Ukens statistikk september 2000

Transkript

1 Ukens statistikk september Ny statistikk Hurtigruten Bergen-Kirkenes, 2. kvartal Sjøulykker, Utenriksregnskap, juni Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, juli Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 2. kvartal Barnevernsinstitusjonar, Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomhet, 3. kvartal Kvartalsvis nasjonalregnskap, 2. kvartal Produksjonsindeks for industrien, juli Konjunkturtendensene for Norge og utlandet Varekonsumindeksen, juli Byggjekostnadsindeks for bustader, august

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste ( Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hurtigruten Bergen-Kirkenes, 2. kvartal 2000 Færre passasjerar på "verdas vakraste" passasjerar reiste med Hurtigruten 2. kvartal i år, ein nedgang på passasjerar eller 3,8 prosent. Heile 7,4 prosent færre tok "verdas vakraste sjøreise" sørover passasjerar reiste sørover på Hurtigruten 2. kvartal i år mot passasjerar same periode i fjor. Nordover reiste passasjerar i same periode, om lag uendra frå 2. kvartal i fjor. Reisande nordover utgjorde 52,9 prosent av alle reisande 2. kvartal i år, uendra frå same periode i fjor. Passasjertala fordelt månadsvis for 2. kvartal inneheld store variasjonar. Reisande nordover i april auka med 22,1 prosent til passasjerar. På sørgåande rute var det passasjerar i april, ein auke på 7,2 prosent. På nordgåande rute var det derimot ein nedgang på 9,9 og 5,5 prosent for mai og juni til høvesvis og passasjerar. Tilsvarande tal for sørgåande rute var og passasjerar for mai og juni, ein nedgang på høvesvis 13,3 og 10,5 prosent. Tabell 1 Hurtigruten Bergen-Kirkenes. Passasjertransport. 2. kvartal 2000 År I alt Nordover Sørover I alt 2. kvartal kvartal kvartal I alt 2. kvartal kvartal kvartal Ukens statistikk nr. 36/2000 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Sjøulykker, 1999 Triste tal på sjøen 25 personar omkom som følgje av forlis og havari i Av desse omkom 19 personar i forlis og 6 personar i havari. Sleipner-ulykka var årsak til at 16 personar omkom i forlis. I 1998 omkom 8 som følgje av forlis, og ingen som følgje av havari. I 1999 forliste 14 skip på til saman bruttotonn, og 124 skip på i alt bruttotonn havarerte. Tilsvarande tal for 1998 var 5 forliste skip på til saman bruttotonn og 154 havarerte skip på til saman bruttotonn. Målt etter bruttotonnasjen var forlisprosenten i 1999 på 0,02, medan havariprosenten var på 2,82. Tap av menneskeliv som følgje av sjøulykke Forlis Havari Tabell 1 Forliste og havarerte skip på 25 bruttotonn og over År 1 Forliste og havarerte skip i prosent av alle skip på 25 bruttotonn og over. 2 Førebelse tal. Forliste skip Forlisprosent 1 Havarerte skip Havariprosent 1 Skip Skip Skip Skip Bruttotonnasje Bruttotonnage Bruttotonnasje Bruttotonnasje ,50 0, ,27 5, ,40 0, ,52 6, ,31 0, ,85 4, ,12 0, ,68 7, ,22 0, ,04 7, ,25 0, ,13 7, ,21 0, ,56 7, ,23 0, ,34 12, ,05 0, ,94 3, ,09 0, ,484, ,11 0, ,45 4, ,32 0, ,79 2,82 4 Ukens statistikk nr. 36/2000

5 Dagens statistikk Sjøulykker, 1999 Tabell 2 Tap av menneskeliv som følgje av sjøulykke. Norskregistrerte skip på 25 bruttotonn og over År I alt Personar om bord Mannskap Nordmenn Utlendingar Passasjerar Andre Personar utanfor skipet Forlis Havari Førebelse tal. Ukens statistikk nr. 36/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenriksregnskap, juni 2000 Rekordoverskudd hittil i år Foreløpige tall viser et overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet på 13,3 milliarder kroner i juni i år, mot 2,2 milliarder kroner i juni i fjor. Hittil i år er overskuddet på 79,0 milliarder, høyere enn noen gang oppnådd på årsbasis. Til sammenligning var overskuddet i første halvår i fjor på 5,4 milliarder kroner. Tredobbelt overskudd i vare- og tjenestebalansen Handelen med varer og tjenester overfor utlandet ga Norge et overskudd på 15,8 milliarder kroner i juni i år, over 3 ganger så mye som i juni i fjor. Det var i all hovedsak varebalansen som forårsaket bedringen. For første halvår i år viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 91,4 milliarder kroner, i sin helhet oppnådd i handelen med varer overfor utlandet, mens tjenestehandelen gikk omtrent i balanse. Overskuddet fordeler seg relativ jevnt med rundt 16 milliarder kroner per måned i første halvår, med unntak for april da overskuddet var i underkant av 12 milliarder. Sammenlignet med første halvår 1999 økte vare- og tjenestebalansen i første halvår i år med 74,0 milliarder kroner, hvorav varene bidro med 68,2 milliarder. Den sterke økningen i varebalansen skyldes i første rekke økt eksportverdi av råolje og naturgass, forårsaket av en sterk prisstigning kombinert med høyere volum. Men også eksport av industriprodukter vokste betydelig i verdi, som følge av markert prisoppgang på enkelte produktgrupper og en positiv volumutvikling. Import av varer utviklet seg i verdi langt svakere enn vareeksporten i første halvår. Eksport av tjenester utgjorde i første halvår i år 61,4 milliarder kroner, en økning på nærmere 10 milliarder fra første halvår i fjor. Skipsfartens bruttofrakter opptjent i utlandet er hovedårsaken til veksten, og skyldes først og fremst sterk rateoppgang i viktige fraktmarkeder. Total import av tjenester økte med i underkant av 4 milliarder kroner, slik at tjenestebalansen ble forbedret med nærmere 6 milliarder kroner. Skipsfartens driftsutgifter, finans- og forretningstjenester og reisetrafikk var høyere i år enn i fjor, mens blant annet import av tjenester i tilknytning til oljevirksomhet ble redusert. Økt underskudd i rente- og stønadsbalansen For rente- og stønadsbalansen er det foreløpig beregnet et underskudd på 2,5 milliarder kroner i juni i år, mens underskuddet for første halvår under ett var på 12,4 milliarder kroner. I tilsvarende periode i 1999 var underskuddet på 11,9 milliarder. Økningen av under Driftsregnskap. Juni og Millioner kroner Millioner kroner Vare- og tjenestebalanse Rente- og stønadsbalanse Driftsbalanse overfor utlandet skuddet kan tilskrives vekst i netto løpende overføringer til utlandet. Netto betalinger av lønn og formuesavkastning viser en svak bedring i første halvår i år sammenlignet med tilsvarende periode i Kapitalregnskapet Overskuddet på driftsbalansen korrigert for netto kapitaloverføringer til utlandet, ble i juni i år motsvart av netto finansinvesteringer i utlandet på 13,1 milliarder kroner. Norske finansinvesteringer i utlandet var i juni på 10,0 milliarder kroner. Direkte investeringer utgjorde 3,0 milliarder kroner, og porteføljeinvesteringer 35,5 milliarder. Andre finansinvesteringer var negative med 8,0 milliarder kroner. Internasjonale reserver ble redusert med 20,5 milliarder kroner. Utenlandske investeringer i Norge er for juni i år foreløpig beregnet til 3,9 milliarder kroner. Direkte investeringer og porteføljeinvesteringer var negative med henholdsvis 1,8 milliarder og 0,3 milliard kroner. Andre 6 Ukens statistikk nr. 36/2000

7 Dagens statistikk Utenriksregnskap, juni 2000 finansinvesteringer var positive med 6,1 milliarder kroner. For første halvår under ett er netto finansinvesteringer overfor utlandet foreløpig beregnet til 79,1 milliarder kroner. Norske investeringer i utlandet beløp seg til 144,2 milliarder kroner, hvorav porteføljeinvesteringer utgjorde 100 milliarder. Andre finansinvesteringer bestående av blant annet lån og innskudd, var på 30,2 milliarder kroner. Direkte investeringer i utlandet beløp seg til 9,7 milliarder kroner. Internasjonale reserver økte som følge av transaksjoner med 4 milliarder kroner. Utlendingers finansinvesteringer i Norge er foreløpig beregnet til 103,5 milliarder kroner for første halvår. Også her er porteføljeinvesteringene størst og utgjør om lag to tredjedeler. Andre finansinvesteringer er beregnet til 43,8 milliarder kroner, mens utlendingers direkte investeringer i Norge var negative i perioden med 5 milliarder kroner. Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet økte med 18,0 milliarder kroner i juni i år, og er ved utgangen av måneden anslått til 205,8 milliarder kroner. Utenriksregnskap. Januar-juni og Milliarder kroner Juni Januar-juni Vare- og tjenestebalansen ,9 15,8 17,4 91,4 Rente-og stønadsbalansen ,7-2,5-11,9-12,4 Driftsbalansen overfor utlandet ,2 13,3 5,479,0 Kapitaloverføringer, netto ,0 0,1 0,2 0,5 Anskaffelse av patenter, lisenser mv., netto ,40,0 0,4-0,5 Netto finansinvestering ,8 13,1 4,8 79,1 Omvurderinger, netto ,5 4,9-14,3-5,2 Økning i Norges nettofordringer ,2 18,0-9,5 73,9 Ukens statistikk nr. 36/2000 7

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, juli 2000 Mindre salg av matvarer i juli Volumindeksen for butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler gikk ned med 6,4 prosent i juli i år sammenlignet med juli i fjor. Verdiindeksen for denne varegruppen gikk ned med 4,6 prosent i samme periode. Omsetningsvolumet av nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger gikk ned med 4,1 prosent fra juli i fjor til juli i år. Detaljhandel utenom butikk omsatte derimot for 17,6 prosent mer i volum i denne perioden. Det er postordrehandel som bidrar mest til økningen i denne næringsgruppen. Omsetningen av andre nye varer økte i volum med 2,5 prosent i samme periode. Denne næringen består av blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer. 2,1 prosent nedgang i detaljhandelen Fra juni til juli i år gikk sesongjustert volumindeks ned med 2,1 prosent. Ujustert volumindeks for detaljhandel i alt gikk ned med 2,0 prosent i juli i år sammenlignet med juli i Dette er en endring på 0,5 prosent fra foreløpige tall. Detaljhandel er i denne sammenheng eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. De syv første månedene i år viser ujustert volumindeks en vekst på 3,7 prosent sammenlignet med samme periode i Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall. Juli =100 Juli 2000 Endring i prosent August 1998-juli Juni-juli 2000 Juli 1999-juli august juli 2000 Januar-juli januar-juli 2000 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeks ,2-0,6 4,7 5,3 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks ujustert.. 116,2-2,0 3,0 3,7 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks sesongjustert ,1-2,1 1,2 2,9 3,5 8 Ukens statistikk nr. 36/2000

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 2. kvartal 2000 Svak vekst i innenlands godstransport Transportarbeidet i 2. kvartal i år økte med 0,3 prosent, mens transportmengden var uendret sammenliknet med 2. kvartal i I årets 2 første kvartaler har transportarbeidet økt med 6,6 prosent, mens transportmengden har gått ned med 0,3 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Transportarbeid. 2. kvartal Millioner tonnkilometer Mill. tonnkilometer 4000 Andel kjørte kilometer uten last. 2. kvartal Prosent Prosent I alt utgjorde transportarbeidet innenlands med norskregistrerte lastebiler med nyttelast 3,5 tonn eller over 3,2 milliarder tonnkilometer, mens det ble fraktet 57 millioner tonn gods. 29 prosent av transportarbeidet ble utført på turer under 10 mil og 22 prosent på turer som var 50 mil eller lengre. Tilsvarende tall for 2. kvartal i 1999 var henholdsvis 26 og 24 prosent. Av den transporterte mengden på 57 millioner tonn utgjorde 30 millioner tonn, eller 53 prosent, massetransporter (grus, sand, sement, jord og stein). Dette var 8 prosent mer enn i 2. kvartal millioner kilometer med tom bil Godsbilene kjørte i alt 348 millioner kilometer i 2. kvartal i år. Dette var 1,4 prosent mer enn i 2. kvartal i Av dette ble 100 millioner kilometer kjørt uten last. Dette gir en tomkjøringsandel på 28,7 prosent. Dette var en liten økning sammenliknet med 2. kvartal i fjor, hvor andelen kjørte kilometer uten last var 26,2 prosent. noen vareslag bestemmes av volum og ikke av vekt, var kapasitetsutnyttingen på turer med last 70 prosent. Sammenliknet med 2. kvartal foregående år var det en svak økning i kapasitetsutnyttingen. Gjennomsnittlig transportlengde per tonn. Leie- og egentransport. 2. kvartal Kilometer Kilometer Den samlede kapasitetsutnyttingen (turer med og uten last) var på 46,4 prosent, mens den på turer med last var 50,5 prosent. Korrigert for at utnyttingsgraden for Leietransport Egentransport 2000 Ukens statistikk nr. 36/2000 9

10 Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 2. kvartal 2000 Dagens statistikk Andelen farlig gods av total transportmengde. 2. kvartal Prosent Farlig gods 5 pst. Transportert i alt 95 pst. Leiebiltransport og egentransport Av et totalt transportarbeid på 3,2 milliarder tonnkilometer i 2. kvartal i år, sto leiebiltransporten for 83 prosent. Leiebiltransportørene fraktet 68 prosent av godsmengden, og de sto for 72,5 prosent av samlede kjørte kilometer. Mens tomkjøringsandelen var 27,8 prosent for biler i leietransport, var den 31,3 prosent for biler i egentransport. Den gjennomsnittlige transportlengden per tonn (tonnkilometer/tonn) var 67,7 kilometer i leietransport mot 29,7 kilometer i egentransport. Av de i alt vel 9 millioner turene som norske lastebiler utførte i 2. kvartal, sto biler i leietransport for 60 prosent av disse. 3,1 millioner tonn... farlig gods ble transportert med norske lastebiler i Norge i 2. kvartal i år. 65 prosent av dette var brannfarlige væsker (ADR-klasse 3). Dette utgjorde 5,5 prosent av den totale transporterte mengden. 10 Ukens statistikk nr. 36/2000

11 Dagens statistikk Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 2. kvartal 2000 Tabell 1 Transportytelser 1. Kvartal Kjøretøykilometer Antall turer Kapasitetsutnytting Gjennomsnittlig Trans- Korrigert Korrigert Tom- Transportarbeid I alt Med last port- mengde volum- volumprosenlengde for for kjørings- transport- I alt Med last I alt Med last gods gods per tonn Mill tonn tonnkm Prosent Km Leie- og egentransport ,4 729,1 35,5 19,7 176, ,7 42,6-60,0-31,4 43, ,6 747,0 35,9 20,2 186, ,1 43,0-60,7-30,4 42, ,9 819,2 35,8 20,3 188, ,8 42,7-59,2-29,4 47, ,3 859,7 36,0 20,4 206, ,6 43,6-60,8-29,0 47, ,2 987,4 39,6 22,7 217, ,3 43,9-61,0-28,7 50, ,9 984,3 37,7 21,6 221, ,8 44,3-60,4-27,5 53,1 1. kvartal ,4 227,6 8,5 5,0 46, ,2 44,3-60,0-26,4 57,5 2. kvartal ,9 250,2 9,7 5,5 56, ,2 45,0-59,8-26,6 53,1 3. kvartal ,9 246,9 9,7 5,4 59, ,1 44,1-62,0-29,6 51,4 4. kvartal ,7 259,5 9,8 5,7 58, ,4 43,7-59,9-27,2 51, , ,9 37,0 21,1 225, ,2 44,4 48,6 60,0 65,8 27,1 52,8 1. kvartal ,5 229,5 8,4 4,9 50, ,7 42,5 46,3 58,0 63,1 27,5 50,7 2. kvartal ,0 255,4 9,1 5,2 56, ,9 44,9 50,6 59,8 67,4 26,2 55,4 3. kvartal ,5 255,4 10,3 5,8 63, ,2 44,5 48,8 61,0 66,9 27,6 48,6 4. kvartal ,4 263,7 9,2 5,2 54, ,4 45,3 48,6 61,2 65,5 27,2 56, kvartal ,4 239,2 7,3 4,3 50, ,6 45,2 49,8 60,5 66,7 26,0 58,4 2. kvartal ,3 248,2 9,2 5,2 56, ,9 46,4 50,5 64,2 69,9 28,7 55,6 Leietransport ,9 456,3 19,9 10,7 115, ,3 43,6-61,2-31,5 49, ,4 492,9 19,2 10,5 121, ,6 44,7-62,1-29,4 51, ,0 545,7 20,1 11,1 126, ,6 44,1-61,2-29,5 55, ,5 573,7 20,5 11,2 136, ,0 44,9-62,3-29,2 56, ,9 662,8 21,8 12,2 142, ,3 45,5-62,4-28,1 60, ,9 700,7 21,4 12,0 143, ,6 45,5-61,7-27,0 66,6 1. kvartal ,2 163,7 5,1 2,9 30, ,3 45,7-61,7-26,7 72,8 2. kvartal ,1 179,1 5,7 3,2 36, ,8 46,3-60,8-25,7 67,4 3. kvartal ,9 180,2 5,8 3,2 43, ,3 44,8-63,0-29,6 58,8 4. kvartal ,7 177,7 4,8 2,8 33, ,2 45,3-61,0-25,8 70, ,0 773,2 24,5 13,9 168, ,7 45,7 49,9 61,0 66,7 26,2 60,8 1. kvartal ,0 173,1 5,4 3,1 36, ,8 43,6 47,5 58,8 64,0 26,4 58,3 2. kvartal ,9 203,9 6,5 3,7 44, ,4 45,8 51,7 60,2 67,9 25,0 62,0 3. kvartal ,1 189,4 6,6 3,7 46, ,6 46,2 51,0 62,5 69,0 27,2 56,2 4. kvartal ,0 206,8 6,0 3,4 40, ,8 46,7 49,1 62,2 65,3 26,1 67, kvartal ,6 185,6 4,4 2,6 33, ,7 46,9 52,1 61,7 68,5 24,1 77,2 2. kvartal ,4 182,3 5,5 3,1 38, ,9 48,1 52,3 65,3 71,0 27,8 67,7 1 Innenlandsk godstransport. Ukens statistikk nr. 36/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Barneverninstitusjonar, prosent dyrare institusjonsplassar Ein plass i barneverninstitusjon kosta i gjennomsnitt kroner i Det er 8 prosent meir enn året før. Kostnadene per institusjonsplass varierer mykje. Plassane i bu- og arbeidskollektiv og i akutt- og utgreiingsinstitusjonar var dei dyraste og kosta i gjennomsnitt 1,2 og 1,1 millionar kroner per år. I institusjonar for foreldre og barn (mødreheimar), som var billegast, kosta ein plass kroner. I barneog ungdomsheimane, der ein finn om lag halvparten av plassane, var til samanlikning prisen i gjennomsnitt kroner per år. Ved utgangen av 1999 var det i alt registrert 177 institusjonar med til saman plassar. Talet på tilsette per institusjonsplass har auka siste år. Seks av ti er offentlege Det offentlege eig og driv seks av ti barneverninstitusjonar, 60 prosent. Langt dei fleste av desse (92 prosent) har fylkeskommunane ansvar for. Private, organisasjonar og stiftelsar eig resten av institusjonane. 177 institusjonar Det var i 1999 registrert i alt 177 barneverninstitusjonar med til saman plassar. Fordelinga var slik: 18 barneheimar, 66 ungdomsheimar, 16 kombinerte barne- og ungdomsheimar, 15 institusjonar for foreldre og barn (mødreheimar), 12 bu- og arbeidskollektiv, 29 akutt- og utgreiingsinstitusjonar og 21 andre. Vel fem av ti barneverninstitusjonar (56 prosent) er i dag enten barne- eller ungdomsheimar, det vil seie institusjonar som er eit butilbod til barn og unge som treng det. Mange av desse institusjonane har nokre akuttplassar i tillegg til plassar for langvarige plasseringar i barnevernet. Oslo har best dekningsgrad Eit mål på dekningsgrad kan vere å sjå talet på plassar i høve til talet på barn under 18 år i kvart fylke. Plassane i kvar einskild institusjon er her delte på dei fylka som disponerte plassane på ein gitt teljedato. For heile landet under eitt var dekningsgraden i 1999, som året før, 15 plassar per barn under 18 år. Oslo ligg framleis på topp med 30 plassar per barn, men talet har gått ned dei to siste åra frå 33 plassar per barn i Finnmark ligg på andreplass med 20 plassar, og deretter fylgjer Sør-Trøndelag med 18 plassar per barn. Oppland og Sogn og Plassar i barnevernsinstitusjonar per barn 0-17 år, etter fylke og 1999 Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Fjordane hadde den dårlegaste dekninga med seks plassar per barn, mot sju året før. Fleire tilsette Det blei i alt utført årsverk ved dei 177 institusjonane i Dette er 2,1 årsverk per plass mot 1,9 året før. Barnevernspedagogane er framleis den største faggruppa med 27 prosent av alle årsverk i 1999, mot 28 prosent året før. Ufaglærte er framleis ei stor gruppe og tel no 26 prosent av alle tilsette, mot 27 prosent året før. Driftsutgifter på 1,4 milliardar Av dei 177 institusjonane som var i bruk i 1999 manglar det økonomiopplysningar frå fem. I utrekninga av kostnader per plass inngår derfor berre 172 institusjonar med plassar. Brutto driftsutgifter for desse var på nær 1,4 milliarder kroner. 12 Ukens statistikk nr. 36/2000

13 Dagens statistikk Barneverninstitusjonar, 1999 Tabell 1 Plassar i barneverninstitusjonar, etter institusjonstype og fylke. Per 15. januar 2000 I alt Barneheimar Ungdomsheimar Barne- og ungdomsheimar Mødreheimar Bu- og arbeidskollektiv Andre institusjonar Plassar per barn 0-17 år Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2 Bebuarar i barneverninstitusjonar, etter institusjonstype, kjønn og alder. Per 15. januar 2000 Kjønn og alder I altbarneheimar Akutt- og utgreiingsinstitusjonar Ungdomsheimar Barne- og ungdomsheimar Mødreheimar Bu- og arbeidskollektiv Andre institusjonar I alt år år år år år Gutar år år år år år Jenter år år år år år Tabell 3 Bebuarar i barneverninstitusjonar, etter institusjonstype og lengda på opphaldet. Per 15. januar 2000 Lengda på opphaldet I altbarneheimar Akutt- og utgreiingsinstitusjonar Ungdomsheimar Barne- og ungdomsheimar Mødreheimar Bu- og arbeidskollektiv Akutt- og utgreiingsinstitusjonar Andre institusjonar I alt md md md md år år Ukens statistikk nr. 36/

14 Barneverninstitusjonar, 1999 Dagens statistikk Tabell 4 Årsverk i barneverninstitusjonar, etter institusjonstype og stilling. Per 15. januar 2000 Stilling I altbarneheimar Ungdomsheimar Barne- og ungdomsheimar Mødreheimar Bu- og arbeidskollektiv Andre institusjonar I alt Lækjarar/psykiatrar Psykologar Sjukepleiarar Hjelpepleiarar Ergoterapeutar Barnevernpedagogar Sosionomar Vernepleiarar Lærarar/førskolelærarar Aktivitørar Anna høgre utdanning Faglært personell Ufaglært personell Tabell 5 Brutto driftsutgifter i barneverninstitusjonar, etter institusjonstype, eigarforhold og fylke kroner I altbarneheimar Akutt- og utgreiingsinstitusjonar Ungdomsheimar Barne- og ungdomsheimar Mødreheimar Bu- og arbeidskollektiv Akutt- og utgreiingsinstitusjonar Andre institusjonar Brutto driftsutgifter Eigarforhold Offentleg Privat Anna Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 36/2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten, 3. kvartal 2000 Lavere investeringer i 2000 og 2001 Ifølge investeringsundersøkelsen utført i 3. kvartal i år, vil investeringene i olje- og gassutvinning og rørtransportsystemer bli på 51,1 milliarder kroner i 2000 og på 36,7 milliarder kroner i Mens de totale investeringer går ned, viser investeringer til felt i drift kraftig økning. De totale investeringer i olje- og gassutvinning og rørtransportsystemer var i 1998 og 1999 på henholdsvis 79,2 og 69,1 milliarder kroner. Nedgangen i investeringene fra 1998 til 2001 skyldes i hovedsak lavere investeringer til feltutbygging. I 1998 var investeringene til feltutbygging på 45,1 milliarder kroner, mens det endelige tallet for 1999 var på 35,2 milliarder. Anslagene for 2000 og 2001 er nå på henholdsvis 22,5 og 14,8 milliarder kroner. Anslaget for 2000 Anslaget for investeringer til felt i drift for 2000 er nå på hele 22,0 milliarder kroner. Dette er 2,0 milliarder høyere enn tilsvarende anslag for 1999 gitt i 3. kvartal i fjor. Anslaget innebærer også en oppjustering på om lag 0,5 milliarder kroner sammenlignet med tellingen fra forrige kvartal. Anslaget for feltutbygging presentert her er på 22,5 milliarder kroner, som er 16,4 milliarder lavere enn anslaget for 1999 gitt i 3. kvartal i fjor. Dette er også en nedjustering på 0,2 milliarder kroner sammenlignet med anslaget fra forrige kvartal. De største bidragsyterne i 2000 ser ut til å bli feltene Snorre 2, Åsgard, Gullfakssatellitter fase II, Huldra og Oseberg Sør. Anslaget for investeringer til letevirksomhet for 2000 er nå på 4,7 milliarder kroner. Dette er 0,3 milliarder lavere enn anslaget for 1999 gitt i 3. kvartal i fjor. Anslaget er også en nedjustering på 0,1 milliarder kroner sammenlignet med anslaget for 2000 fra forrige kvartal. Oppgangen i oljeprisen ser dermed ikke ut til å ha påvirket årets leteaktivitet. Investeringer til rørtransportsystemer i 2000 er nå anslått til å bli på 0,5 milliarder kroner. Dette er hele 4,4 milliarder lavere enn anslaget for 1999 innhentet ved 3. kvartal i fjor. Dette skyldes lavere investeringer i Europipe II og rørledningen mellom Åsgard og Kårstø i 2000 enn i Anslaget for investeringer til landvirksomhet for 2000 innhentet i 3. kvartal 2000, er på 1,4 milliarder kroner. Dette er en nedgang på 2,6 milliarder sammenlignet med anslaget for 1999 gitt i 3. kvartal i fjor, men er uendret sammenlignet med anslaget for 2000 gitt i forrige kvartal. Anslaget for 2001 Anslaget for 2001 gitt i 3. kvartal i år er på 36,7 milliarder kroner. Dette er en oppjustering på 3,1 milliarder sammenlignet med anslaget gitt i forrige kvartal, men hele 6,9 milliarder kroner lavere enn anslaget for 2000 gitt i 3. kvartal i fjor. Sammenlignet med anslaget for 2001 fra forrige kvartal er det særlig investeringer til letevirksomhet som viser en kraftig oppjustering. Anslaget for letevirksomhet i 2001 er nå anslått til 5,4 milliarder kroner. Dette er 1,7 milliarder høyere enn anslaget for 2000 gitt i 3. kvartal 1999, og en oppjustering på 2,4 milliarder kroner i forhold til forrige kvartal. Økningen fra 2000 skyldes nok tildelingen av den 16. konsesjonsrunde i mai i år og den svært høye oljeprisen. Anslaget for feltutbygging i 2001 som vi presenterer her, er på 14,8 milliarder kroner. Dette er 5,6 milliarder lavere enn anslaget for 2000 gitt i 3. kvartal 1999, men en oppjustering på 1,2 milliarder kroner sammenlignet med anslaget for 2001 fra forrige kvartal. Investeringer til felt i drift i 2001 er nå anslått til å bli på 15,5 milliarder kroner. Dette er 3,4 milliarder høyere enn anslaget for 2000 gitt i 3. kvartal 1999, og 0,6 milliarder kroner lavere enn anslaget for 2001 gitt i forrige kvartal. Investeringer til landvirksomhet og rørtransportsystemer er for 2001 anslått til å bli på henholdsvis 0,7 og 0,3 milliarder kroner. Dette er henholdsvis 0,4 og 0,1 milliarder kroner lavere enn anslaget for 2000 gitt i 3. kvartal Ukens statistikk nr. 36/

16 Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten, 3. kvartal 2000 Dagens statistikk Tabell 1 Påløpte og antatte investeringskostnader Millioner kroner Anslag Anslag fra 3. kvartal Anslag fra 3. kvartal Omfatter kontorbygg, baser og terminalanlegg på land. Anslag Anslag Anslag I alt Utvinning av råolje og naturgass i alt Leting Feltutbygging Varer Tjenester Produksjonsboring Felt i drift Varer Tjenester Produksjonsboring Landvirksomhet Rørtransport Tabell 2 Påløpte investeringskostnader til leting etter olje og gass, etter kostnadsart Millioner kroner kv. 4. kv. 1. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. Leting i alt Undersøkelsesboring Generelle undersøkelser Feltevaluering/feltutvikling Administrasjon og andre kostnader Tabell 3 Påløpte investeringskostnader til feltutbygging og felt i drift Millioner kroner kv. 4. kv. 1. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. I alt Feltutbygging Varer Tjenester Produksjonsboring Felt i drift Varer Tjenester Produksjonsboring Ukens statistikk nr. 36/2000

17 Dagens statistikk Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten, 3. kvartal Tabell 4 Antatte og påløpte investeringskostnader til olje- og gassutvinning og rørtransport Investeringsår Antatte investeringer året før investeringsåret Antatte investeringer i investeringsåret 3. kv. 4. kv. 1. kv. 3. kv. 4. kv Endelige tall Millioner kroner Prosent ,2 101,6 111,2 107,2 100, ,8 124,7131,2 126,3 114,8 113,8 103,7100, ,3 97,5 96,2 98,9 98,9 96,2 98,4 100, ,8 104,1 114,9 112,0 116,0 113,9 105,8 100, ,3 107,7 106,2 104,6 105,2 100,4 99,6 100, ,0 113,4 114,8 105,7104,0 107,0 101,5 100, ,5 86,9 95,0 95,9 99,9 104,3 103,6 100, ,1 96,5 100,8 99,2 104,4 104,6 100,1 100, ,1 101,9 105,7104,4 107,2 108,4 103,2 100, ,2 95,5 103,9 102,2 100,5 104,8 102,9 100, ,782,0 86,6 95,8 99,6 105,3 101,3 100, ,9 88,1 93,1 96,2 100,0 108,6 103,2 100, ,9 68,8 82,4 87,8 92,0 105,9 100,9 100, ,6 73,8 83,9 89,6 95,8 96,9 97,7 100, ,3 86,2 93,3 89,9 103,3 105,5 99,0 100,0 Ukens statistikk nr. 36/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kvartalsvis nasjonalregnskap, 2. kvartal 2000 Vekst i fastlandsøkonomien Foreløpige sesongjusterte nasjonalregnskapstall viser en nedgang på 0,2 prosent i BNP i faste priser fra 1. til 2. kvartal, mens BNP Fastlands-Norge økte med 0,9 prosent. Samtidig er veksten i BNP fra 4. kvartal 1999 til 1. kvartal i år revidert opp fra 1,0 til 1,1 prosent. Veksten i BNP Fastlands-Norge er revidert opp fra 0,5 til 0,7 prosent. Påsken falt i år i 2. kvartal, og i fjor mellom 1. og 2. kvartal. Påskens varierende plassering gir noe større usikkerhet enn vanlig i anslagene for den sesongjusterte veksten. Sterkere vekst i tjenestekonsumet De foreløpige sesongjusterte tallene for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner viser en volumvekst i 2. kvartal på 0,5 prosent, en svakere vekst enn kvartalet før. Konsum av tjenester økte sterkere enn varer, mens det motsatte var tilfelle i 1. kvartal. Det var en positiv sesongjustert prisutvikling i husholdningenes konsum på 1,1 prosent fra 1. til 2. kvartal, og 0,8 prosent fra 4. til 1. kvartal. I begge kvartalene var prisveksten på tjenester sterkere enn prisutviklingen i varer. De sesongjusterte tallene viser økt offentlig konsum i 1. kvartal og en nær tilsvarende reduksjon det påfølgende kvartalet. Svak investeringsvekst Samlede bruttoinvesteringer i fast kapital var litt lavere i 2. kvartal i år sammenlignet med kvartalet før når en ser bort fra normale sesongvariasjoner. For Fastlands- Norge samlet var det imidlertid en liten oppgang. Industriinvesteringene hadde en klar positiv utvikling, mens investeringer i både annen næringsvirksomhet og boliger trakk ned. Innenfor oljevirksomhet var det en positiv utvikling i de sesongjusterte investeringene, mens skipsinvesteringene utviklet seg negativt. Fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år var det en oppgang i de totale investeringene, særlig i utenriks sjøfart og boliger. Redusert eksport og økt import De sesongjusterte nasjonalregnskapstallene viser en nedgang i samlet eksportvolum på 0,8 prosent fra 1. til 2. kvartal, etter nedgang også kvartalet før. Nedgangen i 2. kvartal skyldtes lavere eksport av både råolje og naturgass og tjenester. I 1. kvartal var det imidlertid redusert eksport av tradisjonelle varer og av skip og plattformer som bidro til den negative utviklingen. Samlet import gikk opp med 3,5 prosent i faste priser fra 1. til 2. kvartal. Import av tradisjonelle varer økte, mens det var en negativ importutvikling for andre varegrupper samt for tjenester. Fra 4. til 1. kvartal ble imidlertid importvolumet redusert. På grunn av sterke prissvingninger på enkelte varegrupper, kan det være noe mer usikkerhet enn vanlig i beregning av volumutviklingen av import og eksport. Økt tjenesteproduksjon Sesongjusterte anslag viser en fortsatt oppgang i bruttoproduktet i mange av tjenestenæringene i 2. kvartal. Dette gjelder næringer som samferdsel, forretningsmessig tjenesteyting, boligtjenester og annen privat tjenesteyting. For bank og forsikring var det en relativt sterk sesongjustert oppgang i 2. kvartal, etter en liten nedgang fra 4. til 1. kvartal. Også for hotell og restaurant viser de sesongjusterte anslagene vekst i 2. kvartal, mot en nedgang kvartalet før. Utviklingen i bruttoproduktet i kraftforsyning, skogbruk, og fiske og fiskeoppdrett bidro også til den positive utviklingen i bruttoproduktet for Fastlands-Norge i 2. kvartal. Bruttoproduktet i bygg og anlegg gikk ned fra 1. til 2. kvartal, etter en oppgang fra 4. til 1. kvartal. Bruttoproduktet for industrien sett under ett gikk ned med 2,9 prosent i 2. kvartal, etter en oppgang i 1. kvartal. Innenfor industri er det stor variasjon i utviklingen for de enkelte næringer. Sysselsettingsvekst For sysselsatte personer og utførte timeverk foreligger det ikke sesongjusterte tall. De foreløpige sysselsettingstallene for 2. kvartal viser fortsatt vekst i sysselsatte personer. Totalt var veksten på 0,8 prosent fra 2. kvartal 1999 til 2. kvartal i år. Det var nedgang i sysselsettingen i de fleste vareproduserende næringer. I industrien gikk antall sysselsatte ned med 3,0 prosent. I tjenesteytende næringer og offentlig forvaltning var det imidlertid vekst med henholdsvis 1,6 og 1,8 prosent. 18 Ukens statistikk nr. 36/2000

19 Dagens statistikk Kvartalsvis nasjonalregnskap, 2. kvartal 2000 Tabell 1 Bruttonasjonalprodukt. 1. og 2. kvartal Prosentvis volumendring fra forrige kvartal (sesongjustert vekst) 1. kvartal kvartal 2000 Bruttonasjonalprodukt (BNP) ,1-0,2 Fastlands-Norge ,7 0,9 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ,9-5,2 Innenlandsk sluttanvendelse ,8 1,4 Konsum i husholdninger mv ,2 0,5 Konsum i offentlig forvaltning ,3-1,1 Bruttoinvestering i fast kapital ,8-0,2 Eksport ,3-0,8 Import ,0 3,5 Sysselsatte personer (prosentvis endring fra 1. kvartal 1999) ,3 0,8 Ukens statistikk nr. 36/

20 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Produksjonsindeks for industrien, juli 2000 Små endringar i industrien Det har vore ein nedgang på 3,6 prosent i industriproduksjonen frå juli i fjor til juli i år, viser vekekorrigerte tal. Ein klår auke i oljeproduksjonen trekkjer likevel totalindeksen opp frå juni til juli i år. Nærings- og nytingsmiddelindustrien har hatt ei svak utvikling i juli i år. Produksjonen har vore 6,8 prosent lågare enn i tilsvarande periode i fjor. Dette heng mellom anna saman med ein lågare produksjon av øl og mineralvatn. Utviklinga innanfor grafisk industri og delar av verkstadnæringane har også vore svakare enn i tilsvarande periode i fjor, viser vekekorrigerte tal. Metallindustri og kjemisk industri kan vise til ei positiv utvikling sidan juli i fjor, knytt til god eksportretta etterspurnad. Tal for juli og august er noko meir usikre enn for andre periodar i året. Dette heng mellom anna saman med industrien si ferieavvikling. Grunnlaget for ein god analyse av denne perioden vert betre når tala for august er klåre. Sesongjustert auke frå juni til juli Det har vore ein sesongjustert auke i industriproduksjonen på 1,4 prosent frå juni til juli i år. Kjemisk industri og produksjon av aluminium har hatt ei positiv utvikling frå juni til juli i år, viser sesongjusterte tal. Stor auke i oljeproduksjonen Den norske oljeproduksjonen har vore på eit rekordhøgt nivå i juli Det har vore ein klår auke frå juni i år, då produksjonen var lågare enn normalt. Dette var knytt til stans for vedlikehald på fleire felt. Totalindeksen var om lag 6 prosent høgare enn i tilsvarande periode i fjor, viser vekekorrigerte tal. Produksjonsindeksen for industrien. Juli Prosentvis endring Vekekorrigert 1 Sesongjustert Juli 1999-juli 2000 Januar-juli 1999-januar-juli 2000 Juni-juli 2000 Førre 3 md. Totalindeksen ,8 4,0 4,7-0,3 Olje- og gassutvinning.. 10,3 7,3 7,4 0,9 Industri ,6-2,8 1,4-3,1 Kraftforsyning ,9 19,4-0,1 4,6 Etter varetype Innsatsvarer ,6-2,2-0,6-3,6 Investeringsvarer ,9-5,5-1,0-4,3 Konsumvarer ,3-0,7-6,3-2,9 Energivarer ,2 8,1-5,2 1,6 1 Omrekna til standardmånad og korrigert for ulike tal arbeidsdagar per veke. 20 Ukens statistikk nr. 36/2000