Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Transkript

1 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1718 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Tittel Killingdal Grube Undersøkelser på nivå 46, juli 1977 Forfatter Rui, Ingolf J. DatoBedrift Kommune Fylke Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad Holtålen Sør-Trøndelag Trondheimske Fagområde Dokument type Forekomster Geologi Killingdal Grube Råstofftype Emneord Malm/metall Sammendrag

2 3v/9/1 KELLINGDALGRUBE UNDERSø10ELSER PA NIVA 46, JUIJ 1977 Detaljundersøkelser av malmensstrukturpå Nivå 46 ble utførtav undertegnedei samarbeidemed Ø. Gvein fta AJSSydvaranger.Arbeidetvar egentlig planlagttidligi juni,men ble utsattpga.vanskelighetermed heisen, som oppstoved min ankomst. Dennegangenkunnejeg bare avsettegn arbeidsdag, dels fordifellesferienvar nær forestående. I denneomgangfikkvi likeveltid til en grundigundersøkelsei et profilpå Nivå 46, fra styrtsjaktenmot S til stuff. Festerog veggermot ø ble spyltog malmgrensenemarkertmed hvit spray-maling.strukturene som ftemkom,ble så fotografertmed Polaroid-kamera.Dettehar vist seg å være en rask og forholdsvisenkelteknikk.selvomnalestokkennødvendigvis vil varierefra fototil foto,avhengigav standplass,blir strukturbildet likevelmere korrektenn ved skissemessigjengivelse. Blindern,17. august1977 IngolfJ. Rui

3 RESUf="10R Ved tidligereunderw4kelserble det pavist en rarkert fo1destruktir som strekker fra Niva 146og videre oppover forbi Niva U5 Sog seder dette en -.Hgget:efold TeH lukning gct N. elve fo,delukn'tgen danner skilletmellom jevntstor nalmmektigbet utkilendegalg_f;:ring mog S (Fig.1). Vedlegg som viser hovedstrukturenepå nivå 45 4,5 0w 0 'K.)1 `;=! 1N, 0-1^,=Hvi s svakereog I i; ; jevn Lokal ut- -, i kiling folde- - 1 fortykkelse 12,1 Markert folde fortykkelse 1 r12ssivimalm Om'tningen i større j ' CPÅencte knck4 7L6J'e! Fia 1. Utsnitt fra Niva med de v-fl<tigsge (Jfr. rageort av 3/1.1977,s. 10) strukturer. 9-cf. I denne tynne, ufkilende S er det lokalt foldefortykkeiser, stedv1sged rik sjnkralm. på Nivå 45 11gger selve om.bytiingeni S-kang av festet ved "a", red garkerte foldar i selve festet cg i N-kant av degte. På grgnn av foldingengafler galte.e, rot S i en overliggen0:esone (bovedsonen) som er regeitnessig,gen avtar raskt til 1,5 m og videre av 1 m gektigbet. Den undre grenen er oftest tynnere, mere uregelmessig og oppfliket,og dr ut ved "b". Selve orh;iyningen(gaflingspun3ctet) ses tydeligsti pallen eg lite stykke ovenfor festet "a". Nedanfor (Fig. 2) er det gjengitt en forenklet,skissemessigfreeistillingav forholdene;dan mera tk.dyaktgerekonstriiksjonenav strukran er vist i bilag I (bak).

4 2. ifainf 72-eva (g/ar kk ekhket) Inahs prippe 4404Y4>flt" (uansh...414/9/»."-r/» nfa./i«< /1,7 (13er5/e-sic 61" s'iår her) 17,444 Pre, C fcf rc. ber, A/sP 1544/4 SleCill isfe,474.ilte Sirer mo fid +,74-.5-Ce/Ch. Fig. 2. HovedsLrukturen på Nivå 46 (skissemessig). For detaljer,se bilagi. Hovedsoneni stuffmot S viserstigendemektighet m), samt±dig som stupningensyneså tiltamot S. Dettekan vare forløpettil en hy foldefortykning - forholdsom kans' Kje alleredenå er klarlagtved dervidereinh.drift. I den undreflankener malmføringensåpasssvakog uregelmessigat det neppekan lønneseg å ta ut dettepartiet. I syd der den d(rir ut, lic>eret tynt uskall"igjenmot ligg,som bedragerskantyderstørremektighet. I profillangsstrosseveggenmot V på Nivå 46 er malmmektighetene adskilligstørreenn i det gjenståendeøvre profiletmot ø. Samtidigned denneøkningeni mektighetfår malmsonen(liggen)en markertsteilerestuoningmot V. HvorvidtØkningeni mektigheter lokaltknyttettil denne forandringeni aksefalletellerom det er en mere permanentmektighetstikning, er vanskeligå svarepå. Relativtstoremektigheteri strossenelengrenede i grubenkan tydepå det siste.

5 3. V - malm < (cto-py 9 ren) ita 0 6 e11(7/e. nr - J Skik-r 710. Fig. 3. ProfilØ-V gjennomnivå 46. Når det gjelderdet sinkrikepartietsom ble utdrevetpå Nivå 45, er det ikkefunnetsporav dettepå Nivå 46. Visseforholdtyderpå at denne "sinkgangen"kan representeren egenunderliggendemalmsonesom ble brakt opp i grubenivåeti kjernenav den før offitalte storefoldestrukturen.forholdeter indikertskissemessigi Fig. 4. isfa/ms. hicn,r+, ra ck 6r a.6c, 14744, 54 te".7 (1), \/\ 14sficy Fig. 4. Figurenviserhvordan"sinkgangen"kan representeren op,pfoldet kjernei den størrefoldestrukturpå Nivå 45. Hvis detteer riktigog "sinkgangen"har noenutbredelsei felt,vil den altsåværeå finnei liggenav hovedgangenog neppenoen stederpå mere enn 5-10m dyp. Korteborrhullpå f.eks.nivå 46, innenforder undre grenav bovedgangensmalmnivådor ut, vil antakeligvare et gunstigutgangspunktfor borringfor å fastleggedette. Figur4 antyderogså hvordanborrhulleneslengdevil avhe-leav posisjonenav hullenei forholdtil strukturen.

6 Det ble ikketid til videreundersøkelsermellomnivå Dette bør gjøres,likeledesbør partienenedenfornivå 46 studeresog følgesopp i de nye driftene.

7 KILLINGDALGRUBE UNDERSØKEISERPA NIVA 53 54, SAMT BEFARING PÅ NIVÅ 45 46, DESEMBER Hensiktenmed arbeidet hadde i første rekke som mål å klarleggemalmens struktur på Nivå for å klar legge malmpotensialeti området. På grunn av de store strossehøydenevar mange kritiske punkter utilgjengelige og lite oversiktlige.undersøkelseneble derfor konsen trert om fordrenivåene53 og 54 der heng og ligg kotene for malmen ble inntegnet sammen med foldingsakserog strøk/fall variasjoneri liggen. Undersøkelsenetyder ikke på at det gjenstårnevneverdig malm i områdetnivå utover det som man har regnet med som sikkermalm. Dog står det igjen en del malm i hengen mellom fordrenivå53 og 54 som muligens kan tas ut. I orten fra strosse 53 oppundersynken mot S ble det skutt ut en salve som bekrefterkonklusjonenei rapporten av desember1977. Etter gafling like innenfor synken, fort setter en ca, 1m mektig gren av malmen opp mot S. Befaringenpå Nivå gir ikke grunnlag for vesent lige endringeri tidligerekonklusjonereller teorier.det er forsøkt risset opp et malmmektighetskartover den søndre delen av området. De viktigsteprospekteringsoppgavenei tiien fremover må være å finne ut om det eksistererflere drivverdi2e malmlinjaleri S, samt gjenfinneen eventuellfortsettelse av den Zn rikemalmen fra Nivå 45.

8 Sioo, AV x#4,kri' b hi 4 fialtn / -0- t? _ so 4 11-kfrie O Å est* bki

9 2 Nivå o 54: Heng- og ligg-kotenei Fig, 1 viser malmsonens kompliserte,foldede opobygningsom i grove trekk viser en svakt buet "S"-form.Hovedtyngdenav malmen ligger i N med en uttynnende"hale" mot S. Flere markerte folderyggerog grøfter kan følges gjennom flere nivå, mens tilsvarendemindere strukturer bygges opp og dør ut over relativt kortere distanser. De store malmmektighetenei N skyldes at malmen har hopet seg opp i tette folder som danner form av en liggende"y" som grener seg mot N. Hver av hovedgrenenesplittesi tur opp i en rekke uttynnendesoner som kiler seg videre inn i gråberget (kloritt-skifer).på grunn av den intense foldingenhar man lokalt rike partiermed kobberkismobilisateri sidestennmr malmkontakten. Den uregelmessigeopoflikingenog den ledsagendecu-imoregnasjonengjør det vanskelig å legge inn N-grenseneksakt,men malmen vil neppe stikke særlig utover den antydedo grer3elinjen. Kartleggingentyder ikke på at det gjenstår større ukjente malmpartieri området- dog står det igjen en del malm mot heng nedover fra Nivå 53, hovedsakeligfra den øvre malmgren. Videre oppovermot strosse 52 skifter malmen gradvis form idet de to grenene i "Y"-formensynes å trekke seg tilbake mot S - særlig øvre gren slik at malmens strukturbegynner mere å minne om utviklingenpå Nivå 46. Ved pkt "A" i fig, 1 splittesmalmen raskt oop i flere uttynnendesoner mot N og det er neppe særlig mye maln å hente i denne retningen.det er heller ikke indikasjonerpå malm mot heng eller ligg ca t5w, Fig, 2: Malmens form i strosse 52N, ved pkt. "A" i Fig, 1,

10 I. V\ 2. ffia 1, , Gjenståend4- liten sektighet<1m,' (+) 1 -tx Ln 1 / js

11 3 Nivå 53 S for synken er utvilsomtinteressantmed henblikk på utvidelseav malmreservenei denne delen av gruben.desverre hadde man ikke ennu kommet skikkeligi gang med ortdriftenmot S, slik at situasjonenikke er nevneverdigendret siden forrige befaring.som vist i rapportenav desember 1977, har man en gaflingav malmen umiddelbarts for synken. Øvre gren av malmen som er av god kvalitet og ca. 1m mektig stiger opo mot S. Hvis det skullevise seg at denne grenen kiler ut for godt, bør man likvel regne med et minimum malmareals for synken oppovermot Nivå 50 som tilsvarerca, m2 Hvorvidt dette malmarealetkan utvides mot S kan man bare få sikkert svar på ved videre ortdrift,ev. borring. Nivå 4 oc 46: Foldingsakserog mektighetsvariasjoneri området (Fig. 3) antyder at det relativt mektige malmpartietpå Nivå 46 S direktefortsetteri tilsvarendemektig parti sydligstpå Nivå 45. Umiddelbarti N følger så en paralell sone med relativt svakeremalmføring Den Zn-rike malmen på Nivå 45(Zn-grøfta)er ikke gjenlunnet i de nye strossenenedenfor,men vil i tilfellevære å finne i ligg under et parti med gråberg(kvarts-sericittskifer) slik som tilfelleter i Zn-grøfta. Det foreliggeringen nye data som kan bekrefte eller avkrefte mulige nye malmlinjalermot S. Det vi vet er at malmen er strossetut mot en gaflingssoneder øvre grenenten1) kiler ut for godt eller 2) lokalt tynner ut ev, er avslitt for så å ta seg opp videre mot S. Aktuelle rosoekterinsopocaver:utstrekningenav gjenstående malmpartieri N mellom Nivå 53 og 45 må regnes som relativt godt fastlagt slik at det skulle være unødvendigmed soesielle undersøkelserutover oppfølgingunder ordinær drift. De mest preserendeoppgaver i tiden fremovervil da bli: Fastlegge endelig S-grense for drivverdigmalm. Gjenfinneden Zn-rike malmen på nivå 45. I. Naturligeutgangspunkterer strossene45, 46, 50 og 53. Det er sikrest og best å følge malmsonenved utstrossing,men

12 4 hvis dette innebærerstor gråbergtilblandingi produksjonen må borring bli et rimeligerealternativ. Utstrossingpå Nivå 53 S er igangsattog resultateneher bør vurderes og i en viss grad bestemmehva som skal gjøres høyere opp. Data fra borringenpå Nivå 64, D. bh. 13, 15 og 16 bør også ses på med fornyet interessei denne sammenheng(jegmangler data om mektighet,gehalter etc, fra de to siste hullene). II. Bør undersøkesved borringmot ligg i nye strossermellom nivå 45 og 46(se rap. av juli 1977, s. 3). Blindern 5 januar, firsr Ingolf J. Rui