SEMESTERHÅNDBOK FOR MEDISINSTUDIET IA HØST 2017

Transkript

1 SEMESTERHÅNDBOK FOR MEDISINSTUDIET IA HØST 2017 DET MEDISINSKE FAKULTET NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Årsleder: Sigurd L. Steinshamn Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk e-post: Studiekonsulent Inger Skogen Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Tlf. Inger: e-post: Akutten og Hjerte-lunge-senteret, AHL 3 etg.

2 Innholdsfortegnelse Side Romforkortelser 3 Generell informasjon om semesteret 4-5 Eksamen 5 Læringsmål stadium IA 6 Plan for PBL-oppgaver 6 Gruppeinndeling for kurs 7 Evaluering 7 Forslag til lærebøker i anatomi, fysiologi, biokjemi og cellebiologi for stadium IA. 7-9 Timeplan, Blackboard 10 2

3 ROMFORKORTELSENE BETYR MEDISINSK TEKNISK FORSKNINGSSENTER: MTA Auditoriet, 1. etg. BEVEGELSESSENTERET BG35 Grupperom, 3. etg. Nord BG61 Grupperom, 6. etg. BG62 Grupperom, 6. etg. LABORATORIESENTERET LA21 Auditorium, 2. etg. Mellomfløy Nord benytt hovedinng. (160 pl) LK11 Kurssal mikroskop, 1.etg Østfløya (75 plasser) LK21 Kurssal mikroskop, 2. etg. Østfløya (40 plasser) LS21 Seminarrom, 2. etg Øst LS41 Seminarrom 4. etg.mellomfløy (Nord) LS42 Seminarrom 4. etg.mellomfløy (Nord) LG11-12 Grupperom, 1. etg. Vest LG13-17 Grupperom, 1. etg. Øst KUNNSKAPSSENTERET KA11 KA12 Auditorium, 1. etg. (160 pl) Auditorium, 1 etg. (380 pl) KVINNE/BARN SENTERET KBA Auditorium (170 plasser), 1.etg. Nord KBG 12,13,14,1 Grupperom, 1. etg Øst KBG 44 Grupperom, 4. etg. Vest KBG 54,55 Grupperom, 4. etg. Nord NEVROSENTERET NG Grupperom, 3. etg. Syd ØYA HELSEHUS ØHF ØHA1 F-lab, 1 etg. Øya Helsehus, 1. etg. (250 pl) UNDERVISNINGSTYPE- forkortelse Øving Øv Uketjeneste Uk Seminar Se PBL PBL Klinikk Kl Forelesning F Ekskursjon Ek Annet An Lege-pasientkurs LPK 3

4 Generell informasjon om semesteret Semester IA Stadium IA skal i hovedsak gi studenten kunnskap i basalfagene cellebiologi, biokjemi, genetikk, histologi og embryologi, samt gi en innføring i medisinske grunnbegreper. Semesteret vil også gi en første innføring i medisinsk etikk, med gjennomgang av noen grunnleggende begreper, teorier og modeller. Dette skal være en klinisk integrert medisinsk etikk, noe som innebærer relativt få rene forelesninger i teoretisk medisinsk etikk. I stedet gis en del av undervisningen i samarbeid med klinikere og i forbindelse med presentasjonen av kasuistikker. Videre vil studenten få noe innføring i medisinsk historie og vitenskapsteori og i spørsmål vedrørende medisin, miljø og samfunn. Studenten får gjennom lege-pasientkurset og tilstedeværelse i allmennpraksis veiledning i hvordan man samtaler med pasienter med tanke på å klarlegge sykehistorien (anamnese), samt en enkel innføring i klinisk undersøkelse. Dette skal samlet gi grunnlag for mer detaljerte studier av menneskets anatomi, fysiologi, biokjemi så vel som sykdomsutvikling og behandling av sykdommer i senere semester. Det vil også bli arrangert et praktisk-teoretisk kurs i akutt hjerte-lungeredning. Oversiktsforelesninger vil dekke viktige deler av sentrale læringsmål og oppgavene i PBL-sesjoner skal gi mulighet for videre fordypning. Semesteret skal også tjene til å trene studentene i bruk av PBL ( problembasert læring ) som studiemetode. Klinikker i stadium IA skal ta for seg vanlige sykdommer som er egnet til å belyse svikt i normale funksjoner, samt miljøets og psykologiens betydning for helse og sykdom. LÆRINGS- OG UNDERVISNINGSFORMER Problembasert læring - PBL (15 møter og 14 oppgaver) Forelesninger (ca. 108 timer) Klinikk (ca. 24 timer) (Klinikk er undervisning i plenum der læreren som oftest bruker en pasient eller lignende for å illustrere hvordan et medisinsk problem arter seg. Lærerne kan da be noen studenter om å snakke med pasienten på forhånd og om å presentere tilfellet for medstudentene. Det er likevel grunn til å understreke at vi på vårt stadium IKKE forventer at studentene skal kunne ta opp noen fullstendig anamnese eller stille diagnose for pasienten). Seminarer (ekskludert ex.phil for medisinstudenter) (ca. 7 timer) F-lab F-lab står for ferdighetslaboratorium. Her trener studentene i grupper på intervjuteknikk og enkle undersøkelsesmetoder på hverandre eller på modeller. (planlagt 12 ganger á 3t) Utplassering hos allmennpraktiker (planlagt 7 ganger á 3t) Demonstrasjoner, øvinger og kurs (ca. 31timer) INTRODUKSJONSTIMER: Noen av timene er ment å være ledd i en overordnet introduksjon til medisinstudiet og legeyrket. Disse timene er merket INTRO i timeplanen (TP) 4

5 EKSAMEN Det er ingen egen eksamen umiddelbart etter stadium IA. Kunnskaper fra IA eksamineres i samlet eksamen etter IB. De studentene som ikke på forhånd har tatt examen philosophicum har tilbud om undervisning i dette og bør sørge for å avlegge eksamen i dette semesteret. Ved NTNU skal studentene ta Emne 1 EXPH0005 Examen philosophicum for medisin som er på 7,5 studiepoeng og er et felles obligatorisk emne i første semester for alle studenter. I tillegg må man ta et Emne 2, som også er på 7,5 studiepoeng og der kan studenten velge fra en meny fra de ulike fakultetene. Den skriftlige eksamen varer i 6 timer og alle fag som har blitt undervist i løpet av året, vil kunne bli testet i denne eksamen. Etter den skriftlige eksamen prøves studentene i en muntlig/praktisk eksamen, såkalt OSKE (objektiv, strukturert klinisk eksamen). For detaljer vedr. eksamen henvises til Studiehåndboka for medisinstudiet og egne orienteringer etter hvert. «Oppfølging fra fakultetet ved stryk til eksamen Det medisinske fakultet ønsker å legge forholdene til rette for at studentene skal kunne prestere godt til eksamen. En stryk til eksamen kan ha mange ulike årsaker og fakultetet ønsker å samtale med den enkelte student om dette og legge gode planer for studiene fremover. Hver enkelt student som stryker til eksamen vil derfor rutinemessig bli innkalt til en samtale med studieveileder og/ eller eksamenskoordinator ved fakultetet. Innholdet i og meningen med disse samtalene vil være avhengig av om man har strøket én, to eller flere ganger totalt.» Læring i medisinstudiet Når man kommer fra videregående skole til medisinstudiet kan overgangen virke stor. Pensum er ikke definert i form av innholdet i en bestemt lærebok, men i form av læringsmål. Lærebokvalget er i prinsippet opp til studentene og en viss spredning anses som ønskelig og fordelaktig. De fleste lærebøkene er skrevet på engelsk. Studentene vil også tidlig bli klar over at det er mange problemer og spørsmål som det ikke er noe fasitsvar på, ofte fordi man fortsatt bare kjenner årsakene til og mekanismene for en del av de mange sykdommene og funksjonsforstyrrelsene som man møter som student og lege. Til tross for dette er innsikten i biologiske funksjoner til celler og organer i menneskeorganismen svært omfattende. Selv de største lærebøker berører oftest bare overflaten i forhold til den totale kunnskapen man har. Hensikten med medisinstudiet er derfor ikke at man skal erverve en fullstendig kunnskap om menneskeorganismens funksjoner. Dette er ikke mulig for noen. Formålet med studiet er at studenten gjennom studiet skal få tilstrekkelig bredde og dybde i holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å kunne utøve en forsvarlig legegjerning. I tillegg skal studiet, og etterfølgende tjeneste, legge grunnlaget for å starte spesialisering og/eller medisinsk forskning for dem som ønsker det. 5

6 Læringsmål Læringsmålene er det vi ønsker at studentene skal kunne ved utgangen av semesteret og studiet. Alle læringsmål dekkes ikke direkte av undervisningen. Studentene må derfor også basere seg på læring i PBL-gruppene og gjennom selvstudium. Læringsmålene er under stadig revisjon og det kan komme mindre endringer. Gjeldende læringsmål er satt inn nedenfor, er til enhver tid tilgjengelige på Ev. justeringer vil bli varslet. Husk at læringsmålene definerer pensum og er førende for eksamen. Kontaktpersoner for ulike fagområder For det første stadiet er det ikke utnevnt spesielle kontaktpersoner for de ulike fagområdene, men det er undervisningsenheter for de fleste fagområdene. Lederne for undervisningsenhetene finner du på: Studentene kan også kontakte årsleder, de ulike lærere som gir klinikker, oversiktsforelesninger, eller PBL-veiledning dersom spesielle problemstillinger oppstår. Plan for PBL-oppgaver PBL-oppgavene i stadium IA er i hovedsak ment å skulle inspirere til studier av basalfagene. PBL-oppgavene er så langt som råd tilpasset uketemaene. PBL-undervisningen vil foregå tirsdager kl Inndeling i PBL-grupper med veiledere vil bli foretatt like etter semesterstart ved studieseksjonen, DMF. Det tillates maks 15% fravær fra PBL. Laboratoriesikkerhetskurs Alle studentene skal tidlig i semesteret gjennomgå et sikkerhetskurs før de skal starte sine øvinger i laboratoriene ved NTNU. Brannvernkurs Skal gjennomføres samme dag som sikkerhetskurset, onsdag 30. august. 6

7 Gruppeinndeling for kurs Dette vil bli foretatt både i starten og senere i semesteret. Evaluering Det er avsatt tid i timeplanen til evaluering av semesteret med alle studentene i midten av oktober (midtevaluering) og i desember (sluttevaluering). Studentene skal også evaluere hver PBL-oppgave slik det fremgår av skjema på nett. Kulltillitsvalgte og andre som ønsker det kan sammen med årsleder, studiekonsulent og noen lærere delta i en referansegruppe for semesteret. Der drøftes opplegget for semesteret underveis og vi skriver en rapport som legges fram for fakultetet. Forslag til lærebøker i anatomi, fysiologi, biokjemi og cellebiologi, histologi: Det finnes ikke bestemte pensumbøker. Det er opp til studentene å velge lærebøker. Det kommer stadig ut mange gode bøker som kan anbefales. Det er ofte en fordel at kullet (og PBLgruppene) har valgt litt forskjellige bøker. Nedenfor finnes liste over de mest aktuelle bøkene til stadium IA. Mange av disse er tilstrekkelige for hele studiet når det gjelder cellebiologi og biokjemi, men ingen er tilstrekkelig for anatomi og histologi. Bokhandelen kan ikke antas å ha tatt inn alle bøkene, men alt kan skaffes innen ca. 3 uker. Denne orienteringen er ment som en hjelp til studentene i stadium IA for å finne frem i jungelen av lærebøker som finnes på markedet. Du må selv gjøre dine egne vurderinger, og ta gjerne kontakt med eldre studenter for å høre deres erfaringer. Det finnes selvfølgelig også en rekke gode bøker som ikke er nevnt i denne listen. For at PBL-gruppene skal fungere godt, er det en grunnleggende forutsetning at studentene leser forskjellig litteratur slik at stoffgjennomgang og diskusjoner kan belyses fra flere sider, og ikke ender opp med å diskutere hva en bestemt bok skriver om et emne. Anatomi/Fysiologi Innen anatomi/fysiologi finnes det en rekke gode bøker på markedet, både kombinerte eller som separate enheter. En kombinasjonsbok som gir en oversiktlig førstegangsinnføring er tilstrekkelig for stadium IA. Separate anatomi og fysiologibøker vil de fleste studentene først anskaffe seg i IB. Kombinasjonsbøker i anatomi/fysiologi: O Sand, ØV Sjaastad, E Haug, Menneskets fysiologi. Gyldendal Akademisk, Oslo Pris: NOK 585, 600 s, tab, ill. ISBN Kliniske eksempler, oppsummering og fargeillustrasjoner. Noe tynn på anatomi. Deler av biokjemisk metabolisme utilstrekkelig dekket. Forrige utgave mye brukt av studentene. Anmeldelse i Tidsskrift for Den norske lægeforening: Seeley, R.R., Stephens, T.D. and Tate, D.A. Essentials of Anatomy and physiology 11 th ed. 2006, ISBN Mosby. Oversiktlig, og beskriver hovedtrekkene innen de 7

8 fleste områder i emnet, på nivå med overstående. For tynn på biokjemi/cellebiologi. 5.ed isbn , denne utgaven er med web.side. Martini, F.H. Fundamentals of Anatomy and Physiology, Prentice Hall, 6.ed Isbn , m/cd-rom. Rikt illustrert i farger, oppsummering, spørsmål og ordforklaringer. Mer anatomi enn de to overstående. Tortora, G.J. and Grabowski, S.R. Principles of Anatomy and Physiology. 11th ed ISBN Appendix/glossary (eget atlas over skjelettet). Nivå omtrent som Martini et al. Noe mer dekkende på metabolisme, fin layout. Seely R., Stephens T.D., and Tate D..A. Anatomy and physiology. 8 th ed 2007, ISBN Spørsmål og oppsummering etter hvert kap. Rikt illustrert i farger. En mer fyldig utgave av Essentials- Biokjemi og cellebiologi Flere av kombinasjonsbøkene inneholder bra kapitler innen cellebiologi, mens biokjemien generelt er dårlig dekket i forhold til hva som forventes i IA. Det anbefales derfor å anskaffe en egen lærebok i biokjemi. Det er imidlertid ikke nødvendig i denne omgang å gå til anskaffelse av såpass tunge biokjemibøker som Lehninger, Strayer eller Devlin (ikke omtalt nedenfor), eller The Cell (Alberts et al.,) i cellebiologi/biokjemi (selv om The Cell er en utmerket bok). Nylig har det kommet en forkortet utgave av The Cell. Denne kalles Essential Cell Biology (se nedenfor) og dekker cellebiologidelen i medisinstudiet godt. Lippincotts Illustrated Reviews; Champe P., Harvey R., Biochemistry. J.B. Lippincott company. 4 th ed ventes å utkomme i august. ISBN Oversiktlig med systematisk dispomering av stoffet, lett tilgjengelig innføring, ingen farger, mye brukt av eldre studenter. Alberts, B., Bray, D., Johnson, A., Lewis, J., Raff, M., Roberts, K. Walter, P., Essential Cell Biology. Garland Publishing, Inc. 2.ed isbn Meget god bok i cellebiologi med gode illustrasjoner. Deler av biokjemien utilstrekkelig dekket. Pollard, TD, Earnshaw WC. Cell Biology Revised Reprint Student Consult Edition, 2 nd Ed. 2004, ISBN Ny og tilsynelatende god cellebiologibok, fine illustrasjoner. Goodman, S.R. Medical Cell Biology. 3 rd Ed ventes i november 2007, ISBN Lippincott- Raven. Dow, J., Lindsay, G., and Morrison, J. Biochemistry- Molecules, cells and the body. Addison-Wesley, s, kr 360,-. Fargeillustrasjoner, kryssreferanser, skrevet med PBL-baserte studier for øyet. Inneholder noe organbiokjemi. W.Elliot Biochemistry and molecular biology. 3 rd Ed 2004, ISBN God innføring på nivå med Lippingcott, fargeillustrasjoner.. Meisenberg, G. Principles of Medical Biochemistry with STUDENT CONSULT Access 2 nd Ed 2006, ISBN

9 R. Murray, D.Granner, P.Mayes Harpers Illustrated Biochemistry 27th Ed ISBN , fin innføringsbok, 200 s mer organspesifikk biokjemi. Hauge, Aakvaag, Christensen. Biokjemi en grunnbok 4.utg isbn s basal innføringsbok på norsk, gir en rask oversikt og kan være en god start for noen. J.Koolman, K.Rohm Colar atlas of Biochemistry Thieme Flexibook, 2 nd Ed 2005, ISBN s. halvparten er bilder og tegninger, kort tekst, god som førstegangsinnføring og til repetisjon, inneholder også organbiokjemi. John Baynes, Marek H Dominiczak. Medical Biochemistry. 2 nd Ed 2004, ISBN Meget medisinsk orientert og gode illustrasjoner. Smith. Mark s Basic medical Biochemistry, 2 nd Ed 2004, ISBN Relativt omfattende bok med mange gode kliniske eksempler. Histologi Orientering om bøker i histologi blir gitt av instituttet på histologi- og mikroskopi-kursene. Ross, Pawlina. Histology A text and atlas. ISBN: Kierszenbaum AL. Histology and cell biology, Mosby 2002, 619 sider. ISBN: Helt ny bok som integrerer cellebiologi og histologi på en spennende måte. 9

10 Timeplanen (TP) og kommunikajonsverktøyet Blackboard (Bb) er nytt denne høsten. Læremidler og PBL-oppgaver vil bli lagt under emnet MD4011, 1A i Bb. Begge disse IT-verktøyene er nye for dere og oss, så det kan være litt «startvansker», men det vil sikkert gå seg til etter hvert. 10