Forslag til endringer i byggesaksforskriften - SAK10.

Transkript

1 Forslag til endringer i byggesaksforskriften - SAK10. Innledning Viser til høringsbrev med tilhørende høringsnotat datert med høringsfrist Det er angitt en målsetting om en mer effektiv og betryggende byggesaksbehandling gjennom å klarlegge hvilke tiltak som kan oppføres uten tillatelse inkludert noen språklige og redaksjonelle endringer. Kommunen vil ta for seg endringene punkt for punkt og kommentere disse og gi uttrykk for kommunens syn på endringene. Vi vil også driste oss til å foreslå noen endringer, tillegg eller justeringer med samme motivasjon som dept mer effektivt og betryggende. Punktvis merknad Til pkt 2 - Tydeliggjøre i forskrift at de fleste fartøy ikke omfattes av byggesaksdelen. Denne støtter vi i sin helhet. Ingen merknader. Til pkt 3 - Gi unntak for mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder. Til pkt 3.1 forslag til forskrift Rent generelt mener vi SAK kjennetegnes ved at den leses av alle og i særdeleshet lekpersoner uten detaljert kjennskap til lover og regler inkludert tolkning/anvendelse av disse. Til sammenligning opplever vi at kapitlene om ansvar, kontroll, saksbehandling leses av mer bygningskyndige og lovkyndige. Det er derfor spesielt avgjørende at 4-1 og andre deler av bestemmelsene utformes slik at de står mest mulig på egne bein, og kan leses og forstås med minst mulig krav til kryssreferanser og kjennskap til annet regelverk og andre deler av pbl. SAK10 4-1, første ledd Når det gjelder forslaget til nytt første ledd, er det en henvisning til pbl 1-6, andre ledd. Vi legger til grunn at forskriften da benytter någjeldende 1-6, andre ledd og at dette derfor kan siteres direkte inn i forskriften. Første ledd bør derfor lyde (nytt er merket med uthevingsfarge og fjernet er strøket over): Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av følgende tiltak er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling, dersom tiltakene ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, og gitt tillatelse etter søknader i samsvar med plan- og bygningsloven 1-6 andre ledd: h:\001 prosjek\høring saksbehandlingsforskriften\pbl høring ver 1-4.doc 1

2 SAK10, 4-1, første ledd, bokstav a Med samme begrunnelse bør første ledd, bokstav a lyde: a) Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 50m². Mønehøyden skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan oppføres i en etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledningen i grunnen. SAK10, 4-1, første ledd, bokstav c Når det gjelder den nye presiseringen, som er knyttet til drift av jordbruks- skogbruks- eller reindriftsområder deler vi departementets syn på behovet for forskriftsbestemmelse og at selve oppføringen også normalt kan være unntatt fra søknadsplikt. Vi oppfatter dette dreier seg om bygningstypene 171 og 172 i næringsgruppe A. Som bygningsmyndighet vil vi uttrykke en bekymring for risikoen for langvarig opphold, og videreført annen bruk (primært fritidsbruk, men også annen varig bruk) etter at de omtalte primærnæringene ikke lenger benytter denne. Denne bekymringen styrkes av at rapporteringsplikten bortfaller - se avsnittet om dette nedenfor. Erfaringsmessig oppstår det for slike bygninger en uklar status, og når det da en år fra nå ikke finnes noen opplysninger i kommunens registre om den/de angjeldende bygningene er det egnet til å svekke kommunens oppfølgingsplikt og samtidig legge til rette for en ulovlig etablert bruk. F eks vil en med denne bestemmelsen åpne for at det føres opp to kanskje tre koier knyttet til skogsdrift; en sovekoie, en matkoie og en dusj-/toalett-koie. Hver for seg, oppfyller kanskje disse vilkårene, men samtidig legger det til rette for en senere bruk som kan være uønsket. Vi anbefaler derfor å presisere tydeligere at anledningen til å føre opp tiltaket uten søknad, er begrenset til ett enkeltstående tiltak, direkte knyttet til én aktuell konkret primærnæring. Må det av kapasitetshensyn oppføres flere koier eller legges opp til kombinert bruk, bør det alltid omsøkes. Vi anbefaler derfor at SAK10, 4-1, første ledd, bokstav c bør lyde c) Enkeltstående frittliggende byggverk som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15m², og som er direkte knyttet til drift av jordbruks, skogbruks- eller reindriftsområder. Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. h:\001 prosjek\høring saksbehandlingsforskriften\pbl høring ver 1-4.doc 2

3 SAK10, 4-1, første ledd, bokstav e, nr 1 og 2 Vi ser en tiltagende bruk av levegger i kombinasjon med eksisterende bygninger. Igjen tilbake til at bestemmelsene leses av ikke bygningskyndige. Av bestemmelsene går det ikke tydelig frem at leveggene ikke skal være i kombinasjon med hverandre. I veiledningen står det:.. unntaket gjelder ikke oppføring av flere levegger i kombinasjon. Det henleder oss litt over på begrepet kombinasjon. Hvor da kommunen i ettertid må bruke tid og ressurser, uten anledning til å kreve et direkte gebyr for arbeidene, på å avklare lovligheten av et tiltak. Se f eks denne skissen: Her ser vi en rosafarget frittliggende bygning i vinkel som tilsynelatende oppfyller kravene til bygning. I tillegg er det vist en 5m lang levegg som også er unntatt søknadsplikt og dermed i tråd med plan- og bygningsloven. Spørsmålet er derfor begrenset til den siste leveggen, og om denne er i kombinasjon med den første leveggen, og evt hvor langt unna den bør være. Dette er ressurskrevende arbeider som krever mye og negativt ladet kommunikasjon med tiltakshaver og omfattende veiledning. Basert på en konkret vurdering, mener vi som kommune at disse er i kombinasjon med hverandre og således ikke omfattes av unntaket. h:\001 prosjek\høring saksbehandlingsforskriften\pbl høring ver 1-4.doc 3

4 Vi foreslår derfor at SAK10, 4-1, første ledd, bokstav e, nr 1 og 2 bør lyde: 1. Enkeltstående levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1 m 2. Enkeltstående levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning og kan plasseres inntil nabogrense SAK10 4-1, andre ledd (inkl første ledd) Dette leddets første punktum kan fremstå som en pleonasme i og med at vi langt på vei har foreslått å flytte denne til første ledd, og begge fremstår som en gjentagelse av pbl 1-6, andre ledd. Derfor foreslår vi at andre ledd utgår i sin helhet og første ledd endres til (alle endringer er vist): Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av følgende tiltak er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling, dersom tiltakene ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, gitt tillatelse og annet regelverker i samsvar med plan- og bygningsloven 1-6 andre ledd : SAK10, 4-1, nytt tredje ledd (nåværende andre ledd) og første ledd, bokstav b Vi er i hovedsak enige i bestemmelsen og gjennomføringen av denne, men vil henlede oppmerksomheten mot noe vi mener er et lite smutthull i bestemmelsene som kan påvirke utformingen av eldre bygninger i negativ retning. Motivasjonen er noe den samme som tidligere at unntaksbestemmelsene også leses og tolkes av mange mennesker med noe mindre innsikt i plan- og bygningslovverket med tilhørende sektorlovverk som også skal ivareta nasjonale interesser. Merknaden omfatter i realiteten SAK10, 4-1, første ledd, bokstav b, men er tett knyttet opp til hensikten med dette leddet, og kommenteres derfor her. Vi tenker spesielt på det som i kulturminnelovens 25, andre ledd omfattes av meldeplikt. Rent faktisk dreier det seg om bygninger oppført før Meldeplikt for offentlige organer. De statlige, fylkeskommunale og kommunale organer som kommer i berøring med tiltak som omfattes av loven her, har plikt til å sende melding til departementet eller til vedkommende myndighet etter denne loven. Kommunen plikter å sende søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 til vedkommende myndighet senest fire uker før søknaden avgjøres. Vedtak om riving eller vesentlig endring av slike byggverk og anlegg skal umiddelbart sendes vedkommende myndighet, dersom denne myndigheten har uttalt seg mot riving eller vesentlig endring. Disse bygningene finnes over alt i kommunen, både i eldre regulerte områder, nyere regulerte områder, byggeområder uten plan, i LNF hvor spredt bebyggelse kan være tillatt og bygninger på driftsenheter i LNF. h:\001 prosjek\høring saksbehandlingsforskriften\pbl høring ver 1-4.doc 4

5 Tidligere var alle tilbygg til eksisterende bygninger søknadspliktige og kommunen fikk derfor anledning til å vurdere tiltaket både i forhold til tilpasning til omgivelsene og om tilbygget utgjorde en vesentlig fasadeendring. Kommunen fikk med pbl 21-5 en anledning til å ivareta meldeplikten i kulturminneloven og dermed innhente faglig råd vedrørende selve tiltaket; både volum, farge, materiale og detaljer. Hensynet med dette var å ivareta kvaliteten både i bygningene og i bygningsmiljøet, selv om denne ikke var underlagt særskilt vern i plan eller enkeltvedtak. Unntaksbestemmelsen i SAK10, 4-1, første ledd, bokstav b, begrenser ikke byggetiltak på bygningen selv om den er oppført før Det gjør heller ikke kulml 25, første ledd, første punktum, da denne er knyttet til en spesifikk søknad. Det innebærer at denne gruppen tiltak (<15m 2 ikke beboelse) på alle bygninger bygd før 1850 og som ikke er gitt et særskilt vern i plan, normalt kan gjennomføres uten søknad. Videre er kommunens anledning til å benytte pbl 29-2 på denne typen tiltak begrenset, og dessuten er tiltaket allerede oppført på det tidspunktet kommunen får kjennskap til det ved innmeldingen. Det kan være naturlig at kulturminnemyndigheten uttaler seg særskilt om dette. Vi tillater oss å forslå et tillegg til SAK10, 4-1, første ledd, bokstav b som bør lyde: b) Mindre tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15m². Unntaket gjelder ikke byggverk eller anlegg oppført før Forslag til veiledningstekst til samme bestemmelse siste punktum: Bestemmelsen i andre punktum er en sikkerhetsventil for å sikre at eldre bygninger ikke blir endret uten at kulturminnemyndigheten er informert eller har fått uttale seg om tiltaket. En vanlig fremgangsmåte kan være at tiltakshaver innhenter faglig råd fra kulturminnemyndigheten i prosjekteringsfasen. Dersom kulturminnemyndigheten ikke har noen merknader til tiltaket, eller tiltakshaver innretter seg etter de faglige rådene, og tiltaket for øvrig omfattes av unntaksbestemmelsene i denne forskrift, kan kommunen benytte seg av anledningen til å unnta tiltaket etter pbl 20-5, første ledd, bokstav g. SAK10, 4-1, første ledd, bokstav e, nytt pkt lekeapparater Vi opplever lekeapparater som en utfordring, noen ganger. Bruken kan ofte være avklart gjennom plan, eller det kan dreie seg om enkeltapparater eller noen få enkeltstående apparater som heller ikke utløser plankrav. Ofte er det snakk om skolebygg og små budsjetter med ett lekeapparat f eks gitt av Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) eller innenfor et budsjett. Når så bruken er tilstrekkelig planavklart, står vi i noen grad igjen med den tekniske avklaringen som i hovedsak enten kan avklares ved at et foretak erklærer og tar ansvar for prosjekteringen og utførelsen av lekeapparatet, eller for tiltak der det ikke kreves særskilt ansvarlig foretak, tiltakshaver alene som har ansvaret overfor kommunen. h:\001 prosjek\høring saksbehandlingsforskriften\pbl høring ver 1-4.doc 5

6 Ved henvendelser om denne typen tiltak og unntak fra søknadsplikt, har kommunen ved sin vurdering lagt vekt på virkningen av tiltaket noe som i hovedsak er et høydefenomen og sikkerhetsaspektet ved at lekeapparatet kan falle ned og skade noen. Styringen av arealbruken har som hovedregel ivaretatt ulempene for naboer og andre berørte. Vi har i noen tilfeller unntatt tiltaket fra søknadsplikt med hjemmel i pbl 20-5, første ledd, bokstav g begrunnelsen fra vår side har vært at de samme hensynene ligger til grunn for: maks mønehøyde på fire meter i SAK10, 4-1, første ledd, bokstav a, - fare og ulempe maks høyde på 5 m for antenner i SAK10, 4-1, første ledd, bokstav e, nr 5 fare og ulempe maks størrelse på 3,0m2 for skilt i SAK10, 4-1, første ledd, bokstav e, nr 4 - fare Vi mener sikkerheten både for anskaffelsen og oppmonteringen og bruksfasen er ivaretatt gjennom produktkontrolloven og den tilhørende Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Behovet for å belegge mindre lekeapparater med ansvar og søknadsplikt er derfor ikke så påtrengende når det gjelder de forhold plan- og bygningsloven skal ivareta. Vi mener det derfor kan introduseres et nytt pkt i SAK10, 4-1, første ledd, bokstav e (naturlig plassert mellom dagens pkt 5 og 6, men det er likegyldig). Det bør lyde: Forslag til veiledningstekst: Enkeltstående lekeapparater som oppfyller kravene gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr med maksimal høyde over planert terreng på 4,0m og i en horisontal avstand av 4,0m fra naboeiendom. Unntaket omfatter enkeltstående tiltak der plasseringen og bruken er avklart i plan. Videre omfatter unntaket kun ferdigproduserte anlegg der leverandøren har et ansvar etter produktkontrolloven med tilhørende forskrift for at apparatet er i samsvar med anerkjente normer. For anlegg som bygges på stedet, gjelder kravene til søknad og ansvarsrett. h:\001 prosjek\høring saksbehandlingsforskriften\pbl høring ver 1-4.doc 6

7 Til pkt 4 - Rapporteringsplikt SAK10, 4-1, tredje ledd rapporteringsplikt og føring av tiltak. Vi mener ikke tiltaket bør unntas fra rapportering med to motivasjoner. Den ene er kontroll over bygninger, og da spesielt i ubebygde områder. Se pkt SAK10, 4-1, første ledd, bokstav c lenger oppe i notatet. For bebygde områder med et uttalt ønske om fortetting er derimot de faktiske arealene bebygd areal BYA helt avgjørende, for beregning av grad av utnytting. På den ene siden opererer vi med et detaljeringsnivå som er imponerende se skissen under: Figur 1: Fra Grad av utnytting H-2300 På den annen side unnlater vi å registrere bygninger med BYA<15m 2. Dette harmonerer dårlig med et ønske om mer automatisert regelkontroll, mer tilgjengelig informasjon og utarbeidelse av planer med mulighetsrom. Argumentet med at bygninger kommer inn ved sekvensiell flyfotogrammetri er ikke tilstrekkkelig. Denne er nemlig begrenset til takkant og for en bygning med BYA på 15m 2 (målt i fasadeliv) og med 0,9 takutstikk rundt hele, vil et areal på ca 32m 2 (projisert takflate) kunne avsettes på kartet. Eksempelvis vil 3m x 5m=15m 2 mens 4,8m x 6,8m=32,5m 2. For rasjonelt å avklare bygningers status og å kunne tilrettelegge for automatisert regelsjekk og lovlighetskontroll bør alle bygninger og som utgjør BYA registreres. Vi anbefaler derfor at nytt SAK10, 4-1, tredje ledd ikke realiseres, og bestemmelsen forblir som i dag. Med mindre matrikkelforskriften endres, bør det fortsatt være opp til kommunen å velge og føre dette i matrikkelen. h:\001 prosjek\høring saksbehandlingsforskriften\pbl høring ver 1-4.doc 7

8 Til pkt 5 Presisere tilbygg unntatt fra søknadsplikt. Vi støtter denne presiseringen uten merknader, men har behandlet deler av denne under avsnittet der vi vurderte samordningsplikten se avsnitt merket SAK10, 4-1, nytt tredje ledd (nåværende andre ledd) og første ledd, bokstav b ovenfor har vi foreslått et tillegg. Vi gjentar alt slik at samlet bør nytt SAK10, 4-1, første ledd, bokstav b lyde: b) Mindre tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15m². Tilbygget må være understøttet, og kan ikke gå over mer enn to etasjer eller plan på det eksisterende bygget. Unntaket gjelder ikke byggverk eller anlegg oppført før Forslag til veiledningstekst til samme bestemmelse siste punktum: Bestemmelsen i andre punktum er en sikkerhetsventil for å sikre at eldre bygninger ikke blir endret uten at kulturminnemyndigheten er informert eller har fått uttale seg om tiltaket. En vanlig fremgangsmåte kan være at tiltakshaver innhenter faglig råd fra kulturminnemyndigheten i prosjekteringsfasen. Dersom kulturminnemyndigheten ikke har noen merknader til tiltaket, eller tiltakshaver innretter seg etter de faglige rådene, og tiltaket for øvrig omfattes av unntaksbestemmelsene i denne forskrift, kan kommunen benytte seg av anledningen til å unnta tiltaket etter pbl 20-5, første ledd, bokstav g. Til pkt 6 Fjerne krav til signering på referat i forhåndskonferansen Vi bekrefter at dette er i tråd med en rasjonell praksis, og støtter denne bestemmelsen uten merknader Til pkt 7 skjerpe krav til dokumentasjon ved søknad om ferdigattest Dette punktet fremstår som et avgrenset forhold knyttet til VA-ledninger, men har en langt mer prinsipiell side som bør avklares på et mer omfattende nivå. Bygningsmyndigheten har i dag et avgrenset samordningsansvar ved å gi byggetillatelser etter pbl 21-5 nærmere definert i SAK10 6-2, første og andre ledd. I første ledd er det en uttømmende liste over hvilke sektormyndigheter bygningsmyndigheten skal forholde seg til. Vi forstår hensynet bak bestemmelsen i pbl 21-5 å sikre at de myndigheter hvis ansvarsområde kan påvirkes av tiltakets plassering, utforming eller bruk skal være kjent med tiltaket og ha gitt nødvendige tillatelser eller faglige råd knyttet til tiltaket. Når det gjelder faglige råd f eks kulturminnemyndighetens råd til utforming, har det bæring på materielle krav typisk pbl 29-2 eller særskilte bestemmelser i plan. På samme måte har vegmyndighetens vedtak om plassering langs byggegrensen mot veg, en virkning på kommunens avklaring av lovlighet i forhold til pbl 29-4 om plassering. Tilsvarende gjelder for VAmyndighetens faglige råd om plassering i forhold til VA-ledninger som til en viss grad kan være styrt av VA-norm/VA-retningslinjer tilsvarende også en virkning på kommunens avklaring av lovlighet i forhold til pbl 29-4 om plassering. h:\001 prosjek\høring saksbehandlingsforskriften\pbl høring ver 1-4.doc 8

9 I alle tre tilfellene er det bygningsmyndighetene som ivaretar materielle krav til tiltaket, og som skal påse at disse er ivaretatt i forbindelse med ferdigattest. Til sammenligning var det tidligere slik at forskriften om bygningsavfall var en del av forurensningsforskriften kapiteler. Det måtte fattes særskilte vedtak med hjemmel i forurensningsloven. Vedtakene er tilsvarende som i dag med krav til miljøkartlegging og innsending av sluttrapport. Ved innføringen av denne forskriften ble det gjort klart at manglende innsending av sluttrapport ikke er grunnlag for å avslå ferdigattest og eventuelle avvik måtte avklares ved hjelp av sanksjonsreglene i forurensningsloven. Tilsvarende i dag er Arbeidstilsynets godkjenning av byggesaker, hvor det typisk fremkommer av vedtaket at det skal innsendes innreguleringsrapport for ventilasjonsanlegg. Dette er et vilkår som følger av deres bestemmelser og er ikke et dokument bygningsmyndigheten har noe med eller kan benyttes som avslagshjemmel for ferdigattest. Vi opplever ferdigstilling til VA-myndigheten som et dokument av tilsvarende art som innreguleringsrapporten for ventilasjonsanlegget. En dokumentasjon for en sektormyndighet som ikke bygningsmyndigheten har et ansvar for etter at igangsettingstillatelse er gitt. Det er her den prinsipielle avklaringen kommer inn. Enten bør bygningsmyndigheten få et samordningsansvar også for å påse at tiltaket forhold til alle involverte sektormyndigheter er avsluttet, eller så har de det ikke. Det er nokså uryddig å velge ut en som egentlig ikke er en sektormyndighet på annet enn forurensingssiden, og for øvrig er en bidragsyter på oppfyllingen av lovligheten i forhold til 29-4, 27-1 og Skal bygningsmyndigheten gis ansvar for å påse at tiltaket er avsluttet etter andre myndigheters ansvarsområde, vil det fordyre og forsinke prosessene og stille omfattende krav til kompetanse. I tillegg oppfatter vi det i strid med sektorprinsippet i norsk forvaltning. På den annen side vil det for tiltakshavere oppleves som positivt at «en instans tar seg av alt». Vi opplever dagens samordningsansvar som krevende nok til at ikke flere forhold skal inkluderes. Oppfyllingen av lovligheten i forhold til 27-1 og 27-2 er et forhold vi har overlatt til søker/tiltakshaver i forbindelse med ferdigattest. Bestemmelsen smaker derfor av en form for ekstraordinært dokumenttilsyn fra plan- og bygningsmyndighetens side. I så tilfelle hører kanskje bestemmelsen mer under SAK eller et nytt Vi mener derfor det bør utvises forsiktighet med å involvere andre myndigheters roller inn i kravet til ferdigattest. Vi opplever det også til å være noe i motstrid til den utvidelsen av tiltak unntatt fra søknadsplikt der det rendyrkes at det er tiltakshaver alene som har ansvaret for å avklare tiltaket etter sektorlovverket. Skal kommunen påse at VA-myndighetenes vedtak er oppfylt som en del av ferdigattesten bør i så tilfelle flere sektormyndigheters avslutning inn. Vi anbefaler ikke bestemmelsen. h:\001 prosjek\høring saksbehandlingsforskriften\pbl høring ver 1-4.doc 9

10 Til pkt 8 Ingen merknader Til pkt 9 Ingen merknader Til pkt 10 Ingen merknader h:\001 prosjek\høring saksbehandlingsforskriften\pbl høring ver 1-4.doc 10