PENSUMLISTER Vår 2006 Frie emner BA-studier HISTORIE MA-studiet HISTORIE

Transkript

1 PENSUMLISTER Vår 2006 Frie emner BA-studier HISTORIE MA-studiet HISTORIE Institutt for historisk og klassiske fag Det historisk-filosofisk fakultet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dragvoll N-7491 Trondheim Trykt november 2005

2 lister for BA og MA i Historie, frie emner og ett års studium Emnene HIST1100, HIST1200 og HIST1505 er obligatoriske emner for de som ønsker å ta BAgraden eller et årsstudium i historie. Samtidig er de frittstående emner som kan inngå i andre utdanninger. HIST21xx til og med HIST28xx kan enten brukes til påbyggingsemner til BA-graden i historie eller som frittstående emner uten å inngå i en historiefaglig utdanning, og uten å kreve avlagt eksamen i basisemnene i historie på forhånd. Alle 15 eller 7,5 studiepoengsemnene er likevel utformet med tanke på at de skal kunne gi faglig progresjon i forhold til basisemnene, og forberede studentene på å gå videre til mastergrad. Både pensum, undervisning og eksamen vil bli lagt opp med disse to målene for øye. Det innebærer at studenter som ikke har basisemnene i historie, selv har ansvar for å skaffe seg nødvendig faglig grunnlag for de aktuelle påbyggingsemnene. Mastergradsemenene, unntatt HIST3125, er åpne for alle som har en BA-grad, ikke nødvendigvis i historie. NB: Alle emnekoder som slutter på 0 er 15 studiepoengsemne, de som slutter på 5 er 7,5 studiepoengsemne. All litteratur kan kjøpes hos Tapir, også alle kompendier. INNHOLD: side HFEL0004: Retorikk 3 HIST1200: Oversikt over nyare historie etter HIST2145: Spredning av teknologi og kunnskap i middelalderen 5 HIST2155: Musikk og politikk i middelalderen 6 HIST2205: Senmiddelalderen - transformasjonen av Vest-Europa og Norden ca HIST2315: Kunnskapshistorie I tidlig nytid 8 HIST2710: Lokalhistorie 9 HIST2810: Stormaktspolitikk etter HIST2910: Den europeiske integrasjonsprosesssen 12 HIST2920: 1900-tallets Øst- og Sentraleuropa 13 HIST3215: Vitenskap, politikk og samfunn i 1900-tallets Europa 14 HIST3225: Arbeidshistorie frå forrige århundre 15 HIST3235: Historieskrivning i äldre och nyare tid 16 HIST3335: Storpolitiske betingelser for økonomisk vekst i det 20. århundre 17 2

3 HFEL0004: Retorikk Ansvarlig: Inger Lousie Forselv Retorikken er læra om talekunsten. Den gir råd om korleis vi bør ordlegge oss for å fange dei andres interesse for det vi har å seie, og for å kunne overtyde dei med våre argument. Retorikken oppsto i antikkens Athen, der talekunsten var ein føresetnad for at det demokratiske statstyret kunne vekse fram. I dag er all skriftleg og munnleg språkbruk medvete eller umedvete prega av retorikkens reglar. Særleg utnyttar moderne medium som aviser, radio og fjernsyn retorikkens innsikter, og i studiet av reklame, nyheitsformidling og alle former for politisk kommunikasjon er retorikken grunnleggande. sider Antikken Sekundærtekster Andersen, Ø., I retorikkens hage, Oslo 1995; kap. 2, 3, 5 og Ong, W. J., Muntlig och skriftlig kultur: teknologiseringen av ordet, Göteborg 1990, kap. 3 og 4 93 Primærtekster: Aristoteles, Retorikken, oversatt av T. Hastrup, København 1991, utdrag av 1., 2. og 3. bok 50 Lysias, Forsvarstale i saken om drapet på Eratosthenes 10 Cicero, 1. tale mot Catilina 15 Totalt sideantall for antikken: 285 Nyere tid Sekundærtekster: Ong, W. J., Muntlig och skriftlig kultur: teknologiseringen av ordet, Göteborg 1990, kap. 5, 6 og 7 97 Johansen, Anders, Talerens troverdighet, tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk, Universitetsforlaget, Oslo 2002: 28-61og Primærtekster: Lennart Hellspong: Retoriken och den moderna vetenskapen i Kurt Johannesson (red.):vetenskap och retorik, Stockholm 2001: Jørgen Holmgaard: Den moderne videnskabs retorikk i Kurt Johannesson (red.): Vetenskap och retorik, Stockholm 2001: Roland Barthes. Bildets retorik i R. Barthes: I tegnets tid, utvalgte artikler og essays, overs. Av Knut Stene-Johansen, Pax, Oslo 1994: Samt et utvalg av aktuelle retoriske cases, dvs. politiske taler, reklame, velkomsttaler etc. 21 Totalt sideantall for nyere tid: 230 3

4 HIST1200: Oversikt over nyare historie etter 1750 Ansvarlig: Anne K. Børresen Emnet gjev ei brei innføring i viktige utviklingslinjer og sentrale problem i historia etter Oversikta femner så vel europeisk og global historie som norsk historie, og eit viktig perspektiv er å sjå norsk utvikling mot ein internasjonal bakgrunn. Tilnærminga er breitt samfunnshistorisk, og eit viktig mål er å sjå ulike samfunnsfelt i samanheng med kvarandre. Dyrvik, Ståle: Norsk histoie Samlaget 1999: og Pryser, Tore: Norsk historie Samlaget Nerbøvik, Jostein: Norsk historie Samlaget Furre, Berge: Norsk historie Samlaget Blom, Ida og Sogner, Sølvi (red:) Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Cappelen 1999: Palmer, R.R., Colton, Joel, Kramer, Lloyd: A history of the Modern World 9. ed.: , , , og Samla sidetal

5 HIST2145: Spredning av teknologi og kunnskap i middelalderen Ansvarlig: Leif Inge Petersen Kurset gir ei innføring i korleis den seinantikke kunnskapsarven filosofi, vitskap, teknologi og kunnskapsinstitusjonar vart overteken, forvalta og vidareutvikla av dei tre store sivilisasjonane rundt Middelhavet i mellomalderen, og korleis den spreidde seg; først frå Bysants og Perserriket til den islamske verda (ca ), og seinare frå Bysants og den islamske verda til Vest-Europa (ca ). Særleg stor vekt kjem til å liggja på den politiske, økonomiske og sosiale dynamikken bak spreiing og vidareutvikling av kunnskapsarven, og korleis Vest- Europa, opphavleg den minst utvikla og urbaniserte delen av det gamle Romerriket, kom til å ta att og på sikt gå forbi dei to andre kulturområda. Pamela O. Long: Technology and Society in the Medieval Centuries: Byzantium, Islam, and the West, (American Historical Assosiation, 2003) 135 Anders Piltz, Medeltidens lärda värld (Norma bokförlag, 1998), s Oxford History of Byzantium, red. Cyril Mango (2002), s ; Bernard F. Reilly, The Medieval Spains (Cambridge, 1993), s I kompendium: Cambridge history of Iran vol. 3 del 1, s ; ca. 57 Reynolds & Wilson, Scribes and Scholars, s ca. 70 Ira Lapidus, A History of Islamic Societies, s ; ; ca. 135 The Age of Justinian, s ; ; ca. 60 I alt 785 (Noko av kompendiestoffet kan erstattast med artiklar tilgjengelig via bibsys internettressursar. Dette blir informert av forelesar.) 5

6 HIST2155: Musikk og politikk i middelalderen Ansvarlig: Roman Hankeln Musikkhistorien i middelalderen gir en god mulighet til å undersøke forholdet mellom politisk makt og kulturelle aktiviteter på denne tida. Seminaret gir en oversikt over samspillet mellom kirkelige og statlige institusjoner og enkelte kulturskapende personer og forsøker også å gi et svar på spørsmålet hvilken betydning kirkelige musikk hadde i den politiske virkeligheten i middelalderen. består av kapitler og artikler fra bøker og tidskrifter. Detaljert pensumliste vil bli delt ut ved semesterstart, men flere av artiklene kommer fra følgende bøker: Margaret Bent / Andrew Wathey (ed.), Fauvel studies. Allegory, chronicle, music, and image in Paris, Bibliothèque Nationale de France MS Français 146, Oxford: Clarendon Press (Finnes ved Senter for Middelalderstudier) Gads Musikhistorie, København: Gad Lars Rumar (ed.), Helgonet i Nidaros. Olavskult och kristnande i Norden, Stockholm: Riksarkivet Craig Wright, Music and ceremony at notre dame of paris , Cambridge: Cambridge University Press (Finnes ved Senter for Middelalderstudier) I tillegg er det en del musikk som er lyttepensum, og som finnes og kan høres ved Senter for middelalderstudier. 6

7 HISTST2205: Senmiddelalderen - transformasjonen av Vest-Europa og Norden ca Ansvarlig: Harald Nissen I dette emnet vil vi gå nærmere inn på den rekke av de kriser som gjensøkte Vest-Europa og Norden i senmiddelalderen. Tematikken vil spenne fra pestepidemier, bondeopprør og over til statsoppløsnings tendenser. Disse temaene vil bli brukt til å utdype og forklare den nye type fyrstemakt som vokser fram i denne perioden. Kalmarunionen i Norden vil her stå sentralt. Esben Albrectsen: Fællesskabet bliver til Danmark- Norge bind 1, Oslo 1997: Steinar Imsen: Norges nedgang, Oslo 2002: *Lars Hamre: Stat og kyrkje i seinmellomalderen. Nokre hovudliner. Oslo John Aberth: From the brink of the apocalypse: confronting famine, war, plague, and Death in the later middle ages. London 2001: Til sammen 776 *Kompendium 7

8 HIST2315: Kunnskapshistorie I tidlig nytid Ansvarlig: Jacob Maliks I dag snakker vi om at vi lever i et kunnskapssamfunn, men kunnskap i ulike former har vært viktig i alle samfunn. Fra og tallet ble det mer enn tidligere tale om opplysning og kunnskap som en viktig del av samfunnsutviklingen ute i Europa og på den hjemlige arena. Verdensbildet hadde endret seg gjennom renessansen, reformasjonen, oppdagelsen av Amerika og den vitenskaplige revolusjon. Trykkekunst og evne til å lese ga nye vilkår for kunnskapsspredning, skoler for større deler av befolkningen ble opprettet, yrker begynte å profesjonaliseres, kirke og statsmakt fikk kontrollproblemer. Mange viktige trekk i både stats- og samfunnsutvikling er nært knyttet til forhold vi her ønsker å studere under benevnelsen kunnskapshistorie. Amundsen/Laugerud: Norsk fritenkerhistorie , Oslo 2001: Burke, Peter: A Social History of Knowledge, Polity/Blackwell Feldbæk, Ole: Nærhed og adskillelse , Univ. Forlaget 1997: , Nielsen/Supphellen (red.): Johan Ernst Gunnerus Samtid og vitenskaper, Forskningsserien nr.46. Høgskolen i Agder, Kristiansand Shapin, Steven: Den vitenskapelige revolusjonen, Spartacus 1999 (eller engelsk utgave) 158 Samlet sidetall ca

9 HIST2710: Lokalhistorie Ansvarlig for emnet: Ida Bull Emnet gir en innføring i lokalsamfunnsstudier og i lokalhistorisk arbeid slik det drives i Norge. Det gis en innføring i arbeid med arkiver og kilder som vanligvis brukes i lokalhistoriske studier og vi ser på hvordan ulike lokalhistoriske enheter kan studeres: familien eller husholdet som samfunnets minste enhet, bygdesamfunnet, byen og regionen. Lokalhistorie som fag Aud Mikkelsen Tretvik: Lokal- og regionalhistorie, Samlaget Harald Winge: Lokalhistorie seljelåt og symfoni, NLI 2000: og Liv Egholm: Mikrohistorie og Steen Busck: Mikrohistorie og lokalhistorie, begge i: Den jyske historiker nr. 85 August Familien som samfunnets minste enhet Sølvi Sogner (red.): I gode og vonde dagar, Samlaget Ståle Dyrvik: Den demografiske overgangen, Samlaget Bygde- og byhistorie Reidar Almås og Brynjulv Gjerdåker: Norwegian agricultural history, Tapir 2003: Jan Eivind Myhre: Moderne byhistorie. Noen perspektiver og Finn-Einar Eliassen: Norske byer : identifikasjon, avgrensning, funksjoner, begge i Heimen 3/1987: Hals, Harald (red.): Kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag 150 år; : Knut Mykland: Trondheims historie, bind , utdrag 50 Valgfri bygdebok, utdrag Regionhistorie Peter Aronsson: The nature of states and regions og Harald Winge: Regions and regional history in Norway, begge i: Finn-Einar Eliassen m.fl. (red.): Regional integration in early modern Scandinavia: Fra Trøndelagshistorien, 2005 utdrag Kilder Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg: Våre røtter 148 Skiftene som kilder, Norsk lokalhistorisk institutt, Artikler av Harald Winge og Ståle Dyrvik 43 Alan Hutchinson: Skifteprotokoller en kilde til studier av materielle kår, Heimen 3/ Tingboka som kilde, Norsk lokalhistorisk institutt 1991 Artikler av Sølvi Sogner og Hans Eyvind Næss 40 Bodil Chr. Erichsen: tallets tingbøker som kilde til retts- og kriminalitetshistorie, Heimen 4/

10 Dagfinn Slettan: Innsamling av munnlege kjelder, Heimen 3/ Anna Jorunn Avdem: Korleis kan munnlege kjelder utfylle det skriftlege materialet? Heimen 3/ Dagfinn Slettan: Det fortalte livet, Heimen 1/ Totalt 1451 Kjennskap til håndbøker som: Knut Johannessen et. al.: Håndbok for Riksarkivet, 1992 Liv Mykland: Håndbok for brukere av statsarkivene, 2005 Mykland/ Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunn skap. Kommunene, 1987 Vilhelm Lange et. al.: Privatarkiver, 2001 Kjennskap til lokalhistoriske ressurser på internett 10

11 HIST2810: Stormaktspolitikk etter 1900 Ansvarlig: Anders Kirkhusmo Innføring i forholdet mellom stormaktene fra 1900 og frem til i dag med særlig vekt på tysklandsproblemet frem til 1945 og den kalde krigen og USAs utenrikspolitikk etter I tillegg omhandler kurset Storbritannias internasjonale stilling på 1900-tallet, og konflikter i Midt Østen, Vietnam og det fjerne Østen i et stormaktsperspektiv. Joseph S. Nye, Jr., Understanding International Conflicts: An Introduction to Theory and History, New York Henry Kissinger, Diplomacy, New York 1994: og 168-ut boka ca 720 Vladislav Zubok og Constantine Pleshakov, Inside the Kremlin Cold War, London David Reynolds, Britannia Overruled: British Policy & World Power in the 20th Century, London De fleste bøkene finnes i paperback, men da med annet utgivelsesår enn det som står på pensumlisten. Til sammen:

12 HIST2910: Den europeiske integrasjonsprosessen Ansvarlig: Thomas Brandt og Bernt Gran Emnet gir en oversikt over europeiske samarbeidsordninger siden freden i Westfalen 1648 til dagens EU. Det legges vekt på Tysklands rolle siden 1800-tallet og særlig den vesteuropeiske integrasjonsprosessen gjennom 1900-talet. Hovedmålsettingen er å forstå betingelsene for dannelsen og utviklingen av EU. Hvorfor valgte konsoliderte nasjonalstater, som hadde kjempet i verdenskriger for å forsvare sin suverenitet, å avstå politisk suverenitet til EUs samarbeidsorganer etter andre verdenskrig? I sentrum for interessen er Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia Emnet er valgfritt påbygningsemne i BA i historie og obligatorisk emne i BA i Europakunnskap med fremmedspråk. Alistair Cole, Franco-German Relations, London New York: Longman Geir Lundestad, Empire by integration: the United States and European integration, , Oxford: Oxford University Press Alex May, Britain and Europe since 1945, London New York: Longman Derek W. Urwin, The Community of Europe. A History of European Integration since 1945, London New York: Longman Malcolm Andersson, States and Nationalism in Europe in Europe since 194, Routledge Maria Gussarsson, Europeiska visjoner och nationellt egeninteresse. Framväxten av den europeiska unionen : Studentlitteratur Donald Sasson, Contemporary Italy: Economy, Society and Politics since Longman, Mary Fulbrook, History of Germany The Divided Nation: Blackwell Til sammen

13 HIST2920: 1900-tallets Øst- og Sentraleuropa Ansvarlig: György Péteri Kursen omfattar en stor del av de länderna vilka var Sovjetunionens trogna allierade inom Warszawa Pakten och Comecon. Idag är de medlemmar i NATO och är på väg in i den Europeiska Unionen. Det var detta område som under 1900-talet ofta kallades för det moderna Europas sjuka hjärta för sina erfarenheter med våldsamma konflikter mellan olika nationer och nationaliteter och för sina ambitiösa men oftast frustrerade moderniseringsförsök. Kursen kommer därför att ge, förutom en allmänn översikt av 1900-talets (huvudsaklingen de kommunistiska regimernas) historia i Öst- och centrala Europa, djupare kunskaper i två riktningar: (a) Vi kommer att diskutera i större detaljer regionens etnopolitiska problem från fredsordningen efter det första världskriget och framåt. (b) Vi kommer att titta närmare på kultur- och vetenskapslivets villkor och dess förändringar under den kommunistiska epoken. Ivan T. Berend, Central and Eastern Europe Detour from the Periphery to the Periphery, Cambridge 1996, paperback edition: 1999, ISBN: ) 432 Rogers Brubaker, Nationalism Reframed: Nationhood and the National Question in the New Europe, Cambridge: Cambridge University Press, Norman Naimark & Leonid Gibianskii, eds., The Establishment of Communist Regimes in Eastern Europe, , Boulder Joseph Rothschild, Return to Diversity. A Political History of East Central Europe Since World War II, Oxford UP, 1993, 2nd ed 299 György Péteri, Academia and State Socialism. Essays on the Political History of Academic Life in Post-1945 Hungary and Eastern Europe (Social Science Monographs, Boulder, Col., 1998) 270 s. ISBN Tilsammen:

14 HIST3215: Vitenskap, politikk og samfunn i 1900-tallets Europa Ansvarlig: György Péteri Kursen kommer att ge insikt i valda aspekter av den moderna vetenskapsorganisationens utveckling under 1900-talet. Vi kommer att diskutera akademiska reformtendenserna i Väst och Öst under mellankrigstiden och efter andra världskriget och olika dimensioner av vetenskapsamhälle och vetenskap-politik förhållandet. Michael David-Fox & György Péteri, eds.: Academia in Upheaval. Origins, Transfers, and Transformations of the Communist Academic Regime in Russia and East Central Europe, Westport; CT and London: Bergin & Garvey, William McGucken, Scientists, Society and State. The Social Relations of Science Movement in Great Britain, , Columbus: Ohio State Univ. Press, Loren R. Graham, Big Science in the Last Years of the Big Soviet Union, Osiris (Second Series), Vol. 7 (1992): Björn Wittrock, Social knowledge and public policy: eight models of interaction in: Peter Wagner et al., eds.: Social Sciences and Modern States. National Experiences and Theoretical Crossroads (Cambridge: CUP, 1991): György Péteri: New Course Economics: The Field of Economic Research in Hungary after Stalin, , Contemporary European History, Vol. 6, part 3 (November 1997): Tilsammen

15 HIST3225: Arbeidshistorie frå forrige århundre Ansvarlig for emnet: Ingar Kaldal Til heimeside for Ingar Kaldal Formålet med emnet er todelt: 1. Gi innsikt i noen trekk ved historiske forhold innanfor utvalde arbeidsarenaer på 1900-talet. 2. Gi trening i å reflektere kritisk over korleis historiske studiar av arbeid kan gjerast, og korleis ulike perspektiv og analysemåter får fram ulike aspekt ved arbeidet og arbeidets historie. Delar av undervisninga vil bli gjort som seminar der studentane får gjere sine eigne refleksjonar over pensum. Av innlegg i diskusjonen om århundrets arbeidsliv, som vil bli teke opp til diskusjon, kan nemnast Charlie Chaplin sin film frå 1936, Modern Times, som harselererer over korleis han meinte det gjekk med både arbeid og menneske i den moderne industrien. * Finst som bok som kan kjøpast eller lånast på bibliotek. Resten vil bli samla i kompendium. antall siser Anna Jorunn Avdem. Husmorparadiset. Oslo S * (red. pga bilder) 110 Hilde Gunn Slottemo. Fabrikkarbeider, far og forsørger. Menn og mannlighet ved koksverket i Mo i Rana Trondheim S Knut Kjeldstadli. Jerntid. Fabrikksystem og arbeidere ved Cristiania Spigerverk og Kværner Brug fra omlag 1890 til Oslo S , Ingar Kaldal. Arbeid og miljø ved Follafoss tresliper i Ranheim papirfabrikk Trondheim 1994: 18-92, , , og Berit Gullikstad. Kvinnelig livsoppgave - mannlig lønnsarbeid? Kjønn og arbeid under velferdsstatens oppbygging ca Trondheim 2002: Bjørnhaug, Bjørnson m.fl. (red). I rettferdighetens navn. LO i 100 år. Oslo 2000: * 165 Øyvind Bjørnson. Kamp og krise: framveksten av et organisert arbeidsliv privat og offentlig sektor I: J. Heiret m.fl.(red.). Arbeidsliv, historie og samfunn. Oslo 2003: * 63 E. P. Thompson. Time, Work-Discipline, and Industrial Capitalism I: Past & Present No 38/ Ingar Kaldal: Skog, Arbeid og dagligliv i kvinners og menns fortellinger fra Trysil og Nord-Värmland etter I Kaldal m.fl. (red.). Skogsliv. Kulturella processer i nordiska skogsbygder. Lund 2000: Til sammen

16 HIST3235: Historieskrivning i äldre och nyare tid Ansvarlig: Birgit Sawyer Vilken roll har historieskrivningen haft under äldre tider, och vilken roll har den idag? Detta är en historiografisk kurs som lägger huvudvikten på tiden från antiken fram till renässansen men som också gör jämförelser med historieskrivning från nyare tid. Varför skrivs historia? Vilka är historiskrivarnas syften (hensikter)? Kan historiska framställningar objektivt spegla en förgången verklighet, eller är de subjektiva uttryck för vissa intressen, ideologier och verklighetsuppfattningar? I och med den språkliga vändningen har denna fråga aktualiserats inom modern historieteoretisk diskussion, och kursen vill illustrera hur såväl historieskrivningen som historiskt tänkande förändrats över tid. kommer att innehålla flera exempel från äldre historieskrivning samt artiklar och böcker om modern forskning på fältet. Vad gäller medeltida historieskrivning kommer nordiskt material att fokuseras. Böcker: Culler, Jonathan, Literary Theory: a very short introduction, Oxford U.P (reprint. 2000) 140 Knutsen, Paul, Analytisk narrasjon, Bergen 2002; utom kap. 4, 7 och Johannesson, Kurt. Retorik eller konsten att övertyga, Stockholm White, Hayden, Historie og fortelling; utvalgte essay, Pax Forlag Sum 680 Kompendium: Andersson, Theodore M., Kings Sagas (Konungasögur), Old Norse Literature: a Critical Guide, Cornell University 1985, pp Sawyer, Birgit, rec. av Sverre Bagges Society and Politics in Snorri Sturluson's Heimskringla ("Samhällsbeskrivningen i Heimskringla"), Historisk Tidsskrift 72 (1993:2): Sverre Bagges svar i Historisk Tidsskrift 73 (1994:2): Sawyer, Birgit, rec. av A. Leegaard Knudsens Saxostudier og rigshistorie på Valdemar Atterdags tid, för Historisk Tidsskrift 74 (1995:1): Sawyer, B., The Civil Wars Revisited, Historisk Tidsskrift 82 (2003:1): Sum 90 16

17 17