Planbeskrivelse Detaljregulering for Parkeringsplass Korgfjellet hyttegrend

Transkript

1 fhfhfhhfhffhfhfhfhfhf Planbeskrivelse Detaljregulering for Parkeringsplass Korgfjellet hyttegrend Forord Vefsn kommune har nå satt i gang arbeid med detaljreguleringsplan for sørlige del av Drevjaleira Industriområde. Oppdragsgiver er Mosjøen Havn KF/Vefsn kommune som skal +industrien som planlegges tilknyttet området. Reguleringsplan Drevjaleira ble sist vedtatt i kommunestyret 19. oktober Reguleringsplanen stiller krav om bebyggelsesplan. Ny PBL innebærer at det skal utarbeides detaljreguleringsplan før tiltak kan tillates. Planen anses å være av et slikt omfang at den må sluttbehandles/vedtas av kommunestyret. Senere har området vært vurdert i kommuneplanens arealdel, delplan Drevja. Området er i delplan Drevja, vedtatt , angitt som et område der reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Arbeidene med etablering av steinjete, planering og oppfylling av området har pågått siden juli Steinjete som skal ramme inn området skal være ferdigstilt innen november 2009, mens oppfylling vil skje gradvis i takt med behov for næringsareal i området. I forbindelse med tilhørende infrastruktur som ny RV 78, jernbane og gode forhold for etablering av dypvannskai, framstår området Holandsvika/Drevjaleira som kommunens viktigste strategiske område for næringsutvikling. Gjennom detaljreguleringsplanen Planident skal det legges til rette for industrietableringer P_ på Drevjaleira, med Planbeskrivelse, tilknytning til dato jernbane og sjøtransport Reguleringsbestemmelser, dato Plankart tegningsnr D 73, dato Arkivsaknr. 15/1183 Plan vedtatt: Vefsn kommune, postboks 560, 8651 Mosjøen e-post: post@vefsn.kommune.no 1

2 1. Innhold: 1. Innhold 2 2. Bakgrunn for planarbeidet 2 3. Vefsn kommunes plansystem 2 4. Rammer for planarbeidet 2 5. Beskrivelse av planområdet og planforslaget 3 6. Forholdet til gjeldende arealplaner 4 7. Medvirkning 4 8. Framdriftsplan 5 9. Planens forhold til forskrift om konsekvensutredning Tema som skal vurderes/utredes Merknadsbehandling etter oppstartsmelding Sjekkliste naturmangfoldloven ROS-sjekkliste Bakgrunn for planarbeidet: I forbindelse med etablering av Korgfjellet hyttegrend er det ønskelig fra tiltakshaver å etablere parkeringsplasser og 30 garasjer. Det er tenkt en garasjeplass i tilknytning til hver enkelt hytte som planlegges i prosjektet Korgfjell hyttegrend. Veien opp til hyttefeltet er i dag vinterstengt, og en etablering av et garasjeanlegg vil muliggjøre bruk av snøscooter som fremkomstmiddel fra parkeringsplass til hyttefeltet. Avstanden fra parkeringsområdet til hyttefeltet er ca. 1.5 km og det vil derfor være nødvendig med alternativ fremkomstmiddel vinterstid. Området som er tenkt brukt til parkeringsplass og garasjer eies av Arvid og Hilbjørg Knutli (Gnr 223/2). Vegen som går gjennom planområdet eies av Statens vegvesen (ifølge matrikkel). Det må også avsettes plass til søppelcontainer fra hyttene på parkeringsplassen. Søppelcontainerne vil pga tilgjengelighet bli plassert så nært gamle E6 som mulig. 3. Vefsn kommunes plansystem Reguleringsplan skal være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen (områderegulering) eller for et konkret tiltak (detaljregulering), som grunnlag for blant annet utbyggingstiltak. Utforming av reguleringsplan skal ta utgangspunkt i føringer gitt i kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og arealpolitiske retningslinjer. Ny arealplan for området utarbeides som en områderegulering 4. Rammer for planarbeidet: Planarbeidet er underlagt nasjonale, regionale og lokale føringer. Nasjonale føringer for planarbeidet Mål og rammer for den nasjonale politikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlig fagmyndighet i deres 2

3 planlegging og forvaltning. Etter plan- og bygningslovens 9-3 har fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter ansvar for å følge opp målene og rammene ovenfor kommunene. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlig fagmyndighet. - Rikspolitiske bestemmelser (RPB) og rikspolitiske retningslinjer (RPR) er formell instruksjon til myndighetene og skal legges til grunn i all planleggingsvirksomhet etter loven, og er samtidig viktige saksforutsetninger i enkeltsaksbehandling etter loven. Plan- og bygningsloven av 2008 legges til grunn for planarbeidet. Plankart og bestemmelser skal utformes i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI standarder. Regionale føringer for planarbeidet Fylkesplanen for Nordland med arealpolitiske retningslinjer, fylkets kulturminneplan, regional plan for klimautfordringer og ROS for Nordland fylke er lagt til grunn for planarbeidet i den grad denne reguleringsplanen berøres av disse. Avvik fra retningslinjene om arealbruk i regional plan kan gi grunnlag for innsigelse fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlig fagmyndighet til kommunale planer. Lokale føringer for planarbeidet Gjeldende reguleringsplan vil bli lagt til grunn for arbeidet, herunder både plankart og gjeldende bestemmelser. 5. Beskrivelse av planområdet og planforslaget: Planområdet ligger ved gamle E6 over Korgfjellet, i første sving etter kryss ved ny E6. Parkering og garasjer er tenkt plassert på begge sider av lokal atkomstveg. Detaljreguleringen skal inneholde område for privat garasjeanlegg for fritidsboliger. Følgende eiendommer ligger innenfor eller inntil planområdet og berøres således av planarbeidet: Gårds/bruksnr: 223/2, 223/5, 224/1, 234/1 Landskap Planområdet ligger i trase for gamle E6 over Korgfjellet. Det er opparbeidet kjøreveg gjennom planområdet, noe som vil gjøre konsekvenser av planlagte inngrep minimale. Opparbeidelse av parkeringsplasser og garasjer vil likevel kunne påvirke det helhetlige landskapsinntrykket i området. Man er nødt til å fylle ut et område med masser for å opparbeide areal til garasjer. Videre domineres planområdet av bar- og løvskog. Det eksisterer et reindriftsmessig bruk av rommet. Reinbeite har en årstidssyklus, og planområdet defineres her innenfor både vår- og vinterbeite for rein. Rommet innenfor planavgrensningen er i stor grad opparbeidet med kjøreveg og nye inngrep vil derfor ikke påvirke reinbeite i særlig grad. 3

4 Planforslaget Planforslaget er utarbeidet som en ny detaljregulering for Parkering Korgfjellet hyttegrend. Det som primært skal avklares er plassering av garasjer og parkeringsplasser i tilknytning til Korgfjellet hyttegrend. I plankartet defineres arealet som vil benyttes til garasjeformål, parkeringsplasser og plassering av søppelcontainer. Byggegrense for garasjene vil være minst 5m fra vegen. Planen inneholder følgende formål: - Garasjeanlegg for bolig og fritidseiendom. Planforslaget er opparbeidet slik at det skal legges til rette for oppføring av garasjer i tilknytning til hyttefeltet på Korgfjellet. - Parkeringsplass. - Oppbevaring/plassering av søppelcontainere. Eksisterende og ny bebyggelse Det eksisterer i dag ingen bebyggelse innenfor plangrensen. Det er kun kjøreveg i form av gamle E6 som går gjennom planområdet. Ny plan legger til rette for oppføring av 30 garasjer, som hver enkelt er 6m dyp og 3m bred. I område BG1 er det lagt opp til oppføring av 24 garasjer, mens det i område BG2 er lagt opp til oppføring av 6 garasjer. Parkeringsplass Det vil bli opparbeidet parkeringsplasser nord for eksisterende veg. Parkeringsplassen vil ha en kapasitet på opp til 24 biler. Kjøreveg Det er allerede opparbeidet kjøreveg gjennom planområdet. Vegen o_skv2 vil opprettholdes som i dag. Vegen SKV1 fungerer som atkomst til område BG1 og eiendommene 224/1, 225/1 og 234/1. Garasjeanlegg for bolig-/fritidsbebyggelse (BG3) Arealet BG3 (jf. plankart) er tenkt forbeholdt plassering av søppelcontainere. Det foreligger et krav fra SHMIL om at det skal legges til rette for plassering av søppelcontainere i tilknytning til Korgfjell hyttefelt. Det er hensiktsmessig å bruke arealer i denne planen til dette; grunnet tilgjengelighet. 6. Forholdet til gjeldende arealplaner: Deler av planen er regulert gjennom Reguleringsplan for E6 Osen Knutli; snuplass, felles atkomstveg og landbruksområde (planid ). Øvrige del av p-plassen inngår i kommuneplanens arealdel (planid 1824D0104), som LNF B område. Ny plan vil erstatte deler av gjeldene plan. 7. Medvirkning: Planprosessen omfatter: Samarbeid med berørte offentlige myndigheter Høringer/offentlig ettersyn Politisk behandling 4

5 Ihht Plan- og bygningslovens 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter 3-2 ikke er oppfylt. Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken: Første mulighet hadde partene når planoppstart ble annonsert. Oppstartsmelding ble lagt ut sammen med annonsering av planoppstart Anmodning om innspill til planoppstart ble sendt ut til aktuelle parter i bra datert Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn (høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort. Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling i kommunestyret. 8. Framdriftsplan Måned / Aktivitet Annonsert planstart Frist for innspill Utarbeiding av plan 1. gangs behandling Offentlig ettersyn Merknadsbehandling 2. gangs behandling Planvedtak JUN JUL AUG 2015 SEPT OKT 2015 NOV 2015 DES

6 9. Planens forhold til forskrift om konsekvensutredninger: Forskift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009 slår fast i 1 at: Den som utarbeider forslag til plan etter plan og bygningsloven eller søker om tillatelse etter sektorlov, skal selv vurdere om planen eller tiltaket faller inn under forskriftens saklige virkeområde, jfr. Kapittel II. Dette betyr at forslagsstiller, her Vefsn kommune, må vurdere ved planoppstart hvorvidt saken har et slikt omfang at den må behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. KU-forskriftens 2 om planer som alltid skal konsekvensutredes Vefsn kommune har vurdert planens omfang i forhold til forskriftens 2 om planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, og konkludert med at reguleringsplanen ikke omfattes av forskriftens 2. Begrunnelse: Detaljreguleringen hører til under bokstav f, vedlegg I, men treffes her ikke av noen punkter. KU-forskriftens 3 om konsekvensutredning etter vurdering jf. Kriterier i forskriftens 4 Vefsn kommune har vurdert om planarbeidet får vesentlige virkninger for miljø og samfunn jf kriteriene gitt i forskriftens 4, og da i særdeleshet 4b) og 4c), og konkludert med at reguleringsplanen ikke omfattes av forskriftens 3. 6

7 Begrunnelse: Detaljregulering hører til under boksav b, men planområdet er mindre enn 15dekar og treffes derfor ikke av denne paragraf. Planforslaget vurderes derfor til ikke å være omfattet av KU-forskriften og det skal således ikke gjennomføres konsekvensutredning etter KU-forskriften. Selv om planforslaget vurderes til ikke å være utredningspliktig jf forskriften, vil det etter administrasjonens vurdering være behov for å utrede enkelte tema, jf. Tabellen under. 10. Planens virkning på miljø og samfunn Kulturminner og kulturmiljø Planarbeidet vil så langt kommunen kjenner til ikke komme i konflikt med kulturminner eller kulturmiljø. Kulturminnemyndighet er høringspart i planprosessen. Naturens mangfold (dyr- og planteliv) Reguleringsplaner er vurdert opp mot Naturmangfoldsloven Se vurdering kapittel 12. Landskap: Ny plan vil åpne for garasjer. Dette vil påvirke landskapet noe. Sikring av jordressurser (jordvern): Planforslaget vil ikke medføre at noe jordbruksareal blir berørt/redusert. Samisk natur- og kulturgrunnlag: Planforslaget vil ikke berøre flyttleier for rein, men er innenfor vårbeite for reinbeitedistrikt WF, Røssåga/ Toven jf. reindriftforvaltningens koart på kart.reindrift.no. Det er ingen kjente Samiske kulturminner som blir berørte av endringene jf. Riksantikvarens kart på kulturminnesok.no. Kriminalitetsforebygging: Planforslaget vurderes til ikke å ha noen innvirkning i hht kriminalitet. Barn og unges oppvekstvilkår, tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett: Planforslaget anses ikke å endre disse forholdene. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen: Planen anses ikke å endre disse forhold. Friluftsliv/rekreasjon: Planforslaget og vil gi bedre adkomstforhold til hyttefelt, samt et attraktivt turområde både sommer og vinter. Næringsliv og sysselsetting: Planen anses ikke å endre disse forholdene. Infrastruktur/kommunikasjon/transport/Trafikksikkerhet Planen legger til rette for et bedre tilbud mtp parkering for tilreisende til Korgjell hyttefelt. 7

8 Risiko og sårbarhet: Det er utarbeidet en ROS-analyse jf. Fylkesmannens ROS-sjekkliste for kommunale arealplaner. Miljøforhold: 11. Merknadsbehandling etter oppstartsmelding Oppstartsmeldingen har vært på høring i perioden Det kom inn 5 merknader til planoppstart: NORDLAND FYLKESKOMMUNE, DOKUMENT 15/ I gjeldene fylkesplan er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi ber om at disse henynstas i planarbeidet. Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROSanalyser. Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas. Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Det vises til naturmangfoldslovens 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking jf naturmangfoldsloven Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Vi har etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 21 ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften. Det utarbeides nå en forvaltingsplan med tiltaksprogram for perioden Målsettingen med denne forvaltingsplanen er at man skal oppnå minimum god miljøtilstand for alle vannforekomstene i fylket. Kommunen bes om å legge opp til en arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver og kystvann. Kulturminnefaglig innspill Vi har sjekket nevnte planer mot våre arkiver. Så langt vi kjenner til, er planforslaget ikke i konflikt med verneverdige kulturminner. Vi har foreløpig ingen merknader til planarbeidet og vil gi endelig uttalelse når planforslag foreligger. Administrasjonens vurdering Tas til orientering. STATENS VEGVESEN, DOKUMENT 15/ Planforslaget må vise adkomst til området og siktlinje. Parkeringsplassene må utformes på en trafikksikker måte, sånn at der blir snuplass for kjøretøy, og at vegen ikke blir brukt som snuområde. 8

9 Administrasjonens vurdering Området ligger i en knapp sving med god sikt, så vi anser ikke siktlinje som nødvendig. Det reguleres inn en byggegrense på 5m fra vegen, slik at garasjer ikke kan plasseres nærmere enn 5m fra veg. DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING, DOKUMENT 15/ Vi kan ikke se at det foreslåtte planområdet kommer i konflikt med kjente mineralressurser. Vi har derfor ingen merknader til saken på dette stadiet. Administrasjonens vurdering Tas til orientering. FYLKESMANNEN I NORDLAND Vi finner det svært uheldig at ikke parkeringsplass og hyttefelt sendes på høring samtidig, da disse henger nøye sammen. Størrelsen og plasseringen av parkeringsplassene burde vært sett i sammenheng med hyttefelt som vi forstår er under planlegging, og ikke hver for seg. Vi mener også at i forbindelse med utredninger av konsekvenser, så bør disse gjøres samlet for begge reguleringsplanene. Det vil si at utredninger som skal gjøres i forbindelse med hyttefeltet, også må vurdere konsekvensene av parkeringsområdet samt samlet belastning. Reindrift Planområdet er en del av Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, og området brukes primært til høstvinterbeiter, vinterbeiter og vårbeiter (og herunder kalvingsland). Reindriftslovens 19 fastslår at reindrifta har beiterett i fjellet og annen utmarksstrakning, og beiteretten gjelder hele året. Det fysiske parkeringsanlegget vil trolig ha forholdsvis små konsekvenser for reindrifta. Derimot kan den menneskelige aktiviteten knyttet til området, og utover området, i anleggsog driftsperioden få betydelige negative konsekvenser. Økt aktivitet i reindriftas kalvingsland er svært uheldig. Særlig vil aktivitet mellom parkeringsanlegg og hyttefelt og innad i hyttefelt kunne få store negative konsekvenser for reindrifta. Vi mener derfor at disse planene må sees i sammenheng, og at konsekvensene for reindrift må utredes i henhold til forskrift om konsekvensutredning, og da en felles utredning for begge aktuelle reguleringsplaner. Administrasjonens vurdering Tas til orientering. Det foreligger en utredning av konsekvenser for reindrift i disse områdene i kommuneplanens arealdel. Reindriftsnæringen har vært direkte involvert i utarbeidelsen av planen for hyttefeltet. SAMETINGET Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. 9

10 Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Administrasjonens vurdering Tas til orientering. 12. SJEKKLISTE NATURMANGFOLDLOVEN 8 12 Vurdering etter Naturmangfoldslovens KUNNSKAPSGRUNNLAGET JA NEI Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Sjekket ut: Arter ( X Verna vassdrag ( vann og vassdrag) X Ligger i nedbørsfeltet for vernet vassdrag. Verneområder ( X Viktige kulturlandskapsområder X ( Naturtyper ( X Miljøregistreringer i skog MIS X ( Kulturminner ( X Andre utredninger/rapporter X Er kunnskapen vurdert som god nok? Hvis NEI, bruk 9 FØRE VAR 9 FØRE VAR Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den JA NEI 10

11 kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.. Fare for irreversibel skade på naturmangfoldet X Fare for alvorlig skade på naturmangfoldet X Viser Føre var behov for handleplikt? X 10 SAMLET BELASTNING En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vil planforslaget i sum føre til for stor belastning på økosystemet 11 KOSTNADER VED MILJØFORRINGELSE Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaver dekker merkostnader for å unngå miljøforringelse 12 MIJLØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Er byggemetoden, byggteknikken, driftsmetoden miljøforsvarlig? Finnes det alternative driftsmetoder eller teknikker for gjennomføring av tiltaket/planen? Bør det stilles vilkår om alternative driftsmetoder eller teknikker? JA NEI X JA NEI JA NEI X X 11

12 13. ROS-Sjekkliste for kommunale arealplaner. Dette punktet omhandler Parkering Korgfjell hyttegrend. VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett men den kan brukes som et hjelpemiddel i den kommunale planprosessen vedrørende risiko- og sårbarhetsforhold ved utarbeidelse av arealplaner. Også andre forhold enn de som er oppført her vil kunne ha betydning for planarbeidet. Forslagstiller må redegjøre for hvordan hvert enkelt punkt er tatt opp/behandlet i arealplanen. Alle punkter skal være vurdert, og avklares i forhold til om de virker inn på arealbruken. Nyttig bakgrunnsmateriale i forbindelse med risiko og sårbarhet og arealplanlegging kan bl.a. være: Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB 1994) Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i den kommunale planleggingen (DSB 1997) Rundskriv GS-1/01 - Rundskriv om fylkesmennenes praktisering av innsigelsesinstituttet på beredskapsområdet (DSB 2001) Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder (MD 1997) Veileder fra DSB Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet: NB! Sjekk mot anlegg som omfattes av storulykkeforskriften, sak 09/ siste dokument (pt dok 35) Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Parkering Korgfjell hyttegrend Natur- og miljøforhold Forhold / uønsket hendelse Jord-/leire-/løsmasseskred ja/nei Vurdering Kvikkleire, ustadige grunnforhold 12

13 Steinras, steinsprang Is-/snøskred Kjente historiske skred, utbredelse Flomfare Springflo Flomsonekart, historiske flomnivå Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. Mye nedbør Store snømengder Radon Annet Drikkevann o.a. biologiske ressurser Forhold / uønsket hendelse Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: - drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann - landbruksareal - oppdrettsanlegg m.m. vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc. ja/nei Vurdering 13

14 Virksomhetsbasert sårbarhet Forhold / uønsket hendelse Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp o.a. forurensning Olje-/gassanlegg Lagringsplass for farlige stoffer f.eks. industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring Høyspentledninger Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Strålingsfare fra div. installasjoner Gamle fyllplasser Forurenset grunn og sjøsedimenter, endret bruk av gamle industritomter Militære og sivile skytefelt Dumpeområder i sjø ja/nei Vurdering Infrastruktur Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering 14

15 Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg - hendelser på jernbane - hendelser på sjø/vann - hendelser i luften Veger med mye transport av farlig gods Ulykkesbelastede veger Støysoner ved infrastruktur Strategiske / sårbare objekter Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv og derfor bør ha en grundig vurdering Forhold / uønsket hendelse Sykehus/helseinstitusjon Sykehjem/omsorgsinstitusjon Skole/barnehage Flyplass Viktig vei/jernbane Jernbanestasjon/bussterminal Havn Vannverk/kraftverk Undervannsledninger/kabler Bru/Demning ja/nei Vurdering 15