UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK. Harald Elvebakk, Ole B.

Transkript

1 UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER 87. M. 01 TILGJENGELIGHET 7034 TRONDHEIM NTH T1.1.7.: (07) RAPPORTENS TITTEL Vurdering av geofysiske dypanomalier (CP, Turam) ved Gåvåliseter etter diamant - boring DATO ANTALL SIDER SAK S SEAR BEI DER /FORF. Harald Elvebakk, Ole B. Lile OPPORAGIWYER CIPPDR. GIVERS REP. FOLLDAL VERK A/S EKSTRAKT Rapporten gir en vurdering av de geofysiske dypanomaliene (CP og Turam) ved Gåvåliseter etter at diamantboring i 1987 påviste en tynn leder (magnetkis). Turam anomalien kan trolig forklares av den påviste lederen. Det tolkede dyp fra CP - målingene stemmer bra. Forskyvningen av sentrum på CP - bildet fra jordingspunktet kan på grunnlag av tidligere erfaring, bare forklares ved at det er en meget god leder tilstede. Det foreslås gjort SYSCAL EM og transient EM målinger i områdeffor å vurdere lederens kvalitet. 3 STIKKORD A tids KEYWORDS IN ENGLISN ' 0»ladet,otensial Turam Char,ed otensial Toram

2 AITH VL i oh r/t o'v) kaa-eaa- muirdet;,cerc av,"- JUN/188/ G-(;),ictaG trv;i4ar, T-c+ vil LAyt<wy* ennft, vov,,,a.4sj rat ta_ vact rp-k 4g-1 L1?-(r3n-L \,1/1 ota ihmerz, Leri År-YrA- lietta ilcr G(.44 altel ktul\a/ k (/-2, C)Atirt S C") 1/44<,; C't531-C?c4j retr, / (0101) "3-enr0 tfra, z,ctr trei)?- 1 VIA-C-Q1 q, --tfd VvICAA-.

3 1 INNLEDNING. Etterat diamantboring av bh 2000Di 1985påviste en tynn leder på 575m dyp, ble det gjortcp og Turammålingermed jordingi dennelederen. Det ble ogsågjortturammålingermed jordingi en god leder på 300m dyp hvor det var spor av grafitt. Både CP og Turamindikertetydeligat ledernefortsattelangtøstover.det mest interessante ved resultatenevar at CP målingenega et potensialbilde med sentrumforskjøvet7-800møstover fra jordingspunktet i bh 2000D.Dettetydet på en leder med meget god ledningsevneog ga håp om at lederensomvar påtruffeti bh 2000Dvar betydeligbedrelengermot øst. På grunnlagav detteble det besluttetå bore et nytt hull. Dette ble gjort vinteren1987,menresultatetvar omtrentdet sammesom i det førstehullet. En massivmagnetkissone(30am) ble påtruffet715m ned langshullet,tilsvarende vertikaldypå 440m. Spørsmåleter så om denne tynne lederen kan forklarede geofysiske anomaliene. P.g.a. teknisk sviktkunneikkesyscalem målingerutføres før det ble boret. Slikemålingerkunnemuligensha gitt opplysningerom hvordanlederenskvalitetutvikletseg østoverfrabh 2000D. 2 TURAM. Turammålingen er beskreveti rapport86.m.08.som nevntvistedisse målingene at lederenfortsatteøstoverfra bh 2000D,profil58000,til70000 som var sistemålteprofil. Slikemålingermed jordingdirektei en leder kan indikereen leder på flerehundremetersdyp,ogden kan følgesover langeavstandernår den er utholdende.målingenesierimidlertidingenting om en lederskvalitet(ledningsevne,tykkelse). Når strømmensettesdirekte til en leder,vilstrømkonsentrasjonen langslederenvanligvisbli så sterk at den detekteres på stort dyp. Dette er tidligerevist ved differansemålingenei Hjerkinnhmsom er beskreveti Teknisk Rapport nr.62,bvli.

4 Page2 Konklusjonenmå bli at Turamanomalienved Gåvåliseterkan forklares ut fra boreresultatene.selv om indikasjonener plassertnoe grunti forholdtil malmskjæringen i borhullet,mådet fastslåsat indikasjonens plasseringog dyp stemmerbra. Bh 2001Dskjærerkissonenved 3850N, på 480mdyp. Høydeforskjellen mellomprofil64000og 67000, ca 40m, kommer i tillegg.turamindikasjonener plasserti koordinat(3850n,67000) på mdyp. 3 OPPLADETPOTENSIAL(CP). CP-målingerble utførti 1986av I.Killi,FolldalVerk,med jording i kissonen på 575m dyp i bh 2000D. Målingenega en tydeligdypanomalisom strakkseg østover.gradientkurvene for de målteprofilerer vist i fig.3. Dypet til strømkonsentrasjonen kan tolkestil ca 700mpå profil60000og 450m på Det mest interessant er imidlertiddet potensialbilde målingenega. Detteviserat sentrumav anomalibildet er forflyttet7-800m østoverfra jordingspunktet En slikforflytningav sentrum er en sikker indikasjonpå en ledermed megetgod ledningsevne.her kan det henvises til potensialmålinger over vestmalmenpå Løkken i 1958,beskreveti BVLI-TekniskRapport nr.45bindii,side266 og fig.3.2.9side282. Også på Løkken ble anomalisentrumforskjøvet flere hundre meter fra jordingspunktet.i rapportenderfrastårdet bl.a. "Denneforrykninger disse målingersmestdirekteindikasjonpå malmensretningog utstrekning". Spørsmåleter så om den påvistekissonenved Gåvåliseterpå bare ca 25cm kan forårsakeen slik forskyvningav CP-bildet. All tidligere erfaringmed jordingi sliketynnesoner,viserat man får anomalisentrum over eller like ved jordingselektroden.ved meget gode ledere derimot,forflyttesentrum av CP-bildet til midten av lederen. CP-målingeneved Gåvåliseterindikererderfor en leder med megetgod ledningsevne.i forholdtilmineraliseringen som var påtruffet,kunneman vente at lederen lengerøstmåtteværebetydeligbedre. Dennevurdering ble lagttil grunnnår man anbefalteboringlengerøst.

5 Page3 På grunnlagav gradientkurvene (fig.3)er dypet tolket til 500m på profil og 450m på Nullgjennomgangen forkurvener i begge tilfellerved 3850N.Dypetil lederenpå profil67000,somikkeer målt,er estimerttil 475mog med sammeplassering(3850n).på grunnav hullavviket ble kissonenpåtruffeti koordinat(67000,3850n)på 480m dyp. Dette stemmer godt med tolkningav gradientkurvene.fig.2 viser bh 2001D projisertlangsprofil-retningenmed Turamog CP indikasjoneneinntegnet. Hvis anomalienskyldes kissonen,måtolkningensieså liggeinnenforden feilmarginen må opereremed på så storedyp. Det ser altsåut som om kissonen i bh 2001D også kan forklare CP-anomaliennår en tolkerdypetfra gradientkurvene.spørsmåletom den tynnepåvistekissoneni borhullethar så god ledningsevneat den forklarer forskyvningenav CP-bildet700m fra jordingspunktet,står fremdelesåpent. 4 BEREGNEDEGRADIENTKURVER. Det er også utført beregningerfor hvordan en gradientkurvevil forløpeoveren leder. Fig.4viseren platemed 45 gradersfall,horisontal bredde650mog dyp til øverste kant 300m. Strømmeneer jevnt fordelt gjennomplatenog gradientkurven er beregnetfor summenav dissestrømmene. Tilfelleter tenktå tilsvareprofil med denne mcdellen får en nullgjennomgangved 3850N og indikertdyp er 500m. Av figurenser en at det ikkeer øvrekantsom som indikeres.da indikasjonenfra den målte kurven stemmerbra med resultatetfra boringen,tyder dettepå at borhullet troligskjæreret godtstykkeinnepå lederen.lederenhar imidlertidikke utgående. Det er helleringentingved de geofysiskemålingenesom tyderpå at sonengår ut i dagen. Fig.5visersammeledermen 200mdypere. Her er fallet 30 og 45 grader. Figuren viser hvordan falletvirkerinn på gradientkurven.størredyp gir slakerekurvenoe som stemmergodt med de målte gradientkurvene(profil 60000,62000 fig.3). Den beregnede gradientkurvensom stemmerbestoverensmed den målte er kurven for 45 grader.

6 Page4 5 VIDEREUNDERSØKELSER. Etterde negativeboreresultatene synesdet økonomiskuinteressantå fortsetteundersøkelsene i området,ogdet er forståeligdersomfolldalverk ikke vil satsemer på videreundersøkelser.en tingsom imidlertidburde vært gjortuansett,erborhullsmålinger når en førsthar boretså dypt. På grunnav hulletsstoreutflating(vertikalavvik) lardet seg sannsynligvis ikke gjøre å komme langt nok ned i hulletmed strømelektroder eller målesonderutenå skyvede ned på en ellerannenmåte. Gode ideer til å føre elektrodertilbunnenav hulletpå en enkelmåteetterlyses. Av bakkemålinger menervi det bør gjøressyscalem målinger på flere profiler for å se om variasjoneri lederenskvalitetkan observeres.vi vil i år forsøke å utføre slike målinger i egen regi (BVLI og NTNF-bevilgning). Ettermegetgode resultatermed NGU'snye EM transientutrustning,b1.a. fra Mofjelletog Bidjovagge,vil vi også forsøkeå få til et samarbeidemed NGU for slikemålingerved Gåvåliseter.Ved å beregne tidskonstantenfra EM transientmålingerkan en ogsåsi noe om ledningsevnex tykkelsefor en leder. 6 KONKLUSJON. Den påvistelederen(magnetkis)i bh 2001Dved Gåvåliseter(480m dyp) kan forklareden dype Turam anomalienen fikkmed jordingi bh 2000D. Dypet til den påvistelederenstemmerogsågodtoverensmed det tolkededyp fra CP- målingene.likeveler det overraskendeat en såpasstynnlederkan ha forårsaketforskyvningenpå 7-800m av sentrum på CP-bildet fra jordingspunktet.dettesiespå grunnlagav tidligererfaringmed jording i tynnekissoner.det foreslåsderforsyscalem målingerog transientem målingerfor å vurderelederenskvalitetlangsstrøket.

7 Lkow 39cot4 - /1/1 //// 13h 38CON- 31cow- 35cow - 34cog b2o0 611oo fas oo tickdsorrfaigrojkstn itsir _ cupo - Qh_

8 Coko95 35oom 3fooN 3gootv 33ootJ litoo N viooø oo - 2oo "Grafilti sone ToRnti - anornati med o dn3 i,y-qtfthsone Z0000 J ' (profit 422,er)(Z) $ TuRall arionk e - CP - cuionlati 3on- Soo- MagnetkisSont fdsv jordni kvo D 7oo- bk 2aoi D se-fer 1 projeert 1D,r-25 f roi.lttfnir3 fr1: I 5000 g:2..

9 CP, Gro-dLent kurver 5800d seter. 14;I: fv000 Lloto 41?co 3 0. b4obig fl

10 E00-3E I (-(4005 r e I `1) C (AÅ z egb Cal 4.1 C.1) Cal IN) rll 12. ru co m o o o o o 200-3E CJI C.71 Z. Js. JS. Js Js. tjj ru o m co A. ry o CO Clt)

11 s'51d 1 1 i 6 6 w6 re 2600 Fmr-rn i i i ii i ri-r i -rrt-t- TT 1-1 I NCPLI c_ J çj c

12 .213 Gradienf kulrier (T.ier LHe ( ve- -or "k 5E-18 H-- I I -±-1-1 3on co csa co 0 co 75 9d, "ir CD 0 m to to m 0 1:9 CO CD SI C1/41 <1- st- tfl LCI