INNHALD: NOVAs strategi BAKGRUNN NORSK INSTITUTT FOR FORSKING OM OPPVEKST, VELFERD OG ALDRING (NOVA)

Transkript

1

2 INNHALD: BAKGRUNN NORSK INSTITUTT FOR FORSKING OM OPPVEKST, VELFERD OG ALDRING (NOVA) FORMÅL OG OPPGÅVER GRUNNFORSKING, ANVEND FORSKING OG UTVIKLINGSARBEID KVALITET OG RELEVANS STYRING OG LEIING ØKONOMI, HERUNDER BASISLØYVINGA FORSKINGSOMRÅDA TEMATISKE SATSINGAR I PLANPERIODEN PERSONALE, KOMPETANSE OG REKRUTTERING OPPDRAGSGJEVARAR OG BRUKARGRUPPER ORGANISERINGA, FORSKINGSGRUPPER OG STRATEGISKE INSTITUTTPROGRAM ADMINISTRASJON, IKT OG BIBLIOTEK ARBEIDSMILJØ NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID PUBLISERING OG FORMIDLING FRAMTIDA OG STORLEIKEN NOVAs strategi

3 Bakgrunn I 2001 har Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) diskutert strategien for perioden I dette arbeidet tek NOVA også opp dei tilrådingane som kom fram i den evalueringsrapporten som eit utval oppnemnt av Noregs forskingsråd la fram i januar Innhaldet i eit strategisk dokument har vore drøfta fleire gonger i styret og i leiargruppa og med dei tilsette ved NOVA. Det har vore henta inn synspunkt på tematiske satsingar og organisering frå Noregs forskingsråd, Barne- og familiedepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Saka blei sluttbehandla i NOVAs styre i møte 11. desember Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) formål og oppgåver NOVA er eit statleg forvaltningsorgan med særskilde fullmakter, underlagt Utdanningsog forskingsdepartementet. Departementet fastset vedtekter for NOVA i samråd med Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet og Sosialdepartementet. Vedtektene understrekar fagleg uavhengnad og økonomisk/administrativ fleksibilitet. Instituttet skal drive forsking og utviklingsarbeid (FoU) som kan føre til auka kunnskap om sosiale forhold og endringsprosessar. Det skal vere fokus på problemstillingar om livsløp, levekår og livskvalitet, og på velferdssamfunnet sine tiltak og tenester. NOVA har eit særskilt ansvar for FoU om utsette grupper. Dei vedtektsfeste formåla for NOVA er så vide at dei opnar for eit breitt spekter av forsking. Innanfor sitt ansvarsområde skal NOVA påta seg oppdrag frå offentlege og private oppdragsgjevarar. Instituttet skal også sjølv ta initiativ til forsking og utviklingsarbeid. Det skal drive publisering og anna formidling, og skal samarbeide med norske og utanlandske forskingsinstitusjonar. NOVA ser ikkje noko behov for å endre på formål eller oppgåver i planperioden. I Noreg er det mange miljø som arbeider med samfunnsvitskapleg forsking, både grunnforsking og anvend forsking, og både innanfor universitets- og høgskolesektoren og innanfor instituttsektoren. Men det er ingen som har så sterk vekt på brei sosialvitskapleg forsking kombinert med eit livsløpsperspektiv som NOVA. Forskinga ved NOVA held eit godt internasjonalt nivå, og instituttet har miljø som er mellom dei leiande i Noreg. På visse felt har instituttet dei nasjonalt sterkaste miljøa innanfor samfunnsforskinga. Det gjeld forsking om barnevern, ungdom, aldring og eldre, trygd. I planperioden vil NOVA arbeide for å halde på frontposisjonen på desse felta, og dessutan utvikle seg vidare på dei andre felta. Det er eit mål å vere ein interessant samarbeidspartnar for internasjonale forskingsmiljø. For tida pågår det ein debatt om eigeform for forskingsinstitusjonar, der det blir lagt vekt på eit sjølvstendig forhold til staten. Mjøs-utvalet foreslo at universiteta og høgskolane skulle bli særlovsselskap. Mange forskingsinstitutt er stiftingar, nokre er aksjeselskap. NOVA vil ikkje ta opp spørsmålet om eigeform i planperioden. Det er viktig å syte for at instituttet framleis har fagleg og administrativt sjølvstende og økonomisk fleksibilitet. NOVAs strategi

4 2 Grunnforsking, anvend forsking og utviklingsarbeid I norsk forskingspolitikk bruker ein OECDs definisjonar av grunnforsking, anvend forsking og utviklingsarbeid. Grunnforsking er eksperimentell og teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser. Anvend forsking er virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk arbeid som anvender eksisterende kunnskap, og som er rettet mot å framstille nye materialer, produkter og gjenstander, å innføre nye prosesser, systemer eller tjenester eller å forbedre dem som allerede eksisterer. Som forskingsmeldinga seier, er det i praktisk arbeid ingen klare skilje mellom dei ulike typane FoU-arbeid. Etter vedtektene skal NOVA drive både forsking og utviklingsarbeid. Både storleiken på basisløyvinga og formuleringane i vedtekta gjer det klart at instituttet skal arbeide både med grunnforsking og anvend forsking. Utviklingsarbeid er ei forplikting for heile NOVA, og blir drive i nær kontakt med brukarane. Instituttet legg til grunn at dette arbeidet skal vere forskingsbasert, og bidra til å framskaffe ny kunnskap. I planperioden ser ikkje NOVA nokon grunn til endring av forholdet mellom grunnforsking og anvend forsking. Men det er naudsynt at utviklingsarbeidet framleis står sentralt ved instituttet. Dette er eit viktig formål med eit nytt instituttprogram om forskingsbasert utviklingsarbeid som er under planlegging. 3 Kvalitet og relevans Det strategiske arbeidet ved NOVA må ha som sitt primære formål å styrkje kvaliteten og relevansen på forskings- og utviklingsarbeidet ved instituttet. Å måle kvalitet og relevans er vanskeleg. Konklusjonen i evalueringsrapporten var slik: NOVAs prosjektsituasjon tyder på at instituttet har en sentral og solid plass i oppdragsmarkedet innen sin sektor i Norge. Instituttet skårer også bra på den faglige vurderingen av de utvalgte publikasjonene med høy skår på relevans, samtidig som analysene karakteriseres som solide og veldokumenterte. Brukerundersøkelsen viser på sin side at oppdragsgiverne er godt fornøyd med formidlingen fra prosjektene, både overfor brukere og offentligheten. Utvikling i kvalitet kan m.a. målast ved antal forskar I, antal doktorgrader, nasjonal og internasjonal publisering i vitskaplege tidsskrift med referee-ordning og ved antal prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd. Relevans kan m.a. målast ved etterspørsel etter og bruk av NOVAs forskingsbaserte kunnskap. Brukarundersøkingar, prosjektevalueringar og aktiv dialog med brukarane kan også gje viktig tilbakemelding om relevans. I planperioden må NOVA konsolidere og vidareutvikle både kvaliteten og relevansen i si forsking. 4 NOVAs strategi

5 4 Styring og leiing NOVA har eit styre på åtte medlemmer, oppnemnt av Utdannings- og forskingsdepartementet. Oppnemninga skjer i samråd med dei departementa som er nemnde i vedtektene. Styret har den overordna faglege og administrative leiinga av instituttet. Den daglege leiinga av instituttet er ivareteken av ein direktør, som er ansvarleg overfor styret og er styrets sekretær. Direktøren blir tilsett av Utdannings- og forskingsdepartementet for eit åremål på seks år, med høve til fornya tilsetjing ein gong. Instituttet er organisert i forskingsgrupper, med ein fagleg leiar for kvar gruppe. Direktøren, forskingsleiarane og kontorsjefen utgjer NOVAs leiargruppe. NOVA meiner at den noverande ordninga for styring og leiing fungerer godt. Men sidan styret har den overordna leiinga av instituttet, burde det vere styret som tilsette direktøren. I planperioden vil NOVA ta opp dette spørsmålet med departementet. 5 Økonomi, herunder basisløyvinga I 2001 hadde NOVA kr 56,9 mill. i samla inntekter. Basisløyvinga frå eigardepartementet utgjorde kr 21 mill.(medrekna ei overføring frå 2000 på kr. 1,3 mill.) Av basisløyvinga gjekk kr 5,4 mill. til strategiske instituttprogram, og kr 15,7 mill. til grunnløyving. Av samla inntekter utgjorde grunnløyvinga 27 prosent. Resultatet i 2001 var eit overskot på kr 1,4 mill. NOVA hadde ved utgangen av 2001 ein eigenkapital på kr 3,9 mill. NOVA får si basisløyving frå Utdannings- og forskingsdepartementet som del av statsbudsjettet. Det er sentralt fastsette retningslinjer for kva instituttet kan bruke basisløyvinga til. I hovudsak går den til grunnforskingsorienterte prosjekt innanfor NOVAs kjerneområde, til strategiske instituttprogram, til fagleg leiing og kvalitetssikring. NOVA satsar også på strategiske instituttprosjekt, som seksuelle overgrep mot barn; UNGdata; livsløp, aldring og generasjon; tidsskrift for ungdomsforsking. Ein stor del av NOVAs inntekter er bunden i løn til fast tilsett personale. Kostnadene knytte til drifta av instituttet ligg på eit forholdsvis lågt nivå. På denne måten er NOVA konkurransedyktig på pris på forskingsoppdrag. Instituttet bruker ikkje av basisløyvinga til å subsidiere oppdragsforskinga. NOVAs største oppdragsgjevar er Noregs forskingsråd, som i 2001 stod for 47 prosent av dei eksterne inntektene. Det er eit mål for NOVA å halde på ein høg andel NFRfinansiering i planperioden. I 2001 utgjorde prosjektløyvingar frå Barne- og familiedepartementet og Sosial- og helsedepartementet samanlagt 24,9 prosent av eksterne inntekter. NOVA vil arbeide for at desse departementa også i planperioden er viktige oppdragsgjevarar. I budsjettet for 2002 er det sett opp kr 59 mill. i samla inntekter, kr 6,8 mill. til strategiske instituttprogram og kr 14 mill. i grunnløyving. Av samla inntekter utgjer då grunnløyvinga 24 prosent. I planperioden reknar NOVA med ein viss vekst i budsjettet. Resultata i planperioden bør syne overskot, slik at kapitalen kan aukast. NOVA har ikkje som formål å byggje opp kapital, men det er naudsynt å ha ein reserve for å kunne ta uventa store kostnader. NOVA vil arbeide mot ein eigenkapital på 10 prosent av omsetninga. NOVAs strategi

6 I planperioden er det viktig å halde på det nivået løyvinga har i dag, med ei prisjustering. I framtida vil det vere mindre behov for investering i doktorgradsopplegg. Noko av basisløyvinga kan då brukast til tematiske satsingar og til auka tilskot til strategiske instituttprogram. 6 Forskingsområda Dei forskingsområda NOVA er forplikta til å arbeide med, er nedfelte i vedtektene. Dei er retningsgjevande for organiseringa i forskingsgrupper. I 2002 er det følgjande forskingsgrupper ved NOVA: - Forsking om barne- og ungdomsvernet - Ungdomsforsking - Forsking om offentleg politikk og familiars økonomi og levekår - Forsking om livskvalitet, velferdstenester og helse - Forsking om trygd og sosialpolitikk - Forsking om aldring og livsløp - Migrasjonsforsking I tillegg har NOVA etablert fire strategiske instituttprogram for å styrkje og byggje opp kompetanse på viktige felt over ein periode på fem år: - Velferdstenester i endring ( ) - Forsørgingskjelder i eit livsløps- og generasjonsperspektiv ( ) - På terskelen til eit fleirkulturelt samfunn ( ) - Generell barneforsking ( ) I planperioden vil NOVA føre vidare arbeidet i same omfang som før på dei felta som er nemnde i vedtektene og som kjem til uttrykk i nemningane over. Instituttet har ikkje planar om å ta opp nye felt. Men det er aktuelt å styrkje innsatsen på nokre tema der NOVA allereie har ein viss aktivitet. Dette blir teke opp under neste punkt. I planperioden vil NOVA følgje opp tilrådinga frå evalueringsutvalet om å styrkje kjønnsperspektivet i forskinga ved NOVA. Tre av dei fire strategiske instituttprogramma blir avslutta i Instituttet vil innan den tid vurdere organiseringa og oppnådde resultat, og på det grunnlaget ta stilling til kva for program som skal etablerast frå 2004 av. Instituttet har i 2002 sett i gang arbeidet med å utvikle eit program om forskingsbasert utviklingsarbeid. 7 Tematiske satsingar i planperioden På nokre forskingsfelt ser NOVA ein auka etterspørsel i planperioden. Det er også visse område der NOVA bør styrkje kompetansen sin for å betre ivareta krava i vedtektene. Her kan instituttet byggje på eksisterande kompetanse, men må leggje til rette for større breidd og volum. Dette kan delvis skje ved at vi bruker basisløyvinga til det, delvis ved at vi arbeider for auka ekstern finansiering. Desse tematiske satsingane må sjåast i lys av andre norske fagmiljø. I planperioden vil NOVA styrkje desse felta: - Generell barneforsking. Her har NOVA etablert eit strategisk instituttprogram, med oppstart i 2002, som vil byggje på den kompetansen instituttet allereie har på feltet. I programmet vil ein studere barns kvardagsliv, barns levekår og velferd og normative 6 NOVAs strategi

7 spørsmål knytte til barn. Det er NOVAs ambisjon å vere eit sentralt nasjonalt miljø for generell barneforsking. - Forsking om sosialhjelp. For tida har NOVA liten aktivitet på feltet. I planperioden vil NOVA auke innsatsen her, utan at det skal redusere aktiviteten innanfor trygdeforsking. Instituttet ønskjer primært å styrkje sin kompetanse på dette feltet ved ekstern finansiering. - Forsking om skole. NOVA har eit sterkt forskingsmiljø på studiet av barn og ungdom og deira oppvekstvilkår. Skolen er ein viktig arena i denne samanhengen. For tida har NOVA få forskarar som arbeider med det vi kan kalle skoleforsking. Skoleforsking ved instituttet vil gjelde skolen som sosial arena og utviklinga av skolen i samfunnet, og kan koplast til studium av levekår og etnisitet. - Forsking om funksjonshemming. På dette feltet er miljøet ved NOVA mellom dei fremste i landet, og området er sentralt etter instituttets vedtekter. Det blir ofte sagt om denne forskinga at den er svakt institusjonelt forankra i Noreg. På dette området er det stor etterspørsel etter meir kunnskap. - Forskingsbasert utviklingsarbeid. Dette er ikkje ei tematisk satsing, men eit viktig felt for heile NOVA, og vil styrkje instituttets forhold til praksisfeltet. Styret for NOVA har gjort vedtak om å foreslå eit strategisk instituttprogram om forskingsbasert utviklingsarbeid, og det vil bli sett i gang i planperioden. 8 Personale, kompetanse og rekruttering Ved utgangen av 2001 hadde NOVA ein stab på 82 forskingsmedarbeidarar. Av desse var 56 fast tilsette forskarar, derav 29 kvinner og 27 menn.16 er forskar I (kode 1183), derav 9 kvinner og 7 menn. 27 er forskar II og 13 er forskar III. I alt 29 av desse fast tilsette forskarane har doktorgrad. NOVA har ein fast tilsett utviklingskonsulent. I tillegg er det 15 mellombels tilsette forskingsmedarbeidarar ved NOVA (utanom stipendiatane), av dei er det 4 professorar frå universitet og høgskole som har bistilling ved instituttet. Sist år har NOVA presisert krav til forskar I (kode 1183), som er på nivå med professorkompetanse. I planperioden vil NOVA vurdere å opprette stilling som forskar I (kode 1110), som vil leggje større vekt på den anvende forskinga. I løpet av planperioden vil NOVA styrkje kompetansen i kvantitative metodar ved rekruttering til instituttet. NOVA har 11 doktorgradsstipendiatar som er mellombels tilsette ved instituttet, i hovudsak med ekstern finansiering. I tillegg arbeider 9 fast tilsette forskarar med doktoravhandling, i hovudsak med ekstern finansiering. I gjennomsnitt kostar kvar forskingsrådsfinansiert doktorgradsstipendiat NOVA rundt kr per år, i tilskot til overhead og løn. I tillegg får dei fleste nokre månadsverk frå instituttet for å fullføre arbeidet. Dersom vi reknar med pensjonsavgang ved fylte 70 år, er det berre ein fast tilsett forskar som går av før Erstatningsbehovet er altså vesentleg mindre enn tilgangen på stipendiatar med doktorgradsarbeid. NOVAs politikk er i hovudsak å tilsetje fast berre forskarar som har doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. Dei fleste forskarane ved NOVA vil vere fast tilsette, men for eit oppdragsinstitutt er det viktig å ha ein fleksibel tilsetjingspolitikk. Dersom den nye lova for universitet og NOVAs strategi

8 høgskolar opnar meir for åremålstilsetjing, bør NOVA søkje om å kunne bruke dei same ordningane. NOVA reknar det som ei nasjonal oppgåve å utdanne forskarar på dei felta instituttet har eit ansvar for. Instituttet må difor til kvar tid ha fleire stipendiatar enn erstatningsbehovet tilseier. I planperioden bør likevel NOVA planleggje med færre stipendiatar enn no, og bør basere seg på til kvar tid å ha 6 8 stipendiatar. Det vil likevel vere god rekruttering til dei få faste stillingane det blir aktuelt å lyse ut. Rekruttering av yngre forskarar bør skje som forskingsassistentar ved ein del av prosjekta ved NOVA. Det kan så vere aktuelt å stimulere dei beste av desse til å søkje doktorgradsstipend, som NOVA tek eit ansvar for. NOVA kjenner eit ansvar for at stipendiatar tilsette ved instituttet gjennomfører doktorgradsarbeidet innanfor rimeleg tid, og yter økonomisk tilskot til det. Instituttet har sist haust hatt eit møte med leiinga ved Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Universitetet i Oslo om samarbeid om stipendiatane. I planperioden vil instituttet byggje opp eit system der ein seniorforskar ved NOVA har eit hovudansvar for at den enkelte stipendiat får hjelp og støtte til å gjennomføre arbeidet. I planperioden vil NOVA leggje til rette for at 10 av dei tilsette tek doktorgraden. Instituttet må sikre ei kompetanseoppbygging av dei forskar III som enno ikkje har kome i gang med doktorgradsarbeid. Instituttet må også leggje til rette for at forskar II kan kvalifisere seg til forskar I, m.a. ved bruk av basisløyvinga. NOVA har ein liten og velfungerande administrasjon, som er kostnadseffektiv. I planperioden må NOVA arbeide vidare med kompetanseutvikling for og rekruttering til administrasjonen. NOVA har utarbeidd arbeidsbeskrivingar for alle stillingane ved instituttet. I planperioden må det vurderast om utviklinga gjer det naudsynt med endringar. 9 Oppdragsgjevarar og brukargrupper Dei fleste av NOVAs brukargrupper er også oppdragsgjevarar. Det gjeld særleg Barneog familiedepartementet, Helsedepartementet og Sosialdepartementet. Men også andre departement, fylkeskommunar, kommunar, utdanningsinstitusjonar, beslutningstakarar og organisasjonane for primærbrukarane er viktige brukargrupper, som også står for ein del av oppdragsverksemda ved instituttet. NOVAs største oppdragsgjevar er Noregs forskingsråd. Ei viktig brukargruppe for forskinga finansiert av Forskingsrådet er det norske og internasjonale forskarsamfunnet. I tillegg til brukargruppene nemnde ovanfor tek NOVA også sikte på å nå fram til den opplyste ålmenta og til enkeltpersonar som er interesserte i forskingsbasert kunnskap på dei felta som instituttet arbeider på. I planperioden vil NOVA utvikle sitt strategiske samarbeid med Barne- og familiedepartementet, det nye Helsedepartementet og det nye Sosialdepartementet, og starte eit samarbeid med det nye Sosial- og helsedirektoratet. 8 NOVAs strategi

9 NOVA utviklar fleire av sine prosjekt i dialog med brukarane. I 2002 blir det sett i gang eit større prosjekt om barns levekår i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening. I planperioden vil NOVA vidareutvikle eit proaktivt forhold til dei viktigaste brukarane ved å identifisere framtidige forskingsbehov, og foreslå prosjektsatsingar. NOVA ser eit behov for å ha ei så fleksibel organisering at instituttet kan imøtekome interessante oppdrag med svært kort tidsfrist. Instituttet vil vurdere å bruke av budsjettet til å halde ein forskingsmessig beredskap for oppdrag av denne typen. I evalueringa av NOVA er det sagt at instituttet bør leggje meir vekt på å overhalde tidsfristar for prosjekta sine. Instituttet har no klargjort forskingsleiarane sitt ansvar også for gjennomføring av prosjekta. Instituttet arbeider med å bli betre på dette punktet. 10 Organiseringa, forskingsgrupper og strategiske instituttprogram Forskingsverksemda ved NOVA er primært organisert i forskingsgrupper med kvar sin forskingsleiar, som skal bruke 50 prosent av si tid til forskingsleiing. Gruppene har normalt eitt møte i veka. Dei enkelte prosjekta har sin prosjektleiar, som kan vere forskingsleiar. Ved NOVA er det fire strategiske instituttprogram (SIP), med kvar sin leiar, som skal bruke 40 prosent av si tid til SIP, inkludert eiga forsking. SIP-leiarane rapporterer til direktøren. Ansvarsfordelinga for direktør, forskingsleiar og SIP-leiar er slik: Direktøren behandlar og skriv under søknader om nye prosjekt, kontrakt om nye prosjekt, større forandringar i prosjekta og rapportar. Direktøren peikar ut leseansvarleg for rapportar frå ei anna gruppe enn den forfattaren kjem frå. Direktørens avgjerder byggjer på tilråding frå forskingsleiar og vurdering i administrasjonen. Elles er drifta av prosjekta delegert frå direktør til forskingsleiar. Forskingsleiaren er ansvarleg for kvalitetssikring og gjennomføring av prosjekta. SIP-leiarane har det same faglege ansvaret for dei prosjekta som fell innanfor SIP. I tillegg skal forskingsleiarane leie verksemda i forskingsgruppa, ha det faglege ansvaret for forskinga, og eit personalansvar for medlemmene i gruppa. Dei deltek også i NOVAs leiargruppe. Det er NOVAs vurdering at fagleg integrering og samhandling innanfor kvar gruppe fungerer godt. Gruppene har forskarar frå ulike disiplinar, og dei har faglege diskusjonar og drøfting av prosjekt på sine gruppemøte. Frå 2002 er det oppretta ei ny forskingsgruppe i migrasjonsforsking. Dei andre gruppene har fått visse endringar i namna, og nokre forskarar har skifta gruppe. Utfordringa for NOVA no er å styrkje det faglege samarbeidet på tvers av gruppene. Dette ønskemålet kjem klart fram i evalueringsrapporten og i styringssignal frå eigardepartementet. For å oppnå dette har NOVA etablert følgjande ordningar: Dei strategiske instituttprogramma er fag- og gruppeoverskridande. Dei faglege innslaga på gruppemøta er opne for alle, og forskarar frå andre grupper kan bli inviterte til faglege innlegg. NOVA-rapportane blir kvalitetssikra av ein forskar utanfor gruppa. Ved større prosjekt skal det vere ei ressursgruppe med medlemmer frå ulike grupper, eller ein ressursperson frå ei anna gruppe. Nye prosjekt blir drøfta i leiargruppa, og NOVAs strategi

10 søknader til forskingsrådsprogram blir samordna av ein seniorforskar. Det er faglege innslag på informasjonsmøta, som blir haldne kvar veke. Instituttet stimulerer forskarar til å veksle mellom grupper. NOVA har drøfta om det finst betre måtar å organisere forskinga på enn grupper og SIP. Eit alternativ kunne vere ei prosjektorganisering, som ville gje ei god kopling mellom oppdrag og kompetanse. Instituttet har kome til at det er naudsynt å ha forskingsgrupper, for å sikre fagleg leiing. Ei organisering basert på prosjekt ville gjere leiarskapen utydeleg, og ville gjere situasjonen vanskeleg for toppleiinga, som då ikkje ville ha ei fast leiargruppe. Også andre institutt på NOVAs storleik er organiserte ved grupper. I planperioden vil NOVA framleis organisere forskingsverksemda i grupper og SIP. Instituttet vil føre vidare det arbeidet som er starta for å styrkje samarbeidet på tvers av gruppene. NOVA ønskjer ikkje å opprette eit nytt nivå mellom direktøren og forskingsleiarane. Forskingsgruppene ved NOVA representerer ei realisering av dei faglege forpliktingane som er nedfelte i vedtektene. Så lenge vedtektene og formåla står fast, må forskingsgruppene i hovudsak ha dei tematiske innretningane som dei har no. Men det er grunn til å sjå på den faglege porteføljen i lys av dei tematiske satsingane som NOVA vil gjere i planperioden. Endå om eit forskingsfelt er spesielt nemnt i eit gruppenamn, kan også andre grupper ved NOVA ha aktivitet på det feltet. Det vil vere NOVA som eit samla og integrert institutt som har det overordna ansvaret for at det blir drive forsking i samsvar med formålet. Grunnleggjande for gruppetenkinga vil elles vere at det er prosjekta, og ikkje fagleg bakgrunn, som bestemmer gruppeplassering. Prosjektakkvisisjon er eit NOVA-ansvar, og leiinga for NOVA vil kunne plassere folk i grupper ut frå faglege behov. I løpet av planperioden vil NOVA på nytt vurdere om det bør gjerast større eller mindre endringar i gruppeinndelinga. NOVA har siste året laga nye arbeidsbeskrivingar for forskingsleiarar og SIP-leiarar, som klargjer det arbeid og ansvar som er knytt til stillingane. I planperioden må det vurderast om utviklinga gjer det naudsynt med endringar. 11 Administrasjon, IKT og bibliotek NOVA har ein effektiv og velfungerande administrasjon, som også er kostnadseffektiv. Verksemda er organisert i hovudområda økonomi, personale, arkiv og informasjon. Saksfelta og forskingsprosjekta er fordelte på medarbeidarane, som samarbeider tett med forskingsleiarane og prosjektleiarane. I planperioden er det ikkje naudsynt med større strukturelle endringar. Dersom forskingsverksemda veks, må stillingstalet i administrasjonen vurderast. I løpet av planperioden ønskjer NOVA å kunne ta i bruk eit statleg lønns- og personalsystem, som vil auke effektiviteten ved instituttet. Prosjektdatabasen må vidareutviklast. Det må utviklast system som koplar prosjektopplysningar, økonomi og resultat på ein måte som gjev betre grunnlag for styring og rapportering. Dette databasearbeidet må sjåast i samanheng med utviklinga av nettsidene, og krev ekstra ressursar i planperioden. 10 NOVAs strategi

11 NOVA har ei samarbeidsavtale med Institutt for samfunnsforsking om drift av fellestenester, mellom dei EDB og bibliotek. Biblioteket fungerer svært godt, og er til stor hjelp for forskarane. På EDB-sida har det vist seg vanskelegare å få tilfredsstilt NOVAs behov. I planperioden er det aktuelt å vurdere korleis NOVA kan løyse sine IKT-behov på den beste måten. I planperioden vil NOVA arbeide for å bli eigen rekneskapsførar, noko økonomireglementet opnar for. 12 Arbeidsmiljø NOVA er eit forskingsinstitutt der forskarane samla sett må tene inn nærmare 70 prosent av instituttets budsjett. Dei opplever difor ofte ein sterk konflikt mellom å fullføre vitskaplege arbeid og planleggje nye prosjekt. Det er ei viktig oppgåve for leiinga ved NOVA å leggje forholda til rette for at forskarane i høgast mogleg grad kan konsentrere seg om det faglege arbeidet. Forskingsleiarane har årlege medarbeidarsamtaler med forskarane, og kontorsjefen med dei administrativt tilsette. Direktøren har medarbeidarsamtaler med medlemmene av leiargruppa. Strukturerte og gode medarbeidarsamtaler er med på å skape eit godt arbeidsmiljø. Leiinga ved NOVA har peika ut ein person i administrasjonen som forskarane kan gå til med problem som det er vanskeleg å ta opp gjennom vanleg tenesteveg. I planperioden vil NOVA vidareføre arbeidet med eit godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Tidleg i perioden vil instituttet fullføre arbeidet med ei personalhandbok. 13 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Samarbeidet mellom NOVA og norske universitet og høgskolar skjer på fleire felt. Viktigast er samarbeidet om utdanning av doktorgradsstipendiatar som er tilsette ved instituttet. Dette er omtalt i eit tidlegare avsnitt. På nokre av dei felta der NOVA er nasjonalt leiande, vantar det relevante utdanningstilbod i universitets- og høgskolesektoren. Instituttet har innleidd eit samarbeid om utvikling av nye studietilbod, der universiteta eller høgskolane har ansvaret for studiet. Instituttet har starta eit slikt planleggingsarbeid innanfor trygd og gerontologi. For tida er fire professorar frå universitet og høgskole tilsette i bistilling ved NOVA. Ein forskar ved NOVA er professor II ved universitet. I planperioden vil instituttet byggje ut desse ordningane. For tida er det lite prosjektsamarbeid mellom NOVA og universitet- og høgskolesektoren. I planperioden vil instituttet arbeide for å utvide dette samarbeidet. NOVA har eit godt samarbeid med andre samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt, m.a. gjennom instituttleiarnettverket. Dette samarbeidet vil bli ført vidare. NOVA deler fellestenester med Institutt for samfunnsforsking, som ligg vegg i vegg i Munthes gate. Det er også nær fagleg kontakt med det instituttet. I planperioden vil samarbeidet bli ført vidare. Det meste av det internasjonale samarbeidet skjer mellom forskarar og forskingsgrupper, utan at det er formalisert i avtaler. Forskarar frå NOVA deltek både i EU- NOVAs strategi

12 prosjekt og i nordiske samarbeidsprosjekt i regi av forskingsråda. NOVA ser på fagleg funderte og ubyråkratiske ordningar som fornuftige, og vil stimulere til auka verksemd på dette feltet. I 2001 utgjorde den utanlandske finansieringa 5,9 prosent av NOVAs eksterne inntekter. I planperioden bør denne andelen aukast. Mykje av den nasjonale og internasjonale kontakten mellom forskarar skjer på seminar og konferansar. NOVA vil halde fram med å gje støtte til forskarar som legg fram paper på konferansar, og til konferansar og seminar i regi av NOVA, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar. Instituttet vil stimulere yngre forskarar til å knyte kontakt med utanlandske forskingsmiljø. NOVA har eit ønske om å tilby forskarar frå norske og utanlandske forskingsmiljø arbeidsplass ved instituttet i kortare eller lengre tid, for eksempel i forskingstermin. I planperioden vil NOVA arbeide for ein romsituasjon som gjer dette mogleg. 14 Publisering og formidling Resultat av forskinga ved NOVA blir dels publisert i NOVA-publikasjonar, dels i tidsskrift, dels i bøker på forlag. Instituttet har i år starta eit nytt tidsskrift for ungdomsforsking. NOVA støttar deltaking i internasjonale konferansar med paper, som seinare kan gje grunnlag for artiklar. Instituttet vil stimulere forskarane til å tenkje internasjonal publisering som del av prosjekta, og vil bruke av grunnløyvinga til å nå eit slikt mål. Evalueringsrapporten seier at NOVA må auke sin vitskaplege produksjon, særleg den internasjonale publiseringa. Rapporten set som eit fyrste mål 1,0 vitskapleg artikkel per forskarårsverk per år. NOVA vil arbeide for å nå dette målet tidleg i planperioden. NOVA har varierte brukargrupper, og det krev variert formidling. NOVA-rapportane og NOVA-skriftene er viktige som grundig dokumentasjon av forskingsverksemda. I tillegg må det lagast meir spissa formidling tilpassa behova frå dei ulike brukarane. I planperioden må NOVA utvikle ein strategi for denne typen formidling, som vil krevje ein aktiv og målretta informasjonspolitikk, der forskarane går meir i dialog med brukargruppene. Instituttet har gode røynsler med at styrkt marknadsføring gjev auka sal av publikasjonar, og dette arbeidet vil bli ført vidare. I forskingsformidlinga står den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien sentralt. Instituttet har no kjøpt domenenamnet nova.no, og vil i planperioden vidareutvikle sine nettsider, og bruke desse sidene til formidling av forskingsverksemda ved NOVA til brukargrupper og nasjonale og internasjonale forskingsmiljø. Instituttet vil vurdere å leggje ut publikasjonar heilt eller delvis på nettet. I arbeidet med å styrkje formidlingsarbeidet ved NOVA står informasjonsavdelinga sentralt. 15 Framtida og storleiken Verksemda ved NOVA er bestemt av dei vedtektsfesta formåla og av etterspørselen etter instituttets forskingstenester. NOVA vil strekkje seg for å tilfredsstille etterspørselen på dei felta instituttet skal arbeide på. I dette ligg det at det på mange vis er 12 NOVAs strategi

13 marknaden som avgjer kor stort NOVA skal vere. Men skal ein fluktuere med marknaden, må ein ha ein fleksibel tilsetjingspolitikk. Grunnstammen i NOVA skal vere fast tilsette forskarar. Men i tillegg må instituttet kunne mellombels tilsetje forskarar i periodar, også meir enn 4 år, for å handtere oppdrag som er mellombels. Dette føreset justeringar av gjeldande lovverk. Det er to andre viktige faktorar som avgjer kor stort NOVA skal vere. Den eine er romsituasjonen. Endå om instituttet har etablert ein filial på Briskeby med 6 kontor, er plassmangelen eit problem. NOVA baserer seg likevel på å bli verande i Munthes gate i planperioden, og vil prøve å skaffe utvidingar i nærleiken dersom behovet tilseier det. Den andre faktoren er styring og leiing ved NOVA. Instituttet bør ikkje bli så stort at det tvingar fram eit nytt nivå mellom forskingsleiarane og direktøren. Og direktørens leiargruppe bør ikkje ha meir enn 10 medlemmer, dvs. maksimum 8 forskingsleiarar. I ei slikt perspektiv kan ikkje den faste staben av forskarar aukast med meir enn personar. NOVAs strategi