Semesterhåndbok IIID V2015

Transkript

1 Semesterhåndbok IIID V2015

2 FORORD Kjære studenter på kull 09. Vel møtt til det siste semesteret på medisinstudiet. Semester IIID er et oversiktssemester som skal være en oppsummering av det dere tidligere har lært. Fokus er faglig overblikk og helhetlig forståelse. Semesteret er delt inn i forskjellige temauker etter organsystem eller overordnet tema. Hver temauke har en ukeansvarlig lærer. Noen temauker starter med utdeling av kasuistikker som senere vil danne grunnlag for utfyllende diskusjon. Det er mulig å komme med forslag til nye tema som kan tas opp på slutten av uken, etter avtale med ukeansvarlig. I de fleste uker er det lagt inn en dag for selvstudium/fordypning. Spesifikk ferdighetstrening er ikke lagt inn i timeplanen for IIID. Dere kan kontakte faglærere dersom dere ønsker å repetere spesifikke ferdigheter. Det vil bli holdt et evalueringsmøte av semesteret midtveis. Undervisningen avsluttes 2 uker før eksamen. I den skriftlige eksamen blir det som tidligere år 60 % FVO og 40 % essayoppgaver. Muntlig-praktisk eksamen arrangeres i ukene Jeg ønsker dere alle et godt og lærerikt semester! Maria Radtke, semesterkoordinator.

3 FORORD Kjære kullinger, jeg er svært takknemlig for å få skrive forordet til Semesterhåndboken for IIID. Jeg håper dere har hatt en fin juleferie og er klare for å ta fatt på dette faglig interessante og utfordrende semesteret. Vi kan alle si oss enige i at det har krevd hardt arbeid og pågangsmot for å komme dit vi er i dag, men jeg tror også at alle kan si at det har vært verdt det. I løpet av de neste månedene skal mange brikker falle på plass. Vi skal få oversikt over mange ulike aspekter innenfor det komplekse faget medisin. Er det én ting jeg har lært i løpet av disse årene, er det at vi aldri blir ferdig utlærte. Men vi har opparbeidet oss en verdifull kompetanse som samfunnet verdsetter høyt. Denne kunnskapen skal vi ta med oss videre og utvikle - og ikke minst dele med andre. Til høsten venter arbeidslivet. Alle ferdigutdannede studenter jeg har møtt, både unge og gamle, husker studietiden som en av de beste periodene i livet. Nyt derfor den siste tiden du har som student i Trondheim. Både faglig og sosialt. Det er aldri for sent. For seks år siden satt noen av oss med realfag på videregående skole, mens andre gikk på folkehøgskole eller tjenestegjorde i Forsvaret. Noen studerte eller jobbet, andre var i permisjon. Vi var spredt over hele Norge med et felles mål om å en dag bli leger. Nå er målet er i sikte. Det er kun et lite stykke igjen å gå, stegene kan bli tunge og bakken bratt, men følelsen av å puste lettet ut når toppen er nådd, vil bli uforglemmelig. Vis ydmykhet for faget og stolthet over yrket. Vis respekt for dine medstudenter og husk å ta vare på hverandre. Dette skal vi klare. Vi er et bra kull. Velkommen til siste semester og lykke til! Vidar Tran, kulltillitsvalgt

4 EKSAMENSKOMMISJONEN Eksamenskommisjonen består av semesterkoordinatorene, samt én vitenskapelig ansatt fra hvert institutt ved det medisinske fakultet. Eksamenskommisjonens hovedansvar er å innhente og kvalitetssikre oppgaver fra undervisningsenhetene i forkant av eksamen. Eksamenskommisjonen bestemmer hvilke undervisningsenheter som skal levere flervalgs- og langsvarsoppgaver, samt oppgaver til muntlig-praktisk eksamen. Medlemmer Maria Radtke (semesterkoordinator), Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin [email protected] Gerd Bromseth (studiekonsulent), Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin [email protected] Nils Martinsen, Institutt for samfunnsmedisin [email protected] Guro Aune, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer [email protected] Helge Bjørnstad-Pettersen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk [email protected] Solveig Merete Klæbo Reitan, Institutt for nevromedisin [email protected]

5 GENERELT OM EKSAMEN I semester IIID avholdes to muntlig-praktiske eksamener med anamneseopptak og full klinisk undersøkelse av en pasient. Studenten skal alltid eksamineres i ett storfag og ett småfag. Alt innhold i eksamen skal være forankret i læringsmål. Læringsmålene setter faglige rammer for hva en student skal beherske innen ulike fagområder i løpet av studiet. Alt som undervises skal knyttes til ett eller flere læringsmål for det semesteret undervisningen befinner seg i. Læringsmål, undervisning og PBL-oppgaver angir rammer for hva studentene skal kunne, og bli avkrevd til eksamen. Læringsmål finner du her Eksamen skal være integrert. Det vil si at studentene skal vise evne til å knytte sammen (integrere) kunnskaper og ferdigheter fra basale, klinisk-medisinske, atferdsmessige og miljømessige emner for å løse medisinske problemstillinger. SKRIFTLIG EKSAMEN NB! Ved skriftlig eksamen vil det bli benyttet nye svarark for flervalgsoppgavene. De nye svararkene vil ha fem svaralternativer (A E) uavhengig om oppgavene har 3 eller 4 svaralternativer. Form Skriftlig eksamen har en varighet på 6 timer (7 timer ved tilrettelagt eksamen) og består av flervalgsoppgaver (FVO) og 3-5 langsvarsoppgaver. Flervalgsoppgavene utgjør 60 poeng og langsvarsoppgavene utgjør 40 poeng. Skriftlig eksamen gir en samlet poengsum på 100 poeng. Studentene må få minimum 65 poeng for å bestå eksamen. FVO Flervalgsoppgavene skal være av den såkalte A-typen. Det vil si at det skal være en vignett, etterfulgt av et klart formulert spørsmål. Det skal være 4 svaralternativer (3 kan godtas dersom det ikke finnes flere mulige svaralternativer). Ett svar skal være det beste og gi poeng. Det gis ikke minuspoeng for feil svar. Flervalgsoppgavene skal omfatte både oppgaver som tester kunnskap (K1) og resonnerende oppgaver (K2). Maksimalt 10 % av flervalgsoppgavene kan være gjenbruksoppgaver. Gjenbruksoppgaver er oppgaver som har vært brukt på eksamen tidligere. Det må ha gått minimum 3 år siden oppgaven ble brukt for at den kan benyttes på eksamen. Det er viktig at disse oppgavene kvalitetssikres på nytt før eksamen ferdigstilles.

6 Langsvarsoppgaver Det er ingen strenge føringer for Langsvarsoppgaver, men de bør i større grad enn flervalgsoppgaver prøve studentenes evne til resonnement og evne til å integrere fagkunnskap. Langsvarsoppgavene kan bestå av flere delspørsmål. Studentene skal se hvor mange poeng oppgaven kan gi, poengberegning for hele oppgaven og for hvert delspørsmål skal derfor stå i parentes (se eksempel). Innhold Basalfaglige og kliniske emner skal tillegges ulik vekt i løpet av studiet. I de to første årene av studiet skal kliniske emner vurderes bare der hvor basalkunnskap kommer til direkte anvendelse. Videre utover studiet skal basalfag vurderes der det er klinisk relevant og ikke med samme grad av detalj. Skriftlig eksamen skal være faglig integrert og kan omfatte alle basale, kliniskmedisinske, atferdsmessige og miljømessige emner. Skriftlig eksamen skal i hovedsak omhandle emner fra semestrene som er undervist siden siste eksamen, men inntil 1/3 av eksamens totale vekt kan utgjøres av stoff fra hele studiet.

7 MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN NB! Se timeplanen for informasjonsmøter om muntlig-praktisk eksamen. Formålet med en muntlig-praktisk eksamen er å prøve ferdigheter og kunnskaper som er vanskelig å prøve ved skriftlig eksamen. Muntlig-praktisk eksamen skal i hovedsak omhandle emner fra perioden som har gått siden siste eksamen, men inntil 1/3 kan omhandle emner fra tidligere år. Ved muntlig-praktisk eksamen i semester IIID skal studentene gjennomføre to muntlige eksamener; én i storfag 1 og én i småfag 2. Studieseksjonen avgjør hvilke studenter som skal opp i hvilke fag gjennom loddtrekning. Studentene skal ha beskjed om hvilke fag de kommer opp i minst én uke før eksamensdagen. Det avsettes 1,5 timer til hver student. Dette inkluderer undersøkelsestid og tid som går bort før og etter selve eksaminasjonen. Studentene gjennomfører anamneseopptak og vanligvis full klinisk undersøkelse. I tillegg vurderes relevante problemstillinger med utgangspunkt i den aktuelle pasienten. Dersom man i noen fag ønsker å avvike fra dette, må studenten få klar beskjed fra starten av den muntlige eksamen. Eventuelt opplyses det under hvilke vilkår studenten skal gjennomføre avgrenset undersøkelse. Innholdet i eksamen skal hentes fra de samlede læringsmålene for fagene gjennom hele studiet og være bredest mulig. Studenten skal ha tilbakemelding om sin eksamensprestasjon etter at sensor og eksaminator har konferert om bestått/ikke bestått umiddelbart etter at den enkelte kandidat er ferdig. 1 kirurgi, indremedisin, allmennmedisin 2 fysikalsk medisin og rehabilitering, gynekologi-obstetrikk, hud- og veneriske sykdommer, nevrologi, nevrokirurgi, onkologi, ortopedi, pediatri, psykiatri, reumatologi, øre-nese-halssykdommer, øyesykdommer, anestesi og barneungdomspsykiatri.

8 SENSUR Skriftlig eksamen Krav til bestått eksamen Flervalgsoppgavene skal gi en samlet poengsum på 60 poeng, og langsvarsoppgavene gir en samlet poengsum på 40 poeng. Hver oppgave vektes som beskrevet på forsiden av eksamenssettet. Studentene må oppnå minimum 65 poeng for å bestå skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen bedømmes som enten bestått eller ikke bestått. Studenter som ikke består eksamen eller som har mindre enn 70 poeng, kan kontakte semesterkoordinator for individuell gjennomgang av eksamensbesvarelsen. Hvordan foregår sensuren? Før sensurarbeidet starter skal studentene få anledning til å komme med kommentarer på eksamensoppgavene. Studieseksjonen skal gjøre fasit for flervalgsoppgavene tilgjengelig for studentene så snart det er praktisk mulig, normalt samme dag som eksamen avholdes. Fasit må være tilgjengelig slik at studentene har grunnlag for å komme med kommentarer. Sensurveiledning for langsvarsoppgavene legges ut etter sensur. Dersom studentene har kommentarer til flervalgs- og/eller langsvarsoppgavene skal kulltillitsvalgt motta disse sammen med en begrunnelse/argumentasjon. Det kan f.eks. være feil i vignett, oppgavetekst eller fasit. Kulltillitsvalgt sender alle kommentarene i et samlet dokument til eksamenskommisjonen innen én uke etter eksamensdagen. Eksamenskommisjonen vurderer studentenes kommentarer for både flervalgs- og langsvarsoppgavene i samråd med de undervisningsenhetene som har lagd de aktuelle oppgavene. Dersom eksamenskommisjonen vedtar at én eller flere flervalgsoppgaver endres må sensor umiddelbart få tilsendt ny poengsum for alle studentene på flervalgsoppgave-delen og eventuelle endringer på langsvarsoppgavene. Studentene skal også få tilbakemelding om hvilke endringer som ble foretatt. Sensor og undervisningsenhet skal i samråd vurdere langsvarsoppgavene basert på sensurveiledningen. Undervisningsenhetene skal lage sensurveiledning slik at ekstern sensor har rammer og retningslinjer for sensur. Sensurveiledningen skal ha et kort forslag til riktig svar. Der hvor det er mulig skal forsalget skille mellom vesentlige og mindre vesentlige momenter. Sensurveiledningen skal sikre at bedømming av besvarelsene blir lik for alle studentene. Sensor er ansvarlig for å gi alle kandidatene en samlet poengsum for flervalgs- og langsvarsoppgavene.

9 Eksamenskommisjonen mottar den samlede poengsummen for hver kandidat fra sensor og fyller ut protokollen som leveres til studieseksjonen. Protokollen skal inneholde kandidatnummer på alle studentene, poengsum på hver kandidat og om vedkommende har fått bestått eller ikke bestått. Når sensuren er klar vil studieseksjonen gi beskjed til studentene at de kan kontakte studieseksjonen for å få sitt resultat. Sensur skal foreligge senest 3 uker etter eksamensdagen (Universitetsloven 3-9 nr. 4).