INNKALLING TIL STYREMØTE

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE Styre: Sykehuset i Vestfold HF Møtested: Sykehuset i Vestfold HF, 1.etg rom 028 Dato: Torsdag 30. mars 2017 Tidspunkt: kl Følgende saker foreligger til behandling: Sak 015/2017 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 016/2017 Godkjenning av protokoll fra møte 28. februar Sak 017/2017 Årlig erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Sak 018/2017 Årsberetning og årsregnskap 2016 Sak 019/2017 Oppdrag og bestilling Risikovurdering Sak 020/2017 Rapportering februar 2017 Sak 021/2017 Rapporterigsprinsipper Tønsbergprosjektet Sak 022/2017 Orientering om forestående revisjon av tiltaksarbeid etter revisjoner utført av konsernrevisjon Sak 023/2017 Styrets årsplan Oppdatert Sak 024/2017 Eventuelt vedlegg vedlegg vedlegg vedlegg Vararepresentant møter kun etter særskilt innkalling. Forfall meldes konsulent Katrine Svinterud tlf eller e-post kachri@siv.no Heidi Marie Petersen Styreleder

2 Møteprotokoll Styre: Sykehuset i Vestfold HF Møtested: Sykehuset i Vestfold HF, 1.etg rom 028 Dato: 28. februar 2017 Tidspunkt: kl Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Heidi M. Petersen leder Arne Bredvei nestleder Tove Kreppen Jørgensen styremedlem Hans August Hanssen styremedlem Kirsti Been Tofte styremedlem Christian Robak styremedlem Tone Woll Buer styremedlem Trond Hugo Haukebø styremedlem Fra Brukerutvalget møtte (tale- og forslagsrett): Mona Wike Mona Helen Knutsen Varamedlemmer som møtte: Navn Ingen Fra administrasjonen møtte: Adm.direktør Stein Kinserdal Direktør virksomhetsstyring Sven-Erik Andersen Økonomidirektør Roger Gjennestad Kst. fagdirektør Per G. Weydahl Klinikksjef Finn Hall Servicedirektør Jostein Todal Økonomisjef Øyvind Røed protokollfører Side 1 av 5

3 SAK: 006/2017 Godkjenning innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. SAK: 007/2017 Godkjenning protokoll fra ekstraordinært møte 24. januar 2017 og ordinært styremøte 22. desember Protokoller fra ektraordinært møte 24. januar 2017 og ordinært møte 22. desember 2016 ble godkjent. SAK: 008/2017 Årlig melding 2016 Årlig melding er styrets rapportering til eier om hvordan helseforetaket har svart opp det regionale helseforetakets bestilling av helsetjenester. Årlig melding inneholder i tillegg styrets plandokument. Årlig melding leveres av alle foretak i HSØ RHF etter fast mal. Frist for oversending av Årlig melding til HSØ er 1. mars Utkast til Årlig melding 2016 ble forelagt styret for godkjenning og evt. innspill. Enstemmig vedtak: 1. Styret godkjenner Årlig melding Styret gir sykehusets ansatte og ledere honnør for godt utført arbeid i SAK: 009/2017 Rapportering januar 2017 Helse Sør-Østs oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Enstemmig vedtak: Styret tar rapportering for januar 2017 til etterretning. SAK: 010/2017 NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten - høringssvar Helseforetakene er blant dem som er invitert til å gi høringssvar innen 1. mars på NOU 2016:25 «Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten». Ettersom høringen gjelder temaer som kan få konsekvenser for både SiV som selvstendig juridisk enhet, styrets framtid og administrerende direktørsrollens være eller ikke-være, finner administrerende direktør det riktig at det er SiVs øvertse organ styret som avgir høringsuttalelsen. Det er vanligvis administrerende direktør som avgir høringsuttalelser på vegne av SiV. Enstemmig vedtak: Forslag til høringssvar på NOU 2016:25 vedtas og oversendes Helse-og omsorgsdepartementet. SAK: 011/2017 Konsernrevisjon pasienter får helsehjelp innen fastsatt tid Handlingsplan Styret behandlet i møte sak nr. 38/ Rapport fra Konsernrevisjonen fra revisjon «Pasienter får helsehjelp innen fastsatt tid» og fattet følgende enstemmige vedtak: Side 2 av 5

4 1. Styret bekrefter mottak av Rapport 7/2016 «Pasienter får helsehjelp innen fastsatt tid. Sykehuset i Vestfold HF». 2. Adm. direktør bes legge fram sak for styret med handlingsplan knyttet til funn i revisjonen senest i styremøtet 22. des I hht. ovennevnte vedtak legges nå handlingsplan knyttet til revisjonen noe forsinket fram for styret til orientering. Enstemmig vedtak: Styret tar den fremlagte handlingsplan knyttet til konsernrevisjonens Rapport 7/2016 «Pasienter får helsehjelp innen fastsatt tid» til orientering. SAK: 012/2017 Administrerende direktørs orientering Adm. direktør orienterte styret om følgende temaer: 1. Virksomhetsoverdragelse Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF ble stiftet , etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i foretaksmøte januar Foretaket skal understøtte spesialisthelsetjenestens behov, og være helseforetakenes strategiske verktøy for å sikre nødvendig realisering av kvalitative, økonomiske og samfunnsmessige gevinster på innkjøpsområdet. Foretaket skal ha et strategisk og operativt innkjøpsansvar innenfor alle innkjøpskategorier. Ved å samle alle innkjøpsressursene i et foretak og spesialisere aktivitetene i tråd med vedtatt kategoristyringsprinsipper, skal helseforetakene sikres tilgang til god innkjøpskompetanse uavhengig av anskaffelsens art. I foretaksmøte 25. januar 2016, fikk Sykehusinnkjøp HF sitt oppdragsdokument fra eierne, dvs. de fire regionale helseforetakene. Første del av oppdraget slår fast at Sykehusinnkjøp HF skal etablere et prosjekt med bl.a. følgende formål: Forberede, klargjøre og virksomhetsoverdragelse relevante ressurser fra regionenes og helseforetakenes innkjøpsfunksjoner til Sykehusinnkjøp HF. Det regionale prosjektet i Helse Sør-Øst leverte i desember 2016 et forslag til Direktørmøtet i Helse Sør-Øst for en funksjonsdeling av oppgaver mellom helseforetakene og Sykehusinnkjøp. Ut fra denne funksjonsdelingen, som Direktørmøtet sa seg enig i, er det på alle helseforetak gjort en vurdering av hvilke oppgaver, og dermed medarbeidere som flyttes fra helseforetaket til Sykehusinnkjøp. Ved virksomhetsoverdragelse har medarbeidere som får overdratt sine oppgaver, rett til å være med over til ny arbeidsgiver. Arbeidsforholdet videreføres og arbeidstakerne opprettholder rettigheter og plikter. De fleste som jobber med anskaffelser har flere roller og deltar i ulike aktiviteter. For mange vil status være at deler av aktivitetene skal overføres til Sykehusinnkjøp HF mens øvrige aktiviteter også i framtiden skal håndteres lokalt/regionalt. Eksempel på dette er implementering internt på inngåtte avtaler. I vurderingen av hvilke ressurser som skal følge oppgavene over til Sykehusinnkjøp HF, har det vært viktig å se at det er riktig forhold mellom oppgaver og ressurser som overføres. Som følge av dette er det er to ansatte som overføres fra SiV HF til Sykehusinnkjøp HF. Side 3 av 5

5 Prosessen med overdragelse av oppgaver og ressurser skjer i tråd med arbeidsmiljølovens 16. Forholdet mellom avgivende og mottakende virksomhet blir regulert i en samarbeidsavtale. Det har blitt gjennomført jevnlige informasjonsmøter med tillitsvalgte og verneombud. Virksomhetsoverdragelse av ansatte i Sykehuset i Vestfold HF er drøftet med Sykehusinnkjøp, HR og tillitsvalgte Partene er enige i at virksomhetsoverdragelse av ansatte fra Sykehuset i Vestfold kan gjennomføres innen 1.mai Status Tønsbergprosjektet (orienteres muntlig i møtet) Adm. direktør orienterte om status i arbeidet med inngåelse av kontrakt. Det vil for øvrig til neste styremøte bli fremmet sak om hvorledes løpende rapportering vedr. Tønsbergprosjektet skal skje Enstemmig vedtak: Adm. direktørs redegjørelser tas til orientering. SAK: 013/2017 Styrets årsplan Oppdatert Møteplan 2017 for styret ved SiV HF ble vedtatt i styremøte (sak ). Med utgangspunkt i møteplanen, legges her fram oppdatert årsplan for styret for 2017 til orientering. Enstemmig vedtak: Styret tar oppdatert årsplan for 2017 til orientering. SAK: 014/2017 Eventuelt Arne Bredvei tok opp to forhold: a) Beskjed fra SiV til fastlegene om at fra jan./febr vil ikke lungeavdelingen ved SiV ha eller ta ansvar for «stabile» pasienter med KOLS. Bredvei har fått svært mange tilbakemeldinger fra kolleger i allmennmedisin som opplever dette problematisk. I en travel hverdag hvor blant annet samhandlingsreformen har medført at stadig dårligere pasienter er hjemme med økende arbeidsbyrde for pasientenes fastleger, får pasientene bare en kort beskjed om at det vurderes at de ikke har behov for spesialistoppfølging lengre. Og fastlegen blir stående med enda mere arbeid, uten at de opplever at dette er riktig, eller problematisert eller diskutert. Signaleffekten overfor allmennlegekollegiet er ikke helt bra. Adm. direktør kommenterte at bakgrunnen for endringen er knyttet til reelle kapasitetsutfordringer ved lungepoliklinikken ved SiV. Vurderingen er at fastlegene naturlig kan inneha disse oppgavene, - etter en avslutningssamtale ved sykehuset. Sykehuset beklager imidlertid at fremgangsmåten mht. informasjon til fastlegene ikke har vært god nok i dette tilfellet. Side 4 av 5

6 b) Plutselig er ultralydundersøkelsene trukket bort fra Røntgenavdelingen i Larvik. CT er borte for lenge siden. Hva er planene for røntgenavdelingen i Larvik videre? Adm. direktør kommenterte at ultralydundersøkelser inntil har vært utført 2 ganger pr. uke i Larvik sykehus. Dette har handlet om de enkle typer undersøkelser, - uavhengig av pasientens bosted. Ved avbestillinger har dette ført til at kapasitet har blitt stående ledig. Ultralydapparatet er nå flyttet til SiV Tønsberg. I Larvik står fremdeles tilbudet vedr. røntgen av skjelett og av lunger ved lag. Sykehuset beklager også her at fremgangsmåten mht. informasjon til fastlegene ikke har vært god nok. B-SAK 015/2017 Adm. direktørs lønns- og arbeidsvilkår 2016 Saken ble behandlet i lukket møte. Vedtak protokollert i B-protokoll. Tønsberg 28. februar 2017 Sven-Erik Andersen Protokollfører Heidi M. Petersen leder Arne Bredvei nestleder Trond Hugo Haukebø Christian Robak Kirsti Been Tofte Tove Kreppen Jørgensen Tone Woll Buer Hans August Hanssen Side 5 av 5

7 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 017/2017 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Årlig erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Årlig erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Vedlegg 2: Utdrag fra Allmennaksjeloven Hensikten med saken: Formålet med saken er å vedta erklæring om ledernes ansettelsesvilkår, jfr. ny 8 a i foretakets vedtekter, fastsatt i foretaksmøte i Sykehuset i Vestfold HF 10. februar Erklæringen inngår i note til årsregnskap for SiV for 2016, jfr. egen sak på styrets sakskart. Forslag til vedtak: Styret vedtar erklæring om ledernes ansettelsesvilkår inkl. redegjørelse for lederlønnspolitikken i 2016, som innarbeides i note til årsregnskapet for Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 2

8 Faktagrunnlag: Foretaksmøtet i SiV fattet i møte 10. februar 2012 følgende vedtak i sak 4: Ny 8a i vedtektene fastsettes til: Sykehuset i Vestfold HF skal utarbeide en årlig erklæring om ledernes ansettelsesvilkår. Denne skal tas inn som note i årsregnskapet. Erklæringen skal ha et innhold som angitt i allmennaksjeloven 6-16a, og skal behandles på tilsvarende vis i foretaksmøtet som avholdes i Sykehuset i Vestfold HF innen utgangen av juni hvert år. Det vises til allmennaksjeloven 5-6 tredje ledd. Vedtektsbestemmelsen krever altså at styret i SiV årlig skal vedta en erklæring om ledernes ansettelsesvilkår, og at denne behandles i foretaksmøte. Denne erklæringen vil inngå som note i årsregnskapet for foretaket. Helse Sør-Øst RHF har i samarbeid med de andre regionene blitt enige om en felles mal for erklæring som innebærer følgende: - Alle krav i allmennaksjeloven og i de statlige retningslinjene som omhandler opsjoner og aksjeprogram tas ut, siden disse ikke er relevante for helseforetak. - Erklæringen er utarbeidet på et overordnet nivå og inneholder stort sett de samme formuleringene som fremgår av de statlige retningslinjene. - Det gjøres konkret redegjørelse for de avvikene som gjelder for hvert helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF har benyttet malen som er utarbeidet i de regionale helseforetakene. Utkastet til erklæring for 2016 følger vedlagt. For øvrig vedlegges utdrag fra Allmennaksjeloven. Adm. direktørs vurderinger: Retningslinjene for statlig eierskap har også i 2016 vært veiledende for styret. Det er ikke registrert avvik mellom den enkelte leders avtale og retningslinjene i Side 2 av 2

9 Årsregnskap 2016 Note vedr. erklæring om ledernes ansettelsesvilkår 2016 Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold HF definerer personer i stillingene administrerende direktør, stabsdirektører og klinikksjefer som ledende ansatte. Sykehuset i Vestfold HF følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II ) hvor hovedprinsippet er at; Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Styret for Sykehuset i Vestfold HF har i sak 068/2011 behandlet Veileder for styrearbeid i helseforetak som inneholder retningslinjer for fastsettelse av lønn for ledende ansatte. Vedtektenes 8a ble vedtatt endret for Sykehuset i Vestfold HF 10. februar 2012, jfr. aksjelovens 6-16a med virkning for regnskapsåret Sykehuset i Vestfold HF har som målsetting å tilby ledende ansatte konkurransedyktige arbeidsvilkår. Lederlønnspolitikken bygger i hovedsak på de samme prinsipper som beskrevet i punktene ovenfor. Lønn for ledende ansatte er i hovedsak fast lønn, men det er også rom for at adm. direktør inngår avtaler om opptjening av permisjon, bistillinger ved universitet eller helseforetak og kostnader til pendling. Redegjørelse for lederlønnspolitikken i 2016 Som følge av akademikerstreiken i 2016 og at rikslønnsnemndas kjennelse så langt ikke foreligger, er lederlønnsoppgjøret for 2016 ikke gjennomført i Sykehuset i Vestfold HF. Det vil bli gjennomført så snart kjennelsen fra rikslønnsnemnda foreligger, - tråd med statlige retningslinjer. Styret i Sykehuset i Vestfold HF er trygge på at lønnspolitikken for 2016, gjennom forsinket lønnsoppgjør for 2016, vil være i tråd med de statlige retningslinjene.

10

11 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 018/2017 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Roger Gjennestad Årsberetning og årsregnskap 2016 Trykte vedlegg: Årsberetning 2016 Årsregnskap med noter 2016 Hensikten med saken: I følge Regnskapsloven og Helseforetaksloven skal styret for foretaket behandle og vedta årsberetning og årsregnskap m/noter før det godkjennes av foretaksmøtet. Sammen med revisors beretning skal det sendes til regnskapsregisteret. Styremedlemmene er solidarisk og personlig ansvarlig for gebyrer som pålegges som følge av manglende rapportering. SiVs regnskap konsolideres inn i Helse Sør-Øst RHF sitt årsregnskap. For 2016 budsjettert SiV med et overskudd på 50 millioner kroner. Regnskapet viser et resultat på vel 72 millioner kroner, 22 millioner kroner bedre enn budsjett. Forslag til vedtak: Styret vedtar årsregnskap m/noter og styrets beretning Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 1

12 Sykehuset i Vestfold HF ÅRSBERETNING 2016 Sykehuset i Vestfold HF (SiV) er et helseforetak i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) og gir spesialisthelsetjenester primært til befolkningen i Vestfold. Sykehuset har drift i egne og leide lokaler flere steder i Vestfold, med Tønsberg som helseforetakets faglige og administrative tyngdepunkt. I tillegg har SiV aktivitet innenfor Raskere tilbake -tilbudet utenfor Vestfolds grenser; i Skien og Hønefoss. Sykehuset har også oppgaver innen forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. Redegjørelse for foretakets utsikter Styret og administrerende direktør legger fortsatt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Foretaket har god faglig utvikling og aktiviteten vokser. Den økonomiske utviklingen har gjennom flere år vært god og i 2016 mer enn oppfyller SiV eiers krav til økonomisk resultat. SiV oppnår et positivt resultat på vel 72 millioner kroner, som er 22 millioner kroner bedre enn budsjett. Pasientbehandling: Stabilt høy aktivitet Innenfor psykisk helsevern er den høye aktiviteten videreført fra 2015 i Somatikken har en økning i aktivitet i 2016, mens tverrfaglig spesialisert rusbehandling opplever en liten aktivitetsnedgang. I tråd med Oppdrag og bestilling 2016 fortsatte utviklingen med at den største aktivitetsveksten i somatikken er poliklinisk (10,5 % (5,7 % justert for meraktivitet knyttet til at nye personellgrupper er godkjent somatikk)). Poliklinisk aktivitet utgjør den største aktiviteten ved foretaket med snaue 80 % for somatikk og vel 98 % for psykisk helsevern og rusbehandling målt i antall pasientkontakter. I 2016 er det innenfor somatikken arbeidet med å se nærmere på fordelingen av pasientbehandlingen mellom døgnbehandling, dagbehandling og poliklinisk behandling. Målet har vært å behandle pasientene best mulig på lavest mulig ressursnivå. Dette har medført at antall døgnbehandlinger er redusert (- 1,3 %), dagkirurgi er økt (9,2 %) og medisinsk dagbehandling er redusert (- 5,2 %). Som nevnt over har poliklinikken økt med 10,5 %. Samlet var enkeltindivider pasienter ved somatikken i SiV i Disse sto for pasientkontakter. Aktiviteten resulterte i DRG-poeng, noe som er en økning på 0,8 % prosent fra Innenfor psykisk helsevern og rusbehandling var det en økning i antall innleggelser på 142 (7,9 %). Økningen skjedde innenfor psykiske helsevern, voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Samlet var det pasientkontakter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling ved SiV i

13 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble iverksatt fra Det er inngått avtaler ihht Helsedirektoratets veileder mellom SiV og de 12 Vestfoldkommunene som er SiVs opptaksområde. Avtalene er under revisjon, og det er startet et arbeid med å se på strukturen for samhandlingsutvalgene SU og OSU, på bakgrunn av kommunereformen. Denne fører til en reduksjon av kommuner fra dagens 12 til 10 i 2017, og på sikt til 6. Reformen medførte fra starten i 2012 endringer i finansieringen, for at kommunene skulle ta i mot utskrivningsklare pasienter raskere. For SiV innebar denne omleggingen en reduksjon i rammeinntekten på kr 25,7 mill kr. Disse midlene ble overført til kommunene. Kommunene har heller ikke i 2016 klart å ta i mot alle utskrivningsklare pasienter til avtalt tid, slik at denne pasientkategorien til tider har opptatt et betydelig antall senger på SiV. Foretakets inntekt på dette beløp seg til 15,8 millioner kroner. Midler til etablering og drift av Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (ØHD) er fra 2016 i sin helhet overført fra helseforetakene til kommunene. Slike enheter, med til sammen 28 senger, er nå etablert i 11 av 12 kommuner. Utnyttelsen av sengene varierer sterkt mellom enhetene, og det usikkert i hvor stor grad de avlaster sykehuset, slik intensjonen var. Det er etablert et Faglig Forum for ØHD i Vestfold for å videreutvikle tilbudet. Pasienttilfredshet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte også i 2015 en nasjonal undersøkelse om pasienterfaringer ved somatiske sykehus. Et utvalg voksne pasienter som ble utskrevet fra somatiske sengeposter høsten 2015 ble invitert til å delta i undersøkelsen. Resultatene av undersøkelsen ble offentliggjort høsten 2016 og viser en slående stabilitet i alle årene man har målt pasienterfaringer ved somatiske sykehus, både nasjonalt og ved SiV. Det er for SiV ingen signifikante endringer på resultatene fra 2014 til Fra 2011 til 2015 er det imidlertid en signifikant forbedring av pasientenes erfaringer med legene ved SiV. Sammenliknet med nasjonale resultater scorer SiV høyere på indikatorene knyttet til helseforetakets informasjon til pasientene, samhandling og ventetid, men scorer lavere på indikatorene for pasientens erfaring med pleiepersonell og organisering. På øvrige indikatorer (pasientens erfaring med legene, utskriving, standard samt hvordan pårørende ble ivaretatt), ligger SiV på samme nivå som resten av landet. SiVs egen brukererfaringsundersøkelse ( Si din mening ) har nå pågått i litt over et år. Det pågår i disse dager en evaluering av undersøkelsen og av hvordan resultatene fra denne er brukt i forbedringsarbeidet ute på poster og avdelinger så langt. Forskning og innovasjon Forskning ved SiV er først og fremst knyttet til pasientnære problemstillinger og klinisk praksis ved sykehuset. Pasientnær forskning er viktig for å få ny kunnskap som på kort eller lang sikt kan gi en bedre helsetjeneste, og bidra til medisinsk utvikling. I tillegg er et godt og bredt forskningsmiljø viktig for fag- og kompetanseutvikling, noe som igjen er viktig for rekruttering av fagpersoner til sykehuset. De fleste pågående forskningsprosjekter ved sykehuset har etablert et samarbeid med akademiske miljøer nasjonalt og/eller internasjonalt. Et av de styrkede forskningsområdene for sykehuset er knyttet til antibiotikaresistens. SiVs systematiske satsning på forskning gjennom flere år ser foretaket nå resultater av. Forskningsaktiviteten har de siste årene vært høy sammenlignet med andre helseforetak i Norge basert på NIFU-poeng i den årlige forskningsrapporteringen til Helse- og 2

14 omsorgsdepartementet (HOD). Resultater fra forskningsrapporteringen i 2016 viser at forskningsaktiviteten ved SiV fortsatt er høy; forskere ved sykehuset publiserte hele 110 vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter, hvorav 15 artikler var på nivå II som er de mest anerkjente og kvalitetskrevende tidsskriftene. I tillegg avla 6 forskere sin doktorgrad i 2016, og sykehuset mottok over 6 millioner fra Norges Forskningsråd i forskningsfinansiering. Det ser ut til at SiV beholder sin posisjon som et av sykehusene med høyest forskningsaktivitet utenom universitetssykehusene i 2016, som tidligere år. Satsingen på forskning og innovasjon innebærer økt ressursbruk. Sykehuset jobber systematisk med å øke prosentandelen av budsjettet til finansiering av forskning. Sykehuset ønsker spesielt å styrke den eksterne finansieringen av forskningsprosjektene den kommende tiden. Videre har SiV styrket Forsknings- og innovasjonsavdelingen og kompetansen både innen forskningsadministrasjon og -rådgivning, og innovasjon. Den strategiske satsningen på innovasjon ved SiV vil øke i årene som kommer for å møte både brukernes og samfunnets behov for økt verdiskapning og for å omsette ny kunnskap i konkrete resultater for pasientene. Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender, som ble gjennomført i spesialist- og primærhelsetjenesten i perioden , på oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren, er fra og med 2014 omdefinert til et Pasientsikkerhetsprogram. Hovedmålet med programmet er å: Redusere pasientskader Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Det er arbeidet i flere år med implementering av tiltak i forbindelse med pasientsikkerhetskampanjen / -programmet. SiV har etablert en egen programledelse som sikrer at de enkelte innsatsområdene følges opp i tråd med kampanjens intensjon, sykehuset har innført GTT registreringer og det er gjennomført pasientsikkerhetskulturundersøkelse, med tilhørende tiltaksplaner. Inntrykket er at bevisstheten på en mer proaktiv, forebyggende arbeidsform har fått fotfeste. Engasjementet i forhold til å arbeide systematisk med forbedringsarbeid er i økende grad etablert som en kultur ute i de ulike fagmiljøene ved sykehuset Sykehuset har gjennom de siste årene utviklet en risikotavle til daglig bruk ute ved de somatiske avdelinger for å identifisere og forebygge uønskede pasienthendelser - risikomøter. I 2016 har det også startet et arbeid med å se nærmere på hvordan denne metodikken kan videreutvikles og benyttes inn i klinikkene KPR og KFMR. Nye innsatsområder i Pasientsikkerhetsprogrammet er planlagt etablert i begynnelsen av 2017 (4 nye innsatsområder), hvorav sykehuset i 2016 har vært nasjonal pilot for det nye innsatsområdet innenfor Tidlig oppdagelse av Sepsis. Alle avvik i pasientbehandlingen meldes i eget avvikssystem. Sykehuset ønsker å bedre meldekulturen, og har de senere årene sett en økning i meldte avvik fra ansatte. Andelen meldte alvorlige uønskede hendelser knyttet til pasient, er nærmest uendret i Det er etablert kvalitetsgrupper og utvalg på alle nivå, slik at uønskede hendelser benyttes til læring og forbedring av virksomheten. Sykehuset publiserer hendelsene på internett, hvor målsettingen er at dette skal påvirke internt til større grad av åpenhet og læring, og at foretaket ut mot befolkningen og brukerne synliggjør at uønskede hendelser tas på 3

15 alvor og at det kan bidra til større grad av tillit. Erfaringen med publiseringen så langt er gode. Som de siste årene har pasientforløpsarbeidet også i 2016 vært et satsingsområde ved sykehuset. Det har vært arbeidet videre med å få forløpseiere og forløpskoordinatorer på plass for alle kreftsforløpene. I 2016 har det i tillegg vært arbeidet med å etablere et Alkoholpasientforløp i regi av Klinikk Psykisk helse og Rusbehandling. Videre har Samhandlingsenheten startet et arbeid sammen med kommunene i Vestfold for å etablere et samhandlingsforløp mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med kreftpakkeforløpene har bidratt til endret og forbedret logistikk for flere av forløpene. Samtidig er arbeidet krevende og sykehuset har satset betydelige ressurser gjennom økt bemanning for å styrke innføringen. Kvalitetsindikatorer knyttet til ventetider, epikrisetider og fristbrudd så vel som uønskede hendelser i form av fall, feilmedisinering og sykehusinfeksjoner er innarbeidet i alle lederavtaler med spesifikke mål. Det er oppdatert/etablert skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering, herunder prosedyrer for evaluering, kontroll og vurdering av risikoforhold. Prevalensundersøkelsene knyttet til sykehusinfeksjoner er gjennomført fire ganger og det er innført løpende insidensregistrering av sykehusinfeksjoner (NOIS). Andelen pasienter som har fått medhold i Norsk Pasientskade Erstatning (NPE) har de siste årene har vært stabil på rundt %. Sykehuset har bevisst arbeidet for at pasienter som utsettes for uønskede hendelser får informasjon om ordningen, slik foretaket er pålagt. Dette har nok bidratt til at flere pasienter henvender seg til NPE. Det er viktig at de pasienter som har rett på erstatning, får det. Ved overgangen til 2017 har sykehuset også tatt i bruk et felles system for registrering og håndtering av meldte avvik / uønskede hendelser knyttet til pasient, ansatt og andre hendelser. Ny klassifisering av hendelser er nå også laget med utgangspunkt i nasjonale anbefalinger fra Kunnskapssenteret. Brukermedvirkning Brukerutvalget ved SiV er et rådgivende organ for administrerende direktør og styret i spørsmål som angår brukerperspektivet i pasienttilbudet. Brukerutvalget arbeider for at brukerkompetansen blir benyttet i utforming av tjenestene. Administrerende direktør, direktør virksomhetsstyring og sekretær for Brukerutvalget deltar på utvalgets møter. Brukerutvalgets medlemmer deltar i prosjekter ved SiV, på interne og eksterne konferanser og seminarer, samt samarbeidsmøter. Leder og nestleder av brukerutvalget er observatør i SiV-styret. Brukerutvalget er representert i sykehusets overordnede kvalitetsutvalg og i forskningsutvalget. Det er oppnevnt klinikkkontakter fra Brukerutvalget og disse møter i klinikkenes fora etter avtale med klinikksjefene. Arbeidsmiljø Et godt arbeidsmiljø har stor betydning for medarbeidernes trivsel og derigjennom kvalitet og resultater innenfor pasientbehandlingen og annen drift. Ledere har et særlig ansvar for videreutvikling av arbeidsmiljøet gjennom egne medarbeidere, konkretisert i lederavtaler og tilhørende dokumenter. Videre har alle medarbeidere et medansvar for sitt arbeidsmiljø. 4

16 En felles medarbeiderundersøkelse er gjennomført høsten 2016 i alle helseforetak i HSØ. Svarprosenten i foretaket var på 77 %. Det er stadig et mål å få svarprosentene opp. Resultatet av undersøkelsen viser at det generelt er god jobbtilfredshet, men påviser også variasjoner i organisasjonen og områder som krever spesiell oppmerksomhet i oppfølgingsarbeidet. Det legges stor vekt på at oppfølgingen av undersøkelsen skal skje i den enkelte seksjon. HAMU (Hovedarbeidsmiljøutvalget) og AMU-ene i klinikk/divisjon har fungert i noen år nå. Strukturendringen har bidratt til å understøtte målet om at HMS-relaterte utfordringer skal løses i linjen, på lavest mulig nivå og så tidlig som mulig. Sykefravær SiVs sykefravær for 2016 ble 6,9 %. I perioden 2012 til 2015 har SiV hatt en positiv, fallende utvikling fra 7,3 % i 2012 til 6,9 % i Foretaket har et omfattende, forutsigbart system for oppfølging av sykmeldte basert på nasjonale krav og føringer. SiV er tilsluttet avtalen om «Inkluderende arbeidsliv» (IA) og har tett og godt samarbeid med NAVs arbeidslivssenter. Foretakets bedriftshelsetjeneste styrker organisasjonen i oppfølgingen av IA-målene generelt og sykefraværsarbeidet spesielt. Likestilling I helseforetaket skal det være full likestilling mellom kvinner og menn. Det skal ikke forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, karrièreutvikling eller rekruttering. Alle former for trakassering anses som uakseptabelt. SiV tolererer ikke noen form for diskriminering mot sine ansatte. Alle ansatte har krav på rettferdighet og lik behandling. Ansvaret for likestilling og likeverd er forankret i ledelsen av foretaket og i samspillet mellom partene. Omlag 80 % av medarbeiderne i SiV er kvinner. Direktørens ledergruppe er sammensatt av 36 % kvinner og 64 % menn og utgjør toppledelsen. I øvrige lederstillinger er kvinnene i flertall. Arbeidstidsordninger i sykehuset følger av de ulike stillinger, og de er uavhengig av kjønn. Andelen ansatte som jobber deltid er høyere blant kvinner enn blant menn. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre forskjellsbehandling på grunn av kjønn, nasjonalt og etnisk opphav, religion og livssyn, hudfarge, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell legning, nedsatt funksjonsevne og alder. SiV arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme Diskrimineringslovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Foretaket har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering av noe slag. HMS- avvik HMS-avvik er brudd på myndighetskrav og interne prosedyrer relatert til HMS som kan medføre negative fysiske og psykiske belastninger og skade på miljø og materiell. Alle 5

17 HMS-avvik meldes og følges opp i linjen. Formålet med avvikssystemet er å bidra til kontinuerlig læring og forbedring. Registrering og håndtering av avvik skal føre til positive konsekvenser for den enkeltes arbeidshverdag og foretaket som helhet. HMS-avvikene blir registrert og fulgt opp via elektronisk avvikssystem. Hoveddelen av foretaket benytter avvikssystemet TQM Helse for HMS avvik. Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) og Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering (KFMR) benytter EQS som avvikssystem for HMS. I 2016 ble det registrert 547 HMS avvik i TQM Helse. Av disse var det 194 hendelser med ansatt, hvor 65 var knyttet til fare for blodsmitte. Dette er en reduksjon på 2 hendelser fra året før. Videre er 49 av hendelsene med ansatt kategorisert som vold/trussel om vold. Det er meldt 33 personskader som har utløst fravær fra jobb og/eller medisinsk behandling (meldt til NAV). Det er meldt 207 avvik som knytter seg til organisatoriske forhold. Resterende avvik omhandler brannvern, bygg, uteområdet, inventar, sikkerhetsforhold, el-sikkerhet, forurensning/ytre miljø og produktkontroll. Når det gjelder Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR), er hovedtyngden av registrerte HMS-avvik i kategorien vold og trusler mot ansatte. I 2016 ble det meldt 147 slike hendelser. Klinikken er bevisst på forholdene og kjent med utfordringene dette skaper. Det arbeides systematisk med tiltak for å kunne takle krevende situasjoner. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering (KFMR) har få registrerte HMS-avvik. Miljøledelse Ytre miljø Sykehuset ble i februar 2016 det første sykehus i landet som ble resertifisert etter ny ISO-standard 14001:2015. Avvikene og funnene etter resertifiseringen ble verifisert og lukket av Det Norske Veritas (DNV) i uke 5 i SiV hadde ingen revisjoner fra DNV i 2016 da det ble utført periodisk revisjon i januar, og resertifisering i desember samme år. Hovedmiljømålet for SiV er de nasjonale miljømålene som er å redusere CO2 utslippet med 30% innen 2020, mot CO2 utslipp i Sykehuset har et CO2 utslipp på tonn, en reduksjon på 10,8% siden Positive resultater i 2016 Matsvinn redusert med 14 tonn fra 2015 til 2016 Reduksjon antall miljøskadelige kjemikalier fra 134 miljøskadelige kjemikalier i 2012 til 105 i SiV deltar i et samarbeid med HSØ om «Grønn kjemi», som har resultert i at foretaket ligger i front i HSØ. Det er foretatt 85% risikovurdering og substitusjon av 2054 kjemikalier. Mer sortering har gjort at reint plastavfall har økt fra 20 tonn i 2015 til 27 tonn i 2016 Smitteavfall er redusert fra 103 tonn i 2015 til 92 tonn i 2016 Tjenestereise med egen bil er redusert med 7,9% fra 2015 til 2016 Største bidragsyter til CO 2 regnskapet er energiforbruket som er redusert med 3 Gwh fra 2013, men mye av dette skyldes også klimatiske forhold. Ved gjennomførte tiltak i 2016 er det en reduksjon på 0,92 GWh etter at det er installert utstyr for behovsstyrt ventilasjon i flere deler av bygningsmassene. Økologisk mat på «Den blå resept» i Tønsberg er redusert fra 10% i 2015 til 6,5% pga økonomiske utfordringer og utfordringer knyttet til leveranseavtaler med leverandører. Målet for perioden er 20%. Produksjonskjøkkenet brukte kun økologisk melk og poteter i 6

18 2015, dette er nå utfaset. Det er også utfaset økologisk kaffe i kantinene og møtekaffe. SiV har kun et produkt med palmeolje, ellers er foretaket palmeoljefrie. Opplæring miljøledelse. Videoen «Yr.no 2050» er tatt i bruk i miljøkampanjen Grønt miljø- vår hverdag brukes nå bl.a. på nytilsattkurs gjennom året, 145 ansatte har deltatt og 12 informasjonsmøter om avfallshåndtering og nytt Klima- og miljøprogram med 116 deltakere. Alle ledere med resultatansvar har et eget ansvar å sørge for generell opplæring og bevisstgjøring av egen ansatte. Kampanjen og konkurransen «Vestfold samkjører 2 pluss». Kampanjen er et initiativ fra Vestfold fylkeskommune, og er et samarbeid mellom SiV og flere bedrifter og statlige aktører i Tønsberg. Det er opprettet en Facebookgruppe som heter «Vestfold samkjører» der sjåfører og passasjerer kan finne hverandre. 3 vinnere som har deltatt får en egen attraktiv reservert parkeringsplass en måned. Miljørevisjoner - for 2016 er det gjennomført 15 interne revisjoner. Resultatet av disse er forelagt HAMU og respektive klinikkers AMU. Det ble avdekket 11 avvik og gitt 17 merknader. Avvik og merknader er lukket. Arbeidet med miljøledelse synes gjennom disse revisjoner, og gjennom øvrig arbeid i perioden å være godt forankret hos ledere og ansatte. Økonomiske resultater for 2016 For syvende året på rad går SiV med overskudd. Det er helt nødvendig for SiV å drive med overskudd da SiVs behov for å investere er høyere enn de midler som eier tilfører foretaket. Overskuddene de siste årene er derfor brukt til investeringer, og det er budsjettert med overskudd også i budsjettet for 2017 for å skaffe til veie ytterligere midler til nødvendige investeringer. Resultatet for 2016 ble omtrent på samme nivå som i 2015 (72,4 mot 74,0 mill kr). Inntektene har fra 2015 til 2016 økt fra 4595 mill kr til 4850 mill kr. I tillegg til pris- og lønnsvekst skyldes i hovedsak en omorganisering av prehospital tjenester (248 mill kr). Fram til og med 2015 samarbeidet SiV med Sykehuset Telemark HF om denne tjenesten på en slik måte at inntekter og kostnader knyttet til denne tjenesten ikke var en del av SiV regnskap. Det var kun SiVs andel av netto resultat for tjenesten som var en del av SiVs regnskap. Det er også hovedårsaken for kostnadsøkningen 261 mill kr. Av de totale brutto investeringene på 311 mill kr i 2016 utgjør Tønsbergprosjektet (se nedenfor) 176 mill kr. Det er egen likviditetsstrøm knyttet til prosjektet og det påvirker ikke tilgangen på investeringsmidler til ordinær drift. Investeringer i medisinsk teknisk utstyr og bygningsmassen generelt anses å være på et tilfredsstillende nivå med den tildeling foretaket får av likviditet til investeringer og det overskuddet som foretaket fikk i 2015 (til bruk på investeringer i 2016) og i 2016 (til bruk på investeringer i 2017). Foretakets rentebærende gjeld er i sin helhet mot HSØ. SiV hadde per 31. desember 2016 en bevilget driftskreditt på 581 millioner kroner, hvorav 107 millioner kroner var benyttet. I tillegg til driftskreditten har SiV lån knyttet til byggetrinn 6, TSB-bygg på Skjerve, ny helikopterlandingsplass på nytt P-hus og det pågående Tønsbergprosjektet på til sammen 552 millioner kroner. Kontantstrømsanalysen viser en økning i beholdningen av likvide midler på 3 millioner kroner. Det er eksklusiv reduksjonen på 75 millioner kroner i bruk av kassekreditt. SiV er ikke direkte eksponert for endringer i valutakurser, men er indirekte gjennom bruk av utenlandske leverandører og norske leverandører som har stor grad av import. SiV er 7

19 for tiden bare marginalt negativt eksponert for endringer i rentenivået, da foretakets rentebærende gjeld (659 millioner kroner) er lavere enn rentebærende utlån til Helse Sør-Øst RHF (866 millioner kroner). Dette vil endre seg når Tønsbergprosjektet starter opp med både økning i gjeld og reduksjon av lån til Helse Sør-Øst RHF. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses lav, da det historisk har vært lite tap på fordringer. Styret er tilfreds med de økonomiske resultatene foretaket har hatt de siste årene. I budsjettet for 2017 er det forutsatt videre god drift med fokus på omstilling og forbedringer. Det gir SiV nye utfordringer, men styret forventer at det økonomiske resultatet blir i tråd med det budsjetterte overskuddet på 85 mill kr. Foretakets framtidsutsikter Det er viktig for SiV å drive en lønnsom, effektiv og god sykehusdrift. Overskuddene fra driften i 2016 og tidligere år, gir SiV grunnlag til å gjøre viktige og riktige investeringer. Nivået på overskuddet i budsjettet bestemmes ut fra en vurdering av behovet for driftsmidler i forhold til behovet for investeringsmidler ut fra målet om en bærekraftig økonomisk utvikling. Derfor vil budsjettert overskudd variere fra år til år. SAMDATArapporten for spesialisthelsetjenesten for 2015 viste at SiV for syvende året på rad var det mest kostnadseffektive foretaket i Norge. Det er svært gledelig, særlig sett i lys av de store økonomiske utfordringene foretaket har hatt. Det bidrar til at foretaket fortsatt har en bærekraftig økonomisk utvikling. Styret konstaterer med tilfredshet at den bærekraftige økonomiske utviklingen ikke er til hinder for pasientsikkerhet og kvalitet. Her er det mange forbedringsområder men når SiV sammenlignes med øvrige sykehus i HSØ, er foretaket blant de beste på alle hovedmålene som eier fokuserer på. SiV har pr en samlet brutto pensjonsforpliktelse på millioner kroner mot millioner kroner pr , mens netto pensjonsforpliktelse er på henholdsvis millioner kroner og millioner kroner. Pensjonsforpliktelsene vil påvirke SiVs framtidige likviditet i form av innbetalinger til pensjonsordninger. Per utgjør resultatført estimat- og planendringer millioner kroner mot millioner kroner pr Framtidige resultatføringer vil redusere egenkapitalen tilsvarende. I tråd med styrevedtak i HSØ skal SiV forholde seg til en samlet kontantstrøm. Det betyr at de siste års overskudd kan brukes til investeringer. I tillegg vil SiV i årene framover budsjettere med ytterligere overskudd i driften for å skaffe tilveie likviditet i forbindelse finansieringen av Tønsbergprosjektet som inkluderer ny akuttpsykiatri, nytt somatisk akuttsenter og erstatning av mange av dagens somatiske sengeposter. SiV ble i Statsbudsjettet for 2015 gitt anledning til å ta Tønsbergprosjektet over til forprosjektfasen og ble tildelt en lånefinansiering på 1,87 milliarder kroner (2014- kroner). Forprosjektet pågår og det er planlagt styrebeslutninger om oppstart av prosjektet i begynnelsen av 2017 i SiV-styret og deretter HSØ-styret. Foretaket har de siste årene kunnet bruke mer lederkraft på andre områder enn økonomi og har fortsatt offensive planer for å bedre pasientsikkerhet og kvalitet. Grepene som er gjort innenfor styring, ledelse og organisering gjør foretaket godt rustet til å forbedre disse andre områdene av driften på samme vis som økonomien er forbedret. Styret takker medarbeiderne ved SiV for innsatsen, og forventer fortsatt stor innsats og engasjement for å gi Vestfolds befolkning mer og stadig bedre spesialisthelsetjenester. 8

20 Resultatdisponering SiV hadde i 2016 et overskudd på tusen kroner. Dette disponeres som følger: Overført til annen egenkapital: Sum disponert: tusen kroner tusen kroner Total egenkapital utgjør etter dette tusen kroner. Fri egenkapital er positiv. Tønsberg 30. mars Heidi M. Petersen Arne Bredvei Tove Kreppen Jørgensen (styreleder) (nestleder).. Hans August Hansen Kirsti Been Tofte Trond Hugo Haukebø (ansattrepresentant). Hilde Hatlo Tone Woll Buer Stein Kinserdal (ansattrepresentant) (ansattrepresentant) (adm.dir.) 9

21 Årsregnskap Resultatregnskap Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad Ordinære avskrivninger 9, Nedskrivning 9, Annen driftskostnad 6, Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekt Finanskostnad Netto finansposter Resultat før skattekostnad ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Overføringer til/fra annen egenkapital Sum overføringer

22 Årsregnskap Balanse per Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Note EIENDELER Anleggsmidler Immatrielle eiendeler Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, Inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i andre aksjer og andeler Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

23 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Note Innskutt egenkapital Foretakskapital Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Heidi M. Petersen Arne Bredvei Tove Kreppen Jørgensen (styreleder) (nestleder) Hans August Hansen Kirsti Been Tofte Trond Hugo Haukebø (ansattrepresentant) Hilde Hatlo Tone Woll Buer Stein Kinserdal (ansattrepresentant) (ansattrepresentant) (adm.dir.)

24 Årsregnskap Kontantstrømoppstilling Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Årsresultat Tap/gevinst ved avgang anleggsmidler Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler og finansielle anleggsmid Endring i omløpsmidler Endring i kortsiktig gjeld Endring langsiktig fordring Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i Endring øvrige langsiktige forpliktelser Inntektsført investeringstilskudd Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av andre finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

25 Årsregnskap Note 0 - Regnskapsprinsipper Sykehuset i Vestfold HF Generelt om regnskapet Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. De regionale helseforetakene ble stiftet med basis i helseforetaksloven i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overførte formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregionene øst og sør til nåværende Helse Sør - Øst RHF 1. januar Virksomheten er regulert av lov om helseforetak m.m. Virksomhetsoverføringene skjedde som tingsinnskudd og virkelig verdi ble lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør - Øst RHF med regnskapsmessig virkning I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non profit - virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det følger av Helseforetakslovens at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Virksomhetsoverdragelser Virksomhetsoverdragelsen mellom foretak i Helse Sør-Øst bokføres etter regnskapsmessig kontinuitet. Nettoeffekten av bokførte verdier av overførte eiendeler og forpliktelser knyttet til overført virksomhet føres som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse i avgivende helseforetak, og et tingsinnskudd mottakene helseforetak. Psykiatrien i Vestfold HF ble virksomhetsoverdratt til Sykehuset i Vestfold HF med virkning fra

26 Generelt om inntektsførings og kostnadsføringsprinsipper Inntektsførings- og kostnadsføringsprinsippene bygger på de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse på beste estimat, basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som går via det regionale helseforetaket er bruttoført i Helse Sør - Øst RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme drift. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør - Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarene beløp avsatt som en inntekt i regnskapet og en fordring på Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF - inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF - inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør - Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto, dvs. kostnadsføring for kjøp av helsetjenester med tilhørende ISF - refusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsføring for salg av helsetjenester. ISF - inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført Andre inntekter Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetakene salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert I tillegg gis det øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Disse tilskuddene kan overføres til fremtidige år. Prinsipper for kostnadsføring Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid.

27 Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises sammen med øvrig langsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr ,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen Immaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Andre immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter balanseføres og avskrives over økonomisk levetid. Usikre forpliktelser Dersom det etter selskapets oppfatning er sannsynlig at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør, og verdien av oppgjøret kan estimeres pålitelig, kostnadsføres forpliktelsen i resultatregnskapet og tas inn som en avsetning for forpliktelser i balansen. Egenkapitalinnskudd pensjonskasser Egenkapitalinnskudd i diverse pensjonskasser er verdsatt til kost. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Selskapets pensjonsforpliktelser, både sikret og usikret, beregnes som den diskonterte verdi av de fremtidige pensjonsytelser som anses påløpt på balansedag. Det forutsettes at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter lineært over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettoføres i balansen såfremt pensjonsmidlene kan overføres mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres som andre langsiktige fordringer, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Endringer i forpliktelsen som skyldes planendringer, resultatføres i den perioden planendringen skjer. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det største av brutto

28 opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i lønnskostnaden. Konsolideringsprinsipper Regnskapet for foretaksgruppen omfatter morselskapet Helse Sør-Øst RHF og alle underliggende helseforetak. Regnskapet for foretaksgruppen er utarbeidet som om gruppen var én økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom foretakene i gruppen er eliminert. Alle bevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet resultatføres via det regionale helseforetaket. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelageret nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost. Reservedeler klassifiseres som varelager. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. Trekk på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig gjeld, og presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Likviditetsbeholdningen består av bundne midler og bankkonti utenfor konsernkontoordningen. Konsernkontoordning Innskudd og trekk på konsernkontoen er klassifisert som henholdsvis kortsiktig fordring eller kortsiktig gjeld mot Helse Sør - Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter- /kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Endringer i regnskapsprinsipp og feil i tidligere perioder Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere perioder er ført direkte mot egenkapitalen. Skatt Foretakets virksomhet, sykehusdrift, er ikke skattepliktig.

29 Årsregnskap Note 1 - Virksomhetsområder Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Driftsinntekter pr virksomhetsområde Somatiske tjenester Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Prehospital Driftsinntekter pr virksomhetsområde Driftskostnader pr virksomhetsområde Somatiske tjenester Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Annet Driftskostnader pr virksomhetsområde Driftsinntekter fordelt på geografi Pasienter hjemmehørende i Helse Sør-Øst RHF sitt opptaksomr Pasienter hjemmehørende i resten av landet Pasienter hjemmehørende i utlandet Driftsinntekter fordelt på geografi

30 Årsregnskap Note 2 - Inntekter Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) DRIFTSINNTEKTER Basisramme Basisramme Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Behandling av egne pasienter i egen region 1) Behandling av pasienter internt i egen region Behandling av egne pasienter i andre regioner 2) Behandling av andre pasienter i egen region 3) Poliklinikk, laboratorie og radiologi Utskrivningsklare pasienter Andre aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Kvalitetsbasert finansiering Øremerket tilskudd til "Raskere tilbake" Øremerkede tilskudd til andre formål Inntektsføring av investeringstilskudd 4) Andre driftsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Inntekter omtalt som Behandling av egne pasienter i egen region og egne pasienter i andre regioner består av ISF-refusjon, av dette utgjør Kommunal medfinansiering kr Fra og med 2015 har kommunene overtatt ansvaret for det kommunale ø-hjelp tilbudet. 1) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helseregion av pasienter innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt "sørge for"-ansvar 2) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helseregioner av pasienter innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt "sørge for"-ansvar 3) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter) 4) Inntektsføring av del av balanseført investeringstilskudd 5) I regnskapet for foretaksgruppen er salg fra Sykehusapotekene HF til foretak i Helse Sør-Øst RHF eliminert Aktivitetstall Aktivitetstall somatikk Antall DRG poeng iht. "sørge for" ansvaret Antall DRG poeng iht. eieransvaret Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall psykisk helsevern for voksne Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av foretakenes inntekter over tid må det hensyntas at andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere. DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2016 satt til 50 % av full DRG-pris, det vil si kr per DRG poeng.

31 Årsregnskap Note 3 - Kjøp av helsetjenester Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) KJØP AV HELSETJENESTER Kjøp av offentlige helsetjenester somatikk eksternt Kjøp av offentlige helsetjenester somatikk internt i foretaksgruppen Kjøp av private helsetjenester somatikk Kjøp av offentlige helsetjenester psykiatri eksternt Kjøp av offentlige helsetjenester psykiatri internt i foretaksgruppen Kjøp av private helsetjenester psykiatri Kjøp av offentlige helsetjenester rus eksternt Kjøp av offentlige helsetjenester rus internt i foretaksgruppen Kjøp av private helsetjenester rus Kjøp av helsetjenester utland Sum gjestepasientkostnader Innleie av helsepersonell fra vikarbyrå Andre kjøp av helsetjenester Sum kjøp av andre helsetjenester Sum kjøp av helsetjenester

32 Årsregnskap Note 4 - Varer Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Annet medisinsk forbruksmateriell (eget bruk) Andre varebeholdninger (eget bruk) Sum lager til eget bruk Sum varebeholdning Anskaffelseskost Bokført verdi VAREKOSTNAD Legemidler Medisinske forbruksvarer Andre varekostnader til eget forbruk Innkjøpte varer for videresalg Sum varekostnad

33 Årsregnskap Note 5 - Lønnskostn., antall ansatte, godtgjørelser mm. Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) LØNNSKOSTNADER Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift Andre ytelser Sum lønn og andre personalkostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Gjennomsnittlig antall årsverk (Tall i kroner) Lønn til ledende ansatte Andre Tjeneste- Ansettelses- Navn Tittel Lønn Pensjon Godtgjørelser Sum periode periode Stein Kinserdal Adm.direktør Roger Gjennestad Økonomidirektør Jørn Jacobsen Direktør Sven-Erik Andersen Direktør Finn Hall Klinikksjef Per Grunde Weydahl Konst. fagdirektør Jon Anders Takvam Klinikksjef Siri Vedeld Hammer Klinikksjef Geir Magnussen Direktør Elisabeth Dahlin-Ricci Klinikksjef Hans Evju Direktør Solveig Jølstad HR direktør Lene Aasheim Hoffstad Klinikksjef Jørgen Einerkjær Klinikksjef Jostein Todal Direktør Tillegsopplysninger pensjonsavtale ledende ansatte Sykehuset i Vestfold HF Alle ledende ansatte har standard tjenestepensjon Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til adm.dir/styreleder eller andre nærstående parter Godtgjørelse til styrets medlemmer Annen Tjeneste- Navn Tittel Styrehonorar Lønn godtgjørelse Sum periode 1 Heidi M. Petersen Styreleder Arne Bredvei Nestleder Tove Kreppen Jørgensen Styremedlem Hans August Hansen Styremedlem Kirsti Been Tofte Styremedlem Tone Woll Buer Ansatt repr Trond Hugo Haukebø Ansatt repr Christian Robak Ansatt repr Bjørn Walle Styreleder Bjørn Kåre Sevik Styremedlem Nina Christin Clausen Ansatt repr. vara (Tall i kroner) Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: Lovpålagt revisjon Utvidet revisjon Andre attestasjonstjenester Skatte-og avgiftsrådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum godtgjørelse til revisor Honorar til revisor i henhold til inngåtte avtale Spesifikasjon av andre tjenester utenfor revisjon Møte vedr avstemming lønn Bistand leielokaler Spesifikasjon av andre tjenester utenfor revisjon Alle tall er inkl merverdiavgift

34 Årsregnskap Note 6 - Andre driftskostnader Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Transport av pasienter Bygninger og kontorlokaler inkl energi og forsikring Kjøp og leie av medisinskteknisk utstyr, IKT, inventar mv Konsulenttjenester Annen ekstern tjeneste Reparasjon vedlikehold og service Kontor og kommunikasjonskostnader Kostnader forbundet med transportmidler Reisekostnader Forsikringskostnader Pasientskadeerstatning Øvrige driftskostnader Andre driftskostnader

35 Årsregnskap Note 7 - Finansinntekter- og kostnader Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Finansinntekter Konserninterne renteinntekter Andre renteinntekter Andre finansinntekter (agio) 70 6 Finansinntekter Finanskostnader Konserninterne rentekostnader Andre rentekostnader Andre finanskostnader (disagio) Finanskostnader

36 Årsregnskap Note 8 - Forskning og utvikling Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Øremerket tilskudd fra eier til forskning Andre inntekter til forskning Sum inntekter til forskning Andre inntekter til utvikling Sum inntekter til utvikling Sum inntekter til forskning og utvikling Kostnader til forskning : - somatikk psykisk helsevern annet Sum kostnader til forskning Kostnader til utvikling : - somatikk psykisk helsevern annet Sum kostnader til utvikling Sumkostnader Forskning og utvikling Ant avlagte doktorgrader 6 4 Ant publiserte artikler Ant årsverk forskning 59,01 66,72 Ant årsverk utvikling 28,24 24,16

37 Årsregnskap Note 9 - Immaterielle driftsmidler Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Sum Forskning og EDB Anlegg under Immatrielle utvikling programvare utførelse eiendeler Anskaffelseskost Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Foretaksgruppen benytter lineære avskrivninger for alle immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden er beregnet til: * Anlegg under utførelse Avskrives ikke Sum Forskning og EDB Anlegg under Immatrielle utvikling programvare utførelse eiendeler Anskaffelseskost Tilgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Foretaksgruppen benytter lineære avskrivninger for alle immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden er beregnet til: * EDB-programvare 5 * Anlegg under utførelse Avskrives ikke

38 Årsregnskap Note 10 - Varige driftsmidler Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Tomter og Anlegg under Medisinsk- Transportmidl. Sum varige 2015 boliger Bygninger utførelse teknisk utstyr og annet driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang Utrangering ansk.kost Reklassifisering Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Utrangering akk.avskrivninger Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: * Bygninger '5-60 * Medisinteknisk utstyr '4-15 * Annet utstyr, inventar, transportmidler, etc '3-10 * Personalboliger Avskrives ikke * Tomter Avskrives ikke Tomter og Medisinsk- Transportmidl. Sum varige Operasjonell leasing/ leieavtaler boliger Bygninger teknisk utstyr og annet driftsmidler Leiebeløp Varighet (år) Sykehuset i Vestfold HF 1-3 år 1-3 år 1-3 år Tomter og Anlegg under Medisinsk- Transportmidl. Sum varige 2016 boliger Bygninger utførelse teknisk utstyr og annet driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang Utrangering ansk.kost Reklassifisering Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger Utrangering akk.avskrivninger Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: * Bygninger '10-60 * Medisinteknisk utstyr '4-15 * Annet utstyr, inventar, transportmidler, etc '3-15 * Personalboliger Avskrives ikke * Tomter Avskrives ikke Tomter og Medisinsk- Transportmidl. Sum varige Operasjonell leasing/ leieavtaler boliger Bygninger teknisk utstyr og annet driftsmidler Leiebeløp Varighet (år) Sykehuset i Vestfold HF 0-3 år 1-3 år 1-3 år Akk.verdi Akk.verdi Total kostnads- Plan tidspunkt Investeringsprosjekter ramme ferdigstillelse Tønsbergprosjektet - Forprosjekt Sum

39 Årsregnskap Note 11 - Eierandel i datter- og tilkn. foretak Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Disposisjonsretten til medlemsinnskudd KLP er begrenset. Verdien av tilskuddet vil først kunne bli utbetalt dersom foretaket går ut av KLP (slik KLP er organisert p.t.). Ved en eventuell omdanning eller annen omorganisering av KLP antas det at medlemmene får tildelt aksjer. Total Total Investeringer i andre aksjer og andeler Andre aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd i pensjonskasser/klp Sum investeringer i andre aksjer og andeler

40 Årsregnskap Note 12 - Finansielle anleggsmidler og gjeld Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Finansielle anleggsmidler Lån til foretak i samme foretaksgruppe Andre langsiktige lån og fordringer Sum finansielle anleggsmidler Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Sum langsiktig gjeld Herav langsiktig gjeld som forfaller senere enn 5 år

41 Årsregnskap Note 13 - Kundefordringer og andre fordringer Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Fordringer Kundefordringer Fordringer på foretak i foretaksgruppen Helse Sør-Øst Opptjente inntekter (inkl pasienter under behandl.) Øvrige kortsiktige fordringer Fordringer Avsetning for tap på fordringer Avsetning for tap på kundefordringer Årets endring i avsetning til tap på krav Avsetning for tap på fordringer Årets konstaterte tap Årets konstaterte tap Kundefordringer pålydende Ikke forfalte fordringer Forfalte fordringer 1-30 dager Forfalte fordringer dager Forfalte fordringer dager Forfalte fordringer over 90 dager Kundefordringer pålydende

42 Årsregnskap Note 14 - Kontanter og bankinnskudd Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Innestående skattetrekksmidler Andre bundne konti Sum bundne bankinnskudd Bankinnskudd og kontanter som ikke er bundet Sum bankinnskudd og kontanter Sykehuset i Vestfold HF har en kredittramme på 581 mill. kroner tilknyttet konsernkontoordningen. Av trekkrammen er det benyttet mill. kroner. Trekk på konsernkontoordning er klassifisert som kortsiktig gjeld i Helse Sør-Øst RHF og i foretaksgruppen.

43 Årsregnskap Note 15 - Egenkapital Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Annen Fond for Foretaks- innskutt vurderings- Minoritets- Annen Total kapital Strukturfond egenkapital forskjeller interesser egenkapital Egenkapital EGENKAPITAL Inngående balanse Korrigeringer IB, spesifiser nedenfor Åpningsbalanse korrigert Egenkapitaltransaksjoner, spesifiser nedenfor Årets resultat Egenkapital Annen Fond for Foretaks- innskutt vurderings- Minoritets- Annen Total kapital Strukturfond egenkapital forskjeller interesser egenkapital Egenkapital EGENKAPITAL Inngående balanse Korrigeringer IB, spesifiser nedenfor Åpningsbalanse korrigert Egenkapitaltransaksjoner, spesifiser nedenfor Årets resultat Egenkapital

44 Årsregnskap Note 16 - Pensjoner Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Sykehuset i Vestfold HF har pensjonsordninger som omfatter i alt personer, hvorav 4514 er yrkesaktive, 5275 er oppsatte og 3408 er pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnprinsippet. Disse er i hovedsak avhenge av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene. Felles kommunal pensjonsordning, pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse, SPK, Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og Oslo pensjonsforsikring AS. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til og med 66 år. AFP etter 65 år er dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte "multiemployer plan". Pensjonsforpliktelse Brutto påløpte pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatført tap/(gev) av estimat- og planavvik inkl ag Netto balanseførte forpliktelse inkl arbeidsgiveravgift Herav balanseført netto pensjonsforpliktelser inkl aga Herav balanseført netto pensjonsmidler inkl aga Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Årets brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad inkl adm.kost Aga netto pensjonskostnad inkl adm kost Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) Resultatført aga av aktuarielt tap/(gevinst) Resultatført planendring Årets netto pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 2,6 2,7 Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,6 3,3 Årlig lønnsregulering 2,5 2,5 Årets pensjonsregulering 1,48 1,48 Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,25 2,25 Pensjonskostnaden for 2016 er basert på forutsetninger i veiledning om pensjonsforpliktelser utarbeidet av Norsk regnskapsstiftelse. Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelser pr basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for Basert på avkastningen i pensjonskassene for 2016 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene pr Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i Lov om offentlig tjenestepensjon. Demografiske forutsetninger Med hensyn på dødelighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger som i pensjonskassens forsikringstekniske beregningsgrunnlag Anvendt dødlighetstabell K2013BE K2013BE Forventet uttakshyppighet AFP 15-46% 15-46% Frivillig avgang for sykepleiere (i %) Alderi år < >50 Sykepleiere 20,00 8,00 6,00 6,00 4,00 1,00 0,00 Frivillig avgang for sykehusleger og fellesordning (i %) Alderi år < >55 Sykehusleger 20,00 20,00 15,00 8,00 5,00 2,00 0,00 Fellesordning 20,00 15,00 10,00 7,50 5,00 2,00 0,00

45 Årsregnskap Note 17 - Andre avsetninger for forpliktelser Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Tariffestet utdanningspermisjon Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 377 overlege- og psykologspesialistårsverk. Uttakstilbøyeligheten er satt til 85 % for overlegestillingene og 85 % for psykologspesialister Overordnede leger og spesialister i Sykehuset i Vestfold HF har avtalefestet rett til fire måneders studiepermisjon hvert femte år. Under permisjonen mottar overlegene og spesialistene lønn. Lønnen kostnadsføres og avsettes som en langsiktig forpliktelse etter hvert som retten opparbeides. Uttakstilbøyeligheten kan variere mellom foretak i Helse Sør-Øst og internt mellom de enkelte avdelinger i foretakene.

46 Årsregnskap Note 18 - Kortsiktig gjeld Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Annen kortsiktig gjeld Konsernkonto (driftskreditt) Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til foretak i foretaksgruppen Helse Sør-Øst Påløpte feriepenger Påløpte lønnskostnader Annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld

47 Årsregnskap Note 19 - Eiers styringsmål Sykehuset i Vestfold HF (Alle tall i NOK 1000) Årsresultat Overføring fra strukturfond Korrigering for endrede levetider Korrigert resultat Endrede pensjonskostnader som er blitt hensyntatt i resultat Resultat jf økonomiske krav fra HOD Resultatkrav fra HOD Avvik fra resultatkrav

48 Årsregnskap Note 20 - Foretakets transaksjoner med nærstående parter Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold HF er 100 % eid av Helse Sør-Øst RHF. Transaksjoner med andre helseforetak er i hovedsak knyttet til oppgjør for gjestepasienter. Det vil si pasienter bosatt i eget opptaksområde og som på grunn av midlertidig opphold, fritt sykehusvalg eller manglende kompetanse eller kapasitet i eget foretak får behandling i et annet helseforetak innen regionen, i annen region eller private sykehus vår eller andre helseregioner har avtale med. Sykehuset i Vestfold HF sitt kjøp fra andre innen dette området utgjorde 238,9 mill kroner i 2016 mot 236,6 mill kroner i Tilsvarende salg utgjorde 109,7 mill kroner i 2016 mot 96,0 mill kroner i Utover dette er det ordinære kjøp av medikamenter fra Sykehusapotekene HF, ordinære kjøp av medisinsk forbruksmateriell fra den regionale leverandøren Forsyningssenteret, og kjøp av IKT- og HR tjenester av den regionale tjenesteleverandøren Sykehuspartner. Forsyningssenteret er en avdeling i Sykehuspartner som er et eget foretak innunder Helse Sør-Øst RHF. Videre selger Sykehuset i Vestfold middagsporsjoner til Sykehuset Østfold HF og Vestre Viken HF. Det er gjennomført en kartlegging og dokumentasjon av styremedlemmers og ledende ansattes verv som kan tenkes å komme i konflikt med relasjoner foretakene har til andre aktører. Ingen ledende ansatte/styremedlem i Sykehuset Vestfold HF har roller, ansvar og/eller verv som kan tenkes å komme i konflikt med relasjoner foretaket har til andre aktører.

49 Årsregnskap 2016 Note 21 vedr. erklæring om ledernes ansettelsesvilkår 2016 Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold HF definerer personer i stillingene administrerende direktør, stabsdirektører og klinikksjefer som ledende ansatte. Sykehuset i Vestfold HF følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II ) hvor hovedprinsippet er at; Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Styret for Sykehuset i Vestfold HF har i sak 068/2011 behandlet Veileder for styrearbeid i helseforetak som inneholder retningslinjer for fastsettelse av lønn for ledende ansatte. Vedtektenes 8a ble vedtatt endret for Sykehuset i Vestfold HF 10. februar 2012, jfr. aksjelovens 6-16a med virkning for regnskapsåret Sykehuset i Vestfold HF har som målsetting å tilby ledende ansatte konkurransedyktige arbeidsvilkår. Lederlønnspolitikken bygger i hovedsak på de samme prinsipper som beskrevet i punktene ovenfor. Lønn for ledende ansatte er i hovedsak fast lønn, men det er også rom for at adm. direktør inngår avtaler om opptjening av permisjon, bistillinger ved universitet eller helseforetak og kostnader til pendling. Redegjørelse for lederlønnspolitikken i 2016 Som følge av akademikerstreiken i 2016 og at rikslønnsnemndas kjennelse så langt ikke foreligger, er lederlønnsoppgjøret for 2016 ikke gjennomført i Sykehuset i Vestfold HF. Det vil bli gjennomført så snart kjennelsen fra rikslønnsnemnda foreligger, - tråd med statlige retningslinjer. Styret i Sykehuset i Vestfold HF er trygge på at lønnspolitikken for 2016, gjennom forsinket lønnsoppgjør for 2016, vil være i tråd med de statlige retningslinjene.

50

51 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 019/2017 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling Risikovurdering Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2017 fra Helse Sør-Øst Protokoll fra foretaksmøte 15. febr Hensikten med saken: Oppdrag og bestilling 2017 ble gitt til Sykehuset i Vestfold HF (SiV) i foretaksmøte 15. februar Dokumentet (vedlagt) sammenstiller Helse Sør-Øst (HSØ) sitt oppdrag og bestilling til SiV med utgangspunkt i overordnede rammer, samt økonomiske og faglige prioriteringer i HSØ. Styret er allerede i en viss grad kjent med oppdragsdokumentet, gjennom bl.a. fokus på felles styreseminar på Gardermoen. Hensikten med foreliggende sak er: at styret formelt å kvitterer for mottaket av Oppdrag og bestilling 2017 at styret gjøres kjent med og kan drøfte adm. direktørs risikovurderinger hva gjelder foretakets evne til å etterkomme de mest sentrale målsettinger i oppdraget for 2017 at styret blir kjent med adm. direktørs opplegg for oppfølging av oppdraget gjennom 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret bekrefter at Oppdrag og bestilling 2017 fra Helse Sør-Øst er mottatt. 2. Styret tar adm. direktørs vurderinger hva gjelder foretakets evne til å etterkomme de mest sentrale målsettinger i oppdraget for 2017 til orientering. 3. Styret forutsetter at oppfølging av eierkrav gjennom Oppdrags- og bestilling 2017 ivaretas gjennom det helhetlige opplegg for virksomhetsstyring i foretaket. Administrerende direktør bes sikre at alle krav og føringer videreføres i lederavtalene mellom alle ledernivåer i sykehuset. 4. Styret ber om tilbakemeldinger på status for målkravene, og om nødvendig med tiltak for å nå målene, i forbindelse med løpende rapportering, samt ledelsens gjennomgang (LGG) hvert tertial. Videre skal det rapporteres på måloppnåelse av Oppdrag og bestilling 2016 som en del av Årlig melding Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 7

52 Faktagrunnlag: Virksomheten til Sykehuset i Vestfold HF (SiV) er basert på lover og forskrifter, med særlig vekt på helseforetaksloven, spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Rammene for virksomheten er nærmere definert i vedtekter for foretaket. Den nasjonale helsepolitikken og oppgavene til helseforetaket er konkretisert og utdypet i Oppdrag og bestilling og i protokoller fra foretaksmøter. SiV mottok Oppdrag og bestilling 2017 i foretaksmøte 15. febr Mange av styringsbudskapene fra tidligere års oppdrag og bestilling vil kreve fortsatt oppfølging uten at de er spesielt nevnt i årets dokument. Dette gjelder styringsbudskap som må betraktes som systemkrav og som forventes å inngå i virksomhetsstyringen, samt krav/oppdrag som eventuelt ikke er gjennomført som forutsatt. Selv om det ikke stilles krav om rapportering for disse områdene, vil status for arbeidet kunne etterspørres av Helse Sør-Øst RHF i den faste oppfølgingen av helseforetaket. I oppdragsdokumentet er det særlig fokusert på følgende Regjeringens 3 overordnede målsettinger for 2017: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Disse er de samme 3 overordnede målsettinger som også gjaldt for Under hver av disse overordnede målsettingene er det satt opp konkrete «Mål 2017» og «Andre oppgaver 2017». Helse Sør-Øst RHF vil følge opp punktene under «Mål 2016» i de faste oppfølgingsmøtene med SiV. SiV skal også gjennomføre punktene under «Andre oppgaver 2017». I Årlig melding 2017 skal det rapporteres både på punktene under Mål 2017 og Andre oppgaver I denne saken settes fokus på ovennevnte 3 overordnede målsettinger og de respektive tilhørende mål Det er gjennomført grove risikovurderinger knyttet til disse, som det redegjøres nærmere for nedenfor. Andre oppgaver 2017 vil, i tillegg til Mål 2017, bli fulgt opp internt i de tertialvise ledelsens gjennomgang (LGG) i løpet av året, og løpende status vil bli presentert for styret i den sammenheng. Status for Mål 2017 vil også bli i nødvendig grad presentert for styret i forbindelse med månedsvise rapporteringer. Adm. direktørs vurderinger: Det er gjennomført en prosess i adm. direktørs ledergruppe for å gjøre en vurdering av foretakets evne til å møte de 3 overordnede målsettinger generelt, og spesielt de Mål 2017 som er satt for disse respektivt. Vurderingene er slik: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen: Generelle kommentarer: SiV har etablert program for pasientforløp som blant annet innebærer at man arbeider med å optimalisere logistikken for pasientene. Gjennom faglige og logistiske audits skal man sikre at så mye ikke-medisinsk begrunnet ventetid som mulig, fjernes. Arbeidet med å gjennomgå utnyttelsen av operasjonsstuene for å sikre riktig kapasitet i forhold til faktisk pasientpågang, startet opp høsten 2015 og har fortsatt gjennom 2016 og inn i I dette arbeidet inngår også bedre balansering av de ulike personellgruppene involvert på og rundt operasjonsstuene. Side 2 av 7

53 Vurdering av Mål 2017: Mål 2017: Risiko: Kommentar: Gjennomsnittlig ventetid skal Ventetidene for både somatikk, psykisk helsevern og reduseres sammenlignet med TSB ligger godt under de oppsatte mål For både somatikk og TSB er også ventetidene Gjennomsnittlig ventetid skal redusert sammelignet med være under 45 dager for psykisk For psykisk helsevern er ventetiden for voksne noe helsevern og tverrfaglig høyere enn februar 2016, mens det er en reduksjon i spesialisert rusbehandling og ventetiden for barn. under 60 dager for somatikk. Ingen fristbrudd. Etter en stor innsats både i forhold til økt behandling internt og å gi pasienter alternativt tilbud eksternt, er fristbruddene samlet sett på vei nedover mot akseptable nivåer igjen. Det ser det ut til at mars vil bli omtrent på nivå med fjoråret. Andel kreftpasienter som registreres i et pakkeforløp skal være minst 70 prosent. Andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført for kreftpasienter innen definert standard forløpstid uavhengig av type pakkeforløp skal være minst 70 prosent. Redusere variasjonen i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom sykehusene, jf. andre oppgaver. Redusere variasjonen i gjennomsnittlig liggetid innenfor utvalgte fagområder sammenliknet med 2015, jf. oppgaver som er gitt til Helse Sør-Øst RHF i oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet. Samlet sett tilfredsstillende resultater nå. Området følges tett. Samlet sett tilfredsstillende resultater nå. Området følges tett. SiV har over tid ligget høyt på effektivitesmål, DRGproduksjon, i HSØ. Siste år har det imidlertid vært en viss negativ utvikling. Tiltak: - Vurdere hvor mye av ressurser som brukes i pasientrettet arbeid kontra støtte/stab. - Dersom mulig, fjerne rapporteringskrav/ dokumentasjonskrav som ikke gir motivasjon og bedre pasientsikkerhet/kvalitet. - Fokus på effektivisering av operasjons-virksomheten - Øke andel dagkirurgi og poliklinisk kirurgi - Effektivisering av poliklinisk virksomhet - Ambulante team Det arbeides kontinuerlig med å redusere liggetid og variasjoner innen fagområdene. Variasjoner mellom fagområder skal vi ha. Medisinsk klinikk har stadig reduserte liggetider og liggetid februar 3,1 døgn. Kirurgisk klinikk har p.t. 2,9 dager liggetid. Side 3 av 7

54 2. Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling: Generelle kommentarer: Prioritering i spesialisthelsetjenesten er utfordrende. Det er vanskelig å finne områder som ikke skal prioriteres. Den ene siden av saken er hvordan foretaket reelt fordeler ressurser og hvor effektiv ressursene utnyttes på de ulike områdene. Den andre siden er at de indikatorene som foretaket rapporterer på for å vise at eiers prioritering følges opp, ikke alltid gir et riktig bilde av hva som reelt sett foregår. Ett forhold som har stor betydning for disse pasientgruppene er at SiV har prioritert flere hundre millioner til nybygg knyttet til psykisk helsevern og TSB de siste årene noe som ikke framkommer i indikatorene som måler prioriteringen. Vurdering av Mål 2017: Mål 2017: Risiko: Kommentar: Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skal måles i gjennomsnittlig ventetid, kostnader (kostnader til avskrivninger, legemidler og pensjon synliggjøres, men holdes utenfor), årsverk (helseforetak og "private institusjoner med oppdragsdokument") og aktivitet (polikliniske konsultasjoner). For psykiatri og rus utvikler fristbrudd og ventetider seg i riktig retning. Men antallet konsultasjoner er bekymringsfull i seg selv og videre analyser pågår for fullt. Slik SiV nå ser bildet, er det stor risiko for at foretaket ikke kommer til å oppfylle prioriteringsregelen, som sier større vekst i psykiatri og TSB enn somatikk i I samarbeid med kommunene redusere antall tvangsinnleggelser innen psykisk helsevern for voksne per 1000 innbyggere sammenliknet med Ut fra SiVs samarbeidsavtale og samarbeidsform med kommunene i Vestfold må slikt samarbeid etableres som eget tiltak på den årlige Handlingsplan med kommunen via SU. Det vil først være mulig fra 2018, men må forberedes og arbeides med i Samhandling DPSene AAT, legevakt, fastleger og PFA akuttseksjonen er de sentrale aktørene i et slikt arbeid.det er viktig at den tvangen som reduseres er den riktige tvangen å redusere. Det vil i all hovedsak si den tvang som ikke tas til følge første dag. Gjelder PHL og bruk av 3.2 ofte henvist fra legevaktslege og som ikke bli bekreftet nødvendig (av 342 henvisninger på 3.2, ble 131 bekreftet, 182 underkjent). Side 4 av 7

55 Registrere med mål om å redusere antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst ett tvangsmiddelvedtak per 1000 innbyggere Avbrudd døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling registreres og det sikres færrest mulig avbrudd. Tall hentes fra Helsedirektoratet (publiseres tertialvis) Arbeid med økt frivillighet og redusert bruk av tvang: her gjennomgås nå eksisterende plan og tiltak for vurdering av innsatsfaktorer og justeringer. Oppdrag fra HSØ på dette følges. Som eksempel på hvordan sikre vurderingen av og kvaliteten på tvangsmiddelbruk som riktig registrering i protokoll og journal nevnes her intern daglig arbeidsrutinen i akuttseksjonen for tiltak: - kl Morgenmøte: for- og bakvakt legger frem alle episoder som omfatter tvangsbruk/-vedtak som har skjedd siste døgn. - Alle tvangsprotokoller blir lest av seksjonsoverlege/avdelingsoverlege. - Alle vedtak blir slått opp på skjerm, journalnotat likeså i morgenmøte. Kvalitetssikring & læringsøyemed. - Møte også kl hver dag med Lis, overlege i bakvakter og ansvarsvakter. Informerer om pasientsituasjoner, planlegger kvelden. - Nytt møte kl nattevakter og Lis-leger. Det er etablert egne tiltak samt oppfølgingsrutiner for døgnseksjonene i TSB (Avdeling for rusbehandling). Det er etablert samhandlingsrutiner ift. kommune og fastlege når pasienten avbryter behandling. Det er som en del av handlingsplanen med kommunen for 2016 gjennomført eget prosjekt og etablert samarbeidstiltak og rutiner med tydeliggjøring av oppgaver m.v. for å forebygge overdosedødsfall ved utskrivning. 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet: Generelle kommentarer: Kvalitetsstrategien i SiV er evaluert med tanke på utarbeidelse av ny strategi. Videre følges pasientsikkerhetsprogrammet opp lokalt. Det er etablert 3 lokale satsningsområder: Medikamenthåndtering, pasientforløp og akuttkjeden. Videre er nytt felles avvikssystem etablert fra januar Vurdering av Mål 2017: Mål 2017: Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. Risiko: Kommentar: Stor variasjon mellom ulike seksjoner. De seksjoner som har kapasitetsutfordringer har lite ledige timer i timebøkene og vil derfor kunne reservere seg mot å gi time i første brev. Målet oppfylt innenfor psykiske helsevern og rusbehandling. Tiltak: - Sikre tilstrekkelig kapasitet og god struktur på Side 5 av 7

56 timebøker for best mulig drift. - Kulturendring mtp å bruke timebøker optimalt. - Langtidsplanlegging av legetilstedeværelse. Ingen korridorpasienter. Som del av løsningen på budsjettfordringen for 2017 har SiV redusert antall senger. Nedtaket startet i begynnelsen av desember 2016 og ble fullt gjennomført i løpet av januar. En av risikoene knyttet til nedtak av senger, kan være økning i andel korridorpasienter. Det arbeides videre for å forbedre utskrivingsprosessene slik at pasientene blir skrevet ut på riktig tidspunkt, og for å forbedre samarbeid på tvers i SiV slik at både interne ressurser kan midlertidig flyttes, og pasienter kan flyttes til andre sengeposter i de tilfellene hvor det er forsvarlig. I tillegg arbeides det for å få til større fleksibilitet i forhold til å åpne og å stenge reservesenger etter behov. Det vil forebygge at en post har korridorpasienter over lengre perioder. God ledelse og logistikk, og tett samarbeid med kommunene er avgjørende for å unngå korridorpasienter. Sykehusinfeksjoner er redusert Siste prevalensmålinger ligger godt under måltallet. til under tre prosent 30 prosent reduksjon i samlet forbruk av bredspektrede antibiotika i norske sykehus i 2020 sammenliknet med (Målt som disse fem bredspektrede midlene: Karbapenemer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner, penicillin med enzymhemmer og kinoloner) Andel pasienter med hjerneinfarkt som er trombolysebehandlet, og får denne behandlingen innen 40 minutter etter innleggelse skal være minst 20 prosent. Tall hentes fra Helsedirektoratet (publiseres tertialvis) Andel dialysepasienter som får hjemmedialyse skal være minst 30 prosent. Tall hentes fra Helsedirektoratet (publiseres tertialvis). Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med SiV ligger høyt på statistikk over forbruk av bredspektrede antibiotika. Det er nå startet opp tverrfaglig antibiotikateam (A-Team) som i samarbeid med kvalitetsenheten skal lede dette arbeidet. Hittil i år 13,8%. Dette er langt unna måltall. Svært positiv utvikling på slutten av 2016, men fortsatt alt for stor variasjon i resultater. Tiltak: - Gjennomført flere møter med leger ved seksjonen med gjennomgang av gjeldende prosedyre og indikasjon for å gi trombolytisk behandling. -God registreringspraksis av diagnose og prosedyre. -Større revisjon av slagforløpet er nå i avslutningsfase. Dersom en regner peritonealdialyse som hjemmedialsyse har SiV en relativt stor andel hjemmedialyser. Videre er en aktivt i prosess med å prøve ut hemodialyse hjemme. til nå har en ikke identifisert egnet pasient til utprøving av dette tiltaket men det er gitt lovnader på økonomisk dekning for dette Det gjennomføres gruppesamtaler med utarbeidelse av handlingsplaner i klinikkene. Det er en utfordring å klare å følge opp og gjennomføre handlingsplaner. Side 6 av 7

57 etablering av forbedringstiltak for egen enhet. Fem prosent av pasientene skal være inkludert i klinisk forskning. Tallene her har vi ikke oversikt over pr. i dag. Det vil være viktig å få definert hva dette innebærer. Mange pasienter blir fulgt i kvalitetsregistre i klinikkene og det genereres forskning ut fra disse. Den økonomiske utviklingen på legemiddelmarkedet gjør at det blir stadig færre tilbud om å delta i kliniske utprøvingsstudier. Disse foregår nå på grunn av kostnadsnivå i stor grad i andre lavkostland. SiV bruker høy andel (1,7%) av budsjett til forskningsrelatert aktivitet. Det er viktig at denne ressursbruken blir gjenspeilet med høy produksjon av vitenskapelige artikler og inkludering av pasienter i forskningsprosjekt generert ut fra egen drift. Adm. direktørs samlede vurdering er at SiVs evne til å imøtekomme de mest sentrale krav i oppdragsdokumentet for 2017 er god. Det vil imidlertid kreve tydeliggjøring av målbildet internt, samt tett løpende oppfølging på alle nivåer og overfor styret. Side 7 av 7

58 OPPDRAG OG BESTILLING 2017 FOR SYKEHUSET I VESTFOLD HF Foretaksmøte 15. februar 2017

59 Innhold INNLEDNING REDUSERE UNØDVENDIG VENTING OG VARIASJON I KAPASITETSUTNYTTELSEN PRIORITERE PSYKISK HELSEVERN OG TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING BEDRE KVALITET OG PASIENTSIKKERHET Pasientbehandling Kvalitetssikring Fagutvikling og oppfølging Behandlingstilbud Personell, utdanning og kompetanse Forskning og innovasjon TILDELING AV MIDLER OG KRAV TIL AKTIVITET Økonomiske krav og rammer Krav til aktivitet ORGANISATORISKE KRAV OG RAMMER OPPFØLGING OG RAPPORTERING Oppfølging av styringsbudskap Rapportering VEDLEGG 1 - DETALJERT ØKONOMITABELL VEDLEGG 2 - DETALJERT AKTIVITETSTABELL

60 Innledning Gjennom oppdrag og bestilling gis Sykehuset i Vestfold styringskrav fra Helse Sør-Øst RHF for Overordnede føringer og styringsbudskap gitt Helse Sør-Øst RHF i oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller gjelder også for Sykehuset i Vestfold. Helse Sør-Øst RHF forutsetter at Sykehuset i Vestfold setter seg inn i disse dokumentene og grunnlaget for disse. Flere av oppdragene som er gitt i oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller til Helse Sør-Øst RHF må gjennomføres på regionalt nivå og omtales ikke i oppdrag og bestilling. Det forutsettes likevel at Sykehuset i Vestfold medvirker og/eller tar del i oppfølgingen når det er nødvendig. Helse Sør-Øst RHF vil i så fall komme tilbake med nærmere informasjon om medvirkning/oppfølging for det enkelte oppdrag. Mange av styringsbudskapene fra tidligere års oppdrag og bestilling vil kreve fortsatt oppfølging uten at de er spesielt nevnt i årets dokument. Dette gjelder styringsbudskap som må betraktes som systemkrav og som forventes å inngå i virksomhetsstyringen, samt krav/oppdrag som ikke er gjennomført som forutsatt. Selv om det ikke stilles krav om rapportering for disse områdene vil status for arbeidet kunne etterspørres av Helse Sør-Øst RHF i den faste oppfølgingen av helseforetaket. I oppdrag og bestilling 2017 er det lagt vekt på at styringsbudskapene skal fremstilles samlet, slik at oppfølging og rapportering blir så oversiktlig som mulig. Helse Sør-Øst RHF vil følge opp styringsbudskap under Mål 2017 i de faste oppfølgingsmøtene med Sykehuset i Vestfold. Sykehuset i Vestfold skal også følge opp styringsbudskapene under Andre oppgaver Styret og ledelsen i Sykehuset i Vestfold har ansvar for å følge med på Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer og evt. iverksette tiltak for å bedre kvaliteten i tjenestene. Der resultatoppnåelsen er definert gjennom måltall, er disse tatt inn under overskrift Tall for resultatoppnåelse. I årlig melding 2017 skal det som hovedregel rapporteres på måloppnåelse og iverksatte/planlagte tiltak for Mål 2017 og Andre oppgaver 2017 i tillegg til at Tall for resultatoppnåelse/rapporteringskrav skal kommenteres. Årlig melding skal også omfatte styringsbudskap som er gitt i løpet av året i foretaksmøter og tilleggsdokument til oppdrag og bestilling. Det vil mot slutten av året bli utarbeidet egen mal for årlig melding 2017 der de endelige rapporteringskravene vil fremkomme. Overordnede mål Oppdragsdokument 2017 til Helse Sør-Øst RHF viderefører Regjeringens overordnede målsetninger og slår fast at Helse Sør-Øst RHF har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. I Helse Sør-Øst skal virksomheten innrettes med sikte på å nå følgende overordnede styringsmål: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Dette skal skje innenfor de ressurser som blir stilt til rådighet. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. I møtet med helsetjenesten skal hver enkelt pasient oppleve respekt og åpenhet, få delta i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Pasientene skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester også mellom spesialistog kommunehelsetjenesten. Det skal legges til rette for god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, dette innebærer bruk av tolketjenester når det er behov for det. Samiske pasienters rett til og 3

61 behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen, og når beslutninger tas. Mål 2017 for foretaksgruppen For å spisse og tydeliggjøre utfordringer og prioritere innsatsen i helseforetaksgruppen er det vedtatt målformuleringer som en del av Plan for strategisk utvikling Målene uttrykker organisasjonens ambisjoner om tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd. Sykehusinfeksjoner er redusert til under tre prosent. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Omstillingsarbeid Omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene skal ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn før. Det vises til Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ( ). I tråd med Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet skal Sykehuset i Vestfold bidra til å øke kompetansen i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Styret i Helse Sør-Øst har i sak IKT-infrastrukturmodernisering vedtatt en modernisering og standardisering av infrastrukturen i foretaksgruppen ved hjelp av en ekstern leverandør. Sykehuspartner vil fortsatt være ansvarlig tjenesteleverandør for de samlede IKT-leveranser mot helseforetakene. Det er av stor viktighet at det arbeides helhetlig og målrettet med innføring og gevinstrealisering av nye arbeidsprosesser, standarder og løsninger fra Digital fornying og IKT- infrastrukturmoderniseringen. Helseforetakenes involvering er en forutsetning for å lykkes med gevinstrealisering. Helseforetakene må sammen med Sykehuspartner definere felles krav til tjenestenivå, løsningenes tilgjengelighet og felles krav for informasjonssikkerhet, i tråd med kontraktens bestemmelser. Dette inkluderer avklaringer av krav til medisinsk-teknisk utstyr som er del av felles infrastruktur. Nye strategier og handlingsplaner Følgende nye dokumenter skal legges til grunn for utvikling av tjenesten: Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter). Helse- og omsorgsdepartementet 2016 Nasjonal strategi for persontilpasset medisin. Helsedirektoratet 2016 # Ungdomshelse regjeringens strategi for ungdomshelse Prop. 1 S ( ) Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ( ) Prop. 12 S ( ) Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) Meld. St. 13 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet 2015 I Helse Sør-Øst skal også følgende nye dokumenter legges til grunn: Styret i Helse Sør-Øst RHF: sak : IKT-infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst Styret i Helse Sør-Øst RHF: sak : Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten status og videre arbeid 4

62 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Ventetid og fristbrudd Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd. Mål 2017 Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres sammenlignet med I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Gjennomsnittlig ventetid skal være under 45 dager for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og under 60 dager for somatikk. I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Ingen fristbrudd. I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Annen oppgave 2017 Helse Sør-Øst RHF skal følge opp Helsedirektoratets gjennomgang av kvalitet i ventelisteregistreringen som er ventet publisert 1. februar Sykehuset i Vestfold skal følge opp gjennomgangen og iverksette tiltak for å bedre kvaliteten der det er nødvendig. Kreftbehandling Mål 2017 Andel nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp skal være minst 70 prosent. I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført innen definert standard forløpstid uavhengig av type pakkeforløp skal være minst 70 prosent. I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Annen oppgave 2017 Som en del av arbeidet med pakkeforløp for kreftpasienter skal Oslo universitetssykehus pilotere og etablere 3-strøms multidisiplinære team-møter (MDT-møter) som arbeidsmetodikk i Helse Sør-Øst. I første omgang skal dette etableres for gynekologiske kreftgrupper, lungekreft, tykk- og endetarmskreft og prostatakreft. MDT-møter skal gjennomføres som videokonferanser i møterom som har mulighet for 3-strøms oppkobling. Sykehuset i Vestfold skal etablere tilstrekkelig antall 3- strøms møterom i løpet av 2017 slik at det tilrettelegges for pilotprosjektet. Sykehuspartner skal medvirke i etableringen av de tekniske løsningene. Tall for resultatoppnåelse Gjennomføring av organspesifikke pakkeforløp for kreft (samlet for 26 krefttyper) innen maksimal anbefalt forløpstid 1 skal være minst 70 prosent. Tall hentes fra Helsedirektoratet (publiseres tertialvis). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. 1 Andel pakkeforløp som har en forløpstid fra start av forløpet til start av kirurgisk, medikamentell- eller strålebehandling, som er innenfor standard forløpstid, for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft, kreft i spiserør og magesekk, blærekreft, testikkelkreft, skjoldbruskkjertelkreft, kreft hos barn, hjernekreft, nevroendokrine svulster, føflekkreft, peniskreft, bukspyttkjertelkraft, myelomatose, akutt leukemi, kronisk lymfatisk leukemi, galleveiskreft, primær leverkreft, hode- halskreft, lymfom, nyrekreft, livmorkreft, eggstokkreft, livmorhalskreft og sarkom. 5

63 Pakkeforløp hjerneslag Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal implementere pakkeforløp hjerneslag. Effektivitet og kapasitetsutnyttelse Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Bedre samarbeid mellom private og offentlige helsetjenester betyr bedre utnyttelse av ledig kapasitet, økt valgfrihet og nye arbeids- og samarbeidsformer. Pasientene skal slippe unødvendig ventetid. Fritt behandlingsvalg og pasient- og brukerrettighetsloven legger til rette for dette. Mål 2017 Redusere variasjonen i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom sykehusene, jf. andre oppgaver. I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Annen oppgave 2017 Helse Sør-Øst RHF skal i 2017 gi styringsmessig prioritet til oppfølging av forskjeller i kapasitetsutnyttelse og effektivitet på tvers av sykehus målt ved følgende indikatorer: o Andel og antall pasientkontakter, for nyhenviste og pasienter i et forløp, hvor planlagt dato er passert ved rapporteringstidspunktet. o Andel pasienter vurdert til å ikke ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. o Andel nyhenviste i spesialisthelsetjenesten, sett opp mot totalt antall polikliniske konsultasjoner innenfor fagområdet. o Andel kontroller i spesialisthelsetjenesten, sett opp mot totale polikliniske konsultasjoner innenfor fagområdet. o Andel polikliniske konsultasjoner der aktivitet utføres utenfor fast behandlingssted. De regionale helseforetakene skal i 2017, rapportere særskilt på utviklingen i disse indikatorene innen psykisk helsevern, ortopedi, hjertesykdommer, plastikkirurgi, øyesykdommer, og øre-nese-hals sykdommer, hensyntatt evt. forskjeller i den enkelte indikators relevans for ulike fagområder. Sykehuset i Vestfold skal følge opp prioriteringene innen sine fagområder og påse at fortløpende rapporteringer gir tilstrekkelig grunnlag for det regionale helseforetakets rapporteringsplikt. Det foreligger data som viser betydelig variasjon i forbruksmønster samt innhold i tjeneste, blant annet fordeling døgn vs. dagbehandling og gjennomsnittlig liggetid for samme tilstand. Sykehuset i Vestfold skal evaluere egen praksis mot nasjonalt gjennomsnitt og iverksette tiltak som bidrar til å redusere uberettiget variasjon. 6

64 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Tilgjengelighet Tilgjengeligheten til tjenestene innen psykisk helsevern for barn og unge, voksne og innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) skal bedres, og tjenestene skal i størst mulig grad tilbys lokalt. Formålet skal være at pasientene oppnår best mulig mestring av eget liv. Der det er nødvendig skal spesialisthelsetjenesten samarbeide med kommunale tjenester for at pasientene skal få tilrettelagt helhetlig og sammenhengende tjenester. Pasienter skal oppleve et psykisk helsevern med vekt på frivillighet og mindre bruk av tvang. Vekst psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Mål 2017 Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skal måles i gjennomsnittlig ventetid, kostnader (kostnader til avskrivninger, legemidler og pensjon synliggjøres, men holdes utenfor), årsverk (helseforetak og "private institusjoner med oppdragsdokument") og aktivitet (polikliniske konsultasjoner). I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Tall for resultatoppnåelse Gjennomsnittlig ventetid skal ha prosentvis større reduksjon innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Tall hentes fra Helsedirektoratet. I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Kostnader (kostnader til avskrivninger, legemidler og pensjon synliggjøres, men holdes utenfor) skal ha prosentvis større økning for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Tall hentes fra de regionale helseforetakenes regnskap. I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Årsverk skal ha prosentvis større økning for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Tall hentes fra de regionale helseforetakenes HR-systemer og SSB for private. I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Aktivitet (polikliniske konsultasjoner) skal ha prosentvis større økning for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Tall hentes fra Helsedirektoratet (Helfo). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Tvang Mål 2017 I samarbeid med kommunene redusere antall tvangsinnleggelser innen psykisk helsevern for voksne per 1000 innbyggere sammenliknet med I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Registrere med mål om å redusere antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst ett tvangsmiddelvedtak per 1000 innbyggere. I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal levere komplette og kvalitetssikrede data om tvangsinnleggelser, tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler for 2016 til NPR ved ordinært rapporteringstidspunkt, jf. krav for 2014 og 2015 i Tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2016, datert august

65 Tall for resultatoppnåelse Antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne per 1000 innbyggere skal være redusert sammenlignet med Tall hentes fra Helsedirektoratet (publiseres tertialvis). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern med minst ett tvangsmiddelvedtak per 1000 innbyggere registreres med mål om å redusere. Tall hentes fra Helsedirektoratet (publiseres tertialvis). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Tilbud til barn og unge Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal etablere Barnevernansvarlig i BUP i henhold til anbefalingene fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Direktoratene har i oppdrag å utarbeide en kortfattet beskrivelse og rutiner for en slik funksjon i løpet av første halvår Avbrudd i behandling Mål 2017 Avbrudd døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling registreres og det sikres færrest mulig avbrudd. Tall hentes fra Helsedirektoratet (publiseres tertialvis). I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Tallgrunnlag for kommentarer vil inngå i mal for årlig melding. LAR Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal sikre at kvinner i LAR får informasjon om LAR-behandling og graviditet og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter, og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR. Finansieringsordning Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal forebygge evt. uønskede tilpasninger som følge av omleggingen av finansieringsordningen for poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling i Omleggingen skal brukes som et virkemiddel for å understøtte ønsket faglig innretning av disse tjenestene. 8

66 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet 3.1 Pasientbehandling Kvalitetssikring Pasientsikkerhet Helsetjenesten skal videreutvikles slik at pasienter og brukere i større grad får og opplever å få trygg og god helsehjelp. Kvalitetsmålinger, pasientsikkerhetsmålinger og pasienterfaringer må brukes aktivt i utformingen av tjenestetilbudet og i systematisk forbedringsarbeid. Ineffektive metoder utfases. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Bemanning, utdanning, kompetanseutvikling, forskning, innovasjon og opplæring av pasienter og pårørende skal underbygge god og forsvarlig pasientbehandling. Andel relevante enheter i regionen hvor tiltakspakkene i pasientsikkerhetsprogrammet er implementert skal være 100 prosent. (Datakilde - RHFs rapportering til pasientsikkerhetsprogrammet: Publiseres årlig.) Timeavtale Mål 2017 Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Korridorpasienter Mål 2017 Ingen korridorpasienter. I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Tall for resultatoppnåelse Andel korridorpasienter på sykehus skal være 0 prosent. Tall hentes fra Helsedirektoratet (publiseres tertialvis). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Infeksjoner Mål 2017 Sykehusinfeksjoner er redusert til under tre prosent. I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Tall for resultatoppnåelse Andel sykehusinfeksjoner skal være redusert sammenlignet med Tall hentes fra Folkehelseinstituttet (publiseres 2 ganger årlig). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Resistens og antibiotika Mål prosent reduksjon i samlet forbruk av bredspektrede antibiotika i norske sykehus i 2020 sammenliknet med (Målt som disse fem bredspektrede midlene: Karbapenemer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner, penicillin med enzymhemmer og kinoloner). I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. 9

67 Rapporteringskrav Forbruk av bredspektrede antibiotika i norske sykehus i 2020 sammenliknet med (Målt som disse fem bredspektrede midlene: Karbapenemer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner, penicillin med enzymhemmer og kinoloner) skal vise 30 prosent reduksjon i samlet bruk i 2020 sammenlignet med Tall hentes fra Sykehusenes legemiddelstatistikk (publiseres tertialvis). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Trombolysebehandling Mål 2017 Andel pasienter med hjerneinfarkt som er trombolysebehandlet, og får denne behandlingen innen 40 minutter etter innleggelse skal være minst 20 prosent. Tall hentes fra Helsedirektoratet (publiseres tertialvis). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp Legemidler Det vises til Meld. St. 28 ( ) Legemiddelmeldingen Riktig bruk bedre helse og Meld. St. 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste Melding om prioritering. Det er et betydelig potensial for bruk av rimeligere, men faglig likeverdige legemidler i spesialisthelsetjenesten, med sikte på at ressurser kan frigjøres til annen/mer pasientbehandling. Et slikt arbeid må hensynta anbefalinger fra Legemiddelinnkjøpssamarbeidet sine fagråd, faglige retningslinjer, budsjettprosesser på ulike nivå, oppfølgingssystemet mellom regionale helseforetak og helseforetak, samt systemer for monitorering av bruk og kostnader knyttet til faglige likeverdige legemidler. Det legges til grunn at Sykehusinnkjøp HF involveres i arbeidet og at de regionale helseforetakene konsulterer Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i arbeidet. Sykehusapotekene skal, med utgangspunkt i det enkelte helseforetaks ansvar, analyser og behov, samarbeide om etablering og vedlikehold av avtalt legemiddelberedskap. Sykehusapotekene skal bistå helseforetakene i arbeidet med å følge opp forbruk av kostbare legemidler og unngå avvik fra anbefalinger og inngåtte avtaler. Sykehusapotekene skal følge opp revidert legemiddelhåndteringsforskrift og bistå helseforetaket i sårbarhets- og risikovurderinger som grunnlag for å sikre faglig forsvarlig tilberedning av legemidler. Samvalg Annen oppgave 2017 Arbeidet med å sikre pasienten som likeverdig part i pasientbehandling skal styrkes. Det må legges til rette for pasientenes rett til å delta i beslutninger som berører egen helse og behandling Fagutvikling og oppfølging Utviklingsplaner Alle regioner skal innen 31. desember 2018 utarbeide utviklingsplaner i tråd med veilederen for utviklingsplaner med en tidshorisont fram mot Ved endring i akuttfunksjoner og andre vesentlige endringer i tjenestetilbudet skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring for å sikre at prosessen er gjennomført i henhold til veilederen. Sykehuset i Vestfold skal utarbeide utviklingsplaner basert på regionale føringer. Det vises til sak Regionale føringer for helseforetakenes arbeid med utviklingsplaner, behandlet i styret for Helse Sør-Øst RHF i møte 2. februar

68 Annen oppgave 2017 Det legges til grunn at Sykehuset Telemark og Sykehuset i Vestfold utarbeider egne utviklingsplaner for det respektive helseforetak. Det settes dog som en forutsetning at helseforetakene inngår et forpliktende samarbeid og utvikler felles planer for fagområder hvor det er utfordringer med rekruttering og/eller hvor lavt pasientvolum gir utfordringer med kvalitet og opprettholdelse av robuste fagmiljøer. Prioritering Annen oppgave 2017 Det vises til Stortingets behandling av Meld. St. 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste Melding om prioritering. Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å legge prinsippene for prioritering til grunn for innføring av nye legemidler og metoder i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene og Statens legemiddelverk skal etablere en felles tilnærming til hvordan prinsippene for prioritering skal operasjonaliseres i tråd med forslagene i meldingen og tilpasset endringene i legemiddelforskriften som vil bli sendt på høring i Sykehuset i Vestfold skal følge opp dette arbeidet innenfor sitt ansvarsområde og om nødvendig delta i prosessen etter nærmere henvendelse fra Helse Sør-Øst RHF. Sykehuset i Vestfold skal legge til rette for at lederopplæringene som tilbys i ulike deler av tjenesten gir ledere en klar forståelse av deres ansvar for å innrette sin virksomhet i tråd med prinsippene for prioritering. Nasjonale kvalitetsregistre Arbeidet med medisinske kvalitetsregistre skal følges opp i tråd med helseregisterstrategien. Målet for 2017 er å bedre dekningsgraden i de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene og knytte utviklingen av disse tettere opp mot journalsystemene gjennom IKT-strategiene i de regionale helseforetakene. GTT-undersøkelse Tall for resultatoppnåelse Andel pasientskader basert på GTT-undersøkelsene skal reduseres med 25 prosent innen utgangen av 2018, målt ut fra GTT-undersøkelsen for (Datakilde - GTT-undersøkelsene. Helsedirektoratet: Publiseres årlig.) I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Overlevelse Rapporteringskrav Resultatoppnåelsen for 30 dagers overlevelse etter innleggelse i 2016 (uansett årsak til innleggelse) skal beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Resultatoppnåelsen for 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag i 2016 skal beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Resultatoppnåelsen for 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hoftebrudd i 2016 skal beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Resultatoppnåelsen for 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt i 2016 skal beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Tall for resultatoppnåelse 30 dagers overlevelse etter innleggelse i 2016 (uansett årsak til innleggelse). Datakilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Folkehelseinstituttet): Publiseres i 2017 (gjennomføres årlig). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. 11

69 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag i Datakilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Folkehelseinstituttet): Publiseres i 2017 (gjennomføres årlig). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hoftebrudd i Datakilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Folkehelseinstituttet): Publiseres i 2017 (gjennomføres årlig). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt i Datakilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Folkehelseinstituttet): Publiseres i 2017 (gjennomføres årlig). I årlig melding skal resultatoppnåelsen kommenteres med utgangspunkt i tallgrunnlaget som inngår i mal for årlig melding. Pasienterfaringer Det skal rapporteres i årlig melding for Helse Sør-Øst RHF i forhold til pasienters erfaring med sykehus (inneliggende pasienter) (PasOpp) i 2016: Målet er minst 10 poeng forbedring på parametrene utskrivning og samhandling. Datakilde er Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Folkehelseinstituttet) - Publiseres i 2017 (gjennomføres årlig). Publiseringen omfatter ikke tall for det enkelte helseforetak, men Sykehuset i Vestfold må merke seg målet om forbedring. Vold og trusler I flere hendelser har helsepersonell vært utsatt for vold og trusler. Dette har tydeliggjort behov for bevissthet rundt omfang av vold og trusler mot helsepersonell, og om hvordan dette håndteres. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å samarbeide med de regionale helseforetakene om å kartlegge omfanget av vold og trusler mot helsepersonell og medpasienter, og hvordan helsetjenestens arbeidsgivere ivaretar forebygging og beredskap for å håndtere vold og trusler som del av HMS-arbeidet. Annen oppgave 2017 Helse Sør-Øst RHF skal bidra i Helsedirektoratets kartlegging av omfanget av vold og trusler mot helsepersonell og medpasienter, og av hvordan helsetjenestens arbeidsgivere ivaretar beredskap for forebygging og håndtering av vold og trusler som del av HMS-arbeidet. Helse Sør-Øst RHF vil komme tilbake med nærmere informasjon hvis det er aktuelt med videre oppfølging fra Sykehuset i Vestfold. Sykehuset i Vestfold skal samarbeide med tillitsvalgte og vernetjenesten i arbeidet med å utvikle tiltak for å forebygge og ivareta beredskap for håndtering av vold og trusler Behandlingstilbud Pasientforløp Pasientforløpene skal være gode og effektive. Det er innført 28 pakkeforløp for kreftpasienter og pakkeforløp for hjerneslag innføres i Helsedirektoratet utvikler pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Kunnskap om variasjon i kapasitetsutnyttelsen skal brukes aktivt som grunnlag for å øke kapasitet og gi mer likeverdig tilgang til helsetjenester. Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal delta i læringsnettverket Gode pasientforløp når kommunene i opptaksområdet deltar. Fødetilbud Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal sikre at hendelser der anbefalingen om at den fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over, ikke blir fulgt opp, blir dokumentert i helseforetakenes avvikssystemer og at resultatene blir brukt til kvalitetsforbedring. 12

70 Habilitering og rehabilitering Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal utvikle former for ambulante tjenester innen rehabilitering og voksen- og barnehabilitering. Hjemmedialyse Mål 2017 Andel dialysepasienter som får hjemmedialyse skal være minst 30 prosent. Tall hentes fra Helsedirektoratet (publiseres tertialvis). I årlig melding skal resultatoppnåelsen beskrives og tiltak som er iverksatt for å bedre måloppnåelse listes opp. Tallgrunnlag for kommentarer vil inngå i mal for årlig melding. Utskrivning Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal registrere utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt inngå samarbeidsrutiner med kommunene for å forberede utskrivninger om disse pasientene, jf. plan om innføring av betalingsplikt for kommunene tidligst fra Personell, utdanning og kompetanse Heltidskultur Det vises til tidligere krav og det gode arbeidet som har pågått over flere år med å etablere en heltidskultur og redusere bruken av deltid. Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal arbeide for å motivere og tilrettelegge for at ansatte velger høyere stillingsprosent og helst 100 prosent stilling i samarbeid med organisasjonene, tillitsvalgte og utdanningssektoren. Sykehuset i Vestfold skal sikre at nyutdannet helsepersonell i større grad enn nå tilbys hele faste stillinger. Utdanning Grunnutdanning omfatter studier ved videregående skoler, høgskoler og universiteter hvor studentene har helseforetakene som praksisarena. Fylkeskommunene har ansvar for de videregående skolene. Fylkenes opplæringskontor skal i samarbeid med praksisarenaene sikre læreplasser i de yrkesfaglige utdanningene. Videreutdanning omfatter legespesialistutdanningen og studier ved fagskoler, høgskoler og universiteter hvor studentene har helseforetakene som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskoler som tilbyr videreutdanning, skal i forkant inngå avtaler med helseforetakene om praksisplasser. Eventuell uenighet skal søkes løst i samarbeidsorganet. Helseforetak og private ideelle sykehus skal inngå avtaler om praksisplasser når dette etterspørres av høgskolene. Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal, med særskilt oppmerksomhet på yrkesgrupper hvor rekruttering er utfordrende, sikre at utdanning og kompetanse er i samsvar med helseforetakets fremtidige behov. Spesialistutdanning for leger Helse Sør-Øst RHF skal implementere del 1 i ny spesialistutdanning for leger/iverksette ny ordning for spesialistutdanning i henhold til ny forskrift, med ansettelser i LIS1-stillinger fra og med høsten

71 Helse Sør-Øst RHF skal planlegge for å iverksette del 2 og 3 (LIS2 og LIS3) i ny ordning for spesialistutdanning henhold til ny forskrift. Turnustjeneste Helsedirektoratet har det overordnede ansvaret og fastsetter hvor mange turnusplasser for leger og fysioterapeuter det skal legges til rette for. Regionansvarlige fylkesmenn er delegert myndighet til å skaffe turnusplasser for fysioterapeutkandidater, de informerer RHFene om forventet behov kommende år. Antallet turnusplasser for leger videreføres i Antallet turnusplasser for fysioterapeuter videreføres i tråd med økningen i Ledelse og kvalitetsforbedring Det er vedtatt en ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som trer i kraft fra 1. januar Forskriften erstatter forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Den nye forskriften er et sentralt virkemiddel som plasserer ansvar og beskriver helt grunnleggende krav som virksomheter i helsetjenesten må styre etter for å gi forsvarlige og gode helsetjenester, og for å forbedre tjenester som ikke er gode nok. Det skal legges vekt på et velfungerende arbeidsliv som er preget av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt. Dette innebærer en god meldekultur som bidrar til utvikling og læring. I arbeidet med å bedre forholdet mellom ledelse og ansatte er det viktig å samarbeide og lære av hverandre, både internt i helseregionene og mellom regionene. Det vises til tidligere krav om å videreføre arbeidet med å bedre pasientsikkerheten og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. De regionale helseforetakene er bedt om å samarbeide om å øke kunnskapsgrunnlaget, analysere årsaksforhold, utvikle strategier og tiltak, og utvikle felles indikatorer for å måle forbedringer i forholdet mellom ledelse og ansatte. Medarbeiderundersøkelsen Mål 2017 Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet. 3.3 Forskning og innovasjon Forskning Mål 2017 Fem prosent av pasientene skal være inkludert i klinisk forskning. Innovasjonssamarbeid Sykehuset i Vestfold skal styrke innovasjonssamarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og næringslivet i samsvar med regjeringens handlingsplan for oppfølging av HO21-strategien. 14

72 4. Tildeling av midler og krav til aktivitet 4.1 Økonomiske krav og rammer Drift og investering Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Det er et mål at det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Sykehuset i Vestfold skal derfor sikre at gevinster av utviklingsarbeid og investeringer er realisert, både når det gjelder kvalitet og økonomi. Rapporteringskrav Helse Sør-Øst RHF stiller følgende inntekter til disposisjon for Sykehuset i Vestfold i 2017, beløp i 1000 kroner: Basisramme herav kvalitetsbasert finansiering Forskning Nasjonale kompetansetjenester Statlige tilskudd ISF-refusjoner Inntekter i alt Det vises til detaljert vederlagstabell i vedlegg. ISF-refusjonene avregnes i forhold til faktisk aktivitet. Virksomheten innen Raskere tilbake skal tilpasses de rammebetingelser som er gitt fra Helse Sør-Øst RHF. Midler til finansiering av Raskere tilbake omfattes ikke av tabellen over, men kommer i tillegg. Mål 2017 Sykehuset i Vestfold skal benytte midlene som er stilt til rådighet på en effektiv måte og slik at de kommer pasientene til gode. Sykehuset i Vestfold skal i 2017 basere sin virksomhet på de tildelte midler. Resultat Kravet til økonomisk resultat 2017 er fastsatt av styret i Helse Sør-Øst RHF og basert på helseforetakets innspill til økonomisk langtidsplan, endrede forutsetninger som følge av statsbudsjettet for 2017 samt konkret vurdering av situasjon og risiko for helseforetaket knyttet til årsbudsjettet for Mål 2017 Årsresultat 2017 for Sykehuset i Vestfold skal være på minst 85 millioner kroner. Likviditet og investeringer Likviditet til investeringer videreføres på nivå med 2016, pris og lønnsjustert til i alt 51 millioner kroner. I tillegg får helseforetaket disponere halvparten av sin pålagte utsatte bruk fra 2015 på 5 millioner kroner. Investeringer skal budsjetteres innenfor helseforetakets tilgjengelige investeringsmidler i 2017, det vil si likviditetstildelingen for 2017 med tillegg av budsjettert bruk av oppspart likviditet, og eventuelle salgs- /gavemidler. I tråd med forutsetningene fra økonomisk langtidsplan skal egenkapitaltilskudd til 15

73 pensjonsinnretningene samt netto likviditet fra lokale IKT-investeringer gjennomført av Sykehuspartner, salderes innenfor helseforetakets tilgjengelig investeringsmidler. Tilgjengelig likviditet til investeringer i 2017 er 56 millioner kroner for Sykehuset i Vestfold, forutsatt et resultat i henhold til resultatkrav for Andre oppgaver 2017 Helseforetakets styring av samlet likviditet skal skje innenfor tilgjengelige rammer til drift og investeringer. Etablerte prinsipper for likviditetsstyring skal følges opp. Budsjettert resultat for 2017 skal ikke benyttes til investeringer i 2017 uten etter særskilt avtale med Helse Sør-Øst RHF. Det skal tas høyde for resultatrisiko og risiko ved pågående investeringsprosjekter før etablering av nye investeringsforpliktelser. Investeringer med regional likviditet Regionale investeringsmidler stilles til disposisjon i 2017 for Tønsbergprosjektet, som videreføres med inntil 339 millioner kroner, hvorav 225 millioner kroner er ekstern lånefinansiering. Endelig finansiering vil kunne bli endret i løpet av året basert på faktisk pådrag, dog oppad begrenset av beløpet over. Andre oppgaver 2017 Iverksatte investeringsprosjekter skal videreføres i henhold til plan, med riktig kvalitet og innenfor økonomiske rammer. Investeringsplanene og deres gjennomføring skal inkludere konkrete gevinstrealiseringsplaner med etterfølgende måling og evaluering. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for investeringsprosjekter. Prosjektenes fremdriftsplan skal tilpasses tilgjengelig likviditet til investeringer. Overføring av likviditet - driftskreditt Utbetalingene til helseforetaket skjer innen den syvende arbeidsdag i hver måned. Månedlig overføring utgjør normalt 1/12 av samlet likviditetsoverføring. Enkelte tilskudd mv vil bli utbetalt i sin helhet i januar Utbetaling av budsjetterte ISF- refusjoner skjer i samsvar med utbetalingene fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst RHF. Mål 2017 Sykehuset i Vestfold skal styre innenfor tilgjengelig driftskredittramme fastsatt av Helse Sør-Øst RHF. Helseforetaket skal forespørre Helse Sør-Øst RHF i god tid dersom det er behov for driftskreditt ut over gjeldende ramme, og det skal fremlegges tilstrekkelig underbyggende dokumentasjon for dette behovet. Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal drive sin virksomhet innenfor gjeldende driftskredittrammer, samt innretter virksomheten innenfor de økonomiske rammer og krav som er stilt til disposisjon, slik at det bidrar til at Helse Sør-Øst RHFs «sørge for»-ansvar oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. 16

74 Investeringer og lån Styring og kvalitetssikring av investeringsprosjekter i helseforetakene skjer gjennom kvalitetssikring fram til vedtak om igangsetting og under gjennomføring. Som en del av dette skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring av prosjektene i konseptfasen. Det etablerte kvalitetssikringsopplegget skal sikre at det er det riktige prosjektet som planlegges for gjennomføring og er knyttet opp til tre faser for prosjektforberedelser: idésøk, konseptutvikling og forprosjekt. Hver av fasene avsluttes med et beslutningspunkt for eventuell videreføring eller endring av prosjektet. Alle helseforetak skal utarbeide utviklingsplaner i tråd med ny veileder. Utviklingsplanene må sees som en del av de regionale helseforetakenes samlede planansvar og skal danne grunnlaget for å velge utviklingsretning for virksomheten og for å prioritere nødvendige tiltak. Langsiktige satsinger som krever investeringer må innarbeides og prioriteres gjennom økonomisk langtidsplan. Konseptutvikling i prosjekter må ikke igangsettes uten at investeringene kan skje innenfor de regionale foretakenes bæreevne og at det foreligger økonomiske rammer for prosjektene. Sykehusbygg skal benyttes for større investeringsprosjekter. En av hovedhensiktene med etablering av Sykehusbygg er erfaringsoverføring mellom prosjekter. Sykehusbygg har utarbeidet en standardromskatalog som skal benyttes. For å kunne sikre en framtidig relevant standardromskatalog som gir gode og effektive løsninger må helseforetakene bidra med evaluering av nye prosjekter. 4.2 Krav til aktivitet Rapporteringskrav Aktivitet i 2017 Somatikk VOP BUP TSB ISF-poeng (døgn, dag, poliklinikk og pasientadm. legemidler) i henhold til "sørge for"-ansvaret Pasientbehandling Antall utskrivninger døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdager dagbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner

75 5. Organisatoriske krav og rammer Samfunnsansvar I Helse- og omsorgsdepartementets foretaksmøte med de regionale helseforetakene 10. januar 2017 ble det vist til at det fremgår av Meld. St. 27 ( ) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap at regjeringen forventer at selskaper med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine områder. Regjeringen har både generelle og mer spesifikke forventninger til selskapene på samfunnsansvarsområdet. De spesifikke forventningene er knyttet til fire tematiske kjerneområder: klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon. Det er selskapenes styrer som har ansvaret for å vurdere hvordan forventningene fra staten som eier best kan følges opp, og for at disse operasjonaliseres på en hensiktsmessig måte. Gjennom krav stilt i tidligere foretaksmøter er de regionale helseforetakene bedt om å sikre en helhetlig tilnærming i sitt arbeid for å følge opp blant annet de nasjonale miljø- og klimamålene. Helseberedskap Veileder for helsetjenestens organisering på skadested ble ferdigstilt i desember 2016 og er det siste av en rekke oppfølgingstiltak etter hendelsene 22. juli Helsedirektoratet vil utarbeide en plan for implementering etter mal fra implementeringen av Nødnett og PLIVO. Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal implementere Helsedirektoratets Veileder for helsetjenestens organisering på skadested. IKT-løsninger Samarbeid og innovasjon er helt nødvendig for å sikre utvikling av IKT-løsninger for spesialisthelsetjenesten og helsesektoren samlet sett. Formålet er å sikre mer effektiv bruk av ressursene, bedre kvalitet på helsetjenesten og bedre informasjon til pasienter og pårørende. Teknologi gir muligheter for nye arbeidsprosesser og bedre involvering av pasientene. Investering i og innføring av nye digitale tjenester er nødvendig for å realisere pasientens helsetjeneste. På enkelte områder er det fortsatt gjenstående arbeid med å ta i bruk eksisterende teknologi. Unødvendige manuelle og papirbaserte prosesser for samhandling mellom helseforetak i og utenfor egen region og med de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal avvikles. Annen oppgave 2017 Helseforetakene skal i 2017 delta i Helse Sør-Øst RHFs arbeid med å videreutvikle og forbedre prosess for etablering av IKT-områdeplaner. Helseforetakenes IKT-områdeplaner skal være grunnlag for planlegging av aktivitet i 2018 og ligge til grunn for prioritering av tjenesteendringer. Områdeplaner i versjon 1.0 skal foreligge innen 1. november 2017 og godkjennes av Helse Sør-Øst RHF før styrebehandling i eget helseforetak. Helseforetakene skal sammen med Sykehuspartner etablere plan for sanering og konsolidering av applikasjonsporteføljen og innføring av infrastrukturmodernisering innen 1. mai Planen skal være godkjent av Helse Sør-Øst RHF. Innkjøp og logistikk Annen oppgave 2017 Helseforetaket skal etablere rutiner og rapportere på nye måleparametere fra første tertial De nye rapporteringene skal inngå i den ordinære rapporteringen fra helseforetaket til det regionale helseforetaket, og innebærer at helseforetaket etter-registrerer lokale avtaler inngått i 2016 i 18

76 Innkjøpsportalen. Helseforetaket skal fortsette arbeidet med etablering av rutiner for utarbeidelse av lokale målsettinger og forbedringsarbeid knyttet til nye og etablerte målinger. Helseforetaket skal i samarbeid med det regionale helseforetaket etablere en god bestillerfunksjon opp mot Sykehusinnkjøp. Helseforetaket skal tilrettelegge for at rollen kan videreutvikles og bidra til at Sykehusinnkjøp utvikler seg og understøtter driften i helseforetaket. I dette ligger blant annet å bidra til at det settes utviklende krav til Sykehusinnkjøp, og at helseforetaket skal sørge for å tilrettelegge for brukerinvolvering i alle anskaffelsesprosjekter for å sikre forankring og bruk av inngåtte avtaler i helseforetaket. Det forventes at det påbegynte endringsarbeidet i helseforetaket med hensyn til målbildet for vareflyt videreføres i Helseforetaket bes særskilt om å sette av ressurser i forbindelse med implementering av nytt forsyningssenter. Helseforetaket skal bidra med ressurser/kompetanse inn i implementeringsprosjektet for etablering av nytt forsyningssenter for å sikre at helseforetakets behov blir ivaretatt i ny forsyningsløsning og sikre implementering mot eget helseforetak både under testing og oppstart i Helseforetaket skal bidra med relevante ressurser i felles forum for bedre utnyttelse og utvidet bruk av regionalt ERP-system. I dette ligger blant annet forberedelsesaktiviteter for helseforetak som ikke har tatt i bruk løsningen og optimalisering av bruk av systemet for de helseforetak som benytter systemet. Dette arbeidet skal bidra til at regional ERP-løsning best mulig dekker alle helseforetakenes behov. Lojalitet til avtaler Det vises til vedtatte etiske retningslinjer for Helse Sør-Øst der det fremheves at alle ansatte i Helse Sør- Øst, eller som handler på vegne av Helse Sør-Øst, plikter å følge de avtaler som er inngått ved kjøp av varer eller tjenester. Kjøp av varer utenom avtaler vil kunne svekke Helse Sør-Østs omdømme og innkjøpskraft. Leverandører skal kunne stole på at helseforetaket holder seg til de avtaler som er inngått. Anskaffelser utenom avtaler øker også risikoen for brudd på Lov om offentlige anskaffelser og faren for brudd på andre punkter i retningslinjene som miljøhensyn eller etiske krav. Annen oppgave 2017 Helseforetaket skal sikre at alle som foretar innkjøp på vegne av helseforetaket følger de avtaler som er inngått for kjøp av varer eller tjenester. Informasjonssikkerhet Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger blir behandlet og lagret på en trygg og sikker måte. Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av foretakenes håndtering av helseopplysninger. EUs personvernforordning innføres i Sykehuset i Vestfold skal holde seg orientert om arbeidet med forordningen og gjøre nødvendige forberedelser for innføringen. Annen oppgave 2017 Sykehuset i Vestfold skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med utgangspunkt i vurdering av risiko og sårbarhet samt oppfølging gjennom internkontroll. Helseforetakene skal innen utgangen av første kvartal 2017 sørge for at felles regionalt styringssystem for informasjonssikkerhet er innført i eget dokumentstyringssystem. 19

77 6. Oppfølging og rapportering 6.1 Oppfølging av styringsbudskap Helse Sør-Øst RHF vil i de faste oppfølgingsmøtene følge opp Mål 2017 og eventuelt andre kvalitetsindikatorer ved behov. I årlig melding 2017 skal det som hovedregel rapporteres på måloppnåelse og iverksatte/planlagte tiltak for Mål 2017 og Andre oppgaver 2016 i tillegg til at Tall for resultatoppnåelse/rapporteringskrav skal kommenteres. Frist for innsendelse av styrets årlig melding er 1. mars Rapportering Under de tre hovedmålene som skal legges til grunn for virksomheten i Helse Sør-Øst er det konkretisert kvantifiserbare styringsmål som skal nås i Helse Sør-Øst RHF vil følge opp styringsmålene under Mål 2017 i de faste oppfølgingsmøtene. Sykehuset i Vestfold skal også gjennomføre punktene under Andre oppgaver 2017 som er konkretisert under hovedmålene 1-3. Styret og ledelsen i Sykehuset i Vestfold har ansvar for å følge med på Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer og evt. iverksette tiltak for å bedre måloppnåelsen på kvalitetsindikatorer. 20

78 Vedlegg 1 - Detaljert økonomitabell SYKEHUSET I VESTFOLD HF 2017 Basisramme 2016 inkl KBF Nye forhold inn mot 2017 Kvalitetsbasert finansiering, KBF, 2016 Tilbakelegging av uttrekk Uttrekk av bevilgningkbf Inntektsmodell Fra ØLP PET, omdisponering av 2016 tildeling 253 Basisramme 2017 før statsbudsjettet Endringer sfa forslag til statsbudsjett 2017 Pris- og lønnsvekst Uttrekk avbyråkratiseringsreformen Avbyråkratiseringsreform- tilbakelegging av midler Pensjon, reduserte kostnader Midler til økt aktivitet MVA- reform, uttrekk Legemidler fra folketrygden i 2016, overført ISF Finansieringsansvar for nye legemidler Uttrekk Ø-hjelp sfa samhandlingsreformen Psykisk helsevern TSB -468 Kvalitetsbasert finansiering, KBF 2017 Uttrekk basis Ny bevilgning 2017, post ISF- psyk. helsevern og TSB- økt basis Psykisk helsevern TSB Endret apotekavanse -401 Komp. for manglende prisjustering av egenandeler Endringer og nye forhold fra Helse Sør-Øst RHF Dyre biologiske legemidler- ny oppgjørsordning Basisramme 2017 inkl. KBF Strategiske forskningsmidler, fra post Nasjonal kompetansetjeneste,aldring og helse Statlige tilskudd Nytt nødnummer 900 Turnustjeneste Komp. for bortfall diff. arbeidsgiveravgift Sum faste inntekter ISF- refusjoner somatikk ISF- refusjoner psykisk helsevern og TSB Sum inntekter

79 22

80 Vedlegg 2 - Detaljert aktivitetstabell SOMATIKK Antall pasientbehandlinger TOTAL AKTIVITET 2017 Antall utskrivninger døgnbehandling(total) Antall liggedøgn døgnbehandling (Total) Antall oppholdsdager dagbehandling (Total) Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner (Total) Fordeling av antall ISF-poeng DØGNBEHANDLING 2017 Fordeling av antall ISF-poeng Pasienter bosatt i egen region behandlet i eget HF (Døgnbehandling) Pasienter bosatt i egen region behandlet ved private institusjoner iht. avtale (Kun RHF) (Døgnbehandling) 0 Pasienter bosatt i eget opptaksområde behandlet i andre regioner (Døgnbehandling) 481 Pasienter bosatt utenom egen region behandlet i eget HF (Døgnbehandling) 396 Sum ISF-poeng (Døgnbehandling) Andel ISF-poeng (Døgnbehandling) i % av totalen 73,3 % DAGBEHANDLING 2017 Fordeling av antall ISF-poeng Pasienter bosatt i egen region behandlet i eget HF (Dagbehandling) Pasienter bosatt i egen region behandlet ved private institusjoner iht. avtale (Kun RHF) (Dagbehandling) 0 Pasienter bosatt i eget opptaksområde behandlet i andre regioner (Dagbehandling) 56 Pasienter bosatt utenom egen region behandlet i eget HF (Dagbehandling) 16 Sum ISF-poeng (Dagbehandling) Andel ISF-poeng (Dagbehandling) i % av totalen 10,0 % Sum ISF-poeng (Døgnbehandling og dagbehandling) for pasienter bosatt i egen region (iht. "sørge for"-ansvaret) Sum ISF-poeng (Døgnbehandling og dagbehandling) for pasienter bosatt i egen og andre regioner POLIKLINISK VIRKSOMHET 2017 Fordeling av antall ISF-poeng (Poliklinisk virksomhet) Pasienter bosatt i egen region behandlet i eget HF (Poliklinisk virksomhet) Pasienter bosatt i egen region behandlet ved private institusjoner iht. avtale (Kun RHF) (Poliklinisk virksomhet) 0 Pasienter bosatt i eget opptaksområde behandlet i andre regioner (Poliklinisk virksomhet) 76 Pasienter bosatt utenom egen region behandlet i eget HF (Poliklinisk virksomhet) 29 Sum ISF-poeng (Poliklinisk virksomhet) Andel ISF-poeng (Poliklinisk virksomhet) i % av totalen 16,7 % Sum ISF-poeng (Poliklinisk virksomhet) for pasienter bosatt i egen region (iht. "sørge for"- ansvaret) Sum ISF-poeng (Poliklinisk virksomhet) for pasienter bosatt i egen og andre regioner

81 PASIENTADMINISTRERTE LEGEMIDLER (H-RESEPTER) 2017 Fordeling av ISF-poeng knyttet til pasientadministrerte legemidler Sum ISF-poeng pasientadministrerte legemidler, som inngår i ISF-ordningen tidligere år, for pasienter bosatt i eget opptaksområde, uavhengig av hvem som har utstedt resept (iht. "sørge for"-ansvaret) Sum ISF-poeng pasientadministrerte legemidler, som inngår i ISF-ordningen fra og med inneværende år, for pasienter bosatt i eget opptaksområde, uavhengig av hvem som har utstedt resept (iht. "sørge for"-ansvaret) 728 Sum ISF-poeng pasientadministrerte legemidler (H-resepter) TOTALT ANTALL ISF-POENG 2017 Totalt antall ISF-poeng (døgn, dag og poliklinikk) iht. "Sørge for"-ansvaret (Pasienter bosatt i egen region) Totalt antall ISF-poeng (døgn, dag og poliklinikk) iht. "Sørge for"-ansvaret for aktivitet utført i eget helseforetak Totalt antall ISF-poeng (døgn, dag og poliklinikk) (pasienter bosatt i egen og andre regioner) Totalt antall ISF-poeng (døgn, dag og poliklinikk) for aktivitet utført i eget helseforetak Totalt antall ISF-poeng (døgn, dag, poliklinikk, pasientadministrerte legemidler) iht. "Sørge for"-ansvaret (pasienter bosatt i egen region/opptaksområde) Totalt antall ISF-poeng (døgn, dag, poliklinikk for pasienter bosatt i egen og andre regioner og pasientadministrerte legemidler for pasienter bosatt i eget opptaksområde) PSYKISK HELSEVERN PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE (VOP) 2017 Psykisk helsevern for voksne (VOP) Sum DPS og sykehus Antall utskrivninger døgnbehandling(vop) Antall liggedøgn døgnbehandling (VOP) Antall oppholdsdager dagbehandling (VOP) 0 Antall polikliniske konsultasjoner (VOP) Kjøp fra private institusjoner (VOP) Antall utskrivninger døgnbehandling(vop Private) 0 Antall liggedøgn døgnbehandling (VOP Private) 0 Antall oppholdsdager dagbehandling (VOP Private) 0 Antall polikliniske konsultasjoner private (VOP Private) 0 PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE (BUP) 2017 Antall utskrivninger døgnbehandling(bup) 67 Antall liggedøgn døgnbehandling (BUP) Antall oppholdsdager dagbehandling (BUP) 0 Antall polikliniske konsultasjoner (BUP) Kjøp fra private institusjoner Antall utskrivninger døgnbehandling(bup Private) 0 Antall liggedøgn døgnbehandling (BUP Private) 0 Antall oppholdsdager dagbehandling (BUP Private) 0 Antall polikliniske konsultasjoner (BUP Private) 0 24

82 TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) 2017 Antall utskrivninger døgnbehandling(tsb) 528 Antall liggedøgn døgnbehandling (TSB) Antall oppholdsdager dagbehandling (TSB) 0 Antall polikliniske konsultasjoner (TSB) Kjøp fra private institusjoner Antall utskrivninger døgnbehandling(tsb Private) 0 Antall liggedøgn døgnbehandling (TSB Private) 0 Antall oppholdsdager dagbehandling (TSB Private) 0 Antall polikliniske konsultasjoner (TSB Private) 0 25

83

84

85

86

87 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 020/2017 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering februar 2017 Hensikten med saken: Helse Sør-Østs oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Forslag til vedtak: Styret tar rapportering for februar 2017 til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 6

88 Faktaopplysninger INNLEDNING De store endringene som har skjedd både på regelverk (ISF på psykiatri og TSB) og internt (skifte av og ny versjon av pasientadministrativt system) gjør at aktivitetsrapporteringen for tiden er uvanlig krevende, særlig fordi analysene viser at aktiviteten ser ut til å være vesentlig lavere enn budsjettert. Imidlertid er det ingen forverring i andre indikatorer noe som skal være en bekreftelse på at foretaket har en aktivitet som er helt i tråd med befolkningens behov. Alt tyder derfor på at SiV fortsetter sin gode utvikling på pasientsikkerhet og kvalitet. Økonomisk har 2017 startet ihht til budsjett og SiV har for februar et overskudd på 14,2 mill kr, i tråd med budsjett. AKTIVITET I starten av et år er det alltid krevende å analysere aktivitetsutviklingen. Det gjelder også nå etter februarrapportering. Psykisk helsevern og TSB skiftet pasientadministrativt system fra PAPS til DIPS i slutten av oktober i fjor og det fortsatt krevende å forstå hvorfor det oppstår endringer fra det ene systemet til det andre. Psykisk helsevern og TSB har i 2017 blitt en del av systemet med innsatsstyrt finansiering (ISF) og rapportering av aktivitet er annerledes en tidligere. Den årlige oppdateringen av ISF-systemet er ennå ikke helt avklart Som det framgår av grafene nedenfor er den rapporterte aktiviteten lavere enn budsjettert og i enkelte tilfeller enn fjoråret. For somatikken er dette reelt. Det er flere fagområder som har hatt lavere antall døgnpasienter enn i fjor, mens dagopphold og poliklinisk aktivitet er bedre enn fjoråret men ikke helt som budsjettert. Samtidig går fristbrudd og ventetider ned slik at aktiviteten er godt avpasset med pasienttilstrømningen, men det fortsatt er målsetningen å oppnå årets aktivitetsbudsjett. For psykiatri og rus er tallene som nevnt over vanskeligere å tolke, men også her utvikler fristbrudd og ventetider seg i riktig retning. Men antallet konsultasjoner er bekymringsfull i seg selv og videre analyser pågår for fullt. Slik SiV nå ser bildet, er det stor risiko for at foretaket ikke kommer til å oppfylle prioriteringsregelen, som sier større vekst i psykiatri og TSB enn somatikk, i Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) Somatikk R-2017 Bud-2017 R R-2017 Bud-2017 R Poliklinikk VOP pr feb Poliklinikk BUP pr feb Poliklinikk TSB pr feb - Heldøgnsopph SOM pr feb Dagopph SOM pr feb Poliklinikk SOM pr feb VENTETID OG FRISTBRUDD Når man ser utviklingen i ventetid de siste månedene, er det et mer differensiert bilde enn det var i 2016: Side 2 av 6

89 Psykisk helsevern har hatt en kontinuerlig reduksjon av ventetid fra 2014 og fram til september Fra september og ut 2016 lå ventetiden på samme nivå som i 2015 og nå i februar er ventetiden for voksne høyere enn februar 2016, mens det er en reduksjon i ventetiden for barn. For TSB er det samme positive utvikling over lang tid, med en engangseffekt (se nedenfor) i november I februar hadde pasientene ventet i 19 dager. Selv om det er 1 dag lenger enn i januar er det fortsatt blant de tre fagområdene (sammen med infeksjon og nyre) som for tiden har kortest gjennomsnittlig ventetid. Somatikk har hatt en kontinuerlig positiv utvikling. Det er særlig det faktum at antall langtidsventere har blitt kraftig redusert som gjør at gjennomsnittlig ventetid går ned. En av grafene nedenfor viser antall pasienter som venter fordelt på kvartaler per februar de siste 3 år. Som også grafen over langtidsventere viser så var det ved utgangen av februar kun 3 pasienter som hadde ventet mer enn 1 år. Når man sammenligner med januar er har alle hovedområdene redusert ventetid (bortsett fra stabilt på TSB), og det kan tyde på at foretaket har kommet over de største utfordringene knyttet feilregistreringer som følge av den krevende innføringen av nytt pasientadministrativt system i slutten av oktober Etter en stor innsats både i forhold til økt behandling internt og å gi pasienten alternativt tilbud eksternt, er fristbruddene på vei nedover mot akseptable nivåer igjen. I skrivende stund ser det ut til at mars vil bli omtrent på nivå med fjoråret. Ventetid pasienter innen psykisk helsevern Ventetid for pasienter innen TSB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ventetid for alle somatiske pas. Ventet over 1 år per fagområde Alle-2017 Alle-2016 Alle-2015 Alle Andre Øye Kar/varice Gastro Med Gastro Kir Nevro / ME Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des - jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 Side 3 av 6

90 Antall pasienter som venter Ventetid fordelt på kvartaler Andel fristbrudd SiV ,0 % 6,0 % ,0 % ,0 % 3,0 % mnd 3-6 mnd 6-9 mnd 9-12 mnd Over 1 år Feb-15 Feb-16 Feb-17 2,0 % 1,0 % 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des KORRIDORPASIENTER Som del av løsningen på budsjettfordringen for 2017 har SiV redusert antall senger. Nedtaket startet i begynnelsen av desember 2016 og ble fullt gjennomført i løpet av januar. En av risikoene knyttet til nedtak av senger, kan være økning i andel korridorpasienter. Grafen til venstre nedenfor viser imidlertid at andelen korridorpasienter samlet for januar og februar i 2017 har en lavere andel enn korridorpasienter hadde i 2016, selv om andelen i februar isolert var høyere. Det arbeides videre for å forbedre utskrivingsprosessene slik at pasientene blir skrevet ut på riktig tidspunkt, og for å forbedre samarbeid på tvers i SiV slik at både interne ressurser kan midlertidig flyttes, og pasienter kan flyttes til andre sengeposter i de tilfellene hvor det er forsvarlig. I tillegg arbeides det for å få til større fleksibilitet i forhold til å åpne og å stenge reservesenger etter behov. Det vil forebygge at en post har korridorpasienter over lengre perioder. God ledelse og logistikk, og tett samarbeid med kommunene er avgjørende for å unngå korridorpasienter. Grafen til høyre nedenfor viser antall utskrivningsklare døgn 2016 og hittil i år. I tillegg viser den antall korridordøgn i Da ser man at utskrivingsklare døgn er over dobbelt så mange som antall korridordøgn i alle månedene. Nå er det ikke alltid slik at korridorpasienter og utskrivningsklare pasienter ligger på samme post på samme tid, men det sier mye om sammenhengen mellom godt samarbeid med kommunene og antall korridorpasienter. 3,5 % Andel korridorpasienter Utvikling antall utskrivningsklare døgn sammenlignet med antall korridordøgn 3,0 % ,5 % ,0 % 1,5 % ,0 % ,5 % ,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des HSØ-snitt 2016 Ut-skr-klare 2016 Ut-skr-klare 2017 Korridor 2016 Side 4 av 6

91 PAKKEFORLØP SiV har siden 2013 arbeidet med å etablere pakkeforløp for kreftpasienter. I løpet av de 4 foregående år har bemanningen knyttet til de ulike delene av forløpet (både diagnostikk og kreftbehandling) og koordinatorfunksjonen, blitt styrket med ca. 40 årsverk. Det har vært et krevende arbeid å få kontroll på alle delene av prosessen. Sakte men sikkert har resultatene forbedret seg. Utfordringene knyttet til pakkeforløp handler både om å få de riktige pasientene inn i pakkeforløp, og få gjennomført pakkeforløpet innenfor normert tid. Grafen nedenfor til venstre viser andelen pasienter innenfor normert tid i SiV nådde akkurat kravet på 70%. Det var en stadig forbedring utover i 2016 og det borger for at statistikken for 2017 skal vise et resultat bedre enn kravet. Grafen til høyere viser utviklingen i andelen innenfor normert tid i de ulike delene av et pakkeforløp. Høyden på søylene viser at SiV har hatt større utfordringer på enkelte av forløpets deler. Det er særlig tiden fra beslutning til start behandling som har størst utfordringer, men samtidig den delen som har forbedret seg i De 2 søylegruppene til høyre er for hele forløpet, først for alle HF og helt til høyre for SiV. Det gjenspeiler seg også i de litt mer kompliserte grafen til nederst. De viser enkeltpasienters tid fra oppstart forløp til oppstart behandling fra begynnelsen av 2015 til februar Den sorte heltrukne linja er normert tid, og grafene viser både hvordan variasjonen reduseres og gjennomsnittstid for forløpet blir kortere, særlig mot slutten av Disse målingene er grunnlag for revisjoner i det faglige miljøet for kontinuerlig å forbedre prosessene som inngår i pakkeforløpene. Prostatakreft, tid fra start til kirurgisk behandling Prostatakreft, tid fra start til medikamentell behandling Antall dager Antall dager Start pakkeforløp LCL: UCL: Mean: UCL: Mean: LCL: 4.09 UCL: Mean: LCL: 2.34 U EpiData Analysis Graph Start pakkeforløp Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: EpiData Analysis Graph SYKEFRAVÆR OG BEMANNING Sykefraværet var høyt i de 2 siste månedene i Vurderingen er at det i hovedsak skyldes mye influensafravær tidligere i sesongen. Det gjenstår å se utvikling for første kvartal 2017 for Side 5 av 6

92 å se om det har vært en forskyvning, men det er i alle fall positivt at fraværsnivået for januar er på nivå med tidligere år. Avvik fra antall budsjetterte årsverk varierer noe fra måned til måned, og fra seksjon til seksjon. Samlet er SiV noe under budsjett og foretak har det samme bilde som tidligere år at det er innenfor psykisk helsevern at man ligger under budsjett og somatikken ligger over. Men det er ikke like mye som tidligere, verken på psykisk helsevern eller somatikk. Sykefravær Månedsverksutvikling 9, , , ,5 7,0 6,5 SiV 2014 SiV 2015 SiV 2016 SiV SiV 2017 Bud-17 SiV 2016 SiV , ,5 5,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des BÆREKRAFTIG ØKONOMI SiV har budsjettert med et overskudd på 85 mill kr for Det er risiko for negativt avvik på flere områder av budsjettet, bl.a. knyttet til ovennevnte negative avvik på aktivitet. Men det er også positive avvik og det er innarbeidet buffer både i klinikkbudsjettene og hos adm.dir., noe som gjør at SiV har et overskudd på 14,2 mill kr per februar i tråd med budsjettet. Side 6 av 6

93 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 021/2017 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapporteringsprinsipper Tønsbergprosjektet Hensikten med saken: Tønsbergprosjektet (TP) er nå over i hovedprosjekt. Administrasjonen i prosjektet rapporterer til et prosjektstyret etablert av adm.dir. Rapportering til prosjektstyret er grunnlaget for adm.dir. sin rapportering til styret i SiV. Saken omtaler omfang og hyppighet av denne rapporteringen. Forslag til vedtak: Rapportering etter de prinsipper som framgår av saken, skal behandles i alle SiVs styremøter. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 2

94 Faktaopplysninger Kontrakt for prosjektering og bygging ble inngått med Skanska og Cura 10. mars Kontraktsverdien er MNOK eks. MVA. Basert på innspill i SiV-styremøte 28. februar i år er ledelsen i TP i samabeid SiV-administrasjon i gang med å utarbeide rutiner for kontroll og rapportering. Prosjektdirektøren vil rapportere månedlig til prosjektstyret for TP. Prosjektstyret, som har endret noe på sammensetningen siden forprosjektet, vil ha sitt første møte siste uken i mars Prosjektet planlegger videre at budsjett for gjennomføringsfasen skal foreligge til 1. april og at rapporteringsrutiner vil være etablert til prosjektstyremøte i april. Rapporteringen og dialogen i prosjektstyremøtene vil være grunnlaget for direktørens rapportering til SiV-styret og til HSØ. Rapporteringen av TP til HSØ vil både følge den månedlige driftsrapporteringen da prosjektregnskapet og prosjektets tilgang og bruk av likviditet, inngår i SiVs regnskap. Og utover det skal HSØ også ha en egen prosjektrapportering basert på de samme prinsippene som prosjektet for nytt sykehus i Østfold fulgte. Disse rutinene er i ferd med å bli etablert. Nedenfor følger en første summarisk rapportering til styret i SiV som viser planlagt innhold og detaljering i måten direktøren foreslår å rapportere i SiV-styremøte: 1. Sikkerhet-, Helse- og Arbeidsmiljø a. Ingen skader eller uønskede hendelser 2. Framdrift a. Prosjektering er iht. plan b. Bygging går iht. plan i. Rivning er startet og viser god fremdrift iht. plan ii. Oppstart veiarbeider i Christian Fredriks gate vil være i uke 12 iii. Oppstart graving/ grunnarbeider for psykiatribyggene vil være i uke 14 c. Prosjektet vil til neste rapportering etablere en milepælsplan 3. Økonomi a. Ingen endring til kontraktsverdi på MNOK b. Til informasjon har Skanska innarbeidet i sin organisasjon kvartalsvise budsjettrevisjoner som grunnlag for sin rapportering. Prosjektets kalender for budsjett- og planrevisjoner er planlagt tilpasset Skanskas styringssystem. 4. Risiko a. Prosjektet planlegger å gjennomføre en ny usikkerhetsanalyse i andre kvartal. Følgende elementer er vurdert til å være største risiko for prosjektet i denne fasen: i. Helikopterlandingsplass: Omregulere nåværende helikopterlandingsplass til permanent landingsplass. ii. Grunnforhold: uforutsette forhold. iii. Tønsberg Kommune; utstedelse av igangsettingstillatelse til rett tid og gjennomføring av tilleggsarbeider med skifte av vann- og avløpsrør. iv. Etablere et godt samarbeidsklima mellom kontraktspartene. Side 2 av 2

95 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 022/2017 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Orientering om forestående revisjon av tiltaksarbeid etter revisjoner utført av konsernrevisonen Trykt vedlegg: Revisjonsvarsel datert Hensikten med saken: Konsernrevisjonen i HSØ skal i perioden april - juni 2017 gjennomføre revisjon av tiltaksarbeid i SiV etter revisjoner utført av konsernrevisonen. Revisjonsvarsel fra konsernrevisjonen følger vedlagt. Konsernrevisjonen vil i møtet gi styret en nærmere orientering om innhold og omfang av revisjonen. Forslag til konklusjon: Styret tar saken til orientering. Tønsberg, Stein Kinserdal Administrerende direktør Side 1 av 1

96