VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE

Transkript

1

2

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE Foreløpig rapport Endelig rapport Revidert rapport 2 av 61

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og hensikt Tunnelklasse og linjeføring Bakgrunnsmateriale... 8 FAKTADEL Geologiske og topografiske forhold Topografi og geografi Berggrunnsgeologi Kvartærgeologi Strukturgeologi Kalderagrensen Lineamenter og svakhetssoner Hydrogeologi Bergspenninger Aktsomhetsområder for skred Spesielle forhold og omgivelser Erfaringer fra tunneldriving av eksisterende tunnel Utførte grunnundersøkelser Bangeløkka (Frydenhaug) Bjørkelia Kjerneboring ved tverrslag eksisterende tunnel Utførte laboratorietester Ingeniørgeologisk kartlegging høsten Geologisk kartlegging ved påhugg Bangeløkka Geologisk kartlegging ved påhugg Bjørkelia VURDERINGSDEL Geoteknisk kategori Ingeniørgeologiske vurderinger Topografi og bergoverdekning Konsekvenser av sprekkesystemer av 61

5 8.2.1 Påhugg Bangeløkka Påhugg Bjørkelia Konsekvenser av svakhetssoner Forventede bergspenningsforhold Antatte bergmasseforhold langs ny tunneltrasé Beskrivelse av forventede svakhetssoner langs tunnelen Forventet fordeling av bergmasseklasser og sikringsklasser langs tunnelen Estimerte sikringsmengder Vurdering av innlekkasje og injeksjon Hydrogeologi Krav til maksimal innlekkasje Forslag til sonderboring og mulig injeksjonsopplegg Estimerte injeksjonsmengder Vann- og frostsikring Tykkelse av pilar mellom tunnelløp Etablering av påhuggsområder Påhuggsområde Bangeløkka Forsiktig boring og sprengning Bor og splitt Boring og wiresaging Pigging og graving Numerisk modellering av bergskjæringer / bergstabbe under Frydenhaug bru Sikring av tunnelpåhugg (start bergtunnel) og forskjæringer ved Bangeløkka Uttak og sikring av bergskjæringer under Frydenhaug bru Påhugg Bjørkelia Anleggstekniske forhold Generelt Forventede rystelseskrav Borbarhet og sprengbarhet Kvarts og radon Kvalitet på steinmaterialer med tanke på bruk i vegbyggingen Forslag til videre undersøkelser Byggefasen Oppfølging i bygge-/anleggsperioden Referanser av 61

6 VEDLEGG Vedlegg 1 Ingeniørgeologisk oversiktskart Strømsåstunnelen Vedlegg 2 Grunnvannsbrønner Vedlegg 3 Ingeniørgeologiske kart (V-tegninger) Vedlegg 4 Feltlokaliteter 2014 med registreringer Vedlegg 5 PP-presentasjon av utført 2D-numerisk modellering 5 av 61

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Statens vegvesen Region sør planlegger bygging av nytt løp for Strømsåstunnelen på E134 i Drammen kommune i Buskerud fylke. Dagens tunnel er ca m lang, ble åpnet i 2001 og er oppgitt å ha en ÅDT på ca I 2004 vedtok EU tunnelsikkerhetsforskriften, en forskrift som også omfatter Norge. Forskriften stiller bl.a. krav til rømningsmulighet for hver 500 m, noe dagens tunnel ikke tilfredsstiller. Det er med bakgrunn i dette besluttet at rømningsbehovet skal løses ved å bygge et nytt tunnelløp parallelt med dagens tunnel, med tverrforbindelser. I foreliggende rapport beskrives ingeniørgeologiske forhold og utfordringer knyttet til bygging av ny Strømsålstunnel. Statens vegvesen har egen geoteknikker på oppdraget, og det henvises derfor til egne rapporter for geotekniske forhold. Innledningsvis i prosjektet (høsten 2014) var endelig vegalternativ ikke valgt. I forbindelse med befaring ble det derfor vurdert påhuggsområder og mulig tunneltrasé for to alternativer. Endelig veggeometri ble vedtatt i mars Foreliggende rapport omfatter derfor kun endelig trasé for ny Strømsåstunnel med tilhørende påhuggsområder. 1.2 Tunnelklasse og linjeføring Dagens tunnel er bygget med profil T9 og T12,5 i havarinisjer. ÅDT er oppgitt til å være på Tunnelen er ca m lang og ble åpnet i Det har vært diskutert flere ulike alternativer for nytt løp for Strømsåstunnelen. Fram til mars 2015 sto det igjen to alternativer: nord for eksisterende tunnel ("alternativ 8") og sør for eksisterende tunnel ("alternativ 2"). Med bakgrunn i vurderinger av disse to alternativene ble det i mars 2015 besluttet å gå for alternativ 2, dvs. sør for eksisterende tunnel. I teknisk detaljplan er påhugget ved Bangeløkka plassert i profilnummer 375, men for å få tilstrekkelig bergoverdekning bør dette flyttes til ca. profilnummer 390 i forbindelse med byggeplan. Figur 1 viser en oversiktstegning over planlagt tunnel. Påhugg ved Bangeløkka vil være ca. ved profilnummer 390 og påhugg i Bjørkelia ved ca. profilnummer 4015, noe som gir en total lengde på fjelltunnelen på 3625 m. 6 av 61

8 Figur 1 Oversiktskart som viser plassering av Strømsåstunnelen. Ny tunnel ligger sør for eksisterende tunnel. Det skal i tillegg etableres tverrforbindelser mellom dagens tunnel og ny tunnel. Disse er planlagt med tverrsnitt T4 og plassering av dem er vist i Tabell 1 nedenfor. Tabell 1 Oversikt over planlagte tverrforbindelser Tverrforbindelse nr. Profilnr. Ca. lengde (m) (forgreining) 7 av 61

9 Den framtidige tunnelen er planlagt med tverrsnitt T9,5 og T12,5 i havarinisjer. Men på grunn av nødvendig siktutvidelse for trafikk fra Kongsberg retning Drammen på Bangeløkka vil tunneltverrsnittene på en strekning måtte omfatte tre felt med bakgrunn i den forventede trafikkmengden. Det vil bli nødvendig med tre felt ca. 100 m (i berg) i retning Bjørkelia. SVV har opplyst at tre kjørefelt med nødvendig siktutvidelse vil kreve en total tunnelbredde på ca. 15,5 m. 1.3 Bakgrunnsmateriale Eksisterende grunnlagsmateriale inneholder rapporter fra tidligere grunnundersøkelser i tillegg til rapporter og notat fra byggingen av nåværende tunnelløp. Dette omfatter bl.a. utførte grunnboringer, spesielt ved Bangeløkka i forbindelse med planlegging av påhuggsområdet, se Tabell 2. Dagens tunnel ble åpnet i 2001 og det er i tillegg utført flere inspeksjoner av tunnelen og bergforholdene bak hvelvet i etterkant. Tabell 2 Oversikt over rapporter og notater i fra eksisterende Strømsåstunnel som er benyttet i denne rapporten. Tittel Innhold Stabilitetssikring og Tunnelkartlegging Geologisk beskrivelse, lekkasjer, sikringsomfang for Profil Befaringsrapport 32 ved profil 1910 Geologisk beskrivelse, lekkasjer, sikringsomfang for 1910 Befaringsrapport 33 ved profil 1940 Geologisk beskrivelse, lekkasjer, sikringsomfang for 1940 Befaringsrapport 34 ved profil Geologisk beskrivelse, lekkasjer og sikringsomfang Befaringsrapport 35 ved profil Geologisk beskrivelse, lekkasjer og sikringsomfang Befaringsrapport 36 ved profil Geologisk beskrivelse, lekkasjer og sikringsomfang Befaringsrapport 37 ved profil Geologisk beskrivelse etter lite tunnelras. Grop på 3x5 m med lekkasjer. Svellende leir materiale i ras-sprekker. Befaringsrapport 38 plassering av rensestasjoner Geologisk beskrivelse av profil og Befaringsrapport 39. Rødgata 63 vann i kjeller Problem med tilsig av vann i kjeller Rødgata 63 Befaringsrapport 40. Tverrslag inn til profil 39 Geologisk beskrivelse Befaringsrapport 41. Tverrslag fram mot stuff på profil Kun en bekreftelse på at befaring er gjennomført 73 Befaringsrapport 42. rensestasjon A og tverrslag ved Geologisk beskrivelse ved profil ca. 81 profil 81 Befaringsrapport 43. tverrslag ved ca. profil 97 Geologisk beskrivelse ved profil ca. 97 Befaringsrapport 44. Tverrslag profil 118 Geologisk beskrivelse ved profil ca. 118 Befaringsrapport 45. Rensestasjon 1. ca. profil 157 Geologisk beskrivelse ved profil ca. 157 (tverrslag) Befaringsrapport 46 Rensestasjon B og tverrslag ved Geologisk beskrivelse ved profil ca. 176 profil 176 (tverrslag) Befaringsrapport 47. tverrslag profil ca. 195 Geologisk beskrivelse ved profil ca. 195 (tverrslag) Befaringsrapport 48. profil ca. 205 Geologisk beskrivelse ved profil ca av 61

10 (tverrslag) Befaringsrapport 49. profil 209 tverrslag Geologisk beskrivelse ved profil 209 (tverrslag) Befaringsrapport 50 Geologisk beskrivelse ved profil 3486 (påkjøringsrampe) Befaringsrapport 51 Beskrivelse av berg og sikring profil Befaringsrapport 52 Beskrivelse av berg og sikring profil og Befaringsrapport 53 Beskrivelse av berg og sikring profil og 1430 Oppdrag F-275A RV 11 E18 Bangeløkka. Drammen Beskrivelse av forundersøkelser og grunnforhold Mjøndalen. Rapport for byggeplan. Veglaboratoriet 1993 Oppdrag F-275A RV 11 E18 Bangeløkka. Drammen Geologisk beskrivelse nordre og søndre løp. Mjøndalen. Rapport nr. 2 Rapport for byggeplan. Veglaboratoriet 1993 Oppdrag F-275F Rapport detaljundersøkelser Geologisk, geometrisk beskrivelse av nordre og søndre løp Oppdrag F-275F Rapport kjerneboringer Detaljer omkring kjerneboring Oppdrag F-275F rapport nr 3. Geologisk kartlegging av Relevant og overens med kilde/rapport 26 tunneltraseen Oppdrag F-275F rapport nr. 4. Problemområdet ved Beskriver forventede forhold ved profil Frydenhaug Oppdrag F-275F Rapport nr 5. Grunnforhold ved Beskriver økonomisk estimat for noen Frydenhaug. Økonomi ved utbyggingsalternativer byggealternativer Oppdrag F275F Rapport nummer 8 Tverrslagstunnel Tverrslag tunnel (T5) krysser ved Liasvingen kalderaforkastningen med 90 grader Oppdrag F-275F Rapport 9. Geologisk undersøkelse av Beskriver geologi ved påhugg Bangeløkka forskjæring, Bangeløkka 1996 Oppdrag F-275F, rapport nr 10. Anbudsrapport Kortfattet sammendrag av undersøkelser for Geologisk undersøkelse Strømsåstunnelen inkludert påhugg og tverrslag Notat om E134 Tunnelpåhugg ved Frydenhaug, Målinger av grunnvannstand Grunnvannsmålinger Grunnundersøkelse for RV11 HP: 02 Drammen Tegninger og noen geometriske detaljer omkring Mjøndalen. Tunnelinnslag ved Tårnvegen tunnel/bru fundament Geologi Ev 134 Strømsåstunnelen Geologisk Geologisk hovedinspeksjon: vegger i hovedinspeksjon 2013 Strømsåstunnelen Ev 134 0,220-3,975 km Strømsåstunnelen i Drammen Liste over ting som bør sjekkes ved inspeksjon i kommune i Buskerud. Vurdering av tidligere utført 2013 tunnelinspeksjoner Geotekniske og geologiske forhold. E134 Mulighetsstudie over 3 alternativer for E134 Konnerudnedføringen Kryss mellom E18 og Rv 11 på Bangeløkka i Drammen, Planer på overordnet nivå, Grunnlagsmateriale 1994 E18 Frydenhaug Stabilitet ved utgravning 2010 Vurdering av løsmassestabilitet ved Frydenhaug Oppdrag F-275F rapport nr. 6 Strømsåstunnelen geologisk undersøkelse ved Bjørkelia Geologisk beskrivelse av påhugg og noen hundre meter fra Bjørkelia I tillegg er det funnet noe materiale fra den nye Kleivenetunnelen som sto ferdig i 2008 (Kaiser, 2005). 9 av 61

11 Der bakgrunnsmaterialet er benyttet i forbindelse med denne rapporten er det henvist til dette i teksten og lagt til i referanselista i kapittel 17. FAKTADEL Geologiske og topografiske forhold 2 Topografi og geografi Et oversiktskart over området er vist i Figur 2 nedenfor. Eksisterende Strømsåstunnel ligger i åssiden sørvest for Drammenselva, markert i figuren med blå pil. Terrenget skråner relativt bratt ned mot Drammenselva. Bergoverdekningen er ca. 8 m i påhuggsflaten på begge sider, deretter øker bergoverdekningen gradvis innover fra begge sider. Høyeste bergoverdekning er ca. 138 m ved ca. profil nr Da planlagt trasé for ny Strømsåstunnel ligger sør for eksisterende løp, og dypere inn under Konnerudåsen forventes det generelt større overdekning enn det eksisterende løpet har. N Figur 2 Oversiktskart, eksisterende Strømsåstunnel er markert med rød linje og blå pil. 10 av 61

12 2.1 Berggrunnsgeologi Strømsåstunnelen er lokalisert i området nær grensen mot Drammenskalderaen som er et ovalt, sirkelformet bergartskompleks. Kalderagrensen representerer en forkastning der bevegelsen trolig har vært opp mot 1000 m. I Figur 3 går kalderagrensen langs grensen mellom bergart 2 og 3. Innenfor kalderagrensen (nord for eksisterende tunnel) er hovedbergarten rombeporfyr, mens det utenfor kalderaen hovedsakelig er granitt i det området som er aktuelt for nytt løp til Strømsåstunnelen, Vedlegg 1 viser ingeniørgeologisk kart for Strømsåstunnelen. Bergartsgrensene er hentet fra NGUs 1: kart over Drammensområdet. I følge kart fra NGU ligger kalderagrensen på det minste med en avstand på ca. 10 m til eksisterende tunnel, og kalderagrensen ble drevet gjennom ved etablering av et tverrslag i eksisterende tunnel. Sør for eksisterende tunnel er det ved overflatekartlegging av NGU funnet områder med slam- og sandstein, men hovedsakelig vil et nytt tunnelløp sør for eksisterende tunnel drives i granitt. Berggrunnskart over området er vist i Figur 3 med tilhørende fargeforklaring i Tabell 3. N Figur 3 Berggrunskart over området basert på overflatekartlegging (NGUs berggrunnskart, 2015). Tabell 3 Tegnforklaring for utsnitt av berggrunnskart vist i Figur 3. Nr. Farge Bergart 1 Rosa Granitt. Overgangstype mellom grovkornet granitt med fenokrystaller i klynger og middels- til grovkornet granitt. 2 Lys lilla Rombeporfyr med tallrike, avlange, 1-2 cm store, rombeformete feltspatfenokrystaller og mindre mengder av noe mindre, uregelmessige feltspatfenokrystaller. Ca. 100 m mektig, (RP, -type). 3 Lys grønn Slamstein. Grå, i tynne lag, kalkholdig og med tynne lag av kalkstein med bruddstykker av sjøliljer og armføttinger. Amfibol- og epidotførende hornfels nær 11 av 61

13 kontakt med dybbergarter. 4 Turkis Kalkstein. Finkornet, fossilførende, stedvis knolleaktig eller konglomeratisk, Steinsfjordformasjonen, ca. 150 m (et. 9). Kalkstein, grå, fossilførende, Braksøyformasjonen, ca. 30 m. 5 Grå Silt og leire 6 Brun Brun Basalt (kvartstholeiitt), mørk grå til svart, med 1 cm fenokrystaller og blærerom nederst, tett i midten, og med listeformete fenokrystaller øverst. Den dominerende bergarten under driving av tunnelen vil bli Drammensgranitt i tillegg er det rombeporfyr lengst i øst ved Bangeløkka. Det er observert ganger i bergmassen av diabas og syenittiske bergarter. 2.2 Kvartærgeologi Langs og sør for eksisterende Strømsåstunnel er det hovedsakelig eksponert bart berg med stedvis tynt løsmassedekke, se Figur 4 og Figur 5. I området ved Frydenhaug og Bangeløkka er det påvist større løsmassemektigheter, stedvis over 25 m. Det er i forbindelse med planlegging av eksisterende Strømsåstunnel utført omfattende undersøkelser ved hjelp av fjellkontrollboring og totalsonderinger. N Figur 4 Løsmassekart over Drammensområdet (NGUs kartærgeologiske kart, 2015). 12 av 61

14 Tabell 4 Tegnforklaring for løsmassekart vist i Figur 4 Nr. Farge Bergart 1 Rosa Bart fjell. Brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen. 2 Blå Hav- og fjordavsetning. Sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet. Finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere ti-tall meter. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. 3 Lys blå Hav- og fjordavsetning og strandavsetning. Usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Grunnlendte områder/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Det er ikke skilt mellom hav-, fjord- og strandavsetning. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk. 4 Grønn Morenemateriale. Usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer. Det er vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Områder med grunnlendte moreneavsetninger/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe mer. 5 Lys brun Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn. Områder hvor humusdekket ligger rett på berggrunnen. Mektigheten av humusdekket er vanligvis 0,2-0,5 m, men kan lokalt være tykkere. Fjellblotninger opptrer hyppig innen slike områder. 6 Grå Fyllmasse (antropogent materiale). Løsmasser tilført eller sterkt påvirket av menneskers aktivitet, vesentlig i urbane områder. Kartet i Figur 5 viser løsmassemektigheten i området. Som kartet viser er nytt løp til Strømsåstunnelen lokalisert i et område med tykt løsmassedekke (mørke grønn farge på kart). Dette gjelder i hovedsak den østre delen av tunnelen og påhuggsområdet ved Bangeløkka. Utenom dette går hovedsakelig traseen gjennom områder med tynt løsmassedekke (lysgrønn farge) eller bart fjell (lilla). 13 av 61

15 N Figur 5 Kart som viser løsmassemektighet (NGUs kartærgeologiske kart, 2015). 14 av 61

16 2.3 Strukturgeologi Kalderagrensen Som nevnt i kapittel 2.1 vil nytt løp for Strømsåstunnelen bli lagt i området ved Drammenskalderaen. Det vil derfor være viktig å være oppmerksom på nærhet til kalderagrensen. Det er i tidligere rapporter (utarbeidet i forbindelse med planlegging av eksisterende tunnel) lagt vekt på at det er ønskelig å unngå å drive tunnel gjennom og langs (nær) kalderagrensen. I flere tidligere rapporter er det beskrevet at kalderagrensen er vanskelig å observere i felt, noe som også ble bekreftet under SINTEFs befaring. Det er tidligere utført kjerneboring gjennom kalderagrensen (Statens Vegvesen, 1993c) (Statens Vegvesen, 1996b) (Statens Vegvesen, 1999), (Statens Vegvesen, 1995c). Resultatene fra disse kjerneboringene viser kun en svakhetssone av moderat karakter med bredde på et par desimeter. Dette ble også bekreftet i forbindelse med driving av tverrslag og eksisterende tunnel. Utenom kjerneboringene foreligger ikke informasjon om hvordan kalderagrensen faller nedover i dypet, noe som medfører usikkerhet knyttet til hvor kalderagrensen vil skjære tunnelen Lineamenter og svakhetssoner Bortsett fra bergartsgrensen mellom rombeporfyr og granitt (kalderagrensen) er det ikke vist regionale forkastningssoner i området på NGUs berggrunnskart. Det er heller ikke gjennom flyfototolkning eller befaring i felten observert forkastninger i tunneltraseen. NGU har utført målinger av magnetiske anomalier i GEOS prosjektet (Lundin, Olesen, Kihle, & Skilbrei, 2005). Fra disse målingene er det påvist flere NØ-SV orienterte anomalier; vist som svarte streker i Figur 6. Anomaliene er tolket til å sannsynligvis være gangbergarter men kan også være svakhetssoner. Disse vil også påtreffes i Strømsåstunnelen. Figur 6 Magnetisk anomali kart over Drammensområdet. Kalderaen er markert med svart runding. Svarte anomalier i NØ-SV-retning kan være gangbergarter/svakhetssoner. 15 av 61

17 Basert på erfaringer fra driving av eksisterende Strømsåstunnel samt erfaringer knyttet til Drammensgranitten, må det antas at det vil påtreffes svakhetssoner. Nærmere beskrivelse av forventede svakhetssoner er gitt i delkapittel Hydrogeologi Terrengoverflaten over midtre del av tunneltraseen består av kupert skogkledd terreng og partier med bart fjell. Men i påhuggsområdet ved Bangeløkka samt i vestre deler av tunnelen mot Bjørkelia er det registrert havavsetninger. Det er tykke havavsetninger ved Bangeløkka påhuggsområde samt i et område ved Gamlebakkane ca. profil nr Det eksisterer flere elver/bekker i fordypninger i terrenget som krysser over tunneltraseen som kan mate potensielle sprekker i berget. Figur 7 viser en oversikt fra databasen Granada over grunnvannsbrønner i området. Det tas forbehold om at oversikten ikke er komplett, og at det derfor kan finnes flere grunnvannsbrønner i det aktuelle området. Vedlegg 2 inneholder mer informasjon fra Granada om de registrerte grunnvannsbrønnene. Det er utført en landskapsanalyse (Statens Vegvesen Region Sør, 2014) der blant annet naturmiljø har blitt registrert og vurdert. Områdene Haukås og Blekktjern er markert som artsrike skogsområder som er viktige å ta vare på. Blekktjern ligger over 400 m sør og ca. 200 høyedemeter over Strømsåstunnelen og det anses som lite sannsynlig at det vil kunne bli påvirket av tunneldrivingen. Det er vanligvis ikke fare for vesentlig grunnvannssenkning i avstand mer enn 300 m fra tunnelen (Statens Vegvesen, 2003). Figur 7 Kjente grunnvannsbrønner i området (GRANADA database, 2015). N 16 av 61

18 2.5 Bergspenninger Når det gjelder bergspenninger eksisterer det ikke data fra utførte bergspenningsmålinger i området. Om man antar gravitativt spenningsfelt vil vertikalspenningen bli 3,6 MPa (vertikalspenning σv=ρ*g*h = 2,7 tonn/m3 * 9,81 m/s2 * 138 m = 3,6 MPa). Normalt i Norge er horisontalspenningene like høye eller høyere enn vertikalspenningene (σh> σv ). De gravitative spenningene er ikke så høye at det normalt vil gi utfordringer med for høye spenninger. Imidlertid er det ved andre tunneler i drammensgranitt erfart sprakeberg. Bergtrykksytringer i form av sprak forekom i Liertunnelen samt i Kleivenetunnelen. Det kan derfor ikke utelukkes at det vil forekomme moderat spraking. 2.6 Aktsomhetsområder for skred Figurene 8, 9, 10 og 11 viser områder med potensiale for ulike typer skred og steinsprang. Det er vedlagt faresonekart for jord- og flomskred, kvikkleire, snøskred og steinsprang. For dette prosjektet er skredfaren mest aktuell med tanke på påhuggsområdene. Kartene viser at det er lite potensiale for skred og steinsprang i påhuggsområdene og langs tunnelen (Skrednett, 2015). Figur 8 Oversikt over jord og flomskred potensiale langs Strømsåstunnelen. De to områdene som går over tunnelen kommer i fra NGUs beregnede aktsomhetsområder for jord- og flomskred (Skrednett, 2015). 17 av 61

19 Figur 9 Kvikkleirekart (Skrednett, 2015). Figur 10 Oversikt over beregnet snøskredpotensiale langs Strømsåstunnelen (Skrednett, 2015). 18 av 61

20 Figur 11 Oversikt over steinsprangpotensiale langs Strømsåstunnelen (Skrednett, 2015). 2.7 Spesielle forhold og omgivelser Ved Bangeløkka er påhuggsområdet plassert nært eksisterende bygg og infrastruktur. Innenfor en avstand på m unna påhuggsområdet ligger det en kombinasjon av små industribygg (eks bilverksteder) og bolighus. Innenfor en avstand på 20 m ligger det en stor forhøyet trafikkmaskin for E134 og E18. Jernbanen ligger ca. 50 m i luftlinje unna påhuggsområdet. Straks etter at påhugget er forsert går tunnelen under et boligområde i ca. 500 m. Ved Bjørkelia kan påhugget komme i konflikt med boliger nord for påhugget. Etter hvert som påhugget er forsert vil det være bebyggelse langs tunnelen. Eksisterende Strømsåstunnel vil ligge parallelt med ny Strømsåstunnel, avstanden varier fra ca. 15 m til 75 m gjennom tunnelen. 19 av 61

21 3 Erfaringer fra tunneldriving av eksisterende tunnel Som nevnt innledningsvis ble dagens Strømsåstunnel åpnet i Det foreligger kartleggingsskjema og dokumentasjon fra drivingen, men kun fra påhugg på Bangeløkka ved profil 309,6 og fram til profil 455, dvs. de første 150 m av tunnelen fra Bangeløkka. Utover dette er de påtrufne geologiske forholdene beskrevet gjennom en rekke befaringsrapporter. I Tabell 5 oppsummeres kort hva som ble registrert av geologiske forhold og eventuelt litt om utført bergsikring langs eksisterende Strømsåstunnel (profil nr. angitt i tabellen er fra eksisterende tunnel). Tabell 5 Oppsummering av befaringsnotater i fra Terje Kirkeby (Kirkeby, ) og inspeksjoner utført i eksisterende Strømsåstunnel (SWECO Grøner, 2007);(Statens Vegvesen, 2013). Pel Beskrivelse (som beskrevet i befaringsnotater) 310 (påhugg bangeløkka) - Forbolting (20-27 bolter per salve) til Pel 330 En armert bue ved Pel 315. Videre sprøytebetong og bolter. Noen leirslepper som har vært uproblematiske Drypp og oppbygging av issvuller pga. vannførende sone Åpne sprekker med steilt fall ut i fra veggen. Ekstra rensk og ekstra bolting er anvist 500 Manglende bolt, men ingen stabilitetsproblem 505 Vertikal sleppesone med liten vinkel til tunnelen med oppflaking inn mot tunnelen i høyre vegg 575 Flakig utfall 690 Lekkasje og oppbygging av issvuller Leirslepper parallelt veggen 830 Nisje har lurvete kontur, usikkert om dette skyldes geologisk utfall eller sprengning 900 Løst berg som bør etterrenskes/følges med på Markerte sprekkesett 1610 Løst blokkflak som etterboltes Markert leirsleppe lite ras. Påvist svelleleire (frisvelling) 2295 Leirbelagt sleppe 2408 Sleppe 2440 Sleppe 2620 Steilt fallende, utholdende sprekker parallelt med tunnelen med mye lekkasjer Flak og stein har løsnet i fra nisje, antagelig pga. manglende rensk og sikring Løse blokker i en diabas sone 3268 Store flak utfall etter bolting 3288 Lurvete kontur med utfall og løse flak "Grusig" bergoverflate - lekkasje 3535 Slepper Eksisterende Strømsåstunnel er i hovedsak drevet i granitt. Påhugget ved Bangeløkka ble det drevet i rombeporfyr. Det er registrert rombeporfyr fra påhugg og frem til profil nr. 975 (profil nr. fra eksisterende tunnel). Det er ikke funnet påvist i referansene eksakt plassering av bergartsgrensen mellom rombeporfyr og granitt. Men det er notert at det ble registrert granitt ved profil nr (Kirkeby, ). Det er registrert en rekke slepper og gangbergarter samt soner med vannlekkasjer. En markert leirsleppe ble påtruffet mellom profil nr i ny tunnel (profil nr og 2000 med profilering fra eksisterende tunnel). Det ble her sendt inn to leirprøver til Veglaboratoriet for testing av frisvelling. Resultatene viste frisvelling mellom 180 og 250 %, noe som indikerer meget aktiv svelleleire. 20 av 61

22 Bergmassen fremsto flere plasser som oppsprukket med forvitringsmateriale på sprekker. Ofte var grensen mellom god bergmassekvalitet og svakhetssone skarp. Enkelte gangbergarter var tett oppsprukket med innlekkasje. Under driving av eksisterende Strømsåstunnel ble det ikke benyttet for- eller etterinjeksjon. Det er opplyst fra Statens Vegvesen i Drammen at prosjektet ikke hadde noen beskrevne krav til maksimal tillatt innlekkasje, og at det var relativt moderate innlekkasjer bortsett fra en del vannførende slepper/sprekkesoner i granitt samt noen vannførende gangbergarter. Dokumentasjon fra Kleivenetunnelen som ligger like øst for Strømsåstunnelen er gjennomgått. Generelt var dominerende sprekkeretning N-S, NV-SØ og Ø-V. I nordlige del av Kleivene tunnelen (mot Strømsåstunnelen) ble det registrert hornfels de første 35 meterne før overgang til granitt. Bergmassen var tett oppsprukket med moderate vannlekkasjer. 4 Utførte grunnundersøkelser I dette kapittelet beskrives data fra grunnundersøkelser utført i forbindelse med bygging av eksisterende Strømsåstunnel samt de siste boringene utført sommeren I 2015 ble det utført supplerende fjellkontrollboringer ved begge påhuggsområdene. Det er ikke utført refraksjonsseimsikk eller resistivitetsmålinger. Det er lagt størst vekt på resultater fra kjerneboringer fordi de avdekker svakhetssoner i bergmassen. Resultatene fra fjellkontrollboringene er viktige for å finne bergoverdekningen ved tunnelpåhuggene for å bestemme optimal plassering av start av bergtunnelen. Beskrivelse av løsmassetype og mektigheter er ikke gjengitt her. 4.1 Bangeløkka (Frydenhaug) Ved Frydenhaug mot Bangeløkka er det et område med oppknuste bergarter og liten bergoverdekning. Dette området ble undersøkt ved hjelp av kjerneboring og fjellkontrollboring i forbindelse med bygging av eksisterende tunnel. Det ble utført tre kjerneboringer i Hullene er boret i vulkansk rombeporfyr (RP1 og RP2) og vulkansk breksje og sedimentær breksje. Det finnes også gjennomsettende diabasganger (Statens Vegvesen, 1993b). - Borehull 1: Utenfor traseen for opprinnelig nordre løp. Skulle dekke kritisk område i tunneltak med liten fjelloverdekning. En svakhetssone/knusningssone med sand og rullestein påtreffes etter 80 m boring. Store problemer i videre boring. Traseen ble justert sørover (plassert under Frydenhaugveien), etter å ha boret 12m i sand uten å treffe fjell. - Borehull 2: Søndre løp. Boringene viste varierende oppsprekking, og en 6,5m bred (borhull 2: 112,8m 118,2m) svakhetssone ble påvist mellom profil nr. 300 og 310 (gammel profilering). Lenger sør bedrer bergmassekvalitet seg. Det ble også påvist en knusningssone like nord for påhugget som skjærer traseen mellom profil nr. 278 og 280. Dette vil si at det mest sannsynlig er dårlig bergmassekvalitet under brufundamentet for Frydenhaugveien. - Borehull 3: På Frydenhaugveien med fall 20º. Skal dekke kritisk område som bh.1 ikke nådde. Borhullet påtraff løsmasser etter 52 m. Boret 6m i sand før ny fjellkontakt ble oppnådd. 21 av 61

23 De nevnte kjerneborhullene avdekket dype kløfter (sprekkesoner) fylt med sand som går dypere enn den anviste bergoverflaten fra fjellkontrollboringene, noe som medførte optimalisering og flytting av tunneltraseen. En kraftig knusningssone med liten bergoverdekning ble også påvist for søndre løp (der tunnelen ble drevet). Bergmassekvaliteten utenom knusningssoner er middels god til god. Figur 12 viser antatt forløp av svakhetssoner ved Bangeløkka påhuggsområde. Midt i Figur 12 er en tegning fra Figur 12 Inntegnede svakhetssoner for Bangeløkka som vist i rapport om geologisk undersøkelse av forskjæring Bangeløkka. Ny tunnel er ligger til høyre i figuren fra rapport om geologisk undersøkelse av forskjæring Bangeløkka (Statens Vegvesen, 1996a) tatt inn for illustrasjon. Figur 12 Inntegnede svakhetssoner for Bangeløkka som vist i rapport om geologisk undersøkelse av forskjæring Bangeløkka. Ny tunnel er ligger til høyre i figuren (Statens Vegvesen, 1996a) Svakhetssonene er nummerert I, II og III og er vist i ingeniørgeologisk oversiktskart, Vedlegg 1, samt Ingeniørgeologiske kart V101 og V201 (Vedlegg 3). Svakhetssone I og II krysser ny tunnel ved ca. profil nr. 350, på strekningen for løsmassetunnelen. Svakhetssone III vil krysse ny tunnel ved ca. profil nr av 61

24 Vanntapsmålinger i kjerneborehullene viste høye Lugeon verdier (høyeste registrerte var ca. 14 L) som ble knyttet til oppsprekkings- og knusningssoner. Bergartsfordelingen i området er kompleks og består av flere lag med rombeporfyrer (RP1 og RP2). I rapport F-275F Rapport 5 er et detaljert lengdeprofil med inntegnet geologisk tolkning presentert (Statens Vegvesen, 1994), dessverre er lengdeprofilet fra det nordre alternativet som ikke ble bygget. I 1989 ble det også utført kjerneboring ved ca. profil nr. 900 (ny tunnel). Boringen skjærer kalderagrensen og viser også her en mindre svakhetssone. Kjerneboringen viser overgangen mellom rombeporfyr og granitt, og at granitten er tett oppsprukket (breksjesone) (Statens Vegvesen, 1996b) med noen diabas ganger. Kalderagrensen og breksjesonen estimeres å krysse den nye tunnelen ved ca. profil nr Det ble registrert noen sprekkesoner med mye vann, høyeste Lugeon-verdi registrert var 48 L. Basert på resultatene fra kjerneboringen er den forventede svakhetssonen tegnet inn som sone nr. IV på ingeniørgeologisk oversiktskart (Vedlegg 1) og V-tegningene (Vedlegg 3). Det eksisterer et godt grunnlag med fjellkontrollboringer for å kartlegge bergoverflata. Figur 13 viser et fjellkotekart over påhuggsområdet ved Bangeløkka tegnet i 1994 (Statens Vegvesen, 1994), den skraverte tunneltraseen søndre løp er eksisterende tunnel. Den nye tunnelen vil komme sørøst for den eksisterende tunnelen. Det er utført ytterligere fjellkontrollboringer og totalsonderinger for å kartlegge bergoverflaten og løsmasseforholdene ved påhuggsområdet for Bangeløkka. Resultater fra boringene (både gamle og nye) er lagt inn på V-tegningene, se Vedlegg 3. I tillegg er det laget en 3D-modell som viser bergoverflaten, denne er blitt brukt for å lage lengdesnitt og tverrsnitt for planlagt påhugg ved Bangeløkka. Resultater fra de geotekniske undersøkelsene (boringer) utført sommeren 2015 viser at det er registrert kvikkleire rett øst og nord for påhugget ved Bangeløkka. Resultatene er ikke presentert her da dette blir beskrevet i den geotekniske rapporten. 4.2 Bjørkelia I 1989 ble det utført 2 stk. Kjerneboringer i forbindelse med planlegging og vurdering av Konnerudnedføringen. En svakhetssone ble påvist ved kjerneboring for Konnerudnedføringen, (nærmere beskrevet i ingeniørgeologisk rapport fra (Statens Vegvesen, 1995a), samt i en laboratorierapport fra Statens vegvesen Buskerud (Statens Vegvesen, 1999). Den påviste svakhetssonen er vist på Vedlegg 1 og Vedlegg 3 som svakhetssone nr. VIII. Den andre kjerneboringen ved Konnerudnedføringen fra 1989 krysser kalderagrensen nord for tunneltraseen. Begge kjerneborhullene ligger nord for planlagt ny tunnel, og bortsett fra kalderagrensa samt svakhetssonen som nevnt over er det lite relevant informasjon for den nye tunnelen. Fjellkontrollboringer i området over svakhetssoenen ble utført før bygging av eksisterende tunnel. Området har utgravde raviner i løsmasser, men overdekningen ble vurdert til tilstrekkelig. Det antas at svakhetssonen funnet ved kjerneboring i 1989 (beskrevet over) strekker seg oppover og krysser Strømsåstunnelen ved ca. profil nr (ny tunnel). 23 av 61

25 Fjellkontrollboringer ble utført ved Bjørkelia påhugg før bygging av eksisterende tunnel. I tillegg ble det utført ytterligere fjellkontrollboringer i påhuggsområdet for ny tunnel ved Bjørkelia. Resultater fra både gamle og nye fjellkontrollboringer er vist på V-tegningene (Vedlegg 3). Bergoverflaten er også lagt inn i en 3D-modell og er blitt brukt for å lage lengdesnitt og tverrsnitt for planlagt påhugg ved Bjørkelia, se Vedlegg Kjerneboring ved tverrslag eksisterende tunnel Det ble i 1989 også utført kjerneboring like ved planlagt tverrslagstunnel. Kjerneboringen boret gjennom kalderagrensen som ble påtruffet nord for eksisterende tunnel. Også her viste kjerneboringen at kalderagrensen utgjorde kun en moderat svakhetssone på 0,25 m tykkelse. Rombeporfyren var tett oppsprukket nær dagen. Bortsett fra informasjon om kalderagrensa er ikke resultatene fra kjerneboringen relevant for den nye tunnelen som ligger sør for eksisterende tunnel. Figur 13 Fjellkotekart ved påhugg Bangeløkka (Statens Vegvesen, 1994). 24 av 61

26 5 Utførte laboratorietester Det er utført borbarhetstester ved SINTEFs'/NTNUs' ingeniørgeologisk laboratorium i Prøvene er tatt ved profil nr og Det vil si at bergarten er rombeporfyr (Dahl, 1997a) (Dahl, 1997b). Resultatene er gjengitt i Tabell 6. Tabell 6 Resultater fra borbarhetstester. Profil nr. S 20 SJ AV AVS DTA DRI BWI CLI , , ,8 Klassifisering Meget Høy Høy Høy Meget Høy Høy Lav Meget Lav ,2 17, ,6 Klassifisering Meget Høy Middels Middels Høy Høy Lav Middels Dagens klassifiseringsskala er brukt ved klassifiseringen av resultatene over. Det er ikke utført bergmekaniske tester i aktuelt område. 6 Ingeniørgeologisk kartlegging høsten 2014 SINTEF utførte en ingeniørgeologisk kartlegging i området fra november På tidspunktet for kartleggingen var det to aktuelle traseer for nytt løp for Strømsåstunnelen, en trasé nord for eksisterende løp og en sør for eksisterende løp. Kartleggingen dekker derfor området både nord og sør for eksisterende tunnel. Alle lokalitetene fra kartleggingen er brukt som grunnlag i denne rapporten, da området er relativt lite og det er de samme bergartene som er kartlagt for begge alternative traseer. Dette kapittelet omfatter kun beskrivelser av det som ble observert, og ikke tolkninger. Det var begrenset med bergblotninger i området hvor kartleggingen ble gjennomført, dels på grunn av løsmassedekke og dels på grunn av bebyggelse. Ingeniørgeologisk kart, Vedlegg 1, viser lokaliteter hvor geologisk kartlegging ble utført (markert med bokstaver fra A til R). Ved de ulike lokalitetene ble det kartlagt bergart, sprekker og parametere brukt til beregning av Q-verdi. Q- systemet ble benyttet for bergmasseklassifisering. I Vedlegg 4 vises feltlokaliteter med registreringer som strøk- og fallmålinger av sprekker, Q-verdier og andre kommentarer. Bergartene som ble observert ved den ingeniørgeologiske kartleggingen sammenfaller i hovedsak med NGUs berggrunnskart (Figur 3). De to hovedbergartene som ble observert var granitt og rombeporfyr. Det ble langs den vestre delen av tunneltraseen hovedsakelig observert en rødlig granitt, mens området ved Bangeløkka domineres av rombeporfyr. Sprekkeroser og konturplott er vist for alle sprekkene som ble kartlagt i Figur 14. I Figur 15 vises sprekkerose og konturplott for målinger gjort i granitt. Figur 17 viser sprekkerose og konturplott for målinger i rombeporfyr. Kun sprekker med fall steilere enn 45 er tatt med på sprekkerosene. 25 av 61

27 Figur 14 Sprekkerose og konturplott for alle registrerte sprekker. Figur 15 Sprekkerose og konturplott for alle sprekker registrert i granitt, rød strek viser retning på tunneltraseen. Granitten fremstod flere steder som svabergaktig, og det var på enkelte lokaliteter vanskelig å vurdere bergmassekvaliteten. Generelt var granitten massiv og hadde sprekkeavstand på mer enn 0,5 m. Figur 16 viser granitten som fremstår som relativt massiv. Som sprekkerosen og konturplottet (Figur 15) for granitten viser er det ikke så lett å definere klare sprekkesett. I felt ble det hovedsakelig observert tre sprekkesett i granitten i tillegg til tilfeldige sprekker. Av de tre sprekkesettene er ett nært horisontalt og to tilnærmet vertikale. Det mest dominerende sprekkesettet, S1, har strøkretning N115Ø med fall steilt fall hovedsakelig mot sør (men også noen sprekker mot nord). Sprekkesett 2 (S2) har strøkretning N55Ø med steilt fall mot sørøst. 26 av 61

28 Figur 16 Granitt ved feltlokalitet N (se Vedlegg 1). Figur 17 Sprekkerose og konturplott for alle sprekker registrert i rombeporfyr, rød strek viser retning på tunneltraseen. Det var få bergblotninger med eksponert rombeporfyr. Ved et par av lokalitetene fremstod rombeporfyren som moderat forvitret. Det ble observert enkelte mindre soner i rombeporfyren med mer oppsprukket berg. Sonene var generelt maksimalt 0,1 m brede. Ved de blotningene hvor rombeporfyren ikke fremstod som sterkt forvitret hadde bergmassen stort sett sprekkeavstand på mer enn 0,5 m. Figur 18 viser bilder av 27 av 61

29 lokaliteter med rombeporfyr. Enkelt steder var det utfordrende å identifisere sprekkesett i rombeporfyren, men ved de fleste lokalitetene var bergarten blokkig, og det ble observert tre hovedsprekkesett. Figur 18 Bilder av rombeporfyr ved feltlokalitet D og I (Vedlegg 1). I tillegg til granitt og rombeporfyr ble det observert kalkstein, siltstein, slamstein og basalt i mindre omfang. SINTEF utførte bergmasseklassifisering ved samtlige lokaliteter under befaringen, og registrerte Q-verdier langs Strømåstunnelen ligger mellom 4 og 15, som tilsvarer middels til god bergmassekvalitet. Når det gjelder svakhetssoner ble det ikke observert mange soner på befaringen som antas å ville påtreffe tunneltraseen. Det ble observert enkelte soner med oppknust berg, og orienteringen av disse sonene kan tyde på at de også kan komme til å påtreffes langs tunneltraseen. 6.1 Geologisk kartlegging ved påhugg Bangeløkka I området der påhugget på Bangeløkka er planlagt, er det påvist rombeporfyr. Det er få gode bergblotninger her, dette på grunn av infrastruktur og bebyggelse. Sprekkerose og konturplott for området nærmest påhugget er vist i Figur av 61

30 Figur 19 Sprekkerose og konturplott for påhugg Bangeløkka, rød strek viser retning på tunneltraseen i påhugget. Hovedsprekkesett, S1, har strøkretning N25Ø med steilt fall mot både vest og øst. Sprekkesett 2, S2, har strøkretning N150Ø med 45 fall mot vest. Det er registrert Q-verdier mellom 8 og 17, Geologisk kartlegging ved påhugg Bjørkelia Påhugget ved Bjørkelia vil ligge i granitt, og det ble gjort 77 strøk- og fallmålinger i området. Sprekkerose og konturplott er vist i Figur 20. Figur 20 Sprekkerose og konturplott for påhugg Bjørkelia, rød strek viser retning på tunneltraseen i påhugget. Hovedsprekkesett, S1, har strøkretning N115Ø med steilt fall mot sør, men det er også sprekker med fall mot nord. Sprekkesett 2, S2, har strøkretning N55Ø med 80 fall mot sørøst. 29 av 61

31 Figur 21 under viser to soner som ble observert langs E134 vest for påhuggsområdet ved Bjørkelia (feltlokalitet R). Bildet til venstre viser en sone som går på skrå inn i skjæringen hvor granitten har sprekkeavstand på ca. 0,05 m. Bildet til høyre viser en sone som kun fremstår som en åpen sprekk, og hvor materialet som ligger i bunnen er oppknust. Figur 21 Soner med oppknust bergmasse vest for påhugget ved Bjørkelia (feltlokalitet R, Vedlegg 1). 30 av 61

32 VURDERINGSDEL 7 Geoteknisk kategori Basert på Eurokode 7 (Standard Norge, 2008a) bestemmes geoteknisk kategori for prosjektering av konstruksjoner. Geoteknisk kategori fastsettes ut fra prosjektets pålitelighetsklasse (CC/RC) og grunnforholdenes kompleksitet. Nytt løp for Strømsåstunnelen er valgt plassert i pålitelighetsklasse 3, "grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller", se Tabell 7. Bakgrunnen for at det velges "kompliserte" framfor "oversiktlige" grunnforhold er i hovedsak knyttet til varierende geologi og bergmasseforhold samt nærhet til bebyggelse og øvrig infrastruktur. Tabell 7 Pålitelighetsklasser; utdrag fra tabell NA.A1 i Nasjonalt tillegg til NS-EN 1990 (Standard Norge, 2008c) Videre er prosjektet antatt å ha vanskelighetsgrad "middels", med bakgrunn i forventede uoversiktlige eller vanskelige grunnforhold (Standard Norge, 2013). Basert på dette er det valgt å definere prosjektet i geoteknisk kategori 3, som vist i Tabell 8. De forventede geologiske forholdene, utfordringene knyttet til stedvis lav overdekning samt nærheten til eksisterende tunnel og øvrig infrastruktur er lagt til grunn for at geoteknisk kategori 3 er valgt. Her er det også lagt til grunn vurderinger av skadekonsekvens og vanskelighetsgrad knyttet til sprengningsarbeider nær eksisterende tunnel. Tabell 8 Definisjon av geoteknisk kategori (Standard Norge, 2013) Geoteknisk kategori 3 omfatter utvidet kontroll, noe som innebærer uavhengig kontroll (Standard Norge, 2013). Dette gjelder både for prosjektering og bygging. Det vil si at foreliggende rapport skal gjennom uavhengig kontroll, det samme gjelder for oppfølging i anleggsfasen. Ingeniørgeologisk oppfølging og kompetanse i byggefasen er for øvrig beskrevet nærmere i kapittel av 61

33 8 Ingeniørgeologiske vurderinger 8.1 Topografi og bergoverdekning Tunnelen starter fra Bangeløkka 2 moh. og fortsetter med en stigning på 2,14 % mot sørvest. Tunnelen vil gå under tett bebygde områder i ca. 1 km. Tunnelen har slak stigning gjennom hele tunnelen til Bjørkelia påhugg som ligger på ca. 58 moh. Bergoverdekningen er ca. 10 m i påhuggsflaten på begge sider, deretter øker bergoverdekningen gradvis innover fra begge sider. Høyeste bergoverdekning er ca. 138 m ved ca. profil nr Ideelt sett bør overdekning være minimum 1,5 ganger tunnelens diameter. I største delen av tunnelen vil det benyttes tunnelprofil T9,5, noe som innebærer en overdekning på ca m. Men som beskrevet i kapittel 1.2 har SVV opplyst om at det ved påhugg Bangeløkka vil være nødvendig med siktutvidelse og tre kjørefelt, noe som innebærer en tunnelbredde på 15,5 m. Ideelt sett bør da overdekningen være minimum 26 m. Basert på kart og profiler i V-tegningene (se Vedlegg 3) er overdekning med påhugg Bangeløkka ca. 10 m. Generelt bør et nytt tunnelløp ha en overdekning på minimum 15 m, med unntak av påhuggsområdene. Når det gjelder maksimal overdekning må pilaren ha tilstrekkelig bredde til å bære lasten av overdekningen. Når det gjelder pilar mellom de to tunnelløpene antas det at det i hovedsak er vertikale bergspenninger som vil påvirke pilarbelastningen. SINTEF har i et tidligere notat (SINTEF, 2015) utført beregninger knyttet til hvor stor overdekning en pilar kan tåle. For en effektiv pilarbredde på 18 m (teoretisk 20 m) ble det beregnet at nytt tunnelløp bør ha en overdekning på over 15 m og under 148 m i granitt og under 138 m i rombeporfyr. Metoden tar ikke hensyn til sikring. Sikring av pilaren med bolter og sprøytebetong vil heve sikkerhetsfaktoren. Beregningen tar kun hensyn til gravitative vertikale spenninger. Det er ikke realistisk å få til 15 m overdekning i selve påhuggsflata, men tunneltraseen bør planlegges slik at den så raskt som mulig kommer inn i områder hvor dette tilfredsstilles. Det er mulig å drive tunnel med overdekning lavere enn ca. 15 m, men dette vil kreve restriksjoner og skjerpede krav bl.a. knyttet til forsiktig sprengning og antatt omfattende bergsikring. Dette innebærer at tunneldrivingen må forventes å bli tids- og kostnadskrevende sammenlignet med tunneldriving der overdekningen er over 15m. Ved påhugg Bangeløkka er tunnelen planlagt med større tverrsnitt, noe som stiller høyere krav til overdekningen. Her vil det være nødvendig å vurdere lengden og kostnader for betongkulvert opp mot tunnel i berg. SINTEF mener at man i påhuggsflaten vil kunne klare seg med 7 m overdekning av fast berg når forsiktighet utøves, men det anbefales å ha ca. 10 m bergoverdekning. 8.2 Konsekvenser av sprekkesystemer Langs tunnelen ble det registrert flere sprekkesett, og mesteparten av tunnelen vil drives gjennom drammensgranitt. De tre sprekkesettene var da et nær horisontalt og to tilnærmet vertikale sprekkesett. Det mest dominerende sprekkesettet, S1, har strøkretning N115Ø med steilt fall hovedsakelig mot sør (men også noen sprekker mot nord). Sprekkesett 2 (S2) har strøkretning N55Ø med steilt fall mot sørøst. Figur 22 viser sprekkerose for 134 strøk og fall målinger utført i granitt. 32 av 61

34 Sprekkesett 1 vil ha strøk tilnærmet parallelt tunneltraseen. Dette vil kunne danne instabile blokker sammen med sprekkesett 2 og horisontale avskjærende sprekker. Det må være fokus på riktig bolting og sikring av potensielle instabile blokker. Figur 22 Sprekker registrert i granitt (totalt 134 strøk- og fallmålinger). 33 av 61

35 8.2.1 Påhugg Bangeløkka Figur 23 Sprekkerose for sprekker registrert i rombeporfyr i nærheten av påhugget ved Bangeløkka (totalt 12 strøk- og fallmålinger). Det var ikke så lett å få gjort målinger nær påhuggsflata pga. infrastruktur i området. Men utfra målingene som ble tatt har sprekkesett S1 strøkretning N25Ø med steilt fall mot både vest og øst. Sprekkesett 2, S2, har strøkretning N150Ø med 45 fall mot vest. Tunneltraseen går tilnærmet N-S i påhuggsflata og dreier mot NNØ-SSV. Dette vil medføre at sprekkesett 1 får strøkretning tilnærmet parallelt tunneltraseen. Dette er ikke gunstig og kan medføre fare for instabile blokker i kombinasjon med sprekkesett av 61

36 8.2.2 Påhugg Bjørkelia Figur 24 Sprekkerose for sprekker registrert ved Bjørkelia påhugg (77 strøk- og fallmålinger). Ved Bjørkelia påhugget ble det registrert et hovedsprekkesett, S1, som har strøkretning N115Ø med steilt fall mot sør, men det er også sprekker med fall mot nord. Sprekkesett 2, S2, har strøkretning N55Ø med 80 fall mot sørøst. Tunneltraseen har sammenfallende retning som sprekkesett 1 også her. Dette er ikke gunstig og vil kunne skape problemer med instabile blokker og utfall som følger tunnelen over lengre strekninger. 8.3 Konsekvenser av svakhetssoner Det ble ikke registrert mektige svakhetssoner med bredde over flere meter i den eksisterende tunnelen. Det ble imidlertid registrert flere mindre svakhetssoner med bredde på 0,2 til 0,5 m. Svakhetssonene besto av oppsprukket berg med leire i sleppene, svelleleire ble også registrert. Det er forventet at det kan være svært dårlig bergmassekvalitet i forbindelse med etablering av bergskjæringer under Frydenhaug bru samt forskjæringene inn mot påhugg for bergtunnelen. I tillegg antas det svært dårlig bergmassekvalitet de første 200 meterne inn i bergtunnelen fra Bangeløkka. 35 av 61

37 Det er forventet at det ikke vil være nødvendig med full utstøping og at armerte sprøytebetongbuer vil være tilstrekkelig i områder med svært dårlig bergmasseforhold. Det forventes at det vil være behov for sementbasert injeksjon i forbindelse med vannførende svakhetssoner og noen diabas/syenittganger. 8.4 Forventede bergspenningsforhold Det er ikke forventet høye spenninger som kan medføre utfordringer, men det kan ikke utelukkes at det kan oppstå sprakefjell i de partiene med høyest bergoverdekning. Som nevnt i kapittel 2.5 er det ved andre tunneler i drammensgranitt erfart sprakeberg. Bergtrykksytringer i form av sprak forekom i Lier tunnelen samt i Kleivene tunnelen. Spraking i dypbergarter som Drammensgranitt antas å komme av høye/anisotrope residuale spenninger som har opphav i størkningsprosessen da bergarten ble dannet. Det kan derfor ikke utelukkes at det vil forekomme moderat spraking. Det vil kunne oppstå utfordringer på grunn av lave spenninger (manglende innspenning) i områder som er avlastet i forbindelse med etablering av veg og betongkulvert under Frydenhaug bru. 9 Antatte bergmasseforhold langs ny tunneltrasé Erfaringene fra eksisterende Strømsåstunnel tilsier at Drammensgranitten er relativt velegnet til å drive tunnel i. Det antas at leirholdige slepper i granitten kan påtreffes, og det kan i disse sonene bli behov for omfattende bergsikring. 9.1 Beskrivelse av forventede svakhetssoner langs tunnelen Med bakgrunn i befaring i området samt erfaringer og kartlegging fra driving (Kirkeby, ) og inspeksjoner utført av SVV i eksisterende Strømsåstunnel (SWECO Grøner, 2007);(Statens Vegvesen, 2013) er de mest markante svakhetssonene beskrevet kort i Tabell 9. Tabell 9 Oversikt over forventede svakhetssoner i ny tunnel Svakhetssone nr. Estimert plassering i ny tunnel (profil nr.) Mektighet / kort beskrivelse III Vertikale soner med tett oppsprekking, noen sprekker med leire og kalkspat, mektighet < 0,5m, tilnærmet parallelt eksisterende tunnel IV Vertikale svakhetssoner som tangerer / skjærer tunneltraseen vil potensielt påvirke tunnelen over en lengre strekning. Sprekkesonene kan ha sammenheng med kalderagrensa som er forventet å ligge i nærheten. Det ble også registrert sprekkesoner på tvers av tunnelen. V 1780 Sprekkesoner med leire og vann. Forventet dårlig bergmassekvalitet over en strekning på ca. 50 m Referanse Befaringsrapporter (Kirkeby, ), registrert ved kjerneboring (Statens Vegvesen, 1993b) (Statens Vegvesen, 1993c), (Statens Vegvesen, 1996b) Befaringsrapporter (Kirkeby, ) Befaringsrapporter (befaringsrapport 38) (Kirkeby, 36 av 61

38 totalt. Det er registrert sprekker både på tvers og langs tunnelen. VI 2125 Sprekkesoner vann over en strekning på 50 m. Det er påvist svelleleire i området, og det gikk et mindre ras under driving av eks. tunnel. Sprekkeretninger både på tvers og langs tunneltraseen. VII 3450 Noen mindre svakhetssoner med lekkasje over en strekning på totalt ca. 15 m. Beskrevet som flere knusningssoner på ca. 10 cms' bredde med stor vannlekkasje. VIII 3635 Vertikal svakhetssone på tvers av eks. tunnel. Sonen har oppknust bergmasse med leire (beskrevet som forvitret bergmasse) ) Befaringsrapporter (befaringsrapport 37) (Kirkeby, ). Befaringsrapporter (befaringsrapport 53) (Kirkeby, ) og inspeksjonsrapport datert mars 2007 (SWECO Grøner, 2007). Også avdekket ved kjerneboring (Statens Vegvesen, 1995a) Befaringsrapporter (befaringsrapport 45 og 49) (Kirkeby, ). I tillegg til de svakhetssonene som er presentert i Tabell 9 er det registrert to svakhetssoner, sone nr. I og II, ved Bangeløkka påhuggsområde. Sonene ble registrert i forbindelse med kjerneboring utført i forbindelse med undersøkelser i forkant av eksisterende Strømsåstunnel ble bygget (Statens Vegvesen, 1993b). Sonene forventes å krysse hverandre omtrent i senterlinjen ved profil nr. 350 i et område hvor det skal bygges løsmassetunnel. Det forventes at bergmassekvaliteten er svært dårlig (Q-verdi mellom 0,1 og 1), og at det vil påvirke stabiliteten til bergskkjæringer og vegbanen i området. 9.2 Forventet fordeling av bergmasseklasser og sikringsklasser langs tunnelen Forventede bergmasseklasser fordelt på profilnummer for planlagt nytt løp av Strømsåstunnelen er listet i Tabell 10. Angitte profil nummer er i henhold til V-tegningene (Vedlegg 3) dvs. profil nummer ca. 390 ved påhugg Bangeløkka og profil nummer ca ved påhugg Bjørkelia. Tabell 10 Antatte bergmasseforhold langs tunneltrasé for ny Strømsåstunnel Fra profil nr. Til profil nr. Lengde (m) Antatt Q-verdi Antatt bergmasseklasse Påhugg (390) ,1-4 D/E B/C C/D B/C C/D B/C C/D B/C (påhugg) 715 0,1-4 D/E Sum 3625 På de strekningene som det er angitt to bergmasseklasser fordeles lengde likt på de to bergmasseklassene. Fordeling av bergmasseklassene er også illustrert i Vedlegg 1 Ingeniørgeologisk oversiktskart. 37 av 61

39 Beskrivelse av de antatte bergforholdene og forventede bergmasseklasser er gjort med bakgrunn i SVVs håndbok N500. Sammenheng mellom bergmasseklasser (Q-systemet) og sikringsklasser permanent sikring er gjengitt i Figur 25 (Statens Vegvesen, 2014a). Figur 25 Sammenheng mellom bergmasseklasser og sikringsklasser (Statens Vegvesen, 2014a) En oppsummering av de antatte bergmasseklassene og tilhørende sikringsklasse er vist i Tabell 11. Dette er basert på SVVs tabell 7.1. Tabell 11 Inndeling i bergmasseklasse og sikringsklasse langs tunneltraseen Bergmasseklasse Q-verdi Sikringsklasse Lengde i tunnelen (m) Andel av tunnelen (%) B I C 4-10 II D 1-4 III 812,5 22 E 0,1-1 IV 462,5 13 F 0,01-0,1 V 0 0 G <0,01 VI 0 0 For vurderinger og anslag knyttet til forventede sikringsklasser er tabell 7.1 i Håndbok N500 blitt benyttet, sammen med tidligere ingeniørgeologiske rapporter og utførte observasjoner under feltkartleggingen. Det anslås at 27,5 % av tunnelen plasseres i sikringsklasse I. Videre forventes henholdsvis 38 av 61

40 21,5 % og 37 % i sikringsklasse II og III. Sikringsklasse IV er anslått til ca. 12 %, og kun 2 % av tunnelen er plassert i sikringsklasse V. Som det framgår av Tabell 11 antas 27,5 % av tunnelen å havne i sikringsklasse I. Dette innebærer spredt bolting og 80 mm sprøytebetong ned til 2m over såle. Det er blitt opplyst at det under inspeksjoner i eksisterende tunnel er registrert at drammensgranitten har en tendens til å forvitre og at svelleleire på sprekker over tid kan medføre økt oppsprekking (ofte kubisk) med fare for at bergblokker kan løsne (Vie, 2015b). Det anbefales derfor å føre sprøytebetongen helt ned til sålen også i sikringsklasse I. Det vil også være strekninger i sikringsklasse I der systematisk bolting bør brukes. Det er estimert at 37 % av tunnellengden vil få sikringsklasse II. Dette innebærer systematisk bolting (c/c 2 m) med endeforankrede forspente og gyste bolter og 80 mm sprøytebetong som sprøytes ned til såle. 22,5 % av tunnellengden er forventet å havne i sikringsklasse III. Dette innebærer systematisk bolting (c/c 1,5) med endeforankrete, endeforankrete som gyses i ettertid, eller gyste bolter og 100 mm eller mer sprøytebetong ned til såle. 13 % av tunnellengden er forventet å havne i sikringsklasse IV. Dette gir forbolting ved Q<0,2, ø25 mm, maks c/c 300 mm. Systematisk bolting (c/c 1,5) gyste. Samt armerte sprøytebetongbuer ved Q<0,2. Buene boltes systematisk c 1,5 lengde 3-4 m. Sålestøp vurderes. 9.3 Estimerte sikringsmengder Med utgangspunkt i estimert fordeling av sikringsklasser (se kapittel 9.2) er det laget et overslag som viser forventede sikringsmengder, se Tabell 12. Tabell 12 Estimerte sikringsmengder Stabilitetssikring Mengde Enhet Snitt per lm Sikringsbolter Radielle bolter 3/ stk. 7,0 Forbolter stk. 2,5 Fjellbånd 700 m Sprøytebetong m3 3,6 Sprøytebetongbuer 185 stk. Det gjøres oppmerksom på at dette er anslag og at det er basert på en grov inndeling i bergmasseklasser. Videre er det antatt at det ikke vil være nødvendig med full utstøping og at armerte sprøytebetongbuer vil være tilstrekkelig i områder med svært dårlig bergmasseforhold. Portalstøp i begge ender må også forventes. 10 Vurdering av innlekkasje og injeksjon Forventet innlekkasje og injeksjonsbehov vil være styrt av en rekke faktorer som geologi, bergartstype, oppsprekking, svakhetssoner, tetthetskrav, spenningssituasjonen, vanntrykk m.fl. De viktigste faktorene og 39 av 61

41 deres innvirkning på forventet nivå av vannlekkasje og omfang av injeksjon omtales nærmere i de følgende delkapitlene Hydrogeologi I en korridor langs tunneltraseen (minimum 300 m til hver side av senterlinje for ny tunnel) bør det kartlegges hvilke løsmassetyper og tykkelser som finnes, dette for å avgjøre om det finnes områder hvor faren for setninger er stor (tykke avsetninger med leire). Dette er spesielt viktig om det er bebyggelse som er fundamentert delvis på berg og delvis på løsmasser. I tillegg må det tas hensyn til natur og fauna som er spesielt følsomme for grunnvannssetninger (landanalyse utført av Statens Vegvesen Region sør (Statens Vegvesen Region Sør, 2014)). Basert på denne studien og bebyggelse i området bør det settes krav til maksimal innlekkasje. Erfaringer fra drivingen av eksisterende Strømsåstunnel viser at tunneldrivingen i området for Bangeløkka påhugg medførte en permanent grunnvannssenkning (Statens Vegvesen, 2001). Tilsvarende forhold som ved Bangeløkka forventes også ved Gamlebakkane (ca. profil nr. 3250) og i østre deler av tunnelen mot Bjørkelia. Det ble ikke utført injeksjon i eksisterende tunnel til tross for at det ble registrert innlekkasjer i tilknytning til svakhetssoner og gangbergarter. Det vites ikke om det ble registrert skader på bebyggelse i forbindelse med drivingen av eksisterende tunnel. Faren for setninger er relativt liten i en avstand mer enn 300 m fra tunnelen. (Statens Vegvesen, 2003). Det betyr at områdene Haukås og Blekktjern som er markert som artsrike skogsområder som er viktige å ta vare på ligger utenfor influensområdet for tunnelen, og det anses som lite sannsynlig at de vil kunne bli påvirket av tunneldrivingen. Det anbefales å etablere et måleprogram for å registrere grunnvannsnivå og poretrykksendring i løsmasser ved bergoverflaten flere steder langs tunneltraseen der det er tykke løsmasselag og bebygde områder. Dette for å kunne vurdere risikoen for poretrykkssenkning og påfølgende setninger i leirlag over tunnelen. Det er viktig å etablere disse i god tid før tunneldrivingen starter, helst 1 til 2 år før oppstart tunneldriving. Dette for å få en god dokumentasjon på naturlige svingninger i grunnvannsnivået. Der det er igangsatt et måleprogram for grunnvannstand og poretrykk skal det foretas hyppige registreringer for å dokumentere de naturlige variasjonene over tid. I tillegg bør bebyggelsen i området som kan påvirkes (minimum 200 m til hver side av senterlinje) ved en eventuell grunnvannssenking besiktiges med fotografering og video av grunnmurer samt montering av fastpunkter på aktuelle hus (kan kanskje bruke noen av de som allerede er montert?). Det bør også vurderes å sette grunnvannsmålere på andre strategiske punkt og/eller utføre visuell inspeksjon (med faste intervall) av myrer, bekker og vann før og under driveperioden. Det er beskrevet at det ved Bangeløkka var noe dårlig bergmassekvalitet i oppstarten, det er også registrert en del vann i slepper og gangbergarter sporadisk i tunnelen. Man skal også være observant på at det ved driving under eksisterende elver/bekker i fordypninger i terrenget potensielt kan føre til innlekkasjer gjennom oppsprukket bergmasse Krav til maksimal innlekkasje Suksesskriteriet for injeksjon i forbindelse med tunneler er todelt; 1) tette slik at man unngår situasjoner som utgjør en trussel for tunnelens stabilitet og integritet; 2) tette slik at man tilfredsstiller kravet om maksimum 40 av 61

42 innlekkasje og dermed unngår grunnvannssenkning og fare for setninger på bebyggelse. Krav til maksimum innlekkasje angis som en gjennomsnittsmengde innlekkasje gitt i l/min/100m tunnel. I de områdene hvor drivingen av tunnelen foregår under områder med bebyggelse kan setninger på bygg og infrastruktur være et problem, særlig dersom senkning av grunnvann i berg drenerer grunnvann i overliggende løsmasser. Setningsproblematikk vil være størst i områder med tykke avsetninger med leire. Begrensning av innlekkasje i tunnelen er vurdert av hensyn til ytre miljø, vannressurser og fare for setninger på bygg og annen infrastruktur. Det er foreslått en inndeling i soner med ulike krav til tillatt maksimal innlekkasje langs tunnelen. Kravene er delt inn i ulike lekkasjerater basert på rapporterte svakhetssoner og områdets antatte sårbarhet. Tiltak i tunnelen og fra overflaten skal være avhengig av risiko for setningsskader for hus innen tunnelens influensområde. Det foreslås derfor at maksimal tillatt innlekkasje i tunnelen ligger i størrelsesorden 5 l/min per 100 m ved Bangeløkka og ca. 1 km under bebygd område. I vestre del av tunnelen anbefales det å sette tillatt innlekkasje i størrelsesorden 10 l/min per 100 m. For resterende del av tunnelen anbefales 20 l/min per 100 m. Men mer nøyaktig krav til maksimal innlekkasje må utarbeides når nødvendig informasjon er tilgjengelig. Forslag til maksimum tillatt innlekkasje er oppsummert i Tabell 13. Fordeling av krav til maksimum innlekkasje er også illustrert i Vedlegg 1 Ingeniørgeologisk oversiktskart. Tabell 13 Forslag til maksimum tillatt innlekkasje langs tunnelen Område Profil nr. Maks tillatt innlekkasje Bangeløkka - Berskay l/min per 100 m Berskau - Gamlebakkane l/min per 100 m Gamlebakkane Bjørkelia l/min per 100 m Bragernes tunnelen som ble drevet gjennom rombeporfyr og basalt i Drammen noen år etter Strømsåstunnelen, hadde tetthetskrav på 10 og 30 l/min/100 m avhengig av lokalitet i tunnelen. 41 av 61

43 10.3 Forslag til sonderboring og mulig injeksjonsopplegg Erfaringer fra eksisterende tunnel viser at det ble påtruffet noe vann i forbindelse med svakhetssoner og slepper samt i forbindelse med oppknuste gangbergarter (diabas/syenitt). Det må påregnes at det vil bli behov for injeksjon ved påhugget ved Bangeløkka og et stykke innover under bebygd område. Dette kommer av løsmasseforhold, noe dårlig bergmassekvalitet og hensyn til bebyggelse (tillatt maksimum innlekkasje). Sonderboring bør utføres under områder med fare for setninger samt i forkant av svakhetssoner. Basert på tilgjengelig informasjon for alle de geologiske parameterne som har innflytelse på innlekkasje i tunnelen, bør det deles inn i for eksempel 3 klasser som beskriver forventet innlekkasje; lite innlekkasje, middels innlekkasje og mye innlekkasje. Men med nåværende grunnlagsdata vil det bli for stor usikkerhet i angivelsene til at det er formålstjenlig. I det videre arbeidet foreslås det å dele inn i tre injeksjonsklasser ut fra Q-verdier. Tabell 14 viser et forslag til hvordan man kan beregne forventet injeksjon. Tabell 14 Beskrivelse av injeksjonsklassene og forventet omfang. Injeksjonsklasse 1 Injeksjonsklasse 2 Injeksjonsklasse 3 Q-verdi >4 0,1-4 <0,1 Vanskelighetsgrad Enkel Middels til vanskelig Vanskelig Innlekkasje Kan forekomme stor innlekkasje Forventer størst lekkasje Forventer innlekkasje i overgangen til svakhetssoner Hullgeometri hull hull hull Omfang (% av lengden som må injiseres i de respektive klassene) 15 % 50 % 30 % Inndelingen som foreslås bygger på at det synes å være en tendens til at når Q-verdien er lavere enn 0,1 så øker andel leire på sprekker som igjen tetter bergmassen. Grensen mellom injeksjonsklasse 1 og 2 begrunnes i at bergmassen for Q-verdier over 4 har mindre oppsprekking og lite leire som tetter sprekkene. Mens for injeksjonsklasse 2 kan bergmassen være oppsprukket med noen åpne sprekker, men også med sprekkemateriale som kan tette, og det kan medføre utfordrende forhold for injeksjon med potensielt høye innlekkasjer. Eksakt antall meter av de forskjellige injeksjonsklassene er svært vanskelig å anslå, og det er fortsatt stor usikkerhet i tallene som er gitt i Tabell 15. Tabell 15 Forventet fordeling mellom injeksjonsklassene. Injeksjonsklasse Klasse 1 (Q>4) Klasse 2 (Q: 0,1-4) Klasse 3 (Q<0,1) Antall meter tunnel i denne klassen %-andel som må injiseres i denne klassen Antall meter som må injiseres i denne klassen ,5 643, av 61

44 Langs den totale lengden på tunnelen, omlag 3625 m forventes omlag 1000 m å injiseres, eller med andre ord omlag 25 % av tunnellengden. For øvrig vil injeksjon kunne komme til anvendelse som behovsprøvd injeksjon basert på sonderboringen og innlekkasjekrav. I injeksjonsklasse 1 med Q-verdi over 4 vil berget ofte være massivt med få sprekker. Normalt vil innlekkasje ikke være et stort problem. Det kan opptre relativt store mengder med vann om man påtreffer kontinuerlige og åpne sprekker. Men det vil som oftest være mulig å få til en tilfredsstillende tetting med forinjeksjon. Det kan være nødvendig med 20 til 30 hull i en injeksjonsrunde for å få tilfredsstillende dekning og kryssing av vannførende sprekker. I injeksjonsklasse 2 med Q-verdi mellom 0,1 og 4 er det forventet størst innlekkasje og det vil også kunne kreve noe mer innsats i form av flere injeksjonshull for å oppnå tilstrekkelig tetthet. Det estimeres at 50 % av lengden med Q-verdi 0,1 til 4 vil ha behov for injeksjon. Injeksjonsklasse 3 har Q-verdi mindre enn 0,1, og skal erfaringsmessig ikke gi de største innlekkasjene. Men det kan forekomme vann i overgangen til svakhetssonene og i små kanaler i svakhetssonene. Dette har vist seg i andre undersjøiske tunneler å være vanskelig og tette tilfredsstillende, og antall injeksjonshull må økes for å få god inntrengning i leirinfiserte sprekker. Forslag til hullkonfigurasjon er gitt i Figur 26. Dette er ment som prinsippskisser og en mer detaljert utforming av injeksjonsskjermer må utarbeides på et senere stadium i prosjektet. Spesiell hullfordeling kan vurderes hvis geologien tilsier det, som f. eks. oppkonsentrering av sprekker dominerende sprekkeretning, forkastninger osv. 3-4 m stikning 9.5 m 9.5 m 9.5 m Klasse 1 Kontur: 15 hull (c/c 2.3m) I stuffen: 7 hull Kontrollhull: 6-15 hull Klasse 2 Kontur: 23 hull (c/c 1.5m) I stuffen: 9 hull Kontrollhull: 6-21 hull Figur 26 Eksempel på injeksjonsskjermer for injeksjonsklasse 1, 2 og 3. Klasse 3 Kontur: 35 hull (c/c 1m) I stuffen: 12 hull Kontrollhull: 21 hull Det må legges opp til behovsprøvd injeksjon. Det betyr at sonderboring må utføres under områder med fare for setninger samt i forkant av svakhetssoner. Det må bestemmes maksimum tillatt innlekkasje i sonderhull (l/min) samt antall sonderhull som må bores for å avklare behov for injeksjon Estimerte injeksjonsmengder Med utgangspunkt i estimert fordeling av injeksjonsklasser (se kapittel 10.3) er det laget et overslag som viser forventede injeksjonsmengder, se Tabell av 61

45 Tabell 16 Estimerte injeksjonsmengder Injeksjon Mengde Enhet Forbruk per lm Sonderboring bm Injeksjonsboring bm 6,1 Sement (kg) kg 200,0 Injeksjonstid 820 timer 0, Vann- og frostsikring Isoleringskravene for vann- og frostsikring fastsettes på grunnlag av dimensjonerende frostmengder i SVVs håndbok N200 (Statens Vegvesen, 2014b). Dimensjonerende frostmengde er F10, beregnet fra håndbok N200, som statistisk sett overskrides en gang pr. 10 år. For aktuell tunnel er F10=16000 h C og årsmiddeltemperatur 5,7 C. Basert på erfaringer fra eksisterende tunnel forventes behov for vann- og frostsikring på hele tunnellengden. Hvilken type vann- og frostsikring som skal velges må bestemmes på et senere tidspunkt. Det anbefales å velge en gjennomgående løsning. I eksisterende Strømsåstunnel er det montert veggelementer og Ekeberghvelv som vann- og frostsikring. Dette konseptet anses å være tilfredsstillende også for nytt løp, men andre konsepter finnes også, eksempelvis betongelementer. 11 Tykkelse av pilar mellom tunnelløp Det er ønskelig at horisontal avstand mellom nytt og eksisterende tunnelløp er av en slik karakter/tykkelse at det legger minst mulig restriksjoner på trafikkavviklingen i eksisterende tunnel når tunnelarbeidene utføres. På den annen side er det ikke ønskelig med for lang avstand da dette gir lengre og dermed mer tids- og kostnadskrevende tverrforbindelseer. Tommelfingerregelen for dimensjonering av utforming av tilliggende bergrom/tunnel er at avstanden mellom bergrom bør være 1,5-2 ganger bredden til tunnelen. I dette tilfellet vil det si ca m for den delen av tunnelen som har tverrsnitt T9,5. Med en pilar på 20 m vil det trolig være mulig å holde eksisterende tunnelløp åpent med unntak av korte perioder med sprengningsaktivitet. Ulemper knyttet til stengning av tunnelen kan løses ved å stille krav til tunnelentreprenøren vedrørende tidspunkt for sprengning. Det vil sannsynligvis medføre en betydelig større pilartykkelse/tunnelavstand enn 20 m dersom sprengningsarbeidene skal utføres uten stengning av eksisterende løp ved salvesprengning. SINTEF mener at en 20 m bred pilar er tilstrekkelig til at det trolig vil være mulig å holde eksisterende tunnelløp åpent med unntak av korte perioder med sprengningsaktivitet. 44 av 61

46 12 Etablering av påhuggsområder 12.1 Påhuggsområde Bangeløkka P.t. (12. oktober 2015) er ikke rapport som viser resultater fra fjellkontrollboringer og totalsonderinger klare, men resultatene fra både gamle og nye boringer (utført i sommer) er lagt inn i en 3D-modell. Med 3Dmodellen er det laget lengdesnitt langs deler av planlagt tunnel samt to tverrsnitt som viser bergoverdekning sideveis i nærheten av påhuggsflaten (planlagt start for bergtunnel). Dette er vist i Vedlegg 1. Det er ikke utført nye kjerneboringer i berg i og ved påhugg for ny Strømsåstunnel ved Bangeløkka. Påhuggsområdet ved Bangeløkka er et komplisert og kompakt påhugg på grunn av nærhet til E18 og E134 samt kryssing under jernbanen ca. 50 m inn i bergtunnelen. Den nye tunnelen vil få en felles betongportal med eksisterende tunnel og vil deretter krysse under både påkjøringsrampe for trafikk til E18 N (retning Oslo), og krysse under 4-feltsvei E18. Ny tunnel vil videre krysse under Frydenhaug bru. Området rundt påhugg og tunnelportal på Bangeløkka består av løsmasser og gamle fyllmasser (flis og avfall) som antas å være setningsømfintlige. Planlagt løsning er at det etableres en løsmassetunnel (cut and cover) på omkring 120 m. Det antas at det finnes berg i såle langs cut and cover tunnelen, slik at tunnelen delvis (deler av tverrsnittet) må drives i berg. Detaljer omkring cut and cover tunnel i løsmasser finnes i Multiconsults, Reguleringsplan med KU for nytt tunnelløp (Multiconsult, 2015). se Figur 27. Figur 27 Tegning som viser planlagt felles betongportal og planlagt ny løsmassetunnel under Frydenhaug bru (Multiconsult, 2015) 45 av 61

47 I de videre vurderingene er det antatt at fundamentene til Frydenhaug bru står direkte på berg. Bergmassen under brufundamentene er forventet å være oppsprukket rombeporfyr. Ut fra tegninger mottatt er det ingen vertikale peler/stag under brufundamentene, men det er montert gyste bolter på ca. 3 m med 32 mm diameter. På begge sider av ny betongkulvert er det svært liten avstand fra fundamenthjørne til planlagt tunnel. Pilaren mellom eksisterende og ny tunnel blir stående igjen som en bergstabbe, se Figur 28 Detalj som viser portal under Frydenhaugbrua, mellom to brufundamenter, eksisterende tunnel sees til høyre.figur 28. Figur 28 Detalj som viser portal under Frydenhaugbrua, mellom to brufundamenter, eksisterende tunnel sees til høyre (Multiconsult, 2015). Uttaket mellom brufundamenter (vist i Figur 28) kan gjøres enten ved forsiktig boring og sprengning, bor og splitt eller boring og wiresaging. Denne informasjonen er også relevant med hensyn til etablering av tunnelpåhugg ved Bangeløkka, i og med at grensen mellom fast berg og løsmasser er usikker i skrivende stund. Dersom berget er løst og forvitret kan bergmassen også pigges ut. I underkapitler diskuteres de ulike uttaksmetodene med sikringsomfang. (Statens vegvesen, Prosesskode 1 Standard beskrivelse for vegkontrakter, 2014c) Forsiktig boring og sprengning Dersom byggegrop til tunnelen under Frydenhaug bru skal sprenges bør følgende momenter følges opp. Byggherre bør sjekke referanser fra prosjekter med tilsvarende vanskelighetsgrad. Dagsprengning i forbindelse med påhugg og etablering av tunnelportal kan typisk være noe som blir kontrahert av en underentreprenør. Byggherren bør be om referanser og erfaringer til eventuell underentreprenør i god tid før sprengning begynner. Byggherren må stille krav til dokumentasjon som omhandler boring, lading og sprengning etter Prosesskode 1 (Statens vegvesen, Prosesskode 1 Standard beskrivelse for vegkontrakter, 2014c). Det anbefales også at sprengningskyndig personell hos Byggherren følger opp og kontrollerer dokumentasjon fortløpende under jobben. En sprengningsjobb nærmere enn 5 m fra eksisterende bygg og infrastruktur krever ekstraordinær forsikring. En slik forsikring tegnes av utførende entreprenør. Gitt at uttaket under Frydenhaug bru skal sprenges, kan det legges opp til pallboring (vertikale/tilnærmet vertikale) borhull. Ved sprengning er det vanligvis stort fokus på grenseverdier for rystelser. Andre mekanismer som erfaringsmessig kan påføre skader ved sprengning nært konstruksjoner er sprut av enkeltfragmenter, framkast av røys, forskyvninger og 46 av 61

48 utglidninger i nærhet til sprengningsstedet. For å redusere både sannsynlighet og eventuell konsekvens av sprengning bør følgende sprengningstekniske tiltak ligge til grunn i videre planlegging: Små savler Liten borhullsdiameter Tett bormønster Små enhetsladninger Boring av sliss og søm Forbolting Tilstrekkelig dekningsmateriell av salve (minimum 2 lag) Tilstrekkelig fordemming (minimum 1 m) med egnet materiale. Det bør også være en person med ingeniørgeologisk kompetanse på anleggsplassen under sprengning og masseuttak. Dette for å kartlegge bergmassen under Frydenhaug bru, samt foreskrive arbeids- og permanent sikring, og evaluere totalstabilitet på grunn og omliggende konstruksjoner under sprengningsarbeider Bor og splitt Bor og splitt er en meget skånsom metode som kan benyttes ved driving av tunneler. Metoden baserer seg på å bore meget tette horisontale hull i tunnel stuff (Figur 29), og derette mekanisk splitte hullene (Figur 30). P.t. benyttes metoden i Ekebergåsen som en del av Follo banen på grunn av nærhet til en vegtunnel og en vannkulvert. Ved bor og splitt kan rystelser, sprut og lufttrykkstøt neglisjeres. Ved Follobanen var det planlagt med ca 2 m inndrift per døgn med bor og split metoden. Sålangt har produksjonen ligget på 0,4 m per døgn. Bergsikring i form av bolter, sprøytbetong, kontaktstøp kan benyttes som ved ordinær tunneldrift. Figur 29 Bor og splitt (Teknisk ukeblad, 2015) 47 av 61

49 Figur 30 Mekanisk splitter. (Teknisk ukeblad, 2015) Boring og wiresaging Boring og wiresaging er også en skånsom uttaksmetode. Metoden har etterhvert blitt brukt i flere prosjekter for Jernbaneverket og Statens vegvesen hvor sprengning har vært utfordrende. Metoden baserer seg på å bore flere presise hull med ordinært pallboringsutstyr, for så å tre en wire gjennom hull og sage flater. Tilsvarende som ved bor og splitt kan man med boring og wiresaging neglisjere rystelser, sprut og lufttrykkstøt. Metoden anses for å være mer effektiv enn bor og splitt. Bergsikring i form av bolter, sprøytebetong og kontaktstøp kan benyttes som ved ordinær sikring av skjæringer Pigging og graving Dersom massene består av løsmasser og forvitret berg eller blokker (< 1m 3 ) kan det være hensiktsmessig å grave og pigge ut rundt fundamentene til Frydenhaug bru. Ved pigging generes støy og støv. Støvmengder kan reduseres med vannspyling. 48 av 61

50 12.2 Numerisk modellering av bergskjæringer / bergstabbe under Frydenhaug bru For å evaluere stabilitet av bergmassen under Frydenhaug bru er det satt opp en numerisk modell, se Figur 31. Modellen er basert på følgende antagelser: - Trykkfasthet på intakt berg: 100 MPa - E-modul/densitet/Poissonsforhold: MPa/2700 kg/m 3 /0,22 - Bergmassekvalitet er antatt som god, middels og dårlig etter Geological Strength Index (GSI). SINTEF tror at lav GSI (25)/dårlig bergmassekvalitet er mest representativ for bergmassen under Frydenhaug bru. - Last i fra bru fundamenter er antatt til å være 0,3 MPa. Det er forsøkt å få korrekte laster i fra statiske beregninger i fra bygging av Frydenhaug bru uten hell. - Konturkvalitet etter sprenging/uttak er antatt å være god. - Figur 31Numerisk modell av bergmasse og lastregime under Frydenhaug bru. Resultatene i fra den numeriske modellen indikerer at uttak av masser for Strømsåstunnel løp 2 mellom Frydenhaug bru fundamenter kan føre til en setning på 1 mm. Dette anses som innenfor hva brukonstruksjonen kan motstå. De største svakhetene i den numeriske analysen er størrelsen på lastene i fra bru fundamentene, og manglende kartlegging, foto eller befaringsmulighet av bergmassen rundt bru fundamentene. En Power Point presentasjon som viser oppsett og resultater fra den numeriske modelleringen finnes i Vedlegg av 61

51 12.3 Sikring av tunnelpåhugg (start bergtunnel) og forskjæringer ved Bangeløkka Starten på bergtunnel ved profil nr. 390 medfører en bergoverdekning på ca. 8 m noe som er antatt å være tilstrekkelig selv med utvidet tunneltverrsnitt med bredde på 15,5 m. Det anses som gjennomførbart, men det blir nødvendig med ekstra tiltak i forhold til forsiktig driving og ekstra sikringstiltak. I overgangen mellom løsmassetunnel og bergtunnel er det vurdert at det vil være behov for full utstøpning (portalstøp) minimum 5 meter inn i berg før tunnelen fortsetter uten full utstøpning. Tiltak ved etablering av tunnelpåhugg i oppsprukket berg og med lav overdekning er bruk av forbolter, korte salver samt å dele opp tverrsnittet i flere salver. Generelt kan disse sikringsmetodene benyttes for alle drivemetodene (boring og sprengning, bor og splitt, wire-saging eller graving og pigging). For å etablere en god skjæring for tunnelpåhugget er det best om man klarer å komme til med en pallboringsrigg og borer tette hull (sømboring). Sømboringen vil etablere en god kontur og gi et bedre grunnlag for en stabil skjæring. For å etablere dette vil det nok gå ut over noen bygg. Typisk benyttes 3" borkrone med hullavstand på 20 cm. Annethvert hull kan lades med 80 g/m detonerende lunte og skytes som presplitt. Hjelperast og 3. rast i salve bør også skytes med reduserte ladninger for å unngå å skade skjæringen unødvendig. De første salvene i berg bør også sikres med forbolting som festes med bergband og bolt, eller med sprøytebetong buer. Under salveboring bør kaks og eventuelle MWD data tolkes for å gi en indikasjon på bergmassekvalitet. Det kan forventes at reduserte salvelengder, og muligens redusert tverrsnitt bør benyttes til entreprenøren har fått erfaringer med rystelser i området. Forbolter festes enten med bergbånd og bolter (Figur 32), eller i en sprøytebetongbue opprettet på stuff (Figur 33). Konturhull for salve må ved noen tilfeller bores før eventuell buemontasje grunnet mulighet for problematisk stikning når buen er på plass. Figur 32 Forbolter festet på stuff med bergbånd og bolt (Statens vegvesen, 2010) 50 av 61

52 Figur 33 Detalj som viser sprøytebetongbue med forbolt (Statens vegvesen, 2010) I forskjæringene må det forventes systematisk bolting og sprøytebetong Uttak og sikring av bergskjæringer under Frydenhaug bru Omfang av sikringen av bergmassen under pilarene til Frydenhaug bru avhenger av bergmassens kvalitet. Dersom berget er blokkig bør pilarene forsterkes med tilnærmet vertikale fullt innstøpte bolter (forbolting langs skjæringstopp). Dersom berget er forvitret og tett oppsprukket foreslås det at berget sikres med fiberarmert sprøytebetong med minimum tykkelse på 80 mm. Som for sprengningsarbeidene anbefales det satt fullt innstøpte tilnærmet vertikale forbolter, Ø25 mm med lengde tilsvarende 1,3 ganger pallhøyde. Boltingen må tilpasses de geologiske forholdene, men som utgangspunkt anbefales cc 400 mm. Dersom bergmassen er svært oppsprukket, anbefales forboltene montert med langsgående betongdrager. Forbolter og evt. betongdrager skal monteres før graving/pigging starter. Ved svært oppsprukket bergmasse anbefales også at bergskjæringene/skråningene dekkes med fiberarmert sprøytebetong når disse er etablert. Merk at dette i hovedsak er å anse som arbeidssikring, permanent bergsikring vil kunne komme i tillegg. Bergbolter og evt. andre tiltak for permanent bergsikring vil bli avklart på stedet når skjæringene er etablert. Entreprenøren skal utarbeide sprengningsplaner som skal overleveres byggherren i god tid før planlagt utførelse av de respektive arbeidene i henhold til gjeldende forskrifter. Oppfølging av bergforholdene må utføres av erfaren ingeniørgeolog med erfaring fra tilsvarende prosjekt. Det bør gjennomføres kartlegging både før og etter sprengning. Kartlegging i forkant bør inngå som en del av salveplanleggingen. Etter utført sprengning og rensk må berget kartlegges med tanke på bestemmelse av eventuell permanent sikring. Dersom det ved kartlegging avdekkes behov for umiddelbar sikring, skal entreprenøren utføre dette før neste salve. For å skåne bergmassen må salver sprenges meget forsiktig. Et fulladdet slurry hull vil ha en teoretisk skadesone 1,65 m ut fra borhull noe som vil forringe pilarens bæreevne betraktelig. Det anbefales å sprenge kontur, 2. kontur og 3. rast med tett boring (krav som er strengere enn Prosesskode R761s krav om spesiell kontur). Teoretisk skadesone bør ikke overstige 20 cm, og borhullene skal være meget presis. Det anbefales 51 av 61

53 at byggherre personell eller rådgiver med erfaring omkring komplisert sprengning er med og uttaler seg om salveplaner i dette aktuelle området. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt eksakt bergoverflate og tilstanden til bergmassen under Frydenhaug bru. Om det viser seg at bergmassekvaliteten er svært dårlig, kan det bli behov for å sikre bergmassen med forspente wire (spenn-armering) mellom nord og sørgående løp, eller å benytte slakkarmerte (gyste) bolter. Dersom det er åpne sprekker i berget kan også forinjeksjon benyttes for å konsolidere berget med å øke friksjonsvinkel, og tette evt. vannlekkasjer Påhugg Bjørkelia For Bjørkelia (vestre tunnel portal) er påhuggsområdet mindre komplisert med hensyn på øvrig infrastruktur og naboer sammenlignet med Bangeløkka. Påhuggsområdet for ny Strømsåstunnel vil ligge ca. 25 m til høyre for eksisterende Strømsåstunnel, se Figur 34. Terrenget er relativt bratt, og Multiconsult har i sin rapport antatt at det må etableres en løsmassetunnel på omtrent 60 m før berg påhugg (Multiconsult, 2015). Ut i fra kartlegging og eksisterende geologiske kart kan det antas at denne løsmassetunnelen kan kortes inn, og at man treffer berg tidligere. Fjellkontrollboringer som er utført sommeren 2015 tyder på at bergoverdekningen i profil nr vil bli ca. 8 m. Figur 34 Eksisterende portal for Strømsåstunnelen (Google Street View, 2015). Det skal etableres en nødrampe som gjør det mulig for biler å endre kjøreretning. Veien skal etableres oppå portalstøpen ved ca. profilnummer Det vil si at portalstøpen må dimensjoneres og planlegges for å ha veitrafikk over. Det vil sannsynligvis måtte sprenges noen mindre bergskjæringer langs nødrampen på sørsiden av den nye tunnelen. Ved Bjørkelia kan det antas at forskjæring kan etableres med vanlig slettsprengt kontur med CC < 700 mm borhull, og maksimal forsetning til hjelperast på 1000 mm. Påhugget bør sikres på lik linje med påhugg på Bangeløkka med forbolter og radielle bolter og/eller armerte sprøytebetongbuer. Det forventes at det vil være behov for full utstøpning (portalstøp) minimum 5 meter inn i berg før tunnelen fortsetter uten full utstøpning 13 Anleggstekniske forhold Norsk standard for vibrasjoner og støt NS 8141 kom ut med revidert versjon i 2013 (Standard Norge, 2013), og i det følgende kapittel er det 2013 versjonen som er brukt. Det opplyses imidlertid om at det i et 52 av 61

54 nyhetsbrev fra vegdirektoratets tunnel- og betongseksjon i juli 2015 informeres om at NS 8141 fra 2001 gjeninnføres. Det anbefales derfor å sjekke status for NS8141 i neste planfase. Norsk standard for vibrasjoner og støt NS 8141 (Standard Norge, 2013) beskriver at det ved sprengning nær tunneler og bergrom skal utføres besiktigelse og vibrasjonsmålinger som omfatter et område som ligger innen 100 m fra sprengningsstedet. Det gjøres oppmerksom på at det likevel kan bli aktuelt med vibrasjonsmålinger i bygninger som ligger utenfor influensområdet, som er satt til 100 m fra angitt posisjon til senterlinje i tunnel. Dette innebærer at det før sprengningsarbeidene starter opp må gjennomføres en besiktigelse av bebyggelse og infrastruktur innenfor et område minimum 100 m fra planlagt nytt løp. Bebyggelse som faller innenfor dette området må besiktiges og tilstandsvurderes. Dette omtales ikke nærmere her, men en plan for dette må utarbeides i den videre planleggingen av prosjektet. I tillegg må det utføres en visuell inspeksjon for å kartlegge tilstand og krav knyttet til eksisterende tunnel og i hvilken grad eksisterende installasjoner slik som vifter, kabelbruer osv. må sikres spesielt før sprengningsarbeidene starter. De oppgitte grenseverdiene tar ikke direkte hensyn til det tekniske utstyret i eksisterende tunnelløp. Dette må derfor avklares nærmere, men vil trolig kunne ivaretas ved sikring av teknisk utstyr før sprengningsarbeidene starter. Med bakgrunn i denne inspeksjonen må det vurderes om det er nødvendig å gjennomføre en mer grundig kartlegging og tilstandsvurdering av den eksisterende tunnelen Generelt Norsk standard NS8141 (Norsk standard NS8141-1: A1:2013, 2013) omfatter vibrasjoner og støt med veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet. Vibrasjoner ved lave frekvenser er mer skadelige for byggverk enn vibrasjoner med høye frekvenser. Med bakgrunn i dette er standarden revidert (desember 2013) til å ta direkte hensyn til dette ved å benytte frekvensveid svingehastighet som vibrasjonsmål. Standarden beskriver at for tunneler og bergrom angis en grenseverdi for toppverdi av frekvensveid svingehastighet (ν f, tunnel) på fast berg eller betongkonstruksjon i direkte kontakt med berget. I følge standarden er grenseverdiene for vibrasjoner i tunneler og bergrom avhengig av følgende faktorer: Bergets kvalitet Utført bergsikring Utført overflatesikring (ingen, nett, sprøytebetong, utstøping) Kvalitet på overflatesikring Tunnelens/bergrommets funksjon Ved bygging av nytt tunnelløp for Strømsåstunnelen må arbeidet planlegges på en slik måte at rystelsene ikke medfører skade på omkringliggende områder. Dette omfatter både nærliggende bebyggelse samt infrastruktur i form av jernbane og eksisterende Strømsåstunnel. Normalt gjennomføres tilstandsvurdering/besiktigelse og vibrasjonsmåling innenfor en korridor på 100 m fra sprengningsplass Forventede rystelseskrav Norsk standard NS8141 (Standard Norge, 2013) beskriver i kapittel 6 vibrasjoner i tunneler og bergrom basisverdier for frekvensveid svingehastighet avhengig av bergkvalitet. Disse verdiene er vist i Tabell av 61

55 Tabell 17 Basisverdier for frekvensveid svingehastighet avhengig av berg og tunnel kvalitet A 1 (Tabell 5 i (Norsk standard NS8141-1: A1:2013, 2013)) Krav til frekvensveid svingehastighet for eksiterende Strømsåstunnel vil bli 25 mm/s da tunnelen i stor grad er sikret med spredt bolting og sprøytebetong. Eksisterende tunnelløp i Strømsåstunnelen bør stenges ved salvesprenging i nytt løp. Etter hver salve bør eksisterende Strømsåstunnel kontrolleres med hensyn på tilstand (elementer og installasjoner), og om mulig bergsikring. Etter hvert som entreprenør og byggherre får erfaringer om rystelser i eksisterende tunnel ved sprenging, kan muligens stengning og besiktigelse av eksisterende Strømsåstunnel reduseres. Jernbaneverket må kontaktes i god tid, og før anbudet utarbeides for å få inn evt. rystelseskrav på jernbaneinfrastruktur. Bebyggelse langs tunneltrase og i nærheten av påhugg besiktiges av uavhengig takstmann før prosjektet, og grenseverdier skal settes opp på representative bygg ved påhugg og langs tunneltrassen etter NS8141 (2013). Ved påhugg stilles det krav til lufttrykkstøt på bebyggelse. Lufttrykkstøtet skal ikke overstige 500 Pa dersom det måles ved fasade, og ikke overstige 250 Pa dersom målingen foretas i frifelt Borbarhet og sprengbarhet Det er ikke funnet sprengbarhetsindekser for stedlig drammensgranitt og rombeporfyr. Generelt vil drammensgranitten forventes å være lettsprengt i de områder den er massiv, og moderat til tung-sprengt i områder hvor den er oppknust og med leirslepper. Rombeporfyr antas å være middels sprengbar. Det er i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan ikke utført testing av bergartene med tanke på borbarhet og sprengbarhet. Men det er utført noe tidligere, som beskrevet i kapittel 5. Resultatene vist i kapittel 5 samt erfaringstall fra SINTEFs borbarhetsdatabase er det forventet at borbarhet for rombeporfyr og granitt vil være middels. 54 av 61

56 13.4 Kvarts og radon Som beskrevet i kapittel 2.1 består bergartene i området i hovedsak av granitt og rombeporfyr. Dette er bergarter som i utgangspunktet kan inneholde en del kvarts. Det bør settes i gang målinger av respirabel kvarts og iverksettes tiltak under anleggsperioden dersom det mistenkes at kvartsinnholdet i tunnellufta overstiger grenseverdi. Arbeidsplasser under jord kan også ha utfordringer knyttet til radon, da bearbeiding av masser og tilsig av grunnvann vil kunne frigjøre radongass. Muligheter for radoneksponering er knyttet til type bergart(er) man driver tunnel i og disse bergartenes kjemiske sammensetning. NGU har, i samarbeid med Statens strålevern, utarbeidet et aktsomhetskart som angir de mest radonutsatte områdene på Østlandet. Dette kartet er vist i Figur 35. Figur 35 Aktsomhetskart radonutsatte områder på Østlandet (NGUs arealinformasjon, 2015). Som det framgår av kartet i Figur 35 går dagens samt trolig også ny Strømsåstunnel i et område markert med "høy" aktsomhet for radon. Dette omfatter områdene med granitter og rhyolitter hvor urankonsentrasjonen er antatt å være 4-6 ppm. Arbeidstilsynet / direktoratet for arbeidstilsynet er gitt ut en veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen (Arbeidstilsynets publikasjoner best. Nr. 605, 2011). Her er det beskrevet at radonreduserende 55 av 61

57 tiltak skal iverksettes dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m 3 (tiltaktsgrense) og at radonnivået uansett ikke skal overstige grenseverdien på 200 Bq/m 3. Det gjøres oppmerksom på at dette i hovedsak gjelder inne i bygninger. Videre beskriver veiledningen at arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og er også pliktig til å kartlegge, vurdere risikoforholdene, utarbeide planer og iverksette tiltak for å sikre at lovens krav overholdes. I gruver og i arbeid i tunneler og andre underjordiske arbeidslokaler anbefaler veiledningen at det utføres regelmessige målinger for å ha kontroll på arbeidstakernes mulige eksponering. Det anbefales derfor at det under driving utføres måling for å kartlegge hvilke konsentrasjoner av kvarts og radon som forekommer. Basert på hvilke bergarter som forventes å prege tunnelen vurderes sannsynligheten for at det vil forekomme høye kvarts- og radonverdier som svært lav. I tillegg antas at normal ventilasjon i tunnelen under driving vil være tilstrekkelig for å redusere eventuelle forekomster av forhøyede verdier som kan gi helseskadelig eksponering. 14 Kvalitet på steinmaterialer med tanke på bruk i vegbyggingen Generelt forventes det at deler av drammensgranitten kan benyttes som tilslagsmaterialer basert på de erfaringsmessige fysiske og mekaniske egenskaper. Drammensgranitten har en høy andel rød feltspat (alkalifeltspat) som normalt er slitesterk og hard, men med hensyn på lyshet er det usikkert om bergarten kan benyttes som tilslag til veg. For rombeporfyren antas det at de fysiske og mekaniske egenskapene vil være for varierende til å kunne benyttes til kvalitetstilslag. (Vie, Rv 23 Dagslett - Linnes Uttak og testing av steinmaterialer - Prøver for vurdering av egnethet til bruk i vegens forsterkningslag., 2015) beskriver bruk av knust stein ( mm) i fra prosjektet Rv 23 Dagslett Linnes til bruk i vegforsterkningslag. Geologien er i følge berggrunnskart 1: i fra NGU noenlunde tilsvarende langs Rv 23 Dagslett Linnes og Strømsåstunnelen, se Figur 36. Figur 36 Kart over Drammen og omegn som viser Dagslett - Linnes (blå oval) og Strømsåstunnelen (rød oval) (NGUs berggrunnskart, 2015) 56 av 61

58 I fra Rv 23 Dagslett Linnes ble det testet micro-deval og Los Angeles abrasjons verdier i fra 5 bergartsprøver. Bergartsprøvene er i følge NGU sitt kart "Granitt, overgangstype mellom grovkornet granitt med fenokrystaller i klynger og middels til grovkornet granitt" eller "Granitt, grovkornet, porfyrisk med klynger av fenokrystaller". Prøve 4 er også noe påvirket av diabas gangbergart og gir følgelig noe bedre slitasjemotstand. Figur 37 viser bergmasse langs Rv 23. Figur 37 Foto som viser bergmasse langs Rv 23 Dagslett Linnes i fra Statens vegvesen rapport. (Vie, 2015) Av de 5 testede prøvene er det kun 2 prøver som gir gode nok micro-deval og Los Angeles verdier til at de oppfyller kravene satt i SVV Håndbok N200. Fra Dagslett Linnes ble det derfor anbefalt å ikke prosjektere videre med bruk av stedlige masser til vegforsterkning. Derimot ble det anbefalt å benytte knuste masser ( mm) i fra Dagslett Linnes til frostsikringslag. N200 setter ingen krav til steinmaterialenes mekaniske egenskaper til bruk til frostsikring, kun til finstoffinnhold. Basert på funnene i rapporten Rv 23 Dagslett Linnes (Vie, Rv 23 Dagslett - Linnes Uttak og testing av steinmaterialer - Prøver for vurdering av egnethet til bruk i vegens forsterkningslag., 2015) kan det ikke uten videre anbefales bruk av nedknuste steinmasser i fra Strømsåstunnelen til bruk i vegforsterkningslag. Det kan imidlertid være stor variasjon lokalt, og det kan derfor ikke utelukkes at drammensgranitten i Strømsåstunnelen er bedre egnet enn bergartene som er testet langs Rv23. Det anbefales derfor at laboratorieanalyser utføres i henhold til håndbok N200 vegbygging (Statens Vegvesen, 2014b). 15 Forslag til videre undersøkelser Det er gjennomført fjellkontrollboringer ved Bangeløkka og Bjørkelia påhuggsområde sommeren 2015 for å fastsette bergoverflata. Resultater fra fjellkontrollboringer og totalsonderinger er ikke rapportert, men resultatene fra både gamle og nye boringer (utført i sommer) er lagt inn i en 3D-modell for å få en oversikt 57 av 61

59 over bergoverflaten. Når rapport foreligger fra alle utførte boringer bør det vurderes om det er behov for ytterliger, spesielt kan dette være aktuelt i påhuggsområdene. Utover dette er det antatt at det kan bli behov for kjerneboring for å bestemme bergmassekvaliteten i området ved Bangeløkka påhugget. Det er kritisk å få god informasjon om bergmassen i området der det skal etableres betongkulvert delvis i berg under Frydenhaug bru samtidig som brufundamentene skal ivaretas. Det anbefales også å analysere resultater fra kjerneboringene (legge inn resultatene i en 3D-modell) som er utført ved Bangeløkka i 1993 for å få en oversikt over sprekkesoner og bergartsfordeling. Grundigere utredning og vurdering av setningsfare ved Bangeløkka (under tettbebygd område). Det samme bør vurderes for det bebygde området mellom profil nr og 3700 samt i østre deler av tunnelen mot Bjørkelia. I gangsetting av et måleprogram for grunnvannstand og måling av setninger (fast punkt på utsatte hus) må utføres i god tid før bygging starter. Dette for å få med seg naturlige svingninger i grunnvannsstanden over årstidene. Det må lages en plan for tilstandsvurdering og vibrasjonsmålinger av bygninger og infrastruktur (eksempelvis jernbane, bruer og støttemurer) som ligger innenfor 100 m fra sprengningssted. Det må også vurderes om det er behov for vibrasjonsmålinger i bygninger som ligger utenfor influensområdet, som er satt til 100 m fra angitt posisjon til senterlinje i tunnel. Tilstandsvurderinger og montering av vibrasjonsmålinger må utføres i god tid før bygging starter opp Byggefasen Følgende undersøkelser og tiltak foreslås i byggefasen: Måling av innlekkasje under driving skal utføres, og sonderboring utføres under områder med fare for setninger samt i forkant av svakhetssoner. Det må bestemmes maksimum tillatt innlekkasje i sonderhull (l/min) samt antall sonderhull som må bores for å avklare behov for injeksjon. Undersøkelser av materialkvalitet for tunnelmasser dersom det foreligger ønske om å gjenbruke steinmassene. Kontroll av vannkvalitet ved eksisterende brønner i nærområdet. 16 Oppfølging i bygge-/anleggsperioden Som beskrevet i kapittel 7 er prosjektet definert i geoteknisk kategori 3. Dette innebærer i tillegg til uavhengig kontroll av foreliggende rapport også uavhengig kontroll i drivefasen. I byggefasen bør det utnevnes en ansvarlig ingeniørgeolog. Denne personen må ha relevant erfaring og utdanning, i tillegg til minimum 3 års relevant erfaring fra tunnelanlegg. Videre bør byggherren ha minimum tre kontrollingeniører til å følge entreprenørens skiftordning slik at det for hver salve kan gjennomføres byggherrens halvtime med geologisk kartlegging, beregning av Q-verdier og beslutninger knyttet til permanent sikringsomfang. Kontrollingeniørene må som et minimum ha gjennomført etter- og videreutdanningskurs innen ingeniørgeologi ved NTNU eller tilsvarende. Ansvarlig ingeniørgeolog skal godkjenne kontrollingeniørenes kompetanse. 58 av 61

60 Ansvarlig ingeniørgeolog skal påse at det blir utarbeidet ingeniørgeologiske sluttrapporter for tunnelprosjektet. Personer som utfører geologisk kartlegging på stuff samt gjennomfører vurdering av permanentsikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: God kunnskap om innholdet i håndbok N500 og teknologirapport 2538 God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan samt utførte grunnundersøkelser Erfaring med geologisk kartlegging og kartlegging etter Q-metoden Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring Kjennskap til prosjektets risiko- og sårbarhetsanalyse 59 av 61

61 17 Referanser Arbeidstilsynets publikasjoner best. Nr (2011). Veiledning om stråling frå radon på arbeidsplassen. Direktoratet for arbeidstilsynet. Utgitt desember 2011, oppdatert desember Dahl, F. (1997a). Bergartsprøve fra Strømsås vest merket "pel 2750". SINTEF, rapport nr.: Dahl, F. (1997b). Bergartsprøve fra Strømsåstunnelen - vest merket pel SINTEF, rapport nr.: Google Street View. (2015). Google Maps. GRANADA database. (2015). Nasjonal grunnvannsdatabase. NGU, Kaiser, S. (2005). Geologi, E18 Frydenhaug Eik, Byggeplan Nord. Statens Vegvesen, rapport nr.: Kirkeby, T. ( ). Rv. 11 Strømsåstunnelen, befaringsrapport nr Lundin, E., Olesen, O., Kihle, O., & Skilbrei, J. (2005). Interpretation of magnetic anomaly pattern in the Oslo region. NGU, Report no.: Multiconsult. (2015). E134 Strømsåstunnelen. Reguleringsplan med KU for nytt tunnelløp. NGUs arealinformasjon. (2015). Arealinformasjon - Norge og Svalbard med havområder. iske.unders.kelse:.radon...aktsomhet. NGUs berggrunnskart. (2015). NGUs kartærgeologiske kart. (2015). Norsk Bergmekanikkgruppe. (2011). Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering. Versjon 1. Norsk standard NS8141-1: A1:2013. (2013). Vibrasjoner og støt, veiledende grenseverdier for byggeog anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. SINTEF. (2015). E134 Strømsåstunnelen, vurdering traséalternativer, teknisk notat. Datert 12.januar Skrednett. (2015). NVE, Standard Norge. (2008a). Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, del 1: Allmenne regler. Norsk standard NS- EN :2004+NA:2008. Standard Norge. (2008b). Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Norsk standard NS-EN :2007+NA:2008. Standard Norge. (2008c). NS-EN :2000+ NA:2008., Eurokode 0: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. Oslo: Standard Norge. Standard Norge. (2013). Vibrasjoner og støt, veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. Norsk standard NS8141-1: A1:2013. Statens Vegvesen. (1993a). Rv.11; Strømsåstunnelen: Detaljundersøkelse ved Frydenhaug. Oppdrag F-275F, rapport nr. 1. Datert: 30.juni Statens Vegvesen. (1993b). Rv. 11 Strømsåstunnelen: Kjerneboringer ved Frydenhaug. Oppdrag F-275F, rapport nr. 2. Datert: 14.juli Statens Vegvesen. (1993c). Rv. 11 Strømsåstunnelen Geologisk kartlegging av tunneltraseen. F-275F Rapport 3. Statens Vegvesen. (1994). Rv. 11 Strømsåstunnelen: Grunnforhold ved Frydenhaug, Økonomi ved utbyggingsalternativer. Oppdrag F-275F, rapport nr. 5. Datert: 06.april Statens Vegvesen. (1995a). Rv.11; Strømsåstunnelen: Geologisk undersøkelse ved Bjørkelia. Oppdrag F- 275F, rapport nr. 6. Datert: februar Statens Vegvesen. (1995b). Rv-11: Strømsåstunnelen, Fjellkontrollboringer ved "Fabrikkutsalget", Bjørklia. Oppdrag F-275F, rapport nr. 7. Datert: 08.mai Statens Vegvesen. (1995c). Rv-11 Strømsåstunnelen, Tverrslagstunnel ved Liasvingen. F-275F Rapport nr av 61

62 Statens Vegvesen. (1996a). Rv-11: Strømsåstunnelen, Geologisk undersøkelse av forskjæring, Bangeløkka. Oppdrag F-275F, rapport nr. 9, Anbudsrapport. Datert: 6.februar Statens Vegvesen. (1996b). Rv-11: Strømsåstunnelen, Geologiske undersøkelser. F275F Rapport nr. 10. Statens Vegvesen. (1999). Geotekniske og geologiske forhold, E134 Konnerudnedføringen (foreløpig rapport for alternative tunneltraséer). FD499A-1. Statens Vegvesen. (2001). E134 Tunnelpåhugg ved Frydennhaug, grunnvannstandsmålinger. Statens Vegvesen. (2003). Miljø og samfunnstjenlige tunneler Publikasjon nr. 103, Undersøkelser og krav til innlekkasje for å ivareta ytre miljø. Statens vegvesen. (2010). Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler Rapport Statens Vegvesen. (2013). Ev134 Strømsåstunnelen. Geologisk hovedinspeksjon. Utført desember SVV. Statens Vegvesen. (2014a). Håndbok N500 Vegtunneler. Vegdirektoratet. Datert juni Statens Vegvesen. (2014b). Håndbok N200, Vegbygging. Statens vegvesen. (2014c). Prosesskode 1 Standard beskrivelse for vegkontrakter. Statens Vegvesen Region Sør. (2014). Prosjekt: E134 Strømsåstunnelen. SWECO Grøner. (2007). Inspeksjonsrapport E134 Strømsåstunnelen. Teknisk ukeblad. (2015, September 29). Vie, E. (2015). Rv 23 Dagslett - Linnes Uttak og testing av steinmaterialer - Prøver for vurdering av egnethet til bruk i vegens forsterkningslag.. Region sør - Ressursavdelingen. Vegteknisk. Vie, E. (2015b). Personlig kommentar. 61 av 61

63 Kjerneboring Estimert kalderagrense

64 Vedlegg 2 Grunnvannsbrønner Figur 1 viser en oversikt over grunnvannsbrønner i området ved Strømsåstunnelen (Granada, 2015). Grunnvannsbrønnene nærmest tunneltraseen er angitt med tall, og mer utfyllende informasjon om brønnene er gitt i tabell N Figur 1 Grunnvannsbrønner

65 Tabell 1 Informasjon om grunnvannsbrønner Brønnnr. i figur 1 Brønnnr. i GRANADA Total dybde m Avstand til eks. tunnel Ca. 150m m Ca. 370m m Ca. 250m m Ca. 360m m Ca. 320m m Ca. 940m m Ca. 1160m ,0 Ca. m 530m m Ca. 530m ,0 m Ca. 530m m Ca. 530m m Ca. 530m m Ca. 310m Dybde til berg Retning 8,5m Loddret t 1,5m Loddret t 1,5m Loddret t 1,5m Loddret t 2,0m Loddret t Bruksområde Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning 9,5m loddrett Energi, enkelthushold ning Kommentar Fjellfarge: grå/grønt. Noe rødt. Vannsleppe på 43m og 165m. fra 9m til 165m: >1000l/t. Rødt fjell. Vann ved 58m. ved 180m >1000l/t. Vannføring: 500l/time. Liten sleppe ved 50m. fra 0m-50m: <50l/t. Fra 50m til 200m_ l/t. Ingen merkbare slepper eller vanninnslag. Vannføring: 800l/time. 3-15m: <50l/t m: l/t. Vannføring: 5000l/t. 9,5-15m: løst fjell m: >1000l/t. Ukjent Ukjent Ukjent Vannføring: 6000l/t. 2,5m Skrå, 15grad er 5,0m Skrå, 135ºN Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning 0,5m loddrett Energi, enkelthushold ning 2,0m loddrett Energi, enkelthushold ning 0,5m Skrå, 180ºN 12,5m Loddret t Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning Vannføring: 1000l/t. 3-50m: skiftende hardhet, vanninnslag l/t. Vannføring: 800l/t 6-30m: noen slepper men ingen merkbare vannslepper. <50l/t : ingen merkbare vannslepper l/t. Ingen ytterligere info. Vannføring: 1500l/t. 0-38m: <50l/t m: >1000l/t 0-100m: <50l/t m: l/t Ingen ytterligere kommentarer.

66 Brønnnr. i figur 1 Brønnnr. i GRANADA Total dybde Avstand til eks. tunnel 14a m Ca. 400m 14b m Ca. 400m m Ca. 350m m Ca. 350m m Ca. 540m 18a m Ca. 420m 18b m Ca, 420m m Ca. 330m m Ca. 440m Dybde til berg Retning 5,5m Loddret t 5,5m Loddret t 1,3m Loddret t 2,0m Loddret t 28,5m Loddret t 20m 19m Skrå, 260ºN Skrå, 360ºN Bruksområde Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning Energi, enkelthushold ning 5,0m loddrett Energi, enkelthushold ning 8,0m Loddret t Energi, enkelthushold ning Kommentar Ingen ytterligere kommentarer. Ingen ytterligere kommentarer. Vannføring: 500,0l/t m: l/t Vannføring: 7000l/t 2-47m: <50l/t. Stor vannførende sleppe ved 47-48m m: >1000l/t. 0-28,5m: skiftende fin og grov grus. 28,5-30m: fjell m: >1000l/t, løst fjell i perioder. Mye vann på 138m, dårlig borsynk. Vannføring: 9000l/t 0-20m: løsmaser: grus og stein 20-47m: vannførende sleppe ved 47m m: vannførende sleppe ved 137m : sleppeparti fra m. fikk ikke rensket opp. 0-19m: løsmaser: grus og stein m: vannførende sleppe ved 36m m: vannførende sleppe ved 47m m: ingen flere merkbare slepper. Vannføring: 200l/t. 0-5m: løsmasse/grus og leire m: ingen merkbare slepper eller vanninnslag. Vannføring: 1300l/m 9-170m: ingen merkbare vanninnslag, >1000l/t.

67

68

69

70

71

72

73

74

75 FELTLOKALITETER MED REGISTRERINGER VEDLEGG 4 STRØMSÅSTUNNELEN: Område Bergart Q Kommentar D Rombeporfyr 15,8 E Granitt - F Granitt 9,6 G Sand/silstein? Fra 4 til 64 H Rombeporfyr 8,0 Kun en reg. M Granitt 9,6 P Granitt 16,0 Q Granitt Fra 5,8 til 15,6 R Granitt Fra 0,06 til 200 Område Lokaliteter A B C 244 D 228 E F G H 231 I J K 236 L M 221 N 218 O 222 P-PÅHUGG Q 217 R Ingen strøk- og fallmålinger Registrerte strøk- og fallmålinger Ingen strøk- og fallmålinger men har Q-verdi Feltlokalitetene med nr. fra 213 til 251 er vist på kart, se siste siste i dette vedlegget

76 Område A Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar

77 Område B Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar Granitt Grovkornet, rødlig granitt. Svaberg på topp med skjæring ca. 2m høy, 30m lang (sving). MASSIV

78 Område C Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar Liten blotning/skjæring. Rødlig granitt. 244 Granitt 1,5m høy. 3m lang.

79 Område D Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 228 Rombeporfyr Rombeporfyr 17,5 228 Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr

80 Område E Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 247 Blærer, "hull". Kvarts tilstede i "klumper". Kvartskrystaller. Hulrom: opp mot 2-3cm. 248 Granitt 249 Granitt Granitt 18 4

81 Område F Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 229 Granitt , Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt? Granitt , Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt

82 Område G Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 237 Rombeporfyr 238 "Kolle" med berg (avløst). 239 Bassalt? Slamstein? VELDIG finkornet (GPS 240). Noen løse blokker av grovkornet granitt (fra annet sted?). Sukkerbit-oppsprukket Sand/slamstein? Rød og grå. 242 Ser mot nordside av jernbane Ser mot sør. Skjæring ved jernbane. Mer enn 5m høy, 100m lang. 0,1-0,3m sprekkeavstand? Hovedsakelig rød med en grå sone ,1-0,3m? Best case ,1-0,3m? Worst case 243 Sand/siltstein? 4 0,05m og økende Grå bergart 243 Sand/siltstein? 53 Rødlig bergart 243 Sand/siltstein? 43 Rødlig bergart

83 Område H Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 231 Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr "Face of slope" 231 Rombeporfyr >0,3m 231 Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr Rombeporfyr

84 Område I Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 232 Rombeporfyr Berg i dagen (hage). Skjæring 1m høy 233 Skjæring med rombeprofyr 4-5m høy. 30m. Noen soner (10cm brede) oppsprukket.

85 Område J Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 234 Skjæring rett øst for tilløpstunnelen. Rombeporfyr. 15m lang, todelt (2*5m), 1,5m høy. 1m sprekkeavstand (blokker). 235

86 Område K Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar Rødlig grovkornet granitt, svaberg. Blotninger 236 Granitt oppover slalåmbakken. Stor sprekkeavstand.

87 Område L Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 219 Berg. Bratt - > overdekning. Blotning. Berg i dagen. Stuper bratt ned mot 220 Granitt nord. Rødlig granitt. Svaberg. Stor sprekkeavstand, massivt.

88 Område M Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar Skjæring. Granitt. Mye vann ("foss"). Har regnet i det 221 Granitt siste.

89 Område M Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar ,2 Min 0,2m, snitt 0,5m Sjekk dips for Jn

90 Område O Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 222 Granitt Berg i dagen. Massivt, svaberg, grovkornet granitt.

91 Område P Påhugg Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar Granitt ,5-1m, men nærmere 1m Ikke synlig vann. 216 Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Rett sør for vestre påhugg. Todelt blotning. Stor sprekkeavstand. Mer enn 0,5m, massivt. Ikke noe synlig vann. Lett regn.

92 Område Q Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 217 Granitt ,8 0,2-0,5m Worst case 217 Granitt ,6 Best case 217 Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt

93 Område R Lokalitet Bergart Fallretning Fall Q Kommentar 223 Granitt ,7 mer enn 0, Granitt , Granitt ,0 mer enn 1 (massiv) 223 Granitt , Granitt 2 7 0, Granitt ,7 0,1-0,25m 223 Granitt ,3 0,1-0,25m 223 Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Granitt Skjæring ved påhugg. 4m høy, 50m lang. Rød granitt, relativt massiv, noen soner med mer oppsprekking, ned i mer enn 2cm (0,02m), stort sett mer enn 1m. Delt inn i 5 området, hvor II og IV er svakhetssoner. GPS 224 er sone 1 (II) og GPS 225 er sone 2 (IV). Fra sone 2 (som er et "hull" er det påvikert sone 2-3m (mot V?). Mellom sonene er det massivt.

94 PDF-XChange w w w.docu-track.co m Click to buy NOW! PDF-XChange w w w.docu-track.co m Click to buy NOW!

95 Trondheim 7 th October D Numerical model for Strømsåstunnelen Technology for a better society

96 1- Geometry Cross section at the bridge (Multiconsult report) Bridge New tunnel Technology for a better society

97 2- Inputs The model uses the following assumptions: UCS = 100 MPa; Ei = Mpa, gamma = 2.7 t/m3, Poisson = 0.22; Gravity stress with K=2; Rock mass quality will be 3 cases: Good rock mass: GSI = 75; Fair rock mass: GSI = 50; Poor rock mass: GSI = 25; Load from bridge: 0.3 MPa; Assuming good blasting; No unfavourable joints; No particular unfavourable geological structure; Technology for a better society

98 3- Results GSI = 75 Sigma 1: ; Technology for a better society

99 3- Results GSI = 75 Sigma 3: ; Technology for a better society

100 3- Results GSI = 75 Displacement and yielded element: ; Technology for a better society

101 4- Results GSI = 50 Sigma 1: ; Technology for a better society

102 4- Results GSI = 50 Sigma 3: ; Technology for a better society

103 4- Results GSI = 50 Displacement and Yielded element: ; Technology for a better society

104 5- Results GSI = 25 Sigma 1: ; Technology for a better society

105 5- Results GSI = 25 Sigma 3: ; Technology for a better society