Fak.oppgave Metode V 2017
|
|
- Simon Bø
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fak.oppgave Metode V 2017 Del I a) Analyser og vurder Høyesteretts rettskildebruk i dommen inntatt i Rt s b) Vurder dommens vekt ("prejudikatverdien«) og hvilken/hvilke slutning/slutninger man kan trekke fra dommen. Del II a) Analyser og vurder rettskildebruken i lagmannsretten og i Høyesterett i kjennelsen HR A. b) Vurder kjennelsens vekt («prejudikatverdien») og hvilken/hvilke slutning/slutninger man kan trekke fra kjennelsen.
2 Oversikt gjennomgang oppgavene Metodespørsmål i dommene «på agendaen» - jf. bl.a. lovforslag endring strprl. 119 a høring slutt, lovendring v 2017 (?) Felles tema: legalitetsprinsipper - lovkrav Grl. 96 (1) og EMK art. 7 i Rt s. 238 Grl. 113 i HR A - straffeprosessem [ikke legalitetsprinsippet v tiltalebeslutning] Avslutning: Råd skriving domsanalyseoppgaver
3 LEGALITETSPRINSIPPENE LØNNINGSUTVALGET DOK 16 ( ) «Grunnloven 96 inneholder et spesifikt lovskrav på strafferettens område,. Utenfor strafferettens område har det over tid utviklet seg en ulovfestet lære der inngrep i borgernes rettssfære trenger hjemmel i lov (det materielle eller positivt formulerte legalitetsprinsipp). Dette legalitetsprinsippet er antatt å være konstitusjonell sedvanerett, og det omfatter både myndighetenes beslutninger og myndighetenes faktiske handlinger. I sin kjerne forbyr prinsippet offentlige myndigheter å gjøre inngrep i individuelle tilfeller uten hjemmel i formell lov.» [pkt s. 246] Eksempler hos Lønning: Politiet ransake private hjem - straffeprosess Kommunen påby riving av bygg/innretninger Kemner tvangsinnkreve skatt og avgift Lenke:
4 Del I Rt s. 238 Hønsehauk II Naturmangfoldloven. Felling av totalfredet hønsehauk. Nødverge. En person som hadde skutt en totalfredet hønsehauk som hadde angrepet en høne, ble satt under tiltale etter naturmangfoldloven 75 jf. 15 første ledd. Høyesterett kom til at det ikke kan innfortolkes noe vilkår om at avlivingen av viltet må være «påkrevd» i nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven 17 andre ledd andre punktum, i motsetning til hva som gjelder etter første punktum. [S.drag] Naturmangfoldloven 17 andre ledd : "Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe."
5 Hønsehauk II / høna «Tiger» Rt Saken gjaldt en hønsehauk som hakket på en høne den hadde satt seg oppå. Eieren ble varslet av datteren, gikk inn til våpenskapet i vaskerommet, hentet haglgeværet og flere patroner, og gikk ut på tunet hvor høna fortsatt kjempet for livet. Da skjøt han mot hauken. Han syntes han traff, men hauken lettet, og han skjøt på ny. Dette traff, og hauken landet. Da han fant den, så han at den var vingeskutt, men i live, og avlivet den med et tredje skudd. Høna døde av angrepet. Faktum «påkrevdkravet»: (2) «Han skjøt hauken uten først å forsøke å skremme den bort med skremmeskudd, eller andre egnede tiltak.» Påtalemyndigheten: A valgte ikke mindre inngripende alternativ Metode Andreas Sand 5
6 Forslag disposisjon domsanalyse 1) Innledning Rettsspørsmålet er: (1) «. Den reiser særlig spørsmål om det kan innfortolkes et krav i loven 17 andre ledd andre punktum om at en felling "må anses påkrevd" for å verne dyr som er nevnt i bestemmelsen.» Gjelder ikke tolkning selve gjerningsbeskrivelsen, men straffrihetsvilkår - nødvergeregel Rettskildespørsmålet som avklares er lovkravets betydning ved tolkning av straffrihetsregel 2) («Analyser og vurder.») Overordnete normer for tolkningen (15) (18) Beskrive kort HR s resonnement/utsagn med egne ord kommentere Vurdere rettskildebruk 3) («Analyser og vurder.») Tolkningen av nml. 17 (2) 2. pkt. (11) (14), (19) (24) Beskrive kort rettskildebruk kommentere Vurdere 4) «Prejudikatverdien» og slutninger viktig «ferdighet» når HR prejudikatdstl. som siler
7 2) Overordnete normer for tolkningen (15) (18) (15) «Om det kan innfortolkes et slikt tilleggsvilkår, må vurderes på bakgrunn av kravet om at ingen kan straffes uten hjemmel i lov, slik dette er forankret i Grunnloven 96 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 7. Grunnloven 96 har tradisjonelt ikke vært tolket særlig strengt på dette punkt. I nyere høyesterettspraksis er det imidlertid foretatt en innstramning av kravet til presis beskrivelse av det objektive gjerningsinnholdet i straffebestemmelsen.» Analyse rettkildebruk (16) (18) Rt Derivat I gjennombrudd EMK art. 7 krav presis beskrivelse jf. Rt Derivat II Rt Selvvasking materielt klarhetskrav EMK art 7 og Grl. 96 likt Sammenflettet sitat Rt Selvvasking og Rt Tidligere samboer: (18) «Av særlig interesse er avsnitt 9 og 12 i dommen, hvor det fremheves at straffbarheten må følge av loven, og at manglende støtte i ordlyden ikke avhjelpes ved at forholdet er klart straffverdig, og at lovgiver utvilsomt ønsket å ramme det.»
8 2) Overordnete normer for tolkningen (15) (18) forts Vurdering: Bredde i oppsummering innstramming/rettsutvikling formål? HR s rolle siden 2008? Formål overføringsverdi til innfortolking tilleggsvilkår straffrihet poeng «sammenflettet» sitat Rt og Rt ? Utsagn om vekt av lovgiverønske? Relevans for reelle hensyn?
9 3) Tolkningen av nml. 17 (2) 2. pkt. (19) «Naturmangfoldloven 17 er en straffrihetsregel. Dersom det skal innfortolkes et krav om at avlivingen "må anses påkrevd", innebærer dette en innskrenkende fortolkning av straffriheten og dermed en utvidelse av straffansvaret. Ved fortolkningen av bestemmelsen må det da stilles et tilsvarende krav om klarhet og til forankring i ordlyden som det som er oppstilt i den rettspraksis jeg her har vist til.» Ordlyd: i nml. 17 (2) 2.pkt. ikke krav «må anses påkrevd» ikke vist til slikt krav i 1. pkt. [Viltlov 11 ( ) «Vilt kan felles uten hensyn til fredning når felling må anses påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. På samme måte kan eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne, felle vilt under direkte angrep på bufe og tamrein.» Rettspraksis viltloven «parkeres» : Rt Hønsehauk I om fjærfe «bufe» - utvidende tolkning straffrihetsregel til gunst Rt Grisebinge - bjørn i en større grisebinge/fellesbeite ikke direkte angrep
10 3) Tolkningen av nml. 17 (2) 2. pkt. forts. Analyse bruk av forarbeider nml. Direkte uttalt nml. 17 = viltlov 11 forarbeider/rettspraksis viltlov «stor betydning» her «Spm. ikke problematisert, manglende henvisning påkrevdkrav ikke kommentert» ergo «Jeg kan da ikke se at det kan trekkes sikre slutninger fra forarbeidene.» (21 slutten) Vurdering dette: ærligere å vise til Rt og Rt om «lovgiver utvilsomt ønsket» Harmonisering ordlyd nml. 17 (2) 1. pkt sml. 2. pkt. > Reelle hensyn Sml. vern mennesker/dyr uten påkrevdkrav: HR: ulike nødvergesituasjoner normalt Avsluttende avveining: ordlyd én retning vs. lovgivervilje annen retning - «nye» lovkrav utslagsgivende relevans- eller vekt-retningslinje?
11 4) Vurder dommens vekt ("prejudikatverdien«) og hvilken/hvilke slutning/- slutninger man kan trekke fra dommen. Rekkefølge spm. : vekt generelt, så utdyping av slutning(er) «allmenn rettssetning» med bindende virkning alle nivå unntatt HR avd. selv Momentrekke «robusthet» avdelingsdom HR: begrunnelsen generell/konkret grundig begrunnelse sikkerhet/tvil evt. dissens alder (sjekk om lov endret) andre dommer samme retning avsnitt preg av obiter dicta/utenomuttalelser? En/flere slutninger: Innhold materielt klarhetskrav: sml. (16) > HR A Promillekjøring SEGWAY, jf. (30) Tolkning av nml. 17 (2) 2.pkt. ikke innfortolke påkrevdkrav Tolkning av andre regler om straffrihet handlingen? Klar ordlyd hvis «tilleggsvilkår»?
12 Rt Helikopterlanding/Hjorteskrott lovtekst og forarbeider for at «landing» ikke omfatter aktiviteter i større høyde over bakken enn mulig å utføre samme lasting/lossing som ved landing vist til Rt og EMD/Kononov mot Latvia: «qualitative requirements, notably those of accessibility and foreseeability» Rt U Blogging på internett forholdet ikke rammet som oppvigling (strl. 140) når oppfordring om å drepe politimenn fremsatt på en internettblogg jf. vilkår om «offentlig», jf. strl. 7 om «trykt skrift» - vist til Rt og Rt Metode Andreas Sand 12
13 Spørsmål gjennomgang Del I??
14 DEL II - HR A MOBILÅPNINGSKJENNELSEN Forslag disposisjon Innledning kort juss og faktum; rettskildespørsmålet Alt. 1: Analyse lagmannsretten, så analyse HRs rettskildebruk HR to faser: overordnete normer tolking tvangsmiddelregel selve tolkningen av strprl. 157 vurdering: egne avsnitt LR og HR vurdere vekt og redegjøre for slutning/slutninger til slutt Alt. 2 Analyse for hver rettskildefaktor, først LR så HR vurdering: fortløpende vurdere vekt og redegjøre for slutning/slutninger
15 Straffeprosess. Kroppslig undersøkelse. Åpning av mobiltelefon. Mobiltelefonen til en siktet hadde tastelås som kunne låses opp ved bruk av eierens fingeravtrykk. Påtalemyndigheten mente telefonen kunne ha vært brukt til å filme eller fotografere de voldshandlingene siktelsen gjaldt. Høyesterett, som behandlet saken i avdeling, kom til at strpl. 157 ikke ga adgang til ved tvang å bruke siktedes finger til å låse opp telefonen. Det ble vist til at ordlyden pekte i retning av undersøkelser med siktemål å bruke kroppen eller det som måtte befinne seg i den som reelt bevismiddel, ikke å bruke siktedes finger for å få tilgang til bevismidler utenfor kroppen, noe som er noe annet enn en kroppslig undersøkelse. (Rt-s.drag) Siktelse først strl. 272 kroppskrenkelse, så strl. 274 (1) grov kroppsskade - medvirkning
16 Strprl. Tredje del. Bevis. Kap 12. Gransking Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte. Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten. Så vidt mulig og tilrådelig skal han få adgang til å uttale seg før avgjørelsen treffes.
17 Analyse lagmannsretten (11), (12), (23) Hva er «analyse»: beskrive med egne ord hoved trekk i rettskildebruk IKKE REFERAT (11) «Begrunnelsen består av et sitat fra Hålogaland lagmannsretts kjennelse i sak LH , som flertallet i vår sak slutter seg til.» - (12) også - Dissens 2-1 i LR LR > ordlyden slutter på flere måter: I utg.pkt. undersøkelser av kropp, ikke undersøke andre objekter demper ned ordgrense: ikke listet hvilke, avdekke bevis i hulrom analogi: tvangsbruk finger likhetstrekk sikre 157-inngrep mindre inngripende enn blodprøve og undersøke hulrom «fra det mer til det mindre slutning»
18 Analyse lagmannsretten avslutning (23) støtte formålet i strprl. 199a Ransaking datasystemer Ikke sett på legalitetsprinsipp + forarbeider > ta i vurderingsdel Harmonisering vektspørsmål: kanskje innen slutninger fra ordlyd
19 Analyse HRs rettskildebruk (14) (23) Overordnete normer for tolkningen Legalitetsprinsipp strprl. ved tvang hjemmel i lov overordnet norm tolking regler tvangsinngrep Grl. 113 «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.» Ikke samme regel som i Grl. 96 Grl. 102, jf. EMK art. 8 overordnete normer inngrep kommunikasjon Rt U «krav til klar lovhjemmel stå sterkt dette området» kommunikasjonskontroll avgjørelse fra Ankeutvalget, nevne det Rt ACTA (dissens 3-2 kommunikasjonskontroll) (30)«For å gi en slik hjemmel som Grunnloven og menneskerettskonvensjonene krever, holder det ikke at loven er formelt sett i orden, og at den etter alminnelige tolkningsprinsipper gir grunnlag for lagringen. Det gjelder også kvalitative krav: Loven må være tilgjengelig og så presis som forholdene tillater.» Relevans: «til belysning av. generelle utgangspunktene» (15)
20 Overordnete normer - EMD-praksis og teori EMK art. 8 (16) (18) S og Marper mot UK lagring av fingeravtrykk storkammerdom 2008 (17) EMD føyer i avsnitt 96 til at kravene til presisjon i loven i betydelig grad avhenger av «the content of the instrument in question, the field it is designed to cover and the number and status of those to whom it is addressed...». Juridisk teori: Kjølbro behandler krav til lovhjemmel for lagring fingeravtrykk Videre:.. kravene til klarhet skjerpes ved «alvorlige indgreb så som ransagning og beslaglæggelse». Vurderinger: relevans ved tvang i form av bruk av finger mot siktedes vilje? fortsatt ment til belysning av de mer generelle utgangspunktene»? anvendes poeng fra teorien ved selve tolkningen av strprl. 157? preg av obiter dicta?
21 Analyse selve tolkningen av strprl. 157 (19) Presisering HR før konkret tolking: «Jeg ser derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på kravets innhold ved det straffeprosessuelle tvangsmiddel som er tema i saken, men går over til å vurdere lagmannsrettens tolkning av straffeprosessloven 157.» Bakgrunn dette: 1) rettsstoff EMK gjelder komm.kontroll, fingeravtrykk mv. 2) konkret årsak: sak opplagt, ikke behov utdype kriterier «tilgjengelig og så presis som forholdene tillater» 3) mulig at dommere ikke enig i utsagn i ACTA, eller om behov avklare nærmere «område» utsagnet gjelder
22 Analyse HRs rettskildebruk avslutning Ordlyden direkte - to slutninger (19) flg. presiserer begrepet «kroppslig undersøkelse» eg. nøytralt først utleder ordgrense: siktemål bruke kropp/funn i som teknisk(«reelt») bevismiddel, jf. kapitelplassering Gransking - formål + kontekst/- systembetraktning Ordlyden analogisk: likhetstrekk undersøkelser hjemlet, og langt mindre inngripende enn inngrep hulrom? HR: annet siktemål Forarbeidene: legemsundersøkelse, legeme som bevismiddel [kontrafaktisk spekulasjon: hva hvis forarbeidene støttet LR?] Formål annet tvangsmiddel a Ransaking av et datasystem ordlyd som støtte: ikke tvangshjemmel formål tilgang opplysninger for oppklaring greit, men: «Formålsbetraktninger kan imidlertid ikke i seg selv gi hjemmel for det tvangsmiddel som saken gjelder.» Utsagn om vekt eller relevans?
23 Vurdering LRs og HRs rettskildebruk LR kopierer annen LR ok hvis gjennomarbeidet LR (begge) utelater legalitetsprinsippet og forarbeider HR snau på forholdet/sammenhengen mellom Grl. 113, Grl. 102 og EMK art. 8 Nok en Grl.-bestemmelse tolket «i lys av konvensjoner Norge er bundet av» Grl. 113 sammen 102, i lys av EMK art. 8 jf. Rt Maria Poeng utenlandsk juridisk teori om lagring av fingeravtrykk når «ikke grunn til å gå nærmere inn på kravets innhold ved det straffeprosessuelle tvangsmiddel som er tema i saken»?
24 Kjennelsens vekt Vekt? (6) «Ved beslutning 23. mai 2016 har Høyesteretts ankeutvalg bestemt at ankesaken i sin helhet skal avgjøres av Høyesterett i avdeling med fem dommere, jf. domstolloven 5 første ledd andre punktum.» - sterkere prejudikat Vekt «i seg selv» prinsipielle trekk, grundig, enstemmig osv Fulgt i HR U identisk sak avgjort 26.9 Vekt sett sammen Rt U og Rt ACTA? felles: gjelder legalitetsprinsippet i straffeprosessen generell avklaring av innholdet i skjerping? «område» - spørsmålet (15) (19) ikke grunn til å gå nærmere inn på kravets innhold ved det straffeprosessuelle tvangsmiddel som er tema i saken - ville det blitt obiter dicta?
25 Slutning(er) fra den Slutning(er) trygt at som i (24) ikke hjemmel tvangsbruk finger mer generell slutning ut fra (20) ikke hjemmel utover ordgrense (13) også gjelde for tvang ved ansikts-, stemme-, og iris-gjenkjenning? Følg med i ankeutvalgsavgjørelser!!! Thomas Frøberg JV 2015 «Nyere praksis om det strafferettslige legalitetsprinsippet» s. 70: «Som nevnt i pkt. 1 må imidlertid den intensiverte hjemmelskontrollen på strafferettens område betraktes som et enkeltstående utslag av en generell skjerping av domstolskontrollen med individrettighetene, og det synes lite trolig at hjemmelskravet i straffeprosessen slik det følger av Grl. 113 og EMK vil bli stående uberørt av utviklingen.»
26 «Feil» som bør unngås i denne oppgaven Innhold: «Naturlig å ta utgangspunkt i ordlyd som vanlig.» mht. legalitetsprinsippet blande Grl. 96 og 113 Prejudikater Derivat I Rt mv ikke relevant Omtale kjennelsen som av avgjørelse fra Ankeutvalget (eller glemme U ved Rt ) Form/disposisjon: analyse: stort sett kort referat av LRs og HRs premisser, tynt med egne ord-beskrivelse og kommentarer/vurderinger vurderinger: «enig med HR», «LR svak rettskildebruk»
27 FORSLAG ENDRING STRPRL. 199 a på høring Paragraf 199 a kan da for eksempel lyde: (kap. 15 Ransaking) «Ved ransaking av et datasystem kan politiet pålegge enhver som har befatning med datasystemet å gi nødvendige opplysninger for å gi tilgang til datasystemet eller å åpne det ved bruk av biometrisk autentisering. Overfor mistenkte kan et pålegg om å gi tilgang til datasystemet ved biometrisk autentisering skje ved bruk av tvang, dersom tvangsbruken er nødvendig og forholdsmessig. Det samme gjelder overfor andre enn mistenkte, dersom ransaking foretas i deres datasystem.» Merknad: Det foreslås videre at det i kapitlet om beslag (straffeprosessloven kapittel 16) henvises til 199 a så langt den passer.
28 Råd oppgaver om domsanalyse 1 Målet: å drøfte, ikke bare beskrive hvordan HR ut fra rettskildebildet kommer til rettslig resultat, en tolkning Naturlig da: få til en vekselvirkning mellom rettskildeproblemstilling i dom og egne kunnskaper i metode Starten: skissere tolkningsspørsmålet/ene (materielle), så problemstilling ved rettskildebruk og metode Skriv om rettsspørsmålet oppstår på legalitetsprinsippets område eller ikke Referer minst mulig av HR s resonnement Nok best å analysere og vurdere fortløpende, ellers ofte gjentakelser Kjerne: rettskildebruk som reiser problemer sammenholdt med «gjengs» metode
29 Råd oppgaver om domsanalyse 2 Sjelden grunn til å drøfte relevansspørsmål > om rettskilde gyldig kan anføres mulig annerledes når legalitetsprinsipp Slutningsspørsmål: omtales gjerne utfordrende/lærerike sider ved denne fasen Vekt/harmonisering: kan være forhold i denne fasen som gjør at dommen er valgt ut som oppgave Prejudikatvirkning/«rekkevidde»: skal drøftes grundig hvis bes om, bør kommenteres kort uansett
Fak.oppgave Metode H 2016
Fak.oppgave Metode H 2016 Del I 1. Analyser og vurder Høyesteretts rettskildebruk i dommen inntatt i Rt. 1992 s. 242. 2. Vurder dommens vekt ("prejudikatverdien«) og hvilke(n) slutninger/slutning man kan
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse
Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/908), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Inger Marie Sunde)
NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01833-A, (sak nr. 2016/908), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Inger Marie Sunde) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerHøring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering
Høringsnotat Lovavdelingen Desember 2016 Snr. 16/7883 Høring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering 1 Innledning
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i metode
Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Våren 2018 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerLovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland
Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i
NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i HR-2018-2241-U, (sak nr. 18-155656SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved
DetaljerSensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018
Sensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Etter å ha tatt faget Jus 4111 metode og etikk skal studentene ha god forståelse av prinsippene om rettskildefaktorenes
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene
Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)
NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2012-01554-U, (sak nr. 2012/1332), straffesak, anke over kjennelse: Den
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar 2009 Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa 1. Analyser og vurder rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurder rekkevidden av kjennelsen.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerDomsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang
Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.
DetaljerGrunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerDet kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.
Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerI BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15
Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET....................................... 13 1 Bakgrunn................................... 13 2 Bruken av heftet.............................. 15 II
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 25. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Øie og Noer i
NORGES HØYESTERETT Den 25. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Øie og Noer i HR-2014-01897-U, (sak nr. 2014/1596), straffesak, anke over dom: I. A (advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i
NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i
NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i HR-2016-01086-U, (sak nr. 2016/751), straffesak, anke over kjennelse:
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerDomsanalyse og domskritikk
Ken Uggerud Domsanalyse og domskritikk 3. utgave CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Oslo 2008 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET 13 1 Bakgrunn 13 2 Bruken av heftet 15 II NOEN GENERELLE SYNSPUNKTER
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø
Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerKurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub
Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III
Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
DetaljerPBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse
PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen Plan 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse 31/1: Rt.1997 side 1341 (Utvidende tolking, forarbeider, reelle hensyn) 2/2: Tolking av EMK,
DetaljerHØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT
Høringsnotat Lovavdelingen September 2012 Snr. 201205578 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Innhold
Detaljer1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven
Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16
DetaljerFakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012
Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Gjennomgang 20. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt på profesjonsstudiet våren 2006 (dag 1), men
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E
DetaljerI denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.
Mønsterbesvarelse i Juridisk Metode 2016 Kandidat: Anonym Oppgave 1 Rt. 2015 s. 1324 omhandler spørsmål om en person som har vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200(1), kan kreve
DetaljerMiljøkriminalitet og verneområder
Miljøkriminalitet og verneområder Fagsamling vern Lillehammer 4. september 2014 Hans Tore Høviskeland, ØKOKRIM Hva er miljøkriminalitet? Natur /fauna Forurensning Kunst og kulturminne Arbeidsmiljø Miljøkrimavdelingen
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-1673-A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?
DetaljerRettspraksis. Alf Petter Høgberg
Rettspraksis Alf Petter Høgberg Dommers betydning på tre nivåer Rettskraftvirkning Prejudikatvirkning Den metodisk effekt Omfatter prejudikatlæren utsagn vedr. rettskildelæren? Hvordan genereres rettskildenormer
DetaljerSTRAFFEPROSESS - Vår 2014
STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011
Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerJuridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging
[start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen
DetaljerHøringsuttalelse forslag om endring av naturmangfoldloven og viltloven (administrativt beslag og inndragning, oppretting av inkurier)
NORSKOG Lilleakerveien 31, oppg. B Postboks 123 Lilleaker N-0216 OSLO Klima- og miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Tel: +47 22 51 89 00 Fax: +47 22 51 89 10 firmapost@norskog.no www.norskog.no NO
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, (Norsk) Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»:
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerNORGES HØYESTERETT HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse:
NORGES HØYESTERETT Den 10. august 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Noer, Falch og Berglund i HR-2018-1517-U, (sak nr. 18-077377STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: I.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-552-A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Erling Hansen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.
DetaljerOVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN
Rundskriv fra RIKSADVOKATEN Del II nr. 2/976. R. 2537/76. Oslo, 20. oktober 976. Statsadvokaten i a. OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN I. Merverdiavgiftsloven
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i
NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerDen 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i
Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i, straffesak, anke over kjennelse: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (politiadvokat Bernt
DetaljerFrist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse
Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)
DetaljerEksamen 2013 JUS242 Rettergang
Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende
DetaljerProp. 106 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i straffeprosessloven (biometrisk autentisering)
Prop. 106 L (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i straffeprosessloven (biometrisk autentisering) Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 5. april 2017, godkjent
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerSTRAFFEPROSESS - Vår 2017
STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
Detaljer1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20
Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...
DetaljerVelkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget
Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)
NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i
NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,
NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat
DetaljerSensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett
Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal
DetaljerSensorveiledning, JUR4000 høst 2012
Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker
DetaljerPolitiets bruk av makt ved åpning av siktedes telefon med fingerautentisering
Politiets bruk av makt ved åpning av siktedes telefon med fingerautentisering En juridisk oppgave Bachelor oppgave (BOPPG30) Politihøgskolen 2017 Kandidat nr: 6 Antall ord: 6546 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)
NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01006-A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i
NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i HR-2012-02262-U, (sak nr. 2012/1763), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1887), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Nicolai V. Skjerdal)
NORGES HØYESTERETT Den 16. januar 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-111-A, (sak nr. 2016/1887), straffesak, anke over kjennelse, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Henrik Horn) mot A
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerHelsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne
Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne Kommunal kompetanse landskonferanse 08.03.06 - Oslo Professor dr.juris Ørnulf Rasmussen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)
NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat
DetaljerBegrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub
Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen
DetaljerHvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.
Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning
Detaljer