Rapportarkivet. Innlegging av nye rapporter ved: John. Rapport vedrørende kisforekomsten ved Tverrlisetea, Grimsdalen,Norge

Transkript

1 * ta Bergvesenet Postboks3021, N-7441Trondheim Bergvesenetrapport nr InternJoumalnr 5625 Rapportarkivet Innlegging av nye rapporter ved: John Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradering Kommerfra..arkiv Ekstemrapportnr Folldal Verk AS Oversendtfra Folldal Verk a.s. Fortroligpga Fortroligfradato: Tittel Rapport vedrørende kisforekomsten ved Tverrlisetea, Grimsdalen,Norge S. Schack Pederesn Kommune Ildal j 1-ledmark. BergdIstrl/ct Dalobe / 1 Bedpft(oppdragsgwerog/elleroppdragstaker) Folldal Verk AS I: 50000kaxtblad 1:250000kartblad Røros Fagområde Geologi Forekomster(forekomst,gruvefelt,undersøkelsesfelt) Grimsdalen Råstoffgruppe Riatofftype Malm/metall Cu, Zn, Pb admi,innholdsfortegnelsealetinnholdsbeskrivelse appa inneholder en geologisk oversikt over over kisforekomsten i Grimsdalen i Folldal kommune. Forskjellige letemetoder er benyttet og dokumentert: diamantboringer med analyser, strukturkartlegging,analyse av moreneprøver, Cp-målinger og geologisk detaljkartlegging i I tillegg til kart og underlagsmateriale inneholder mappen to sammenfattenderapporter: Grimsdalen 1969 Kalkulasjon av tonn totalt for malmlegeme( ). Rapporten gjennomfører malmberegninger for Cu, Zn og S basert på diamantborehull Rapport vedrorende kisforekomstenved Tverrlisetra (des. 1075). Rapporten sammenligner de geofysiske anomalier nordvest for Tverrlisetra i Grimsdalen med de strukturelle undersøkelser. Det presenteres en modell for kisens plassering, som i det aktuelle område viser overensstemmelse med de geofysiske anomalier.

2 DLLDAL. VERK ORIMSDLLEN Kalkulaajonav tonn totalt for mala legems M.Motys

3 ".7 " V6 a 7 /'- / / -*-- --"r-17- l),,, ' _c _ i) -- NN_ , k" e 41(1 DBS" V 1/ /). g

4 ICalkulasjon av to Blokk Teinnmalm sidadd nr s'enialt or rnalni legeme gnnisda/en (gene 3 /57, Pf ennoms c u av analyse å/ofter (gjennomsnitis awaylyser 17 2 % S 2.5- d~ 467,~ , «24 f47~ 22/7.8' fl.277~ 458 esigti? B?-6Y77on 43# /00,~ 3128 yl'741& 2573 p,,~4? 70 ttir to7f7w2 & 2gCa 6#2 092, #77,46 -F6 ti to I I6 ti-~ ere g":-a

5 1<al4ulasjon av tonn tclalt or rnaln? legenze 617frffirdabn(e.) i fgfp Blokk To-nn malmi mid Of e av analyse i 61okker (9finflomsnitisanalyser nr % Cu 2 s % n 2 - s % s 2., /// /77 s3g ca Q27 7/77; i2,t;st? 422 ~-a #91-6ilistr.~5:14 ata qtya fp--:yq&&2ito, ?ogra,/ffifi,i7fif) e27 Arffef yo 412 fra 149%

6 ,/ennornsnizif av Air meter 4 - f Ierr 749» Vo--7?'3D 4j 71,9o-7!._ 17,yo--7g9 Æ it7ra-7p C Prt- 790 i :/- _7.79o he. 8Ø5--8tax 7 t"ctr-,før - 10.Litiff-lfro ,critP-.15-4" ' 2.ilt%75-'*7C kje misk lykkehe Cu aga aas 930 gu analyser for borhall nr f6:9/ Gp»nota rn a n? qs llgar t9fr egri Zn ~'(-) 20 (156å #,00 2,9 q22 ipa -?7272(2 (3,?' cl S,e/ (7 t 6 K2( 2 7-c- 72i#2 I tio' qar g (21»ri so P eff- (7 V i:474c-14# 1: g egiefo 772(2fi 3),?,/,:(5 4C(27,s;7b, g.24 (/~,7C/a,26fi f (/ fif IrsfAr--: ' fa-.iro--111 Lf, tg93-1fr Vci.,107r 7729& ga 1:41a geo (Zone a r77

7 ',I;ennorns.nic't av Py emisk analyser for borhull nr, Air inete Maa'' 1fykke/se u, oo 16-C ri (IZ 11Zn S v, 1 /63, 6'77:D1Sda/n tnne 7) CI 17"; ni r a i 1 1 : t

8 Giennomsni av meter ilykkehe too co i. 6M-4#5" 4aCr gar 4, gra (ystif Vir g fa '1.-zie6"8 pai clee 072 6ap-ip»I C4C CAr a;gite!4 1Ç7t-6y00 0 fq e nnsk analyser ca ity g>, >..%).2 m gaf 2,7372 gg'o or borhull G,1/4275,0( ven (rane. j) Zrz S f>c Pe.or a-m ci a m ci o? gir ( s fiy%,eiY-7/ 7</ (2-5»9 C 6Wo _,-,y7yr; vc;, Ç,2

9 Gjennomsnihi av,fiernisk Nr tneten '7«49-7go yik etre Cu ni 4/ '9-49F 4.55" g..97.5"-pifir ,2o 74 4a/S- g4-5- e 030 analyser for o rh it abie Zn (.1 d- m 2, 70 /6) Må,p;f PC 7 C72 v. 44q»,y(",7) zone cz ' 2 Pr Ppe 92,,Cfr i;0 27 A5777- tl

10 Nr r--- r Gjennom sniii av ye misk analyser for borhud nr (zane / _ eter 1916 g49. afa i> ,o) "-412, gii 1412-gat ,10 7J I C5" c332 7 Sa5--if6:57 962' 777 Cu *, a 4,9f q g# 8.20 xy.; 049 g5,3 91c 64,6-4s 879 C42 2, zn 91,5" 470 ' e a m K;:);:i.,1/ )77» 2//al a e fl r77-44.

11 1 7.,einnom s nizel d r Nr meter a Y 4yem,k _ C 14!Iyiktise ire a P ,9 Per 4?)30 1 analyser for borhall nr C 727,fla 8fOJo9cCCo 2/6o it-- Zn 171 a a- riz a re7(2 1465,--gn»isda/e/1 trone /77 s re,pyr a (1 m a 77

12 Gyerromsnilf av kiemisk /Vr meier fyik:se ua? "pit t4 C Ir 2. gptieff 42J" acia 3. nti----gyet 4fl 420 fivire a" agar figolirra Øo 4/2 6:94--ga-84-/oggio 7 86/ tfir 6)22 0Ao 42 analyser g -92C 4 4.() 4 K27/4 74t(7 fo r borhull nr fa; CPArSCIOVa a i a 1-12 I 1!4161 f Qf ia 4;94 6to gy17, v, a a 772 C1,;hr 7e'77; n(") ytr,nf»' jj'f> act <- 77c-'72

13 Nr meter V,kkt/s Gjerrnomsniil av e mr,sau?; a e2 7546:5-- 10, 16 f analyser 777 for borhull II zn fr a y nr /(6); Gn."/Cdakfi7 I ire - cr a rn 7114( C 20, t >6-o iii _

14 ''N $4; -...\ kz, k. k ic\, 1/4 3 t k '4. \t Z: \ \4«: >1 Op Ziz m.,% lo.?.n i P',,) t.4. 1N t,`. \.-C k t tt t k 01 k ki Ct.t. k tk \ kj, I t lar car C I " 7 /4-Ciain 600 b-lc tsak k k t. iffift/ritky.,#/ayto fl f 9 91?1-3 - /a 7t tfn borhull nr 1/4 -k tj k,rt gtv»nikia4n zower Z k : itt :.1 7:. ;k; ; 45:5-e,t1 f tfan 53 l/cf ,5" 8 5:5".#6:a LL i ar prold,.69rhug : A 147 ta TOnn inalm /1/ 7 9/77 7&)PC ni si N t3 k 14,... tak k > P$ t. 4 ",\ I to \SI k it'a Ik-a lasion av antatt tonn malm i prolil aiv

15 $JJ Spes1/44.F ve bé $ Sit N\4 sti : O ft S N $ \x) % S % % t\ Ca foy mek- A t`t., 0 >: tk lik1 N's N %,,,, --a Nekliyhed i hudels retniny,. /nkhnasions- vinke % K) Å L I/ av 0.onru, year _d ne/ser 0 ' gjenno msnihya /1 av /obae jon a r \ hentif/e/l gftnnomsndifa/./ ts. -'N av "lobaslon ar N ; glennomensibya// Ctkl (-11 (v,# f a e i..5" aksej arr»soc/n2 ley eine s4.11/4»nie/ (cd n'egon7 A (1) nieillpheat` % k"phel i' eels fr, -t (ip, s1/4 (i<3 \ \I S., Y; tl N % b, i ạ, I N Afeki/j7Åei ar snahst le, em e c` Lanys a yeills. \t akse meariamn 1. mekirephei.s% langs ar hor. - -% soniali eiler sirsket med /an, 1 meg il#e i Xi

16 tei 9 o0zty, zlçy gi ffit9209 //i/ard 0/4*614-A84,V.»61 42 "' Y7c/9" thgrar aaez ct, -7 ) dea# An'l deelaailtfr 1119g)t i z7s, ff æ Q/ -- 56L/16 6 Otoir fie0 19 oilig o 0el 1141t ~L f 0 N N 1g L 9 SI * C? G -%.. % zz,- (%. % e 4..., 'C 01 N.k. ee i".: (: Z to N N. ci 0'. ''' '.tt ''. t.\?1, N.gi N Q t4 k, J, NscZci in, N N "4 141,14N c'' N. C N k 'N, \._ \\, N S N, az ::', :1-. e ci NPK N. k 1 N N % I. ''' n c' \ ; ih ;) 4 i -O Ck\\ sa. o. \ o... t) e. b. facfl asydlardefinfil...ded ffin/..do9v Az, ///o.ra/ r tiritna utro, 7,2277ein Av zio4ryn.yr v,,./

17 i(a Iku lasion av antatt tonn malm i profil av horbed/ nr." ra G 7a6den zazye. 7 tn tit, ( k.. k k.8. t1 (1 41 tt k k b a,s,, rz Z) k `% >k m-'s f» k k st r..,(1 fi,, k» a /oy I t l'or cos C s1/41 t `4.3 io», kt % 4 C\å t ttki s ett k k t: ing re t ii `)( N k --1/4, xt k 1, cb,, 0) b * N k %. -..t.n 44.IONN '31.) ' Nib ' (1 trk bn te \`. \.\ 'b -%., :\ 19 b'a... s, % 1:»N.".0),,b b <`C 't, k Z-. JiX_%> i \ C 't N ''' b 'ti k -4;" k k N ti R to;5)3t I D63":72 f / 4i-Offr, i 0 C01' tr.0 fr (15.0,,f'9,,, 64?net S4 cont 7 f/ ,57-1/4 72'nn mabip ar v) loy ff /ey lay 4:71D 16z,rhug ti) nr: ff / # 190 a 7/,,fr.6-62

18 *1. N N t\ (.3 frlekiiyhel hudels reinrny /nk/inarsfins-vinde afre banhet red.66.- ne/se gjennomspill.fia ak- btio/ics.von ar 17en,~ glennornsntiffar/l at, folia.slon ast, glennomsniliya/l ( ti (v/a//eis akse ar ) nvar/in leyeme (ae.9 "7e//0177 (N med.i<yhei of, me,6- biphel 41/teigs Cla isfee#14ei st Os armezlfrn leferne Zanys- ar/cills akse neclygynn s7e4-1<yhe/ Langs ar horlsonialf dier drekel predanin megivael \I in Lt ' -N `1. NZ.55vesiliL4 re (egenve,hy.% 1/4 ht,n N o >t.

19 1{a1X-ulasion av antatt tonn rnalm i profil av horhull nr.- %k k 4; tl \ bk',o t k. ki) 0,,) t N %I. 1, 1.1 :1 -\"Ns' /of I t ly cos e L. \ \ 1/43 t4 N) k N. N %1/41 S'I4 1., 1( ) 4 3) t,,n1/4.,f t \...0 "k N J. *4. kl 0) d tt `k. o -- Ne o."-. 0 '1/4, N \ ' S % :','%,O. :t?.k.1/41/4 bn ''' 1/4 %'t) t* Ni. 1,),Z; en s t) k k \ k k N % k \ `)' b ` z m;.s'i t m( k -k `1/4-e k N. 't) k -Li 1, p. itj tl k eu ik-. S: ii.s>.k -",' k k 1 4O I t lim s-0 7o r tim 16# Griinsda/en 4one (1 a cf792- (/,'/D9ij_;%y - /6; 4o; oom f>7( ocen k Tbnn fria/nt i A6/e2,4 ar lay11 /ay lay #lay/0 preld, barhedl fl 12 n Is ( , 001

20 \%\ %c.*) h 3N N.) T\ SpiesVI.4.k ve (Tenvekt) k), t.) t\)»u/lets gyennam,swillfa, av /obasion ar Afr,yyrjer frennomsniff/a/l (') a../e/r aksej ar ntar/m legeme 14»ke7 (ac) nnfion, (1) mekl/:yhel z mek- Arip4e, /»vais tr, 4,i <.co, ti Nekliyhel i bikh»asions- vrnke av 6ar4u// vea ne/re gyenno Insini<la av /10fraVan ar herwrie/l 9 ro; frle%dcj7azi ar malm leyeme Zanys aviecillsakse mea',/2rrm2 1/4) meki <yhe I lants- av harlsonfali ehler sirsæei rned/an meg 4V4e CSNN\\\

21 ;, 2, - 1"..< s / 5 '..)jr-22?-r fr»- - ("1 -, rirri - f's yr,e -' 412. \ / ' _ \ k;' - b5". frrai;,op.14.nr ; o 44) 1 sct r V b." E T R 0 b 0.7( /, : -t 4tic rcv ' V ' -. v G r - _ I - tvfliz/fp,tdryieznityihr- L'"71 ljcw(y(f/t, /0/1 0747*oilgjad?2ed 2i2eriViseirc,d/777/5d9/6 te a272, i i dec. :'975 i /14/11 2c4714/Jek_,

22 FOLgDAL VERK A/S 41. /94, cnczn sseigct).1 DRIFTSANALYSER Tatt 19 Skift. 0/0 Cu /o Zn S /0 Fe / Silct Anmerkning Rågods tør. Q S.O.S7t$ a.g0 Cu-kons trat./ l.ty. Cu-av n Zn onse rat Zn-avgang S-konsentrat S-avgang Cu-retur Zn-retur Cu-tørke siiin-tørke,-torke I S-tørke II Fofidal Verk / 'S *.A.MAlIAR ) 77 eyre

23 Gjennomsnitt Nt meter av kjemisk I_SU_%. j 1 a, a n a lys e r 10 r borhull nr. a, m g n % 93 G, Tverrfjellet gruve, a3. fri nivå VI eet. il_f_s %_i II 344,85-346,5 1,6 I ,5300 i 0,45! 0,7425 s { 1 I ri J rasza 37,50 61,8750 li 11 Vi 58.14: ,15 0, Vil a, ,14 0,95 1,00 o ,0225 0,-9n- 0,8550 : 10,00 j t:410,0d 48.,_00.0.a i 358,00-5 9,1 1,10 0,9 9 1,0850 I _ 0, ,15-359,1 0,95 1,00 0,9500 0,J5 t _D ,90 0, ,00 38,0000 i i#59,10-361,8 LX 4361,89I -362,4 0,55 1,50 i, i 0, ,8250 1,80_1 0, Se..- )1... ' 79 8,00-36?,40 _ 4,40 0,48 2, ,42 1, o

24 FOLLDAL VERK A/S 41. /r/ c.ts 4,1; 17-Ji/3. DRIFTSANALYSER Tatt 19 Skift: /0 Fe /0 H20 Sikt Anmerkning Rågods. tort Cu-konsentrat Cu avgang Zn-konsentrat Zn-avgang S-konsentrat S-avgang Cu-retur Zn-retur Cu-torke alc-torke li rtorke I /3, yr 373 ff 373 to 3 7. hes zV. 4r, 3 73 Ser /3" ;S, S-torke Il Folldal Verk I I I &.54 iffi MA n FOLLDAL VERK A/S /31 /1? 69,-L'is shien DRIFTSANALYSER Tatt 19 Skift: C70 Cu Zn Fe 0/0 H20 S;kt Anmerkning tør o u- kondt rat Cu-avgang Zn-konsentrat Zn-avgang S-konsentrat S-avgang Cu-retur Zn-retur Cu-tørke Zn-torke 5-torke I 0./3 Vvø )s.,cra, iser. niøs fl. - S-tørke II Folldal Verk I I. eitse n.

25 FOLLDAL VERK A/S /3Å. Pbe 67-t», tc/,21en DRIFTSANALYSER Tgg Skitt Cu Zn '05 Fe 0/2 H20 S:kt ArirrtettmH2: Rågods, tc.)rt Cu-konsc=ntrat Cu-avgang Zn-konsenirat Zn-avgang S-konsentrat S-avgang Cu-retur Zn-retur Cu-torke Zn-torke Slike I S-tørke II Folldal Verk i.j. 41/1E11.NAMA: 1/ * 3, o.fo zyst Vo 3.403g90 gs b Via.gs 31.9q_ 4 Yto I I I ir/.,(d4 I. 3- / tof 97W /7.?o 7. Y ,3C fo.3: tri 0 -entfe n FOLLDAL VERK A/S Råds.tort Cu-konsentrat Cu-avgang Zn-konsentrat Zn-avgang S-konsentrat 41 /9V ærc.,,s42/e-77 DRIFTSANALYSER I Skift: WeCu i Vo Zn /0 S /0 Fe I I I 1 Tatt 19 0/0 H70.a g$ Ba It / ffi. i a.12 *C : - 30,.22,..goj/S t..e. s.14 io , % 3V ' Sikl Anmerkning S-avgang Cu-retur Zn-retur Cu-tørke Zn-tørke S-tørke I S-tørke Il Folldat Verk. tex

26 Giennom sn it t av kj e misk analyser for borhull nr. Ne meter a a m a, fri 4,5 42_ a 177 M ko n _ 2.2' t'2.09,40-t".0,30 7! " n 2,U i , , ,50-209,7. 3,2,T 0,55 0,0660 1,60 0, , c J- 1 =0 1 0 n 7 n t Osflt40 2, 1,0 0 ht_234,r 209, , 2 1,.) 0,30 0,1400 0,69. 1,22d0 6,83 c,

27 Gjennomsn itt - fic * meter 1 76, , ".` av kj e misk analyser for borhull nr. ;rim(32.a1en - (77 a a m a agm 0.3 fl 2 IT1 0 fl 2C;t i Z Z y' " e, - 2 7$..: :"..: 2 99 rsc) (,-,i i i i

28 `71,,;; "?. Tri,"z:41,".91 Gjennomsn itt av kj e misk analyser for borhull nr. 1E(!;/-: a f afm a1 a4m %, Ar `.; 1,1H ,2500 (

29 Gjennomsn it t av kj e misk analyser for borhull nr 141, h-.i[lisdalb, ruva _ bk. meter m 0 f afrn a%- ailn a a m :, 20 2 HOC 3 373, ,-;-7/ 7 34-) _J 06cc fl 0400 _31,77 5 c 2450 o 40 0, ,00 5, ' ) t. 1

30 Gjennomsn itt av kj e misk ana(yser for borhull nr 179, svart /Mc. meter a, 0 [ a m Os C4171 In 7C)-5E. r nl.1090 '7 0 PaL29_ 58,05-5,10 1,5423,90 1,40: :58,55 0,l1: 4 0,(»210 1,20 2,1802 6U

31 N N 6.4 _ \

32 FOLLDAL VERK A/S Skift: D-R % cu Zn /o S /o Fe I Tatt 19 /o H20 Sikt Anmerkning Rågods, tørt e-e_ Cu-konsentrat Cu-avgang Zn-konsentrat Zn-avgang /4/0 2/k S-konsentrat S-avgang Cu-retur Zn-retur Cu-tørke Zn-tørke S-tørke I S-tørke II Folldal Verk 19 4.«11111,11AMAR

33 Glennomsn itt av kj e misk analyser for borhull nr. 92 G, Tverrfjelletgruva, nivå VT-øst. Nr, meter a f cm al a m a a m e ag Qi Ot Lo /,1400-0, i , 1.4as0o , ,20-325,6 1,40 1,56 2,1840 0,70 0, ,90 48, , ,

34 Gjennomsn itt meter av kj e misk analyser for borhull nr. 180, Grimsdalen a a in Cly a m M 2 2 4, ,1 0,50 0,_50 0,0900 3,- ' _ ,35 0_ , ' ' 3 imå

35 Gjennomsn itt av kj e misk analyser for borhull nr. 101, Grimsdalen Nr: meter a am a% at, n, _a m ,80 0,50 0,20 0,0600 8,- r 2,4000 t- 40,- 12, =, o o _1.552_ r?1, ,50-39,40 1, ,2900 6, ,26 36,6000

36 Gjennomsnitt Ifp* meter av kj e misk analyser for bormill nr. 182, Grimadalen a f a /77 m o rn z -,2C OC , ,30 0,35 0,45 0, , ,00 11, , : 34,00-38,80 4,80 0,16 0,7850 0,

37 Gjennomsn itt av kj e misk analyser for borhull nr. 169, Grirradalen Nr meter at a m az airn a -M _ 1 2 7_ ,6500 P4.5 1_,_12 0,015.1 n " ,15-147,3 0,15 0,25 0,0375 3,60 0,5400 I - 4' 147,30147,6 0,30 0,07 0,0210 1,60 0, " c, 0 z0 0, z ,50 5,7750 3,50 1,o50m ,90-148,4 0,50 0,35 0,1750 3,- 1,5000 i N,- 9, OCOO r ao , '

38 Gjennomsnitt av kj e misk analyser for borhull nr. t 1 Nt. meter IV a I a m C13, aim 15/,42-1":, 2. ' _5-14,R 7 15R. 1-s1,2-1 - «- 1-1 I. fl 1 nn 7 LL 2,0q 2'; Zfl

39 h - - Gj ennom sn itt av kj e misk analyser for borhull nr1s7, Jri:n51en -- f a m as a -m l 2 8 2=-2; M n fl 2,-,c 76 ',117H.

40 Gjthnomsn itt av kj emisk Nr meter t cit afrn analyser for borhull nr195, jrir.sdden % 12 m a 171 ay 1. 11,21)-11 " 5,;2 2,1(,00 C,7E 1 : _ 0 1 n b^ 'fl 1,2CF.) 21 TII n,n 0,100 5,60-0, ,90 8,7210 IV- 4 C7 1 n r 1 80 _ 2 cl 00 _a210 r),:;2650 V. 49,35-0 1,7 :2t2L" 0,9".00 5,00 5,^n3n vi. 0 5( 0 420fl ')O.29,4 :?,142L T = 7, e (

41 Gjennomsnitt av kjemisk analyser for borhull nr,u6:, Griuw::»ler. t i ' -i ; Nt meter m a I a, 177 a 3 l---- a m a. a m_ a 47-m ,63-14,75 4,60 9,"7nn / (0 0 2' rfl )

42 1, \Gjennomsnitt, av kj e misk analyser for borhull nr t 1 n t Nr meter m a, 0 f. fr a s agm ,CT,-2 a 17, aem ,20-': 1 fl 27 ''`..3-50, n0-2j. 7 TI ? 1 24):" 11 2( C),2 :'-:;:,2 11, a,n2 1 ET.a fl fl IV. 32,20-54,E2, :fl fl r 7 I 3, T)(,) 26, ni.ar

43 Glennomsn itt meter av irl e misk analyser for borhull nr. 194, a a m Grimsda1-rn a m 1. 7,c1C--2c 0, ,2:).,6% 11,2000 do, fl HO 1:,5% LL-_:1L,20 "C (-1. _ :E 2,"' 920 % 47 :','

44 Gjennomsnitt av kj e mi sk analyser for borhull nr. 1 meter tm a I arm airn af/ m _ 1. 19, (T, rin " 1:00 19,60-19,Fr9 t1 9'- n, r ,9n-25-1 Z 0,60 0, (v 1 c 2 1,- 0 C co 1.1.^ 21,.:9-;50 -

45 6?»17.740~71// 44% kfifinsæ 4r72474/sep),44 4,7" Tverrslag, siva III,6-9 m fra m.p.nr. 36 til sv AV t 44keise Ca%.7,7 '5:; r72 af as as a4 r meler af fn a2.n? as m I 6-7m ra m ,05 o,o5oo o,2o o,2ooc 46,25 46,2oo IT 7-8m fra m. 1,po 0,25 c,2800 o,15 o,15oo 49,00 49,0000 III 8-9m rra m. 1,00 o,'o o,3oop 0 0 o, ,7o 46,7000 IV 9-16 m fra m.p. V lo-11 mf ra m.r VI m fra rn.p VII m fra 1,00 o,15 o,15oo o, ; o,45oo 49,o0 1,0o, 0,2o o,2000 1, 9 1,65oo 46,00 1, oo 1 1, ,' 0 o,r000 44,2o o,(5oo c 4r, ,2000 4r,2ooc, _ III m.1, IX m fra m.p. X m fra m.8. XI m fra m 1,0:3 I o 1,co 1,00 1,00 i -;c, oc 46,00 48,5o,foco XII m : 1,00 a,1 0a0 :,2o XII m rra 6-19 m fra m. 1, a 10,1500 4,8, 00 47,22,0300

46 z 2 / 4.5

47 -I b _P/ 19/ 0.59 asp /3, rop,' )1 0-67, Z(./ 7,-"V C bt'125

48 - pl) 1; 1111? 52 44, i.isver, 70 tr>.1 9 Jer,V APP 1:yer..2d 41 2s 7>7v7' plist- 7/ ,, Y,2->ni 4419,d).4 r 4-i/ ".lit-t t r /17 ttv fl ts t>teyes P A 7 '4+,-Iir.tailt,75-, "d7 Q te ; P 'e o 44, -

49 2,/5 / 7 0 /L3 c' /

50 et j,,s. -1/44 dryi ectien. rd'a A 7;1 zev_..aar 431 ice? /.flet c-m.. X.... z. PrUo o o J4J<i2 o ø o, nol Yor 0,0 jzj lio rc, eir jr.o _5< 1 x /leyd. ins/p.d..1 3 S' I ' 4 o 44"7 P 24+_,.22 P 9/A ofl o..? 0 42 o. 09 3z. 9.?Or 0,/o _o,ow oeirtr i rt o 5/0.9# Ø;09,1 fl o o, /J- 0,07 0,00d o o o, " 9/62.1 /, a4" p, ( f.2 7ro2 _ 9.1(1-3I 0. 41" 0. 2r 4 0.2,6 _ ' I /2)19 Ofrfl 3!*: /.0 1(4o,?,:16 a, /c{) is.eigit(443-1,14-tfr k 3 94?4,O o. ak" o_ioo Cqoo -L2& /.1; J o o. /6 o, 4424' gc24c, 94fl,K4 0fl 4-2o 0,VA, 1(4-.(ra Ze&O 5-7):;s4,

51 FOLLDAL VERK Lls avd. Tverriallst BORHULL NR. 760 D Grimsdalshytta. 0,00-64,85 m 64,85-82,00 m Stort sett klorittisk biotitt førende grønn glimmerskifer (grunnskiferfasie' ette Goldschmitt) med mange uregelmessige innfelte parallelle striper av kvartsitt og marmor. Bergarten er på stedet rik på CaCO3. På stedet finnes det soner med mobilisert biotitt, ofte akkumulerte i innfelte striper f.eks. mellom 40,20-40,80 m, 50,50-55,00 m og mellom 56,20-61,60 m. Mellom 50,90-51,60 m finnes det en tektonisk kvartsbreksje med uregelmessige slirer, linser og reder av remobilisert biotitt. Mellom 9,25-9,50 m, 13,96-14,05 m og mellom 15,20-17,80 m er bergarten sterkt oppsprukket, delvis sterkt forvitret med limonitt belegg på sprekkene. Kjerneutvinning er her %. Det samme finnes mellom 29,60-29,45 m og mellom 35,20-35,75 m og mellom 36,90-37,95 m hvor fjellet ikke er forvitret men det finnes limorittbelegg på sprekkene, stort sett tversgående, spesielt mellom 35,20-35,70 m er sprekkene parallelt med hullets akse. Gjennomsnittsfal av foliasjonen mot hulless akse er på enkelte steder go- 85 Mellsm p,00 g er fallet Mellom 15,00-17,50 m 40-45o, mellom 23,60-24,60 m 45o o 0o o, ellom30,000-46,80 m varierer msllom og 45-60, på stedet ptygmatisk og disharmonis} foldet. Slik folding og variasjon av fall finnes også mellom 52,00-60,00 m. Mellom 62,95-63,30 m finnes det massiv, lett båndet kvarts-metakeratofyr, albittrik, lett hornblende, serisitt og granathctlig. Fall av foliasjon mot hullets akse er 85. Båndet finkornig albittrik, kvartsmetamofyr, serisitt-kloritt og hornblende (nåler 0,2-0,5 cm lange) og granatholdig. Gjennomsnittsfall av foliasjon er 85-80, på steder 90 mot hullets akse. På steder finnes det mellomlag rik på kloritt og serisitt og hornblende førende (nåler 1-2 mm lange) og granatholdig som tilsvarer båndet metakeratofyrisk båndgneis.

52 FOLLDAL VERK qs avd. Tverrtjellet ,00-100,00 100,00-103,25 103,25-107,80 107,80-116,25 116,25-117,25 117,25-124,20 Kvartsrik og albittrik metakeratofyrisk båndgneis, kloritt, serisitt og delvis biotittførende hornblende og granat-holdig, stort sett middelkornig, på steder finkornig. Gjennomsnittsfall av foliasjonen mot hullets akse varier fra Mellom 84,20-84,95 m finnes det finkornig lett båndet kvarts og albittrik metakeratofyr. Mellom 96,90-97,05 m finnes hvit metahydrothermal kvarts (diskordant). Mellom 92,40-92,76 m er bergarten ptygmatisk foldet. Kvarts og albittrik finkornig, på enkelte steder massiv, på enkelte steder lett båndet metakeratofyr delvis serisitt og klorittholdig hornblende og granatførende. Nåleporfyroblaster av hornblende, 2-3 mm lange og stort sett uorienterte og akkumilerte i enkelte parallelle soner 2-5 cm tykke. Gjennomsnittsfall av foliasjonen er mot hullets akse. Kvartsrik, albittrik, kloritt og serisitt førende hornblende og granatholdig på stedet biotittførende metakeratofyr - båndgneisskifer. Mellom 106,60-107,00 m dominerer biotitt - serisitt sliregneis, stort sett ptygmatisk sterk, foldet. Gjennomsnittsfall av foliasjgnen mgt hulletsoakse gr varierende mellom o mot hullets akse. Klorittrik, biotittførende sliregrønnskifer med overganger til sliregrønnglimmerskifer. Det fins enkelte soner med store akkumulasjoner av mobilisert biotitt i innfelte striper. Det fins mange uregelmessige innfelte striper av kvartsitt. Bergarten er stort sett disharmonisk og ptygmatisk foldet. Gjennomsnittsfa1 av fo25iasjo8enstgrkt varierer mellom Meget klorittrik, biotittførende grønnskifer finkornig med 1-3 mm store flater av biotitt på foliasjonsflatsr. Gjgnnoms8ittsf811 av foliasjonen er mot hullets akse. Klorittrik kvarts, albitt og hornblende førende delvis biotittholdig gneisrik grønnskifer, båndet og stort sett middelskornig med enkelte tynne innfelte parallelle uregelmessige striper av kvartsitt. Bergarten er også karbonatholdig (CaCO3, delvis også CaMg(Fe) (CO3)2. Gjennomsnittsfall av foliasjon

53 FOLLDAL VERK A/5 ard. Tverrfiellst varierer mellom men me,]slom ,8o m varierer det mellom ,20 - Klorittrik, biotittførende grønnslireskifer med overganger til grønnglimmerskifer med mange uregelmessige innfelte parallelle striper og tynne bånd (mask 0,5 cm) av kvartsitt. På steder finnes det soner rikere på mobilisert biotitt som er akkumulert i innfelte parallelle striper. Spesielt rik på biotitt er disse soner mellom 142,40-145,90 m og 167,60-172,00 m og 176,00-179,00 m. Mellom 130,75-130,90 m, 167,00-167,20 m finnes det diskordant hvit metahydrothermal kva. Mellom 174,05-174,35 m finnes det også diskordant metahydrothermal hvit kvarts, delvis kvartsbreksie, diskordant som inneholder enkelt( ujevnt spredte hypidioblaster og også idioblaster av kubisk utviklet FeS2 maks. 1-2 mm i diameter og mindre. Gjennomsnittsfall av folia8jonen er st8rkt vasieren8e me1k: m og 45. På stedet er bergarten sterkt disharmonisk og ptygmatisk foldet. Mellom 153,00, m er fall av foliasjon stort sett mot hullets akse. Mellom 142,85-143,00 m finnes det sprekker, parallelt liggende med hullets akse som har fylling bestående av finkornig FeS2 i kloritt metatekt. "frsirevet 71,7 457G3COm

54 FOLLDAL VERK Als avd. Tvarrflellst varierer mellom men mepom 1g1,60-123,8o m varierer det mellom ,20-183,80 183,80-184,30 184,30-195,10 195,10-195,60 Klorittrik, biotittførende grønnslireskifer med overganger til grønnglimmerskifer med mange uregelmessige innfelte parallelle striper og tynne bånd (mask 0,5 cm) av kvartsitt. På steder finnes det soner rikere på mobilisert biotitt som er akkumulert i innfelte parallelle striper. Spesielt rik på biotitt er disse soner mellom 142,40-145,90 m og 167,60-172,00 m og 176,00-179,00 m. Mellom 130,75-130,90 m, 167,00-167,20 m finnes det diskordant hvit metahydrothermal kvar Mellom 174,05-174,35 m finnes det også diskordant metahydrothermal hvit kvarts, delvis kvartsbreksie, diskordant som inneholder enkelte ujevnt spredte hypidioblaster og også idioblaster av kubisk utviklet FeS2 maks. 1-2 mm i diameter og mindre. Gjennomsnittsfall av0folia8jonen0er st8rkt varierenge melom 60 o o - 50o og 45. På stedet er bergarten sterkt disharmonisk og ptygmatisk foldet. Mellom 153,00-155é00 m er fall av foliasjon stort sett 30o - 35 mot hullets akse. Mellom 142,85-143,00 m finnes det sprekker, parallelt liggende med hullets akse som har fylling bestående av finkornig FeS2 i kloritt metatekt. Båndet uren marmor med klorittrik, biotittførende slireskifer, striper, på stedet med uregelmessig pigment av soisitt-epidott. Klorittrik, biotittførende grønnslireskifer med enkelte overganger til grønn-glimmerskifer med mange uregelmessige innfelte, stort sett parallelle striper av kvartsitt. Stort sett det samme som mellom 124,20-183,80. Gj8nnom8nittsfad51av pliasjon varierer mellom mot hullets akse. På steder disharmonisk foldet. Klorittrik, amfibolittisk, biotittførende bandskifer med enektel tynne innfelte parallelle kvartsrike striper og/eller tynne uregelmessige bånd (maks. 3 mm tykke). Det finnes bare små mengder av ujevnt spredte små fliser og/eller flate hypidioblaster (deformerte - kataklastiske av bare Fe52. Disse korn/fliser følger - eller er orientert ved foliasjonsflater. Gennoms8itts fal av foliasjon varierer mellom På steder disharmonisk foldet. Ved 195,45 m finnes det ca. 20 mm tykke bånd av CaCO3(marmor)

55 FOLLDAL VERK % avd. Tverdiellet 195,60-196,55 196,55-202,40 202,40-203,40 203,40-205,30 205,30-209,50 209,50-214,60 Kvartsrik, klorittførsende, serisitt og biotittholdig, middelskornig ac,lomeratiskglimmerskifer Pressede korn av stort sett kvarts og/eller kvarts/plagioklas er orienterte ved foliasjon. Meget sjelden finnes det små korn av almandin/ porypgranat og også små hypidioblaster av FeS2. Gjennomsnittsfall av foliasonen wct hulsets akse varierer mellom ca på stedet flatt foldet og med 196,00 m synklinal eller antiklinal kneet. Kvartsrik og albittrik metakeratofyr båndgneis, kloritt-serisittholdig og hornblendeførende. Det fins mange små nåleporfyroblaster av hornblende (maks. 1-2 mm lange). På enkelte steder finnes det tynne innfelte striper og sjelden mellomlag av klorittrik, biotittførende grønn-glimmerskifer også delvis hornblendeholdig. Gjenngmsnitt8fall av foliasjon varierer fra 70 til 45 og 70 mot hullets akse. På stedet flatt foldet. Mellom 200,00-200,10 m, 201,00-201,05 m og mellom 201,75-202,05 m finnes det kvartsbreksie/diskordant. Kloritt meget rik, hornblendeførende båndskifer, delvis også biotittholdig som inneholder enkelte stort sett ujevnt spredte små fliser og også preddede hypidioblaster av FeS2. Disse ble stort sett orientert etter foliasjon. Gjennomsnittsfall ag foliasjon mot hullets akse er på Klorittrik, hornblende og biotittførende, soisitl og spidottholdig, delvis alterert gneisisk grønneslireskifer og/eller båndskifer. Gjennomsnittsf811 av foliasjon varierer mellom mot hullets akse. Kvartsrik og albittrik metakeratifyr båndgneis, hornblendenåler førende (maks. 2-5 mm lange), kloritt og serisittholdig. Sjelden og bare på enkelte steder finnes det små idioblaster og/ eller hypidioblaster av pyrop/alamndin granat. På steder finnes det enkelte mellomlag av kvarts og albittrik, hornblende førende båndet metakeratofyr. Gjennomsnittsfal av pliasjon mot hullets akse er på Mellom 207,20-208,30 m finnes det mellomlag av klorittrik, biotittførende og hornblendeholdic slireskifer. Gjennomsnittsfap av foliasjon varierer mellom , på steder er ptygmatisk, disharmonisk foldet. Klorittrik og delvis også biotittrik slireglimmerskifer, delvis også kvartsrik og serisittholdig. Det finnes mange innfelte parallelle

56 FOLLDAL VERK avd. Tverdiellet men uregelmessige striper og/eller tynne bånd av kvartsitt. Gjennomsnittsfall av foliasa.on varierer sterkt mellom og 75 mot hullets akse.på steder er bergarten sterkt disharmonisk foldet. 214,60-219,45 219,70-238,40 238,40-247,70 247,70-251,10 Klorittrik, finkornig båndskifer, biotittførende og hornblendenåler holdige. Det finnes enkelte små fliser, ujevnt spredte av FeS2 09/ eller pressede flate hypidioblaster av Fe82 som ble orienterte etter foliasjon. På stedet finnes det store akkumulasjoner av remobilisert biotitt, konsentrerte i innfelte uregelmessige striper og/eller årer, stort sett i sone mellom 216,40-216,60 m og mellom 218,60-219,00 m. Gjennomsnittsfall av foliasjon varierer mellom og 60. På steder flatfoldet, mere sjelden ptygmatisk foldet og/eller isiklona. foldet. Mellom 217,50-217,55 m, 219,00-219,10 m og mellom 219,45-219,70 m finnes det diskordant hvit Si02 og/eller kvartsbreksie (metahydrothermal). Delvis finkornig, delvis middelskornig kloritt og delvis også biotittførende båndet amfibolitt. Det finnes på steder enkelte soner rik på slirer og uregelmessige bånd av soisitt-epidott. På steder finnes det enkelte parallelle striper og/eller mellomlag av kloritt-biotittrik grønn glimmerskifer med uregelmessige parallelle innfelte striper av kvartsitt. Mellom 235,20-235,30 m finnes det delvis, uren, massiv, finkgrnig metakvartsitt med fall av foliasjon på 70 mot hullets akse. Mellom 225,50-227,10 m er bergarten finkornig (metadiabaskarakter). Gjennomsnittgall av foliasjon varierer mellom og 40, men mellom 234,00-236,00 m er fall på 30 mot hullets akse og bergart er her sterkt foldet. Mellom 219,80-219,90 m og mellom 220,50-220,60 m finnes det hvis Si02, diskordant liggende delvis med overganger til kvartsbreksie. Kloritt - biotittrik og også serisittrik slireglimmerskifer. Sjelder finnes det enkelte små ujevnt spredte korn ab pyrop/alamndin granat. Bergarten er stort sett diskordant og isoklinal foldet. Gjennomsnittsfall av foliasjon mot hullets akse varierer sterkt mellom og på stedet Flekket, kloritt-biotittførende båndet amfiboliti middelskornig. På stedet finnes soner rikere på kloritt og biotitt. På stedet finnes det soner rik på avrundede kvarts-albitt-obigklas korn (flekker) og det finnes også enkelte soner rik

57 FOLLDAL VERK % avd. Tvarrliedat på bånd og/eller uregelmessige slirer av soisitt (klinosoisitt-spidot) som f.eks. mellom 251,10-251,60 m. Gjennomsnittsfall av foliasjo mot hullets akse varierer mellom stort sett flatt foldet, bare på enkelte steder ptygmatisk foldet. Det finnes bare enkelte små ujevnt spredte korn av FeS2. 251,10-255,10 255,10-259,00 Klorittrik og biotittrik middelskornig, kvarts albitt-obigoklasførende slire- og/eller båndet gneisisk glimmerskifer - grønnskifer. Enkelte soner har middelskornig aglomeratisk (orientert) karakter. Gjennomsnittsfall av foliasjon varierer mellom 70-80, på stedet disharmonisk foldet og også isoklinalfoldet. Mørk finkornig, båndet, klorittførende amfibolit Det finnes bare enkelte små fliser (hypodioblaster) av FeS2 stort sett orienterte ved foliasjon. Gjennomsnittsfall av foliasjon varierer mellom og ,00-265,50 Kvartsrik, kloritt, muskovitt(serisitt) og og biotittførende slireglimmerskifer på stedet med overganger til biotittrik paragneisisk glimmerskifer. Bergarten er stort sett disharmonisk foldet, på stedet ptygmatisk foldet, på stedet også isoklinal foldet. Gjennomsnittsfall av foliasjon sterkt varierende mellom og 70. Mellom 261,15-26å,50 m finnes det konkordant liggende sone av båndet kvartsmetakeratofyr rik på 1-2 mm lange nåler av hornblende og også kloritt-serisittholdig. Sjelden finnes det små hypidioblaster av almandin, ujevnt spredt. Gjennomsnittsfall av foliasjon mot hullets akse er på 70. Diamantborhull nr. 760 D vest for Grimsdalshytta ble stoppet , kl på 265,50! (Milosh MotYs).

58 9 Rar.nortvedrørende kisforekomsten ved TVERRLIS=Al GRISDAL f:orge. Udfs:rdiet dec S. Schack Pedersen. Indhold: Sammenfatning. Indledning. Strukturelleundersøgelser Sporing af malmlegemer tilknyttet ombøjningszoner i dobbeltfoldedeområder. Geofysiske målinger sammenholdt med de strukturelle undersor:e1ser. Konstruktion af malmlegemetsform. Konklusion og forslag til videre undersøgelse. Apoendiks. Litteratur. Figurer: Fig.1: Kort over området ved 2verrlisetra. Fig.2: Geofysiske målinger m.m. Fig.3: Konstruktionnå arealtro LamberLnet. Fig.4: Malmlegeme konstruktion. Fig.5: Stauffers figurer.

59 I. 1 :;1a-menfatninr,. I ranroruen sn-~enlinnesde geofysiskeanwalier NV for Tverrlisetra,Grimsdalen,med de strukturelle underson;elser.der nmsenteres en model for kisens n1ac;:ring,som for det pågældende 0nr4de viser ovarensstenelse med de Geofysiske a- nomalier. Indledning. lon en fortseettelseaf sidste års arbejde (74) er der i år udgørt videresående Geologiskeundersoselser i Grimsdalen.FeltundersoP;e1sernehar stragt siz fra Buåi i vest over strøket arimsdals- Gruva - Folldal til Kakella i øst, os det var kun n.e.a., at forfatteren havde stud. scient.,77un7er Krarun Pedersen som medhjælner, at det var muit at dække det relativt store område. Den foreliggendere=ort er kun et delresultat af de undersøse1ser,der er foretaget,men på und af visse uoverensstemmelserned sidste års rapport har forfatteren set det nødvendigt a udarbejde denne besrmnsede raobort. Strukturelleundersoselser. Sidste års undersozelserviste, at bjenrterne i Grimsdalenhar været påvirket af to foldninzsdeformationer,fl oz P2. Den generelle struktur i onrdet følger F2 folderetninsenmed en akseretning mod VSV (24g)0-140) os en trildning-stryzning på ca. 7o /6o N. Denne deformation har overbræwet F1 foldningen,der har retning nod Nø, men med varieret dyk afhængig af F2-foldernesflankeh1d- UndersoGelser. ved c:rimsdalseruvadenne soner og har vist, at koncentrationenaf suifid- Idneraliserineite er knyttet til Fl folderne3 ombøjningszoner.(i -carenteskan ben:ærkes,at den samme tolkning er zjort af de af (1964) beskrevne strukturer fra Nordre Gjetryggen aruva, Waltham (1968)).

60 iboring af malrlecrer tilknyttetobejninr;czoner i dobbeltfoldedeonnrrider. Stauffer har i :?68 redee;jortfor cn teknik til at spore rel-lecener, der er koncentreret onbojnincszoneri dobbeltfoldede omrt)der.svennem et antal ideelle situationer, hvor man rrecist kender raranetrene:f -aksialplansspor,f2- aksialalan,-1-foldninsfordelinp,enbøjet omkrinc -2 (storcirkelmønsterra.'dulff-net)oc Ffl-aksens retning samt en hlotninr ned nalm, viser han, hvordan malmen kan findes cennem skmrins ned malzalanet (der er defineret ved Fl-aksens storcirkel) og F2-foldninsgeonetrien (se fig.5). Desvarre er det ikke mulist i Grimsdalenat fastlmgce alle de ovenfor nm:vnteparametre. iesuien er de kendte zaramstre beh:2ftetmed en vis usikkerhed. det er dos nulit at bruce :.;tauffers teknik med visse tillempelser,når vi ser lidt nærmere aå de praktiske forhold omkring kisforekomsten NV for Tverrlisetra. Geofysiske målincer sammenholdtmed de strukturelle undersocelser. Efter feltarbejdet i 1974 viste den tektoniske analyse en P2 akseretning på Det var nærlissende at tro, at kisen ville følge denne retning. Een desværre viste det sig, at der var en divergens på 80 mellem P2 aksens retning og den el.-magn. anomalies retninr,. sommeren 1975 foretos ing. Killi Geofysisk oamåling over felteb med CD målinc. Denne rirlincs anomaliretninger parallelmed den retnins. det blev påvist, at der var tale om en synform luknins, idet kisen blev kortsluttet i 3.h først påtrufne kis (øverste kisdnereliserins), og anonalien fremtrtidteneden for denne, hvilket vil.3for denne svarende til den nedre flankes minetaliserinc. Den tektoniske analyse viste et akse storcirkelmønstersvarende til et malmplan på 68 /68 NV. Desuden fremkom en markant strygnincs/hældningskoncentrationpå Go /55 NV (svarendetil F2 aksialalan S2 ) - 2

61 Zn forenklet a^uroksiriationaf malmlegeets retning vil fretkome i skmrin7_.en mellem malrr,p1anet (LS /68 NV)og pinnet, der reuresentererf2 deformationen.denne retning er 2570, hvilket svarer n0je til den retnins, someb geofysiske målinner viser (se fig. 2 og 5). Desuden kan det fastslås, at malmlegeletdykker ca. 250 mod V. Ronstruktionaf malwlegemets form. Idet ::almlegemeter Fl foldet, og retninmen og dykket er kendt, os da det ud fra de seofysiske målinmer er rimelist at antage, at kisen i B.h. 189 er sar,menhænsendemed kisen i B.h. 164 (se fig. 2), er det muligt at konstruere sig frem til malilegemets for og beliggenhed. Få fig. 4 er de to kishorissnter 164 nrojiceret i nosition vinkelret over kishorisonterne i 3.h Ved at forbinde horisonterne frekommer det Fi foldede malmiesemes udseende i tværsnit. Heraf ses, at lesemet kan betragtes som et prisme med en spidsvinklet trekant som grundflade. Den suidse vinkel i trekanten svarer o til Fl foldens flankevinkelca. -. En lignende flankevinkel fås, hvis man forbinder kishorisonterne i 3.h. 196 (7oo0-675N)mei F1 lukningen i B.h. 22o. Lignende snidse lukninger af r:almlegemerne kendes fra Grimsdalsgruva,Nygruva og Nordre Gjetryggen. Af konstruktionenfremsår det endvidere,at den største mægtished af kisen skulle træde i dagen o:krins 15oo V, hvildet passer med det bratte fald i (der overdmkkede)terræn netop pi dette sted. Den el.-agn. anor2a1ibliver desuden sva;terer(iodcst, svarende til den spidse 0 ; maske udvalsede ombøjningszone.

62 s 4 1.onk111Jion og for:clagtil videre undersøreise. Der er grund Sil at tro, at kisen ved Tverrlisetra rep=lenterer et større sulfidmalilegeme, hvis retnim; følger de geof:isiskeanor,a1ier.den konstrueredelx!dakse : )angiver malrlegemets dyk rod vost (950), ren denne vinkel er dog behr,:ftet med den usikkerhe:),at en lille variation i fdanernes strygninns/hæddningsretning (se fig 5) vil betyde forholdsvisstort udsving gå dykket. For at fastlggse r almlegometsnojagtige beliggenhed kunne det anbefales at nedsætte ncgle boringer fra 1600 V og fremefter mod?loo V, idet malmlcser,ete2ter forudsigelserneher sk-illeligv ge i en dybde af 5o - 2oo m. Appendiks. 9e seneste underscgelser af sulfidmineraliseringerne fra Grisda1s ruva viser, at de zinkblenderige -;artierledsages af en berigelse blyglans og sjældnere Erundstoffersom guld, tellur, molybdmn og Wismut. Til gengæld er indholdet af kobberkis ringe. I en enkelt nrøve fandtes således 95-; ZnS, 1% Fb31 o15-1%o tellurider, men kun CuFeS2. Dette er interessant i betrastning af, at analyserne fra borehullernev for Tverrlisetragiver et gennemsnitpå ca. 3% Zn og o,3% Cu. 1an kunne derfor forvente, at der fandtes partier med berige1se af sjældnere grundstofferi kisen ved Tverrlisetra. Titteratur. :Jorranj. Pare: The sulfide deno3it of :ordre Gjetrygy;enGruve, Folldal. nr. 228, R. itauffer: The tracing of hinge-line ore bodies in areas of rei.eatedfolding. Can. Journ. of Earth Cci., vol.5,1968. A.C. 'flaltham: The Geology of the eolldal assive Sulthide Deposits. Thesis, R.C.E., Imp. Coll., London

63 deolysiskeanomair?r relaiton Ais ma/makse 7bierrh:seirci, Grimsdahz..Ø C77. (1/70/710i7 (3716d 1970) / C70- anomal/ /frd/ /975) ffillstruetet parbee#2,. maimakse, frstir efier. cd parfrugeet 7Ö9.(s/oovt5n740.. " ele. 80a sir ale as Al fkile i 72'te 850 Pasilaft ølri- glf~ hole 9/0. Tasitit g,;tri 3.k, 47 alsea kis kote 9,9o, cy'ler 23:k 789..,n, 4/5 ilfole ,6,0A/ 10:5zone kkhen Itote $00 V 2402V 2,00V 2200 V.z000v aect aoov ivaav - O /I/

64 Ptalmlefeene konsbzdetz9n Atoo mo.æ Anioteritrade br-. 490/1/ _ ffis.21h.4«,* foo soo floor Moo 2300V 2200V 1,00P at201, /7001/ >ifoov

65 1/2,7 pla, '770",77almaltse JOiatrarn området 7v7abnakse fitalmplan 44,olan der u/ser frenilcomsten malmahen 417lor Ilierrl/seira /r0o1/-.29,90v), drimsdated2. ; 257*0-23 tevirdiv, svarer 111iÇ etsernes storcirkel SO5( 55*/$/ V 45 deformationens Arletririp/slryiniart

66 iy 45 RTH 6Cul NCFS, VOL. 5, 1968 S2 82 / B n I the tnap (Fig. 1) \ ' I \ - \g \, -\ \ \ i \ \'KIT%» k i, i li 1 sac FIG. 2. Equal-area diagram of fold geometry. S2 = axial plane of F2 folds (para!le,. c plunge plane this example); 82 = :nost common F2 hinge orientation; nbl = great-circle girdle of Fl fold hinges ; 13; = Fl hinge at outcrop of ore body;ns1 = great-ci rc!e gircfle of poles to Fl axial planes; a = apparent din ":` ore plane in F2 plunge plane (S2). In a natural situation the attitudes of rnany Fl and F2 axial planes and hinges would be mezsured in the field and plotted on equal area diagrarns te deterrnine plancs similar to those shown on this diagram. In this diagram the planes are consistent with the data shown on Fig CANADIAN 1OURNAL OF EARTH SCIENCES. VOL. 5, 1968 F2 PLUNGE PLAI1E ORE BODY IN HINGE OF Fl FOLD HINGEOF Fl FOLD FOLDED Fl AXial PLANE «:. OREPLANE Fro. 4. Isometric block diagrarn showing the structure of thc doubly folded rocks and the hinge-line ore body as determined from Figs Compare this block diagram with Fig. 3. Note position of ore body in the hinge of Fl fold on left side of the block (coarsely stippled area).

67 gr i,ch OfrhOM-.11 ter 1 weent.f pc 0,41 her ftayai /144 ihnidihk (1697? 06.) 17-at dl 4/167)71fa4Ar ttan. Sit-Ckuninev.illArdt hc( ca.<2 /11469e fe44.eria44r?frifen't dev,z,i1/47)al% 141,7,01, e/1l hettala 44,7g.4/11 efr (.? p cnaialitok ;; *: f ed(10) /944,71,6d it'kufre 14dPiczne, it>44-4,741.0),)2074n,, 7(4rh fl- /A /frfl1åc IL a firpti3 fab AAd. 1,d; fignitem 197/ f oc oc c, s

68 nierr TZLEG RAMADRESSe TELEX: RIKSTELEFON POSTAD RESSff VAREP oresst FOLLDALVERK FOLL W N DOMPAS JERKINN HJERKINN Cand.dipl.StigBergseth, Hjerkinn, SingsakerStudenthjem, DERES REF.: Rogertsgt. 1, 7000 TRONDHEIM. isisierpfiffivar REF.: NB/a21. Mott. Osio, Salabek Besvan Arldv Vedr.:Analyserpå Ni av slamprøverfra Grimsdalen. Det vises til korrespondansemed Ivar Ki1lei dennesak. Et utvalgav s1amprøvenefra Grimsdalensom ble preparert av Dem hos oss i sommer,er nå analysertm.h.p.ni. Vi manler standard-kurverfor Ni så derforer bare bruttoimouistellieingene oppgitt.det er dog en viss samvanharig mellem standardkmen for Ni og de tilsvarendefoz,cu og Zn som vi har skaffetfrem tidligere.ifølgeancysvise berecinger vil derfor10.000netto impulserpå en NianalYisetilsvareca. 200 opm.med nettoimpulserforståsi brutto:impulser - bakgrunnsstøy.bakgrunnsstøyenfor Nianalyseer 6.000imp..Forøvriger det lineærsammenheng mellom impuls32og gehalter. remt det er ønskeligmed absoluttverdierav Ni, ber vi om å bli underrettetmen dettevil nødvendigvista noen tid. r, Med hilsen pr. POLLDALVERK A/S avd Tverrfje1let orienberle). ( Kopi: ' Oslo I: Killi, her

69

70

71 f

72 ,

73 , FOLLDAL VERK Ah RAPPORT FRA GEOLOGISK DETALJKART- LEGGING I GRIMSDALEN 20. JUNI - 9. AUGUST Utfört av: Kjell Berg Bernt Midthjell Yngve Rundberg Morten Skaland John Stokke Trond Lillealtern Arne Holhjem Kjell Carlsen Stig Bergseth dystein Wangen

74 FOLLDAL VERK INNHOLD. Kritikk Innledning Arbeidsinnstruks Kartgrunnlag Bergartene Strukturelle symboler Faciesendringer i strökretningen av opplegget Sluttkommentarer Delrapporter fra arbeidsgruppens medlemmer.

75 FOLLDAL VERK 1) INNLEDNING. Da Andertegnede begvnte sttt feltarbeid I r folldal Verk A/S den juni var fblgende studenter fra Bergavdeljngen, Norges Tekniske Hhgskole i ferd med d sette seg inn i forholdene i feltet: Ejell Perg Purnt Midthlelt :tundbert7 `-'ortuii S'.:a In ed John Stolm:e Trend Litleatt l'h Arnu fothjem hjell Carlsen (Ferilig Illed 2. rskull, ti ljne Ti C) 11) " ") ") lig e av disse hadde pa forhand noen som helst erfaring i ra geologisk feltarheid, slik at den fdrste nken nddvendigvis matte brukes til oppija-ing i elementm,r kartleggingsteknikk. Ogsd tida som fulgte fikk et visst preg av opplmring, med "felthesbk" og diskusjon omkring problemer som oppsto. Den 2. juli begynte Stig Bergseth (dtplomkandidat, Bergavdelingen, linje C) a kartlegge N og Nd for Meseter. fndertegnede badde noe senere gleden av d samarbeide med Bergseth i Kvitdalen, som vi Eartla sammen (se egen rapport for dette prosjektet). Den delen av Trondheimsfeltet som Grimsdaten tilhdrer, er fornten a være tektonish meget komplisert, ogsa forholdsvis vanskelig petrografisk. En god del tid ble derfor brukt til il diskntere bergartsbetegnelser og hergartsinndeling. Inndelingen av hergartene, som omtales under avsnittet "BERGARTENB", ble gjort ekstra enkel,og"grov", da en fryktet al sa mange urutinerte kartleggere ellers ville fa problemer med a klassjfisere bergartene ttlstreekellg lik(. Det smulle imidlertid vise seg at slike problemer likevel dukket opp etter hvert, nue som dessverre delvis vtl imemnav kartet. Ra rt Ieggingsper oden, som varte frem I o august (Lilleti Itern, Ikjem og CtiiIseii slut tet tid I tgere ), hadde astabil t vmr med mye regn for de t neste Lav tei peru ttir,. I begynne Isen og IteI.I. s lut ten,t pur j (Hh,11 Iys t e iltililiemi i1, nula o pp t i,i.re 1 st. - tleu bure tioci l.i ABBLIDSIINSTRhh.S. Itenne ble gitt muntlig av Dr. i.g. Hejw og hadde fblgende tnnhoid: Geologisk detaljkartlegging utfores i stikningsnettet fra og med Meseteromuddet og vestover mor Dovre. Legg spesiell vekt pd d finne geologisee forkiaringer pa anomaliene fra de elektrowagnetiske malingene som er uttfdrt i omrddet.

76 FOLLDAL VERK AA KARTGRUNNLAG. Geofysiske anomalikart fra de nevnte elektromagnetiske målingene (utfört av Geofysisk avdeling, NGU) i målestokk 1 : 5000 ble brukt. Disse var godt egnet til vårt bruk, selv om det var en merkbar ulempe at kartene manglet höydekurver. BERGARTENE. Problemene med bergartsinndelingen er nevnt i innledningen. Vi forsökte å arbeide med fölgende inndeling: Grönnskifer/amfibolitt/amfibolklorittskifer + glimmer Störengruppen Keratofyr Glimmerskifer/kvartsglimmerskifer/ klorittglimmerskifer. "4rdiS4:. Marmor Gulagruppens glimmerskifer Observerte lag/bånd av grafitt/ grafittholdig skifer er plottet slik: Jernhatter er avmerket med Det gjöres oppmerksom på at Gulagruppens grönnskifer på kartet ikke er skilt ut fra lignende bergarter i Störengruppen. Angående bergartsbeskrivelser, se delrapportene. STRUKTURELLE SYMBOLER. Ström/fall - tegn er tegnet på vanlig måte, og fallvinkelen angitt i "gamle" grader. Eksempel: 780 Målte foldeakser er plottet slik: 25. Ringen markerer observasjonspunktet, streken angir akseretningen og tallet stupningen (her: 25 ). FACIESENDRINGER I STROKRETNINGEN. Observerte faciesendringer vil fremgå av delrapportene, men det viktigste er fölgende:

77 FOLLDALVERKAA 3 Grönnskifer/amfibolitt/amfibol-klorittskifer: Bergartene under denne gruppen har mindre amfibol og mer kloritt i vest enn ved Meseter. Dette skulle indikere en lavere metamorfosegrad vestover. Karbonat forekommer hyppigere i vest enn i bst. Keratofyr. keratofyr Den mest ibynefallende endringen i strbkretningen her, er at en får mer keratofyr mot vest enn det som er i Meseterområdet. Keratofyren er trolig noe mer kvartsrik i vest enn i öst. Glimmerskifer/kvartsglimmerskifer/klorittglimmerskifer. I bst finnes en del klorittglimmerskifer, mens de bergartene som i vest er fargelagt lysegrönne, stort sett bare er kvartsglimmerskifer som er nært assosiert med keratofyren. Den er trolig dannet ved en omvandling feltspat muskovitt langs grensen mellom og de mer basiske sidebergartene. KRITIKK AV OPPLEGGET. Når en har hatt en hel sommer til å filosofere over opplegget for et prosjekt, blir en som regel "etterpåklok". Slik også i år. Det stbrste ankepunktet mener jeg er at så mange uerfarne studenter er blitt satt til å gjennomföre et prosjekt som er såvidt vanskelig at det ikke kunne bli utfort på fullt ut tilfredsstillende vis. Dernest mener jeg det var mindre gunstig at vi kartla et område som Stig Schack Pedersen skulle utrede tektonisk samme sesong. De tektoniske problemene må nbdvendigvis ses i sammenheng med alle andre geologiske forhold i feltet, noe som medförer at en tektoniker trenger et godt geologisk kart med hbg grad av bergartsdifferensiering. Dette vil som regel si at han foretrekker å lage sitt eget kart. Det ville derfor vært en bedre utnyttelse av arbeidskraften om S.S.Pedersens arbeidsområde ikke ble kartlagt av våre folk. Vi ville da nådd lengre vestover mot Dovre i löpet av sesongen. SLUTTKOMMENTAR. Det faktum at arbeidsgruppen i det vesentlige besto av folk uten feltpraksis, mg med mangelfull geologisk skolering, (2 av kartleggerne hadde enda ikke gjennomgått "nökkelfaget" petrografi) gjorde det selvfingelig umulig å gjennomfbre et arbeid som kunne representere noen akademisk verdi. Vi måtte konsentrere

78 å FOLLDAL VERK "Å 4 oss om å gjennomföre prosjektet på en slik måte at resultatet ble et brukbart geologisk detaljkart hvor bergartsgrensene og observasjonspunktene var nöyaktig plassert, noe som takket være stikningsnettet var mulig. Det skal imidlertid nevnes at stikningsnettets kvalitet var vekslende, ofte var tusjpåskriftene vasket helt bort i store område, noen ganger hadde stikkerne "kommet skeivt ut" med koordinatmerkingen, med den fblge at kartleggerne måtte bruke litt for lang tid på å finne ut hvor de befant seg. 111 En viktig del at vårt arbeid var å observere geologiske forhold langs de geofysiske indikasjonslinjene som var inntegnet på kartet. I de tilfeller hvor anomaliårsaken kan observeres direkte (sulfidsoner, grafittförende lag) og hvor sekundær fenomener rbper en sulfidmineralisering (jernhatter, jarosittdannelser), skulle jeg tro at en tilfredsstillende beskrivelse er å finne i delrapportene. I fullstendig overdekte områder uten jernhatter, derimot, er nok forholdene rundt anomaliene for lite beskrevet, dels fordi vi i seneste laget ble gjort oppmerksom på betydningen av dette, dels fordi de fleste i gruppen mangler de nbdvendige kvartærgeologiske kunnskapene for å kunne lage en brukbar beskrivelse av overdekket. Undertegnede påtok seg spesielt å beskrive kjernene fra diamantboringen nord for Meseter. Pr. 9. august var bare bh.nr Grimsdalen avsluttet. Den tilsvarende kjernebeskrivelsen legges ved rapporten. Bh.nr Grimsdalen var under boring pr. 9. august. Til slutt vil jeg på vegne av hele arbeidsgruppen takke prospekteringssjef Johann G. Heim og ingenibr Ivar Killi for et meget hyggelig samarbeid gjennom feltsesongen. Det er mitt inntrykk at alle har hatt stort faglig utbytte gjennom sommeren, noe også Stig Schack Pedersen har bidratt til med sin interesse for tektoniske problemstillinger og ikke minst med sin evne til å legge disse fram for andre på en lettfattelig måte. Jeg håper at noen fra gruppen får anledning til å gjbre en sterkere innsats neste sommer, med större geologiske kunnskaper og en sesongs verdifull felterfaring bak seg burde det være mulig. Vinstra, den 12. august UYSTEIN WANGEN

79 FOLLDAL VERK 54 DETALJKARTLEGGING I STIKNINGSNETTET, GRIMSDALEN Kartlagte områder: Meseter : Kjell Berg Tverrliseter: V Jon Anders Stokke Kjell Berg Verkenseter : X Kjell Berg Kommentarer. Rapporten inneholder: Topografisk beskrivelse av områdene. Beskrivelse av hovedbergartene innenfor de enkelte områder. Stikningsnettets kvalitet. Mineralisering i bergartene. Beskrivelse av bergarter og overdekke der det finnes anomalier. Sistnevnte pkt. områder ble kan kunngjort være noepåuniiyaktig. et så sent tidspunkt at det for de förste Under kartlegging av Meseter-området var været meget bra, bortsett fra et par dager med snd. Det snödde faktisk såpass mye at vi fant det mest hensiktsmessig å ta kontordag inne. Området hadde lite blotninger, unntatt i brattskrenten mellom ca. 600 N N. Stikningsnettet var heller dårlig i området der det var mest blotninger. Profil 1400 ö manglet stikker mellom 750 N og 875. Under kartleggingen av de andre områdene var været surt ogkaldt med mye regn og vind, noe som vanskeliggjorde arbeidet en del. Tverrliseterområdet var stort sett flatt eller svakt hellende mot sör. I östre halvdel var det bra med blotninger, mens det 411, i vestre halvdel var dårlig. Nord for 400 N var stikningsnettet jamt over godt, mens det dör for 400 N var heller dårlig. Stikker manglet flere steder helt, og et par steder stod de feil plassert. I skogen vest i området fant vi heller ingen stikker. Området öst for Verkenseter var stort sett flatt. Ned mot veien og under fjellet som heter Kattuglehd lengst nord i området, var det meget steile skrenter. Mellom ca. 500 og 1000 Y var det tildels meget kuppert. Stikningsnettet var bra. Annenhvert profil manglet påskrift p.g.a. regnet og at de var stukket opp ganske god tid i forveien. Enkelte steder i brattskrentene menget stikker helt, men ikke over lengre områder.

80 FOLLDAL VERK Liste over innleverte steinpröver fra kartlegging i Grimsdalen sommeren Tverrliseter: 2100 V V 2100 V N 2182 v N 2175 V N 2210 V N 2200 V N Verkenseter: 5475 x -, 1050 Y 5500 X Y 5500 x Y 5515 x Y 5507 x Y 5603 X Y 5700 X - 46o Y 5900 X Y 59n0 X Y 6090 X Y 6307 X Y 6350 x Y 6330 X Y 6400 x Y 6400 x Y 6395 X Y Ber artsbeskrivelse. På kartet har jeg valgt å dele bergartene i fire grupper: Grönnskifer/amfibolitt/amfibol/klorittskifer Glimmerskifer/kloritt-glimerskifer. Keratofyr Kvartsrike skifer I dagboka har jeg forsökt å beskrive bergartene nærmere med hensyn på innhold av de forskjellige mineralene. Enkelte steder i dagboka har jeg angitt innhold av de forskjellige mineraler i %. Dette er et meget grovt overslag, og må bare tas som en grov angivelse av forholdet mellom de forskjellige mineraler slik en ser dem i stuffen. Da dette kan være missvisende for en erfaren geolog valgte jeg å kutte det helt tt i det siste området. Angivelse av klorittinnhold, kan også være missvisende enkelte steder. Særlig gjelder dette for området ved Tverrliseter. Det som i dagboka er kalt klorittskifer, skulle heller vært kalt grönnskifer med noe kloritt, slik som i det siste området. Det er forsökt opprettet enkelte steder, men ennå står endel punkter igjen. Dagboka inneholder dessuten en god del pkt, med strök og fall som ikke er med på kartet. Det samme gjelder foldeakser.

81 FOLLDAL VERK 3 Profilene O. Keratofyr: Bergarten var lys. Grunnmassen bestod av feltspat med noe kvarts. Spredte tynne amfibolnåler 1 cm og litt glimmer forekom også. Skifrigheten var dårlig. Greinnskifer Amfibolitt Klorittskifer. Lengst sbr i det området der blotninger fantes, var bergarten lys med mye feltspat. Denne inneholdt også en god del amfibolkrystaller. Litt glimmer forekom. Rustflekker var også vanlig. Nord for 700 N var bergarten mbrit grönn og tildels massiv. Den var her mye hardere enn sör for 700 N. Tydelige amfibolkrystaller var her sjelden, men små tynne nåler var ganske vanlig. Lite feltspat var også typisk, men benker med feltspatisk grönnskifer fantes her også. Mineraliserin. Pyrittkrystaller 4 mm forekom, 9m ikke så hyppig i den feltspatrike/amfibolrike griinnskiferen rundt 600 N. Profilene V. Keratofyr. Hovedsakelig bestod bergarten av to typer. Den mest vanlige var helt lys, og soal oftest med en del rust. En del granater 1 cm var også ganske vanlig, særlig gjelder dette sör for 400 N öst i området. (Prbve fra 2100 V og 275 N. Dessverre uten granater, men ellers typisk). Skifrigheten var bra. Spredte amfibolnåler forekom i enkelte benker. Den andre typen var grå-greinn med noe muskovitt og en del amfibolnåler + små granater var vanlig. (Pröve fra 2175 V N). Glimmerskifer Kloritt-Glimmerskifer. Området inneholdt meget lite av denne bergarten. Den vi fant inneholdt mye muskovitt og en del kloritt. Litt feltspat og noe kvarts. Bergarten var lys grönnlig av utseende. Grönnskifer Amfibolitt Klorittskifer. Bergarten var hovedsakelig ganske mörk, men en del lysere varianter med en del muskovitt forekom i de sydligere deler av området. Skifrigheten var varierende fra nesten helt massiv til meget skifrig. En del klorittrik grönnskifer fantes også. (Prbve fra 2200 V N). Små granater forekom ganske hyppig i den klorittrike skiferen. En god del av den mbrke skiferen var fyllittisk. Mindre vanlig var en feltspat/amfibolrik lys grbnnskifer med små granater og noe kvarts. (Prbve fra 2182 V N). Profilene 2100 og 2200 inneholdt en del foldinger. Profilene X. Keratofyr. Bergarten var hovedsakelig lys og ofte med en del rust. Noen ganger inneholdt også en del muskovitt (Pröve 5500 X Y). Sjelden forekom spredte små amfibolkrystaller i den feltspatrike grunnmassen.

82 FOLLDAL VERK AA - T orth-ele I ike sdr fer r ett meget neget hvo etsrik ker2 (,fvr lminerencle. I t tlyitt 1" )relhr.: her i)ei \';11' nn c ft''ergnng til kvarr<skifer. Prtive fra - 2fir, Y er tynist tor don bergnrt vi vnlnto kai lv erfllefyr, mens prve frn PiGT - Ir)r)Y er tvi den berfm rt v kalte kvartsrik skifer. Skifrtgbeten fer den lyse typpri var yei, wens den wtirke vnt mindre skifrig. GI i i rek/g1. r-i 1up Veltet inneholdt l_tt,r,-ttiver i de nordli leler. bn kontnkt med Voetefyr. Vornnrten vnr megut Hostov t-trik on mud mve Trt-tut. Vnlette steder forkk,k eg spredt, rtnit av biotitl. Meg irrighet. (Preve flmi -)n x - Tflo Y 0 (-)Onoy - Y). liei t nurd i ori,ra'!'t hirv e,,neniare1kler1itrtk: glt skifer. nen inneheldt forhten kloritt og m1151k1}vit1 en god del biot Prhiv - fra H`thr, - Y). kvaris, He. Itenne berenrten fdtrekom litu t Vtt mve s tiiinr en e tt th, ITT y), ny. t nn H,r) PC Ivs tr;:t.fornten soredte sf11 blotittroun. Grtinie-d,i Ler/Amf i be I i -t t i Ver. He I t nowl i emp;)elet ser ea fl0 Y dow i ierle en itul oeie amfihelrik rennsifer den inneholdr ofte litt klupitt. harnk tenisr var I ite fe I t sp.w. (Prve - Y). T brattskrenten nedeni, t 11..et som heter katmlmlenc, eg ph sidem av Veslehekken, vat lys ug nrennsbifer the:ttnererhb:. nenne inneroldt en del feltsont o. nee karbonnt. Hon var ot-t-nt trrin i tynne 1:tn og: nelt lds. Ganske lypish fer denne er rfl:1(:!,lo X - Y, Helv ew den nek er litt hardere enn den mest van! her den grdnnsktieren var skifrighe1en stort sett gol egs. Mineraliserinm. Plere steder i emrpdet fere urt rtertet rusthellige Ing Og spredte pyrillkhvslaller. Dette gtelder spesielt i len mtirke og gans.ke klorittrike griinnskiferen. \oen spesielt pyrittrike soner, kan vanskelig angis, men t daghoka er gitt de pkt. der pvritt fantes. Anomnlier. Profilene U. De fire indikastonene stir pa profilene var overdekt med vier og lvngbevokst wbrk jord. Tndikaslonen rundt h75 var overdekt wed lyng ug litt vierhevokst sdrholling i stor moronehang. Noo situ for denne indikasjonen fantes pvritt-krysialler i grunnskifer. Samme everdekke for den dverhie indiktasjonen.

83 FOLLDAL VERK 5 Profilene V. Den sydligste anomali var delvis overdekt med skog og lyng. Sannsynligvis noe morene i vest. Ellers er det grunn til å tro at overdekket er ganske tynt. 0st i området var det en del blotninger. Bergarten var lys keratofyr med en god del store granater, grönnskifer med spredte pyritt-krystaller og litt kloritt/glimmerskifer. Neste anomali ved ca. 500 N var i vest overdekket med lyng og tett skog, mens det öst var tynt overdekke bevokst med lyng og tett vier. En del blotninger av grönnskifer. Hovedsakelig var denne mbrk med noe feltspat og små granater. Dessuten litt kloritt/glimmerskifer og keratofyr med store granater, litt muskovitt og spredte amfibolkrystaller 2-3 cm store. En liten jernhatt fantes også på anomalien. I det nordlige området (nord for 750) var det godt med blotninger. På 2600 V N har vi en jernhatt mellom to indikasjoner. Rundt 800 inneholder grönnskiferen en god del rust. Rustskifer, som var en mbrk og kvarts- rik skifer fantes i dette området. Anomali 2500 V N V N: Sör for anomalien på 825 N V, fantes en god del rustskifer. Grönnsteinen var feltspatrik med spredte rustflekker. På 2200 V N fantes grafitt mellom to anomalier. Disse skyldes derfor sannsynligvis grafitten. Det så ellers ut som grafitten forekom sammen med rustskiferen. På 2200 V N fantes også grafitt. Omliggende grönnskifer var rustholdig. Ved grafitten fantes jernhatter og noe rustskifer. Den 6verste anomalien skyldes sannsynligvis derfor grafitt. Profilene X. Den sydligste anomalien var helt i vest overdekt med lyng og skogbevokst mbrk jord sannsynligvis ikke særlig tykt. På 6110 X Y fantes en jernhatt og en god del lbs grafitt. Fant riktignok ikke grafitt fast i fjellet, men det var såpass mys löst at denne anomalien sannsynligvis skyldes grafitt. I öst var det tynt vier og lyng-bevokst overdekke. Anomalien 6400 X. 435 Y X Y. Stort sett tynt lavbegrodd leiraktig jord. Tynt småstensdekke. Delvis morene i vest. Anomali 6400 X Y X Y: Like syd for anomalien går et felt ned med mange jernhatter. Ellers er overdekket gras og vierbevokste rabber. Sannsynligvis er overdekket tynt. Anomali ved 6400 X Y: Like nord for anomalien har vi rustholdig lys keratofyr. Ellers er anomalien overdekt med mose, lyng og vierbevokst mörk jord.

84 FOLLDAL VERK 6 Anomali 6400 x Y X Y: Helt i vest er overdekket lyng, vier og skogbevokst mtirk jord. Sannsynligvis over morenehaug. Ellers er bergarten ved blotninger mörk grönnskifer med litt kloritt. På 6105 X Y har vi en jernhatt. Anomali 6100 X Y X Y: Like sör for anomalien har vi glimmerskifer med mye muskovitt, en god del kvarts og litt rust. Like nord og ved anomalien er det klorittrik grönnskifer med en god del muskovitt og feltspat. Anomali 6000 x Y X Y: En gang med glimmerskifer med noe rust fffl1geranomalien så og si hele veien. Dessuten har vi mörk grönnskifer like nord for anomalien og rustholdig lys keratofyr like nord for anomalien. Ved anomalien er det også en sone med jernhatter. Grönnskiferen inneholder enkelte steder spor av pyritt og en del rustflekker + noe muskovitt. Til slutt må nevnes at profilene 5900 X og 6000 X fra OY til 1000 Y og 5800 X og 5700 X fra 500 Y til 1000 Y ikke ble gått p.g.a. for liten tid på slutten. Dette området står derfor igjen å kartlegge. Profilene 5900 X og 6000 X er stort sett bare overdekke, mens det resterende av 5800 X og 5700 X har en del blotninger. Folldal, KJELL BERG

85 FOLLDAL VERK RAPPORT FRA KARTLEGGINGEN I GRIMSDALEN, MESETERFELTET. Generelt. Området mellom profilene 2400 b og ble kartlagt hovedsakelig i fbrste halvdel av juli. Været i denne tiden var vekslende, delvis sol og pent, delvis regn og overskyet. Topografien i Meseterfeltet er relativt rolig uten store höydevariasjoner, 960 m.o.h. ved Meseter og ca m.o.h. öst for Tverrbekkhbi. Terrenget her er dekket av lyng og småkratt. Overdekkets tykkelse er moderat, 1 m, og blottingsgraden er stor unntatt i östlige og nordlige deler. 11, Det er brukt lang tid på å kartlegge et så lite område, det skyldes flere ting: For det förste litt svak kompetanse fra min side i starten og videre at flere dager er brukt sammen med Stig Schack Pedersen for å se og lære om tektonikk. Ber artsbeskrivelse. 1. Keratofyr. Denne bergart er hvit til grå av farge og har ofte rustfarget overflate. Den består hovedsakelig av feltspat (albitt) og kan ha vekslende kvartsinnhold, dessuten hornblende- og granat idioblaster. (Særlig hornblendeinnholdet kan bli stort, keratofyren blir da mer for amfibolitt å regne). Vanligvis er keratofyren skifrig, men den kan bli massiv, særlig i de kvartsrike partier. Innleverte pröver: N S.H N S.B b0 N S.B. Grbnnskifer Amfibolltt. Denne bergart er fra lys til mörke grönn av farge. Den kan være relativt massiv til sterkt skifrig. Dens mineraler amfibol, kloritt og glimmer, (muskovitt, biotitt, serisitt), feltspat og noe kvarts og karbonat, sjeldent epidot, (epidot er bare funnet i området rundt 2500 b N). Ofte er bergarten svakt sulfidimpregnert og får da en litt rustfarget overflate. Innleverte pröver: N S.B. Glimmerskifer klorittskifer b N S.B. Denne bergart er alltiø meget skifrig og bærer preg av å være sterkt tektonisert. Fargen varierer fra lys grå til grbnn. Den förer muskovitt, biotitt, kloritt og noe kvarts, feltspat og

86 FOLLDAL VERK AA Jnrbonat. Sydligst i omradet opplrer granater. Innleverte prover: 25l 6 - n8n \ o R39 I. OnIntrimen.?-, N S.P: Her finnes en mnrmnrhorisent og Iike over denme glimmers1 innleverte prdver: N S.B. iioo 6 - I210 N 0.W. MinernIiserin er. Det er funnet en skikkelig mineralisering, svovelkts i kvarts + noe merke mineraler, pa YHT) N. Ved 2400 b er det kisimpregnert grdnnsktfer. Ved G - I405 N og 2510 U N finnes det sterht rustne nmfibolittbånd med svak imprognnsj0n. 0et kan virke som cm disse stil I også fdrer grnfitt. Innlet.ert pr ver: 2570 u - 59 N eIkt u - II05 N AnemaIiarsaker. Uel ijje fonnet indikasloner sterre (eller mindre) sulfidkonsentrnsjoner over ncen nv de fei sydligste anomalier t cmr:olot. En knn se "rust" flere steder, 1:111dette tror jeg mest skvldes forvitret feitspal. Anomnlien som går fra 2t100 - hf0 N fil 2900 U - '190 \ knn mpd godviile spores til en rustsone ret impregnasjon (svak) i gronnskifein. Her kan en ogsh se små jernhattlignende områder. Ei n pn N knn t 1 sammenholdes med noen anomali. Anomnlient lenger nord ligger i overlekket og nnen indikasjon pa hvn diss, skyldes hnr jeg ikke fonnet. Kart Ier,rin i Tverrbekken. Terrenget Inngs Tverrbekken er levrt over dekket av store Idsmasscr,g tett skogbevokst. Detle gjdr det vanskelig bade å kar legge og å fblge stikningsnettet. Omrndene både Ost og vest for bekken er beskrevet så jpg vil bare nevne kort noen lokaliteter: N: N: 4n N: LOsblokk kis t hckken, (prlive er innlevert). Grannt-glimmer-kloritt-kvarts-feltspnt-hornblende skifer (prove er inmievert). GrnfittsJifer,(prOve er innlevert) denne ligger på en krnftig nnomali. Utover det s er nevni fant jeg ingen andre anomniiarsnker. rollinl, In.s.1 HT1G PfkGP:

87 FOLLDAL VERK AA Detaljkartlegging i stikningsnettet Grimsdalen Område: Profilene 3400 b b Y. Rundberg, M. Skaland Profilene 2100 b b Y. Rundberg, M. Skaland Profilene 300 b b Y. Rundberg 600 b - Profilene 3000 V V Y. Rundberg, M. Skaland Profilene 4400 X X Y. Rundberg, M. Skaland Profilene 8400 x x K. Carlsen, M. Skaland Profilene 9000 X X Y. Rundberg 800 b M. Skaland I denn, perioden arbeidet ble utfört var været bra i slutten av juni, mens hele juli måned var preget av dårlig vær med regn og regnbyger. De værste uværsdagene var feltarbeidet umulig. Dette forhindret effektivt arbeid en smule. Stikningsnettet var ikke perfekt over alt. Vær og vind hadde enkelte steder visket koordinatene fullstendig bort, slik at vi selv måtte utfhre dette arbeidet. Denne rapporten er utarbeidet i fellesskap av Yhgve Rundberg og Morten Skaland. Folldal, (M. Skaland).

88 FOLLDAL VERK AA PROFILENE ti Topografi: Området var skogkledd med overdekke fram til ca N. Over 1000 N lett terreng, dog lite blotninger lengst mot 6st. Amfibolitt rönnekifer: 11 Meget mörk farge. Ganske massiv og finkornet syd for ca N. Stedvis også svært forskifret. Porfyroblastene sjelden stbrre enn 3-4 mm. Mineralinnholdet overveiende hornblende og feltspat. Stedvis fant vi også tynne lag med marmor i amfibolitten. Nord for benk av glimmerskifer (se kart) opptrer en mer skifrig variasjon av amfibolitt. Porfyroblastene er stbrre, helt opptil 3 cm. Feltspaten er stedvis kaolinisert i dette området. Grönnskifer opptrer her i tynne soner i rask veksling med amfibolitt. Den har en forholdsvis lys farge, er meget skifrig og en del spr6. Den er jevnt over meget finkornet uten synlige porfyroblaster. Klorittinnholdet synes minimalt. Mot nord blir amfibolitten gradvis mer og mer glimmerrik og skifrig. Overgangen mot glimmerskifer skjer uten noen skarp grense. Mot Glimmerskifer: På ca V er glimmerskiferen i den tynne benken intenst angulært foldet. Glimmerskiferen tilhbrer lavere facies. Ingen höymetamorfe mineraler er synlige i en finkornet grunnhasse. En del kloritt finnes åpenbart, og den kan således kalles klorittglimmerskifer. Vi har valgt å fargelegge det store området nord for N grönt. Her opptrer det flere overgangstyper mellom amfibolitt, keratofyr og glimmerskifer. Da det enkelte steder var vanskelig å klassifisere disse, fant vi ingen grunn til å sette noen grense mellom dem sör er glimmerskiferen mer finskifrig enn lenger nord, her er den stedvis også meget rustholdig og amfibolrik Inn mot rustsonene opptrer en bergart som nok kommer nærmest en glimmerrik amfibolitt. Lenger nord opptrer en hbyere metamorf glimmerskifer. Området rundt N er også preget av intens foldning. Typeeksempelet hentet vi fra N. Her sees intens angulær foldning. Granater opptrer i störrelsesorden mm. Kvart-innholdet er også betydelig. Av glimmerne er muskovitt det hyppigst opptredende Biotitt opptrer i mindre flak. Amfibol-innholdet er også betydelig, mens det lenger nord avtar noe og glimmerene trer tydeligere fram. Keratofyr: Denne bergart fant vi lite av i dette felt. Ved blotning i bekk (ca N) var hovedinnholdet lys kvartsrik grunnmasse med spredte granater ( 2 mm) og noe glimmer. Spesielt må nevnes aksessorisk opptreden av fuchsitt Meget lite amfibol-innhold.

89 FOLLDAL VERK AA 3 I keratofyr-benk lenger nord var inntrykket omtrent det sammen, men amfibolinnholdet var noe större. Marmor: Funnet först ved ca N. Foruten karbonat fant vi endel glimmer, muskovitt og fuchsitt. Malmmineraler: Noe pyritt ble fhnnet i amfibolitt ved 3395 b N. Ellers ingen spesielle indikasjoner på malm. Anomalier: N Myrlendt område N Skog med overdekke N Ikke geofysisk kart. årsak. Undersbkelsene gir ikke noe grunnlag til å uttale seg om anomalienes Diverse: Dette området delte vi med K. Carlsen og A. Holhjem. Inndeling var ikke særlig rasjonell, beklageligvis, da de bl.a. trålte gjennom profil 3700 Ö. Dette skyldes imidlertid manglende stikningsnett i de aktuelle dager. Profilene 2100 Ö og 2300 b Disse profilene kommer innenfor områder kartlagt av B. Midthjell. Vi nöyer oss derfor med å henvise til denne rapport. Profilene 600 b b Topografi: 4, Slakt fint terreng. Skogkledt opp til ca. 500 N. Deretter overdekke til ca. 650 N. Amfibolitt rönnskifer: Hele området er dominert av amfibolitt, som opp til ca. 770 N er rorholdsvis massiv. Stedvis er den iblandet tynne feltspatrike lag som gir bergarten et noe stripet utseende, og som gir et litt feilaktig bilde av skifrighet (se pröve 700 b N). Bergarten er delvis noe klorittholdig med svært små hornblendeporfyroblaster ( 2 mm). Disse siste er for det meste nesten mikroskopiske, eller de blir "usynlige" i amfibolittens eller noe mörke, homogene utseende. Ovwr 800 N blir bergarten etter hvert noe mer klorittholdig, med gradivs )og vekslende) overgang mot grbnnskifer. Den er nå blitt noe mer skifrig og stedvis noe foldet, og tynne fsp-rike lag gir den fortsatt dette karakteristiske utseende (se pr. 800 b N). Den er etter hvert blitt mer kvartsholdig og derfor noe hardere. Opp mot 1000 N er den delvis iblandet mindre Q-boller.

90 FOLLDAL VERK Ah 4 Keratofyr: For det meste er bergarten ganske kvartsholdig, enten ved blanding av mindre kvartskorn, eller også er det separate kvartslag på centimeters bredde. Ved ca. 780 N finnes en ca. 5 m bred kvarts-keratofyrbenk (se pr. 700 b N). Denne horisont har ökende kvartsinnhold mot vest. Foruten mye kvarts har den en del hornblendelister ( 1 cm), samt noe muskovitt og biotitt (sistnevnte som svært små flak). Bortsett fra for lite rusthold er denne ganske representativ for karatofyren i området. Ved 800 b N (se tilhörende pröve) har keratofyren en noe blå-grå farge Den er fortsatt ganske kvartsholdig, og fargen skyldes muligens den nære kontakt til glimmerskiferen (?) som "forsvinner" i dette området. Noe muskovitt finnes på bruddflatene. Glimmerskifer: Av kartet vil man se at ingen skikkelig glimmerskifer er funnet i området. Derimot er amfibolitten litt muskovitt-holdig langst mot sör. Ved 820 Ö N (se pröve) finnes en fin blotning av en glimmerholdig horisont (metakeratofyr), hvor det er utviklet opp til 3 cm store almandin-granat-porfyroblaster. Krystallene er ikke velutviklet, og ofte flyter de ut i resten av skiferen, som er muskovitt- og biotittholdig og nokså kvartsholdig. Malmmineraler: Kis er funnet bare ved N. Pröven herfra er forsvunnet, men det er notert at den inneholdt litt pyritt. Anomaliene: Ved de fir anomalier för for 500 N er det overdekke av skog og tilhörende skogbunn (lyng, gress etc.) Her er overdekket relativt tykt, muligens flere meter, slik at ingen blotninger fantes. Anomalien rundt 625 N er dekket med et delvis tynt, delvis noe tykkere lag med morenegrus. 1111Den ganske sterke anomali ved ca. 670 N er overdekket lengst mot vest. Men som man vil se av kartet, ligger den i overgangssonen keratofyr-glimmerskifer ved 850 d. I denne sonen fantes en ganske rustholdig og kvartsholdig keratofyr. Grafitt ble funnet ved ca. 525 b N, og dette skulle da gi den tilhörende anomali. bstover er denne delvis noe overdekket med forholdsvis tynt dekke av lyng og löse blokker. Men enkelte blotninger med rusten keratofyr er funnet. Ved Tverrhekken er det også funnet grafitt innen den samme anomali. Profilene 300 Ö ti For det meste som under profilene 600 ti , med fölgende tilfbyelser: Ambibolitt ronnskifer: Lengst mot vest (300 6) finnes det flere variasjoner innenfor denne gruppe.

91 FOLLDAL VERK Ah Over 975 N finnes det en overgangstype amfibolitt/grönnskifer med granater opptil 2 mm. Mot sör finner vi hurtigere vekslinger grönnskifer/amfibolitt. Den finskifrige grönnskifer opptrer bare i tynne soner ved overgang til amfibolitt. Den amfibolitt som opptrer her er meget fsp.-rik Ved 1000 N b finner vi en meget glimmerrik bergart, nærmest grönnskifer. Keratofyr: Mot sör (925 N) er bergarten kvartsrik og finkornet med hornblendeporfyroblaster ( 0,5 cm), parallelstilte. Lenger nord (975 N) er bergarten mer skifrig og har store hornblende porfyroblaster og mye glimmer. Porfyroblastenes störrelse synes å dke mot öst. Diverse: Ved 360 b N finnes en bergart som vi har fargelagt grönn på kartet. Det er en overgangstype keratofyr/glimmerskifer, noen steder glimmerskifer/grönnskifer. Profilene Topografi: 3000 V - 400o V Som man vil se av kartet er området preget av nokså mye overdekke. Men blotningene langs Tverråen har gitt et forholdsvis bra bilde av bergartene fra ca 700 N og oppover. De fleste av våre representative pröver er således også hentet fra disse blotninger. Terrenget var for det meste flatt hellende mot syd. Amfibolitt rönnskifer: Over 700 N er amfibolitten generelt nokså fsp.-holdig, hvilket medförer at foldestrukturen kommer tydelig fram, tross at bergarten ellers er nokså mörk og massiv (se pr V N). De svært små hornblendeporfyroblastene er uorienterte og flyter nesten i ett med den mörke grunnmasse. På bruddflatene kan ellers finnes endel glimmer, og da vesentlig muskovditt, men ellers også litt biotitt. Lenger nord blir amfibolitten etter hvert mer glimmerholdig og mindre foldet. Hornblende-"listene" blir noe större ( 4 cm) og de er "plan-orienterte", hvilket gir bergarten et stripet utseende (se pr V N). Fra N får bergarten en gradvis overgang mot keratofyr, samtidig som muskovitt blir et stadig mer fremtredende mineral. Keratofyr: Keratofyren varierer fra den noe grönnlige med svært store hornblendeporfyroblaster, gjennom den noe kvitere med mindre hbl-pkl., til den helt hvite nesten helt uten mafiske mineraler (se pr v N, 3995 v N og 3590 v N). Den förste (en metakeratofyr i kontakt med grönnskifer) har ofte 5 cm lange hornblendeporfyroblaster dannet i stjerneform, eller som nåler som skyter ut fra samme punkt. Forekommende er også granater med opptil cm stbrrelse.

92 FOLLDAL VERK AA - 6 I den neste pröve er hornblendeporfyroblastene for det meste orienterte i en bestemt retning. Her finnes også en del små biotitt-flak. Den helt hvite keratofyr finnes rundt 1000 N, en svært rustholdig bergart "pepret" med små pyritter (idioblaster). Felles for keratofyren i området er et forholdsvis stort kvartsinnhold. Glimmerskifer: Noen ren glimmerskifer er ikke funnet, unntatt ved ca v - 95 N, hvor en liten blotning viste kloritt-glimmerskifer. Ellers var amfibolitten i kontakt med keratofyr ofte noe glimmerholdig (muskovitt). Malmmineraler: I blotning ved Tverråen ble det funnet pyritt både i amfibolitt og keratofyr ved ca N (se pr V N, 3590 v N). Disse var fra delvis til helt oksyderte, men også idioblaster ble funnet. Ellers er det funnet noen ltise blokker med 11 små pyritt sör for 200 N. Anomalier: Anomalien gjennom 3800 V - 75 N er dekket med litt skog og lyng frem til ca. 35o0 15. Derfra danner moreneavsetningen et ganske tykt lag over anomalien. Ved ca. 225 N er nesten alt dekket av telativt tykt lag morene, fra grus til mindre blokker. Det samme er tilfelle for anomalien ved ca 400 N Her er avsetningen nærmest grus/sand Den sterke anomali ved 600 N er også dekket av moreneavsetning, samt at det vest for ca V er delvis dyrket mark. De to anomaliene mellom 700 N og 800 N er også dekket av tykt lag morene, mens det i bekken ved 700 N formodentlig er noe tynnere. Ved alle de svake anomalier avmerket mellom 800 N N er det noe tykt morenedekke. Lengst i bst i feltet var stikningsnettet vanskelig å finne i en noe glissen skog. Ofte manglet nettet helt. Det var derfor vanskelig å stedfeste hver anomali og deres tilhörehde overdekke. Men generelt var denne delen av området skogkledt. Profilene 4400 X X Topografi: Bortsett fra en liten brattskrent ved 1200 Y er terrenget ganske slakt og fint. Selve dalen ved 500 Y er nærmest et myrområde og for det meste overdekket. Grönnskifer amfibolitt: Området er dominert av en bergart som må betegnes som grönnskifer, men i selve dalen mellom 300 Y og 800 Y kai..bergarten med större riktighet kalles for amfibolitt.

93 FOLLDAL VERK ith 7 ffil I området 300 Y til 0 Y har grönnskiferen en ganske mbrke farge, og den er vekslende noe skifrig og noe massiv. Stedvis er den også intenst småfoldet (se pr X Y). Bergarten er ellers noe fsp.tholdig, hvilket nevnte prbve viser. Hornblendeporfyroblastene er svært små ( 2 mm) og uorienterte i en grunnmasse som oftest har en god del kloritt. Det synes ellers som om den blir noe mindre metamorf mot syd. Lenger nord, fra 1000 N til 1200 N, er grönnskiferen en god del lysere og noe mer skifrig (se pr X Y). Her er ikke hornblende "listene" så fremtredende, mens et par aksessoriske mineraler er kommet til, i förste rekke noe muskovitt og enkelte små biotitt-flak.karbonatutfellinger er også ganske typisk (særlig langs profil 4400 x). Pröve 4480 x Y viser noen av disse mineraler. Ved ca N har grbnnskiferen i kontakt med keratofyr fått utviklet svært store og vakre hornblendeporfyroblaster. Disse danner oftest stjerneform i sjelden vakre "mbhstre" (se pr x Y). Like iöynefallende er kanskje de godt utviklede almandin-granatene, som har störrelse opptil 1 cm. Ellers finnes endel muskovitt sammen med litt kvarts. Over 1300 N er grönnskiferen etter hvert blitt noe mer klorittholdig, og i kontaktsonene med keratofyr også nokså glimmerholdig, med overgang mot glimmerskifer. (Se pr x Y, 4400 x Y, 4610 X Y). Fortsatt er bergarten en god del kvartsholdig med varierende fsp.-innhold. Forekommende også her er grönnskifer med relativt store hornblendeporfyroblaster i en fsp.-rik grunnmasse. Keratofyr: Innen området er bergarten nokså lys (lite mafiske min.) og ganske kvartsholdig. Nord fpr 800 Y finnes noen horisonter med betydelige mengder melke-kvarts. Lengst sbr i feltet, sör for 200 Y, er keratofyren svært lys og oftest nokså forvitret. Som pröve 4475 X Y viser, inneholder bergarten nesten ikke mafiske mineraler, endel kvarts og noen få "korn" av muskovitt. Nettopp denne type bergart finnes her over store arealer både som löst og fast materiale, og da for en stor den rustholdig. Stedvis er den noe mer glimmerholdig (se pr X Y) og litt grönnlig i farge. Nord for ± 200 Y inneholder bergarten etter hvert noe hornblendeporfyroblaster, for det meste som mindre uorienterte lister (se pr X Y), og enkelte små biotitt-flak kan finnes sammen med noe muskovitt. Fra Y er keratofyren, som nå er noe biotitt-holdig og kvartsholdig, i rask veksling med en relativt glimmerholdig bergart. Overgangene er nøkså diffuse, og det er derfor vanskelig å bestemme nbyaktig hvor vi har keratofyr og hvor bergarten heller bör betegnes glimmerskifer. Tross dette håper vi på å ha fått et noenlunde riktig kart over området. Over 1200 Y er bergarten i noen horisonter nesten "pepret" med små granater (se pr. 440o x Y) Ellers er keratofyren ogsa her ganske glimmerholdig i overgangssonene mot grönnskifer (se pr x Y), og enkelte steder med större hornblendeporfyroblaster

94 FOLLDAL VERK Glimmerskifer: I dette feltet opptrer bergarten i flere varianter Nord for 1200 Y finnes det tynne soner av en glimmer- og klorittrik skifer, også inneholdende endel amfibol (Den ligner mest en glimmerrik overgangstype, men vi har likevel va gt å fargelegge den gr6nn). I området Y finnes det en del muskovitt og kvartsrik skifer. Grensen mot keratofyr er meget flytende (som ovenfor nevnt), særlig gjelder dette den 6stlige del. Det samme er tilfelle for den glimmerskifer som opptrer i området 100 til Y, mens den syd for nærmer seg mer den typiske lavmetamorfe glimmerskifer. Malmmineraler:U Ingen er funnet i området. Anomalier: 5400X Y: Langs denne gikk en ganske rustholdig keratofyr, en god del oppsmuldret (og lys). Ellers meget overdekke, tynn morenejord X Y: Her fant vi grafitt-skifer i keratofyr X Y: For det meste tynt morenelag over denne anomali. Bergarten rundt denne er keratofyr X Y: Morene jord, 0,5-1 m tykk X Y: Her fulgte anomalien en tynn keratofyrbenk. Ingen sulfid- og grafittforekomster synlige i liten blotning X Y X Y: Anomalien langs grense keratofyr/grönnskifer, gl.skifer. Overdekke langs store deler av anomalien. Sulfid eller grafitt ikke funnet x Y: Grafitt-skifer funnet her, tynn sone i keratofyr X Y, 4700 X Y: Anomali langs keratofyr. Meget overdekke. Sulfid eller grafitt ikke funnet. Over 1500 Y: Morenejord, ca. 1 m tykk.

95 FOLLDAL VERK Ah Profilene 8400 x Y Rapport over disse profil er skrevet av K. Carlsen. Profilene 9000 X X Topografi: Bred fjellskrent sör for Verkensetra. Deretter litt terreng med meget morene. Stikningsnettet manglet delvis fra OY til 800 Y. Grbnnskifer: Området domineres av denne bergart. Lengst nord ved 1000 Y er den ganske skifrig og hornblenderik. Klorittinnholdet öker sydover, og tynne marmorlag sees ofte. Hovedinntrykket er en skifrig, ganske kloritt- og feltspatrik grbnnskifer. Fra 800 N finner vi hornblende porfyroblaster ( 2 cm), og grönnskiferen er mot sbr noe metamorf, flere steder grenser den mot amfibolitt. Lepgst sör i blotninger ved bekk opptrer en meget finskifrig og kloritt-rik grönnskifer. Stedvis er den svært blöt og kan brekkes opp som papp. Keratofyr: Denne bergart synes meget kvartsrik i området. Fargen er oftest meget lys. Mafiske mineraler ses sjelden. I sbr ved bekk er den også meget skifrig, tildels glimmerrik og noe rustholdig. Glimmerskifer: Opptrer stort sett bare i sör ved bekk. Ved 65 Y finnes en lys og kvartsrik variant. Glimmer opptrer mest som muskovitt. Lenger syd, ved 250 Y, finnes en mbrkere, klorittrik type. Glimmer opptrer hovedsakelig som biotitt. Som de andre bergartene i dette området er også denne meget skifrig. Malmmineraler: Ingen observert. Anomalier: Grafitt er funnet ved fölgende anomalier: Ved bekk : 500 Y, 475 Y, 425 Y, 160 Y Dessuten ved: 9000 X Y 9000 X - 46o Y 9000 X Y

96 FOLLDAL VERK Ved anomali over bekk (ca. 70 Y) er noe lös grafitt funnet. Anomalien synes å fölge en keratofyrbenk. På grunn av meget löst materiale i området kan ingenting sikkert sies. Ved bekk (ca. 155 Y) folger anomalien muligens en keratofyrbenk. Ikke noen sulfid- eller grafitt-fotekomster. De andre anomaliene i området var dekket av morenelag, gjennomsnittlig 0,5-1 m tykt.

97 FOLLDAL VERK AA KARTLEGGING I STIKNINGSNETTET I GRIMSDALEN Profil kartlagt: o: 2400 o: o: l V: x: Arne Holhjem og Kjell Carlsen Kjell Carlsen Arne Holhjem og Kjell Carlsen Kjell Carlsen Arne Holhjem Kjell Carlsen (Morten Skaland sluttförte disse profil). Kommentar: Rapporten er delt i to med beskrivelse av bergartene i områdene samt inntegning av disse, dessuten er skrevet noen ord om bergart, eventuelt overdekke på steder med anomalier. Da vi fikk vite sistnevnte punkt på et sent tidspunkt er det kanskje noe unöyaktig for de tidligste kartlagte områder. Ellers er det flere data i dagboka angående strök, fall og foldninger som det ikke har vært plass til på kartet. Kis, sulfid, rustsoner er også beskrevet i rapporten på slutten av berga. artene i hvert område. På kartet har vi valgt å skille mellom tre hovedbergarter nemlig keratofyr, grönnskifer/amfibolitt og kloritt/glimmerskifer. I dagboka har jeg gitt dem en av disse navn, men også beskrevet stuffen ut fra dets lokale variasjon m h. på mineraler, krystallstruktur, skifrighet etc. Facies har da også variert noe fra område til område. Folldal, , (Kjell Carlsen).

98 FOLLDAL VERK AA Profil 2400 b. Mineralisering i grönnskifer. Beskrivelse av bergartene. Yed drag/klöft i terrenget (forkastning?) 2400 b, 675 N fant jeg malakitt og pyritt i relativt homogen grönnskifer. Bergarten var fortivrig ganske amfibolholdig foruten at det var slirer av kvarts i den. Ellers var det tydelige spor av sulfid, mye rust i samme område (se pröve 2400 b, 675 N). Profilene b. Keratofyr: Bergarten var lys, sjeldnere grålig. Foruten feltspatgrunnmassen var det nåler av amfibol, under 1 cm, relativt sjelden utvikling av granater og en del kvarts i den. Keratofyren var relativt lite skifrig i dette området. Spesielt å merke seg var horisonten med grålig/kvartsrik skifer som vi har valgt å tegne inn som keratofyr. Disse lå i området rundt 700 N (se pröve 1000 b, 675 N). Kloritt/glimmerskifer: Bergarten var oftest grå med ganske mye kloritt, samt en del muskovitt/biotitt. Granater fantes ikke. Derimot kunne det være noe kvarts i skiferen. Et par horisonter hadde idioblaster av pyritt (se pröve 988 b, 700 N). Grönnskifer/amfibolitt: Nederst dvs, syd for stort overdekke var bergarten grönn til mörk grönn og ganske skifrig. Her var det i motsetning til nord for nevnte overdekke lite amfibol i den. Der kan den nærmest betegnes med amfibolitt. Grönnskiferen i dette området inneholdt lite kloritt (se pröve 1100 b, 950 N). Profilene V Tverrliseterområdet. Keratofyr: 11 Bergarten varierer fra helt lys til grå. Ofte var den også meget rustholdig. Forekommende var dessuten porfyroblastiske amfibolnåler samtidig med granatutvikling (se pröve 1285 V, 885 N). Bergarten var nokså skifrig. Enkelte horisonter hadde mye kvarts i seg. Disse var mer homogene og amfibolnålene mindre. Da var det heller ingen granatutvikling. Glimmer/klorittskifer: Glimmerskiferen i dette området var lys, oftest grålig og bestod vesentlig av muskovitt, litt biotitt samt endel kloritt. Av og til slirer av kvarts og granatutvikling. En del fauchsitt var det også, spesielt i horisontene ned mot Tverrlisetra (se pröve 1410 V, 850 N). Grönnskifer/amfibolitt: Bergarten var som regel mörk grönn, men det forekom også lysere varianter. Skifrigheten varierte endel fra horisont til horisont, fra nesten massiv til meget skifrig. Oftest forekommende var en

99 FOLLDAL VERK Ah en facies bestående av i vesentlighet en god del kloritt, hornblende (amfibol) og feltspat. Noe karbonat kunne finnes. Malmmineraler: I bekk (av oss kalt "Kisbekken") 1920 V, 395 N traff vi på en vel meteren bred kissone, vesentlig bestående av pyritt, magnetkis også sinkblende (?). Finkrystalinsk struktur, samt en god del kvarts i den (se pröve 1920 V, 395 N). Profilene oo X: Bemerkning: Inntegningen av lagene på kartet var nokså problematisk da NV-vendte skråninger hadde omtrent samme fall som bergartene og en derfor risikerte å fölge samme lag, ofte treffe på samme lag flere ganer. Området hadde bra med blotninger rundt bekkene ellers var det nokså spredt. Langs de nevnte bekker spesielt fra 8500 X X, OY var det også mange interessante foldestrukturer. 11 keratofyr: Bergarten var lys ofte grönnlig, og inneholdt som regel mye kvarts. Overgangen til amfibolitt/grönnskifer var diffus, noe som resulterte i det för nevnte grönnlige skjær. Keratofyren var relativt homogen. Bare et par mindre horisonter omkring 200 Y var av samme type som områdene jeg kartla lenger Nb, dvs, med små amfibolnåler og granater. Kvartsrik skifer: I bekkeskjæring mellom X, Y fant jeg meget kvartsrik horisont, vesentlig bestående av blåkvarts med slirer av feltspat. Denne bergarten lå underst med mektighet på et par meter, over denne lå lag med glimmerskifer og ny keratofyr. Kloritt/glimmerskifer: Bergarten var mörk grå, inneholdende en god del biotitt og en del muskovitt, en del kloritt og noen steder litt kvarts. Ofte var horisontene rustholdige. Grönnskifer/amfibolitt: Av farge var den grönn til mörk grönn, som regel inneholdende ganske mye kloritt (se pr6ve 8380 X, 65 Y) og litt amfibol. Ellers var den nesten overalt ganske skifrig. Amfibolitt, amfibolrike horisonter var det kun på et par mindre steder. Mineralisering i bergartene: Flere steder i området var det sterkt rustholdige lag og tydelig spor av sulfid, bl.a. jarrositt og malakitt (sistnevnte se pr6ve 8690 X, 955 Y). Sulfidene var lite utlutet i keratofyrhorisontene (se pröve 8700 X, 50 Y). Langs bekken hvor denne pröven var tatt, dvs. fra X, OY var det forövrig flere rust/ sulfidsoner, men ingen anomali (se pröve 8700 X, 40 Y). ANOMALIER (bergart, sulfidsone og overdekke) Profil : Over de fire svake indikasjonene syd på profilet var det overdekke, dvs, lett björkeskog med spredte blottede morenehauger.

100 FOLLDAL VERK Ah Ved neste anomali i nordlig retning, rundt 650 N, var det på 1100-profilet en stbrre jernhatt i bergarten langs anomalien var glimmerskifer. Langs den neste og siste, også svake indikasjon på profilet, fra , 725 N , 700 N var bergarten også glimmerskifer. Den var tildels meget klorittholdig, på l000 6 profilet var det velutviklet pyrittkrystaller i glimmerskiferen langs anomalien. Profil Y: Langs de to (nederste) sydligste indikasjonene, dvs, de som går nedenfor Tverrliseter var det ikke noe stikningsnett da jeg kartla. Dette begynte forst på 400 N. Langs de grunne anomaliene fra 1000 V, 410 N V, 380 N var det bare en mindre blotning med glimmerskifer (fauchsitt), rett ovenfor setrene. Ellers var det overdekke, morene over resten av indikasjonen. Langs neste indikasjon fra 1920 V, 390 N V, 480 N var det kissone i bekk, de på kartet nevnte rösk og ellers mye rust nær anomalien. Anomali fra 1400 V, 550 N V, 630 N var det delvis overdekke med spredte grönnskiferblotninger. Blotning 1340 N, 545 N derimot er amfibolitt med pyrittkrystaller, altså like ved anomalien. Langs anomali 1900 v, 810 N v, 880 N var det rusten keratofyr litt syd for anomalien på 1500 V - profilet. Jernhatt rett ved anomali er det også på 1500 V, 960 N V, 960 N-profilet. De övrige anomalier dvs, de som ligger lenger nord har bare spredte grönnskiferblotninger, ellers tynn grus/moreneoverdekke NB! Ved gjennomlesning av A.H.'s notater fant jeg en grafittskifersone ved 1697 V, 626 N muligens i samband med anomali 1300 V, 630 N V, 600 N. Ellers fant jeg en lös grafittskifer ved de tre överste anomalier på profilene i dette området. Profil oo X. Over de fem sydligste indikasjonene, dvs, syd for OY var det overdekke av mose, morene og grus. Langs den meget svake anomali fra 8700 X, 180 Y X, 200 Y var det på 1800 X-profilet en större blotning med rusten keratofyr. Ellers tildels mose/lyng overdekke. Vedr å merke seg her var at det ikke var noen indikasjoner i nærheten av rust/sulfidsone i bekk fra 8500 X, 260 Y x, 25 Y. Langs den svake anomalien 8500 X, 285 Y x, 275 Y var det overdekke av mose, lyng med enkelte spredte keratofyrblotninger. Overdekke også over de tre små indikasjonene nordover fra sistnevnte på X-profilet.

101 FOLLDAL VERK ith Vel 30 m syd for anomali 8700 X, 450 Y X, 400 Y var det rusten keratofyr på 3800 X-profilet ellers overdekke av grus (morene) og mose. Langs de tre neste lengre anomaller lenger nord på kartet var det tildels spredte grönnskifer, keratofyrblotninger og en god del overdekke av morene, grus med mose. Dog ikke spor av grafitt eller sulfid. I nærheten av de tre anomaliene som starter ved 8400 X og går vest-over gjennom veien og elva ser det derimot rustlag i grbnnskiferen med tydelige spor etter sulfid. Det samme er tilfelle for en horisont 8700 X, 950 Y og gjennom bekken hvor det var malakitt (se pröve 8690 X, 955 Y). Her fantes det ingen anomali derimot.

102 FOLLDAL VERK Ak Kartlegging i stikningsnettet Grimsdalen Rapport fra Bernt S. Midthjell. Område kartlagt: Profil 2200 b: K. Berg, T. Lillealtern, B. Midthjell Profil 2000 b : B. Midthjell Profil 100 ti b: nord for 1000 N: T. Lillealtern, B. Midthjell Profil 0 by - l000 V: T. Lillealtern, B. Midthjell Profil 2400 X X: T. Lillealtern, B. Midthjell (S. Bergseth profil 3300 X) Profil 7500 X X: B. Midthjell Notater: Rapporten er inndelt slik: Hvert av de ovenfor nevnte felt er beskrevet i rekkefölge som ovenfor. Beskrivelsen omfatter topografi, mineralsammensetning i bergartene samt inndeling av disse, og til slutt en del om forhold vedrörende geofysiske anomalier i feltet. Da vi noe sent fikk vite at også overdekket på steder med anomalier skulle beskrives, er denne del av rapporten, med unntak av det siste feltet, noe tynn. Det siste feltet rakk jeg forövrig ikke å fullföre slik at det ikke er notater/kart fra profilene 7800 X, 7700 X, 7600 X og 7500 X på sydsiden av Grimsdalselva. I dagboka finnes adskillig flere notater om strbk/fall enn hva en kan få plass til på kartet. Noen av disse strök/fall-målingene er kanskje noe tvilsomme da det enkelte steder var umulig å finne gode skifrighetsflater. Når det gjelder stikningsnettet har dette varierende kvalitet. Grovt sett er nettet ganske bra, men et par steder er nettet opp til 100 m feil i Y/N-retning, enkelte steder, særlig i skog og bratt terreng, mangler nettet helt. Derfor må koordinatene på enkelte punkter tas på slump. På kartet har vi valgt å skille mellom 4 bergarter: grönnskifer/ amfibolitt, keratofyr, glimmerskifer og kvartsrik skifer. Med unntak av den förste og siste uka har været vært meget dårlig. Til denne delen av landet å være har det vært mye nedbör, enkelte ganger også i form av hagl og snö. Temperaturen har således heller ikke vært den en kunne önske seg når en skal drive feltarbeid. Profil 2200 b o rofilene 2000 b b. Bergartsbeskrivelse: Grönnskifer/amfibolitt: Bergarten er i dette feltet til dels ganske amfibolrik, særlig i feltets midtre og nordlige del. Bergarten inneholder også ganske mye feltspat. Særlig feltspatrik er bergarten i feltets sydlige del. Her inneholder bergarten også noe karbonat. Ellers inneholder bergarten på steder granat. Berg-

103 FOLLDAL VERK ith artens skifrighet varierer sterkt fra meget god skifrighet, særlig enkelte steder syd i feltet, til nesten massiv midt og nord i feltet. Enkelte steder midt og nord i feltet er bergarten forövrig av en slik mineralsammensetning/utseende at jeg vil kalle den en typisk amfibolitt. Keratofyr: Bergarten er svært varierende i farge, fra helt lys til en grönnlig warient med svært uren grunnmasse, men den lyse dominerer. Foruten den feltspatrike grunnmassen inneholder bergarten ofte granat i varierende störrelse samt som oftest amfibol, også i svært varierende krystallstörrelse. I bergarten kunne observeres noe rust enkelte steder. Glimmerskifer: Bergarten er naturlig nok rik på glimmer, vesentlig muskovitt, men i en nokså bred overgangssone inneholder bergarten mye kloritt. I bergarten er det ganske mye kvartslinser, som oftest på cm störrelse og typisk linseformet. Geof siske anomalier: Ved de to anomaliene som går gjennom punktene 1900 b - 90 N og 2000 b N er det overdekke, vier- og lyngbevokst. Dekket er ganske tykt. Det samme gjelder anomaliene gjennom 2000 b N, 2000 ti N og 1800 b N, men her er overdekket lyng- og mosebevokst. Ved anomalien gjennom 2200 b N er det funnet rust i keratofyrbenken som går gjennom punkt 2170 b - 40o N. Rundt anomalien gjennom 1800 b N er det flere jernhattert og noe pyritt er funnet på pkt. 1$78 b N i grönnskifer. I nærheten av anomalien gjennom 1900 b N er ikke observert noe som kan gi grunnlag for anomalien. Profil 100 b b nord for 1000 N. Topografi: Terrenget heller slakt mot syd og er bevokst av mose og litt lyng. I den sydlige del av feltet er det bra med blotninger, mens det lenger nord ikke finnes blotninger innenfor stikningsnettet. Bergarter: I dette feltet ble observert 4 bergarter: grtinnskifer/amfibolitt, keratofyr, glimmerskifer fra Stören-gruppen og glimmerskifer fra Gula-gruppen. Bergartene er forövrig beskrevet av de som kartla de sydenforliggende felt. Anomalier: Anomalikart over området eksisterer ikke. Det er ofte rust å se i bergartene og i feltets vestlige del er det en del pyritt å se, spesielt i keratofyren I denne vestlige del av feltet er det mange jernhattlignende områder å se, vesentlig i nærheten av keratofyrbenker. Profil o by - l000 V. Topografi: Terrenget faller med vekslende helning mot syd. i feltets vestre og midtre del er terrenget lyng_ 9g mosebevokst, mens de to profilene

104 FOLLDAL VERK lengst öst går gjennom bjbrkeskog. I feltets vestre del er det bra med blotninger, mens det i feltets östre og til dels midtre del så og si ikke finnes blotninger. Her er det moreneoverdekke. I feltets sydlige del, syd for 400 N, manglet stikningsnettet da vi kartla dette feltet. Ber artsbeskrivelse: Grbnnskifer/amfibolitt: Bergarten varierte fra meget skifrig til nesten massiv. Den variant som forekom oftest besto av mye amfibol og feltspat, samt en del kloritt og litt kvarts. Enkelte varianter hadde også utviklet noe granat samt at glimmer også var ganske fremtredende. I noen varianter kunne også sees noe karbonat. Fargen varierte fra lys grbnn til svært mörk grbnn. Keratofyr: Bergarten varierer fra helt finkornig til en variant som er noe mer grovkornig Fargen varierer fra helt lys, nesten hvit, til svakt grbnnlig. Foruten mye feltspat inneholder den typiske variant en del kvarts samt litt amfibol Varianten er ganske finkornig og homogen. En annen variant som også var ganske hyppig, hadde porfyroblaster av granat og amfibol. men manglet da kvarts Glimmerskifer: Bergarten var meget sjelden å se. Foruten glimmer inneholdt den også en god del feltspat, noe amfibol og granat pluss litt kvarts. - of siske anomalier: Anomaliene syd for ca. 400 N har jeg ikke undersökt da stikningsnettet manglet syd for ca. 400 N da vi kartla. Like nord for anomalien ved 800 v N var det flere små jernhatter å se ved ca. 780 V N. Like syd for anomalien ved 900 V N var det noe rust å se i grönnskiferen Når det gjelder anomalien gjennom 600 v N så er det spor av sulfid i grönnskiferen ved 610 V N. De bvrige anomalier går der det er overdekke. Overdekket er morene og må antas å være ganske tykt. Dekker er lyng- og morenebetont pluss at det er mye björkeskog lengst öst i feltet. Profil 2400 x - 00 X. Topografi: Terrenget faller med vekslende helning mot syd-sydöst. Noen steder er det bratte skrenter, men den nordlige halvdel av feltet er så og si flatt. Her er det ingen blotninger og overdekket er bevokst av mose og litt lyng. Dekket er muligens ikke så tykt. I den sydlige del (bed sydlig retning mener jeg her negativ y-retning) av feltet er det for det meste rikelig med blotninger, men enkelte steder er det også her såpass mye overdekke at lartleggingen blir vanskelig. Stikningsnett mangler i den sydlige del av feltet. Ber artebeskrivelse: Grönnskifer/amfibolitt: I feltets sydlige del er bergarten ganske mbrk grönn. Den inneholder mye amfibol, en del feltspat samt litt kloritt og kvarts. Se pröve S 810 X Y. I feltets midtre del (fra ca. 300 Y til ca. 700 Y) er den typiske grbnnskifer lysere grönn. Den inneholder

105 FOLLDAL VERK 54-4 mer feltspat og ikke så mye amfibol. Og så er det noe kvarts i bergarten. I tillegg er det noe glimmer, kloritt og karbonat. I feltets nordlige del, altså nord for ca. 700 Y, er det vanskelig å angi noen typisk grönnskifer, men bergarten inneholder her betydelig mer kvarts enn i resten av feltet. Dessuten er det i noen varianter utviklet granat samt at amfibolen kan bli meget grovkornig. Keratofyr: Bergarten varierer meget sterkt i farge, men en lys keratofyr er dominerende. I söndre del av feltet varierer mineralsammensetningen så og si fra meter til meter. En variant er svakt grbnnlig og förer granat og noe amfibol som porfyroblaster, mens en annen variant er helt hvit og er pyrittförende. Se prövene 2485 x Y og 2705 X Y. I feltets midtre del varierer også bergartens mineralsammensetning sterkt, men en typisk variant for denne delen av feltet förer granat og amfibol som porfyroblaster. I en annen variant er det ganske mye glimmer, mens en tredje variant (lengst nord i feltet) er svært kvartsrik og inneholder dessuten amfibol og glimmer. I denne er det markert filasjon. Se pröve 3100 X Y. Glimmerskifer: Bare en tynn gang av denne bergarten ble observert i feltet. Bergarten inneholder mye glimmer, både muskovitt og biotitt. Dessuten er det en del granat, noe amfibol og en del kvarts og feltspat. Se pröve 2710 X Y. Geof siske anomalier: Ca. 20 m syd for anomalien gjennom 3100 X Y, ved ca X 120 Y, er det funnet noe rust i grönnskifer. Når det gjelder de to anomaliene gjennom 3100 X Y og 2500 X Y er det funnet pyritt i keratofyr på begge anomaliene. Se pröve 2485 X Y. Ca. 10 m syd for anomalien gjennom 3000 X Y er det funnet både pyritt og rust (men bare spredte pyrittkrystaller). I nærheten av anomalien gjennom 3100 X Y er det ikke funnet noe som kan gi grunnlag for anomalien. Ca 15 m syd for anomalien gjennom 2700 X Y, ved ca X 66o Y, er funnet spor av pyritt. Rundt anomalien gjennom 3000 X 775 Y er ikke funnet hverken spor av sulfid eller grafitt. Når det gjelder anomalien gjennom 2800 X Y er det på koordinat ca X Y et par jernhatter på begge sider av anomalien. Lenger vest på samme anomali, på koordinat 3060 X Y, er det funnet grafitt. I nærheten av de korte anomaliene like nord for denne sistnevnte anomalien er det funnet svake spor av pyritt. Prdve 2705 X Y som inneholder ganske mye pyritt, er ikke funnet i nærheten av noen anoamli. De övrige anomalier går der det er overdekke. Dekket er lyng- og mosebevokst og virker ikk spesielt tykt Profil 500 X X. Topografi: På nordsiden av Grimsdalselva heller terrenget ganske steilt mot sör-söröst til å begynne med Deretter blir det noe slakere helning og en god del mer blotninger enn i det bratte partiet. Like nord

106 FOLLDAL VERK AA 5 for omveien om Verkenseter er det et ganske stort område med overdekke. Overdekket på denne siden av elva er lyng og mosebevokst og består av mye morene. På sydsida av elva er det meget bratt til å begynne med, terrenget faller mot nord-vest, og kartleggingen blir vanskelig da de forskjellige bergartlag også har omtrent samme helning. En keratofyrbenk på bare et par meters tykkelse kan, hvis den fall og terrengets helning er det samme, gi seg utslag i et ganske stort rödt område på kartet I dette området er det mange og ganske höye skrenter og mye blotninger. Syd for dette bratte området blir terrenget slakere, stadig med en svak helning mot nord-vest, blotningene er færre og syd for ca. 300 Y er det så og si bare overdekke. Dette overdekket er lyng- og mowebevokst og, skulle jeg anta, ikke spesielt tykt. Överste del av overdekket består av jord. Forövrig rakk jeg ikke å fullföre feltet slik at profilene 7800 X, 7700 X, 7600 X og 7500 X på sydsiden av elva ikke er kartlagt. I de bratteste partiene manglet stikningsnett, og et par steder var det til dels grove feil angående koordinatene. Ber artsbeskrivelse: Gronnskifer/amfibolitt: Bergarten varierte fra meget skifrig til hortimot massiv. I det store området med grönnskifer nord i feltet var bergarten skifrig, mens den mer massive grbnnskifer ble funnet i det bratte området syd for elva. Fargen på bergarten varierte fra helt lyst grönnlig til svært mork. Den typiske grönnskifer fra feltet inneholde mye feltspat og en god del amfibol. Dessuten förer den en god del kvarts og delvis kloritt og som oftest litt karbonat og glimmer. De innbyrdes mengder av disse mineralene varierer imidlertid sterkt. En variant forer også granat, og på sydsiden av elva er det enkelte steder epidot i bergarten. Bergarten varierer fra meget finkornig til grovkornig. Keratofyr: Mineralsammensetning og utseende varierer meget sterkt innen området. Særlig er det stor forskjell på bergarten på nord- og på sydsiden av elva. På nords den av elva er det en meget tydelig foliasjon i bergarten og foruten feltspat inneholder den en del amfibol og en god del glimmer. Litt kloritt finnes også. Se prövene 7510 X Y og 7515 X Y. På sydsiden av elva er bergarten mer homogen, meget hard og fargen varierer fra helt lys til mbrk blålig. Bergarten er her meget kvartsrik, enkelte steder er den nesten en ren kvartskeratofyr. Se prbvene 8160 X Y og 8300 X Y. Men også. i denne delen av feltet kan en finne keratofyr med tydelig foliasjon, se pröve 7915 x - 40 Y. Kvartsrik skifer: Bergarten er naturlig nok rik på kvarts. Dessuten inneholder den noe feltspat, amfibol, kloritt og glimmer.

107 FOLLDAL VERK % 6 Geof siske anomalier: De to sterkeste anomaliene lengst syd i feltet går der det er overdekke. Overdekket har et fettaktig ganske mörkt jordlag på ca 10 cm överst. Dette laget går over i et brunere lag mer "moldaktig". Anomalien gjennom 7900 X - hoo Y går gjennom omtrent samme type overdekke, men også gjennom myr. På anomalien gjennom 8200 X Y er funnet spor av sulfid (py) ved 8010 x Y. I nærheten av anomalien gjennom 7600 X Y, nærmere bestemt ved 7600 X Y, er funnet litt rust i grtinnskifer. På anomalien gjennom 8200 X Y er funnet noe pyritt ved 8130 X Y. I nærheten av anomalien gjrnom 8000 X Y er funnet grafitt på koordinat 7950 x Y. På den sterke anomalien gjennom 8200 X Y er funnet en ca. 5 m bred gank med malm. Både pyritt og kobberkis kan sees, muligens er det også sinkblende i den. Jarositt ble også funnet. Se pröve 8290 X Y. Gangen stikker ut i skrenten mot bekken og har et ca. 2-3 m tykt lag av grönnskifer liggende over seg. Ströket på bergarten går her noe på tvers av anomalien. På de övrige anomalier er ikke funnet hverken sulfid, rust eller grafitt. Folldal, Bernt S. Midthjell

108 FOLLDAL VERK KARTLEGGING I STIKNINGSNETTET, GRIMSDALEN Profil kartlagt og dekket i denne rapport: 3400 x - 44o0 x: Kjell Berg og John Anders Stokke 6500 X X: John Anders Stokke 11 Kommentarer: Rapporten inneholder litt om vær og vind i kartleggingstiden og om de kartlagte områders topografi. Videre en kommentar om blotningsgrad og stikningsnettets kvalitet. Deretter en petrografisk beskrivelse av bergartene og eventuell mineralisering. Videre kommentares anomalier og deres årsakssammenheng. Dagboka inneholder data fra hver eneste registret lokalitet. Der har jeg notert data som ellers ikke kan presenteres på skikkelig måte. Mineral-identifikasjonen er foretatt med håndstykke betraktning. Mengdeforholdet mineralene imellom har jeg relativt beskrevet, uten å få det eksakt riktig. Dagboka beskriver også stuffen med hensyn på farge, foliasjon, porfyroblaststörrelser, småfoldning, krystallformer etc. Kartet inneholder forslag til bergartsgrenser og enkelte strök og fall målinger, samt noen foldeakser. Bergartene er for karttegningen gradert grönnskiger glimmerskifer keratofyr. Jernhattene er avmerket med "I" i röd farge. Kartene er tegnet på anomalikart utferdiget av NGU. Jeg må dessverre innrömme at anomalibeskrivelsene er heller dårlige, da jeg på et noe sent tidspunkt fikk greie på dette forholdet. Videre har det vært dissenser om bergartsklassifikasjonen, da vi mange steder har såkalte "overgangsbergarter" For min del har jeg vært tilbuyelig til å kalle grönnskifer for klorittskifer. Dette er forsöksvis prövd rettet opp, men det gjenstår nok litt. Det var også mange ganger vanskelig å skille kvartsholdig grdnnskifer og keratofyr. Kartle in i rofil 400 x X. Været var variabelt i kartleggingsperioden. Delvis bra, men det var jevnt ovei. stor bygeaktivitet som delvis sinket arbeidet (typisk Området ligger NV for Grimsdalshytta. Vegetasjonen var sparsom, men det var ganske tett med vegetasjon enkelte steder bestående av lyng og einerkratt. De h6yeste partiene var uten undervegetasjon. Veslebekken markerer det laveste partiet i området. På begge sider har litt slakt hellende lipartier. I shr fortsetter det slik ut profilene, i nord til en kant som i Ust danner en liten topp. Et markert trekk ellers er en bergvegg som traverseer hele profilbredden på ca Y Y. Lenger nord og ovenfor denne har vi först slak helling senere flatt på toppen og mot 2000 Y.

109 FOLLDAL VERK Blotningsgraden var god på kammen omkring Y, likedan på sörsiden av Veslebekken. Den var god omkring 700 Y Y og i "skrenten". Ovenfor denne og nordover var den meget dårlig. Området sör for Veslebekken ble kartlagt av Kjell Berg, resten av området av undertegnede assistert av Kjell Berg. Stikningsnettet var godt sör for Veslebekken Nord for Veslebekken var det jevnt bra, men 3500 X var ikke opprettet over den far nevnte knollen fra ca. 300 X X. Likedan må jeg nevne at profil 3400 X var skeiv i samme område. Bergartene: Grönnskifer/amfibolitt/amfibol/klorittskifer. Inntrykket sör for Veslebekken er en nokså mörk grbnnlig og godt skifrig bergart. Mange steder har den et fyllitisk preg. Se prövene h000 x Y og 4003 X - 52 Y. Mineralogisk er dehne bergarten ganske fsp-rik med relativt små hornblendekrystaller ( 1 cm). Gjerne litt kloritt på skifrighetsplanene. Litt varierende gehalt av muskovitt/serisitt. Strukturelt synes feltspatkornene å ligge i lag parallelt foliasjonen. Lagene er tynne kanskje 1 mm, kanskje dannet av stress under foldning og bevegelse. Hornblendekrystallene er også ordnet parallelt foliasjonen og har enhedrale kornbegrensninger. Glimmermineralene er mindre stort sett. En annen type grönnskifer som dog ikke er så utbredt i dette området er representert ved pröve 4000 x - 25 Y. Denne har höyere feltspat gehalt med hornblendekrystaller 1 cm. I tillegg har vi en del muskovitt. Denne typen er også ganske godt skifrig, men kanskje litt mindre enn de 2 ovennevnte priiver. Det er an ganske lys bergart. Inntrykket nord for Veslebekken er overveiende en litt mörk grbnnskifer med lit fsp. og som regel litt fyllitisk. Se prövene 3448 x Y og 3487 X Y. Mineralogisk har denne bergarten litt feltspat med hornblendenåler 1 cm Litt muskovitt eller serisitt/kloritt Strukturen viser ganske god foliasjon og feltspatlagene og glimmermineralene fölger denne foliasjonen En litt mindre typisk bergart klassifisert som grönnskifer har en i en ganske lys bergart uten særlig grönnskjær. Mineralogisk har denne en god del fsp. og små hornblendekrystaller 1 cm. Som oftest har vi en del muskovitt (jamför 4000 x - 25 Y). En aksessorisk grönnskifer har en i 4237 X Y. Denne bergarten burde vel egentlig kalles en amfibolitt. Mineralogisk med mye feltspat og hornblendekrystaller 3 cm og granater 2 cm i diameter. Vi har her en del muskovitt. Glimmerskifer. Området har nesten ikke glimmerskifer, men litt ble registrert ved 4300 X Y. Dessverre ble pröver ikke tatt, men bergarten er jo allikevel aksessorisk. Som regel er denne bergarten av griinnskifersammensetning med store muskovittflak, og da som lett ganske stor gehalt av dette mineralet.

110 FOLLDAL VERK - 3 Det er mulig at jeg har klassifisert noen glimmerskifre som grönnskifre, men det er vanskelig å definere grensen etter min mening. Keratofyr. Området har en god del keratofyrbergarter. Den for meg mest typiske varianten har jeg med pröve 4200 X Y. Dette er en feltspat (albitt?) en bergart med islett av kvarts. Ellers har vi stedvis varianter med mörkere farge og da gjerne mer kvartsrike. Hornblende kan forekomme og da som oftest ledsaget av muskovitt av og til noe biotitt (3915 X Y). Noen granater kan også forekomme. I området har vi observert noen særlig mineralisering av nevneverdig karakter. Jeg fant noen små spredte pyrittkrystaller i mdrke hornblenderike og basiske bergarter omkring 500 Y på 3700 X uten at det der var noen anomalier. Anomaliene: 11 Syd for Veslebekken har vi en eneste anomali. Tilsynelatende er 41 det ikke avdekket eller blottet noen spesiell anomaliårsak. Nevnes kan kanskje noen rustflekker som synes å fblge anomaliforlöpet. Likevel ingen påviselig mineralisering i området. Norddelen av feltet har flere anomalier for det meste som svake indikasjoner. Lengst nord er det bare overdekke. Lenger sör på anomalien gjennomldpende koordinater 3800 X Y fantes grafitt, som antageligvis er opphavet til denne. Den anomalien som vestligst fdlger skrenten gjennomidpende 4400 x Y fant vi også grafitt. Som indikasjonen sier er årsaken grunt beliggende. Den nedenforliggende anomalien på Y fölger vestligst keratofyrens blottede stratigrafi, östligst synes indikasjonen å være diskordant denne. Fant på denne anomali ingen mineralisering, men noen jernhatter synes å være i sammenheng med denne da de ligger like opp til indikasjonen. Metamorfosegraden synes for meg å variere litt. På 4237 X Y fant jeg grönnskifer med store hornblendeporfyroblaster og store granater (beskrevet tidligere). Dette skulle tyde på en ganske hdy metamotfosegrad. Ellers har vi stedvis granat i grönnskiferen andre steder mangler den. Foldninger var det mange av og en del er plottet på kartet. Særlig mange fantes omkring 3500 X X.på Y. Likedan hadde vi en god del på Y, og endel på Y. Det viser at vi her har hatt et nokså urolig område med kanskje flere foldefaser (Jeg fant ikke mange faser). Profilene 6 oo x - oo X. Været var stort sett kjölig med jevn bygeaktivitet i kartleggingsperioden, og gjorde sitt til at vi ikke fikk full utnyttelse av tiden. Området er begrenset Kattuglehö, Storberget Buåi og delvis Grimsdalen. Et par profil ligger dog på vestsiden av Buåi, og skjærer således over Grimsi i sdr. Området begrenset av 6500 X X og 4o0 Y dstligst og 200 Y vestligst og 500 Y er rolig og flatt. Det har samtidig ganske god blotningsgrad. Overfor 500 Y og med samme X koordinatbegransning har vi et markert bratt fjellside stedvis 20 m hdy, og enkelte steder nesten loddrett. Hele det til

111 FOLLDAL VERK "A nå beskrevne området har en god del blotninger. Lenger mot nord har vi slakt hellende terreng stort sett vestover og sbrover. Blotningsgraden her er adskillig dårligere Lenger mot vest har vi den meget bratte skråningen mot Buåi-dalen. Her er det stort sett småvokst bjbrkeskog og lite blotninger. Nede i gjelene ved elva har vi noen blotninger. Stikningsnetter er godt på platået i det åpne lendet. I den bstlige dalsiden derimot, er det ikke opprettet, og da profilene her ikke er ryddet er det meget vanskelig å kartlegge X X fantes det enkelte nystukne pinner på, men i det vanskelige terrenget var det besværlig å kunne orientere seg inn på nettet. Bergarter: a. Grbnnskifer/amfibolitt/amfibol/klorittskifer. Området er i det hele domi ert av disse bergartene. Sérligst på profilene 6900 X X dekker betegnelsen en litt mörk delvis fyllitisk godtskifrig bergart. Se prbvene 6615 X - ± 68 Y og 6608 X - ± 10 Y. Mineralogisk kjennetegnes denne bergarten av lite feltspat og en god del hornblende. På skifrighetsplanene har vi små muskovittflak/serisitt og litt varierende gehalt kloritt. Hornblenden er svart og krystallene 1 cm er euhedralt utviklet liggende med lengdeaksen i foliasjonsplanet. Feltspaten synes å ligge i tynne horisonter parallelt foliasjonsplanet. Lenger nord, på 6500 X til 6900 X fra 100 Y til 400 Y, synes det som om vi har hurtig veksling av forskjellige bergarter som faller inn under denne "sekkebetegnelsen". Likevel blir nok den typen som för beskrevet den dominerende etter min mening. Vi har også felt med en mörk, hard og kompakt grönnskifervariant med lite utpreget foliasjon. Se pröve 577 X Y. Mineralogisk har denne litt mer feltspat enn tidligere beskrevne bergarter. Litt hornblende av svart farge forefinnes. Delvis litt serisitt/muskovitt og kloritt på skifrighetsplan. En litt annen type grönnskifer representerer prbve 6690 X Y. Litt lys bergart og virker litt skifrig. Den har en god del feltspat, litt svart hornblende, litt glimmer og kloritt. I motsetning til de tidligere beskrevne bergarter har denne klart distinkte feltspat krystaller jevnt fordelt i matrix uten tegn til foliasjon. Porfyroblastene av hornblende er svarte cm og euhedrale. Lenger nord på 6500 X til 6900 X har vi også vekslende bergartstyper som faller inn under denne betegnelsen. Opp til keratofyrgangen synes det som om vi mange ganger har en litt kvartsholdig grönnskifer. Det er mange ganger en middels lys hard kompakt bergart som er lite skifrig. Se prbve 6880 X Y. Den har lite feltspat, endel kvarts og noen svarte hornblendekrystaller. Ofte finnes det litt muskovitt i denne bergarten En annen type grönnskifer har vi i prbve 6669 X Y. Det er en litt lysere bergart som er godt skifrig. Den inneholder en god del feltspat og små nåler av svart hornbledde 7 cm. Videre har vi en del muskovitt muligens av og til litt epidott?. Stuffen var sterkt småfoldet. Bergarten kan ikke sies å være vanlig innen feltet.

112 FOLLDAL VERK AA - 5 Hele den bratte bergveggen 500 Y Y har en kvartsholdig griinnskifertype nuen lunde som fdr beskrevet. Lengst nord i feltet synes bergarten å v,ere mer homogen i retning av mdrk grönnskifer som syd i feltet, se (6615 X - ± 68 Y), Et tynt amfobolittlag av aksessoriske karakter kan nevnes. Prtive 6701 X Y. Den inneholder mye feltspat og store hornblendekrystaller 2 cm, litt muskovitt/serisitt. Bergarten er ganske bra foliasjon Vestdelen av feltet avviker litt fra resten og jeg vil derfor behandle bergartene derifra spesielt. Vi hadde en ganske ren klorittskifer, se prdve 7190 X Y. Den hadde lite feltspat, endel kloritt. Ganske mörk gronn bergart med bra foliasjon. En annen type som fantes her og ikke andre steder har vi med prbve 7175 X Y. Den hadde litt feltspat noe muskovitt, biotitt og noe epidott og kvarts konkordant i foliasjonen. Her og der var også et og annet pyrittkorn. Karbonatlinser. Se pröve 7180 X Y. Disse linsene var opp til en meter i diameter og fantes i en stor bergvegg som ellers inneholdt vekslende lag mdrke basiske grönnskifre og klorittskifre sammen med lysere grdnnskiferlag. På samme måten var her kvarts og epidottlinser. Keratofyr. Den typiske keratofyr er etter min mening som 6730 X Y. Den har mye feltspat og endel kvarts Den er en lys bergart med tydelig foliasjon. ELlers har vi en type som prdve 6575 X Y. Det er en Litt mdrtere bergart, den også med tydelig foliasjon. Den inneholder mye fsp., litt kvarts, muskovitt og noen små hornblendelrystaller cm. Mineraliserin : Fant Lkke noen god mineralisering. Fant her og der noen pri I Lkorn, basiske grdnnskifre sow f.eks. lokalitet 3 0, 6700 X. Enkelte ganger fant jeg godt bevarte pyrittkorn 1 keratofyren som på loaklitet 37, 6900 X. Anomaliene: Jeg tar for meg anomaliene fra sdr og går nordover: Anowaliew på 6800 X Y tror jeg skyldes et grafittlag Stikningsnettet var ikke opprettet, men sapass mye grafitt må vel gi indikasjoner på geofysiske måleapparater Herifra og nordover til 400 Y fant jeg ikke noe som kan settes forbindelse med anomalien. På anomalien gjennom X Y fant jeg ubetydelige mengder pyritt i en keratofyr På anomalien ca X Y fant jeg noe gult belegg på grönnskifer sammen med noe rust sammen med små pyrittkrystaller.

113 FOLLDAL VERK Ah 6 På anomali gjennom 6935 x Y fant jeg noe grafitt. På anomali gjennom Y så jeg noe rust. Resten av anomaliene kan jeg dessverre ikke si noe om, da de enten er overdekket eller jeg ikke fant noen årsakssammenheng i bergartene som ligger på indikasjonene. Funnet av kalkspat og epidot tyder kanskje på en noe lavere metamorfosegrad for lagene i Buåi-dalen. Forkastningen/forskyvningen som jeg trolig fant ved 6700 X Y, kan jeg vel si noen owlom. For meg så det ut som om det var en forskyvning med en liten horisontal bevegelseskomponent Lag synes å ha kommet fra nordlig retning og blitt skjövet over eldre lag. Selve forkastningelinjen danner en liten forhöyning i terrenget. Ellers observerte jeg oppknusning ved lokalitet 19, 6700 X, noe som kan ha sammenheng med denne overskyvningen.

114 FOLLDAL VERK Ah - 7 Innleverte stuffer: Fra Grimsdalshytte-feltet x y, 3487 x Y 3500 x y, 4000 x - 25 Y 4003 X - 52 Y, 4000 x Y 4010 X Y, 4200 X Y 4237 X Y 111 Fra Verkenseterfeltet: x X x x X X X X X x x Y, 6525 X Y, 6470 X Y, 6615 X Y, 6572 X Y, 6570 X Y, 6486 x Y, 666o x Y, 6710 X Y, 6730 X Y, 7175 x Y, 7180 X Y Y 68 Y Y Y Y Y Y Y Y Y

115 Eriondal 47? 1 srs, 1 11~ 66--re V-41c; csn," /-r-s las,( 7 07 ee - - / 3 71, k ke."; åss7 alern lsjr4 1./~ t>/ e /44'% / tn., "1& G ;:, V,44,44, ts~7 (/3/e P4IS aervp 4:7 7304/ 27-1C),V Iti Q 44-v-frit.,,A., 704/ (3 Vt en-fi tr.`f,a47,44:yetv - c 4 Co-"V-(7 ssnil hirr-3-1 4,1en ofic 4a,, )/ 704/ o N (73,` - ayani7) - a s-n - ars-, - jg 4 4 nefri/(~,,zer peal dirn-7 allt-r- 6 -Ær - Ver frk, 4 479/4- e y fran "4/ 14-/- 3e4r Al 4 b 447 g 244 LS 4n HO-rn 4 at ee.1,1 -vaiwrair

116 -v ~fr-r C67. G-17 #e?,ass; 4rr as-rie MIrit fn C/Y 7.)ot Aeler:~Ht. - "Parn:Ve-7"-- 44-ni %stnls--nab-yog-k, fr en; - Av. t "f ør iet 'V7 lt I'Ct ein0 t ria 4.71 /44~0 4 dfltne VD /0/10 1 'fl dkar If ("57fGt~n eat" Attittt.=4,7 a tcs - Cri.; 44,g Y/P++7 fr-crn c4 t0-r-t' 972-: as(si gyc inzi 0 - g ri> - Vår- g g frask, J c?, J /3 di i4 4 e - Q0,4 4so o - V lfcfrrst drp ag-,74,40 - tg4 Ven IvaMiænållik? Jontr- T4Ven-r.ed4? C. O 1 0 Gs/. a-s- 7d4+4 P fal i itre' A /14:, grie gri /11 41 leforn 4 CeS4 tec 57, 0 C4,P.741 4, i4; 9/Cri ti nrs S arn p erc-.e )Verp;. Ifae /4 v e: e.; //4,- glir 41" % ettn L Qi t..te fiern at. det - dits. 2

117 /.,n frfrt -1-14"14,447; */ 7 d4.0, I y d7426.1a fly? f/1 1-c-1 a 225r o #27/rn ear~ 4 09/0C rdl, W437/7 d...29 "", 44~1-4 1, ;11P.14175"» 4~7 W 7-~.41 ~4444, towny tfl,? fl, p sw-e-pir?«,.."~, 1-S-r 1-4-1"ff-I9'11 c/l-g77 C ,74) 44, 1), ss17,' ""< /17, c., 4~sr, 4.4-5%, 21,ty, 4. rfr c/t< 0 --zed 8,1-to - 2>A9s-0,7 le+4pes,, cniv*, c y 9 (.,"

118 Crimsdal cers. frdent, *Str. 57cdet: o /tlitc4:s - kl asirek - / 3 t al4; de e0a4-fre.:44~,, ; J 1/* va-n ger nr, A/ 47 0 a /4. tedae 111 act4-2 itfi 64711, 1SC.47244es-, t P/4/ 4å:; J-74~1 p try: 1-.7 asses, O../Vat: 4.4 )1/44 teas. atz es-r as, frs: ar-4 Als-L - 4: at, - 44?- LI1/41,/4.0 ir 4-,-77,ern it,r*-1,ttee da.14 4i4b -e-t a4 di litek g. )44in 4 eg 04 Ø fr dre.ed? se4 - L(11) tir %,/~..01; de? obn.0/0-74ss " h/c e4 4.4://dr (7eft 6d-rean) -0/49 4,47 2y it.h.s.,.4,14.10 fi åt Ve : o Vaal Li t r izfr, ; ag r Alte Vd øsn a h 0 /2 a ki/ 4$444;),4 nts< `>/ Æont/o eges, ægz crryp 17 ny, /44-s -,6 it> L 2eÅr 48( a6n, 4 z- eiss*,,nts dit"ger

119 nyin jesprie 4s.; t/dern o %ar ' t pnvt 4,2 tva tta#ny4ealeøjars //y. 4 a eves Va,1% L -;tutle-r-lo (4-ta s.erjc tt ""4-r fr n ifte 714,..,~ter - "rnr 7n a eavr- ) 14-yøø4 47C Gtitri Gs~ åt,( fr-4-rrri-7l4l,e74 s t1144 f -n aft-r #0-." Sew be - 7~7 rtila:re 4,/t-r- /7y/6-ri 4 (fi a4, Ver- " asz7 --wase 9 t 4.-te tbrf drntelfgr. 0 ar~ #.7.4.C /9L-r4h. /1-4, L-736, #44,ailor4te...7 Diser(g.edtsi slhaelleyi k. T Ven; Ve <11onr h, ait gire #(/ 0/ CC 4/ 6 7 1,4nt./t~:ros-7- <4/orn fer gle as-ø4arive Aar Vda:, E. asn stisr es-r 8'0/ /V4' (-4-4L3'n 73,* 4,74,7C,eff / `7-r;frito "snis éfg, je fr 4; Aion, - i 73 61/4,4 26a 24',41/4." i4 dinsei..er,6*it 0 p.4.4sin frit; a#4 VA.; /.7.4»endes a 0 4.nsALO

120 /1t si fro ne..<4 /,4s-n C pht,frt:rir {/3 a #4, 4 4 ces, unr-te A 1,41( e 7.an 4 s - 41 /174, a / a, 4-n,,ns, br

121 n Gns kw itia; -,efifi;yale le 04747,ccit.,4,inni 4/ - 0 va-3.7 dr, f-r As, /14 4Vet area Ae», Ø te '»9 AN fte gia7 dahn t ( , Aze 4-rdet kttsn fr ty- iøet ito 04-; abia/yallen 01, 4. 4 Lin ifasn (ais, h asi Lin e "4- f s to),æ$té n4wl A7 refrihn øtt geiw, tse a 44~9,/, t n41:: tv adt.?'inc 44-rt, 3 ac- g1/4 fi -ree dtien eet 0 C4;4.., -åk 4 Vart; 94,-; s e o e %44 "7.7 - et 4-104; it 414 frfr-a., te..«o Ve-r" re# "ntra I 4444 V9 Ary enn 4~ tn Gft-~ 1.? edir 4 liaer fe Wri 0 c% /g r-s7 r e, pirif 6 - c (/, n it? acign.. eltt;,c er,fr7 dif -sine-43.

122 c r, ~6,7~ "7-14-Dis /4"-- 4-s-); 4,/ airrt 4 --yr. r Az..Artied.m., M17~7~ åør 4--,4PC741rp.0i4, g2"*.p 41/2-7,6.46jan, 22 (4. #.5) g irs4 orr sirffir k4c, e Min,;,aner, - h fry-7144 de -/ti , iar/4 61 aity(' gf) c forre Vz," es.;«3 att.; /a r. /1.7dril gålrs Pa i"770 Arrr la ^D)17.41 p Ag g»fr, icrite dern,r2»fn; erdilt-- -om Vcc-rn o Ae7s7.fr ni.. % einit p4; ty #19 1 a4 %*rnna ' -7,r efest.--e e*, N ) -ads4 o e 44-,P9 A/ 59 nitai `144," fran Mis4e/are Q idv-et trn - " - 4,1 Nee-Sit j/a nj /71.52 o 41",-e Ærn? getend( - art h,

123 e )/4:1,12 nst o #,144/4,_ 4rC. 4/11.164/. 4 eis., 7. fri41;17 10 al!*; y/d-r - Va, 4.0 desnr itsi` o 54-ja? ta-/ 3 0 ANV.9./ at e%.4 7> ca. 6-,b ) dr4_, 0 44.~-9-d 42' drn isr 7-z> r` D dt. 4snf aiut, 1 7,- frzfrrpt giff.;_ye..7, `,// misr,7 ezfig,"--,v 4-r-rvo,e4,» idands 1JVits 4L-L" NAIrea.141 tifriney l.^7 g r/ 3 o A/4/, (Gy»-gZsi as> /479-r.i ga.n dt rac-r-fi Arpearn, Vin ~ri 9. VI jh-r 9" ailfrn, 4. 47, ---)0~re c-42~ k'd7-n 1?e_ 2 ig,te?4c-j (at-r Cit41, A9, / as-iii.v" (.2 4,3"---;c20Anfl

124 I 43 /,lts; /4" ite-red V-vsp i4; ,"kr, 1#09, 7 nsda e c 4 ista-ri G itte;,sen ær ar.447 ip 44 /0 4,, i71/1tia CA'r a vs-?kg.,e4r3-7, 4s /4r 1-ke ri7 nt, 02i plex dgn4-frv As Aiec)icr) p A' dee 4-r.,Æes sive ersiyile c" j s),e a4 In p -36 /4olN4t fl 6c4., /dr/ykst 14/. / Arr; tit 0 it, fry- /oéc24,,4je ffr-r--; 4e Z,æte, Qa a.re - (-g' S,1 /41W77fit 4; Mr A~M e-17 Af&-frin legy. ae I. 11, Ver /12311* %galer -- p lått -. T a 4/5736- )vm, yo- >41 tittra r I a 4.0 'fr/- re; ty" eir4.41y. Q.,

125 4 ) /11, ern e -,rstni471,4; r ( rett nsta.1174' 4~2 "riat4 igew 14,.." as. e Ce~ JP",9 itt.,/ 1:71r" h 54~".. fr. r.- 9, fr>4 y ergir9eva 7. % 4 o ded., fr, gid~ 4 Art;IGA,"-- 4,tilritte 7 Y424 D $74#/t Carr 4 gran 644 ågf 119 es..; 0 1,4 d# e 94~ 97e4K -0 a a -fra* fk-b /4?. t~. V~17 CPit t triblas - o %.11/144~, jiotr.-*-p s as Air a a% i/er r a-4 iorgeh- D'441.; Vaer g 41, 1$4 2 de gfre fi/ difdi et 407 4te idn 2 0y fri:nt o der 2 s S n 4 gse a ne ter" grr øn. t 414, aia74-7` o',j1l52 3c,/ r- ciles-r-71/ a k o iss /2 p/e v 2 3,*v.tx-pn a /95)

126 bariv,g / tc_ef f/ 7,tl dø7,4t3 g-0,6,-rd 3, 911 a lif, #"474/ ( :9r -..."sh"-- tes, i " ta-9 f474, r.4, 4 0 4/ 7 tyr g/ ---:., is'"4' - fr17.71» r' -fras "---Pir --,7 :27wo- An i- :frnt A (5)6,/ 'e ) 7d4z,.fre 4~', S 7,"i te llen O", 72-4:1/7:31-A, /.2, 4, _Q/e ey 2 rstsi, itd-cv Cp2 w e 4,~1 (54( - c') Kz.2 2, ,e-.2 tifrei, ( n i f?."--e.din fi - 1.e/yip, v a-sr - -s9,.~ 1,2 ( - -1,1 r 7.9fi s (

127

128

129

130

131

132

133

134 ce6-0 f /o o A/ 3 0 o et/ 026:0frt7 V GR!:\/,' DA CP 1975 Folldal Verk 4 '7S FolIdal 250C PROTI L t3o-o o t_141

135 Vo o A/ 3ood c.cooa/ --,,. - <-» GRIMSDA LEN CA /975 Folldal Verk A s FoHdal / 2 5:,0 K!, ///e// 7...req<ec/ L-j:; t2 3,9 L ceroa V

136 o A./ o /I/ GRI MSDA LEN Kfr. CP / C, - 4 Folldal Verk 4/s Eclidal G? a (3 42 PROcl, cat o V

137 easo 0 700"/ 4- ts00,./ -4- croo O? fe 42,6eei -026b GR/MSDALEN CP 1975 Malestckk ' Tegn Verk

138 (26-4, in /oo 6-e>o it/ Ns. trr Lie siefrientl ar -no GR1MSDA LEN CR 1975 Folldal Verk A/s Folldal Målestokk Tegn. 1//2500 Kfr.!PROFIL tiet t c2600 V

139 o. \.// c? x i t rad/trnet 117 ; -026-o GR!.M.SDALEN CP 1975 Folldal Verk A S Ma[escokk f egn Kfr. / vie Ar fe-cl C fao s,32 P n r26-0 o V

140 å-o _ Voo 6-o o y X x P4 q</earlti Vre r tj er /52 0. cf 757

141 esr --, ,..,00 47 a. Na;>11#( JO #- IM. \ N./. /...., / (5700 "/ >ty...". C? x jracifi cnti c26-0,,, 2 D,,C Vir. Folldal Verk Folldal C G it 7 PROCJL.23oo V

142 0950 ex,/oo/v 6-0a/V prr a rd.9" 7/a?6,,a oasbeh GRIA4SDALEN CP / 975 Folldal Verk A's FcHd31 Malestokk Tegn. / 2500 ' Kir. r e O! 3 PROrl L 0202ao

143 02ood ' -1 A./. 1N y. N., N#'--""m"--.../-N--s --- Soo/t/ j ead/en en 6, GF?I MSDA LEN CP / 975 Folldal Verk Ais Folldal Ma;estokf: Tegn. Kfr r. /verv-zratier zte e 3 g PROcl L c2/0e,

144 6- V /ooa/.3abe - ra diten GRIMSDALEN CP /975 Folldal Verk A/s Folldal Målestokk V Tegn, G /leff c_tiet 44, - 0. s PROI L /

145 o730 tto... \,..3'o o d,,,...--*/./ 7.,---- -'\--. / 1 - = ø.mr..., // Cr W c? fil ra cilen G 1\/! 3D 4 L P N CP Folldal Verk A s Folldal 2506 AtertZ's e zp C» Q /9 PPO z-i L /9ao

146 cas-a nti/ /00,47 c?, j (en, ent 1?is Malestokk tegn. Mr. CP /975 Folldal Verk 2500 G beer etle r 47 c).3 S PROcl L /cpoo

147 ,T111 too A/ * csrat:).7 %. C ic---rjea a4 ed GR1 M.50,4 LEN. CP /975 Folldal Verk A/s Malestokk Tegn. c? PROFI L Folldal /7oo Kf G c.tece zr"

148 A 7 /_-: Ocs-id efirso st L)c-u,z 12P1P3 v lepiloj / cl 3 èd 41-1,n7/ai - ø 4 '.,"/ c:l9 N. /V 0 Or /V O \.

149 I. 4> es GRIMSDALEN CP 1975 Folldal Verk A/s Folldal 113lestokk Tegn. Kfr. 1/2 500 H.kj. I_C r _ PROFI L 76 oc)

150 c2so,.??,c)c,,t/ 4-- c2.k > I/ GPIMSDA LEN CP 1975 Folldal Verk As t-chd Ma:estc,kk Tegn 2500 Kfr. /1/ef/Zir C C? C? A;7 PRO=1 L /-100, 11.

151

152 fr-tr I a z- r:700 ft./ d'oa/v 4 4 GRIMSDALEN CA /975 Folldal Verk A/s - Folidal Målestokk 1/ ; 2500 "ve Tegn. Klr. G.kj. c irlev C r 44 /9 _ 72-.

153 N - W je a.14r e, t`. c» rny'ṛ.2.1 pay GRI M5DA LEN CP /975 Folldal Verk A/s Folldal i. Milestokk Tegn ; Kfr. ree' c» /9. ki PROI L voco

154 "7 /00 / - - -,..._,..>"7 " Er' ---:. ----,,,, , tfio o jradien 6 5,Ci pn? - (5-oomil LP i975 (dt.' a Folldal Verk A/s Folldal PRJ o g c cr

155 -14;t titott/ / N, x - %.9raa%.en 7P2"75r2.,S- efrr C? GRIMSDA CP /975 LEN Malestok k Tegn. Kfr ki., Folldal Verk Ais Folldal PROcI - g L soo

156 d-bo d.---- ' " \...--'". ig oo A - N r a Cl/C Itt> 1.6r -Sbo, GRIMSDALEN CP /975 Folldal Verk Als Folldal MålestokkTegn., I' 2500 PROcl Kfn r o N {-7P

157 6Do 14c)./1/ " --'+' 60o tt/ ' ---. d.. \ / \../..\_ Z--. ra.://er, GRIMSDALEN CP /975 Folldal Verk A/s Folldal. _ Målestokk :2500.7ven-/iscele, Tegn. Kfr. G.kl. 0.4,42 PROrl L,600 y

158 11 L50 ni "-.y/ A A rade. 0? ,-,, GRI MSDA CP /975 LEN Målestokk 1/ 2500 Tegn. Kfr. G.kl. Folldal Verk Folldal PRO cl L5700

159 I S 4/ - trg2 ' c/ o? -,Soo GRI MSDA LEN CP 1975 Folldal Verk Als Folldal, Malestokk Tegn. 1/ 2500 G kj. fte, d c? z g PROcIL z

160 - 440A/ r-eiro Soo4/ /V. C? - g seact/cn tt nr y /. Soo GRI MSDA LEN CP /975 Folldal Verk A/s Folldal Målestokk Tegn. KIr G.1(). 7P'e tr/lse fer PROcl L

161 si- ao 0-1e6O4/ 7Neet-t<rn S'oo,"/ 2 e ;-;. c? -(5-0o V GRIMSDALEN CP /975 Folldal Verk I Folldal Tegn. Kfr. Vi/etr/./-r c e PROcl L -7ocv

162 1/1 - Boo /1.1 - X S rd idfe M f<i/g/2 k(n7 GRIMSDA LEN CP 1975 Folldal Verk A/s Folldal Målestokk ' Tegn. 1/ G.rk.j. KI / ;/ - i 1 a - PROF1.67 L /oo

163 I -1ON f"en GR1MSDALEN Målestokk Tegn. Kfr. CP G.kj. Folldal Verk A/s Folldal 1PROFIL oøv

164 So o x x irratit ri r 67> -, GRI MSDA LEN CP /975 Folldal Verk A /s Folldal ; Målestokk Tegn. Kfr.,1/ 2500 G C.? Zc Q4R PROcl L/00.6(

165 , L.3-oo nt l/ 0 7 N /. jc?r' s4.21/4/7 - Soo. / :... f'./ Målestokk Tegn. GRIMSDALEN CP /975 Folldal Verk A/s PROFI L2000- Folldal 11/2500 Kfr.,,,,,,,;tie :scr 2_7- c.? rrqæ.

166 lignitp AbI f2e11ho. eq; -.t/ ttri - /'

167 52t7rfries.

168 xxxxx LL/HS A/ Folldal Verk A/S FOLLDAL VERK Verkenseter-forekomsten. / Vi refererer tll telefonsamtaleforleden vedrbrende bergverkarettighetenetil Verkenseter-forekomsten, og oversendervedlagt et P.M. av 22.ds. fra en telefonsamtale vi hadde med konsulent Hage I Industridepartementetabergverkskontor. Det ser ut som om Staten og fru Tomter eler forekomaten 50/50,og da er det vel litt problematiskå komme inn I bildet, selv om Staten nok ikke har noe imot at vi overtar Statens rettigheter. Av vårt P.M. vil De se at de 5 punkter som er mutet, alle ligger syd-dst for stollen. Det er da spdrsmål om ikke vi ved egen-potensialmållngerbbr lokallserssonen mot nord-vest,og alkre oss en del punkter der, eventuelt også på den andre siden av dalen,hvisdet vlser seg at sonen fortsetterså langt. Selv om man ikke akal se altfor lyst på mulighetene I Verkensdelen,så er allikevel forekomøten så interessentat det vil vmre av interesseå kikke litt marmers på den. Hvis vi derfor har mannskap tll disposisjon, bdr vi allerede i hdst apandere en 2-3 dager på egenpotensialmålinger,og samtldlg undersdke om vi ved rbaking eller diamantboringerkan sikre oas noen punkter på sonen nord-vest for tunnelen. All den stund Verkenseter-forekomaten lkke er en grube i drift, akulle vi vel Ikke "tråkke noen på tærne" ved å foreta disse undersdkelaer. Vennlig hilaen (Lelv Ldvold)

169

170 ,f0 ;#ar, /er /fie. steir. ' t sh s 4 35 i

171 _ 1 : ,,,,, : I :. r.. : i... : : w : G* : : I ' I

172 .. : :