Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv

Transkript

1 ell magetrening - et dynamisk perspektiv Ola Eriksrud MSPT, CSCS Stipendiat, Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne Innhold Introduksjon Underekstremitetens rolle DVD Biomekanikk Anatomi Den funksjonelle sammenhengen Bevegelighet Integrert isolering Øvelser Fellesnevner. Stående Ulike bevegelser av armer og bein Ulike posisjoner av virvelsøyle og ekstremiteter Fart osv Magetrening..? Trening.no

2 Magetrening..? Magetrening..? elle grunnbevegelser Lunge - utfall Reach - strekke Jump hopp (to beins landing med to beins sats) Hop hopp (et beins landing med et/to bein sats) Skip hopp (et beins sats med motsatt beins landing) Pull - dra Push - dytte Bend bøye Rotate rotere Underekstremitetenes rolle Tilbakemelding fra fotsålene er viktig for regulering av belastninger i dynamiske aktivieter (fjærstivhet) og holdning (Fiolkowski et al., 2005) Proprioseptorer bidrar til kontroll av statisk og dynamisk holdning samt kontroll av bevegelse (Bruke et al., 1988; Clark et al., 1979; Moberg 1983) Mekaniske reseptorer i huden kan indikere trykk og belastning som bidrar til propriosepsjon som mest sannsynlig er assosiert med posisjonen til massesenteret (Jones, 1994; Magnusson et al., 1990)

3 Underekstremitetenes rolle Pronasjon og supinasjon tre dimensjonale bevegelser i talocrural og subtalar leddet (Wright DG et al., 1964; Close JR et al., 1967; DeLeo AT et al., 1998) Definisjonen av pronasjon og supinasjon kan forlenges til å omhandle tredimensjonal bevegelser i hele foten (Lundberg A et al., 1989 (4); Arndt A et al., 2007; Eslami et al., 2007; Pohl MB et al., 2008) Underekstremitetenes rolle Pronasjon og supinasjon av fot vil påvirke: Kneleddet (Levens AS, 1948; Chan CW et al., 1994; Rodgers MM, 1995; DeLeo AT et al., 1998; Khamis S et al., 2007) Hofteleddet (Rodgers MM, 1995; Khamis S et al., 2007) Pelvis/virvelsøylen (Botte RR, 1981;Khamis S et al., 2007) Pronasjon og supinasjon Første 60% av belastningsfasen pronasjon Resterende 40% av belastningsfasen supinasjon DeLeo AT et al Spesifikk for ulike ledd Subtalarleddet (art. subtalaris) Pronasjon (McClay et al., 1998) Eversjon Abduksjon Dorsifleksjon Supinasjon (McClay et al., 1998) Inversjon Adduksjon Plantarfleksjon Netter F: Atlas of human anatomy Ankelleddet (art. talocruralis) Pronasjon Dorsifleksjon Abduksjon Eversjon Supinasjon Plantarfleksjon Adduksjon Inversjon Subtalarleddet (art. subtalaris) Pronert subtalarledd: Økt bevegelse i foten (Close JR, 1967) Pronasjon av subtalarleddet: Innoverrotasjon av leggen og resten av leddskjeden (McClay I et al., 1998) Supinert subtalarledd: Foten blir mer rigid for et effektiv fraskyv (Close JR, 1967) Netter F: Atlas of human anatomy

4 Subtalarleddet (art. subtalaris) Joint coupeling Bevegelse i et ledd er knyttet til bevegelse i et annet ledd (samme plan, ulikt plan) Rearfoot eversion to tibial internal rotation (DeLeo ATet al., 2004) Rearfoot to forefoot (Pohl MB et al., 2006) Kneleddet (art. genus) Pronasjon Fleksjon Abduksjon/valgus Adduksjon/varus (McClay I et al., 1998) Innoverrotasjon (Levens AS et al., 1948) Kneleddet (art. genus) Ankel eversjon påvirker innoverrotasjon og fleksjon i kneledd (DeLeo ATet al., 2004; McClay I et al., 1998) Supinasjon Ekstensjon Adduksjon/varus Abduksjon/valgus (McClay I et al., 1998) Utoverrotasjon (Levens AS et al., 1948) Netter F: Atlas of human anatomy Hofteleddet (art. coxae) Pronasjon Fleksjon Adduksjon Innoverrotasjon (Levens AS et al., 1948) Supinasjon Ekstensjon Abduksjon Utoverrotasjon (Levens AS et al., 1948) Lumbalregionen Referansen er belastningsfasen til høyre fot Pronasjon: Ekstensjon Lateralfleksjon høyre Rotasjon høyre Supinasjon: Fleksjon Lateralfleksjon venstre Rotasjon venstre Netter F: Atlas of human anatomy Netter F: Atlas of human anatomy

5 Bevegelse: lumbal og bekkenet Biomekanikk Norkin CC, Levangie PK; Joint Structure and Function (Schmid et al., 2005) Proporiosepsjon i virvelsøylen spiller en viktig rolle hvordan man definerer/beveger seg i en rett linje (gange) Denne propriosepsjonen veies i forhold til synsinntrykk og kinematisk informasjon fra hele kroppen (Callaghan et al., 1999) Tredimensjonal bevegelse med sykliske belastningsperioder (gange) Økte krefter, momenter og relativ bevegelse (lumbar) ved økt hastighet (gange) Individuelle strategier noen av forsøkspersonene foretrakk bevegelse i enkelte plan sammenlignet med andre Begrensning av armbevegelse (gange) ga økt muskel aktivitet (EMG) (Saunders et al., 2005) Maksimal rotasjon av pelvis og lumbar ved fot isett i transversalplanet som øker ved økt hastighet Økt muskelaktivitet (EMG) (m. multifidi og m. transversus abdominis) ved økt hastighet (Hodges et al., 1997) Stabilisering av virvelsøylen gjennom kontraksjonser av buk- og ryggmuskler (mm. multifudi) i forkant av bevegelse i underektremiteten (fleksjon, ekstensjon og abduksjon av hofteledd)

6 (Hodges PW et al., 1999) M. rectus abdominis, obliquus externus og internus kontrollerer ytre krefter som skaper ekstensjon, lateral fleksjon og rotasjon TrA øker buktrykk som gir ekstensjon og jobber da sammen med m. erector spinae (ES) Perturbering inn i fleksjon (forventet og ikke forventet) gir økt aktivitet TrA sammen med ES (Hodges PW et al., 1999) CNS kontrollerer stabilitet gjennom muskelaktivering ved å forutsi kjente samt reagere på ukjente forandringer i form av bevegelse i over- eller underekstremiteten Aktivering av mage og ryggmuskler henger sammen med bevegelse av ulike ekstremiteter i ulike plan og med ulik fart Alle disse er ikke bevisste handlinger (Hodges PW et al., 1999) Økt aktivering av musklene vil økte stivheten av muskelen og derfor øke stabiliteten Alle bukmusklene og ryggstrekkeren bidrar til kontroll og orientasjon av virvelsøylen (Cowley PM et al., 2007) n=14 ( ) Benkpress på benk eller ball Ingen forskjell mellom gruppene i forhold til abdominal power (sagital og transversal) Begge gruppene økte sagital power, men ingen økning i transversal power (Urquhart et al., 2005) Aktivering av magemuskelene (TrA) var ulik i forskjellige posisjoner med en senere aktivering i en sittende posisjon i forhold til en stående posisjon (skulderfleksjon) (Andersson et al., 2002) Muskelaktivering i forhold til rotasjon av virvelsøylen er avhengig av oppgave (funksjon), posisjon (sittende/stående), ytre belastning og innsats

7 (Hodges PW et al., 1999) Konklusjoner: M. transersus abdominis (TrA) skal trenes uavhengig av andre bukmuskeler -? TrA er hovedmuskelen som er affektert av smerte i korsryggen TrA bør trenes tonisk, men ikke på et konstant nivå TrA mister sin toniske funksjon ved smerte i korsrygg. Diafragma og bekkenbunnen bør tas med i betraktningen TrA har lik funksjon i mange situasjoner og trenger derfor ikke trenes i funksjonelle posisjoner og situasjoner i starten av et opptreningsprogram Innhold - DVD Biomekanikk Anatomi Den funksjonelle sammenhengen Bevegelighet Integrert isolering Øvelser Funkjson - Gestalt En helhet kan inneholde mer eller være annerledes enn summen av delene Et meningsfylt hele Komplett mønster Opplevelsesorienter, prosessorientert og eksperiementell.noe som er hensiktsmessig Isolering vs. integrering Spesifisitet vs. elt sprang Stabilitet kontrollert mobilitet elle grunnbevegelser Lunge - utfall Reach - strekke Jump hopp (to beins landing med to beins sats) Hop hopp (et beins landing med et/to bein sats) Skip hopp (et beins sats med motsatt beins landing) Pull - dra Push - dytte Bend bøye Rotate rotere Biomekanikk Sagittalplanet

8 Biomekanikk Frontalplanet Biomekanikk Transversalplanet Biomekanikk Ledd Virvelsøyle Underekstremitet Anatomi Muskler Buk og rygg Underekstremitet Bevegelse og 3-D Basistrening Prestasjon Spesifikk basistrening ell trening.. 3D Basis- og grunntrening Basistrening Sosiale egenskaper Engasjement Ta ansvar Samarbeid Investering Ydmykhet Fysiske egenskaper Styrke Utholdenhet Bevegelighet Spenst/hurtighet Psykiske egenskaper Kunnskap Motivasjon Vilje Bevissgjøring Selvstendighet Konsentrasjon Kreativitet Koordinative egenskaper Balanse Rytme Romorientering Reaksjonsevne Øye-hånd koordinasjon Tilpasset kraftinnsats

9 Den funksjonelle sammenhengen? Bevegelighet Underekstremitet Fokus på muskel, forløp og 3D Integrert isolering - bevegelse 1. Den proksimale knokkelen er fiksert mens den distale beveger seg 2. Den distale knokkelen er fiksert men den proksimale beveger seg 3. Begge knoklene beveger seg i samme retning, men den distale beveger seg mer (raskere eller med større bevegelsesutslag) 4. Begge knoklene beveger seg i samme retning, men den proksimale beveger seg mer (raskere eller med større bevegelsesutslag) 5. Knoklene beveger seg i motsatt retning Integrert isolering - bevegelse Innoverrotasjon av kneleddet som eksempel: 1. Innoverrotasjon tibia, fiksert femur 2. Tibia fiksert, utoverrotasjon femur 3. Begge går gjennom innoverrotasjon, tibia roterer mer 4. Begge går gjennom utoverrotasjon, femur roterer mer 5. Innoverrotasjon tibia, utoverrotasjon femur Integrert isolering Ledd Plan Belastningsfaktorer Planene Bevegelse (topp ned eller bunn opp) Ytre belastning (frivekt, elastisk bånd, medisinball etc) Stabilitet Posisjon (segmenter, kropp) Hvor i bevegelsesutslaget finner bevegelsen sted Fart

10 Øvelser og navn Vektorer Ekstremitet i bevegelse Anterior Venstre lateralt Høyre lateralt Evidence-Based Treatment of Hip and pelvic Injuries in Runners (Geraci MC and Brown W, Phys Med Rehabil Clin N Am 2005) Bruker øvelsene som vist her som tester og trening for buk og rygg Uavhengig av hverandre prøver vi å forstå funksjon Posterior ell magetrening et dynamisk perspektiv aspx?