Ukens statistikk juni 2000

Transkript

1 Ukens statistikk juni Ny statistikk Aksjestatistikk, Hurtigruten Bergen-Kirkenes, 1. kvartal Elektrisitetsstatistikk, Produksjonsindeks for industrien, april Statsregnskapets inntekter og utgifter, 1. kvartal Utenriksregnskap, mars Kommuneregnskapsstatistikk. Fylkeskommuner, Lønnsstatistikk. Ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet, per 1. oktober Skogsveier for motorkjøretøyer, Campingstatistikk, april Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, april Elektrisitetsstatistikk, april Hyttegrendstatistikk, april Konjunkturtendensene for Norge og utlandet Kvartalsvis nasjonalregnskap, 1. kvartal Byggjekostnadsindeks for bustader, mai Harmonisert konsumprisindeks for Norge, mai Konsumprisindeksen, per 15. mai Omsetningsindeks for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 4. kvartal Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 6. termin Omsetningsstatistikk for varehandel og reparasjon av kjøretøy og husholdningsapparater, 6. termin Prisindeks for førstegongsomsetning innanlands, per 15. mai Produsentprisindeksen, per 15. mai Kommunale gebyrer tilknyttet bolig. Nivåtall, januar

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Aksjestatistikk, 1998 Lågare aksjeutbytte Etter fleire år med auke i avsett aksjeutbytte i norske aksjeselskap, syner tal for 1998 ein reduksjon på 2,6 milliardar kroner frå året før. Avsetjinga vart mest redusert i børsnoterte selskap, med 1,5 milliardar kroner eller 14 prosent. Samla avsett aksjeutbytte for børsnoterte aksjeselskap utgjorde 9,2 milliardar kroner i Tilsvarande tal for ikkje-børsnoterte selskap var 43 milliardar, eller 1,1 milliardar mindre enn året før. Avsett aksjeutbytte Millionar kroner Millionar kroner Ikkje-børsnoterte selskap På tross av til dels sterk auke i avsett aksjeutbytte i fleire næringar blant ikkje-børsnoterte selskap, vart samla avsett aksjeutbytte redusert. Dette kjem i hovudsak av at avsetjinga for selskap i olje- og gassutvinning blei redusert med heile 7,5 milliardar kroner frå 11,5 milliardar i 1997 til 4 milliardar i Selskapa i dei andre næringane stod for ein auke i avsett aksjeutbytte på 6,3 milliardar kroner. I forretningsmessig tenesteyting og eigedomsdrift auka avsett aksjeutbytte med 1,4 milliardar kroner til 13 milliardar, i varehandel, hotell- og restaurantverksemd med 1,8 milliardar til 8,2 milliardar mens selskap i industri og bergverksdrift avsette 5,3 milliardar kroner eller 0,7 milliardar meir enn året før. Selskapa i samferdsel avsette 4,4 milliardar kroner i aksjeutbytte, noko som er ein auke frå året før på 1,6 milliardar kroner Ikkje-børsnoterte selskap Børsnoterte selskap Samla likningsverdi på aksjar i ikkje-børsnoterte selskap var på 561 milliardar kroner ved utgangen av Avsett aksjeutbytte utgjorde 8 prosent av samla likningsverdi. Børsnoterte selskap For børsnoterte selskap kjem reduksjonen i avsett aksjeutbytte i hovudsak av mindre avsetjing i industri og bergverksdrift. I desse selskapa vart det avsett 3 milliardar kroner eller 0,9 milliardar mindre enn i Vidare vart avsetjinga for selskap i olje- og gassutvinning redusert frå 0,6 milliardar til mindre enn 0,1 milliardar kroner. Selskapa i dei andre næringane hadde lita eller inga endring i samla avsett aksjeutbytte. Samla marknadsverdi for børsnoterte selskap var på 353 milliardar kroner ved utgangen av Dette var ein reduksjon på heile 137,5 milliardar kroner samanlikna med same tidspunkt året før. Avsett aksjeutbytte utgjorde 3 prosent av samla marknadsverdi, mot 2 prosent i Verdiar og endringar i reglar Dei ikkje-børsnoterte aksjane er oppførte med likningsverdi. Frå og med 1997 utgjorde likningsverdien 65 prosent av aksjeselskapet sin samla skattemessige formuesverdi. Tidlegare år var satsen 30 prosent. Marknadsverdien på børsnoterte aksjar svarar til aksjekursen ved utgangen av året. Avsett aksjeutbytte syner avsett aksjeutbytte i rekneskapen, og kjem til utbetaling året etter. Avsetjinga kan bli endra av generalforsamlinga, og slike endringar kjem ikkje med i statistikken. Ukens statistikk nr. 23/2000 3

4 Aksjestatistikk, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 Norske aksjeselskap Millionar kroner Ikkje-børsnoterte selskap Talet på selskap Pårekna verdi Likningsverdi Avsett aksjeutbytte Børsnoterte selskap Talet på selskap Pårekna verdi Marknadsverdi Avsett aksjeutbytte Reglane for fastsetjing av likningsverdi vart endra frå og med Ukens statistikk nr. 23/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hurtigruten Bergen-Kirkenes, 1. kvartal 2000 Opptur for Hurtigruten Talet på reisande med Hurtigruten 1. kvartal 2000 var passasjerar, ein auke på passasjerar eller 4,1 prosent i høve til 1. kvartal i fjor. Dette kjem av ein auke på 9,8 prosent for talet på reisande sørover. 1. kvartal i år reiste det passasjerar sørover med Hurtigruten. Det svarar til ein auke på passasjerar frå i fjor. Nordgåande rute frakta passasjerar, ein liten nedgang frå i fjor. Reisande nordover utgjorde 52,8 prosent av talet på reisande med Hurtigruten. Tabell 1 Hurtigruten Bergen-Kirkenes. Passasjertransport. 1. kvartal 2000 I alt Nordover Sørover kvartal kvartal Ukens statistikk nr. 23/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Elektrisitetsstatistikk, 1998 Strømforbruket økte mest i treforedling Norge bruker stadig mer elektrisk kraft. Strømforbruket for alle næringer, medregnet offentlig forvaltning, økte med 6,4 prosent fra 1997 til Husholdninger, hytter og fritidshus hadde en økning på 3 prosent. Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe GWh Gigawatt-timer (GWh) Treforedling Kraftintensiv industri Bergverksdrift og annen industri Transport og kommunikasjon Annen næringsvirksomhet Husholdninger, hytter og fritidshus Treforedling trakk opp gjennomsnittet for næringslivet med en økning på 9,6 prosent fra 1997 til Også i 1997 økte elforbruket mest for næringsvirksomhet. Da var økningen 3,2 prosent, mens husholdninger, hytter og fritidshus hadde en reduksjon på 4,1 prosent i forhold til året før. I 1998 var det totale netto forbruket av elektrisk kraft i Norge Gigawatt-timer (GWh). Elforbruket i husholdninger, hytter og fritidshus utgjorde 31,7 prosent av dette. Kraftintensiv industri og treforedling sto for 35,3 prosent, mens øvrig næringsliv sto for 33 prosent. Rogaland er det fylket som hadde størst totalt elforbruk i 1998, med GWh. Produksjonen av elektrisk kraft var GWh i Om lag 99,5 prosent av dette kommer fra vannkraft. I 1997 var kraftproduksjonen totalt GWh. Lavere strømpriser Mens nettleia viste en liten økning fra 1997 til 1998, var det en betydelig reduksjon i kraftprisene i samme periode. Kraftprisene til kraftintensiv industri gikk ned hele 22,6 prosent fra 1997 til 1998, eksklusive avgifter. Nedgangen for husholdninger var 19,5 prosent, eksklusive avgifter. Med unntak av treforedling, som hadde relativt uendret kraftpris fra 1997 til 1998, var det en nedgang også for det øvrige næringslivet. Forbruksavgiften på elektrisk kraft, som industri og bergverk er fritatt fra, økte fra 5,62 øre/kwh i 1997 til 5,75 øre/kwh i Kraftpris til husholdninger var i 1998 gjennomsnittlig 16,9 øre/kwh, mens nettleia var 18,7 øre/kwh. Dette gjelder eksklusive avgifter. For hytter og fritidshus var kraftprisen 18,6 øre/kwh. Nettleia økte for denne gruppen med 6,3 prosent til 40,7 øre/kwh. Det var nedgang i kraftprisene også i engrosmarkedet i Gjennomsnittlig pris for bilaterale kontrakter var 13,5 øre/kwh, eksklusive avgifter. Dette var en nedgang på 20,8 prosent fra året før. Elspotprisene gikk ned om lag 15 prosent til 12,1 øre/kwh i Ukens statistikk nr. 23/2000

7 Dagens statistikk Elektrisitetsstatistikk, 1998 Færre sysselsatte Mens antall e-verk økte fra 342 i 1997 til 349 i 1998, gikk antall sysselsatte ned fra til i samme periode. Også i 1997 var det en nedgang i antall sysselsatte, med nesten personer fra året før. Noe av denne nedgangen skyldes at personer i virksomheter som kraftforsyningen fortsatt benytter seg av, er omgruppert til andre næringer. Tabell 1 Produksjon av elektrisk kraft, etter art, fylke og eiergruppe GWh Bruttoproduksjon I alt 1 I alt 1 I alt 1 Vannkraftstasjoner Varmekraftstasjoner Forbruk i stasjonene Pumpekraft forbruk I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Stat Fylke/kommune Fylkeskommunalt Felleskommunalt Kommunalt Privat Inkludert vindkraft (9,4 GWh i 1996, 10,6 GWh i 1997 og 11,1 GWh i 1998), men ikke gasskraft. Ukens statistikk nr. 23/2000 7

8 Elektrisitetsstatistikk, 1998 Dagens statistikk Tabell 2 Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe GWh I alt Prioritert Uprioritert I alt Treforedling Kraftintensiv industri Kjemiske råvarer Jern, stål og ferrolegeringer Primæraluminium Andre ikke-jernholdige metaller Bergverksdrift og annen industri Bergverksdrift og oljeutvinning Raffineri Annen industri Transport og kommunikasjon Post og telekommunikasjon Jernbane/forstadsbane Hjelpevirksomhet for transport Annen næringsvirksomhet Fjernvarmeverk Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel (inkl. bilverksteder ) Hotell- og restaurantvirksomhet Bank- og forsikringsvirksomhet Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjenester Gate- og veilys Tjenesteyting ellers Husholdninger og jordbruk Jordbruk, skogbruk og fiske Husholdninger Hytter og fritidshus Drivhus/veksthus Ukens statistikk nr. 23/2000

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Produksjonsindeks for industrien, april 2000 Nedgang for industrien Gjennom dei fire første månadene av 2000 har det vore ein nedgang på 1,3 prosent i industriproduksjonen samanlikna med same periode i fjor, viser vekekorrigerte tal. Verkstadnæringane har hatt den svakaste utviklinga. Vekekorrigerte tal for april 2000 viser at produksjonen innanfor industrien var om lag 4 prosent lågare enn i april Ein klår nedgang innanfor produksjon av investeringsvarer og innsatsvarer har verka inn på dette. Maskinvare-, metallvare- og transportmiddelindustrien har hatt den svakaste utviklinga dei siste 12 månadene. Endringstala må handsamast med varsemd då påska i år fall i april, medan den var delt mellom mars og april i Dei same næringane har likevel hatt ei klår negativ utvikling når vi samanliknar dei fire første månadene i 2000 med tilsvarande periode i Her har til dømes metallvareindustrien hatt ein nedgang på om lag 10 prosent. Nærings- og nytingsmiddelindustrien og kjemisk industri er med på å trekkje ned produksjonen innanfor industrien frå mars til april i år. Produksjon av energivarer Ein sesongjustert nedgang i produksjonen av energivarer frå mars til april i år trekkjer ned totalindeksen. Ein nedgang i gassproduksjonen i april gjer at indeksen for olje- og gassutvinning fell om lag 5 prosent frå mars til april. Samla produksjon av energivarer frå januar til april i år er likevel større enn i tilsvarande periode i fjor. Produksjonsindeksen for industrien. April Prosentvis endring Vekekorrigert 1 Sesongjustert April Januar 1999-april Mars Forrige 3 md. april 2000 januar 2000-april 2000 april 2000 Totalindeksen ,7 4,1-1,9-0,2 Olje- og gassutvinning ,2 6,9-5,0 0,1 Industri ,2-1,3-1,7-1,0 Kraftforsyning ,8 18,1-1,7 10,5 Etter varetype Innsatsvarer ,1-1,0-1,6-1,7 Investeringsvarer ,3-3,0-0,9 0,0 Konsumvarer ,4 0,1-1,8 0,1 Energivarer ,2 7,5-2,9 1,4 1 Omrekna til standardmånad og korrigert for ulike tal arbeidsdagar per veke. Ukens statistikk nr. 23/2000 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Statsregnskapets inntekter og utgifter, 1. kvartal 2000 Kraftig økning i oljeinntektene Statsregnskapet medregnet folketrygden hadde 1. kvartal 2000 et overskudd før netto avsetning til statens petroleumsfond på 5,2 milliarder kroner. Dette er en forbedring på om lag 33 milliarder siden 1. kvartal 1999, da statsregnskapet viste et underskudd på 28 milliarder kroner. Økningen i statsregnskapets overskudd skyldes først og fremst en kraftig økning i statsregnskapets totale inntekter. Det er spesielt den høye oljeprisen som har gitt statskassen økte inntekter 1. kvartal i år. Driftsresultatet fra statens petroleumsvirksomhet (SDØE) økte fra 2,8 milliarder i 1. kvartal 1999 til over 22 milliarder i 1. kvartal I tillegg til økte oljeinntekter har også overføringene fra Norges Bank økt mye fra samme kvartal Overføringene fra Norges Bank var 1. kvartal 2000 på 10,7 milliarder kroner. 10 Ukens statistikk nr. 23/2000

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenriksregnskap, mars ,6 milliarder i overskudd Foreløpige tall viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 12,6 milliarder kroner i mars i år, mot et underskudd på 0,4 milliard kroner i mars i fjor. 1. kvartal i år var det et overskudd på 39,9 milliarder, mens det for samme periode i fjor var et underskudd på 0,2 milliard kroner. Driftsregnskap. Mars 1999 og Millioner kroner Millioner kroner Vare- og tjenestebalanse Rente- og stønadsbalanse 1999 Driftsbalanse overfor utlandet 2000 Overskuddet på vare- og tjenestebalansen var i mars på 15,2 milliarder kroner. Dette er 14,1 milliarder kroner høyere enn i mars Varebalansen endte på 15,4 milliarder, mens tjenestebalansen viser et underskudd på 0,2 milliard kroner. Eksport i alt økte med 14,7 milliarder kroner fra mars i fjor til mars i år. Vareeksporten økte med 13,7 milliarder kroner, mens tjenesteeksporten økte med 1,0 milliard kroner. Den sterke økningen i vareeksporten skyldes først og fremst økt eksportverdi av råolje og naturgass. Import i alt økte med 0,7 milliard kroner. 1. kvartal i år viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 46,2 milliarder kroner. Varehandelen med utlandet gikk i overskudd med 46,6 milliarder, mens tjenestebalansen viser et underskudd på 0,4 milliard kroner. 1. kvartal i fjor endte med et overskudd på vare- og tjenestebalansen på 4,7 milliarder kroner. Tjenesteeksporten har økt med 3,2 milliarder kroner fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Det er driftsinntekter tilknyttet skipsfart som har den største økningen med 2,7 milliarder kroner. Import av tjenester har økt med 1,2 milliarder kroner. Økningen skyldes blant annet driftsutgifter tilknyttet skipsfart og finans- og forretningstjenester, som viser en økning på henholdsvis 1,6 og 0,5 milliarder kroner. Tjenester tilknyttet oljevirksomhet ble redusert med 0,7 milliard kroner. For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et underskudd på 2,6 milliarder kroner i mars i år, mot et underskudd på 1,5 milliarder i mars i fjor. Gjennomsnittlig underskudd i 1999 var 2,1 milliarder kroner. Kapitalregnskapet Norske finansinvesteringer i utlandet var i mars i år på 18,1 milliarder kroner. Direkte investeringer endte på 7,1 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer utgjorde henholdsvis 29,6 milliarder og 3,9 milliarder kroner. Internasjonale reserver ble redusert med 22,5 milliarder kroner. Utenlandske investeringer i Norge er for mars i år foreløpig beregnet til 20,1 milliarder kroner. Direkte investeringer var negative med 1,3 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer beløp seg til henholdsvis 6,7 milliarder og 14,7 milliarder kroner. Foreløpige tall viser at Norges netto fordringer på utlandet økte med 28,3 milliarder kroner i mars i år, og er ved utgangen av måneden anslått til 182,3 milliarder kroner. Ukens statistikk nr. 23/

12 Utenriksregnskap, mars 2000 Dagens statistikk Utenriksregnskap. Januar-mars og Milliarder kroner Mars Januar-mars Vare- og tjenestebalansen ,1 15,2 4,7 46,2 Rente- og stønadsbalansen ,5-2,6-4,8-6,3 Driftsbalansen overfor utlandet ,4 12,6-0,2 39,9 Kapitaloverføringer, netto ,1 0,0 0,1 0,1 Netto finansinvestering ,5 12,9-0,3 40,2 Omvurderinger, netto ,3 15,4-9,1 10,2 Økning i Norges nettofordringer ,8 28,3-9,3 50,4 12 Ukens statistikk nr. 23/2000

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kommuneregnskapsstatistikk. Fylkeskommuner 1999 Fattigere fylkeskommuner Fylkeskommunenes økonomi er blitt vesentlig svakere mot slutten av 1990-årene. I 1999 hadde fylkeskommunene for første gang et negativt netto driftsresultat med en halv milliard kroner. Samtidig er investeringstakten fortsatt høy og en stadig større andel av investeringene finansieres ved låneopptak. Mot dårligere tider Netto driftsresultat for fylkeskommunene er vesentlig svakere i 1998 og 1999 enn tidligere på 1990-tallet. I 1999 hadde fylkeskommunene for første gang negativt netto driftsresultat på om lag en halv milliard kroner, mens resultatet for 1998 også var meget svakt med om lag en kvart million i overskudd. Tidligere på tallet, for eksempel i 1995, var overskuddet på om lag 1,6 milliarder kroner. Fra pluss til minus Sterkere økning i driftsutgiftene enn i driftsinntektene og en økning i rente- og avdragsbelastningen reduserte positivt netto driftsresultat på 248 millioner kroner i 1998 til negativt netto driftsresultat i 1999 på minus 481 millioner kroner. Netto driftsresultat utgjorde i 1999 minus 0,7 prosent av driftsinntektene mot pluss 0,4 prosent i Det er særlig den store veksten i lønnsutgiftene innen helsevern og sosiale formål som bidrar til svekkelsen av driftsresultatet. Halvparten av fylkeskommunene hadde negativt netto driftsresultat i Dårligst stilt Dårligst stilt var Hordaland og Akershus med negativt netto driftsresultat på henholdsvis minus 288 og minus 218 millioner kroner. Disse to fylkeskommunene sammen med Sør-Trøndelag, Østfold, Hedmark, Vest- Agder, Møre og Romsdal, Rogaland og Finnmark klarte i 1999 ikke å frigjøre noen midler til investeringer eller til avsetninger til senere bruk. Store investeringer tross underskudd Underskudd før lån og avsetninger ble ytterligere økt fra 1998 til I 1998 utgjorde underskuddet 1,7 milliarder kroner, mens det i 1999 var på hele 2,8 milliarder kroner. Dette skyldes en økning i brutto investeringsutgifter på drøyt 12 prosent eller noe over 500 millioner kroner fra 1998 til 1999, samt negativt netto Netto driftsresultat Fylkeskommuner. Millioner kroner Millioner kroner Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark driftsresultat. Dette underskuddet førte til at omtrent 70 prosent av fylkeskommunenes investeringer ble finansiert ved låneopptak, mens bruk av tidligere oppsparte midler ser ut til å dekke en stadig mindre del av investeringene. Balansen Arbeidskapitalen ble kraftig redusert fra 1998 til Mens den i 1998 utgjorde 712 millioner kroner, utgjorde den i 1999 kun 11 millioner kroner. Dette er en reduksjon på over 98 prosent fra 1998 til Samtidig økte langsiktig gjeld med 11 prosent eller med nesten 2 milliarder fra 1997 til Det meste av økningen i lånegjelden hadde trolig sammenheng med at fylkeskommunene hadde negativt netto driftsresultat, og at investeringene derfor i større grad måtte lånefinansieres. Ukens statistikk nr. 23/

14 Kommuneregnskapsstatistikk. Fylkeskommuner 1999 Dagens statistikk Fylkeskommuner. Hovedtall for drift, investering og finansiering Millioner kroner Millioner kroner Endring i prosent Drift 1. Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (1-2) Netto renteutgifter Netto avdrag Netto driftsresultat (3-4-5) Investeringer 7. Brutto investeringsutgifter Tilskudd, ref., salg av fast eiendom Finansiering 9. Overskudd før lån ( ) Bruk av lån netto Intern finansiering ( ) Nøkkeltall Bevilgningsregnskap Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekt Renter/avdrag i prosent av driftsinntekt Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekt Bruttoinvestering i prosent av driftsinntekt Overskudd i prosent av driftsinntekt Lån (netto) i prosent av bruttoinvestering Balanse Arbeidskapital i prosent av driftsinntekt Lånegjeld i prosent av driftsinntekt Tabell 1 Hovedtall for drift 1, investering og finansiering, etter fylke Millioner kroner Fylkeskommune Driftsinntekter (1) Driftsutgifter (-2) Brutto driftsresultat (=3) Drift Investering Finansiering Netto renteutgifter (-4) Netto Netto driftsresultat avdrag (-5) (=6) Brutto invest. utgifter (7) Tilskudd, ref., salg av fast eiendom (8) 1 Inkl Avsetning til gjeldsavdragsfond og Bruk av gjeldsavdragsfond i netto avdrag og netto driftsresultat. Overskudd før lån ( ) Bruk av lån netto (10) Intern finansiering ( ) I alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 23/2000

15 Dagens statistikk Kommuneregnskapsstatistikk. Fylkeskommuner 1999 Tabell 2 Fylkeskommunenes utvikling i brutto skatteinntekter og statlig rammetilskudd Millioner kroner Brutto skatteinntekter Statlig rammetilskudd Fylkeskommune Endr. mill. kr Endr. mill. kr. Alle kommuner Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 3 Fylkeskommunenes balanseregnskap per 31. desember Millioner kroner Hovedkapittel/kapittel Endring i prosent Sum aktiva ,9 2.1 Omløpsmidler , Kasse, postgiro, bankinnskudd ,0 Av dette: Forretnings- og sparebanker , Ihendehaverobligasjoner , Sertifikater , Kortsiktige fordringer , Aksjer og andeler , Materialbeholdninger ,1 2.2 Anleggsmidler , Aksjer og andeler ,9 Av dette: Kommuneforetak , Utlån , Utstyr, maskiner og transportmidler , Faste eiendommer og anlegg ,0 Sum passiva ,9 2.3 Kortsiktig gjeld , Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld ,5 Av dette: Sektor for skatteinnkr ,3 2.4 Langsiktig gjeld , Ihendehaverobligasjonslån , Sertifikatlån , Andre lån ,4 Av dette: Statsbanker ,6 2.5 Bokført egenkapital , Bundne driftsfond , Ubundne kapitalfond , Bundne kapitalfond , Disposisjonsfond , Regnskapsmessig underskudd , Regnskapsmessig overskudd , Likviditetsreserver , Kapitalkonto ,1 Nøkkeltall Arbeidskapital ,5 Lånegjeld ,0 Nettogjeld ,8 Soliditet (Egenkapital i prosent av totalkapital) ,9 45,2-3,6 1 Objekt 2.18 aksjer og andeler er ny for Ukens statistikk nr. 23/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lønnsstatistikk. Ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet, per 1. oktober kroner mer i månedslønn Heltidsansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet utenom Oslo kommune hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner per 1. oktober Dette tilsvarte en økning på 400 kroner eller 2,2 prosent fra samme tidspunkt året før. Arbeidstakere med klientbehandling, som omfatter alt fra hjelpepleiere, sykepleiere og miljøterapeuter til leger, tannleger og psykologer, utgjorde om lag en tredjedel av alle heltidsansatte i kommunal og fylkeskommunal sektor. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for gruppen ansatte med klientbehandling var på kroner, en økning på 500 kroner eller 2,2 prosent fra året før. Det er stor variasjon i månedsfortjenesten fra over kroner i gjennomsnitt for overordnede stillinger til snaut kroner for underordnede stillinger. Dette tilsvarte en økning på henholdsvis kroner og 200 kroner, eller 2,7 prosent og 1,1 prosent fra samme tidspunkt året før. Heltidsansatte i kvalifiserte, selvstendige stillinger utgjorde vel halvparten av alle ansatte med klientbehandling, en stillingsgruppe som omfatter blant annet ulike sykepleierstillinger, miljøterapeuter, avdelingsledere og jordmødre. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for gruppen var på vel kroner, en økning på 400 kroner fra året før. Funksjonærer Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidsansatte administrative funksjonærer var på om lag kroner per oktober Dette utgjorde en økning i månedsfortjenesten på 500 kroner eller 2,2 prosent fra året før. Administrative ledere hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner, en økning på snaut 600 kroner eller 2,2 prosent. Til sammenligning hadde funksjonærer med kvalifisert, selvstendig arbeid en månedsfortjeneste på om lag kroner eller 400 kroner mer enn på samme tidspunkt året før, mens funksjonærer med rutinepreget arbeid hadde en månedsfortjeneste på kroner, en vekst på vel 200 kroner. Til førstnevnte gruppe hører stillinger som konsulenter, førstekonsulenter og avdelingsledere med videre, mens sistnevnte gruppe omfatter blant annet fullmektiger og sekretærer. Tekniske funksjonærer i heltidsstillinger hadde kroner i månedsfortjeneste, en økning på om lag 400 kroner eller 1,8 prosent fra samme tidspunkt året før. I denne gruppen hadde ledende tekniske funksjonærer som blant annet overingeniører, overarkitekter, sjefsingeniører og soneledere en månedsfortjeneste på kroner, en økning på 200 kroner eller 0,8 prosent. Til sammenligning hadde tekniske funksjonærer i krevende, selvstendige stillinger som avdelingsingeniører, radiografer og driftsleder en månedsfortjeneste på kroner, en økning på 300 kroner eller 1,6 prosent. Tjenesteytende stillinger Heltidsansatte i tjenesteytende stillinger hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på vel kroner per 1. oktober Dette tilsvarte en økning på snaut 300 kroner eller 1,6 prosent fra året før. I ledende tjenesteytende stillinger hadde heltidsansatte en månedsfortjeneste på kroner, hvilket tilsvarte en økning på 500 kroner eller 2,1 prosent. Her finner vi blant annet rektorer ved musikk-skoler, jord- og skogbrukssjefer og distriktsledere. Til sammenligning hadde ansatte i underordnete stillinger en månedsfortjeneste på kroner, en økning på 90 kroner eller 0,6 prosent. Blant ansatte i denne stillingsgruppen finner vi assistenter i barnehager og i helseinstitusjoner, hjemmehjelpere og renholdere. Om statistikkgrunnlaget Statistikken bygger på opplysninger om heltidsansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet innrapportert til Personal Administrativt Informasjonssystem (PAI) i Kommunenes Sentralforbund. Ansatte i Oslo kommune samt ansatte i kraftproduksjon, kraftforsyning og undervisningspersonale i skoleverket er ikke med i statistikkgrunnlaget. 16 Ukens statistikk nr. 23/2000

17 Dagens statistikk Lønnsstatistikk. Ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet, per 1. oktober 1999 Tabell 1 Heltidsansatte 1 i kommune og fylkeskommune. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i enkelte stillingsgrupper og stillinger. 1. oktober Kroner Stillingsgruppe og stillinger Ansatte med i undersøkelsen Månedsfortjeneste I alt Regulativlønn Faste tillegg Variable tillegg Kroner Ansatte i alt Administrative funksjonærer i alt Administrative ledere Administrative funksjonærer med kvalifisert, selvstendig arbeid Administrative funksjonærer med rutinepreget arbeid Tekniske funksjonærer i alt Ledende tekniske funksjonærer Tekniske funksjonærer i krevende, selvstendig stilling Tekniske funksjonærer i underordnet stilling Arbeidere i alt Formenn Fagarbeidere Andre arbeidere Arbeidstakere med behandling av klienter i alt Behandling av klienter, overordnet stilling Behandling av klienter, kvalifisert, selvstendig stilling Behandling av klienter, underordnet stilling Arbeidstakere i tjenesteytende stilling Ledende tjenesteytende stilling Kvalifisert, selvstendig tjenesteytende stilling Underordnet tjenesteytende stilling Omfatter ikke ansatte i Oslo kommune samt ansatte i kraftproduksjon, kraftforsyning og undervisningspersonale i skoleverket. Tabell 2 Heltidsansatte 1 i kommuner og fylkeskommuner. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter utdanningsnivå oktober Kroner Overtidsgodtgjørelse Ansatte med i Månedsfortjeneste Overtidsgodtgjørelse undersøkelsen I alt Regulativlønn Faste tillegg Variable tillegg Ansatte i alt Utdanning fra ungdomsskole Utdanning fra videregående skole Inntil 4 års universits- eller høyskoleutdanning Mer enn 4 års universits- eller høyskoleutdanning Ingen utdanning eller uoppgitt Omfatter ikke ansatte i Oslo kommune samt ansatte i kraftproduksjon, kraftforsyning og undervisningspersonale i skoleverket. 2 Standard for utdannningsgruppering. Ukens statistikk nr. 23/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Skogsveier for motorkjøretøyer, 1999 Fortsatt nedgang i skogsveibyggingen Det ble bygget færre skogsveier på 1990-tallet. I 1999 ble det ferdigstilt 659 helårsbilveier og 920 vinterbilveier og traktorveier. Til sammenligning ble det ferdigstilt helårsbilveier og vinterbilveier i Bygging av skogsveier Kilometer Km Nye bilveier Ombygde bilveier Nye traktorveier Kilde: Skogsveier for motorkjøretøyer, Statistisk sentralbyrå og Skogavdelingen, Landbruksdepartementet. Av nye helårsbilveier ble det bygget 219 kilometer i 1999, mot 290 kilometer i Nedgangen i 1999 tilsvarer en reduksjon på 24 prosent fra foregående år. Hedmark og Buskerud er de to fylkene hvor det ble bygget flest kilometer nye skogsveier. Her ble det ferdigstilt henholdsvis 33 og 20 kilometer nybygd vei. Like etter kommer Sør-Trøndelag med 19 kilometer og Troms med 18 kilometer. Østfold er det fylket med minst nybygging, her ble det ferdigstilt 1 kilometer i Mer ombygging enn nybygging Antall kilometer omlagte og ombygde skogsbilveier ble redusert fra 503 kilometer i 1998 til 432 kilometer i Etter 1993 har det blitt ombygget flere kilometer vei enn det har blitt nybygget, og i 1999 var ombyggingen omtrent det dobbelte av nybyggingen. En del av de tidligere nybygde veiene har blitt modne for oppgradering, og det har ført til at nedgangen i ombyggingen ikke har blitt like stor som for nybyggingen. Når det gjelder ombyggingen topper også Hedmark denne statistikken, med 89 kilometer ombygd vei. Telemark kommer som nummer to, med 87 kilometer. Antall ferdigstilte vinterbil- og traktorveier har blitt redusert med 412 anlegg på ett år. Nedgangen skyldes en reduksjon i nybygde veier. På ett år har nybyggingen blitt redusert med 134 kilometer, fra 707 kilometer i 1998 til 573 kilometer i Vinterbil- og traktorveier er av mer midlertidig karakter ettersom de bygges i forbindelse med avvirkning, og det medfører at behovet for ombygging blir redusert. I 1999 ble det ombygget 29 kilometer med slike veier, det samme som i Telemark og Aust-Agder er de to fylkene hvor det bygges flest vinterbil- og traktorveier. I 1999 ble det ferdigstilt henholdsvis 126 og 64 kilometer. Mindre utgifter De totale kostnader til bygging og ombygging beløp seg til 164 millioner kroner i 1999, noe som ga en nedgang i anleggsutgiftene på 14 millioner fra Offentlige tilskudd og lån dekket 61 millioner kroner av kostnadene, og de resterende 103 millionene dekket utbyggerne selv. Anleggsutgiftene fordeler seg med 119 millioner kroner til helårsbilveier og 45 millioner kroner til vinterbil- og traktorveier. 18 Ukens statistikk nr. 23/2000

19 Dagens statistikk Skogsveier for motorkjøretøyer, 1999 Tabell 1 Bygging og ombygging av skogsveier for motorkjøretøyer. Antall anlegg og lengde, etter fylke og finansieringsmåte Helårsbilveier Vinterbilveier og traktorveier Antall anlegg Lengde, nybygde Lengde, omlegging Lengde, nybygde Lengde, omlegging Antall anlegg veier og ombygging veier og ombygging km km Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Finansieringsmåte Med offentlige tilskott Med lån fra LUF Uten offentlige tilskott og lån fra LUF Landbrukets utbyggingsfond. Kilde: Skogsveier for motorkjøretøyer, Statistisk sentralbyrå og Skogavdelingen Landbruksdepartementet. Ukens statistikk nr. 23/

20 Skogsveier for motorkjøretøyer, 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Bygging og ombygging av skogsveier for motorkjøretøyer. Anleggsutgifter, etter fylke og finansieringsmåte Anleggsutgifter I alt Helårsbilveier Vinterbilveier og traktorveier Offentlige tilskott til veibygging kr Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Finansieringsmåte Med offentlige tilskott Med lån fra LUF Uten offentlige tilskott og lån fra LUF Landbrukets utbyggingsfond. Kilde: Skogsveier for motorkjøretøyer, Statistisk sentralbyrå og Skogavdelingen Landbruksdepartementet. 20 Ukens statistikk nr. 23/2000