PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FREDLUND

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE - et steg foran PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FREDLUND Planbeskrivelse Planident: Oppstartvarsel Arkivsaksnr. 12/ Innhold Vefsn kommune, Plan og utvikling, postboks 560, 8651 Mosjøen e-post: post@vefsn.kommune.no

2 1. Innhold 2 2. Innledning 2 3. Bakgrunn for planarbeidet 2 4. Planens forhold til forskrift om konsekvensutredning 2 5. Vefsn kommunes plansystem 3 6. Rammer for planarbeidet 3 7. Beskrivelse av planområdet 4 8. Forholdet til gjeldende arealplaner 4 9. Medvirkning og planprosess Fremdriftsplan Planens virkning på miljø og samfunn ROS-sjekkliste Sjekkliste naturmangfoldloven Innledning Planbeskrivelsen bygger på oppstartsmelding datert , dokument 12/2009-3, samt innkomne innspill til varsel om planoppstart og offentlig ettersyn. Sjekklister for ROS og naturmangfoldloven er vedlagt planbeskrivelsen. 3. Bakgrunn for planarbeidet Vefsn formannskap besluttet i sak 26/12 den utarbeiding av reguleringsplan for deler av eiendommen Fredlund, gnr 15 bnr 16 i Vefsn kommune. Hensikten med planarbeidet er primært å få planavklart utbyggingsområde til omsorgsformål, demensboliger i tilknytning til eiendommen. Videre er det etter ønsker fra grunneier lagt opp til å regulere inn boligtomter i tråd med vedtatt kommunedelplan. Det er også lagt opp til at eksisterende næringsvirksomhet på eiendommen gis utvidelsesmuligheter. 4. Planens forhold til forskrift om konsekvensutredninger Jamfør Fylkesmannen i Nordlands innspill til planoppstart har kommunen revidert sin vurdering av utredningsplikt etter forskrift om konsekvensutredninger. Revideringen innebærer imidlertid ingen endring av konklusjonen. I henhold til forskriftens kapittel II skal er kommunen ansvarlig for å vurdere utredningsplikt for reguleringsplaner med mindre man legger til rette for et tiltak som har en annen ansvarlig myndighet jf forskriftens vedlegg I og II. KU-forskriftens 2. om planer som alltid skal konsekvensutredes Detaljregulering for Fredlund inneholder ikke vedlegg I -tiltak og er derfor ikke definert som en plan som alltid skal utredes etter 2. f). KU-forskriftens 3. og 4. Detaljregulering for Fredlund innebærer nye byggetiltak som ikke er hjemlet i overordnet plan og faller derfor inn under 3. d). Planen skal derfor vurderes etter kriterier gitt i forskriftens 4. 2

3 Vefsn kommune har vurdert om planarbeidet får vesentlige virkninger for miljø og samfunn jf kriteriene gitt i forskriftens 4. Planområdet vil grense til Vefsna som er vernet vassdrag og Øyosen som er registrert som en svært viktig naturtype, mudderbank, med flere registrerte rødlistearter. Potensielt vil derfor planen kunne utløse utredningsplikt jf forskrift om konsekvensutredning 4 underpunkt a), b), c) eller d). De planlagte tiltakene vil imidlertid ikke berøre Vefsna eller Øyosen. Nye institusjonsboliger vil plasseres slik at de er godt skjermet fra Vefsna, og det er ikke ventet at tiltaket vil være i konflikt med eventuelle verdier knyttet til vassdrag, biologisk mangfold eller friluftsliv. Ved gamle Vefsn sagbruk ved Øyosen tas det sikte på å begrense tidligere inngrep slik at avgrensingen mot Øyosen blir bedre enn dagens situasjon. Utvidelse av industriområdet vil gå vekk fra Øyosen og også være godt skjermet fra Vefsna. Kommunens vurdering er at tiltakene dermed ikke er i konflikt med de verdier som er bakgrunnen for utløsningskriteriene i forskrift om konsekvensutredningers 4. Planforslaget vurderes derfor til ikke å være omfattet av forskriften og det skal således ikke gjennomføres konsekvensutredning. Selv om planforslaget vurderes til ikke å være utredningspliktig jf forskriften, skal alle offentlige vedtak være så godt som mulig belyst jf. forvaltningslovens 17. Planbeskrivelsen vil derfor særlig belyse forhold knyttet til foreliggende naturverdier i området og andre interesser. 5. Vefsn kommunes plansystem Reguleringsplan skal være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen (områderegulering) eller for et konkret tiltak (detaljregulering), som grunnlag for blant annet utbyggingstiltak. Utforming av reguleringsplan skal ta utgangspunkt i føringer gitt i kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og arealpolitiske retningslinjer. Planområdet ligger i sin helhet innenfor kommunedelplanen Mosjøen sør, fra Øya til Kulstadsjøleira og Marka. Tiltaket er delvis i tråd med overordnet arealplan. Ny arealplan for området er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. 6. Rammer for planarbeidet Planarbeidet er underlagt nasjonale, regionale og lokale føringer. Nasjonale føringer for planarbeidet Plan- og bygningsloven av 2008 er lagt til grunn for planarbeidet. Plankart og bestemmelser er utformet i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI standarder. Regionale føringer for planarbeidet Fylkesplanen med arealpolitiske retningslinjer, fylkets kulturminneplan, regional plan for klimautfordringer og ROS for Nordland fylke skal legges til grunn for planarbeidet i den grad denne reguleringsplanen berøres av disse. 3

4 Lokale føringer for planarbeidet Kommuneplanens arealdel, delplan Mosjøen sør, fra Øya til Kulstadsjøleira og Marka, er lagt til grunn for utarbeidelse av planen. Planen er videre samordnet med ny reguleringsplan for Vestersivegen med G/S-veg fra Øya sør til Nes. 7. Beskrivelse av planområdet Det er utarbeidet ny detaljregulering i tråd med varsel ved planoppstart, der det er lagt til rette for bygging av omsorgsboliger. Videre er det lagt til rette for 2 nye boligtomter i tillegg til at eksisterende boliger er gitt boligformål. Eksisterende næringsområde er utvidet i tråd med ønske fra grunneier. Hensynet til vannarealet og mudderbanken i Øyosen tilsier at området innlemmes i planen med hensynssone. I tillegg er det lagt inn en buffersone/grønnstruktur mellom næringsområdet og vannarealet som avbøtende tiltak i forbindelse med at næringsområdet utvides. Eksisterende gårdsbruk er innlemmet i planen og gitt landbruksformål. Skogsområdet på eiendommen og strandsonen mot Vefsna er gitt LNFR-formål med bestemmelser som ivaretar friluftslivet. Mot Vefsna er det lagt inn hensynssone for å ivareta verdiene langs vassdraget, med spesiell fokus på kantvegetasjon. På bakgrunn av gjennomført ROS-analyse er flomsoner framstilt i plankartet som hensynssone og det er gitt bestemmelser til byggeområdene for å sikre mot flom. 8. Forholdet til gjeldende arealplaner Planområdet ligger i sin helhet innenfor kommunedelplanen Mosjøen sør, fra Øya til Kulstadsjøleira og Marka. Planforslaget har videreført intensjonen med kommunedelplanen, og det er i tillegg avsatt utbyggingsområde for omsorgsboliger. Reguleringsplanen er sammenholdt med reguleringsplanforslag for Vestersivegen med G/Sveg, foreløpig planident og gitt sammenfallende planavgrensning. 4

5 9. Medvirkning og planprosess Planprosessen omfatter: Samarbeid med berørte offentlige myndigheter Høring, evt møter med berørte parter Politisk behandling Ihht Plan- og bygningslovens 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter 3-2 ikke er oppfylt. Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken: Første mulighet hadde partene ved annonsering av planoppstart. Oppstartsmelding ble lagt ut sammen med annonsering av planstart den Naboer, særlovsmyndighet mv ble varslet med brev datert , med frist for innspill til Andre mulighet hadde partene ved utlegging til offentlig ettersyn (høring). Her hadde partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort. Offentlig ettersyn var i perioden Fremdriftsplan Måned / JUNI Aktivitet 2012 Oppst.melding JULI 2012 Annonsert planstart Frist for innspill Utarbeiding av plan 1. gangs behandling Offentlig ettersyn Merknadsbehandling 2. gangs behandling AUG 2012 SEP 2012 OKT 2012 NOV DES 2012 JAN 2013 FEB 2013 MAR / Planvedtak 4/

6 11. Planens virkninger på miljø og samfunn Utredningstema i henhold til oppstartsmelding: Kulturminner og kulturmiljø Planarbeidet vil så langt administrasjonen kjenner til ikke komme i konflikt med kulturminner eller kulturmiljø. Kulturminnemyndighet vil bli høringspart i planprosessen. Vurderinger: Kulturminnemyndighetene Sametinget og fylkeskommunen har ingen spesielle merknader til planoppstart, men Sametinget minner om den generelle aktsomhetsplikten. Konklusjon: Forholdet til den generelle aktsomhetsplikten ivaretas i reguleringsbestemmelsene. Naturens mangfold (dyre- og planteliv) Det er registrert funn av fire arter i Øyosen like nord for planområdet (småvasskrans, firling, saltsmåarve og elvebrodd). Artene er lokalisert til mudderbanke i selve Øyosen. Disse anses ikke å bli berørt, men planforslaget skal vurderes opp mot Naturmangfoldslovens 8 og 9. Vurderinger: Det vises til sjekkliste for naturmangfoldloven. Videre har Fylkesmannen i Nordland presisert at Øyosen er registrert som en svært viktig forekomst av naturtypen Mudderbank, den eneste i Vefsn kommune og en av fem registrerte forekomst i Nordland. Videre påpekes det at vasskrans har status som sterkt truet, mens firling har status som sårbar. Videre påpekes det at den nær truede arten dvergsivaks er påvist i Øyosen. Konklusjon: Hele vannområdet Øyosen er innlemmet i planen og naturverdiene ivaretas gjennom hensynssone. Videre foreslås det i planen etablert en buffersone som grønnstruktur. Dette innebærer at en liten del av eksisterende næringsområde reguleres til grønnstruktur som et avbøtende tiltak, samtidig som det åpnes opp for utvidelse av næringsområdet østover mot Vefsna i tråd med oppstartsmelding. Landskap: Området er flatt og delvis skogbevokst (gran). Det vil bli foretatt skogrydding på utbyggingsområdene. Ut over dette ingen annen landskapspåvirkning ut over bebyggelsen. Vurderinger: Det er ikke kommet innspill i forhold til landskap og påvirkning på landskap. Nordland Fylkeskommune peker imidlertid på at bebyggelse og rom mellom bebyggelsen må vise hensyn til estetiske forhold, jfr PBL 1-1. Planlagt bebyggelse er lave enetasjes leiligheter som ikke vil ruve i terrenget, tillatt byggehøyde 9/8 m. Estetikk ivaretas best ved å gjøre minst mulig inngrep i skogsområdet og bevare en del av stedegen vegetasjon ved utbygging. Konklusjon: Det er foreslått inntatt bestemmelser om at utbyggingsområdene ikke skal snauhogges, men at mest mulig av stedegen vegetasjon skal bevares. 6

7 Sikring av jordressurser (jordvern): Planforslaget vil ikke medføre at noe oppdyrket jordbruksareal blir berørt/redusert. Vurderinger: Fylkesmannen påpeker at kommunen er pliktig til å ta hensyn til landbruksinteressene og jordvern, og er positiv til at utbyggingsområder legges til områder som ikke er oppdyrka. Det påpekes imidlertid at byggeområdene boliger og omsorgsboliger berører skog av middels bonitet. Fylkesmannen foreslår at dyrkajord i området gis formål landbruk (sosi-kode 5110 eller 5111 jordbruk) for å ivareta landbruksinteressene. Konklusjon: Utbyggingsområdene er lagt til skogsområdene for å unngå inngrep på dyrket mark, slik at landbruksinteressene er godt ivaretatt. Planforslaget fremmes slik at hovedbruket med dyrket mark gis formålskode landbruk (sosi 5110). Øvrige områder gis formål som LNF-område med bestemmelser som sikrer friluftslivet i området. Samisk natur- og kulturgrunnlag: Planforslaget vil ikke berøre flyttleier for rein eller beitemark jf. reindriftsforvaltningens kart på kart.reindrift.no. Det er ingen kjente samiske kulturminner i området, men kulturminnemyndighet vil bli høringspart i planprosessen. Vurderinger: Planforslaget har ingen konsekvenser for samisk natur- og kulturgrunnlag. Kriminalitetsforebygging: Planforslaget vurderes til ikke å ha noen innvirkning i hht kriminalitet. Vurderinger: Planforslaget vil ikke legge til rette for mulig økt kriminalitet, og det anses heller ikke å være spesielt behov for kriminalitetsforebyggende tiltak. Av trafikksikkerhetsmessige hensyn bør imidlertid adkomstveier til omsorgsboliger være opplyst, noe som i seg selv kan anses som et kriminalitetsforebyggende tiltak Barn og unges oppvekstvilkår, tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett: Pågående planarbeid langs Vestersivegen som legger til rette for G/S-veg vil sikre gode adkomstmuligheter til friluftsområdene i området ved elva. Det skal legges til rette for adkomst fra denne G/S-vegen og videre ned til friluftsområdet ved elvekanten. Vurderinger: Det er kommet innspill fra beboere på at gårdsvei og skogsvei benyttes som turvei og lekeområde for barn i nabolaget, og videre at vei- og stinettet i Fredlundskogen benyttes av barn og unge til rideaktiviteter. Fylkeskommunen peker på at barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god tilgang til lekeområder og andre uteområder er viktige hensyn som må ha fokus i planleggingen. 7

8 Konklusjon: G/S-veg langs Vestersivegen og ny bussholdeplass tilknyttet omsorgsboliger og tilliggende boligbebyggelse vil trygge oppvekstmiljøet. Videre sikres gode adkomstmuligheter til skogsområdene i Fredlundskogen. Gårdsvei og skogsvei vil ikke få økt trafikk av kjøretøyer. Dette sikrer en bedring av barn og unges oppvekstvilkår. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen: Planarbeidet vil så langt administrasjonen kjenner til ikke ha noen innvirkning på befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, men øke tilgjengeligheten til de brukte friluftsområdene i området. Vurdering: Eldrerådet har uttalt seg positiv til planene og ønsker at det tas høyde for utbygging til flere plasser og samtidig rikelig areal til sansehage. Nordland Fylkeskommune peker i sitt innspill på funksjonshemmedes interesser, dvs universell utforming. Planforslaget tar inn i seg bedre adkomst langs G/S-veg (annen plan) og adkomst ned mot de attraktive områdene ved elva. Bedre parkeringsmuligheter gir økt tilgjengelighet også med bil. Sti/skogsvegen i områder er flate og egner seg godt til å tilrettelegge universell utforming med god adkomst ned til elva og rekreasjonsområdene der. Konklusjon: Omsorgsboligene i seg selv utgjør et godt helsetilbud til trengende eldre, samtidig som økt tilgjengelighet til naturområdene langs Vefsna i seg selv er et helsefremmende tiltak. Friluftsliv/rekreasjon: Planforslaget må ha som mål å gi en tryggere og bedre adkomst til et attraktivt turområde. Områdets kvalitet jf friluftsliv og rekreasjon må legge premissene for hva som kan bygges ut. Vurdering: Adkomst langs G/S-veg og organiserte parkeringsforhold gir en tryggere adkomst. Samtidig vil opparbeiding av adkomst ned til de meste attraktive områdene ved elva gi bedre tilgjengelighet. Planbestemmelsene sikrer videre mulighetene for tilrettelegging og opparbeiding for å fremme friluftslivet. Utbyggingsområdene holdes så vidt langt borte fra elva at de ikke får negativ innvirkning på naturområdene nærmeste Vefsna og heller ikke skogsveger og stier. Konklusjon: Planforslaget ivaretar områdets kvaliteter i forhold til friluftsliv og rekreasjon. Næringsliv og sysselsetting: Planforslaget vil ikke medføre store endringer i næringsliv og sysselsetting. Vurdering: Planforslaget legger til rette for arbeidsplasser tilknyttet omsorgssenteret samtidig som det åpnes for en viss utvidelse av eksisterende næringsvirksomhet, uten at dette innebærer store endringer i næringsliv og sysselsetting. 8

9 Infrastruktur/kommunikasjon/transport/Trafikksikkerhet Avkjørselsproblematikk og trafikksikkerhet må utredes i det videre arbeidet. Man må i planprosessen videre vurdere tiltak for å opprettholde trafikksikkerheten i anleggstiden. Vurdering: Utgangspunktet for planarbeidet er samordning med reguleringsplanarbeid for Vestersivegen med G/S-veg. Statens Vegvesen har i sitt innspill til planoppstart fokusert på begrensning av antall avkjørsler og peker på at fylkesvegstrekningen har en streng holdning. På den aktuelle strekningen eksisterer det i dag fire avkjørsler, en skogsvegavkjørsel, avkjørsel til næringsområdet, avkjørsel til gårdsbruk/boligområde, samt innkjøring til et område som benyttes til fiskeparkering. Planforslaget erstatter disse med to avkjørsler. Vegvesenet fokuserer videre på generell byggegrense mot riks- og fylkesveg på 50 meter, jfr veglovens 29. Når byggegrense ikke er vist i plankart og bestemmelser, kommer veglovens byggegrense på 50 meter til anvendelse. Statens Vegvesen er samarbeidspartner for reguleringsplanarbeidet Vestersivegen med G/Sveg. Det framkommer av innspill at det må stilles krav i bestemmelsene om at det ikke må gis byggetillatelse til boliger eller omsorgsboliger før det er ferdig utbygd G/S-veg frem til Fredlund. Vegvesenet stiller også krav til at det må gjennomføres støyberegninger som viser om støytiltak er nødvendig. Konklusjon: Planforslaget legger opp til at eksisterende avkjørsel mot gårdsbruk og boligområde opprettholdes, men utformes ihht vegnormal. Avkjørsel reguleres i tilstøtende plan for G/S-veg Vestersivegen. Eksisterende avkjørsel til næringsområde flyttes til mer hensiktsmessig plassering og blir felles for næringsområde, parkeringsområde og byggeområde for omsorgsboliger. Krav til utforming og sikt framgår av plankart og bestemmelser. Dette vil skape en bedre situasjon enn eksisterende situasjon. Når det gjelder byggegrense mot veg på 50 meter fra senterlinje, vil dette presse byggeområdene nærmere Vefsna, noe som vil være uheldig for naturområdene i Fredlundskogen. Fv 244 som går forbi planområdet er lite trafikkert og trafikkeres hovedsakelig av personbiltrafikk og i liten grad av tyngre kjøretøyer. Planforslaget legger opp til at en byggegrense på 25 meter er akseptabel med avbøtende tiltak langs vegen. Støy (behandles under ROS) Risiko og sårbarhet: Det er utarbeidet en ROS-analyse jf. fylkesmannens ROS-sjekkliste for kommunale arealplaner, med særskilt fokus på flomutsatte områder. 9

10 Merknader offentlig ettersyn: Det er innkommet 5 innspill/merknader til planforslaget som ble sendt på offentlig ettersyn. Ingen av disse får innvirkning på planforslaget som ble sendt på offentlig ettersyn. Merknader Saksbehandlers vurdering Sametinget Ingen merknader. Gjør oppmerksom på aktsomhetsplikten jfr kulturminnelovens 8, Ingen betydning for planforslaget andre ledd Avinor Ingen merknader Eldrerådet, rådet for funksjonshemmede Eldrerådet er positive til planene og ser fram til at det kommer i gang. Rådet for funksjonshemmede forutsetter universell utforming og at en ergoterapeut er med i plan og byggekomiteen. Ingen spesielle merknader til planforslaget slik det ligger. Innsigelse: Fylkesråden for kultur, miljø og folkehelse fremmer innsigelse til planforslaget på følgende punkt: Det må tas med rekkefølgebestemmelse om at gang- /sykkelveg fram til Fredlund må ferdigstilles før det gis byggetillatelse til boliger eller omsorgsboliger. Innsigelsen vil bli trukket dersom kommunen imøtekommer innsigelsespunktet. Universell utforming ivaretas gjennom plan og byggesak. Representanter til plan og byggekomite er ikke en del av planen. Fylkesmannen i Nordland Nordland Fylkeskommune Vefsn kommune mottok den anmodning fra NFK om utsatt frist til for å komme med uttalelse til planforslaget. I brev av ble denne anmodningen avslått av Vefsn kommune med bakgrunn i videre saksbehandling. Det henvises i uttalelsen til beslutningsdokument av , dette uten at innholdet i nevnte beslutningsdokument er gjort kjent for Vefsn kommune. Det henvises til PBL 5-4 om myndighet til å fremme innsigelse til planforslag (utdrag): Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes. Vi kan ikke se at Nordland Fylkeskommune har oppfylt sin medvirkningsplikt jfr PBL 5-5 og 3-2. Administrasjonen vil tilrå at innsigelsen avvises ved 2. gangs behandling av reguleringsplanen. 10

11 Samferdselsfaglig uttalelse: Vegvesenet mener det må fremmes innsigelse til planforslaget basert på trafikk på vegen, nærhet til Mosjøen sentrum. Vil ha rekkefølgebestemmelse om at G/S-veg fram til Fredlund skal ferdigstilles før omsorgsbolig og andre boliger tas i bruk. Planfaglig uttalelse: Tiltaket er ikke i strid med regional politikk jfr fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer. Avdelingen har ingen vesntlige merknader til planforslagets arealdisponering. Kulturminnefaglig uttalelse: Ikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner. Minner om aktsomhetsplikten jfr km-lovens 8, andre ledd. Vegvesenets vurdering i samme brev fra NFK tilsier rekkefølgebestemmelse om ferdigstilling av G/S-veg før det gis brukstillatelse til omsorgsboliger. Henvendelsen fra NFK framstår som noe unyansert. Ingen betydning for planforslaget Ingen betydning for planforslaget Kommunestyret vedtok planen den og avviste innsigelsen fra NFK. Etter møter med NFK og Vegvesenet er det enighet om at NFK skal søke å budsjettere med midler til G/S-veg, og at Vefsn kommune tar inn rekkefølgebestemmelsen som NFK har fremmet innsigelse på. Planen underkastes derfor ny 2. gangs behandling før den sendes til kommunestyret for planvedtak. Internt beslutningsmøte : Planforslaget gjennomgått. Informert om innsigelse fra fylkesråden i fylkeskommunen vedr rekkefølgebestemmelse gang/sykkelveg. Innsigelsen avvises som for sent innkommet. Spørsmål knyttet til støy fra næringsområdet ved fremtidig endring av virksomheten der. Beslutningsmøtet ønsket bestemmelse om støy slik at fremtidige konflikter unngås. Plan og utvikling ser på hva som kan innarbeides. Teknisk drift etterlyser tomt til pumpestasjon som er meldt tidligere. Ikke kommet til saksbehandler. Tomt tas med i plankart på ønsket plass. Diskusjon vedrørende størrelse på p-plass. Konklusjon: P-plass planlegges parallelt med omsogsboliger og koordineres med p-plasser for omsorgsboligene. Plangrense for p-plasser justeres noe ved inntegning av tomt for pumpestasjon. 11

12 12. ROS-SJEKKLISTE Natur- og miljøforhold Forhold / uønsket hendelse Jord-/leire-/løsmasseskred ja/nei Vurdering Området er stabilt mht grunnforhold. Ihht NGUs oversikt består området av elveavsetninger. Utsnitt fra NGUs løsmassekart Kvikkleire, ustadige grunnforhold Steinras, steinsprang Is-/snøskred Kjente historiske skred, utbredelse Flomfare Springflo JA JA Det er ikke registret kvikkleire eller ustadige grunnforhold innenfor planområdet. Området er flatt Området er flatt Se punkt flomsonekart, under. Inkludert i flomsonekart, under. 12

13 Ja Illustrasjonen viser NVEs flomsoner for 200 årsflom i forhold til aktuelle utbyggingsområder. Eksisterende næringsbebyggelse er sterkt utsatt ved 200-årsflom, og deler av området er utsatt allerede ved 10-årsflom. Parkeringsområde og deler av område for omsorgsboliger kan være flomutsatt. Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. Mye nedbør Store snømengder Radon Annet Byggeområde for omsorgsboliger er justert ift oppstart. Videre tas det inn bestemmelser om heving av terreng for parkerings- og byggeområde, samtidig som det tas inn bestemmelser om kjellerfri løsning. Flomsone markeres i plankart som hensynssone. For eksisterende næringsbebyggelse åpnes det i bestemmelsene for etablering av flomvoller i grøntbeltet. Ikke spesielt utsatt område. Ikke spesielt utsatt område. Ikke spesielt utsatt område. 13

14 Drikkevann o.a. biologiske ressurser Forhold / uønsket hendelse Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: - drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann - landbruksareal - oppdrettsanlegg m.m. vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc. ja/nei Vurdering JA - Landbruksareal/dyrket mark berøres ikke og gis eget formål i reguleringsplanen. Virksomhetsbasert sårbarhet Forhold / uønsket hendelse Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp o.a. forurensning Olje-/gassanlegg Lagringsplass for farlige stoffer f.eks. industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring Høyspentledninger Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Strålingsfare fra div. installasjoner Gamle fyllplasser Forurenset grunn og sjøsedimenter, endret bruk av gamle industritomter Militære og sivile skytefelt Dumpeområder i sjø ja/nei Vurdering 14

15 Infrastruktur Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg - hendelser på jernbane - hendelser på sjø/vann - hendelser i luften Veger med mye transport av farlig gods Ulykkesbelastede veger Støysoner ved infrastruktur Det kan oppstå utilsiktede/ukontrollerte hendelser på vegen, men parallell etablering av G/S-veg, samt sikrere avkjørsler vil redusere faren for slike hendelser. Fly kan ramle ned og treffe trafikanter, men sannsynligheten er liten. Lite næringstrafikk langs Fv 244 Fylkesmannen viser vi til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442) og tilhørende veileder TA Det er gitt egne bestemmelser vedr støy jfr T Når det gjelder Vegvesenets innspill, er det vurdert at det vil være hensiktsmessig å etablere en voll mot omsorgsboligene for å skjerme beboerne både for innsyn og forstyrrelser fra fylkesveg. Denne utformes som en støyvoll og dette forsvarer en byggegrense på 25 m fra senterlinje veg. Strategiske / sårbare objekter Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv og derfor bør ha en grundig vurdering Forhold / uønsket hendelse Sykehus/helseinstitusjon ja/nei Vurdering 15

16 Sykehjem/omsorgsinstitusjon Skole/barnehage Flyplass Viktig vei/jernbane Jernbanestasjon/bussterminal Havn Vannverk/kraftverk Undervannsledninger/kabler Bru/Demning Ja Det skal etableres omsorgsboliger, men disse vurderes ikke å være spesielt utsatt i dette området. I innspill til planstart konkluderer Avinor med at den reguleringsplanen ikke vil komme i konflikt med høyderestriksjonene rundt rullebanen på Mosjøen lufthavn, selv om planområdet ligger under horisontalflaten til luftshavna. 16

17 13. SJEKKLISTE NATURMANGFOLDLOVEN 8 12 PLANNAVN: Detaljregulering for Fredlund PLANID: KUNNSKAPSGRUNNLAGET Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Sjekket ut: Arter ( I Øyosen er det registrert fire funn: - Småvasskrans, kritisk truet (EN) - Firling, sårbar (VU) - Saltsmåarve, livskraftig (LC) -Evjebrodd, livskraftig (LC) Artene er lokalisert til mudderbank som i seg selv er svært viktig naturtype. Området sikres best ved at Øyosen innlemmes i planområdet og sikres med egen hensynssone. Verna vassdrag ( vann og vassdrag) Vefsna ble vernet 9. juni 2009 Verneområder ( Ingen funn registrert Viktige kulturlandskapsområder ( Ingen funn registrert Naturtyper ( I Øyosen er det registrert følgende funn: - Dvergsivaks - Firling (samme som i artsdatabanken?) - Saltstarr - Vasskrans - Mudderbank Miljøregistreringer i skog MIS ( JA 17

18 Ingen funn registrert. Skog som berøres er av middels bonitet. Kulturminner ( Ingen funn registrert. (kulturminnesok.no), og ingen særsiklte merknader fra høringspartnere. Andre utredninger/rapporter Er kunnskapen vurdert som god nok? Hvis, bruk 9 FØRE VAR 9 FØRE VAR Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.. Fare for irreversibel skade på naturmangfoldet Fare for alvorlig skade på naturmangfoldet Viser Føre var behov for handleplikt? 10 SAMLET BELASTNING En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vil planforslaget i sum føre til for stor belastning på økosystemet 11 KOSTNADER VED MILJØFORRINGELSE Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaver dekker merkostnader for å unngå miljøforringelse 12 MIJLØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Er byggemetoden, byggteknikken, driftsmetoden miljøforsvarlig? Finnes det alternative driftsmetoder eller teknikker for gjennomføring av tiltaket/planen? Bør det stilles vilkår om alternative driftsmetoder eller teknikker? JA JA JA JA 18