Utdanningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim 5. mars 06 REFERAT FRA MØTE I UTDANNINGSUTVALGET (NT-FAK) 31.

Transkript

1 Utdanningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim 5. mars 06 Til: Medlemmene i Utdanningsutvalget, NT-fakultetet REFERAT FRA MØTE I UTDANNINGSUTVALGET (NT-FAK) 31. JANUAR 2006, Tilstede: Borg, Christensen, Gautun (for Flaten), Gjernes, Hunderi, Lohne, Munro Jensen (for Johansen) Olsson (fom sak 4), Svendsen, Støvneng, Sværen Fra adm: Aune, L.Hansen, S. Hansen, Hafsmo, Meland, Olsen, Ulsaker Forfall: Johansen NTU-SAK : REFERATSAKER Ingen referatsaker forelå. Følgende dokumenter sendes rutinemessig ut som referatsaker: Referater fra møtene i NTNUs sentrale utdanningsutvalg, FUS og det kommende fellesorganet for realfagsstudiene. En starter med referatene f.o.m. desember NTU-SAK 1/06 IMPLEMENTERING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET (KVASS) Saken ble drøftet. Følgende momenter må vektlegges i det videre arbeidet: Den administrative forankring av KVASS, herunder rapporteringsveiene må klargjøres. Rollene til programstyrene, Instituttene og Fakultet/Dekanat må avklares og nedfelles i rutine- og ansvarsbeskrivelser, der dette ikke allerede fremgår av lover og forskrifter. Bl.a. må det sørges for at aktørene ikke gjør dobbelt arbeid. Rapporteringsrutinene for tverrfakultære programmer må vies oppmerksomhet da slike rutiner mangler i dag. I prosessene som evaluerer undervisningen er referansegruppene viktige for en rask tilbakemelding til faglærer. Rollen til pedagogisk koordinator bør drøftes som egen sak på et senere møte. Overgangen fra bachelor- til masterstudiet er i dag ikke kvalitetsikret nok; mulighetene for at visse problemer kan oppstå er tilstede. NTU-SAK 2/06 FORBEREDELSE TIL BESØK AV NOKUT MAI 2006 Utkast til program for NOKUT sitt besøk 1

2 Saken ble drøftet. Følgende momenter må vektlegges i det videre arbeidet: Rutiner på tiltakssiden i Kvass må beskrives. Hva gjøres (for eksempel) hvis resultatet av undervisningen av et emne blir dårlig? FUS og FUL er i dag ikke nevnt i KVASS. Dette er viktige brikker i NTNUs kvalitetssikring. Årshjul bør beskrives ytterligere. Dette er bevisstgjørende i forhold til de rutinene vi er en del av. F.eks,: Hvor har utenlandsstudentene vært? Det må sørges for god informasjonsflyt. Sentrale innspill til KVASS må bli kjent på instituttnivå. Kvaliteten på institusjonen er også avhengig av gode studenter. Rekruttering ligger i dag utenfor KVASS. NTU-SAK 3/06 IMPLEMENTERING AV TILSYNSSENSOR. SENSORORDNING ER DET ØNSKELIG Å HA FELLES ORDNING FOR HELE NTNU? 1. Vedtak i Ledermøte NT, og Notat til ledermøtet, NT, (udatert). 3. Brev fra FUS av Vurderingsordningen og bruk av sensorer etc., vedlagt notat av Brev fra SA av Retningslinjer for bruk av sensor, m/vedl. Utdanningsutvalget tilrår at Dekanus fatter dette vedtaket: Fakultetet ser positivt på at Det sentrale utdanningsutvalg har startet et arbeid med å utvikle felles retningslinjer for bruk av sensor for hele NTNU og imøteser resultatet av dette arbeidet. Inntil slike felles retningslinjer foreligger har fakultetet bestemt at Vurderingsordninger og bruk av sensor - retningslinjer for siv.ing.-fakultetene (Brev fra FUS av m/vedl.) gjøres gjeldende for alle studier ved NT-fakultetet. I tillegg til de krav som stilles i de nevnte retningslinjene vil fakultetet i tillegg kreve at bedømmersensor og tilsynssensor for hhv masteroppgaver og masterstudier må ha førsteamanuensis-kompetanse eller tilsvarende. 2

3 NTU-SAK 4/06 UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN. REALFAGSSTUDIENE. FRIST FOR INNLEVERING AV MASTERGRADSOPPGAVEN. FORELØPIG DRØFTING. Vedtak i ledermøtet , sak 117/05 Brev fra Nasjonalt fakultetsmøte for realfag av Notat fra sekretæren av som sammenfatter resultatet av det arbeidet som er gjort i den tverr-fakultære arbeidsgruppen på dette punkt så langt. Med en svarfrist: XX 2006 bes NT-fakultetets fire realfagsinstitutter uttale seg om følgende spørsmål knyttet til avslutningen av de toårige mastergradstudiene i realfag: 1. Er det ønskelig å opprettholde dagens ordning ved NT-fakultetet med en avsluttende mastereksamen hvor studenten eksamineres i et særpensum (spesialpensum) og hvor man også drøfter masteroppgaven med tanke på den endelige karakterfastsettelsen på masteroppgaven? 2. Hvis man ønsker å opprettholde praksis i samsvar med pkt 1, på hvilke tidspunkt er det da ønskelig med levering av masteroppgaven i forhold til semesterets avslutning. 3. Hvis en student av de grunnersom er foreslåtte av arbeidsgruppen er innvilget utsettelse på innlevering av oppgaven, skal en slik utsettelse kunne innvilges mer enn en gang? Skal det evt være ulik praksis på masteroppgaver med hhv 60 sp og 30 sp omfang. (Sekretærens kommentar: Inst.f. biologi ba i ettertid om få forlenget den opprinnelige foreslåtte frist. I brevet til instituttene ble fristen satt til 17.mars 2006) NTU-SAK 5/06 RETNINGSLINJER VED BEHANDLING AV FUSK/FORSØK PÅ FUSK HØRING (tidl. NTU-sak 5/05) Notat fra IKP av Brev fra IFY av Brev fra IKJ av E-post fra IBT av Brev fra IMT av Brev fra IBI av Brev fra Fakultetskontoret av Sakspapirer til NTU-sak 5/05: Notat av sekretæren, Brev fra Univ.direktøren av m/vedl. Utdanningsutvalget tilrår at Dekanus fatter dette vedtaket: Fakultet for naturvitenskap og teknologi slutter seg til forslaget om justeringer av Veiledende retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk med disse kommentarene: 3

4 Vi ser positivt på forslaget om at instituttene, etter at en sak har oppstått der, sender saken direkte til Studieavdelingen med kopi til fakultetet, i motsetning til dagens praksis hvor denne type saker sendes via fakultetet til Studieavdelingen. Vi har ingen innvendinger mot at retningslinjenes pkt 3 endres slik at også grovt uaktsomt fusk kvalifiserer til straffereaksjon. Formuleringene i retningslinjenes pkt 4B om avgrensning av hva som skal regnes som fusk ved mangelfull bruk av kildehenvisninger og lignende er nyttige og bør føres videre slik de er formulert. Retningslinjene slik de presenteres i dag er for ordrik til å kunne fungere som praktiske retningslinjer for saksbehandlere. Dessuten inneholder den stoff som to ulike målgrupper er/bør være interessert i; de nevnte saksbehandlere og studentene. De framtidige retningslinjene bør derfor redigeres i to avsnitt eller evt i to utgaver, en som er til hjelp for saksbehandlere og hvor saksgangen framstilles punktvis og enkel og en som har studentene som målgruppe. Den siste bør kortfattet og punktvis fortelle hva som klart er fusk, hva som er i grenseland og hva som er konsekvensene av å fuske for den enkelte student. Evt opplysninger om rettspraksis og juridiske betenkninger om saken kan foreligge som et vedlegg. Tiltak må treffes for å få informasjonen fram til studentene. NTU-SAK 6/06 TIMEPLANLEGGING. SEMESTERPLANLEGGING. TILTAKSUKE I REALFAGENE? Brev fra FUS av m/vedlegg Notat fra SA av Utdanningsutvalget har fått forståelsen av at på de studieprogrammene som Instituttene for kjemi og fysikk er ansvarlig for er det i praksis tiltak under tiltaksuken som også omfatter realfagstudiet. Utvalget anbefaler at denne praksisen videreføres. Saken tas opp på et senere møte hvor det fokuseres på oppstart av semesteret og om tiltak tilsvarende teknostart skal arrangeres for realfagstudiet. NTU-SAK 7/06 SERVICEERKLÆRING. FORVENTNINGSAVKLARING FOR STUDIEVEILEDNING HØRING Brev fra SA av m/vedl. 4

5 Saken ble drøftet. På grunnlag av drøftingene og innspill fra instituttene ble denne uttalelsen gitt fra NTfakultetet den : Fakultet for naturvitenskap og teknologi er positiv til at det utarbeides en serviceerklæring/forventningserklæring for studieveiledning ved NTNU. Vi har gjennomgått høringsutkastet til denne erklæringen og har følgende kommentarer til det foreliggende forslaget: Studieveiledning ved NTNU er mer enn en-til-en samtaler mellom student og studieveileder. Derfor mener vi at det må presiseres klarere hva formålet med erklæringen er på den første siden, nemlig en serviceerklæring i forbindelse med en-til-en samtaler mellom student og studieveileder. Dersom en serviceerklæring/ forventningsavklaring skal ha en reell funksjon bør veiledere, i det en time avtales, gjøre studenter oppmerksom på at dokumentet finnes og bør leses gjennom. På den første siden av erklæringen står det hva studieveiledningen er i denne sammenhengen. Dette kunne gjerne vært konkretisert gjennom en liste over temaer som denne studieveiledningen omfatter: - Oppbygging av studiet - Veivalg i studiet - Informasjon om tilrettelegging ved spesielle behov - Hvem som gjør hva og hvor du kan få informasjon - Forskrifter og regler Setningen om hva studieveiledning ikke er forsvinner litt i teksten. Dette burde stå i et eget avsnitt og også presiseres klarere. Å definere hva studentene ikke kan forvente når de kommer til veiledning kan også bidra til å gi en tydeligere avgrensning av hva veiledningen er og hva som kan forventes av studenten og veileder. Nederst på første side står det På de følgende sidene redegjør vi mer i detalj for hva vi kan love, hva vi ikke kan love, - og hva vi forventer av deg. De følgende sier ingenting om hva vi ikke kan love. Setningen må derfor endres i henhold til dette. På side 2 i erklæringen i delen Under studieveiledningssamtalen kan du forvente at studieveilederen: står det i siste punkt klargjør med eventuelle andre navngitte personer at du kan komme dit. Mange studenter opplever å bli sendt fra veileder til veileder uten å få svar på sine spørsmål. Vi mener derfor at punktet bør inkludere en forventning om at studieveileder avklarer at studentens spørsmål ligger innenfor denne navngitte personens kompetanse. Forhåpentlig vil slike forhold forbedres gjennom det igangsatte studieveilederprosjektet ved NTNU. Siste strekpunkt på side 2 tilegner seg kunnskap på aktuelle områder det viser seg at veilederen mangler kunnskap på. Dette punktet virker løsrevet fra samtalen mellom student og veileder siden det ikke er knyttet til denne samtalen. Vi foreslår derfor at dette heller 5

6 inkorporeres i strekpunktet over, som lyder følger opp avtaler som ble gjort i veiledningen (undersøke videre etc.). Som sagt innledningsvis oppfatter vi den foreliggende serviceerklæringen relatert til en-til-en samtaler mellom student og studieveileder. Vi skulle også ønske at det kunne komme fram at studieveilederne har en viktig rolle under rettledning av grupper (hele kull) av studenter; f. eks. ved studiestart og ved studieretningsvalg. Studieveilederne er i mange sammenhenger et knutepunkt for studentene innenfor ulike studieprogram. For studieprogram som omfatter flere institutter er det avgjørende at ansvarsforholdet avklares og at studieveiledere (og eventuelt annet personale) ved de involverte instituttene samarbeider. NTU-SAK 8/06 MØTEPLAN FOR VÅRSEMESTERET 2006 Forslag til møteplan datert Utdanningsutvalgets møter i vårsemesteret 2006 avholdes etter denne planen: Tirsdag 7. mars Tirsdag 4. april Tirsdag 2. mai (Tirsdag 30.mai, evt) Torsdag 8.juni Møtetid: Kl ( fom 1.mai). EVENTUELT Under denne posten reiste Støvneng spørsmålet om Utdanningsutvalget burde drøfte om FUSs forslag om å bruke prosentpoengmetoden ved karakterfastsetting på samme måte som Nasjonalt råd for teknologsk utdanning har vedtatt også burde få konsekvenser for realfagstudiet. Saken tas opp på et senere møte. Anne Borg Leder 6

7 Terje Olsen Sekretær 7