIL RETTE FOR NOE STRØM PA KJØKKEN DELEN SA FREMT AT INNTAK ER KRAFTIG NK. ELLERS I LIKALE FAR LEIER BEKOSTE EVT FORANDRINGER NÃR DET GJELDER EL INSTALASJON. HVIS NOE UTSTYR KREVER 3 FAS STRØM MÅ LEIER SELV BEKOSTE DETTE SELV. LEIER DISPONERER I TILEGG CA 10 KVM I LAGER DEL OG HELE UTEAREAL I FRONT. VED EVT ØKNING I RENOVASJON MA LEIER EVT BETALE DIFFERANSEN. DET ER EGEN MÃLER PA STRØM OG DEN BLIR SKREVET OVER Pà LEIER. OPLEST OG VEDTATT:...

39 Side 2/2 UTDRAG FRA HUSLEIELOVEN se for hele loven 2-1. Tidspunkt for overleverlng Ulleleren skal 1lehu5rnmr".e?med rflherzirlil leseren; spasizyan lil avkall tid Erilcle annel avia I., regnes o-/erleverirg for' skjedd når leiere-ri harfåít nøkler og ellers uliiiedriä! eilkmv' ' Lei ren. SUI. Uh upplvsnu i. _ i l- ir 2-B. Reklamasjon l i I:_=,p-er <.in røft tiiâ ' kari iiekif! r,- an l-uisriurr. um (Jet 'som erixieseril q åiligerezzlanø' 'erenkziii i krtw: eller -.xvl;ilm: cg besle ne i delle ltapillel. ug overleve. ing ska.. åfall ikke mel reg-nets lcir Jqedd. Er :a'v eri,evl- ringsti-d iavla... haw a' lillkelaalsall ikke fierlåll onp. Ula bruken av ii l-fl Ne: al Generelle kravlillilsland rniirrnel skal ved D - levermtgerv 'n mg?! av.skal hu rorn på a\r'i;_i\r :.n 2-6. Fnrundersakelse m.v. De 'um mien" g!'\j: \l1!jl ;! lld., \. lei Luiivnr. iordrii i 'n å und kr; mil, Eran i...n -sl~.ul ae'riruk..716:-h l,l11l?d oläenl» aser n lfir så vidi på iillawereri- "m5 u<ap e =.r harh ~c.let-grmr - ~. ':el?g qrunn lil iedeliglil-:l m] gt:-. Bestermwl. k. mpzl.av _, 1 ne salt og av' om l1u:~romm 'Lr n r Heving avleieavtalen Lrnizren k nhev s nkc'lsc.'1 cl.cr:n-jug. i Pghnld. a.e. Hø irqen ka av-xer aka ' rv.1vl:ilenvilb. Leie qrun." w izverl, U r RelHilå holde leie tilbake ` 1etTJalr.-: s, liarinnt u! s.mpe.l<:.e Del alminnelige leieprisvern Det kan ikke avtales an le _ y ilorholfl lil iicl sum Va!.=.pur23/.lt>t V " l'., tziv lik! 1:,u.mrms kale kafi (fl, riiiklaav Q -;\m :ir-l Lil er på lmsromrnc-y.nåsend-z» met» 4~2. lndeksregulering an kreve leien endrei rholde Leierens bruk m v. 'all a." plik > ummarenn =n1 r'.n i lidrfii eller si' ' S-S. Skade på husrnmmet "Jmnfr'J.'1v' iv: :.l«.:-11:2 på l:u-',rl~-1\ el?.. rug fersk - Sm-3 iorsvarlige og on rzrnelég qudlg;?-1. Tidshesteml og lidsuheslemte leieavlaler En husleie ' :n«iingafizlnrhesilvrzii tern. ' f1,')pl'ix'6r.»' sptxrmlel '...wl'ale~n, er rielx lidä master.i Er lidsbeslerril i strid med beslcrr ~ C S l L ITil 9 2. HHSEESIEHIEE IEIEBVEHIET 9-Z. [EIEFEH5 DDPSIQEISE EV IIHSUEOSIEITI1 Er. leieavtale exam er irinqåii lar r-eslemt lid, Jpnhører uten fippsigelse ved utløpet av allclc-icliii leieavtale Fr ikk? enneli leieavtale 5. iitíflieren skrii lil å ilylle, er.ieerlalciv gått over rile} 9-3. Adgangen til å inngå lidshesleml leieavtale for bolig Del er ikke adgang tll å fririgê liilsbeslerfit lc-ieavlale Ice ba! or korle-*2 lid enn Ire år. Min-_~'.let;den an like, settes til ell år 9-5. Utleierens oppsigelse av tidsubeslemà leieavlale Er ikke anus.-i avlüll elle" aiirirrl lfflli lr:v=_>n kan hi u n.=.-sr,s2ml ' ai opp' ' a er ii. h- ::uvx1g:j(il1ll. Belfleriirv 9-9. Ulleierens hevingsrett 'Jllaiereii have ' -vfleille iv i* srilikl eller liz-rlssilpr r G1) iglmlli Ira 'id lureliggerijerf ig miälighi ` = andre kra-,-' -301?. f.a rinelriiiiik img; lderi a.2sr'rjn1metsl<aibru y<.es scvn both. 9 B.TiIsids-senelse av oppsigelse anneiae-.1d I-. '1" -HEF.' mérued E! 9-1. Dppsigelsesfrist claw 'P.»1vtal :=lese annen bo ir med dew upp ll-'ieavialeiw fa lei flersorv. isen skvldes an Uiülu hell Slo i ljlli :i wp um» her i rm sie ikke LG!! iieimi' - F-Wi ivfii fyll ug. were Hus-.c-.lerhll-'Erin-Jleri-Qka grunnen lllfi he /K2199 'ut B ztal.n hevet, m- -. :.'.':1l'LAg.ne i:xarg@nstudenten.no ERNHS RETTSHJELP i íriicii '15 Ba 90 LU v.h.r.'.4u*..ssiorrv-. n_c;»'-n ist» ormidlingew ETAELERT iw?

40 9 000 E F Kjøkken Lager (rives) />..::1 _._.-..J Disk 7m UL M E ajywyflmgåiín LT.Z I I f Bes ' `ng _. fiq pm'fl MU U gj%@u"ç] DLMJIU U UE U U HE U lííl I_ I 1%- - J

41 i POLITIET NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT /4/4/3 MOTTATT Verran kommune Liavegen Malm 2 2 FEB 2017 erran nm Arkivnr. Saken] f TRØNDELAG POLICE DISTRICT Deres referanse: Mail av 04.nov 2016 Vår referanse: Sted, Dato Steinkjer UTTALELSE - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING MALM FELLINI AS Viser til søknad fra Yunus Arikan fnr: eier av Malm Fellini AS, org om serveringsbevilling. Arikan anbefales serveringsbevilling. Lensmannen har ingen bemerkninger til søknaden. i C s v Kent Robert L ndemo Lensmann i Verran Post: Postboks 2620, 7734 STEINKJER Besøk: Tlf: /O2800 Faks: E post: Org. nr.: Giro:

42 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/18-3 Saksbehandler: Lise Eriksen, Personalleder Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Bjørg Kristin Malmo, Leder AMU Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 8/ Formannskapet 32/ Kommunestyret Vedlegg 1 Årsmelding 2016 Årsmelding for AMU 2016 Leders forslag til vedtak Forlag til årsmelding for AMU 2016 tas til etterretning. Vedtak i Arbeidsmiljøutvalget Enstemmig vedtatt ble: Forlag til årsmelding for AMU 2016 tas til etterretning. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Saksopplysninger Årsmelding for 2016 fremlegges og godkjennes av Arbeidsmiljøutvalget. Vurdering I henhold til Arbeidsmiljøloven 7-2 (6) skal Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. I følge

43 Arbeidstilsynet bør rapporten inneholde fakta om utvalget og hovedpunktene i utvalget sitt arbeid.

44 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/ Saksbehandler: Anita Ulstad,Strategisk rådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/ Kommunestyret VIDEREFØRING AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT I NORD-TRØNDELAG Vedlegg 1 Avtale(gjeldende) 2 Forslag til revidert kommunal samarbeidsavtale om vaktberedskap i barnevernet Rådmannens forslag til vedtak 1. Ny samarbeidsavtale (vedlagt, datert ) for interkommunal barnevernvakt i Nord-Trøndelag vedtas. 2. Den interkommunale barnevernvakta i Nord-Trøndelag videreføres i ordinær drift, og åpner for innlemmelse av flere kommuner. 3. Barnevernvakta utvider driften til helg og hverdager når ordinær barneverntjeneste er stengt. 4. Økte kostnader for Verran kommune dekkes i budsjettet for barneverntjenesten, ansvar 321 Saken er forberedt av Kathinka Sørensen, leder ved barnevernvakta. Saksopplysninger: Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer etablerte i mars 2015 interkommunal barnevernvakt med Steinkjer kommune som vertskommune. Fra mars 2016 ble også Midtre Namdal samkommune

45 (Namsos, Flatanger, Fosnes, Namdalseid og Overhalla) med. Ordningen var prosjektfinansiert med eksterne midler. Tilbudet ønskes nå videreført som en egenfinansiert fast og utvidet tjeneste. Informasjon om samarbeidskommuners behandling av samme sak: Verdal og Levanger kommuner har vedtatt en videreføring og utvidelse ihht. budsjettforslag "alternativ 3" (se under). Verran barneverntjeneste er fra sammenslått med Steinkjer barneverntjeneste. I de øvrige kommunene gjenstår politisk behandling. Av nye kommuner innlemmes Indre Namdal Barnevern (Grong, Lierne, Snåsa, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik) i ordningen fra De har også gått for "alternativ 3". Ytre Namdal Barnevern har signalisert at de også vil søke innlemmelse og går for "alternativ 2 i påvente av alternativ 3". En utvidelse av ordningen fordrer endringer i avtalen, som igjen fordrer vedtak i kommunestyrene i alle deltagerkommunene (jfr. Avtale om vaktberedskap i barnevernet av ). Bakgrunn KS, Fylkesmannen, politiet og barnevernlederne i Nord-Trøndelag utenom Værnesregionen (som er innlemmet i barnevernvakta i Trondheim), drøftet behovet for barnevernvakt våren Møtet konkluderte med at det var et stort, og udekket behov for barnevernberedskap - og da særlig på helg. På oppdrag fra KS utredet "Trøndelag Forskning og Utvikling" (TFoU) ulike muligheter. De anbefalte en administrativ vertskommuneløsning som samarbeidsmodell, med Steinkjer kommune som vertskommune. Videre at barnevernvakta burde være lokalisert ved politistasjonen. Det ble foreslått å opprette et samarbeidsutvalg hvor de deltagende kommunene var representert. Utredningen mente at helgeåpent utløste stillinger til sammen i to årsverk med en utgiftsramme på ca. 2 millioner (2011- kroner) per år. I tillegg ville det være behov for en leder av vakta. Etter en høringsrunde i 2012 besluttet rådmennene å snarest mulig etablere barnevernvakt med utgangspunkt i de anbefalinger som utredningen gav. Realiteten var at kostnadene ble høye. Det ble satt ned en tverretatlig arbeidsgruppe for å se på utfordringene knyttet til samhandlingen mellom kommunene - særlig med fokus på hva som kunne være akseptable økonomiske rammer for den enkelte kommune (TFoU-Arbeidsnotat 2013:9). Man holdt seg til den opprinnelige planen som var å opprette barnevernvakt jfr. TFoU sin utredning. Målet var å få statsstøtte til å komme i gang, dernest utvide tjenesten - særlig mht. å få med flere kommuner. Søknad om statstilskudd ble innvilget. Prosjektutvikler ble ansatt, de fem ovennevnte kommunene inngikk en samarbeidsavtale. Samarbeidsutvalg ble opprettet - hvor barnevernledere og barnevernvaktleder deltok. Ordningen var i gang i helger fra mars Organisering Samarbeidet organiseres som nevnt som et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen(kommuneloven 28-1 a og b). Denne modellen er utformet med tanke på samarbeid mellom to eller flere kommuner om løsning av oppgaver som er lovpålagte, eks. innen barnevern, skole, helse og sosial, landbruk mv.

46 Samarbeidet består av én vertskommune og en eller flere samarbeidskommuner hvor samarbeidskommunene overlater selve utførelsen av oppgavene med tilhørende beslutningsmyndighet til vertskommunen. Det formelle (rettslige) ansvaret tilligger fortsatt samarbeidskommunene. Et slikt avtalebasert samarbeid forutsetter at de overordnede rammene vedtas av kommunestyret i den enkelte deltakerkommune. Det vises til eksisterende avtale samt forslag til revidert avtale av , som beskriver samarbeidet. Her fremgår det også at delegasjonen til vertskommunen omfatter områder som ikke er av prinsipiell betydning. Delegasjonen skjer formelt mellom kommunenes administrasjonssjefer basert på det enkelte kommunestyrets vedtak. Dette er organisasjonsmodellen som utredningen fra TFoU foreslo og som bl.a. også praktiseres for barnevernvakta i Trondheim, m.fl. Statlige tilskudd til oppstart, og lønnsmidler Fylkesmannen innvilget kr for igangsetting, samt kr øremerket til evaluering. I tillegg ble vertskommunen tildelt øremerkete midler til 100 % lederstilling for barnevernvakta. Senere bevilget Fylkesmannen ytterligere tilskudd; faste lønnsmidler tilsvarende en 50 % stilling fra , samt midlertidige lønnsmidler tilsvarende en 50 % stilling gjeldende for Fra 2017 videreføres tilskudd til 1,5 stillinger; lederstilling (100 %) samt 50 % stilling. Barnevernvaktas oppgaver Barnevernvakta ivaretar barnevernets beredskaps- og akuttarbeid på helg. Den bistår barn og unge som her og nå er i en (omsorgs-)situasjon som kan skade deres helse og utvikling. Barnevernvakta skal sørge for at disse barna får nødvendig hjelp og omsorg ihht. Lov om barneverntjenester. Hovedoppgaven til barnevernvakta er å avklare innkomne henvendelser raskt og vurdere nødvendig intervensjon. Noe kan avhjelpes over telefon, annet krever utrykning. Barnevernvakta skal henvise til andre instanser der hvor oppgavene og ansvaret ligger hos andre. En stor del av oppgavene er råd og veiledning til publikum eller andre offentlige instanser. Barnevernvakta jobber etter mildeste inngreps prinsipp, som betyr at man i en akuttsituasjon bare gjør den inngripen som er nødvendig, og alltid tilstreber å finne løsninger som er til barnets beste. Målet er å avhjelpe situasjonen slik at barnet kan forbli hjemme. Om dette ikke lar seg gjøre, skal man forsøke å se etter løsninger i nettverk før en ber Bufetat om tiltak. l særlige tilfeller må barnevernvakta flytte barn uten foresattes samtykke. Barnevernvakta og politiets påtalemyndighet må samarbeide dersom det fattes tvangsvedtak, da det kun er påtalemyndighet som innehar den lovmessige vedtaksmyndigheten. Barnevernvakta saksbehandler vedtakene og forvaltningen av disse. Barnevernvakta skriver for øvrig meldinger, rapporter ol. etter arbeid som er gjort, og dette overføres til barneverntjenesten i den respektive kommune. Barnevernvakta kan stille som vitne i fylkesnemnd og rett ved behov. En stor del av barnevernvaktas oppgaver er å utføre forhåndsmeldte tilsyn i hjem hvor barneverntjenesten er alvorlig bekymret. At barnevernvakta bistår med slike oppgaver, kan forhindre akutt flytting av barn og avlaster oppgaver som barneverntjenesten ellers ville måtte organisere, utføre og bekoste selv.

47 Å bistå politiet med ivaretakelse av ungdom som er innbrakt fordi de er involvert i kriminalitet, er en annen oppgave barnevernvakta skal gjøre. Oppgavene er mange og varierte, og krever stor evne til å arbeide fleksibelt, selvstendig og grundig - ofte på liten tid og med begrenset informasjon i saken. Riktig kompetanse og personlig egnethet er avgjørende for godt arbeid. Vurdering Erfaringer som er gjort, og veien videre: Om tilfredshet: TFoU gjennomførte en evaluering i kommunene i Administrative ledere i både deltakerkommuner og de som da hadde valgt å stå utenfor, ble intervjuet. Rapporten konkluderte kort sagt med at de fleste kommunene hadde vært opptatt av at det var viktig å ha et tjenestetilbud, men at det skulle koste minst mulig. Avveiningene for å være med i en barnevernvakt hadde dreid seg om tre forhold; geografisk avstand, økonomi og hensyn til de ansattes arbeidssituasjon. Resultatene viste at de fleste mente at ordningen hadde innfridd deres forventninger (TFoU-Arbeidsnotat 2015:15). Om oppgaver: Hvilket ansvar og hvilke oppgaver en barnevernvakt kan og skal ha, er grunn til diskusjon. Skal den kun ivareta akutte henvendelser - eller skal den være et større supplement og en avlastning til barnevernets øvrige oppgaver? Skal det være en bakvaktsordning eller en aktiv tjeneste med rask tilgjengelighet for publikum? Innfrir vi lovkrav og forsvarlige tjenester ved å drive slik vi gjør? Hvordan blir det for de kommunene som ligger lengst unna barnevernvaktas tilholdssted? Nye idéer og effektivisering av arbeidet diskuteres jevnlig. Samarbeidsutvalget uttrykker enighet i at det er behov for og ønske om, at barnevernvakta på sikt skal være en aktiv operativ tjeneste som skal være kvalitativt god og tilgjengelig for publikum - og som skal bistå, avlaste og avhjelpe barneverntjenestene. I 2015 (10 måneders drift) hadde barnevernvakta henvendelser angående ca. 70 barn. For 2016 (12 måneders drift) er tallet drøyt 135. Mange henvendelser gjelder tilsynsoppdrag for barneverntjenesten. For Steinkjer sin del har antall registrerte barn økt fra ca. 20 i 2015 til ca. 40 i Barnevernvakta sitt inntrykk er at vi har et stort utviklingspotensial sammenlignet med hva andre barnevernvakter får til. I en kommune ivaretar barnevernvakta også psykososialt kriseteam. Andre har blant annet engasjert familieveiledere og andre tiltak rettet mot akutte saker. Noen ivaretar også tilsyn av barn i fosterhjem med å ansette ekstra ressurs på dette. Om økonomi: Ved en utvidelse av ordningen er kommunenes største utfordring kostnadsbildet. Det er derfor nødvendig å se på ulike alternativer for driften. Barnevernvakta fikk som sagt i 2014 og 2015 statlige styrkningsmidler for etablering og igangsetting med utgangspunkt i at kommunene selv ikke hadde satt av midler til barnevernvakta. For at budsjettet skulle gå i balanse det første året, ble driften redusert til mindre aktiv åpningstid, mindre opplæring av ansatte, færre innkjøp m.m. Det totale regnskapet for barnevernvakta var i 2014 og 2015 på 1,63 mill. kr. Regnskapet etter to års drift (2014 og 2015) viste et relativt betydelig overskudd på samlet ca kr. Overskuddet skyldtes bl.a.: - mindre bruk av overtid - mindre utgifter enn budsjettert til evaluering (øremerket)

48 - ref. mva. ble tilført prosjektet (ikke budsjettert) - ubrukte lønnsmidler til leder i 2014 ble tilført prosjektet I tråd med samarbeidsavtale mellom kommunene ble det i samarbeidsutvalget besluttet at ubenyttede midler skulle inngå i videre drift av tjenesten i Samarbeidsutvalget besluttet derfor høsten 2016 å utlyse en fast 50 % og en midlertidig 50 % stilling for å øke tilgjengeligheten. Disse står klare til å tiltre (utvide sine eksisterende stillinger). Det ble også bestemt at man skulle ha utvidet åpningstid jula Andre større innkjøp som nødvendig fagprogram og utstyr (bl.a. data, telefoni m.m.), samt kompetanseheving og opplæring vil i 2017 kunne realiseres pga. overskuddet. Det er også avtalt å gjennomføre en årlig fagdag i regi av politi og barnevernvakt. Utgiftene deles mellom etatene. Barnevernvakta hadde en markant økning på overtidskostnader fra 2015 til 2016 fra ca. kr ,- (over 10 mnd.) til kr ,- (tall per aug. 2016, dvs. over 8 mnd.). Flere henvender seg til barnevernvakta, og utrykninger og noen tilsynsoppdrag må skje på bakvakt. Det er tre alternativer til videre drift: Alt. 1) Videre drift i 2017 som i med samme åpningstid og oppgaver. Alt. 2) Utvidet drift i 2017 forutsatt at flere kommuner tilsluttes ordningen - med mer aktiv arbeidstid på helg og tidligere åpent på fredager og frem til mandag morgen.

49 Alt. 3) Utvidet drift i 2017 forutsatt at flere kommuner tilsluttes ordningen - med beredskapall den tid barneverntjenestene har stengt (fortrinnsvis bakvakter). Da flere kommuner tilsluttes ordningen, arbeidsmengden øker og ansatte jobber oftere opp mot grensen for hva som er forsvarlig, vil vi argumentere for alternativ 2 og 3. Dersom kommunene ønsker å utvide til å ha barnevernberedskap all den tid barneverntjenestene er stengt, vil vi anta at en må beregne en kostnad per innbygger på minst kr ("alternativ 3") - basert på tall fra andre barnevernvakter som har eksistert over flere år. Dersom man vil utvide ordningen til aktiv arbeidstid på ukedager, øker utgiftene. Om åpningstid: På grunn av økonomiske hensyn, består i dag brorparten av helga av bakvakt - med utrykning etter behov. Vi erfarer at jo mer barnevernvakta har blitt kjent, jo mer har den blitt brukt. Samarbeidsutvalget for barnevernvakta signaliserer helt klare forventninger om at vakta må være åpen tidligere på fredager og frem til mandag morgen. For å imøtekomme barneverntjenestenes økende behov for tilsyn på helg, er det nødvendig å ha mer aktiv arbeidstid. Det er strengt tatt slik i dag at arbeid på bakvakt gjelder nødvendige utrykninger, og ikke tilsynsoppdrag. Ekstra åpent på helligdager og langhelger er også noe som etterspørres i driftsplanen for All den tid barnevernvakta er stengt, er det hver enkelt kommunes ansvar å ha en tilgjengelig barnevernberedskap; barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid (barnevernloven 1-2, 1. ledd). Det eksisterer ikke en systematisert beredskapsordning i ukedager i barnevernet i Steinkjer p.t. Når flere kommuner tilsluttes ordningen, befolkningsgrunnlaget øker og geografiske avstander blir svært store, er det vår vurdering at det er et prekært behov for å utvide åpningstiden for å kunne ivareta oppgavene. Målet for Samarbeidsutvalget er at barnevernvakta skal være tilgjengelig all den tid barneverntjenestene har stengt. Flere kommuner: Siden oppstart har det vært et mål å få med flere nordtrønderkommuner i barnevern-vakta. Fylkesmannen er også en sterk pådriver til dette. Med at Midtre Namdal Samkommune tilsluttet seg barnevernvakta, økte befolkningsgrunnlaget fra ca til ca Med Indre Namdal på laget økes dette til ca , og totalt ca om Ytre Namdal blir med. Om dette skulle skje, vil det si at barnevernvakta har utvidet sitt befolkningsgrunnlag fra til under to år - en økning på ca. 62 %. Driften barnevernvakta har p.t. klarer å ivareta oppgavene. Med en utvidelse av deltakende kommuner er det imidlertid helt nødvendig å øke ressursene for å drive forsvarlige tjenester. Om bemanning og kompetansekrav: Barnevernvakta utgjør p.t. 1,92 årsverk, samt seks tilkallingsvikarer. Viktig og nødvendig opplæring og oppfølging er en utfordring å få til når man bare jobber hver 3. helg. Vakta har interne arbeidsmøter hver 6. uke, men disse har frivillig oppmøte. Oppfølging av tilkallingsvikarer er minst like viktig, og disse inkluderes derfor i alt personalarbeid og møtevirksomhet. Forsvarlig og kunnskapsbasert arbeid er noe barnevernvakta vektlegger høyt, og det er behov for kompetanseheving og kollegaveiledning av ansatte. Å tilsette kvalifisert personell er en utfordring. Det er en reell

50 bekymring at man kan miste og/eller streve med å tilsette kvalifisert personell om mye av arbeidstiden blir lagt til bakvakt. Ofte har ansatte/søkere andre hovedjobber. Flere signaliserer også at de ikke vil ha mye bakvaktsarbeid. Særlig fordi det begrenser ens frihet, men det gir også lite lønnsmessig uttelling. Med en kostnad på 25 kr/innbygger ("alternativ 3"), vil beredskap på hverdager måtte ivaretas av bakvaktsordning. Ved å utvide åpningstiden enten det er alt. 2 eller alt. 3, forutsettes flere ansatte; dette fordi de som jobber i dag ikke får lov til å jobbe mer enn de allerede gjør. Tillitsvalgte har deltatt i alle prosesser med arbeidsplan og arbeidstid for de ansatte. Ressurser til økt bemanning, opplæring og ansatteoppfølging må inn i videre budsjetter. Store reiseavstander i fylket kan utløse lange arbeidsøkter og store overtidsressurser. Det kan også oppstå samtidighetskonflikter som det er krevende om ikke umulig å håndtere ved å være kun to på vakt hele helga. Har man flere vaktlag på helg (som overlapper hverandre), er det bedre sjanser for at med f.eks. noe bruk av forskjøvet arbeidstid kan håndtere slike utfordringer. Når det er sagt, tror vi ikke samtidighetskonflikter blir et hyppig problem for vakta, men pga. lange avstander kan reisetid bli en utfordring uansett. Det er også blitt foreslått å ha flere "baser", dvs. flere ansatte på jobb samtidig fordelt i fylket, for bedre nærhet og raskere utrykning. Dette utløser naturlig nok flere kostnader - utgifter som kommunene hittil ikke er villige til å ta. Derfor er barnevernvakta fortsatt betjent fra Steinkjer. I dag består barnevernvakta av 1,92 årsverk. Av dette er 0,92 tillagt vaktordningen og 1,0 til fagleder. Fagleder jobber derimot hver 3. helg og dette utgjør 18,4 % av stillingen. Samlet årsverk til vaktordningen er dermed ca. 1,1 årsverk. Ved å gå for alt. 2, vil barnevernvakta måtte tilføres ca. 2,1 årsverk med fratrekk fra fagleders fortsatte vaktarbeid på helg. Ved å gå for alt. 3, vil barnevernvakta måtte tilføres ca. 2,5 årsverk med fratrekk fra fagleders fortsatte vaktarbeid på helg. Årsaken til at det ikke utgjør så stor forskjell i årsverk er fordi all beredskap i alt. 3 er lagt til en bakvaktsordning i ukedager. Om lokaliteter: Å være lokalisert ved politistasjonen har betydd at ansattes sikkerhet er bedre ivaretatt, og det er lett å nå politiet. Barnevernvakta disponerer et rom på ca. 10 m2. Det er behov for å utvide og tilpasse lokalene til barnevernvakta, og man må påregne kostnader til utbedring av lokalene. P.t. låner barnevernvakta lokalene gratis. Avtalen med politiet har 6 mnd. oppsigelsesfrist, så vi må ta i betraktning at husleiekostnader kan påløpe. Om kravet til forsvarlighet, lovverk, føringer: I skrivende stund er forslag til ny barnevernlov ute til høring. Det er blant annet foreslått å lovfeste krav om beredskap i form av barnevernvakt (jfr. NOU 2016:16), all den tid barneverntjenesten er stengt.

51 I 2014 kom forsvarlighetsprinsippet inn i barnevernloven (barnevernloven 1-4). Kravet til forsvarlige tjenester tilsier at alle kommuner må ha tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig - som tar ansvar utenom vanlig kontortid. Å ikke utvide barnevernvaktas tilgjengelighet og åpningstid samtidig som at flere kommuner kommer inn i ordningen, vil etter barnevernvaktas faglige vurdering ikke ivareta forsvarlighetsprinsippet. Oppsummert gevinst av barnevernvaktas arbeid og funksjon: - Henvendelsene, etterspørselen og aktiviteten ved barnevernvakta øker. - Barnevernvaktas etablering har bidratt til en bedre bevissthet rundt hva som er akutt barnevern og ikke. - Fagtjenestene og samarbeidspartnere har fått en tydeligere enhetlig diskusjon og forståelse av hva akuttarbeid innebærer. Profesjonalisering og kompetansen rundt dette arbeidet er styrket, noe som igjen gir positive ringvirkninger i samhandlingen rundt barna og familiene. - Overtidskostnadene er redusert og større ressurser kan brukes til ordinært barnevern og støttetiltak i familiene. - Barnevernvaktas funksjon i samhandlingen med politiet bidrar til en mer tverrfaglig, tilgjengelig og stabil tjeneste for allmennheten enn tidligere. - Barnevernvakta avlaster barneverntjenestene. Særlig barnevernlederne kjenner fordelene med å ha fri i helgene, og ansatte meldes å være mindre slitne som resultat av mer forutsigbar fritid. - Flere kommuner er i ferd med å innlemmes i vakta, og den er i ferd med å etablere seg som en nødvendig, hensiktsmessig og lønnsom tjeneste. - For å innfri krav om forsvarlighet og være i forkant av lovendringen som sannsynligvis iverksettes fra 2018, er det en riktig utvikling å utvide driften ved barnevernvakta til når barneverntjenesten har stengt. Barnevernvaktordningen i Nord-Trøndelag anbefales etablert som en fast tjeneste, og driften anbefales utvidet i tråd med forventninger og behov fra barn og familier som trenger hjelp, og behovene fra barneverntjenestene i samarbeidskommunene. Oppsummert Steinkjer kommune vedtok den en videreføring av interkommunal barnevernvakt jf. alternativ 3. Det er hensiktsmessig at også Verran kommune gjør dette. Det er imidlertid ikke tatt høyde for kostnader med kr 25,- per innbygger i budsjettet for 2017 og økonomiplanen Økte kostnader på kr ,- må innarbeides i budsjett for 2017 samt for gjeldende økonomiplanperiode.

52 Steinkjerkommune $T NKJER dpen, lys ogglad Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2014/ /2014/KASØ AVTALE OM VAKTBEREDSKAPI BARNEVERNET MELLOM KOMMUNENE VERDAL, INDERØY, LEVANGER,VERRAN OG STEINKJER Omfang og formål Avtalen omfatter vaktberedskap i barnevernet (barnevernvakt) utenfor ordinær arbeidstid i helger. På sikt kan omfanget utvides, etter beslutning fra kommunene. Evt. helligdager og høytidsdager som ikke faller på en helg, kan avtales spesifikt. Kort om funksjon, myndighet og varsling Vaktberedskapen besørges av barnevernvakta i Nord-Trøndelag. Barnevernvakta er lokalisert ved Steinkjer Politistasjon og har kombinert aktiv/passiv vakt i tidsrommet fredag kl. 18:00 til søndag kl. 24:00. Det er politiet som tar i mot og videreformidler henvendelser til barnevernvakta, fra private eller offentlige meldere. Føringer, lovverk Barnevernvaktas arbeid skal gjøres i tråd med sentrale føringer og bestemmelser i Lov om barneverntjenester. Faglige veiledere eller andre retningslinjer utviklet av Bufdir og BLD skal også følges. Barnevernvaktas oppgaver, i helger Barnevernvakta......er kommunens operative tjeneste hva angår krise- og akuttarbeid etter barnevernloven, det vil si situasjoner som krever umiddelbare barneverntjenester....gir råd og veiledning til og samarbeider med andre instanser når det oppstår situasjoner hvor barn trenger tiltak for å ivaretas i en akutt situasjon....ivaretar kommunens beredskap i forhold til Alarmtelefonen for barn og unge, tlf overfører informasjon om utført arbeid i saker som krever videre oppfølging, til barneverntjenesten på første virkedag....skriver rapport til barneverntjenesten i etterkant av tilsynsarbeid....deltar i møter med barneverntjenesten der det er nødvendig for overføring av informasjon....følger opp barn og unge som er akutt innbragt av politiet pga. involvering i kriminalitet....utfører vitneførsel i nemnd eller rett etter behov....inviterer kommunene til en fagdag pr. år, gjeldende fra koordinerer møter for samarbeidsgruppa for barnevernvakta, fire ganger pr. år. Lovhjemmel, styringsform, myndighet, organisering Lovhjemmel: Denne avtalen er regulert i Kommuneloven. Styringsform: Det vises til Kommuneloven 28-la (overføring av myndighet til vertskommune) Steinkjer kommune er vertskommune. Delegert myndighet: Det vises til Kommuneloven 28-2b (administrativt vertskornmunesamarbeid) hvor rådmennene i Verran, Inderøy, Levanger og Verdal delegerer til rådmannen i Steinkjer kommune. Ansvarlig for oppfølging: Rådmannen i Steinkjer. økonomi Barnevernvakta har i 2014 fått midler for etablering og igangsetting av interkommunal barnevernvakt fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) tilskudd til Kompetanse- og samhandlingstiltak i barneverntjenesten. Midlene er på kr ,-. Det er i tillegg bevilget kr ,- øremerket for Tjenesteenhet barnevern Rådhuset Bankgirokonto Postboks 2530 Org.nr mva Saksbeh: Kathinka B. Sørensen 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

53 evaluering av prosjektet i Tilskudd til lønn for leder for barnevernvakta er bemidlet av kompetansemidler gitt av Fylkesmannen, foreløpig ut Dersom kommunene ønsker vakttjenester på helligdager og høytidsdager som ikke faller på en helg, kan dette avtales spesifikt med barnevernvakta, dersom barnevernvakta har kapasitet i personalgruppa. Ekstrautgiftene til dette avtales på forhånd og fordeles på de kommunene som har bedt om tjenesten. Ansatte ved barnevernvakta lønnes etter gjeldende tariff og for evt. ubekvem arbeidstid under aktiv vakt. Ved arbeid i løpet av passiv vakt godtgjøres ansatte med 100 % overtid. Evt. tilkallingsvikarer får arbeidsgodtgjøring etter gjeldende tariff. Ekstrautgifter knyttet til akuttplasseringer som må foretas av barnevernvakta, dekkes av ansvarlig hjemkommune. Dette kan for eksempel gjelde om det blir nødvendig å kalle inn ekstra bemanning ved barnevernvakta for å få gjennomført plasseringen. Andre slike ekstrautgifter kan være dekning av barnets reiseutgifter og dens eventuelle ledsagers reiseutgifter (ikke ansatte i barnevernvakta) ved plasseringer utenfor fylkesgrensen i Nord- og Sør-Trøndelag. Kommunal egenandel knyttet til akuttplasseringer utenfor hjemmet dekkes av ansvarlig hjemkommune ihht. Rundskriv Q-06/2007 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fra og med gjelder: Grunnlaget for kommunenes betaling til vertskommunen Steinkjer tar utgangspunkt i de faktiske kostnader med fradrag av tilskuddet til BLD, og fordeles likt ihht. kommunenes innbyggertall ved årsskiftet ( ). Faktura sendes kommunene to ganger pr. år med utgangspunkt i budsjett, hhv. pr og Det foretas en etterberegning når regnskapsåret er avsluttet, som danner grunnlag for et etteroppgjør mot deltagerkommunene. Fakturaadresse: se vedlegg. Samhandling og rapportering Det etableres en samarbeidsgruppe mellom kommunene, bestående av barnevernlederne og leder for barnevernvakta. Samarbeidsgruppa skal bidra til at felles kunnskap, drift og utvikling er i tråd med sentrale føringer og politiske vedtak. Samarbeidsgruppas medlemmer plikter å melde inn saker eller endringer som har betydning for barnevernvaktas drift og utvikling. Endringer i samarbeidsavtalen som har betydning for driften, skal drøftes i samarbeidsgruppa. Endelige avgjørelser fattes av kommunestyre før iverksettelse. Samarbeidsgruppa har obligatoriske møter fire ganger pr. år, som leder for barnevernvakta koordinerer. Ved hastesaker kan det innkalles til ekstraordinært møte i samarbeidsgruppa. Leder for barnevernvakta kommuniserer ut informasjon til barnevernlederne, som igjen er ansvarlige for å videreformidle informasjon, endringer og andre relevante opplysninger for sine enhetsledere og rådmenn. Tvist Uenighet om avtalens virkeområde, oppgaver og økonomiske forhold søkes løst i sin alminnelighet gjennom forhandlinger mellom kommunene. Avtalens varighet og oppsigelse Avtalen trer i kraft og gjelder inntil den sies opp av en av partene. Dersom det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen (eksempelvis endret lokalisering eller at andre kommuner tilsluttes avtalen i sin helhet), kan avtalen kreves reforhandlet med 3 måneders varsel. Oppsigelse av avtalen må skje skriftlig innen , og gis virkning fra påfølgende budsjettår. Steinkjer den For Levanger kommune/ dato For Verran kommune / dato For Inderøy kommune /dato For Verdal kommune / dato For Steinkjer kommune / dato Vedlegg: 1. Kommunenes fakturaadresser

54 Vedlegg 1. Fakturaadresser: Verran kommune Fakturamottak Vennalivegen Inderøy Skal merkes;"ressursnr " Levanger kommune Fakturamottak Verdal Postboks Verdal Skal merkes; "ansvarsnr. 3114" Verdal kommune Fakturamottak Verdal Postboks Verdal Skal merkes; "ansvar 1302" Inderøy kommune Fakturamottak Vennalivegen Inderøy Skal merkes; "ressursnr "

55 Verran kommune Rådmann Vår dato Vår referanse / Revidert kommunal samarbeidsavtale om vaktberedskap i barnevernet 1. Omfang og formål Avtalen omfatter vaktberedskap i barnevernet (barnevernvakt). Hovedoppgaven til Barnevernvakta er å hjelpe barn og familier i krise som trenger hjelp raskt, og sikre at disse barn og unge har det trygt. Alle tiltak barnevernvakta iverksetter, må hjemles i Lov om Barneverntjenester (Barnevernloven) og andre gjeldende aktuelle lovverk. 2. Kort om funksjon, myndighet og varsling Vaktberedskapen besørges av barnevernvakta i Nord-Trøndelag. Barnevernvakta er lokalisert ved Steinkjer Politistasjon og passiv vakt hverdager fra kl. 15:00 til kl. 09:00, samt aktiv/passiv i helger fra fredag kl. 10:00 til mandag kl. 09:00. Publikum kan henvende seg direkte til vakta, men også via politi, legevakt og/el. Alarmtelefonen for barn og Unge. 3. Føringer, lovverk Barnevernvaktas arbeid skal utføres i tråd med sentrale føringer og bestemmelser i bl.a. Barnevernloven. Faglig veiledere og/el. retningslinjer utviklet av Bufdir og BLD skal også følges. 4. Barnevernvaktas oppgaver under sin åpningstid Barnevernvakta:...er kommunens operative tjeneste hva angår krise- og haste-arbeid etter barnevernloven, det vil si situasjoner som krever raske barneverntjenester....kan følge opp barn og unge som er innbragt av politi pga. involvering i kriminalitet....gir råd og veiledning til og samarbeider med andre instanser når det oppstår situasjoner hvor barn trenger tiltak for å ivaretas i en akutt situasjon....iverksetter nødvendige haste-tiltak jfr. Barnevernloven....ivaretar kommunens beredskap i forhold til Alarmtelefonen for barn og unge, tlf overfører informasjon til barneverntjenesten på første virkedag som gjelder utført arbeid i saker som krever oppfølging....samarbeider med påtalemyndighet i forbindelse med utarbeidelse og beslutning om vedtak jfr. barnevernlovens akutt-hjemler....skriver vedtak, rapporter og meldinger der hvor barnevernvakta intervenerer i sak under sin åpningstid, samt oversender dette til barneverntjeneste, evt. også parter / fylkesnemnd / tiltak ved beslutning om hastevedtak. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

56 , saksnr. 2016/ deltar i møter med barneverntjenester der det er nødvendig for overføring av informasjon....utfører vitneførsel i fylkesnemnd eller rett etter innkalling fra kommuner eller part....inviterer kommunene til en fagdag per år, gjeldende fra koordinerer møter for samarbeidsgruppa om barnevernvakta. 5. Lovhjemmel, styringsform, myndighet, organisering Lovhjemmel: Denne avtalen er regulert i Kommuneloven. Styringsform: Det vises til Kommuneloven 28-1a (overføring av myndighet til vertskommunen) - Steinkjer kommune er vertskommune. De øvrige kommunene beskrives som samarbeidskommuner, og alle kommuner som er med i ordningen kalles deltakerkommuner. Delegert myndighet: Det vises til Kommuneloven 28-1b (administrativt vertskommunesamarbeid) hvor rådmennene i samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i Steinkjer kommune. Ansvarlig for oppfølging: Rådmannen i Steinkjer kommune. 6. Økonomi Barnevernvakta besørges av deltagerkommunene. Fylkesmannen i Trøndelag viderefører fra tilskudd til 50 % lønnsmidler, samt lønn til fagleder for barnevernvakta. På sikt skal kommunene selv besørge disse utgiftene. Dersom kommunene ønsker vakttjenester utenfor barnevernvaktas ordinære åpningstid, kan dette avtales spesifikt med barnevernvaktas fagleder - og med forbehold om kapasitet i personalgruppa. Ekstrautgiftene til dette avtales på forhånd og fordeles på de kommunene som har bedt om tjenesten. Ansatte ved barnevernvakta lønnes etter gjeldende tariff og for ubekvem arbeidstid. Ved aktiv vakt lønnes man time for time (1:1) og på passiv vakt (hjemmevakt) lønnes man hver 5. time (1:5). Arbeid i løpet av passiv vakt godtgjøres med overtid jfr. tariff. Ekstrautgifter knyttet til akuttplasseringer som må foretas av barnevernvakta (det gjelder frivillige enten med/uten vedtak samt tvangsvedtak), dekkes av ansvarlig bostedskommune. Dette kan f.eks. gjelde om det blir nødvendig å kalle enn ekstra bemanning ved barnevernvakta for å få gjennomført plasseringen. Andre slike ekstrautgifter er dekning av barnets reiseutgifter og dens eventuelle ledsagers/støttepersons reiseutgifter (ikke ansatte i barnevernvakta). Ekstrautgiftene gjelder ved flyttinger utenfor Trøndelag fylke. Kommunal egenandel knyttet til akuttplasseringer utenfor hjemmet dekkes av ansvarlig bostedskommune ihht. Rundskriv Q-06/2007 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdep. Grunnlaget for kommunenes betaling tar utgangspunkt i de faktiske kostnader med fradrag av tilskuddet fra Fylkesmannen, og fordeles likt ihht. kommunenes innbyggertall ved årsskiftet (01.01.). Faktura sendes kommunene to ganger pr. år med utgangspunkt i budsjett, hhv. pr og Det foretas en etterberegning når regnskapsåret er avsluttet, som danner grunnlaget for et etteroppgjør mot samarbeidskommunene. Side 2 av 2

57 , saksnr. 2016/ Samhandling og rapportering Det er opprettet en Samarbeidsgruppe om barnevernvakta bestående av deltagerkommunenes barnevernledere samt fagleder for vakta. Denne skal bidra til at felles kunnskap, drift og utvikling er i tråd med denne avtale, lovverk, sentrale føringer og politiske vedtak. Samarbeidsgruppas medlemmer plikter å melde inn saker eller endringer som har betydning for barnevernvaktas drift og utvikling. Endringer i samarbeidsavtalen som har betydning for driften, skal drøftes i samarbeidsgruppa. Endelige avgjørelser fattes av kommunestyre før iverksettelse. Samarbeidsgruppa har obligatoriske møter fire ganger pr. år., som vaktas fagleder koordinerer. Ved hastesaker kan det innkalles til ekstraordinært møte. Fagleder for barnevernvakta kommuniserer ut informasjon til barnevernlederne, som igjen er ansvarlige for å videreformidle informasjon, endringer og andre relevante opplysninger for sine ledere og rådmenn. 8. Tvist Uenighet om avtalens virkeområde, oppgaver og økonomiske forhold søkes løst i sin alminnelighet gjennom forhandlinger mellom kommunene. 9. Avtalens varighet og oppsigelse Avtalen trer i kraft og gjelder inntil den sies opp av en av partene. Dersom det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen (f.eks. endret lokalisering eller at andre kommuner tilsluttes avtalen), kan avtalen kreves reforhandlet med 3 måneders varsel. Oppsigelse av avtalen må skje skriftlig innen , og gis virkning fra påfølgende budsjettår. Sted: Dato: Jacob Br. Almlid Rådmann Verran kommune Sted: Dato: Torunn Austheim Rådmann Steinkjer kommune Side 3 av 3

58 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/182-2 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/ ORIENTERING OM PLAN FOR ØKONOMIRAPPORTERING 2017 Utrykte vedlegg: 1 N Økonomirapportering i driftsledermøter Anita Ulstad m.fl. 2 S ORIENTERING OM PLAN FOR ØKONOMIRAPPORTERING 2017 Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet tar orienteringen til orientering. Saksopplysninger Rådmannen finner det hensiktsmessig å formelt orientere formannskapet (økonomiutvalg) om de foreliggende og justerte rutiner og planer for økonomirapportering i Den formelle økonomirapporteringen til kommunestyret er også forankret i gjeldende økonomireglement og kommunelov. F.eks. er det i lov og forskrift bestemt at foreløpig regnskap (årsregnskap) skal ferdigstilles og rapporteres til Fylkesmannen innen i hvert år.

59 Kommunens regnskapssystem Agresso har også en egen rapporteringsdel, hvor man løpende skal kunne vurdere regnskap vs. vedtatte driftsbudsjett, samt måtte ta stilling til og vurdere en prognose for regnskap ved årsslutt. Kommunestyret vedtar rammebudsjett (ikke detaljene) for det enkelte ansvarsområde i desember hvert år. Driftsleder er ansvarlig for å gjennomføre drift innenfor vedtatte budsjettramme avvik skal rapporteres løpende. Normalt gjennomføres en større årlig revisjon og justering av årsbudsjettet i juni. Årsbudsjett Kommunestyret vedtar i desember årsbudsjettet (driftsbudsjettet). Primo januar starter arbeidet ledet av økonomisjef og driftslederne med å detaljebudsjettere (fordele) driften for enheten med grunnlag i vedtatte rammebudsjett. Arbeidet er omfattende og skal normalt ferdigstilles primo februar. Budsjettet låses (teknisk sett) i Agresso økonomisystem. Et forhold som alltid skaper utfordringer for driftsbudsjettet er at man ikke har oversikt over endelige inntekter for kommunen (inntektssystemet) før medio februar. Dette først og fremst med grunnlag i eksakt oversikt over innbyggertallet pr i hvert år. Dette er ikke kjent før medio februar. Andre forhold kan være departementenes rundskriv om øremerkede midler. Det er ikke uvanlig at disse forhold påvirker kommunens driftsbudsjett i betydelig grad. Justering driftsbudsjett Basert på drift i årets 5 første måneder, revidert statsbudsjett (kommuneproposisjonen) som legges frem omkring medio mai hvert år, konkretiseres behov for å gjennomføre en justering av årets driftsbudsjett. Månedsrapport Driftsenhetene (driftsleder) skal innen den 20 hver måned rapportere i økonomisystemet. Her må driftsenhetene konkret vurdere perioderesultat, akkumulert resultat (så langt i år) og ta stilling til en årsprognose (ved årsslutt). Dersom perioderapport/akkumulert viser avvik, skal det konkretiseres tiltak (økonomisk beregning) som gjennomføres og anføres i økonomirapport. Økonomirapport går til økonomisjef som foretar en samlet vurdering av alle enheter og for kommunen samlet sett. Månedsrapport påvirkes av mange faktorer, som skaper utfordringer, bl.a. periodisering av både utgifter og inntekter, refusjoner fra NAV og andre, bokføring av pensjonskostnader (beregnes i ettertid), effekt av lønnsoppgjør, m.m. Man forsøker så langt det er mulig å hensynta dette i den løpende vurdering og rapportering. Rådmannen har for 2017 innført et system med ytterligere økonomirapportering, i den forstand at samtlige driftsleder (budsjettansvarlige) skal ha en kort presentasjon av økonomistatus/prognose i driftsledermøter en gang pr. måned (datofestet). Dette skjer i plenum (driftsledermøtet) og har som målsetning at driftslederne får et samlet inntrykk av de samlede økonomiske vurderinger av den løpende drift. Dette kommer i tillegg til ordinær månedsrapport. Rapport til kommunestyre (og formannskap) Økonomisjefen er ansvarlig for utarbeidelse av kvartalsvis økonomirapportering til kommunestyret. Slik rapportering skal skje slik: 1. kvartal - kommunestyret april 2. kvartal - kommunestyret august 3. kvartal - kommunestyret oktober 4. kvartal - årsregnskap I tillegg vil det inngå en vurdering av budsjett/regnskapsbalansen i forbindelse med egen sak om justering av driftsbudsjettet i juni hvert år.

60 Vurdering Systemet for løpende vurdering av kommunens økonomiske drift er etter rådmannens oppfatning god. Utfordringen for et presset lederkorps (driftsledere) og overordnet ledelse er å kontinuerlig prioritere mellom krevende arbeidsoppgaver. Rådmannen vil gjennom sin ordinære ledelse minne om og forvente at økonomistyring prioriteres. Tiltaket med å ha dette som fastsatte (datofestet) tema i driftsledermøtet bedømmes som et viktig ledd i å styrke økonomirapporteringen. Kommunen har en særdeles krevende økonomi, med samlet sett pressede budsjetter i forhold til det som er behovene. Som orientert om i formannskap og formell sak i kommunestyret i februar, er det allerede i mars et behov for en omfattende budsjettjustering. (med grunnlag i nytt tiltak, reduserte inntekter o.s.v.) Det er åpenbart at situasjonen er vanskelig, og kravet til en best mulig økonomivurdering og rapportering er stort. Arbeidet har derfor prioritet.

61 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/157-3 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 35/ GRUNNLAG FOR BUDSJETTJUSTERING MARS 2017 Vedlegg 1 Tilskuddsbrev vår bokmål (1) Utrykte vedlegg: 1 I Kostnader ang. omsorgsoverdragelse (januar 2017) - barnevernet 2 S NYTT TILTAK INNENFOR BARNEVERN - ØKONOMISKE KONSEKVENSER OG BUDSJETTJUSTERING 3 S GRUNNLAG FOR BUDSJETTJUSTERING MARS I Vedrørende øremerkede midler til Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra trinn Steinkjer kommune v/terje Haugseth Karin Widegren Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet tar orienteringen til orientering. Saksopplysninger Det vises til sak behandlet i formannskap og kommunestyre i februar ang. økonomiske konsekvenser av opprettelsen av nytt tiltak innenfor barnevernstjenesten.

62 Kommunestyret vedtok under behandling av denne saken at administrasjonen skal vurdere inndekning innenfor hele organisasjonen. Etter denne tid er det konkretisert ytterligere forhold, som påvirker kommunens økonomi og ikke minst økt behovet for inndekning, slik at det vedtas et justert driftsbudsjett med realistisk inndekning. De nye forhold som nå er avklart er følgende: I. Øremerkede midler til styrking av lærertetthet i barneskolen. I forbindelse med kommunestyrets endelig vedtak (desember 2016) av driftsbudsjett, valgte kommunestyret å ta inn i de generelle inntektene (skatt, rammetilskudd o.l.) effektene av stortingets endelige enighet om statsbudsjett for 2017 (forlik mellom V/KrF og regjeringen). Effektene for Verran var da anslått til ca. kr Kommunen har for kort tid siden mottatt rundskriv fra departementet, hvor det framgår at kr er å betrakte som øremerkede midler, som år to i en opptrapping av lærertetthet (styrking) i barnetrinnet. Kommunen må dokumentere reel styrking for å få midlene utbetalt. Konsekvensen er at midlene ikke er å betrakte som frie midler, slik disse er vedtatt disponert i vedtatte driftsbudsjett for Verran kommune. II. Nytt tiltak i barnehage Etter anbefaling av ppt og slik dette framgår av egen sak for kommunestyret, må det bevilges kr til særskilt tiltak i barnehage (styrket førskoleundervisning). Dette er en lovpålagt tjeneste, og må gjennomføres.

63 III. Reduserte inntekter lavere folketall Ultimo februar offentliggjorde SSB folketallet pr Dette viser et folketall i Verran pr på innbyggere. Dette er en nedgang jf. grunnlaget for vedtatte driftsbudsjett. Folketallet 1.1. i budsjettåret vil danne grunnlaget for skatteinntekter/utjevning og rammetilskudd. KS sin oppdaterte prognose basert på faktisk folketall viser at inntektene for Verran må reduseres med 1 mkr sammenlignet med vedtatte driftsbudsjett. Oversikten over folketallet viser at det er et fødselsunderskudd på 6 personer. Ellers kan man registrere at det også er en betydelig utflytting fra kommunen til utlandet. IV. Rentekostnader Kommunen har gjennomført anbud på låneopptak 2017 (jf. vedtatte investeringsbudsjett) og refinansiert sertifikatlån. En samlet vurdering og gjennomgang av kommunens samlede lånegjeld og tilhørende rentevilkår, viser at kostnadene til rente i 2017 vil være om lag kr høyere enn vedtatte driftsbudsjett. V. Eiendomsavdeling Etter gjennomført årsoppgjør 2016 og deltajebudsjettering for avdeling eiendom viser dette at det ikke er realistisk å drive enheten med de vedtatte driftsrammer. Dette skyldes i hovedsak ordinære driftskostnader, manglende husleie (ikke egnede og attraktive leiligheter) og påkrevd vedlikehold av kommunens eiendommer. Samlet sett bør budsjettområdet styrkes med kr Videre er formannskapet tidligere gjort kjent med de utfordringer enhet omsorg har med å tilpasse driften til vedtatte driftsbudsjett. Enheten arbeider bra med dette, og det vil bli fremmet en egen sak om denne problemstillingen. Det er også arbeidet videre med Steinkjer kommune om mulig innfasing av PPt og inntakskontoret i Steinkjer kommune. Videre vil det også bli vurdert hvordan man kan utvikle et samarbeid innenfor

64 overordnet oppvekst. Situasjonen er for vår del slik at oppvekstsjef Karin Widegren har sagt opp sin stilling og fratrer Oppvekstsjefen i Steinkjer kommune har også sagt opp og fratrer Verran kommune har avsatt kr til å dekke kostnadene til denne funksjonen. Sett i lys av de foreløpige drøftinger som er gjort med Steinkjer kommune om ppt, uttrykker rådmannen en betydelig skepsis til om et samarbeid om disse stillingene kan utvikles og avtales innenfor akseptable økonomiske rammer sett fra Verran sin side. Rådmannen er derfor nødt til kontinuerlig å vurdere alternative løsninger, slik at formelle lovkrav kan opprettholdes til enhver tid. Oppsummering De økonomiske utfordringene er derfor betydelige, og det må gjennomføres en budsjettjustering snarest mulig, slik at det vedtas et realistisk driftsbudsjett for kommunen. Nytt tiltak innenfor barnevernstjenesten kr Styrket tiltak i barnehage kr Økt lærerinnsats 1 4 trinn kr Reduserte skatt/rammetilskudd kr Økte rentekostnader kr Driftsenhet Eiendom kr Sum kr Vurdering Administrasjonen arbeider nå med å vurdere mulige tiltak til inndekning av klarlagte behov. Dette er og vil være en særdeles krevende sak, som naturlig nok vil måtte medføre budsjettjusteringer og prioriteringer som vil gi effekter for tjenesteproduksjonen. Alle driftsenheter er involverte, og tillitsvalgte er invitert inn i enhetenes arbeid. Rådmannen vil drøfte forslagene og tiltakene på overordnet nivå med HTV. Prosessen og arbeidet knyttet til disse utfordringene er svært arbeidskrevende, noe som naturlig nok vil måtte ha innvirkning på en rekke andre arbeidsoppgaver, og som derav vil måtte utsettes i tid. Hensikten med denne saken er å så tidlig som mulig kunne informere politisk nivå om de foreliggende utfordringene.

65 Vår saksbehandler: Stig Lodve Janbu Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2017/2076 Deres referanse: Verran kommune Liavegen MALM Tilskuddsbrev våren Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn - Verran kommune Statsbudsjettet for 2017 ble vedtatt av Stortinget i desember Formålet med tilskuddsordningen «tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn», kap. 226 post 63, er å sette kommunene i stand til å øke lærertettheten på trinn. Bevilgning 2017 Under statsbudsjettets kap. 226 post 63 er det i 2017 bevilget 1 296,3 mill. kroner. Av dette knytter 102,8 mill. kroner seg til stillinger som inngår i forskningsprogrammet LÆREEFFEKT og administrasjon av programmet. De resterende 1 193,5 mill. kronene fordeles på kommunene og skal finansiere lærerårsverk som skal bidra til å øke lærertettheten på trinn. Fordeling av tilskuddsmidler De 1 193,5 mill. kronene fordeles etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Midlene er øremerket lærerårsverk til undervisning på trinn. Bevilgningen er økt med 460 mill. kroner som følge av avtalen om 2017-budsjettet på Stortinget, jf. Innst. 12 S ( ). Dette er en helårseffekt. Siden midlene blir utbetalt senere enn 1. januar, og det kan ta tid å øke lærerinnsatsen dersom det må gjøres nytilsettinger, får kommunene fleksibilitet til å bruke våreffekten av denne økningen (268 mill. kroner) også på andre tiltak som bidrar til økte personalressurser i opplæringen i Dette kan være midlertidige tiltak, herunder tiltak som gjør det mulig å videreføre midlertidige tiltak finansiert av engangstildelingen som ble gitt høsten Høsteffekten av økningen (192 mill. kroner) skal gå til en varig økning av lærertettheten på trinn. 925,5 mill. kroner utbetales dermed til varig styrking mens 268 mill. kroner utbetales til fleksible tiltak. 7/12 av midlene utbetales medio februar for vårhalvåret, og 5/12 utbetales medio mars for høsthalvåret. Tilskudd Tilskuddsordningen er budsjettstyrt. Bevilgninger i statsbudsjettet har dermed direkte innvirkning på størrelsen på tilskudd som kan innvilges. Basert på beregninger gjort av Kunnskapsdepartementet gir Utdanningsdirektoratet følgende tilsagn om tilskudd til Verran kommune i 2017: Grunnlag Antall/sum Periode Sats Beregnet tilskudd Varig styrking til faste stillinger ,00 Jan-Des ,00 Fleksible midler ,00 Jan-Des ,00 Totalt: , ,00 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

66 Side 2 av 2 Tilskuddsutbetalingen vil bli foretatt til Verran kommune (org.nr ). Beløpet overføres til kontonummer Rapportering fra kommunene Kommunene skal gjennom en enkel rapportering til Utdanningsdirektoratet hvert år bekrefte at tilskuddsmidlene til varig styrking er brukt til lærerårsverk til undervisning på trinn. Kommuner som ikke bekrefter at disse midlene er brukt i tråd med formålet for ordningen, vil ikke få tildelt midler påfølgende år. Denne rapporteringen skal skje senest 31. oktober Utdanningsdirektoratet vil sende ut en egen henvendelse vedr. denne rapporteringen. Kommunene kan bruke de øvrige midlene mer fleksibelt på økte personalressurser i For disse midlene skal kommunene rapportere til Utdanningsdirektoratet hvordan midlene er brukt. Rapporteringen skal skje senest 15. januar Utdanningsdirektoratet vil sende ut en egen henvendelse vedr. denne rapporteringen. Tilskuddsmottaker har plikt til å melde fra til Utdanningsdirektoratet dersom grunnlaget for tilskuddet endres eller faller bort. Tilsagn om tilskudd er gitt med forbehold om at Stortinget kan vedta endringer i statsbudsjettet for budsjettåret Utdanningsdirektoratet kan kontrollere at midlene benyttes etter forutsetningene, jf. 10 i Bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen kan kreve innsyn hos tilskuddsmottakere for å kontrollere at tilskuddet benyttes etter forutsetningene, jf. 12 tredje ledd i lov av 7. mai 2004 om Riksrevisjonen. Dersom Verran kommune ikke har gitt riktige opplysninger, har brukt midlene i strid med forutsetningen, eller på annen måte har brutt vilkårene for tilskuddet, kan Utdanningsdirektoratet holde tilbake tilskudd eller kreve det tilbake. Ved feil utregning eller utbetaling av tilskudd kan det gjøres avregning i påfølgende tildelinger, eller tilskudd kan kreves tilbakebetalt. For regelverk og annen informasjon viser vi til Utdanningsdirektoratets nettside Med hilsen Bjørn Erik Rasmussen avdelingsdirektør Stig Lodve Janbu Seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

67 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/305-1 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 36/ Kommunestyret SAMARBEID OM FELLES KOMMUNEADVOKAT I INN-TRØNDELAG Utrykte vedlegg: 1 S SAMARBEID OM FELLES KOMMUNEADVOKAT I INN-TRØNDELAG Rådmannens forslag til vedtak Det etableres samarbeid om felles kommuneadvokat for Inn-Trøndelag. Samarbeidet organiseres som administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1 b, med Steinkjer kommune som vertskommune. Kommuneadvokaten i Inn-Trøndelag vil i første omgang bestå av 2 stillinger (dagens kommuneadvokat pluss en advokatfullmektig). Utgiftene til felles kommuneadvokat fordeles etter vedtatt fordelingsnøkkel for Inn- Trøndelagssamarbeidet. Verran sine kostnader til samarbeidsløsningen finansieres av de advokatkostnader kommunen allerede har, fordelt på en rekke budsjettposter/ansvarsområder.

68 Saksopplysninger ASG vedtok følgende i sitt møte : "Det arbeides videre med sikte på å etablere felles kommuneadvokat for Inn-Trøndelag som administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1 b, med Steinkjer kommune som vertskommune. Med utgangspunkt i vedtatt fordelingsnøkkel utarbeides det sak til PSGs møte 19.desember. Saken sendes ASG på e-post for godkjenning." Psg (Politisk styringsgruppe) vedtok den : følgende: Det etableres samarbeid om felles kommuneadvokat for Inn-Trøndelag. Samarbeidet organiseres som administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1 b, med Steinkjer kommune som vertskommune. Kommuneadvokaten i Inn-Trøndelag vil i første omgang bestå av 2 stillinger (dagens kommuneadvokat pluss en advokatfullmektig/advokat). Utgiftene til felles kommuneadvokat fordeles etter vedtatt fordelingsnøkkel for Inn- Trøndelagssamarbeidet. Utgiftene til kjøp av advokattjenester for de ulike kommunene de senere årene har vært: (hittil) Snåsa Inderøy Verran Steinkjer kommune ansatte egen kommuneadvokat Med utgangspunkt i utgifter til kjøp av advokattjenester i 2012 og 2013 anslås den årlige innsparingen ved å ansette egen advokat til ca. kr Verran sitt bruk av advokat i 2016 er ca kr. De årlige kostnadene vil naturlig nok variere litt i forhold til type saker og antall saker som må ha juridisk bistand. Det vil nok fortsatt være behov for kjøp av advokattjenester, men da i et lavere volum (kostnad) enn de seneste årene. Steinkjer kommune har i dag ansatt egen kommuneadvokat og vil ansette en advokatfullmektig i tillegg dersom de øvrige Inn-Trøndelagskommunene forplikter seg til å fordele de samlede utgiftene med kommuneadvokat etter Inn-Trøndelagsregionens vedtatte fordelingsnøkkel. De samlede årlige utgiftene anslås å være ca. kr Fordeling av utgiftene etter Inn-Trøndelagssamarbeidets vedtatte fordelingsnøkkel gir følgende utgift pr. kommune pr. år: Kommune Årlig utgift Steinkjer kr Inderøy kr Verran kr Snåsa kr Sum kr Sakvurderinger: Felles kommuneadvokat for Inn-Trøndelag vil være en samarbeidsløsning som mest hensiktsmessig kan organiseres som administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1 b, med Steinkjer kommune som vertskommune.

69

70 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/ Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 37/ Kommunestyret SLUTTBEHANDLING AV STYRINGSDOKUMENT FOR INN-TRØNDELAGS SAMARBEIDET Vedlegg 1 Styringsdokument Særutskrift Styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen Godkjenning av forslag Utrykte vedlegg: 1 I Innkalling, sakliste og sakspapirer til PSG Anders H. Haraldsen 2 I Referat fra PSG Anders H. Haraldsen 3 I Særutskrift - forskrift om offentlige anskaffelser 3-12 Steinkjer kommune - reserverte kontrakter. Muligheter for videre behandling i kommunene. 4 I Særutskrift - Ansvarlig alkoholhåndtering Steinkjer kommune 5 I Møteprotokoll PSG Steinkjer kommune 6 I Felles næringsapparat Inn-Trøndelag - utredning Steinkjer kommune 7 I Møteprotokoll PSG Steinkjer kommune 8 I Innkalling og sakliste til møte i PSG Steinkjer kommune 9 I Protokoll fra møte i PSG Steinkjer kommune 10 I Protokoll fra møte i PSG Steinkjer kommune 11 I Innkalling og sakliste til møte i ASG Steinkjer kommune 12 I Protokoll fra møte i PSG Steinkjer kommune 13 I Særutskrift - styringsdokument for Inn- Steinkjer kommune v/susanne Bratli Trøndelagsregionen godkjenning av forslag 14 I Særutskrift - Styringsdokument for Inn- Steinkjer kommune v/susanne Bratli

71 Trøndelagsregionen godkjenning av forslag 15 S SLUTTBEHANDLING AV STYRINGSDOKUMENT FOR INN-TRØNDELAGS SAMARBEIDET Rådmannens forslag til vedtak Fremlagte forslag til styringsdokument for Inn Trøndelags samarbeidet godkjennes. Saksopplysninger I regi og etter bestilling fra Politisk styringsgruppe i Inn Trøndelags samarbeidet fremmes styringsdokument for samarbeidet til endelig godkjenning. Kommunestyret har tidligere gjort sine innspill til styringsdokumentet, basert på et notat utarbeidet av sekretariatet. Videre er dokumentet drøftet og behandlet i: - Administrativ styringsgruppe - Politisk styringsgruppe - Felles formannskapsmøte den Politisk styringsgruppe vedtok den : Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til styringsdokument anbefales vedtatt som styringsdokument for Inn- Trøndelagsregionen for Saken oversendes kommunene for videre behandling.

72 Forslag til styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen INN-TRØNDELAGSREGIONEN ET GRØNT, SMART MIDTPUNKT Innledning Inn-Trøndelagsregionen er et regionsamarbeid mellom kommunene Snåsa, Verran, Steinkjer og Inderøy. Samarbeidet i Inn-Trøndelagsregionen er både et strategisk, politisk samarbeid og et samarbeid om tjenesteproduksjon innen områder hvor den enkelte kommune har utfordring med å løse dette alene. I perioden er det spesielt to ting som vil prege samarbeidet: To av kommunene, Verran og Steinkjer, er i prosess med kommunesammenslåing Fra er de to trøndelagsfylkene slått sammen til Trøndelag fylkeskommune Inn-Trøndelagsregionen - historikk Inn-Trøndelagsregionen startet opp som INVEST-samarbeid mellom kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer. Allerede i 2003 startet det med en avtale mellom de tre kommunene om å utrede mulige samarbeidsordninger. Dette endte ut i et fellesdokument fra de tre rådmennene om "Interkommunalt samarbeid mellom kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer" av , som igjen endte opp med det første styringsdokumentet "INVEST. Program for samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer for 2.halvår 2006 og 2007". I styringsdokumentet , "Bærekraftige kommuner i en attraktiv region" endret samarbeidet navn fra INVEST til Inn-Trøndelagsregionen og fra 2014 kom Snåsa med i samarbeidet. Strategisk politisk samarbeid Samarbeidet i Inn-Trøndelagsregionen har som mål å styrke Inn-Trøndelag som et regionalt tyngdepunkt i det nye Trøndelag. Vi vil fremstå som en samlet region og være en tydelig stemme. Vi vil i fellesskap bidra til verdiskaping og bosetting i regionen gjennom å ivareta regionens og den enkelte kommunes fortrinn og muligheter. Vi vil ha fokus på å styrke: Inn-Trøndelags muligheter til verdiskaping basert på våre naturgitte fortrinn innen grønn sektor, særlig i kobling med smarte løsninger (ny teknologi og ny kunnskap) Inn-Trøndelag som reiselivsdestinasjon Steinkjer som administrasjonssenter Samferdsel og kollektivtransport, herunder jernbane Felles satsinger innen næringsutvikling Inn-Trøndelagsregionen har "Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag " som overordnet plan for samarbeidet innen næringsutvikling. Denne planen forutsetter et tett og nært samarbeid både administrativt og politisk. Strategisk næringsplan vil følges opp med årlige handlingsplaner. Inn-Trøndelagsregionen er også med i Byregionprogrammet fase 2. Dette programmet har stort fokus på næringsutvikling og hvordan byen og omlandet kan spille sammen for å bli bedre. Det vil være et mål å bruke Byregionprogrammet som arena for å gjennomføre noen av de større satsingene tilknyttet strategisk næringsplan. 1

73 Samarbeid om tjenesteproduksjon Helt fra starten har fokuset på samarbeid om tjenesteproduksjon vært stort. Inn- Trøndelagsregionen samarbeider pr på følgende områder: Tjeneste Samarb.form Hvem er med Kommentar Inn-Trøndelag IKT 27 Steinkjer, Verran, Inderøy Snåsa med i Indre Namdal IKT IKS Inn-Trøndelag Regnskap og lønn 27 Steinkjer, Verran, Inderøy, Snåsa Inn-Trøndelag Skatteoppkreverkontor 27 Steinkjer, Verran, Inderøy, Snåsa Brannvesenet Midt IKS IKS Steinkjer, Verran, Inderøy, Snåsa, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Osen Renovasjon Tjenestekjøp Snåsa og Verran kjøper Inderøy med i INR IKS renovasjon fra Steinkjer Innkjøp Steinkjer, Verran, Inderøy Næringsmedarbeidernettverk/ regionalt næringsfond Nettverk Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer Faste møter hver 14.dag Felles/planer/prosjekt Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag Felles overordnet Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer Byregionprogrammet II Distriktsmedisinsk senter Inn- Trøndelag (DMS Inn- Trøndelag) Steinkjer interkommunale legevakt Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Miljørettet helsevern SNP PSG styringsgruppe Helsesamarbeid Folkevalgt nemnd 28-1 c Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer Steinkjer, Snåsa, Verran Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer Interkommunal Inderøy, Verran, Snåsa, kreftkoordinator Steinkjer Kommunehelsekoordinator Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer Uformelle samarbeid / prosjektsamarbeid SamPro Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer Profil Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer Koordinator-rollen Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer EQS Inderøy, Verran, Steinkjer Fagnettverk knyttet til Inderøy, Verran, Snåsa, "Velferdsteknologiens ABC" Steinkjer Ikke behandlet i alle kommunene pr Inderøy: Innherred interkom. legevakt IKS Spleiser på stilling for konsulent Spleiser på stilling Spleiser på stilling Av og til felles opplæring mm Av og til felles opplæring mm Av og til felles opplæring mm Snåsa har ikke EQS Felles gjennomgang av opplæringsprogrammet 2

74 Målsettingene for samarbeidet om tjenesteproduksjon er å opprettholde og videreutvikle et godt tjenestetilbud i Inn-Trøndelagsregionen. Dette gjelder både for eksisterende og nye samarbeidsområder. Nye samarbeidsområder i perioden kan være: Familievern/barnevern, folkehelse, oppvekst, teknisk, plan, landbruk, post/arkiv, sentralbord, NAV, juridisk kompetanse/kommuneadvokat, voksenopplæring/integrering. Innfasing av nye samarbeidsområder må tilpasses kommunesammenslåingsprosessen mellom Verran og Steinkjer. Geografisk plassering av enkelttjenester må også ta hensyn til intensjonsavtalen om kommunesammenslåing mellom Verran og Steinkjer. Nye samarbeidsområder vil som hovedregel organiseres som administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens Det må være et mål at alle kommunene deltar i samarbeidsløsningene. Styringsstruktur Styringsstrukturen i Inn-Trøndelagsregionen er bygd opp med en administrativ styringsgruppe (ASG) som består av rådmenn og tillitsvalgte fra de fire kommunene og en politisk styringsgruppe (PSG) som består av ordførerne i de fire kommunene og lederen av ASG. I prinsippet skal alle saker som behandles i PSG først behandles i ASG som fremmer innstilling til PSG. I tillegg er rådmennene styre i de tre samarbeidsløsningene innen kommunelovens 27: Inn-Trøndelag skatteoppkrever, Inn-Trøndelag regnskap og lønn og Inn-Trøndelag IKT. Slik kan styringsstrukturen illustreres: Styringsstrukturen er en utfordring. I denne perioden må den gjennomgås og forenkles og forbedres. Det må på plass en enklere administrativ struktur og det må finnes løsninger for det politiske samarbeidet som sikrer bredere involvering. Det må også arbeides med for å sikre bedre informasjon om Inn-Trøndelagsregionen, både internt i kommunene og ut til omverdenen. 3

75 Inn-Trøndelag og samarbeid med andre kommuner/regioner Innherred er et tyngdepunkt i Trøndelag. De ulike kommunene utfyller hverandre på en god måte og er i realiteten et felles arbeidsmarked. Inn-Trøndelagsregionen vil derfor bidra aktivt for å videreutvikle Innherredssamarbeidet. Den politiske dialogen med Verdal og Levanger må videreføres med tanke på å få på plass et nytt Innherredsprogram med et sterkere strategisk, politisk fokus. I tillegg må også den administrative dialogen mellom alle innherredskommunene videreføres. Selv om tjenestesamarbeid primært vil foregå innen Inn-Trøndelagsregionen er vi positive til et tjenestesamarbeid mellom innherredskommunene der hvor dette vurderes som formålstjenlig. Inn-Trøndelagsregionen vil ha god bruk for brede allianser i et samlet Trøndelag. Vi vil ha felles interesser med store deler av Nord-Trønderkommunene. Vi vil derfor ta initiativ til et politisk samarbeid med blant annet Region Namdal. 4

76 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /3 Arkivsaksnr: 2016/3223 Klassering: STYRINGSDOKUMENT FOR INN-TRØNDELAGSREGIONEN GODKJENNING AV FORSLAG Trykte vedlegg: Forslag til styringsdokument Forslag til vedtak: Forslag til styringsdokument anbefales vedtatt som styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen for Saken oversendes kommunene for videre behandling. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til styringsdokument anbefales vedtatt som styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen for Saken oversendes kommunene for videre behandling.

77 Saksopplysninger: Politisk styringsgruppe i Inn-Trøndelagsregionen (PSG) har vedtatt følgene prosess/tidsplan for nytt styringsdokument: 26/9: Behandle første utkast til diskusjonsnotat i ASG 21/10: Behandle første utkast til diskusjonsnotat i PSG Diskusjonsnotatet sendes til kommunene 28/11: ASG behandler første utkast til nytt styringsdokument 19/12: PSG behandler første utkast til nytt styringsdokument Felles formannskapsmøte i januar Februar: ASG behandler nytt styringsdokument og innstiller til PSG Februar/mars: PSG vedtar nytt styringsdokument Etter vedtak i PSG i februar/mars vil styringsdokumentet oversendes kommunene for behandling. Felles formannskapsmøte ble avholdt Saksvurderinger: Etter felles formannskapsmøte er forslaget til styringsdokument justert etter innspill fra møtet. Det justerte forslaget er sendt ut til ASG på e-post Eventuelle endringsforslag fra medlemmene av ASG vil bli lagt fram i møtet. Det foreslås at PSG anbefaler at forslag til styringsdokument vedtas som styringsdokument for Inn- Trøndelagsregionen for , og at saken oversendes kommunene for behandling.

78 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/ Saksbehandler: Karin Widegren, Rådgiver oppvekst og samfunn Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 38/ Kommunestyret Økt behov for ressurser til særskilt tilrettelagt opplæringstiltak jfr. Barnehageloven 19 d. Rådmannens forslag til vedtak 1. Det bevilges kr til styrket førskoletiltak etter Barnehageloven 19 d. 2. Saken ses i sammenheng med budsjettjustering i kommunestyremøte Saksopplysninger Retten til spesialpedagogisk hjelp som særskilt tilrettelagt opplæringstiltak er en individuell rettighet, og vedtak om dette er et enkeltvedtak. Retten er ikke knyttet til et fastlagt tidsrom, og tiltaket kan iverksettes gjennom hele året, for kortere eller lengre tid. Spesialpedagogisk hjelp er en særskilt tilrettelagt opplæring for enkeltbarn i barnehagen, og målet er å sikre barnet et likeverdig opplæringstilbud. Opplæringen innebærer en tilpasning av innhold, metoder, hjelpemidler og forventet progresjon slik at en best mulig utvikling for den enkelte blir gjort mulig. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp fattes etter vurdering fra Pedagogisk-Psykologisk tjeneste og gjelder særskilt tilrettelagte tiltak i tråd med individuell opplæringsplan. PP-tjenesten er kommunens sakkyndige organ. Deres vurdering er rådgivende og er et ledd i saksforberedelsen før kommunen fatter sitt vedtak. Både PP tjenesten og kommunen skal vurdere likeverdigheten i tilbudet opp mot andre barn i kommunen. Lovgrunnlaget er 19 d i Barnehageloven.

79 ble det fattet et enkeltvedtak med tildeling av spesialpedagogisk hjelp med 720 årstimer (15 t/u regnet i klokketimer) med pedagog. Vedtaket gjelder fra februar 2017 og for barnehageåret Ut fra vurdering av barnets beste gis tiltaket i privat barnehage. Ut fra den sakkyndige vurdering ser rådmannen at de behov som beskrives er slik at det vil være nødvendig med spesialpedagogisk hjelp så lenge barnet går i barnehage. Tiltaket er kostnadsberegnet ut fra en stipulert timepris på kr. 350,- inklusive kostnader og beregnet ut fra antall uker barnet er i barnehagen innenfor de rammer som ligger i vedtaket om spesialpedagogisk hjelp. Kostnad pr uke 5 250,- x 69 uker kr ,-. Timepris er tatt med utgangspunkt i forrige krav om refusjon for spesialpedagogisk hjelp i privat barnehage. Det vil med bakgrunn i vedtaket fattet være nødvendig med en styrking av ansvar 112 fellesoppgaver oppvekst, funksjon 2111 styrket førskoletilbud med kr Vurdering Retten til spesialpedagogisk hjelp som særskilt tilrettelagt opplæringstiltak er en individuell rettighet med hjemmel i Barnehageloven 19 d og kan ikke fravikes. Rådmannen innstiller på at nødvendige ressurser bevilges og ses i sammenheng med sak om budsjettjustering til kommunestyre

80 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/337-1 Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/ Flytting av bevilgninger mellom ansvarsområder - budsjett 2017 Utrykte vedlegg: 1 S Flytting av bevilgninger mellom ansvarsområder budsjett 2017 Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet godkjenner følgende budsjettendringer: 1. Kr til tilbud innen rus og psykiatri flyttes fra ansvar 321 til ansvar kr til fysio- og ergoterapitjenesten flyttes fra ansvar 321 til ansvar Kr flyttes fra ansvar 302 til ansvar 304. Saksopplysninger I forbindelse med behandling av Verran kommunes økonomiplan og årsbudsjett for 2017 fikk formannskapet fullmakt til å flytte bevilgninger mellom ansvar 302, 304 og 321. Dette med bakgrunn i endringer i stillinger, ansvarsforhold og organisering innenfor helse/omsorg. Det er behov for å flytte følgende bevilgninger: