Eksamensinformasjon. UNIVERSITETET I OSLO Institutt for kulturstudier og orientalske språk Skoleeksamen 2018 HØST

Transkript

1 Eksamensinformasjon UNIVERSITETET I OSLO Institutt for kulturstudier og orientalske språk Skoleeksamen 2018 HØST KULH Europas kulturhistorie. En innføring. Tid: 27. november kl. 09:00 (4 timer) Eksamen består av 3 deler. Svar på én oppgave fra del 1, én oppgave fra del 2 og velg egen fokus i oppgave 3. Du kan svare på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Det er autolagring hvert 15. sekund. Du kan når som helst navigere mellom de ulike oppgavene, men hver oppgave må besvares under riktig oppgavenummer. Ingen hjelpemidler er tillatt. For valg av målform (bokmål/nynorsk) og/eller språk: Bruk menyen oppe i høyre hjørne. Lykke til! 1/4

2 1 Del 1) Kunnskap Svar på enten a) eller b) eller c) a) Drøft forholdet mellom renessansen og den vitenskapelige revolusjonen. b) Drøft forholdet mellom renessansen og den lange reformasjonen. c) Drøft forholdet mellom den vitenskapelige revolusjonen og opplysningstiden. Skriv ditt svar her... 2/4

3 2 Del 2) Ferdigheter Svar på enten a) eller b) a) Diskutér med noen eksempler hva tidlig moderne syn på f.eks. kjønn, avvik eller sykdom forteller oss om tidlig moderne kunnskapskultur. b) Diskutér med noen eksempler hva tidlig moderne syn på f.eks. kunst, kommunikasjon eller kunnskap forteller oss om tidlig moderne populærkultur. Skriv ditt svar her... 3/4

4 3 Del 3) Histografisk refleksjon På pensum er fire studier som viser forskjellige historiografiske tilnærminger, dvs. forskjellige måter å skrive historien: Carlo Ginzburg: The Cheese and the Worms: The Cosmos of a Sixteenth Century Miller. (Første utgave: 1976). Timothy Brook: Vermeer's Hat. The Seventeenth Century and the Dawn of the Global World. (Første utgave: 2008). Hannu Salmi: 19th Century Europe: A Cultural History. (Første utgave: 2008) Sverker Sörlin: Antropocen. En essä om människans tidsålder. (Første utgave: 2017) Alle fire bøker ble rost for å ha bidratt med nye og innovative perspektiver på historien. Velg en av bøkene som utgangspunkt for å drøfte hva som kjennetegner forfatterens tilnærming og hvordan boken bidrar til ny innsikt inn i Europas kulturhistorie. Bruk gjerne andre bøker fra listen for å sammenligne eller kontrastere med andre tilnærminger. Skriv ditt svar her... 4/4

5 Eksamensinformasjon UNIVERSITETET I OSLO Institutt for kulturstudier og orientalske språk Skoleeksamen 2018 HAUST KULH Europas kulturhistorie. Ei innføring. Tid: 27. november kl. 09:00 (4 timer) Eksamen består av 3 delar. Svar på ei av oppgåvane frå del 1, ei av oppgåvane frå del 2 og vel eit eige fokus i oppgåve 3. Du kan svare på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Det er autolagring kvart 15. sekund. Du kan når som helst navigere mellom dei ulike oppgåvene, men du må svare på kvar oppgåve under riktig oppgåvenummer. Det er ikkje lov å bruke hjelpemiddel. For val av målform (bokmål/nynorsk) og/eller språk: Bruk menyen oppe i høgre hjørne. Lykke til! 1/4

6 1 Del 1) Kunnskap Svar på enten a) eller b) eller c) a) Drøft forholdet mellom renessansen og den vitskapelege revolusjonen. b) Drøft forholdet mellom renessansen og den lange reformasjonen. c) Drøft forholdet mellom den vitskapelege revolusjonen og opplysningstida. Skriv svaret ditt her... 2/4

7 2 Del 2) Ferdigheter Svar på enten a) eller b) a) Diskutér med nokre eksemplar kva tidleg moderne syn på t.d. kjønn, avvik eller sjukdom fortel oss om tidleg moderne kunnskapskultur. b) Diskutér med nokre eksemplar kva tidleg moderne syn på t.d. kunst, kommunikasjon eller kunnskap fortel oss om tidleg moderne populærkultur. Skriv svaret ditt her... 3/4

8 3 Del 3) Histografisk refleksjon På pensum er det fire studiar som viser ulike historiografiske tilnærmingar, dvs. forskjellege måtar å skrive historia: Carlo Ginzburg: The Cheese and the Worms: The Cosmos of a Sixteenth Century Miller. (Første utgåve: 1976). Timothy Brook: Vermeer's Hat. The Seventeenth Century and the Dawn of the Global World. (Første utgåve 2008). Hannu Salmi: 19th Century Europe: A Cultural History. (Første utgåve 2008). Sverker Sörlin: Antropocen. En essä om människans tidsålder. (Første utgåve 2017) Alle fire bøkene vart rosa for å ha bidrege med nye og innovative perspektiv på historia. Vel ei av bøkene som utgangspunkt for å drøfte kva som kjenneteiknar forfattarens tilnærming og korleis boka bidreg til ny forståing inn i Europas kulturhistorie. Bruk gjerne andre bøker frå lista for å samanlikne eller kontrastera med andre tilnærmingar. Skriv svaret ditt her... 4/4