metodisk del til lesebok 7 pluss Innhold

Transkript

1

2 metodisk del til lesebok 7 pluss Innhold Gjennomgang av kapitlene i lesebok pluss Jeg er meg Penger Venn og uvenn Jorda vi bor på Når krigen raser 174 Fasit til arbeidsbok til Zeppelin Lesebok 7 pluss

3 1 Jeg er meg mål Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var livet. Stig Johansson Innhold Lese og forstå ulike teksttyper Nærlese, skumlese og letelese i sakprosa og skjønnlitteratur utdrag fra faktabøker selvbiografi leserbrev fortellinger dikt Uttrykke egne opplevelser av tekster og reflektere over innholdet Skrive sakprosa og skjønnlitteratur biodikt faktatekst brev biografi Bruke lese- og læringsstrategier overblikk tankekart sammendrag Vurdere egne og andres tekster Leseboka, s Arbeidsboka, s Annet Rød del, s Mauren (dikt) Eg er den same (dikt) Historien om deg (sakprosa) Kinamann (skjønnlitterær prosa) Å snakke med kroppen (sakprosa) Oppgave 1 14 Gul del, s To veier ett mål (sakprosa) Gutten som sov med snø i sin seng (skjønnlitterær prosa) Oppgave Ord og begreper Tabell Oppgaver til tekstene Kopiark Mappeoppgaver: 7i, «I mål»-oppgave 1g Vurderingsoppgaver: 7i, 14d, «I mål»-oppgave 2b Læreplanen og Zeppelin 7 Grunnleggende ferdigheter som trenes Å kunne skrive: Skrive om litteratur, gi uttrykk for meninger, sammenligne bokmål og nynorsk, skrive sammendrag Muntlige ferdigheter: Snakke om sakprosa og skjønnlitteratur, presentere, lytte til andre. Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosa tekster og skjønnlitterære tekster. Å kunne regne: Lese tabeller Digitale ferdigheter: Skrive på PC, lage en digital presentasjon, søke etter opplysninger på Internett. Kompetansemål: Se matrise s. 19. Viktige ord og begreper i dette kapittelet Skjønnlitteratur, sakprosa, sjanger, presentasjon, fakta tekst, biografi, sammensatt tekst, kildebruk, hyperkopling, kroppsspråk, overblikk, tankekart, sammendrag, vurdere. 152

4 Slik kan du arbeide med rød del Mauren Leseboka, s. 6 Forfatter: Inger Hagerup Fra: Den sommeren Lese: Nærlese, letelese Eg er den same Leseboka, s. 7 Forfatter: Marit Kaldhol Fra: Stilk med to Lese: Nærlese, letelese fakta Inger Hagerup ( ) «Å få menneskene til å tenke være ærlige og hederlige og erkjenne dumheten er den nytte en kunstner kan gjøre», sa Inger Hagerup en gang i et intervju. Inger Hagerup ble født i Bergen. Moren hennes ble tidlig enke, og familien flyttet rundt på Vestlandet for at moren skulle ha arbeid. Inger skrev dikt fra hun var barn. Etter hvert kom diktene hennes på trykk. Under krigen var ordene hennes «våpen». Hun skrev mange dikt som er blitt stående som noen av våre beste dikt fra okkupasjonstiden. Inger Hagerup har skrevet mange dikt for barn. Et utvalg av diktsamlingene hennes Samlede dikt Trekkfuglene og skjæra Dikt i utvalg Lille Persille Så rart Flukten til Amerika Jeg gikk meg vill i skogene Eldbjørg Raknes har gitt ut en CD med Inger Hagerups barnedikt. Finn Kalvik har satt melodier til flere av hennes dikt, utgitt på CD. fakta Marit Kaldhol (1955 ) Marit Kaldhol er utdannet lærer. Hun skriver bøker for både barn og unge og for voksne. Forfatterskapet spenner over bildebøker, lettlesbøker, drama, dikt og romaner. For bildeboka Farvel, Rune (1986) har hun fått flere internasjonale barnebokpriser. Boka er oversatt til flere språk. I 2001 fikk hun Samlagsprisen. Et utvalg av bøkene hennes Kino (noveller) Reisa til H. (barnebok) Den einaste kjolen (dikt) Innbrotstjuven. Ni forteljinger om Peder Den tause rosa går forbi (dikt) Stilk med to (dikt for unge) Ein augneblink, kanskje to (ungdomsbok) Har du peiling på fisk? (ungdomsbok) Slik kan du arbeide med disse diktene Les og gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Ifølge kompetansemål etter 7. trinn skal elevene lese tekster på både hovedmål og sidemål. De skal også kunne sammenligne bokmål og nynorsk. Diktene egner seg til høytlesing. Lærer kan gjerne lese diktene høyt først, deretter kan elevene lese dem høyt for hverandre. Snakk om at dikt skal og bør leses på en annen måte enn en prosatekst. Det er ingen «fasit» for hvordan et dikt skal leses, men måten diktet leses opp på, sier noe om hvordan en forstår diktet. Snakk om og vis hvordan du varierer rytmen og tempoet når du leser opp et dikt. Oppgave 1 og 2 kan gjøres i samlet klasse eller gruppe. Før elevene begynner med de individuelle oppgavene, kan det nok være en fordel å repetere personlig pronomen. Historien om deg Leseboka, s Forfatter: Øyvind Kvalnes Illustratør: Karl Fredrik Keller Utdrag fra: Historien om deg. Filosofi for små og store tenkere. Arbeidsboka, s. 3 4 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Tankekart Lese: nærlese 153

5 fakta Øyvind Kvalnes (1963 ) Øyvind Kvalnes er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, dessuten er han forfatter og filosof. Han tok en doktorgrad i etikk ved Universitetet i Oslo i 1998, med avhandlingen «Living with Moral Luck». Han har gitt ut flere bøker innen filosofi og etikk. fakta Brynjulf Jung Tjønn (1980 ) Brynjulf Jung Tjønn ble født i Seoul i Sør-Korea og adoptert til Norge som toåring. Han vokste opp i en liten bygd i Sogn. Som 14-åring begynte han å skrive dikt, og han debuterte i 2002 med romanen Eg kom for å elske. Tjønn er forfatter og journalist. Sammendrag Boka Boka handler om hva det vil si å være et menneske. Hvorfor er det viktig å være ærlig? Boka gir tanker og ideer om hvordan en kan bli bedre kjent med seg selv. Tekstutdraget Teksten handler om Sokrates, som gikk omkring i Athen og stilte spørsmål. Og slik som Sokrates stilte spørsmål, mener Kvalnes at vi også bør undre oss og stille spørsmål som kan få oss til å bli bedre kjent med oss selv. Slik kan du arbeide med denne teksten Snakk sammen om «før du leser»-oppgaven. Les ingressen og faktaruta om Sokrates. Studer illustrasjonen på side 8 9. Vi ser Sokrates i forgrunnen og Akropolis i bakgrunnen. Hva slags klær og sko bruker de? Elevene kan jobbe med teksten i pargrupper. De samme to elevene kan arbeide sammen med noen av oppgavene. I oppgave 7i skal elevene vurdere faktateksten sin. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 55. Kinamann Leseboka, s Forfatter: Brynjulf Jung Tjønn Utdrag fra: Kinamann Arbeidsboka, s. 5 7 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Tankekart Lese: nærlese Sammendrag Boka Boka handler om Gjermund Brekke som ble adoptert fra Sør-Korea til Feios i Sogn. Forfatteren, Brynjulf Jung Tjønn, ble selv adoptert til den lille bygda, og teksten vil nok av mange leses som selvbiografisk. Vi får høre om hvordan det er å bo og vokse opp i Feios. Foreldrene hadde nok håpet at han skulle overta gården, men slik blir det ikke. Som voksen drar Brekke tilbake til Seoul for å lete etter familien sin. Tekstutdraget Teksten handler om da Gjermund kommer til Norge. Vi får høre litt om hvordan han opplever å være den eneste med et asiatisk utseende på et lite sted. Han forteller om adoptivforeldrene sine som var barnløse, og som bestemte seg for å adoptere. Slik kan du arbeide med denne teksten Snakk sammen om «før du leser»-oppgaven. Les ingressen. Teksten kan gjerne leses høyt av elever eller lærer. Oppgavene til teksten er tenkt som muntlige samtaleoppgaver. Lærer bør være spesielt oppmerksom hvis noen av elevene i klassen er adoptert. I oppgave 7i skal elevene vurdere sin egen faktatekst. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 55. Før elevene begynner å skrive, bør lærer gjennomgå skjemaet med kjennetegn. Snakk med elevene om hva som kreves på de tre nivåene. Mens elevene skriver, kan lærer vise til skjemaet på nytt. Elevene vil ha større sjanse for å lykkes med oppgaven når de vet hva som kreves. Teksten gir god anledning til å snakke om adopsjon og flytting til og fra forskjellige steder i verden. Forslag til spørsmål: Hvorfor blir barn adoptert bort og får andre foreldre? Hvordan kan det oppleves å måtte flytte fra et land til et annet? 154

6 Å snakke med kroppen Leseboka, s Forfatter: Helene Uri Illustratør: Elbjørg Ribe Utdrag fra: Den store faktaboka om språk Arbeidsboka, s. 7 9 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk skriv Sammendrag Lese: nærlese Helene Uri (1964 ) Hun er cand.philol. med nordisk hovedfag og dr.art. i anvendt lingvistikk. Hun har vært førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. Nå jobber hun som forfatter på heltid. Hun har gitt ut bøker for både barn og voksne. Et utvalg av barne- og ungdomsbøkene hennes Mamma morgenheks Perler for svin. Illustrert av Ragnar Aalbu Dråpen som fikk alt til å skje Anna på fredag Sammendrag Tekstutdraget Teksten handler om kroppsspråk i ulike kulturer. Slik kan du arbeide med denne teksten Snakk sammen om «før du leser»-oppgaven. Modeller skumlesing for elevene hvis det er lenge siden dere har jobbet med det. Les ingressen. Forklar elevene at de skal stoppe mens de leser, og skrive en setning som oppsummerer det de synes er det viktigste i avsnittet. 1 Les det første avsnittet høyt for elevene. 2 Stopp og spør elevene hva avsnittet handler om. Forslag til oppsummerende setning: Det er vanskelig å holde hendene i ro når du diskuterer med en som er uenig med deg. 3 Elevene fortsetter videre på egen hånd. 4 Deretter arbeider de med oppgavene i pargrupper og treergrupper. Teksten gir god anledning til å snakke om kroppsspråket i ulike deler av verden. I oppgave 14d skal elevene vurdere seg selv. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark fakta Slik kan du arbeide med gul del To veier ett mål Leseboka, s Forfatter: Simon Flem Devold Fra spalten «På skråss» i Aftenposten. Redaktør for spalten: Simon Flem Devold Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese, letelese fakta Simon Flem Devold (1929 ) Norsk forfatter, journalist og jazz-klarinettist. Tre år gammel flyttet han med familien sin til Ålesund, hvor han vokste opp. Devold er kanskje best kjent som representant og forsvarer for barna, blant annet gjennom sin faste spalte i Aftenposten, «På skråss». I juni hvert år blir «Barn av Jordens Pris» delt ut på Nordkapp. Prisen blir gitt til en person eller et prosjekt som hjelper nødlidende barn. Det var Devold som i 1987 fikk ideen til å samle sju barn fra ulike kanter av verden på Nordkapp. Han startet et prosjekt som seinere ble omdannet til denne prisen. For bøkene sine og for sitt arbeid har Simon Flem Devold fått en rekke priser, blant annet Brobyggerprisen og Brummprisen, begge i Han fikk dessuten UNICEFs ærespris i 2009 for å ha vært «den ene» for tusenvis av barn i Norge. Sammendrag Tekstutdraget Teksten er et brev fra en jente fra Marokko, og Simon Flem Devolds svar til henne. Jenta har tanker og spørsmål om hva det vil si å være norsk. Slik kan du arbeide med denne teksten Teksten tar opp spørsmål om å være tokulturell. Dette er et tema som er viktig og nødvendig å snakke om i alle klasser. Vi foreslår at brevene leses høyt, og at oppgavene blir drøftet i fellesskap. Teksten gir god anledning til å snakke om hvordan det kan oppleves å tilhøre flere kulturer. Forslag til samtalespørsmål: Hva vil det si å være tokulturell? Hva skal til for at et land skal være godt å bo i, også for minoriteter?

7 Hva betyr det å være integrert? Hva skal til for å bli integrert? Gutten som sov med snø i sin seng Leseboka, s Forfatter: Henning Mankell Illustratør: Akin Düzakin Utdrag fra: Gutten som sov med snø i sin seng Arbeidsboka, s. 12 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Lese: nærlese, letelese fakta Henning Mankell (1948 ) Henning Mankell er svensk forfatter og teaterregissør. Han ble født i Stockholm, men vokste opp i Härjedalen. Siden 1991 har han bodd i Mosambik, der han arbeider som teaterregissør og dramaturg. Med bøkene om politietterforskeren Kurt Wallander har Mankell blitt en internasjonal suksess forfatter. Barnebøker Ildens gåte Reisen til verdens ende Hunden som sprang mot en stjerne Gutten som sov med snø i sin seng Skyggene vokser i skumringen Ildens hemmelighet Sammendrag Boka Dette er den tredje av fire bøker om 13 år gamle Joel som bor sammen med far Samuel i en by i Nord- Sverige. Mamma reiste fra dem da Joel var liten. For Joel er det ikke alltid like enkelt å bo sammen med en far som drikker. Denne boka handler om Joel som blir forelsket i en jente som er 10 år eldre enn han selv. Tekstutdraget Joel og faren Samuel bor på et lite sted i Norrland i Sverige. En dag kommer Joel hjem til tomt hus, faren er ikke hjemme. Han går ut for å lete, og finner faren full. Han får med seg faren hjem. Joel vil vite hvorfor far Samuel har drukket denne gangen. Gråtende forteller far at Sara har slått opp med han. Joel prøver å trøste far og hjelper han i seng. Slik kan du arbeide med denne teksten Teksten handler om hvordan det oppleves for barn når foreldrene drikker. Mange barn vil nok kjenne seg igjen i Joels reaksjoner. Joel er redd for at far skal bli liggende ute og fryse i hjel, og han er irritert på far som drikker. Vi anbefaler lærer å lese denne teksten sammen med elevene. Både teksten og samtaleoppgavene gir god anledning til å snakke om et vanskelig tema. Slik kan du arbeide med «I mål»-oppgavene Elevene skal både skrive og presentere en biografi av en forfatter. Bruk tid på å gjennomgå plakatene til disse oppgavene. Elevene vil nødvendigvis trenge en del tid til oppgavene, både på skolen og som hjemme arbeid. I» I mål»-oppgave 2b skal elevene vurdere hverandres presentasjoner. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 57. Før elevene begynner å presentere, bør lærer gjennomgå skjemaet med kjennetegn. Snakk med elevene om hva som kreves på de tre nivåene. Hvis det er en elev i klassen som lærer regner med vil holde en god presentasjon, kan det være lurt at denne eleven presenterer først. Bruk skjemaet og vurder presentasjonen sammen med elevene. Deretter kan det videre arbeidet organiseres på ulike måter. Alle trenger ikke høre på alles presentasjoner. Hvis det er mulig, kan gruppa deles opp i mindre grupper. egne notater 156

8 2 Penger mål Penger er en tjener hvis man bruker dem riktig, men en hersker hvis man ikke gjør det. Horats Innhold Lese og forstå ulike teksttyper Nærlese, skumlese og letelese i sakprosa og skjønnlitteratur faktatekster enkét leserbrev tabell brosjyre intervju fortellinger dikt Uttrykke egne opplevelser av tekster og reflektere over innholdet Skrive sakprosa og skjønnlitteratur intervju skuespill Bruke lese- og læringsstrategier BISON-overblikk og overblikk tankekart læresamtale nøkkelord Vurdere egne og andres tekster Leseboka, s Arbeidsboka, s Annet Rød del, s Gutten med gullbuksene Inkasso Hvem påvirker deg? Merkefri Nei til skoleuniformer! Lottogevinsten Pengar både her og der Ta seddelsjekken På skattejakt under kirkegulvet Oppgave 1 23 Gul del, s Farefull ferd på Sunnmørskysten Hvorfor har vi penger? Oppgave Ord og begreper Tabell Tidslinje Kryssord Oppgaver til tekstene Kopiark Mappeoppgave: 24e Vurderingsoppgaver: 11b, 14f, 17b, 24d, 25b Læreplanen og Zeppelin 7 Grunnleggende ferdigheter som trenes Muntlige ferdigheter: Snakke om sakprosa og skjønnlitteratur, diskutere, argumentere, presentere, lytte til andre. Å kunne skrive: Skrive om litteratur, lage enkét, skrive liste, skrive skuespill, gi uttrykk for meninger. 157 Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosa tekster og skjønnlitterære tekster. Å kunne regne: Lese tabeller, lage søylediagram, regne ut valuta. Digitale ferdigheter: Skrive på PC, søke etter opplysninger på Internett. Kompetansemål: Se matrise, s. 20.

9 Viktige ord og begreper i dette kapittelet Skjønnlitteratur, sakprosa, enkét, sjanger, intervju, respons, litterære virkemidler, frampek, zooming, tankekart, nøkkelord, læresamtale, diskusjon, skuespill, faktatekst, sammensatt tekst, vurdere. Slik kan du arbeide med rød del Gutten med gullbuksene Leseboka, s Forfatter: Max Lundgren Illustratør: Lars Rudebjer Utdrag fra: Gutten med gullbuksene Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Læresamtale Lese: nærlese, letelese fakta Max Lundgren ( ) Max Lundgren var en svensk forfatter som skrev mange barnebøker og manus til TV-serier. Mest kjent er boka Gutten med gullbuksene, som også er filmatisert. Et utvalg av barnebøkene hans Roseli, kjæraste Rosa mann går videre mann i knipe mann mot toppen han kan trekke den ene tieren etter den andre opp av bukselomma. Slik kan du arbeide med denne teksten Kapittel 1 i Zeppelin Lesebok 7 bør gjennomgås før elevene leser denne teksten. I flere av oppgavene skal de finne litterære virkemidler. Teksten kan gjerne leses av to og to elever sammen. Men før elevene slippes løs på teksten, bør lærer gjennomgå plakatene og oppgavene. Inkasso Leseboka, s Forfatter: Rolf Sagen Fra: Josefines songar Illustrasjon: «Utkastelsen» av Bendik Riis fra 1954 Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese, letelese fakta Rolf Sagen (1940 ) Rolf Sagen er forfatter og utdannet psykolog. Han er født i Høyanger og vokste opp i Sykkylven. Han har gitt ut romaner, noveller, dikt og barnebøker. I 2003 fikk han Samlagsprisen for forfatterskapet sitt. Et utvalg av barnebøkene hans Steinar Foten og Vekkarmannen Kjærasten min, og andre dikt for store og små Sauenes liv Reisa til Leit Sammendrag Boka Mats er en vanlig gutt. En dag stikker han hånda i lomma og oppdager at han har ti kroner mer enn han visste om. For hver gang han stikker hånda i lomma, trekker han opp en tier. Han forstår ingen ting. Hvor kommer alle pengene fra? Men med penger i lomma kan Mats og faren endelig dra på fisketur. Noen skumle typer får høre om de magiske buksene og planlegger å stjele dem. De tar Mats og faren til fange. Tekstutdraget Mats ønsker seg ny sykkel, men har ikke nok penger. Mens han er hos sykkelhandleren, oppdager han at fakta Bendik Riis ( ) Bendik Riis var kunstmaler fra Fredrikstad. Han har malt flere store verker, et av dem er «Utkastelsen». Riis opplevde selv som ung gutt at han og familien hans, på grunn av økonomiske problemer, ble kastet ut av hjemmet. Dette satte dype spor hos han. Sammendrag Diktet I diktsamlinga er det Josefine på 13 år som skriver og forteller. Hun bor sammen med moren, og de har dårlig råd. Ofte greier de ikke å betale husleia. 158

10 Slik kan du arbeide med dette diktet Forklar elevene ordet inkasso før dere leser diktet. Studer illustrasjonen sammen med elevene. Se omtale av Bendik Riis på s Les diktet i fellesskap. Hvem påvirker deg? Leseboka, s Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese Slik kan du arbeide med denne teksten Snakk med elevene om påvirkning. Hva blir elevene i enkéten påvirket av? Hva blir de selv påvirket av? Merkefri Leseboka, s. 48 Fra: Si ;D, Aftenposten Nei til skoleuniformer! Leseboka, s. 49 Fra: Fra: Si ;D, Aftenposten Arbeidsboka, s Lese: nærlese, letelese Slik kan du arbeide med disse tekstene Gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Elever som har fått i oppgave å forberede seg, kan lese hvert sitt innlegg høyt i klassen. Snakk med elevene om hva det vil si å argumentere for meningene sine. Ord og uttrykk som er vanlig å bruke når en skal argumentere for eller mot noe, kan gjerne skrives på tavla. Forslag til ord: i motsetning til, for det første, for det andre, på den annen side. Gjennomgå plakaten «Diskusjon» og forslagene til kjennetegn på måloppnåelse før elevene diskuterer. Det er viktig at de er kjent med kjennetegnene og vet hva de skal vurdere. Se kopiark 58. Lottogevinsten Leseboka, s Forfatter: Erna Osland Illustratør: Tor Edvin Strøm Fra: Arken 1993: «Tarantellen» Arbeidsboka, s. 20 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Lese: nærlese, letelese fakta Erna Osland (1951 ) Erna Osland er født i Høyanger. Hun har arbeidet som lærer i mange år, både i grunnskolen og i videregående skole. Nå er hun forfatter. Siden hun debuterte i 1987, har hun skrevet over 25 bøker. Hun skriver for barn og unge om fremmedhat, overgrep, rolleforvirring og mye mer. For bøkene sine har hun mottatt flere priser: Brageprisen, Nynorsk barnelitteraturpris, Diplom Pier Paolo Vergerio (europeisk barnebokpris) Et utvalg av bøkene hennes Den farlege reisa Rekneprinsen. Einaktar Fint å ha far Nær nok. Noveller Perfekte par Berre du som veit. Noveller Hår i millionar år Sammendrag Tekstutdraget Far har vunnet en million i Lotto, og familien diskuterer hva de skal bruke pengene til. Far vil flytte, mor og Henrik vil kjøpe dyrebutikk, datteren vil ikke flytte fra dansegruppa og kjæresten. Det ender med flytting. Slik kan du arbeide med denne teksten Gjør «før du leser»-oppgaven og les ingressen sammen med elevene. Snakk sammen om spørsmålet i ingressen. Utdraget kan leses høyt av lærer eller av elever som har fått i oppgave å forberede seg. Elevene skal skrive en liten del av teksten om til skuespill og deretter framføre skuespillet. Forslag til kjennetegn på måloppnåelse står på kopiark 60. Gjennomgå kjennetegnene før elevene slipper til med framføring. 159

11 Pengar både her og der Leseboka, s Forfatter: Bjørg Gilleberg Løkken Illustratør: Hilde Hodnefjeld Arbeidsboka s. 21 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk skriv Læresamtale Lese: nærlese, letelese fakta Bjørg Gilleberg Løkken (1948 ) Bjørg Gilleberg Løkken er utdannet lærer med tilleggsutdannelse i norsk, pedagogikk, engelsk og veiledningspedagogikk. Hun har mange års undervisningserfaring fra alle trinn i grunnskolen og har også arbeidet som lærer for minoritetsspråklige. Hun er lærebokforfatter og er medforfatter av Zeppelin 5 7. I 2007 ble hun og Dagny Holm tildelt Læremiddelprisen for norskverket Zeppelin 5 7. Slik kan du arbeide med denne teksten Sett elevene i pargrupper før de begynner å lese. Forklar dem at de skal skrive nøkkelord mens de leser. Nøkkelordene vil de ha bruk for i læresamtalen etter at de har lest teksten. Noen elever vil trenge hjelp til å lese og forstå tabellen. Lærer, som kjenner elevene, må vurdere om tabellen bør gjennomgås i samlet klasse. I oppgave 17b skal elevene vurdere seg selv. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 61. Elever som har erfaring med bruk av valuta fra andre land, bør få fortelle om dette. Noen har kanskje sedler eller mynter som de kan vise fram for de andre i klassen. Ta seddelsjekken Leseboka, s Etter en brosjyre fra Norges Bank Arbeidsboka, s. 22 Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese, letelese 160 Slik kan du arbeide med denne teksten Teksten er en brosjyre. Gjør «Før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Minn elevene om å lese ordforklaringene. Se side 39 her i lærerveiledningen for forslag til arbeid med ord og uttrykk. To og to elever kan jobbe sammen med denne teksten. Til oppgavene vil de trenge tilgang til Internett. Opp gaven kan også gis som lekse. På skattejakt under kirkegulvet Leseboka, s Forfatter: Bjørg Gilleberg Løkken Arbeidsboka, s. 23 Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese Sammendrag Intervjuet Teksten er et intervju med Karin Berg. Hun forteller hvordan hun helt tilfeldig fikk interesse for gamle mynter. Hun forteller om arkeologiske utgravinger under stavkirker. Videre gir hun gode tips til andre som er interessert i å lære om og samle på mynter. Slik kan du arbeide med denne teksten Studer bildene av myntene på side 69 sammen med elevene. Forklaring til myntene på side 69 i leseboka Myntene med nr. 1 7 har bare én side, advers. Det finnes ingen bakside, revers, på disse myntene. De kan derfor kalles brakteater. Mynt nr. 1 er fra Sverre Sigurdssons tid, ca Mynt nr. 2 er fra Håkon Håkonssons tid, ca Håkon Håkonsson var gutten som ble fraktet av birkebeinere da Håkon og moren måtte flykte fra det baglerdominerte området rundt Oslofjorden og mot Trondheim. Han ble seinere konge i Norge. Mynt nr. 3 er fra tiden Mynt nr. 4 er fra Gaute Ivarssons tid. Han var erkebiskop i Nidaros Mynt nr. 5 er fra Danmark fra ca

12 Mynt nr. 6 er fra Sverige fra Magnus Erikssons tid som konge over Sverige og Norge i det 14. århundre. Bildet er av en halvpenning. Mynt nr. 7 er fra det tyske riket, Mecklenburg. Mynt nr. 8 er en norsk skilling fra Kristian 4. var konge i Danmark-Norge i 60 år. I Norge grunnla han byene Christiania, Kongsberg og Kristiansand. Mynt nr. 9 er en skilling fra Mynten er fra tiden da Fredrik 5. var konge i Danmark og Norge. Mynt nr. 10 er 1-skilling fra Kilde: Sett to og to elever sammen. De kan lese intervjuet høyt. Den ene er intervjuer, og den andre leser svarene til Karin Berg. Elevene vil fort oppdage at ikke alle intervjuspørsmålene står i intervjuet. Den som intervjuer, må derfor prøve å tenke seg hvilket spørsmål som er stilt. Dette er den vanlige og profesjonelle måten å skrive intervju på. For de aller fleste elever på dette trinnet vil det være vanskelig i egen skriving. Når elevene leser intervjuet og tenker seg til spørsmålene, vil det være med å øke bevisstheten om hvordan et intervju kan skrives. Slik kan du arbeide med gul del Farefull ferd på Sunnmørskysten Leseboka, s Forfatter: Ole M. Ellefsen Illustratør: Peter Bergting Utdrag fra: Farefull ferd på Sunnmørskysten Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Lese: nærlese fakta Ole M. Ellefsen (1949 ) Ole M. Ellefsen er forfatter og journalist, og han er styrer ved Aalesunds Museum. Ellefsen har gitt ut flere bøker med maritime tema, bl.a. Uræd (2004), Farefull ferd på Sunnmørskysten (2006) og Folket ved Hustadvika (2009). Sammendrag Boka Forfatteren har samlet historier fra Sunnmørskysten. Flere av historiene forteller om tragiske hendelser. Tekstutdraget Teksten handler om de tre dykkerne som helt tilfeldig fant store mengder mynter. Myntfunnet, som er blitt kalt «Rundeskatten», viste seg å stamme fra det nederlandske handelsskipet «Akerendam», som gikk ned utenfor Runde i Slik kan du arbeide med denne teksten Teksten er plassert etter «På skattejakt under kirkegulvet». I den teksten fikk elevene lese et intervju. I oppgavene til «Farefull ferd på Sunnmørskysten» skal elevene skrive et intervju. Ta gjerne et tilbakeblikk på intervjuet med Karin Berg, snakk om tittel, mellomtittel, byline, ingress og brødtekst. I oppgave 28d skal elevene vurdere hverandres intervju. Forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 62. Gjennomgå kjennetegnene før elevene begynner å skrive, slik at de vet hva som kreves. Hvorfor har vi penger? Leseboka, s Forfatter: Vidar Kristensen Illustratør: Karl Fredrik Keller, s. 75 Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk skriv Tankekart Lese: nærlese fakta Vidar Kristensen (1950 ) Vidar Kristensen er teolog og forfatter. Han har også erfaring fra journalistikk, informasjons- og oversettelsesarbeid. Vidar Kristensen har skrevet lærebøker i mer enn 30 år, blant annet KRL-bøker for ungdomstrinnet. Til Zeppelin leseserie har han skrevet Julius Cæsar, Krigen om verdens vakreste kvinne og Tesevs oksedreperen. Sammendrag Tekstutdraget Teksten handler om ulike betalingsmidler gjennom tidene. Grekerne brukte steikespidd av jern som betalingsmiddel. Gull og sølv ble brukt flere steder. Vi får høre om de første myntene og de første pengesedlene. Slik kan du arbeide med denne teksten Ta BISON-overblikket sammen med elevene. 161

13 lysninger. Forslag til kjennetegn på måloppnåelse finnes på kopiark 63. Gjennomgå kjennetegnene før elevene begynner å skrive, slik at de vet hva som kreves. Slik kan du arbeide med «I mål»-oppgavene Oppgavene skal bevisstgjøre elevene på bruk av læringsstrategier, og elevene skal vurdere hvilke strategier som passer best for dem. Noen elever vil trolig også svare at de bruker ulike strategier på ulike tekster og i ulike fag. Gjennomgå deretter «mens du leser»-oppgaven før elevene slippes løs på teksten. Lærer må vurdere om det er nødvendig å modellere og ta en fellesstart på begynnelsen av teksten. Vi anbefaler også at lærer gjennomgår oppgavene til teksten før elevene begynner å lese. Sett elevene i pargrupper. De kan lese høyt for hverandre hver sine deler av teksten, men de skal lage hvert sitt tankekart. I oppgave 25b skal elevene vurdere om de har greid å bruke tankekartet til å gjengi viktige oppegne notater 162

14 3 Venn og uvenn mål Ingen ville vel ønske å leve uten venner, selv om han hadde alle andre goder. Aristoteles Innhold Lese og forstå ulike teksttyper Nærlese, skumlese og letelese i sakprosa og skjønnlitteratur søylediagram faktatekst blogg tabell nettsider fortellinger dikt Uttrykke egne opplevelser av tekster og reflektere over innholdet Lage tegneserie Skrive sakprosa faktasetninger blogg avisinnlegg Bruke lese- og læringsstrategier BISON-overblikk og overblikk nøkkelord sammendrag litterær samtale Vurdere egne og andres tekster Leseboka, s Arbeidsboka, s Annet Rød del, s Mobbe-vers (dikt) Herman (skjønnlitterær prosa) Venner (sakprosa) Ny i klassen (dikt) Hva er en god venn? (blogg) Oppgave 1 16 Gul del, s Tidlige vennskap (sakprosa) Hva er mobbing? (nettside) Mobbing på skolen (nettside) Mobbing på nett (nettside) Ikke gå i sporet! ( dikt) Vennskapsbånd (dikt) Vennskap må pleies (dikt) Andre sida av Paris (skjønnlitterær prosa) Oppgave Ord og begreper Tabell Oppgaver til tekstene Kopiark Mappeoppgave: 4 Vurderingsoppgaver: 11c, 13c, 16e, 29b, «I mål»- oppgave 1b Læreplanen og Zeppelin 7 Grunnleggende ferdigheter som trenes Muntlige ferdigheter: Snakke om sakprosa og skjønnlitteratur. Å kunne skrive: Skrive om litteratur, gi uttrykk for 163 meninger, sammenligne norsk og svensk, skrive sammendrag, faktasetninger, liste, avisinnlegg, blogg innlegg og lage plakat Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosa tekster og skjønnlitterære tekster.

15 Å kunne regne: Lese tabeller, søylediagram. Digitale ferdigheter: Skrive på PC, søke etter opplysninger på Internett. Kompetansemål: Se matrise s. 21. Viktige ord og begreper i dette kapittelet Skjønnlitteratur, sakprosa, sjanger, sammendrag, søylediagram, opplesing, presentasjon, faktatekst, blogg, tabell, BISON-overblikk, nøkkelord, litterær samtale, vurdere. Slik kan du arbeide med rød del Mobbe-vers Leseboka, s Forfatter: Sidsel Mørck Illustratør: Kristin Roskifte Arbeidsboka, s Lese: nærlese, letelese, lese høyt fakta Sidsel Mørck (1937 ) Sidsel Mørck har i flere tiår skrevet bøker for både barn og voksne. Hun har fått flere priser, bl.a. Mads Wiel Nygaards legat, forskjellige miljøpriser, Fritt Ords Honnør 1990 og Vestfolds Litteraturpris For sin virksomhet har hun i flere år hatt statsstipend. Et utvalg av barnebøkene hennes Bestemor Basta Fredrik og himmelhuset Hit og dit-vers På tvers-vers Erta berta sukkererta. Samlede barnevers Slik kan du arbeide med dette diktet Elevene kan forberede seg på å lese diktet høyt. Diktet handler om mobbing, og det er valgt som start på dette kapittelet der flere av tekstene handler om mobbing. Herman Leseboka, s Forfatter: Lars Saabye Christensen Illustratør: Akin Düzakin Utdrag fra: Herman Arbeidsboka, s. 28 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Lese: nærlese, letelese fakta Lars Saabye Christensen (1953 ) Lars Saabye Christensen er forfatter, født og bosatt i Oslo. Han har skrevet mange bøker, og også noen filmmanus, bl.a. til Herman. I 1984 hadde han sitt store gjennombrudd med romanen Beatles. I 2013 var det premiere på en TV-serie som bygger på boka Halvbroren. For denne boka har Saabye Christensen fått flere priser, bl.a. Nordisk Råds litteraturpris i Et utvalg av bøkene hans Norske stiler Bernhard Hvals forsnakkelser Bisettelsen Maskeblomstfamilien Halvbroren Mann for sin katt (barnebok). Pinnsvinsol Kongen som ville ha mer enn en krone (bildebok). Sammendrag Boka Boka handler om 11 år gamle Herman som vokser opp i Oslo på 1960-tallet. Herman får en hårsykdom og mister håret. Folk ser på han som annerledes fordi han er skallet. For å skjule hårtapet begynner han å gå med sydvest. Men bestefaren er klok og får Herman til å forstå at håret spiller liten rolle. Tekstutdraget Herman blir mobbet av gymnastikklæreren og av guttene i klassen. Han stikker av fra skolen, går ut i parken og treffer Ruby, jenta med det røde håret. Hun prøver å rive av han sydvesten, Herman kommer seg unna og går til bestefaren. 164

16 Slik kan du arbeide med denne teksten Temaet i tekstutdraget er mobbing, og teksten egner seg godt til å snakke om utestenging, mobbing, det å skille seg ut og å være annerledes. Teksten kan leses i fellesskap i klassen. Lærer kan lese høyt fram til første merknadsboks. For at alle elevene i klassen skal delta i muntlig aktivitet, kan elevene kort skrive ned hva de vil svare på spørsmålet i merknadsboksen. Deretter kan dere ta en klassesamtale før lærer leser teksten videre. Snakk også om illustrasjonene. Hva slags inntrykk får de av gymnastikklæreren på illustrasjonen på side 88? Hvordan er armene, øynene? Hvordan er størrelsesforholdet mellom han og Herman? Legg merke til ansiktsuttrykkene på guttene på illustrasjonen på side 91. Hva sier de ulike guttene med kroppsspråket? Hvordan er Hermans kroppsspråk på side 93. Venner Leseboka, s Forfatter: Bjørg Gilleberg Løkken Illustratør: Malgorzata Piotrowska Illustratør (diagrammene): Gerd Eng Kielland Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk skriv Nøkkelord Sammendrag Lese: nærlese, letelese fakta Bjørg Gilleberg Løkken (1948 ) Se omtale på side 160 her i lærerveiledningen. Slik kan du arbeide med denne teksten Ta et BISON-overblikk sammen med elevene. Husk søylediagrammene også! Innholdet i teksten er ganske enkelt, og selv om teksten er på nynorsk, vil mange elever med bokmål som hovedmål, kunne greie å lese denne på egen hånd. Alternativt kan to og to elever lese teksten i pargrupper. Gruppene kan arbeide med paroppgavene etter at de har lest teksten. I oppgave 11c skal elevene vurdere seg selv. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 64. Ny i klassen Leseboka, s Forfatter: Britt G. Hallqvist Illustratør: Hilde Hodnefjell Fra: Folk är så olika Arbeidsboka, s. 32 Lese- /læringsstrategier Lese: nærlese, lese høyt fakta Britt G. Hallqvist ( ) Britt G. Hallqvist var svensk teolog og forfatter. Hun skrev bøker for både barn og voksne, og oversatte bl.a. Goethe og Shakespeare til svensk. Hun var også salmedikter. I Norge er hun trolig mest kjent for salmen «Måne og sol». Slik kan du arbeide med dette diktet Diktet egner seg til høytlesing og samtale. Forståelsen av nabospråkene er minkende, og det er viktig å få elevene til å se at det ikke er så veldig stor forskjell på norsk og svensk. Gjennomgå punktene på plakaten «Opplesing av dikt». Lærer kan først lese diktet høyt for klassen mens elevene lytter og bruker punktene på plakaten. Dette vil være en god hjelp for elevene når de selv skal lese og vurdere hverandre. I oppgave 13c skal elevene vurdere hverandres opplesing av diktet. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 65. Gjennomgå kjennetegnene før elevene begynner å lese slik at de vet hva som kreves. Hva er en god venn? Leseboka, s Forfatter: Charlotte Kalager Fra: Charletts blogg Arbeidsboka, s. 33 Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese fakta Charlotte Kalager (1990 ) Charlotte Kalager er fra Holmestrand i Vestfold. Ved siden av å blogge studerer hun psykologi. Hun blogger fordi hun liker å skrive, dele og inspirere. 165

17 Slik kan du arbeide med denne teksten Gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Les teksten i faktaruta. Enkelte av elevene skriver kanskje blogg selv? Hva skriver de om? Hvorfor skriver de blogg? Snakk sammen om oppgavene etter at dere har lest teksten. Elevene skal skrive et blogginnlegg. Gjennomgå punktene på plakaten «Blogginnlegg» før de begynner å skrive. Charletts blogg kan brukes som en modelltekst. Hvilke av punktene på plakaten har hun fulgt? Elevene skal vurdere hverandres blogginnlegg i oppgave 16e. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 66. Gjennomgå kjennetegnene før elevene begynner å skrive. Gi dem også sjekklista slik at de har en støtte mens de skriver. Slik kan du arbeide med gul del Tidlige vennskap Leseboka, s Forfatter: Trine Nickelsen, Apollon 1/2010 Illustratør: Elbjørg Ribe Fra: Arbeidsboka, s. 34 Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese, letelese, skumlese fakta Trine Nickelsen (1965 ) Trine Nickelsen er ansvarlig redaktør for forskningsmagasinet Apollon, Universitetet i Oslo. Slik kan du arbeide med denne teksten Elevene skal skumlese teksten for å finne ut hva den handler om. Lærer bør kanskje repetere hva det vil si å skumlese? Teksten bør leses høyt av lærer eller av elever som har forberedt seg på høytlesing. La elevene få litt tid til å tenke selv før dere tar for dere samtaleoppgavene etter teksten. Mange elever er tause i klassesamtaler, det trenger ikke å bety at de ikke vet svarene, men at de bare må få litt mer tid til å tenke før de sier noe. Hva er mobbing? Mobbing på skolen Leseboka, s Fra: og Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese, letelese Slik kan du arbeide med disse tekstene Ta et BISON-overblikk over teksten sammen med elevene. I et BISON-overblikk skal en til bokstaven S i overblikket lese det siste avsnittet. Noen ganger lurer lærere og elever på hva som er det siste avsnittet i ulike tekster. Her må lærer bruke skjønn. Elevene kan også være med og si hva de mener er det siste avsnittet. Til disse to tekstene kan en gjerne lese faktaruta om Barneombudet som det siste avsnittet. Bruk tid på disse oppslagene, studer tabellene og snakk om hva tallene i en slik undersøkelse forteller. Selv om tallene viser at mobbingen kanskje er blitt noe redusert, er det fortsatt mange som opplever mobbing, og mange får ødelagt livet sitt på grunn av mobbing i barne- og ungdomsårene. Snakk med elevene om hva de kan gjøre hvis de selv eller noen andre blir mobbet. Hvem kan de henvende seg til? Sosiallærer? Helsesøster? Kontaktlærer? Se for øvrig på Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen. Her finnes viktige og nyttige råd og opplysninger. Mobbing på nett Leseboka, s Fra: / Røde Kors Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese, skumlese Slik kan du arbeide med denne teksten Elevene kan prøve seg på «før du leser»-oppgaven alene før dere snakker sammen i klassen. Dette alvorlige og viktige temaet bør dere avsette god tid til. La elevene få komme til orde, både muntlig og skriftlig, og kom tilbake til dette temaet flere ganger. 166

18 Nettmobbing er et stort og voksende problem. Gå gjerne inn på sammen med elevene. Ikke gå i sporet Leseboka, s. 118 Forfatter: Sandy Lunøe Illustratør: Malgorzata Piotrowska Fra: Khalid Salimi (red.): Roser i snø Lese: nærlese, lese høyt Andre sida av Paris Leseboka, s Forfatter: Rønnaug Kleiva Illustratør: Sissel Horndal Utdrag frå: Andre sida av Paris Arbeidsboka, s. 39 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Lese: nærlese, letelese Vennskapsbånd Vennskap må pleies Leseboka, s. 119 Fra: Håvamål Lese: nærlese, lese høyt fakta Sandy Lunøe (1938 ) Sandy Lunøe er farmasøyt, født i Storbritannia. Hun har jobbet mange år i Etiopia, Zambia og i Norge, hvor hun har bodd siden Hennes korte, tankevekkende dikt har vært publisert i flere bøker. fakta Khalid Salimi (1954 ) Khalid Salimi har vært redaktør av boka Roser i snø hvor diktet «Ikke gå i sporet» er publisert. Salimi er født i Pakistan. Han har bl.a. vært leder av Antirasistisk senter og nestleder i Norsk kulturråd. Han har engasjert seg for innvandreres og minoriteters rettigheter. Slik kan du arbeide med disse diktene Elevene kan velge hvert sitt dikt og øve seg på å lese det høyt for hverandre. «Ikke gå i sporet» handler om mobbing av minoritetsspråklige. Hva kan være vanskelig når en ikke forstår alt som blir sagt? Hvordan bør vi reagere når vi opplever at noen ikke skjønner det vi sier? Har noen av elevene i klassen opplevd språklige misforståelser? Les faktaruta om Håvamål sammen. Oppgavene til disse tre diktene kan dere samtale om i felles klasse. 167 fakta Rønnaug Kleiva (1951 ) Rønnaug Kleiva er forfatter og dramatiker fra Vartdal på Sunnmøre. Hun er utdannet lærer og har arbeidet flere år som lærer. Hun har også tatt forfatterstudiet i Bø i Telemark. Rønnaug Kleiva skriver bøker i ulike sjangre både for barn og voksne. For bøkene sine har hun fått flere priser. Noen av disse er: 1990: Noregs mållags barnebokpris for Plutseleg no. 1997: Kritikarprisen for barne- og ungdomsbøker og Kulturdepartementets barnelitteraturpris for Ikkje gløym å klappe katten. 1998: Samlagsprisen. Et utvalg av barne- og ungdomsbøkene hennes Vegen heim frå Sarajevo Om dagen kan ein flyge Kjærleik på pinne frå Ouagadougou Eg greier meg Einmannsbåten Sammendrag Boka Susi går på ungdomsskolen og bor sammen med mor. Susi blir mobbet, og moren blir utsatt for trakassering. Hvis de hadde bodd på et større sted, som for eksempel Paris, kunne Susi ha flyttet til en annen side av byen og byttet skole. Men de bor på et lite sted, og det vil alltid være noen som kjenner dem. Tekstutdraget i leseboka Susi får en telefon fra en jente i klassen. Emma sier at ingen i klassen liker Susi. Mor blir sint og ringer til jentene og truer med politianmeldelse. Susi mister lysten til å gå på skolen, hun føler seg syk og elendig. Hun tenker på selvmord, men lover mor at hun ikke skal ta livet sitt.

19 Slik kan du arbeide med denne teksten Når lærer har tatt et overblikk sammen med elevene før de begynner å lese, kan nok de fleste elever, også de med bokmål som hovedmål, greie å lese teksten. Før lesing kan hver enkelt skumlese teksten og skrive ned de ordene de ikke forstår. Felles gjennomgang av disse ordene før elevene leser sammen, kan være lurt. Da sikrer man at flere får fullt utbytte av innholdet i teksten. Ordene elevene nevner, kan også skrives opp i en nynorskordbank som kan henge på veggen i klasserommet, så er de lett tilgjengelig. To og to elever kan gjerne sitte sammen og lese for hverandre. De samme to elevene kan holde en litterær samtale etterpå. I oppgave 29b skal elevene vurdere seg selv. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 67. Gjennomgå kjennetegnene før elevene begynner med samtalen. Slik kan du arbeide med «I mål»-oppgavene Før elevene begynner med oppgave 2, kan lærer vise hvordan de kan hente ut faktastoff fra en tekst og formulere seg med egne ord. Eksempel: På side 114 i oppgave 23c i tabellen om Elevundersøkelsen skulle elevene skrive faktasetninger om det de kunne lese ut av tabellen. Noen av disse faktasetningene kan elevene bruke i innlegget sitt. Men de kan ikke bare ramse opp faktasetninger, de må også skrive hva de selv mener. Vis elevene hvordan de kan skrive. Eksempel: (Faktasetning fra oppgave 23) I Elevundersøkelsen i 2012 svarer 1,1 % av elevene at de blir mobbet flere ganger i uken. (Min mening) 1,1 % høres ikke så veldig mye ut, men bak det tallet skjuler det seg mange elever som kanskje gruer seg til å gå på skolen og har det vondt. Hvis du vet om noen som har det slik, synes jeg du bør tenke etter hva du kan gjøre for å hjelpe dem. I «I mål»-oppgave 2b skal elevene vurdere sitt eget innlegg. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 68. Gjennomgå kjennetegnene før elevene begynner å skrive. Del også ut sjekklista. Kommentar til oppgave 2c: Innleggene kan publiseres i en avis, men det kan også publiseres på skolens hjemmeside. egne notater 168

20 4 Jorda vi bor på mål Vinden blæs synna, og vinden blæs norda, lyset og skuggen er syskjen på jorda. Einar Skjæraasen Innhold Lese og forstå ulike teksttyper Nærlese, skumlese og letelese i sakprosa og skjønnlitteratur utdrag fra faktabøker nettsider tabell fortellinger Uttrykke egne opplevelser av tekster og reflektere over innholdet Skrive sakprosa intervju faktatekst Bruke lese- og læringsstrategier BISON-overblikk og overblikk nøkkelord tankekart sammendrag VØL-skjema Vurdere egne og andres tekster Leseboka, s Arbeidsboka, s Annet Rød del, s Trash (skjønnlitterær prosa) Avfallets tidsalder (sakprosa) Butikkene kaster to tonn mat i uka (nettavis) Fullt hus da søppel ble selskapsmat (nettside) Hushaldsavfall (tabell) Fantastiske Amazonas (sakprosa) Oppgave 1 11 Gul del, s Folketall på jorda (tabell) Fremtiden (sakprosa) Eventyr for voksne (sakprosa) Det nytter! (sakprosa) Oppgave Ord og begreper Tabell Oppgaver til tekstene Kopiark 8, 55, 58, 59, 62, 64 Mappeoppgaver: 3d, 4c, 11, «I mål»-oppgave 1g Vurderingsoppgaver: 3c, 4c, 14e, «I mål»-oppgave 1f Læreplanen og Zeppelin 7 Grunnleggende ferdigheter som trenes Muntlige ferdigheter: Snakke om sakprosa og skjønnlitteratur, lytte til andre, diskutere. Å kunne skrive: Skrive om litteratur, gi uttrykk for meninger, skrive intervju, skrive sammendrag og skrive faktatekst. Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosatekster og skjønnlitterære tekster. Å kunne regne: Lese tabeller. Digitale ferdigheter: Skrive på PC, søke etter opplysninger på Internett. Kompetansemål: Se matrise, s

21 Viktige ord og begreper i dette kapittelet Skjønnlitteratur, sakprosa, sjanger, intervju, tankekart, VØL-skjema, disposisjon, tabell, sammendrag, avisord, diskusjon, faktatekst, vurdere. Slik kan du arbeide med rød del Trash Leseboka, s Forfatter: Andy Mulligan Illustratør: Henning Lystad Utdrag fra: Trash Arbeidsboka, s. 40 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Lese: nærlese, letelese fakta Andy Mulligan Andy Mulligan vokste opp i London. Han jobbet som teaterdirektør i England i ti år før han reiste til Asia og utdannet seg til lærer. Nå bor han i Manila (Filippinene) og i Storbritannia. Mulligan har arbeidet som lærer på British School Manila. Han tok elevene sine med til naboskolen som rekrutterte barn fra de aller fattigste strøkene, og han viste elevene sine søppeldyngene. Forfatteren fikk ideen til Trash etter å ha sett barn og unge som holder til på enorme søppelfyllinger. Han begynte å forestille seg hva disse barna måtte drømme om, hva de håpet på. Alle ønsket og håpet å finne noe som kunne forandre livet deres. Hovedhensikten med boka, sier han, er ikke å sette fokus på de sosiale forskjellene, men å fortelle en historie om tre gutter som greier å bevare håpet og motet i en vanskelig tilværelse. Sammendrag Boka Raphael og Gardo arbeider på søppeldynga. Det beste de kan finne, er plast og metall, og det verste er stupp, menneskedritt. Men en dag finner Raphael en veske med masse penger, en nøkkel og et kart. Lykken varer helt til politiet dukker opp. Tekstutdraget i leseboka Raphael forteller at han er søppelgutt, om hva han finner på dynga, og hva han drømmer om å finne. En dag finner Raphael en skinnveske som skulle komme til å forandre alt for de to guttene. Slik kan du arbeide med denne teksten Fortell gjerne elevene bakgrunnen for at forfatteren skrev denne boka. Hvis mulig, kan du ta med boka inn til timen, eller vis omslagsillustrasjonen på skjerm. Hva ser dere på omslaget? Ved første øyekast kan det se ut som tre gutter på toppen av et fjell, men ved nærmere ettersyn ser vi at de står på et søppelfjell. Gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene og les ingressen. Lærer eller elever som har fått i oppgave å forberede seg, kan lese teksten høyt. I oppgavene skal elevene skrive et intervju med Raphael, og de skal vurdere hverandres tekst. Bla gjerne tilbake til intervjuet på side 66f., og snakk med elevene om hvordan et intervju skal skrives og settes opp. Forslag til kjennetegn på måloppnåelse til oppgave 3c finnes på kopiark 62. Gjennomgå kjennetegnene før elevene begynner å skrive. Del også ut sjekklista. Teksten gir god anledning til å snakke med elevene om ulike levevilkår for barn på andre deler av kloden. Snakk med elevene om bakgrunnen for at Andy Mulligan skrev denne boka. Avfallets tidsalder Leseboka, s Forfatter: David Burnie Utdrag fra: Miljøet på jorda Arbeidsboka, s. 41 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk skriv Nøkkelord Sammendrag Lese: nærlese, letelese fakta David Burnie Burnie studerte zoologi og biologi før han begynte som forfatter på heltid. Han har skrevet og bidratt til mer enn 75 bøker og multimedieproduksjoner. Han har også vært konsulent for naturprogrammer på BBC TV. 170

22 Sammendrag Boka Hvordan kan vi ta vare på jorda vår? Boka handler om kretsløpet i naturen og på hvilke måter planeten er truet. Den handler også om hva som må gjøres for å ta vare på de beste tilholdsstedene for ville dyrearter, redusere avfallsmengden, spare energi og bruke ny teknologi til å redusere forurensning. Tekstutdraget Utdraget handler om hvordan menneskenes livsstil påvirker miljøet. Forfatteren skriver om den økte avfallsmengden og om søppel som er farlig for dyr, både på land og i havet. Slik kan du arbeide med denne teksten Teksten er kort og så enkel at elevene bør kunne arbeide med denne på egen hånd. Før de begynner å lese, kan det være nødvendig å minne dem om at nøkkelordene skal brukes til et sammendrag. Elevene skal vurdere hverandres sammendrag i oppgave 4c. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 64. Gjennomgå kjennetegnene før elevene begynner å skrive. Del også ut sjekklista. Snakk med elevene om at vi har alle et ansvar, uavhengig av hvor vi bor, for hvordan vi behandler naturen og dyra rundt oss. Det hver og en av oss kan bidra med, kan virke lite, men summen av alle positive tiltak og handlinger har stor betydning. Vi må alle være med på å ta vare på jorda vår. Butikkene kaster to tonn mat Leseboka, s Forfatter: Jon-Are Åmland Fra: Farsunds Avis, nettutgaven Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese, letelese, skumlese Fullt hus da søppel ble selskapsmat Leseboka, s Forfatter: Liv Thoring Fra: Arbeidsboka, s. 42 Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese, letelese, skumlese Hushaldsavfall Leseboka, s Fra: Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Illustratør: Elbjørg Ribe, s. 145 Arbeidsboka, s. 43 Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese, letelese, skumlese Slik kan du arbeide med disse tekstene Snakk med elevene om hva de skal gjøre når de skumleser. La elevene skumlese hver av de to avisreportasjene. Ta et overblikk over tabellen. Hva får de vite av å lese den? Still også gjerne et tilleggsspørsmål: Hvorfor står tabellen sammen med de to avisreportasjene? Slike spørsmål trener elevene i å ta et metaperspektiv på tekster. Lærer må vurdere om elevene trenger noe hjelp til å lese tabellen. Noen spørsmål før elevene begynner på egen hånd, kan være til god hjelp for mange. Etter dette forarbeidet bør de fleste elevene kunne greie å lese tekstene på egen hånd. Noen kan også arbeide sammen i par. I oppgavene etter tekstene er det flere paroppgaver. Tilleggsoppgave: Elevene kan lage en plakat med viktige opplysninger om hva «Best før», «Holdbar til» og «Siste forbruksdag» betyr. Fantastiske Amazonas Leseboka, s Forfatter: Deborah Chancellor Illustratør: Gerd Eng Kielland Utdrag fra: Amazonas Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk skriv Nøkkelord VØL-skjema Lese: nærlese fakta Deborah Chancellor (1966 ) Deborah Chancellor er engelsk forfatter som har skrevet mer enn 70 barnebøker, både faktabøker og skjønnlitterære bøker. 171

23 Heftet Amazonas er en del av serien Prosjekt X Fakta, som er en serie om natur og samfunn for barnetrinnet (Aschehoug forlag). Slik kan du arbeide med denne teksten Studer illustrasjonene sammen med elevene. Studer kartet. Hvorfor heter teksten «Fantastiske Amazonas»? Teksten har korte avsnitt med mellomtitler som gjør at dette er en faktatekst som er oversiktlig og enkel å lese. Det kan likevel være en fordel å ta en felles start i klassen før elevene leser teksten. Et VØL-skjema brukes før og etter lesing. Det får fram forkunnskapene (dette Vet jeg fra før), stimulerer til lesing (dette Ønsker jeg å vite) og fører til refleksjon over egen læring (dette har jeg Lært). 1 Tegn et VØL-skjema på tavla. Del ut kopiark 8 VØL-skjema, eller la elevene tegne VØL-skjema i skrivebøkene sine. Oppfordre elevene til å si hva de VET om regnskoger. Skriv nøkkelord i V-ruta etter forslag fra elevene. 2 Så oppfordrer du elevene til å undre seg. Er det noe dere lurer på og ØNSKER å vite om regnskoger? Skriv spørsmål i Ø-ruta. 3 Elevene leser teksten hver for seg, stopper ved merknadsboksene og noterer nøkkelord i L-ruta. 4 La elevene sitte i pargrupper og sammenligne skjemaene sine. 5 Ta gjerne en felles oppsummering til slutt. Fikk alle svar på det de ønsket å vite? Hvor kan de finne svar på det de ikke har fått svar på? Er alt de skrev i V-ruta, riktig? Hvis noe er feil, må det rettes på. Nord-Amerika i 1950? Hvor mange nuller må vi føye til om vi skal skrive tallet fullt ut? Skriv tallet på tavla. Til det siste spørsmålet i oppgavesettet er det ikke et entydig svar. Her kan elevene få reflektere og snakke sammen i pargrupper før dere tar en felles runde i klassen. Snakk sammen om bildet på side 151. Hvorfor er bildet satt inn til en tekst om folketall på jorda? Mennesket kan overleve forholdsvis lenge uten mat, men bare noen få dager uten vann. Mange dør av mangel på rent drikkevann. Ifølge World Water Council mangler mer enn 1,1 milliarder mennesker tilgang til rent drikkevann. Snakk med elevene om at økt folketall øker behovet for en rettferdig fordeling av jordas ressurser. Folketallet i Norge er ca. fem millioner. Hvis noen av elevene kjenner til folketallet i andre land, kan dere sammenligne med folketallet i Norge. Fremtiden Leseboka, s Forfatter: David Burnie Utdrag fra: Miljøet på jorda Illustratør: Malgorzata Piotrowska Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk skriv Lese: nærlese, lese høyt Slik kan du arbeide med gul del Folketall på jorda Leseboka, s Fra: United Nations, Statistics Division Ingress som åpner for førforståelse Lese: letelese Slik kan du arbeide med denne teksten Mange elever synes det er vanskelig å lese store tall. Å lese tabeller med tall er en fin måte å få inn i norskfaget den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Tallene i tabellen er angitt i millioner. Før elevene slippes løs på oppgavene, kan lærer stille noen spørsmål. Forslag: Hvor stort var folketallet i 172 fakta David Burnie Se omtale her i lærerveiledningen på side 170. Slik kan du arbeide med denne teksten Kopiark 59 «Meninger eller fakta» kan brukes i tilknytning til denne teksten. Gjør «før du leser»-oppgaven og les ingressen sammen med elevene. Sett elevene i pargrupper. Parene kan lese hver sine avsnitt høyt for hverandre, men de skal hver for seg skrive hva de mener er det viktigste i hvert avsnitt. Mange elever strever med å finne ut hva som er det viktigste i en tekst. Her får de ta små skritt, og det er ikke et fasitsvar. Elevene vil erfare at de trolig har skrevet litt forskjellig, men det gjør ikke noe. Når de leser opp setningene sine, får de høre mer av innholdet, og de lærer mer. Før elevene diskuterer tiltakene de har satt opp, bør lærer gjennomgå punktene på plakaten «Diskusjon».

24 I oppgave 15e skal elevene vurdere seg selv. Gjennomgå kjennetegnene på måloppnåelse før de diskuterer. Se forslag til kjennetegn på kopiark 58. I oppgavene til denne teksten fokuserer vi på framtiden for kloden vår. Eventyr for voksne Leseboka, s Forfatter: Erik Dammann Illustratør: Tor Edvin Strøm Utdrag fra: Pengene eller livet Arbeidsboka, s. 48 Lese: nærlese fakta Erik Dammann (1931 ) Erik Dammann er en norsk sakprosaforfatter og kjent som grunnlegger av den internasjonale miljøorganisasjonen «Framtiden i våre hender». Han har skrevet flere bøker om miljø og politikk, filosofi og vitenskap. Han har også skrevet barnebøker og bøker om da han og familien hans bodde blant de innfødte på øya Savaii i Polynesia. For arbeidet og engasjementet sitt har han fått flere priser. Noen av disse er: 1998: Fritt Ords Honnør. 2007: ForUMs Hederspris. 2010: Erik Byes Minnepris. 2011: Kongen utnevnte Dammann til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig innsats». Et utvalg av bøkene hans Kontraster, beretning om et mangfoldig liv (selvbiografi). Pengene eller livet! Oversatt til svensk. Dagen er din Oversatt til svensk. Fremtiden i våre hender Oversatt til svensk, finsk, dansk, engelsk. Med fire barn i palmehytte Oversatt til svensk, ungarsk, finsk. dere tar en felles samtale i klassen. Den siste oppgaven skal få elevene til å reflektere over hvorfor Erik Dammann skrev denne teksten. Hva var hensikten? Teksten handler om hva vi har gjort med planeten vår. Det nytter! Leseboka, s Forfatter: Elin Toft Fra: Redd Barna-magasinet nr. 3, 2011 Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese Slik kan du arbeide med denne teksten Vi ønsket å avslutte dette kapittelet med å gi elevene framtidshåp det er fort gjort å ende opp med elendighetsbeskrivelser om jordas framtid. Etter å ha tatt et overblikk sammen med elevene kan lærer fordele teksten på elevene slik at én eller to leser høyt spørsmålene over hvert avsnitt, og én eller flere elever leser svarene. I oppgave 17a fokuserer vi på formålet med teksten. Så ofte lærer finner det naturlig, kan en stille spørsmålet om hensikten med å skrive og lese en tekst. Elevene trenger å bli minnet om dette. I oppgavene til denne teksten skal elevene snakke sammen om hva vi, i den rike delen av verden, tar som en selvfølge. Slik kan du arbeide med «I mål»-oppgavene Gjennomgå de tre plakatene før elevene begynner å skrive. I «I mål»-oppgave 1f skal elevene vurdere hverandres faktatekst. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 55. egne notater Slik kan du arbeide med denne teksten Elevene vil nok få bedre tak i innholdet om lærer leser teksten høyt. Etter å ha arbeidet med dette kapittelet i leseboka har elevene bakgrunnsstoff nok til å kunne samtale om oppgavene. For å engasjere alle elvene og få dem i tale kan lærer la elevene tenke og notere ned stikkord til hvert spørsmål før 173

25 5 Når krigen raser mål Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape! Nordahl Grieg Innhold Lese og forstå ulike teksttyper Nærlese og letelese i sakprosa og skjønnlitteratur utdrag fra faktabøker tegneserie fortellinger dikt Uttrykke egne opplevelser av tekster og reflektere over innholdet Skrive sakprosa faktatekst bokanmeldelse plakat Bruke lese- og læringsstrategier BISON-overblikk og overblikk VØL-skjema tankekart Vurdere egne og andres tekster Leseboka, s Arbeidsboka, s Annet Rød del, s Vær utålmodig menneske! (dikt) Historier om krigen(sakprosa) 26. november (sakprosa) En plass i verden (skjønnlitteratur) Nobels fredspris (sakprosa) Oppgave 1 20 Gul del, s Eg var der (skjønnlitteratur) I havet er det krokodiller (skjønnlitteratur) Der er grænser alle vegne (dikt) Oppgave Ord og begreper Tabell Oppgaver til tekstene Kopiark 13, 55, 65, Mappeoppgaver: 1f, 9d Vurderingsoppgaver: 6, 9d, 16c, 20d, 35d Læreplanen og Zeppelin 7 Grunnleggende ferdigheter som trenes Muntlige ferdigheter: Snakke om sakprosa og skjønnlitteratur, presentere og lytte til andre. Å kunne skrive: Skrive om litteratur, gi uttrykk for meninger, skrive sammendrag, skrive faktatekst, skrive bokanmeldelse, liste og lage plakat. Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosatekster og skjønnlitterære tekster. Digitale ferdigheter: Skrive på PC, søke etter opplysninger på Internett. Kompetansemål: Se matrise, s. 23. Viktige ord og begreper i dette kapittelet Skjønnlitteratur, sakprosa, sjanger, bokanmeldelse, presentasjon, faktatekst, kildebruk, hyperkopling, vurdere. 174

26 Slik kan du arbeide med rød del Vær utålmodig menneske! Leseboka, s Forfatter: Inger Hagerup Illustratør: Ann Kristin Hagesæther Fra: Den syvende natt Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese, letelese, lese høyt fakta Inger Hagerup ( ) «Å få menneskene til å tenke være ærlige og hederlige og erkjenne dumheten er den nytte en kunstner kan gjøre, sa Inger Hagerup en gang i et intervju. Inger Hagerup ble født i Bergen. Moren hennes ble tidlig enke, og familien flyttet rundt på Vestlandet for at moren skulle ha arbeid. Inger skrev dikt fra hun var barn. Etter hvert kom diktene hennes på trykk. Under krigen var ordene hennes «våpen». Hun skrev mange dikt som er blitt stående som noen av våre beste dikt fra okkupasjonstiden. Inger Hagerup har skrevet mange dikt for barn. Ettertiden husker henne kanskje best for barnediktene. Et utvalg av diktsamlingene hennes Samlede dikt Jeg gikk meg vill i skogene Trekkfuglene og skjæra Dikt i utvalg Lille Persille Så rart Den syvende natt Flukten til Amerika Slik kan du arbeide med dette diktet Gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Bruk tid sammen med elevene og studer illustrasjonen. Illustratøren, Ann Kristin Hagesæther, sier dette om illustrasjonen: For meg handler bildet om å være uredd, kaste seg uti noe selv om det er farlig, kjempe, være foregangsfigurer, å være fri og kanskje utålmodig? Diktet egner seg til samtale, stillelesing og høytlesing. Vi kan ikke forvente at alle elever på 7. trinn skal kunne forstå hele diktet, men deler av diktet kan si dem noe. Nettopp derfor foreslår vi i oppgavene at elevene skal velge ut linjer og skrive hva de tenker når de leser disse. Historier om krigen Leseboka, s Forfatter: Harald Skjønsberg Utdrag fra: Historier om krigen Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Lese: nærlese fakta Harald Skjønsberg (1952 ) Harald Skjønsberg er lærer og forfatter. Noen av bøkene hans Historier om krigen Svartedauden Norge i krise. De harde 30-åra Sammendrag Boka Boka inneholder 14 historier med tema fra andre verdenskrig. Fortellingene handler om statsministeren og kongefamilien som flykter, om fredsoppgjøret og straffen for tyskerunger, tyskertøser, NS-barn og NS-voksne. Alle fortellingene er sett med norske øyne og fra et barns synsvinkel. Boka er gitt ut på både nynorsk og bokmål. Tekstutdraget Utdraget handler om den jødiske jenta Annie Sachs. Hun kommer til Norge for å unnslippe trakassering fra nazistene. I Norge inngår hun et proforma ekteskap med en mann som seinere blir hennes virkelige ektemann. Sammen med mor til Annie flykter Annie og ektemannen fra Norge til Sverige. Slik kan du arbeide med denne teksten Til denne teksten skal elevene selv velge hvilken læringsstrategi de vil bruke. Les «før du leser»- oppgaven sammen med dem og vurder om du bør gi dem litt hjelp i starten. For at alle helt sikkert skal komme i gang og velge strategi, kan dere gjerne ta 175

27 en felles gjennomgang i klassen og la elevene foreslå strategier de kan bruke før, mens og etter lesing. Forslag til strategier: Før du leser Mens du leser Etter at du har lest BISON-overblikk Snakk sammen Hva tror du teksten handler om? Hva vet du om dette fra før? Forberedelse til læresamtale Nøkkelord Tankekart Stille spørsmål til teksten Skrive den viktigste setningen i hvert avsnitt Handlet teksten om det du trodde? Hva lærte du som du ikke kunne fra før? Bruke nøkkelordene og skrive sammendrag Holde læresamtale Til oppgave 5a kan elevene bruke kopiark nr. 13. I oppgave 6 skal elevene vurdere seg selv. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark november Leseboka, s Forfatter: Mikael Holmberg Utdrag fra: 26.november Ingress som åpner for førforståelse VØL-skjema Lese: nærlese fakta Mikael Holmberg (1961 ) Mikael Holmberg er født i Åbo i Finland og er finlandssvensk. Han flyttet til Norge i 1978 og har bodd her siden. Han er både illustratør, barnebokforfatter og tegneserieforfatter. Noen av barnebøkene hans Kampen om Sampo historier fra Kalevala. Gjendiktet etter Elias Lönnrot Miriam møter Røde-Bill Miriams hemmelighet Singo og Salamba (bildebok) Sammendrag Tegneserieheftet Tegneserieheftet handler om hva som skjedde med fire norske jøder rundt den 26. november. Fire jøder, som den gang var barn eller ungdommer, forteller om hva de opplevde. Tre av dem klarte å flykte, én overlevde to og et halvt års helvete i Auschwitz og Buchenwald. Hensikten med tegneseriealbumet er å øke den allmenne bevisstheten, særlig hos ungdommer, om hva som skjedde med jødene i Norge under krigen. Heftet er gitt ut av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Utdraget i leseboka Tegneserieutdraget handler om den norske jøden Samuel Steinmann og det som skjedde med han da han ble tatt til fange og sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Slik kan du arbeide med denne teksten Les «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Tegneserier egner seg best til individuell lesing. Sett elevene i pargrupper før de begynner å lese. Vurder om elevene dine trenger en repetisjon av hva en sammensatt tekst er. Bruk gjerne den første tegneserieruta til å forklare. På kopiark 8 i lærerveiledningen finner dere VØL-skjema. I oppgave 9d skal elevene vurdere sin egen faktatekst. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 55. En plass i verden Leseboka, s Forfatter: Mette Newth Illustratør: Peter Bergting Utdrag fra: En plass i verden Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Lese: nærlese, letelese fakta Mette Newth (1942 ) Mette Newth er født i Oslo. Hun er illustratør, forfatter og oversetter. Hun har også vært rektor ved kunsthøyskolene i Bergen og Oslo. Bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. For bøkene sine har hun fått flere priser, både norske og internasjonale, blant andre Kulturdepartementets pris for oversettelse 1991, Oversetterforeningens 176

28 pris for barne- og ungdomslitteratur 1991, Sonja Hagemanns pris 1995 og Parents Choice Foundation (USA) Story Book Honor Et utvalg av barne- og ungdomsbøkene hennes Arktis : jordas navle En plass i verden Under huden Forandringen Det mørke lyset Sammendrag Boka Nelson, bokas hovedperson, har en trygg oppvekst i en familie i en afrikansk landsby. Han går på skole og holder på med sjakk og dans. På 13-årsdagen hans blir landsbyen angrepet av Ugandas beryktede opprørshær LRA Lords Resistance Army (Herrens motstandssoldater). Nelson overlever, men blir tatt til fange for å bli omgjort til barnesoldat og drapsmaskin. Han blir «utdannet» soldat og skal dra til Norge for å likvidere to avhoppere. Han utfører ordrer og håper det kan føre til at moren blir frigitt. Tekstutdraget Nelson er tatt til fange og kommandanten, som nå eier Nelson, plager og torturerer han. Slik kan du arbeide med denne teksten Dette er en sterk tekst, og selv om den er skjønnlitterær, vet vi at det er mange barn rundt om i verden som har det som Nelson. Vi anbefaler at lærer eller elever som har fått i oppgave å forberede seg, leser teksten høyt. Før elevene begynner med de individuelle oppgavene, bør lærer gjennomgå oppgavene slik at elevene har klart for seg hva de skal gjøre. I kapittel 3 i Zeppelin lesebok 7 kan elevene finne en modelltekst for bokanmeldelse. I oppgave 16c skal elevene vurdere hverandres bokanmeldelser. Gjennomgå plakaten «Be om respons før du publiserer anmeldelsen» og forslagene til kjennetegn på måloppnåelse før elevene begynner å skrive. Det er viktig at de er kjent med kjennetegnene og vet hva de skal vurdere. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 70. Nobels fredspris Leseboka, s Forfatter: Heidi Sofie Kvanvig Utdrag fra: Nobels fredspris. Fra dynamitt til fred Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk skriv spørsmål Lese: nærlese fakta Heidi Sofie Kvanvig (1978 ) Heidi Sofie Kvanvig jobber som historiker, og er utdannet innen freds- og konfliktstudier. Hun er en erfaren formidler for barn og unge, og det var gjennom sitt arbeid på Nobels Fredssenter at hun begynte å skrive om Nobels fredspris. Sammendrag Boka Boka er skrevet for barn og unge og handler om Alfred Nobel, som oppfant dynamitten, men som også stiftet en fredspris. Vi får møte mennesker som har vunnet Nobels fredspris, og vi kan lese om hva vi alle kan gjøre for å bidra til fred. Tekstutdraget Utdraget handler om hvem som kan få fredsprisen, hvordan seremonien med utdelingen foregår, og hva hver og en av oss kan gjøre for å arbeide for fred. Slik kan du arbeide med denne teksten Gjennomgå «før du leser»- og «mens du leser»- oppgavene med elevene. Deretter kan teksten leses individuelt av elevene. I oppgave 18 fokuserer vi på hensikten med å skrive. Så ofte som det er naturlig, bør lærer snakke om formålet med ulike tekster: Hvorfor er denne teksten skrevet, tror du? Gjennomgå plakatene «Hyperkopling» og «Kildebruk». Aller best er det om lærer eller en elev modellerer og viser de andre hvordan en skal sette inn en hyperkopling. Selv om dette har vært tema tidligere i Zeppelin lesebok 7 pluss, kan vi ikke ta for gitt at alle behersker dette. Kildebruk er også et tema vi må snakke om og ta opp så ofte det er naturlig. Vis gjerne på skjerm eller tavle hvordan vi finner ut hvem som har skrevet tekster på Internett. I oppgave 20d skal elevene vurdere sin egen bruk av kilder. Gjennomgå forslagene til kjennetegn på måloppnåelse før elevene begynner å lage plakaten sin. Det er viktig at de er kjent med kjennetegnene og vet hva de skal vurdere. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark

29 Slik kan du arbeide med gul del Eg var der Leseboka, s Forfatter: Gudrun Pausewang Illustratør: Kim Hagen Utdrag fra: Eg var der historier vi ikkje må gløyme Arbeidsboka, s. 58 Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Lese: nærlese, letelese fakta Gudrun Pausewang (1928 ) Gudrun Pausewang er en tysk forfatter og lærer som skriver bøker for barn og ungdom. Hun har vunnet flere priser. Mange av bøkene hennes handler om miljøproblemer. Sammendrag Boka Boka inneholder historier fortalt av personer som var barn og ungdommer under andre verdenskrig. Tekstutdraget Harald blir invitert med onkel Albert på jakt. Det viser seg at det er et menneske de skal jakte på. Harald blir tvunget til å drepe en ung, russisk soldat. Slik kan du arbeide med denne teksten Gjør «før du leser»-oppgavene med elevene. Der etter kan teksten leses høyt av lærer eller elever som har forberedt seg godt. Dette er en sterk historie, og alle oppgavene til teksten er samtaleoppgaver. I havet er det krokodiller Leseboka, s Forfatter: Fabio Geda Illustratør: Sissel Horndal Utdrag fra: I havet er det krokodiller Arbeidsboka, s Ingress som åpner for førforståelse Merknadsbokser med stopp tenk Lese: nærlese, letelese fakta Fabio Geda (1972 ) Fabio Geda er født i Torino i Italia. Han skriver for italienske magasiner og aviser, og underviser i skriving og fortellerkunst. Når han ikke skriver, arbeider han med vanskeligstilte barn og ungdommer. Han har tidligere utgitt to romaner, men det er først med I havet er det krokodiller at han har nådd ut til et internasjonalt publikum. Boka er kommet ut på over 30 språk. Sammendrag Boka Boka handler om historien til Enaiatollah Akbadi fra Afghanistan. Boka starter med at Enaiatollah og moren drar fra Afghanistan til Pakistan. Moren forlater sønnen sin, og vi følger 10-åringen over landegrenser til han ender opp i Italia. Tekstutdraget Utdraget er hentet fra starten av boka der mor og Enaiatollah forlater Afghanistan. Etter en overnatting i Pakistan blir gutten overlatt til seg selv. Gjennom tilbakeblikk får vi høre om hvordan han hadde hatt det i sin barndoms landsby. Slik kan du arbeide med denne teksten Gjør «før du leser»-oppgavene med elevene. Der etter kan teksten leses høyt av lærer eller elever som har forberedt seg godt. Som flere andre tekster i dette kapittelet er også dette er en sterk historie. Hvis det er elever med flyktningbakgrunn i klassen, bør de få mulighet til å fortelle hvis de vil. Der er grænser alle vegne Leseboka, s. 212 Forfatter: Mette Madsen Illustratør: Kim Hagen Fra: Sommerens veje Arbeidsboka, s. 61 Lese: nærlese, lese høyt fakta Mette Madsen (1924 ) Mette Madsen er dansk politiker og forfatter. 178

30 Slik kan du arbeide med dette diktet Ett av kompetansemålene i læreplanen sier at elevene skal kunne «lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet». I oppgaver i arbeidsboka til denne teksten får elevene prøve seg på oversettelse fra dansk til norsk. Gjør «før du leser»-oppgavene med elevene. Deretter kan elevene lese diktet stille hver for seg før de prøver seg på høytlesing for hverandre. I oppgave 35d og e skal elevene vurdere hverandres opplesing. Gjennomgå forslagene til kjennetegn på måloppnåelse før elevene framfører tekstene sine. Se forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 65. Slik kan du arbeide med «I mål»-oppgavene Med disse oppgavene vil vi ha elevene til å reflektere og tenke gjennom de tekstene de har lest i dette kapittelet. egne notater 179

31 fasit til arbeidsbok til lesebok 7 pluss 1 Jeg er meg (Arbeidsboka, s. 2 12) Historien om deg 4a Sokrates var filosof. Han stilte filosofiske spørsmål. Han likte å filosofere over store og viktige spørsmål. Visste du at filosofi er et fag? b tenker, vismann, person med filosofi som fag (bm.) / tenkjar, vismann, person med filosofi som fag (nyno.) Kinamann 1a Etter antall personer fra hvert land. c Asia: Kina, Sør-Korea, India, Filippinene Sør-Amerika: Colombia, Chile Afrika: Etiopia, Sør-Afrika Europa: Ungarn d Asia e Europa f 83 g Colombia 4a (Bokmål) Stedsnavn Kina Sogn Norge Korea Trøndelag Bergen Nordland Hallingdal Kristiansand Telemark Finnmark Afrika Paris Valdres Asia Innbyggernavn kineser sogning nordmann koreaner trønder bergenser nordlending halling kristiansander telemarking finnmarking afrikaner pariser valdris asiat Trøndelag Bergen Nordland Hallingdal Kristiansand Telemark Finnmark Afrika Paris Valdres Asia trønder bergensar nordlending halling kristiansandar telemarking finnmarking afrikanar parisar valdris asiat c Store forbokstaver i stedsnavn, små forbokstaver innbyggernavn. Å snakke med kroppen 1a Forslag til svar: Snakke om Vi snakket om den nye filmen. Snakke på Han snakket på en måte som lignet på barnespråk. Snakke rundt Hun snakket meg rundt og fikk meg til å hente pakka. Snakke til Nå har jeg snakket til deg mange ganger, men du hører ikke. Snakke over seg Hun snakket over seg og sa mer enn hun hadde tenkt å si. 2 Forslag til svar: a rynker på nesen viser at det er noe en ikke liker, er misfornøyd b vifter med pekefingeren advarer mot noe c rødmer flau d biter negler er nervøs e slår deg selv på brystet viser at du er fornøyd med deg selv f peker med pekefingeren mot tinningen synes noe er dumt g trekker på skuldrene sier at noe er likegyldig, det er det samme for meg h rister på hodet nei i himler med øynene synes at noe er dumt 4a (Nynorsk) Stadnamn Kina Sogn Noreg Korea 180 Innbyggjarnamn kinesar sogning nordmann koreanar 3b Kommunikasjon: 1 forbindelse, samferdsel, samferdsmidler (bm.) / samband, samferdsel (nyno.) 2 overføring av informasjon, budskapsformidling (bm.) / det å kommunisere, bodskapsformidling (nyno.) c Eksempel: Det er god kommunikasjon mellom Oslo og Bodø. Kommunikasjonen mellom far og sønn var veldig dårlig.

32 4a Jeg vil gi deg en rose, og jeg vil rose deg fordi du er så flink. b Vi trenger nytt tak på huset. Han tok et godt tak i håndtaket. c Det er sokkene mine. Han hadde tråkket på en mine. d Vi må fylle bensin på tanken. Bare tanken på den pene jenta får Morten til å rødme. e Jeg tømmer søppelbøtta. I skogen hogger de tømmer. f Den som lever, får se. I kroppen har vi en lever. g Hun sitter bak døra. Han har en stor og bred bak. h Bussen er i rute. Gutten knuste en rute. To veier ett mål 2 Norwegen Norga Norway Norwegia Noregur Noruega tysk (nord) samisk engelsk polsk islandsk spansk 3 Norge er et land i Skandinavia. Oslo er hovedstaden i Norge. Agadir er en marokkansk by. Jesus var sønn til Maria og Josef. I kristendommen er han også Guds sønn. Koranen er islams hellige bok. Aftenposten er Norges største avis. 4 moské et hellig bygg for muslimer ramadan den niende måneden i den islamske kalenderen, det er fastemåneden terrin en stor bolle til å ha suppe i faste en periode da en verken drikker eller spiser beretning fortelling Gutten som sov med snø i sin seng 1b seks ord 1d tett, sterkt snødrev 2 B 3 A 4 A 2 Penger (Arbeidsboka, s ) Gutten med gullbuksene 2a få noe for en billig penge gjøre en god handel (bm.) / gjere ein god handel (nyno.) rene ord for pengene klar tale legge pengene på bordet betale kontant gjøre store penger tjene godt (bm.) / tene godt (nyno.) 181 3a bols, flis, gryn b rokk 4a Jeg trodde du var veldig flink i regning. b Han hadde problemer med å holde i den lille blyanten med de store hendene sine. c Det er ikke greit når det er mange som skylder en penger. Inkasso 2 (Bokmål) 1 R E G N I N G 2 P E N G E R 3 K R O N E R 4 B A N K 5 S P A R E 6 S A F E 7 B O T 2 (Nynorsk) 1 R E K N I N G 2 P E N G A R 3 K R O N E R 4 B A N K 5 S P A R E 6 S A F E 7 B O T 3a Inkasso b Hvis en ikke betaler når en skylder penger til noen, kan en få et varsel om inkasso. Lottogevinsten 1 (Bokmål) Nynorsk Men kva skulle pengane brukast til? Han ville ikkje tru sine eigne øyre. Ikkje det at eg var så ivrig etter å eige dyrebutikk. Han såg ikkje ut til å skjønne kva ho meinte. Bokmål Men hva skulle pengene brukes til? Han ville ikke tro sine egne ører. Ikke det at jeg var så ivrig etter å eie dyrebutikk. Han så ikke ut til å skjønne hva hun mente. 2 (Bokmål) Forslag til svar: a faren: Diskusjonen om hva gevinsten skulle brukes til, førte til at far ble uenig med resten av familien sin. b moren: Mor fikk ikke anledning til å drive den dyrebutikken hun hadde drømt om lenge. c sønnen: Sønnen hadde ikke lyst til å flytte.

33 d dattera: Dattera måtte reise fra kjæresten sin, og fordi hun måtte flytte, gikk drømmen om å gjøre dansekarriere i knas. 1 (Nynorsk) Forslag til svar: a faren: Diskusjonen om kva dei skulle bruke gevinsten til, førte til at far blei usamd med resten av familien sin. b mora: Mora fekk ikkje sjanse til å drive den dyrebutikken ho hadde drøymt om lenge. c sonen: Sonen hadde ikkje lyst til å flytte. d dottera: Dottera måtte reise frå kjærasten sin, og fordi ho måtte flytte, gjekk draumen om å gjere dansekarriere i knas. 2 (Nynorsk) B Penger både her og der 1 V 2 L 3 L 4 A U 5 S T R A L I A L V T R U E V A T 6 R U P I A I A K G 7 D U E 8 Y U A N R R 9 S V 10 E I T S U R 11 Z L O T Y Ta seddelsjekken 1 Forslag til svar: For at folk skal kunne kontrollere om sedlene de har, er ekte. 2 A 3 Forslag til svar: Myntene ble lite brukt, folk la dem til side i stedet for å bruke dem, og Norges Bank måtte produsere stadig flere selv om det var mange mynter i omløp. På skattejakt under kirkegulvet 1 Forslag til svar: Tekst der én spør og én svarer. Et intervju er en sammensatt tekst. Intervjuet har brødtekst og ofte en eller flere mellomtitler. 4 a ting b menneskealder 182 c verdifulle gjenstander (bm.) /verdifull gjenstand (nyno.) d større arbeid Farefull ferd på Sunnmørskysten 1 (Bokmål) Spørsmål Hva het skipet som forliste? Svar Når forliste Akerendam? 1725 Hvor forliste skipet? Når ble myntene funnet? 1972 Hva så dykkerne på havbunnnen? Hvem fant myntene? 1 (Nynorsk) Spørsmål Kva heitte skipet som forliste? Akerendam Utenfor Runde Fullt av mynter Tre dykkere Svar Når forliste Akerendam? 1725 Kvar forliste skipet? Når vart myntane funne? 1972 Kva såg dykkarane på havbotnen? Kven fann myntane? Akerendam Utanfor Runde Fullt av myntar Tre dykkarar 2 a Kjempefint område for dykkere. b Avisa er den første som får trykke og publisere den oppsiktsvekkende nyheten. c Videre dykking gir veldig godt resultat. 3 a Runde, Ålesund, Sunnmørskysten, Tenneneset, Europa b Akerendam, Mercur ll c Stefan Persson d Sunnmørsposten 4 A Hvorfor har vi penger? 1 Okser, skjell, steikespidd f.kr.: De første myntene ble laget i Lydia. (Bm.) / Dei første myntane blei laga i Lydia. (Nyno.) 300 f.kr.: En konge i Egypt brukte bilde av seg selv på myntene. (Bm.) / Ein konge i Egypt brukte bilete av seg sjølv på myntane. (Nyno.)

34 1: Starten på vår tidsregning. (Bm.) / Starten på vår tidsrekning. (Nyno.) 70 e.kr.: Mynter ble brukt som nyhetskanal. (Bm.) / Myntar blei brukte som kanal for å formidle nyhende. (Nyno.) ca e.kr.: Kina begynte å produsere papirpenger. (Bm.) / I Kina begynte ein å produsere papirpengar. (Nyno.) 1660 e.kr.: De første ordentlige pengesedlene i Europa ble laget i Stockholm. (Bm.) / Dei første skikkelege pengesetlane i Europa blei laga i Stockholm. (Nyno.) 1 (Nynorsk) Positivt å le så tårene trillar å snakke reint og tydeleg å smile frå øyre til øyre Negativt å le av nokon å le bak ryggen til nokon å peike nase å le hånleg å sladre på nokon å smiske for nokon 3a Sølv og gull er edelmetaller. De ruster ikke, og de smuldrer ikke bort. b Gull som fra naturens side var blandet med sølv. c Fordi kong Krøsus laget mynter av gull. d De brukte myntene til å spre nyheter og skryt. 4 Når en ikke greier å betale det en skylder. 3 Venn og uvenn Mobbe-vers 1a kjøpte, peker, flirer og glor b pysjbuksa c lavvo d trau 2 a vid b stor, grønn, rød c hvite, grå, breie, svære Venner a år b år c år (i antall) / år (i prosent) d år e år Ny i klassen 1 (Bokmål) Positivt å le så tårene triller å snakke rent og tydelig å smile fra øre til øre Negativt å le av noen å le bak ryggen til noen å peke nese å le hånlig å sladre på noen å smiske for noen 3 svensk varför är bäst något spegeln norsk hvorfor (bm.) / kvifor (nyno.) er best noe (bm.) / noko (nyno.) speilet Tidlige vennskap 1 a albuen (bm.) / olbogen (nyno.) b bredere (bm.) / breiare (nyno.) c yngst d bukett e bind f pukler (bm.) / puklar (nyno.) g manet Hva er mobbing? 1a færre b færre 4a (Bokmål) mobbe relasjoner definere akseptere undersøkelse krenke likeverdig fysisk forutsetning diskriminere plage forhold forklare godta gransking ikke respektere jevngod kroppslig betingelse gjøre forskjell på 183

35 4a (Nynorsk) mobbe relasjonar definere akseptere undersøking krenkje likeverdig fysisk føresetnad diskriminere Andre sida av Paris 1 B 2 B 4 Jorda vi bor på Avfallets tidsalder 2 C 3 B 4 plage forhold forklare godta gransking ikkje respektere jamgod kroppsleg vilkår gjere forskjell på Ducieøya ligger utenfor Sør- Amerika. Avfallsproblemene var større før vi fikk søppelplasser. Isbjørner liker seg på avfallsplasser. Plast brytes raskt ned. Hver og en av oss etterlater seg ca- ett tonn husholdningsavfall. Rett Fullt hus da søppel ble selskapsmat 1 B 2 C Hushaldsavfall 1a A b B c B Fantastiske Amazonas 1 B x x x x Feil x 2 C 3 B 4a 354 km b Nilen c Huang He d Asia 6a vannfast (bm.) / vassfast (nyno.) b vannlilje (bm.) / vasslilje (nyno.) c vannpistol (bm.) / vasspistol (nyno.) d vannbakkels (bm.) / vassbakkels (nyno.) e vanntett (bm.) / vasstett (nyno.) f vannrett (bm.) / vassrett (nyno.) g vannkran (bm.) / vasskran (nyno.) h vannskrekk (bm.) / vasskrekk (nyno.) i vannkopper (bm.) / vasskoppar (nyno.) j vannkjemme (bm.) / vasskjemme (nyno.) k vannrotte (bm.) / vassrotte (nyno.) 7 a Ferskvann er vann som ikke er salt. b På Hardangervidda er det mange fjellvann. c Når en har vondt i halsen, kan en gurgle seg med gurglevann. d Vannet vokste, det ble høyvann. e Når det er varmt, kan det være godt å drikke isvann. f Kildevann regnes som veldig rent og godt vann. g Sjøvann er salt. h Skyllevann kan ikke drikkes. Det kan være såperester i det. i Vann som en trekker te i. j Det kan bli tomt for varmtvann hvis mange har dusjet. 8 høyvann,sjøvann, skyllevann Fremtiden 1 A 2 C 3 C 4 Jordas befolkning vil slutte å øke i Forhandlinger for å bedre miljøet foregår hele tiden. Regnskogene er viktig for dyre- og plantelivet. Rett x x Feil x 184

36 Innbyggere i mange land ønsker å ta etter vestlig livsstil. Jordbruket greier å produsere nok mat til alle. Global oppvarming er under kontroll. Eventyr for voksne 1 B 5 Når krigen raser Vær utålmodig menneske! 2a (Bokmål) havn navn, skape tape, sted ned, penger lenger, spor jord 2 (Nynorsk) Bokmål langsomt våknet virkelighet hjerte drøm penger 3 Mørket lys Det haster langsomt Godt ondt Nynorsk langsamt vakna røyndom, verkelegheit hjarte draum pengar Historier om krigen 1 (Bokmål) krigsfilm, krigsforbrytelse, krigshumør, krigsrop, krigsskip, atomkrig, borgerkrig, geriljakrig, luftkrig, priskrig, stjernekrig, snøballkrig, verdenskrig x x x 6a Irak B Somalia Nobels fredspris 1 Det er bare menn som kan få fredsprisen. Nobels fredspris skal bidra til mer fred i verden. Fredsprisen deles ut i Stockholm. Barack Obama fikk fredsprisen i Rett x x Feil 2a B Jens Stoltenberg C Turisforeningen (bm.)/turistforeininga (nyno.) D fredsdue b B Nobelprisvinnere (bm.) / Nobelprisvinnarar (nyno.) C Hjelpeorganisasjoner (bm.) / Hjelpeorganisasjonar (nyno.) D Fugler (bm.) / Fuglar (nyno.) 4a (Bokmål) Hannas bil Edvards bukse Helenas ball Sønnens mobiltelefon Karolines jakke Jonas fotball Lukas penn Tobias bok bilen til Hanna buksa til Edvard ballen til Helena mobiltelefonen til sønnen jakka til Karoline fotballen til Jonas pennen til Lukas boka til Tobias x x 1 (Nynorsk) krigsfilm, krigsbrotsverk, krigshumør, krigsrop, krigsskip, atomkrig, borgarkrig, geriljakrig, luftkrig, priskrig, stjernekrig, snøballkrig, verdskrig 2a krigsfilm, krigsforbrytelse/krigsbrotsverk, krigsskip, atomkrig, borgerkrig/borgarkrig, geriljakrig, luftkrig, stjernekrig, verdenskrig/verdskrig b krigshumør, krigsrop, priskrig, snøballkrig 5 Annie var en flyktning fordi hun måtte flykte fra Tyskland, hun følte seg ikke trygg der a (Nynorsk) Hannas bil Edvards bukse Helenas ball Turids mobiltelefon Karolines jakke Jonas fotball Lukas penn Tobias bok bilen til Hanna buksa til Edvard ballen til Helena mobiltelefonen til Turid jakka til Karoline fotballen til Jonas pennen til Lukas boka til Tobias

37 b Når ordet slutter på s, må en føye til en apostrof. Eg var der 1a Sennepsgul uniform, stor skyggelue, ridestøvler og ridebukse b Leder for det lokale NS-laget c Jakt D Han er tykk. e «Så ta mot til deg! Ikkje skuff meg, og ikkje skuff føraren!» (Flere setninger kan godtas som rett svar.) I havet er det krokodiller 1a Enaiatollah b mor, kaka Rahim, læreren, talibanerne c Afghanistan og Pakistan e Forslag til svar: Barn som blir overlatt til seg selv. 4a Quetta ligger i Pakistan. Afghanistan grenser mot Pakistan. Islamabad er hovedstaden i Afghanistan. Pakistan grenser mot India. Rett x Der er grænser alle vegne 1a Forslag til svar: Det er grenser overalt. Det er grenser mellom land og nasjoner, mellom raser, religioner, livssyn, mellom unge og gamle, liv og død. Det er grenser langt, langt borte, så fjernt at vi lett og unyansert kan ta stilling til dem. Og det er grenser mellom ditt og mitt mellom deg og meg. x x Galt x b Forslag til svar: er, alle, livssyn, unge, gamle, liv og død, langt, gode, styrke c dansk norsk dig had forfærdelig tage tryghed deg hat forferdelig (bm.) / forferderleg (nyno.) ta 5 a Brynjulf Jung Tjønn b Karin Berg c Samuel d Raphael Fernández e Herman f Nelson Omoya g Mette Madsen h Peter Chr. Asbjørnsen i Kong Midas j Emma k Stefan Persson l Charlotte Kalager m Åsta n Sissel Horndal o Peter Bergting p Britt G. Hallqvist q Simon Flem Devold r Inger Hagerup s Barack Obama t Sokrates trygghet (bm.) / tryggleik (nyno.) 186

38 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 53 Å få ny lesebok 1a Sammenlign illustrasjonene på omslaget til de to lesebøkene med illustrasjonen på omslaget til språkboka. Hvordan kan du se at bøkene hører sammen? b Hva heter illustratøren? 2 I hvilket kapittel kan du lese om mobbing? 3 I hvilket kapittel skal du lese om Nobels fredspris? 4 Se på illustrasjonslista bak i boka. Hvem har laget illustrasjonen på side 27? 5 Se videre i illustrasjonslista. På hvilke sider finner du illustrasjoner av Kristin Roskifte? 6 Bla i boka. På hvilken side finner du bilde av Ringebu stavkirke? 7 Let i forfatterregisteret. Skriv navnene på de forfatterne du har hørt om fra før. 8 Let videre i forfatterregisteret. Hvem har skrevet «Mauren»? 9 Let i stikkordlista. På hvilken side finner du ordet hyperkopling? 10 Bla i boka og finn et foto eller tegning du liker godt. Fortell hvorfor du liker akkurat det bildet. B 244

39 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 54 På vei mot mål i lesebok pluss B start 1 Jeg er meg Nå har jeg lest Mauren Eg er den same Historien om deg Kinamann Å snakke med kroppen To veier ett mål Gutten som sov med snø i sin seng 2 Penger Nå har jeg lest Gutten med gullbuksene Inkasso På skattejakt under kirkegulvet Farefull ferd på Sunnmørskysten Ta seddelsjekken Lottogevinsten Pengar både her og der Merkefri Nei til skoleuniformer! Hvem påvirker deg? Hvorfor har vi penger? 3 Venn og uvenn Nå har jeg lest Mobbe-vers Herman Venner Ny i klassen Hva er en god venn? Tidlige vennskap Hva er mobbing? Avfallets tidsalder 4 Jorda vi bor på Nå har jeg lest Trash Vennskap må pleies Andre sida av Paris Ikke gå i sporet! Vennskapsbånd Mobbing på nett Mobbing på skolen Butikkene kaster to tonn mat i uka Fullt hus da søppel ble selskapsmat Hushaldsavfall Fantastiske Amazonas Folketall på jorda Fremtiden Eventyr for voksne Det nytter! 5 Når krigen raser Nå har jeg lest Vær utålmodig menneske! Der er grænser alle vegne i mål! Eg var der I havet er det krokodiller Nobels fredspris 26. november En plass i verden Historier om krigen 245

40 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 55 Å skrive en faktatakst Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 7 i kapittel 1 «Jeg er meg», «I mål»-oppgave i kapittel 4 «Jorda vi bor på», oppgave 9 i kapittel 5 «Når krigen raser»: Læringsmål: Å skrive en faktatekst Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Overskrift Innledning Hoveddel og avsnitt Avslutning *Kildehenvisninger Teksten har en overskrift. Teksten har innledning. Teksten har en hoveddel. Teksten har en avslutning. Jeg har funnet stoff til teksten min i én kilde. *Gjelder ikke oppgave 7 i kapittel 1 «Jeg er meg». Overskriften forteller noe om hva teksten handler om. Innledningen forteller litt om hva teksten handler om. Teksten har en hoveddel med noen få avsnitt. Avslutningen oppsummerer noe av teksten. Jeg har funnet stoff til teksten min i én kilde. Under teksten min har jeg skrevet hvor jeg har hentet stoffet fra. Overskriften passer svært godt til innholdet. Innledningen forteller hva teksten handler om, og gir leseren lyst til å lese videre. Hoveddelen er den største delen av teksten. Jeg deler teksten i avsnitt når jeg begynner å skrive om noe nytt. Avslutningen oppsummerer det viktigste i teksten. Jeg har funnet stoff til teksten min i to kilder, og jeg har vurdert om kildene er til å stole på. Under teksten min har jeg referert til begge kildene. Sjekkliste: Jeg har Ja Nei overskrift innledning disposisjon hoveddel med avsnitt avslutning kildehenvisning kontrollert rettskriving kontrollert tegnsetting B 246

41 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 56 Å lytte til andre Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 14 i kapittel 1 «Jeg er meg»: Læringsmål Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Å lytte til andre Jeg lytter til andre. Jeg lytter til andre. Jeg greier å vente til det er min tur. Jeg lytter til andre uten å avbryte og ser på den som snakker. Jeg greier å vente til det er min tur. Sjekkliste: Jeg Ja Nei ser på den som snakker lytter uten å avbryte viser med kroppsspråket at jeg er interessert sier små ord for å vise at jeg følger med og er interessert B 247

42 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 57 Muntlig presentasjon Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse «I mål»-oppgave i kapittel 1 «Jeg er meg»: Læringsmål: Å holde en muntlig presentasjon Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Stemmebruk Øyekontakt Bruke egne ord Presentasjonsprogram Kilder Jeg snakker høyt og tydelig. Jeg ser på publikum av og til. Jeg leser opp det jeg har skrevet. Jeg bruker et presentasjonsprogram på PC. Jeg har funnet stoff til teksten min i én kilde. Jeg snakker høyt og tydelig og varierer stemmen. Jeg greier å holde øyekontakt med publikum gjennom noe av foredraget. Jeg snakker med mye støtte fra det jeg har skrevet. Jeg bruker et presentasjonsprogram på PC, og i presentasjonen har jeg med noen bilder. Jeg har funnet stoff til teksten min i én kilde. Under teksten min har jeg skrevet hvor jeg har hentet stoffet fra. Jeg snakker høyt og tydelig, varierer stemmen, og jeg viser at jeg er interessert i det jeg snakker om. Jeg greier å holde øyekontakt med publikum gjennom nesten hele foredraget. Jeg bruker noen få nøkkelord og snakker med egne ord. Jeg bruker et presentasjons program på PC og presenterer innholdet ryddig og oversiktlig med både tekst, bilder og lyd. Jeg har funnet stoff til teksten min i to kilder, og jeg har satt inn hyperkopling til digitale kilder. Sjekkliste: Den som presenterte, Ja Nei snakket høyt og tydelig hadde øyekontakt med publikum brukte egne ord brukte et digitalt presentasjonsverktøy hadde med kildehenvisning 248 B

43 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 58 Å diskutere Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 11 i kapittel 2 «Penger», oppgave 15 i kapittel 4 «Jorda vi bor på»: Læringsmål: Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Å diskutere Lytte til andre og vente på tur Argumentere for egne meninger Jeg lytter til andre. Jeg lytter til andres argumenter. Jeg lytter til andre. Jeg greier å vente til det er min tur. Jeg kommer med egne innspill i diskusjonen. Jeg lytter til andre uten å avbryte og ser på den som snakker. Jeg greier å vente til det er min tur. Jeg kan argumentere for meningene mine på en saklig og tydelig måte. Jeg stiller spørsmål hvis det er noe jeg ikke forstår, og sier fra hvis det er noe jeg er uenig i. Sjekkliste: Jeg greide Ja Nei å vente på tur å argumentere for meningene mine å lytte til det andre sa å stille spørsmål hvis det var noe jeg ikke forsto, og si fra hvis det var noe jeg var uenig i B 249

44 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 59 Meninger eller fakta? Vurder utsagnene hva er en mening eller et synspunkt noen har, og hva er faktaopplysning? Sett x under meninger eller fakta ved siden av setningene under. Lekser er bortkastet tid. Det er 260 elever på skolen vår. Jeg synes musikktimene er kjedelige. Overflaten til sola er 6000 ºC. Vi bør ikke ha karakterer i barneskolen. Titanic sank i Arbeidsplanene er for omfattende. Når klokka er 19 i Norge, er den 13 i New York. Edderkopper er ekle. Tiden går fort. Folketallet på jorda øker stadig. Panting av tomgods er noe tull. Harald 5. har vært konge i Norge siden Grammatikk har en ikke mye bruk for å lære. Blåhvalen er et stort pattedyr. Arne Svingen skriver morsomme bøker. Maten vi lager på skolekjøkkenet, er nydelig. Kongo er et land i Afrika. Mange neshorn blir skutt av krypskyttere. Plast er laget av olje. Filmen om Kon-Tiki er spennende. Meninger Fakta B 250

45 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 60 Å framføre et skuespill Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 14 i kapittel 2 «Penger»: Læringsmål: Å framføre et skuespill Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Stemmebruk og kroppsspråk Rekvisitter Jeg snakker høyt og tydelig. Jeg snakker høyt og tydelig og varierer stemmen. Jeg brukte rekvisitter. Jeg snakker høyt og tydelig, varierer og bruker stemmen og kroppsspråket slik at det passer til det jeg sier. Jeg brukte rekvisitter som passet til skuespillet. Sjekkliste: Jeg Ja Nei snakket høyt og tydelig varierte stemmen brukte kroppsspråk som passet til det jeg sa brukte rekvisitter som passet til skuespillet B 251

46 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 61 Å holde en læresamtale Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse B Oppgave 17 i kapittel 2 «Penger»: Læringsmål: Å holde en Du er i gang læresamtale Lytte til andre, snakke etter tur Snakke etter tur Jeg lytter til andre. Du er på god vei Jeg lytter positivt og aktivt til andre. Jeg greier av og til å vente til det er min tur. Du har kommet langt Jeg lytter aktivt og tar ansvar for at samtalen føres videre. Jeg greier å vente til det er min tur. Sjekkliste: Jeg Ja Nei har lest teksten og notert nøkkelord eller laget tankekart har forberedt meg til de fire rundene i læresamtalen greier å lytte til det den andre sier greier å vente til det er min tur 252

47 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 62 Å skrive et intervju Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 24 i kapittel 2 «Penger», oppgave 3 i kapittel 4 «Jorda vi bor på»: Læringsmål: Å skrive et intervju Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Stille spørsmål Tittel, mellomtitler, ingress og byline Bilder Rettskriving Tegnsetting Jeg stiller noen spørsmål. Jeg har tittel på intervjuet. Jeg har ett bilde i teksten. Jeg kan med noe hjelp skrive noen ord korrekt og med noe hjelp finne fram i en ordbok. Jeg greier noen ganger å sette punktum og spørsmålstegn på rett plass. Jeg stiller noen spørsmål, og jeg svarer på spørsmålene. Jeg har tittel, ingress og byline til intervjuet. Jeg har flere bilder i teksten. Jeg kan skrive mange ord korrekt og finne fram til riktig ord i en ordbok. Jeg greier å sette punktum, spørsmålstegn og replikkstrek på rett plass. Jeg stiller spørsmål med ulike spørreord, og jeg svarer med fullstendige setninger på alle spørsmålene. Jeg har tittel, mellomtitler, ingress og byline til intervjuet. Jeg har bilder på passende steder i teksten. Jeg kan skrive de fleste ord korrekt og raskt finne fram til det jeg leter etter, i en ordbok. Jeg greier å sette punktum, spørsmålstegn, komma og replikkstrek på rett plass. Jeg skriver alltid stor forbokstav etter punktum og spørretegn. Sjekkliste «I mål»-oppgave: Jeg har Ja Nei stilt spørsmål og skrevet svarene tittel, mellomtitler, ingress og byline illustrasjoner med bildetekster kontrollert tegnsetting og rettskriving B 253

48 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 63 Å lage et tankekart og gjengi en tekst Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 25 i kapittel 2 «Penger»: Læringsmål Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Lage et tankekart og gjenfortelle en tekst Jeg greier å lage et tankekart. Jeg greier å bruke tankekartet og gjenfortelle noen få opplysninger. Jeg bruker tankekartet og gjenforteller store deler av teksten. Sjekkliste: Jeg Ja Nei har laget et tankekart gjenforteller teksten B 254

49 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 64 Å skrive et sammendrag Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 11 i kapittel 3 «Venn og uvenn», oppgave 4 i kapittel 4 «Jorda vi bor på»: Læringsmål: Å skrive et sammendrag BISON-overblikk og nærlese Skrive nøkkelord Du er i gang Jeg tar et BISONoverblikk. Jeg skriver noen få nøkkelord og bruker noen av ordene i setninger. Du er på god vei Jeg tar et BISONoverblikk og nærleser teksten. Jeg skriver nøkkelord og bruker alle ordene i setninger. Du har kommet langt Jeg tar et BISONoverblikk, nærleser hele teksten og forstår godt hva den handler om. Jeg skriver viktige nøkkelord og skriver et sammendrag med mine egne ord som oppsummerer det viktigste i teksten. Sjekkliste: Jeg har Ja Nei tatt et BISON-overblikk nærlest teksten skrevet nøkkelord brukt nøkkelordene og skrevet setninger B 255

50 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 65 Opplesing av dikt Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 13 i kapittel 3 «Venn og uvenn», oppgave 35 i kapittel 5 «Når krigen raser»: Læringsmål: Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Å lese opp dikt Lese med tydelig og variert stemme og ha øyekontakt med publikum Sette musikk eller lyd til diktet Jeg greier å lese diktet. Jeg greier å sette musikk eller lyd til diktet. Jeg greier å lese opp diktet med høy stemme. Jeg greier å sette musikk eller lyd til diktet som passer ganske bra til innholdet. Jeg greier å lese opp diktet med innlevelse og med tydelig og variert stemme. Jeg ser på publikum av og til. Jeg greier å sette musikk eller lyd til diktet som passer svært godt til innholdet. Sjekkliste: Den som presenterte diktet, Ja Nei leste tydelig varierte stemmen brukte musikk eller lyd i presentasjonen så på publikum B 256

51 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 66 Å skrive et blogginnlegg Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse B Oppgave 16 i kapittel 3 «Venn og uvenn»: Læringsmål: Å skrive et Du er i gang blogginnlegg Overskrift Innledning Avsnitt og punktliste Rettskriving Bilder Innlegget har en overskrift. Teksten har innledning. Teksten har to avsnitt underveis. Jeg kan med noe hjelp skrive noen ord korrekt og med noe hjelp finne fram i en ordbok. Jeg har bilder. Du er på god vei Overskriften forteller noe om hva innlegget handler om. Innledningen forteller litt om hva blogginnlegget handler om. Teksten har noen få avsnitt. Jeg kan skrive mange ord korrekt og finne fram til riktig ord i en ordbok. Jeg har bilder som illustrerer noe av innlegget. Du har kommet langt Overskriften passer svært godt til innholdet. Innledningen forteller hva teksten handler om, og gir leseren lyst til å lese videre. Jeg lager avsnitt i teksten når jeg begynner å skrive om noe nytt. Jeg har satt inn en punktliste. Jeg kan skrive de fleste ord korrekt og raskt finne fram til det jeg leter etter, i en ordbok. Jeg har bilder på passende steder i innlegget. Sjekkliste: Jeg har Ja Nei overskrift innledning avsnitt og punktliste kontrollert rettskrivingen bilder som passer til teksten 257

52 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 67 Å holde en litterær samtale Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse B Oppgave 29b i kapittel 3 «Venn og uvenn»: Læringsmål: Å holde en litterær samtale Du er i gang Du er på god vei Snakke om en skjønnlitterær tekst Lytte til andre, snakke etter tur Jeg greier å si noe om et par av punktene på plakaten «Litterær samtale». Jeg lytter ofte til andre. Jeg greier å si noe om nesten alle punktene på plakaten «Litterær samtale». Jeg lytter til andre og greier av og til å vente til det er min tur til å snakke. Du har kommet langt Jeg greier å si noe om alle punktene på plakaten «Litterær samtale». Jeg lytter til andre og greier å vente til det er min tur til å snakke. Sjekkliste: Jeg greier Ja Nei å si noe om alle punktene på plakaten «Litterær samtale» å lytte til det andre sier å vente til det er min tur 258

53 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 68 Å skrive et avisinnlegg Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse «I mål»-oppgave i kapittel 3 «Venn og uvenn»: Læringsmål: Å skrive et avisinnlegg Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Overskrift Argumentere Avslutning Rettskriving Tegnsetting Teksten har en overskrift. Jeg skriver hva jeg mener. Teksten har en avslutning. Jeg kan med noe hjelp skrive noen ord korrekt og med noe hjelp finne fram i en ordbok. Jeg greier noen ganger å sette punktum og spørsmålstegn på rett plass. Overskriften forteller noe om hva teksten handler om. Jeg skriver hva jeg mener, og jeg begrunner noen av meningene mine. Avslutningen oppsummerer noe av innlegget. Jeg kan skrive mange ord korrekt og finne fram til riktig ord i en ordbok. Jeg greier å sette punktum og spørsmålstegn på rett plass. Overskriften passer svært godt til innholdet. Jeg argumenterer for det jeg mener, på en klar og tydelig måte, og jeg begrunner meningene mine. Avslutningen oppsummerer det viktigste i innlegget mitt. Jeg kan skrive de fleste ord korrekt og raskt finne fram til det jeg leter etter i en ordbok. Jeg greier å sette punktum, spørsmålstegn og komma på rett plass. Jeg skriver alltid stor forbokstav etter punktum og spørsmålstegn. Sjekkliste: Jeg har Ja Nei overskrift innledning skrevet argumenter avslutning kontrollert rettskriving kontrollert tegnsetting undertegnet innlegget med fullt navn 259 B

54 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 69 Å velge læringsstrategi og gjengi en tekst Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 6 i kapittel 5 «Når krigen raser»: Læringsmål: Å velge læringsstrategi og gjengi en tekst Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Velge læringsstrategi Gjengi tekst Jeg greier å bruke en strategi før jeg leser en tekst. Jeg greier å si litt om hva teksten handler om. Jeg bruker strategier før jeg leser, mens jeg leser og etter at jeg har lest. Jeg har noe hjelp av læringsstrategiene, og jeg greier å gjengi deler av teksten. Jeg greier å velge strategier som passer å bruke på teksten. Jeg bruker strategier før jeg leser, mens jeg leser og etter at jeg har lest. Jeg bruker læringsstrategiene, og jeg greier å gjengi hovedinnholdet i teksten. Sjekkliste: Jeg har valgt strategi Ja Nei før jeg leser mens jeg leser etter at jeg har lest B 260

55 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 70 Å skrive en bokanmeldelse Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 16 i kapittel 5 «Når krigen raser»: Læringsmål: Å skrive en bokanmeldelse Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Faktaopplysninger Handlingsreferat Egne meninger om boka Rettskriving Tegnsetting Jeg har skrevet tittel på boka og navnet på forfatteren. Jeg forteller hvem teksten handler om. Jeg har skrevet noe om hva jeg likte i teksten. Jeg kan skrive de mest brukte ordene rett. Jeg greier noen ganger å sette punktum og spørsmålstegn på rett plass. Jeg har skrevet tittel, forfatter, antall sider, forlag og utgivelsesår. Jeg forteller hva noe av teksten handler om. Jeg har skrevet hva jeg likte og ikke likte så godt i teksten. Jeg kan skrive mange ord korrekt, og jeg bruker ordbok når jeg er i tvil om skrivemåten. Jeg greier å sette punktum og spørsmålstegn på rett plass. Jeg har skrevet alle faktaopplysninger om boka, og jeg har kontrollert at alle stemmer. Jeg refererer handlingen i teksten uten å røpe hvordan den slutter. Jeg har skrevet hva jeg likte og ikke likte så godt i teksten. Jeg har begrunnet meningene mine. Jeg kan skrive de fleste ord korrekt og raskt finne fram til det jeg leter etter, i en ordbok. Jeg greier å sette punktum, spørsmålstegn og komma på rett plass. Jeg skriver alltid stor forbokstav etter punktum og spørsmålstegn. Sjekkliste: Jeg har Ja Nei overskrift faktaopplysninger handlingsreferat skrevet egne meninger om teksten begrunnet meningene mine avslutning kontrollert rettskriving kontrollert tegnsetting 261 B

56 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 71 Å bruke kilder Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse Oppgave 20 i kapittel 5 «Når krigen raser»: Læringsmål: Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Å bruke kilder Kilder Faktaopplysninger om kildene Jeg har funnet stoff i én kilde. Jeg har funnet stoff i to kilder. Jeg har skrevet opp hvor jeg hentet stoffet fra. Jeg har funnet stoff i to kilder. Jeg har sammenlignet kildene, og jeg har vurdert om faktaopplysningene i kildene stemmer. Jeg har skrevet opp hvor jeg hentet stoffet fra, nederst på plakaten min. Sjekkliste: Jeg har Ja Nei brukt en trykt kilde brukt en digital kilde sammenlignet kildene vurdert om kildene er til å stole på skrevet opp kildene jeg hentet stoffet fra B 262

57 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 53 Å få ny lesebok 1a Samanlikn illustrasjonane på omslaget til dei to lesebøkene med illustrasjonen på omslaget til språkboka. Korleis kan du sjå at bøkene høyrer saman? b Kva heiter illustratøren? 2 I kva kapittel kan du lese om mobbing? 3 I kva kapittel skal du lese om Nobels fredspris? 4 Sjå på illustrasjonslista bak i boka. Kven har laga illustrasjonen på side 27? 5 Sjå vidare i illustrasjonslista. På kva sider finn du illustrasjonar av Kristin Roskifte? 6 Bla i boka. På kva side finn du bilete av Ringebu stavkyrkje? 7 Leit i forfattarregisteret. Skriv namna på dei forfattarane du har høyrt om frå før. 8 Leit vidare i forfattarregisteret. Kven har skrive «Mauren»? 9 Leit i stikkordlista. På kva side finn du ordet hyperkopling? 10 Bla i boka og finn eit fotografi eller ei teikning du liker godt. Fortel kvifor du liker akkurat dette biletet. 320 N

58 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 54 På veg mot mål i lesebok pluss N start 1 Eg er meg No har eg lese Mauren Eg er den same Historia om deg Kinamann Å snakke med kroppen To veier ett mål Gutten som sov med snø i senga si 2 Pengar No har eg lese Guten med gullbuksene Inkasso På skattejakt under kyrkjegolvet Farefull ferd på Sunnmørskysten Ta setelsjekken Lottogevinsten Pengar både her og der Merkefri Nei til skoleuniformer! Kven påverkar deg? Kvifor har vi pengar? 3 Venn og uvenn No har eg lese Mobbe-vers Herman Venner Ny i klassen Kva er ein god venn? Tidlege vennskapar Kva er mobbing? Avfallet sin tidsalder 4 Jorda vi bur på No har eg lese Trash Vennskap må pleiast Andre sida av Paris Ikke gå i sporet! Vennskapsband Mobbing på nett Mobbing på skulen Butikkane kastar to tonn mat i veka Fullt hus då søppel blei til selskapsmat Hushaldsavfall Fantastiske Amazonas Folketal på jorda Framtida Eventyr for vaksne Det nytter! 5 Når krigen rasar No har eg lese Vær utålmodig menneske! Der er grænser alle vegne i mål! Eg var der I havet er det krokodillar Nobels fredspris 26. november Ein plass i verda Historier om krigen 321

59 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 55 Å skrive ein faktatakst Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 7 i kapittel 1 «Eg er meg», «I mål»-oppgåve i kapittel 4 «Jorda vi bur på», oppgåve 9 i kapittel 5 «Når krigen rasar»: Læringsmål: Å skrive ein faktatekst Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Overskrift Innleiing Hovuddel og avsnitt Avslutning *Kjeldetilvisingar Teksten har ei overskrift. Teksten har innleiing. Teksten har ein hovuddel. Teksten har ei avslutning. Eg har funne stoff til teksten min i éi kjelde. *Gjeld ikkje oppgåve 7 i kapittel 1 «Eg er meg». Overskrifta fortel noko om kva teksten handlar om. Innleiinga fortel litt om kva teksten handlar om. Teksten har ein hovuddel med nokre få avsnitt. Avslutninga oppsummerer noko av teksten. Eg har funne stoff til teksten min i éi kjelde. Under teksten har eg skrive kvar eg har henta stoffet frå. Overskrifta passar svært godt til innhaldet. Innleiinga fortel kva teksten handlar om, og gir lesaren lyst til å lese vidare. Hovuddelen er den største delen av teksten. Eg deler teksten i avsnitt når eg begynner på noko på nytt. Avslutninga oppsummerer det viktigaste i teksten. Eg har funne stoff til teksten min i to kjelder, og eg har vurdert om kjeldene er til å stole på. Under teksten har eg referert til begge kjeldene. Sjekkliste: Eg har Ja Nei overskrift innleiing disposisjon hovuddel med avsnitt avslutning kjeldetilvising kontrollert rettskriving kontrollert teiknsetjing 322 N

60 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 56 Å lytte til andre Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 14 i kapittel 1 «Eg er meg»: Læringsmål Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Å lytte til andre Eg lyttar til andre. Eg lyttar til andre. Eg greier å vente til det er min tur. Eg lyttar til andre utan å avbryte, og eg ser på den som snakkar. Eg greier å vente til det er min tur. Sjekkliste: Eg Ja Nei ser på den som snakkar lyttar utan å avbryte viser med kroppsspråket at eg er interessert seier små ord for å vise at eg følgjer med og er interessert N 323

61 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 57 Munnleg presentasjon Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing N «I mål»-oppgåve i kapittel 1 «Eg er meg»: Læringsmål: Å halde ein munnleg Du er i gang presentasjon Bruk av røysta Augekontakt Bruke eigne ord Presentasjonsprogram Kjelder Eg snakkar høgt og tydeleg. Eg ser på publikum av og til. Eg les opp det eg har skrive. Eg bruker eit presentasjonsprogram på PC. Eg har funne stoff til teksten min i éi kjelde. Du er på god veg Du har kome langt Eg snakkar høgt og tydeleg og varierer røysta. Eg greier å halde augekontakt med publikum gjennom en del av foredraget. Eg snakkar med mykje støtte frå det eg har skrive. Eg bruker eit presentasjonsprogram på PC, og i presentasjonen har eg med nokre bilete. Eg har funne stoff til teksten min i éi kjelde. Under teksten har eg skrive kvar eg har henta stoffet frå. Eg snakkar høgt og tydeleg og varierer røysta, og eg viser at eg er interessert i det eg snakkar om. Eg greier å halde augekontakt med publikum gjennom nesten heile foredraget. Eg bruker nokre få nøkkelord og snakkar med eigne ord. Eg bruker eit presentasjonsprogram på PC og presenterer innhaldet ryddig og oversiktleg, og har med både tekst, bilete og lyd. Eg har funne stoff til teksten min i to kjelder, og eg har sett inn hyperkopling til digitale kjelder. Sjekkliste: Den som presenterte, Ja Nei snakka høgt og tydeleg hadde augekontakt med publikum brukte eigne ord brukte eit digitalt presentasjonsverktøy hadde kjeldetilvising 324

62 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 58 Å diskutere Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 11 i kapittel 2 «Pengar», oppgåve 15 i kapittel 4 «Jorda vi bur på»: Læringsmål: Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Å diskutere Lytte til andre og vente på tur Argumentere for eigne meiningar Eg lyttar til andre. Eg lyttar til argument som andre kjem med. Eg lyttar til andre. Eg greier å vente til det er min tur. Eg kjem med eigne innspel i diskusjonen. Eg lyttar til andre utan å avbryte, og ser på den som snakkar. Eg greier å vente til det er min tur. Eg kan argumentere for meiningane mine på ein sakleg og tydeleg måte. Eg stiller spørsmål dersom det er noko eg ikkje forstår, og seier frå dersom det er noko eg er usamd i. Sjekkliste: Eg greidde Ja Nei å vente på tur å argumentere for meiningane mine å lytte til det andre sa å stille spørsmål dersom det var noko eg ikkje forstod, og seie frå dersom det var noko eg var usamd i N 325

63 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 59 Meiningar eller fakta? Vurder utsegnene. Kva for utsegner er ei meining eller eit synspunkt nokon har, og kva for utsegner er ei faktaopplysning? Set x under meiningar eller fakta ved sida av setningane under. Meiningar Fakta Lekser er bortkasta tid. Det er 260 elevar på skulen vår. Eg synest musikktimane er keisame. Overflata til sola har ein temperatur på 6000 C. Vi bør ikkje ha karakterar i barneskulen. Titanic sokk i Arbeidsplanane er for omfattande. Når klokka er 19 i Noreg, er ho 13 i New York. Edderkoppar er ekle. Tida går fort. Folketalet på jorda aukar stadig. Panting av tomgods er noko tull. Harald 5. har vore konge i Noreg sidan Grammatikk har ein ikkje mykje bruk for å lære. Blåkvalen er eit stort pattedyr. Arne Svingen skriv morosame bøker. Maten vi lagar på skulekjøkkenet, er nydeleg. Kongo er eit land i Afrika. Mange nashorn blir skotne av krypskyttarar. Plast er laga av olje. Filmen om Kon-Tiki er spennande. N 326

64 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 60 Å framføre eit skodespel Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 14 i kapittel 2 «Pengar»: Læringsmål: Å framføre eit skodespel Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Bruk av røysta og kroppsspråk Rekvisittar Eg snakkar høgt og tydeleg. Eg snakkar høgt og tydeleg og varierer røysta. Eg brukte rekvisittar. Eg snakkar høgt og tydeleg, og eg varierer og bruker røysta og kroppsspråket slik at det passar til det eg seier. Eg brukte rekvisittar som passa til skodespelet. Sjekkliste: Eg Ja Nei snakka høgt og tydeleg varierte røysta brukte kroppsspråk som passa til det eg sa brukte rekvisittar som passa til skodespelet N 327

65 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 61 Å halde ein læresamtale Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 17 i kapittel 2 «Pengar»: Læringsmål: Å halde ein læresamtale Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Lytte til andre, snakke etter tur Snakke etter tur Eg lyttar til andre. Eg lyttar positivt og aktivt til andre. Eg greier av og til å vente til det er min tur. Eg lyttar aktivt og tek ansvar for at samtalen blir ført vidare. Eg greier å vente til det er min tur. Sjekkliste: Eg Ja Nei har lese teksten og notert nøkkelord eller laga tankekart har førebudd meg til dei fire rundane i læresamtalen greier å lytte til det den andre seier greier å vente til det er min tur N 328

66 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 62 Å skrive eit intervju Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 24 i kapittel 2 «Pengar», oppgåve 3 i kapittel 4 «Jorda vi bur på»: Læringsmål: Å skrive eit intervju Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Stille spørsmål Tittel, mellomtitlar, ingress og byline Eg stiller nokre spørsmål. Eg har tittel på intervjuet. Eg stiller nokre spørsmål, og eg svarer på spørsmåla. Eg har tittel, ingress og byline til intervjuet. Eg stiller spørsmål med ulike spørjeord, og eg svarer med fullstendige setningar på alle spørsmåla. Eg har tittel, mellomtitlar, ingress og byline til intervjuet. N Bilete Eg har eitt bilete i teksten. Eg har fleire bilete i teksten. Eg har bilete på stader i teksten der det passar. Rettskriving Eg kan med litt hjelp skrive nokre ord korrekt, og kan med litt hjelp finne fram i ei ordbok. Eg kan skrive mange ord korrekt og finne fram til rett ord i ei ordbok. Eg kan skrive dei fleste ord korrekt og raskt, og eg kan finne fram til det eg leiter etter, i ei ordbok. Teiknsetjing Eg greier av og til å setje punktum og spørsmålsteikn på rett plass. Eg greier å setje punktum, spørsmålsteikn og replikkstrek på rett plass. Eg greier å setje punktum, spørsmålsteikn, komma og replikkstrek på rett plass. Eg skriv alltid stor førebokstav etter punktum og spørsmålsteikn. Sjekkliste «I mål»-oppgåve: Eg har Ja Nei stilt spørsmål og skrive svara tittel, mellomtitlar, ingress og byline illustrasjonar med bilettekstar kontrollert teiknsetjing og rettskriving 329

67 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 63 Å lage eit tankekart og gi att ein tekst Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 25 i kapittel 2 «Pengar»: Læringsmål Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Lage eit tankekart og attfortelje ein tekst Eg greier å lage eit tankekart. Eg greier å bruke tankekartet og attfortelje nokre få opplysningar. Eg bruker tankekartet og attfortel store delar av teksten. Sjekkliste: Eg Ja Nei har laga eit tankekart attfortel teksten N 330

68 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 64 Å skrive eit samandrag Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 11 i kapittel 3 «Venn og uvenn», oppgåve 4 i kapittel 4 «Jorda vi bur på»: Læringsmål: Å skrive samandrag Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt BISON-overblikk og nærlese Skrive nøkkelord Eg tek eit BISONoverblikk. Eg skriv nokre få nøkkelord og bruker nokre av orda i setningar. Eg tek eit BISONoverblikk og nærles teksten. Eg skriv nøkkelord og bruker alle orda i setningar. Eg tek eit BISONoverblikk, nærles heile teksten og forstår godt kva teksten handlar om. Eg skriv viktige nøkkelord og skriv eit samandrag med mine eigne ord som oppsummerer det viktigaste i teksten. Sjekkliste: Eg har Ja Nei teke eit BISON-overblikk nærlese teksten skrive nøkkelord brukt nøkkelorda og skrive setningar N 331

69 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 65 Opplesing av dikt Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 13 i kapittel 3 «Venn og uvenn», oppgåve 35 i kapittel 5 «Når krigen rasar»: Læringsmål: Å lese opp dikt Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Lese med tydeleg Eg greier å lese opp og variert røyst Eg greier å lese opp diktet med innleving og Eg greier å lese og ha diktet med høg med tydeleg og variert diktet. augekontakt med røyst. røyst. Eg ser på publikum publikum av og til. Setje musikk eller lyd til diktet Eg greier å setje musikk eller lyd til diktet. Eg greier å setje musikk eller lyd til diktet som passar nokså bra til innhaldet. Eg greier å setje musikk eller lyd til diktet som passar svært godt til innhaldet. Sjekkliste: Den som presenterte diktet, Ja Nei las tydeleg varierte røysta brukte musikk eller lyd i presentasjonen såg på publikum N 332

70 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 66 Å skrive eit blogginnlegg Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 16 i kapittel 3 «Venn og uvenn»: Læringsmål: Å skrive eit blogginnlegg Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Overskrift Innleiing Innlegget har ei overskrift. Teksten har innleiing. Overskrifta fortel noko om kva innlegget handlar om. Innleiinga fortel litt om kva blogginnlegget handlar om. Overskrifta passar svært godt til innhaldet. Innleiinga fortel kva teksten handlar om, og gir lesaren lyst til å lese vidare. N Avsnitt og punktliste Teksten har to avsnitt undervegs. Teksten har nokre få avsnitt. Eg lagar avsnitt i teksten når eg begynner å skrive om noko nytt. Eg har sett inn ei punktliste. Rettskriving Eg kan med litt hjelp skrive nokre ord korrekt, og kan med litt hjelp finne fram i ei ordbok. Eg kan skrive mange ord korrekt og finne fram til rett ord i ei ordbok. Eg kan skrive dei fleste ord korrekt og raskt, og eg kan finne fram til det eg leiter etter, i ei ordbok. Bilete Eg har bilete. Eg har bilete som illustrerer noko av innlegget. Eg har bilete på stader i innlegget der dei passar inn. Sjekkliste: Eg har Ja Nei overskrift innleiing avsnitt og punktliste kontrollert rettskrivinga bilete som passar til teksten 333

71 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 67 Å halde ein litterær samtale Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 29b i kapittel 3 «Venn og uvenn»: Læringsmål: Å halde ein litterær samtale Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Snakke om ein skjønnlitterær tekst Lytte til andre, snakke etter tur Eg greier å seie noko om eit par av punkta på plakaten «Litterær samtale». Eg lyttar ofte til andre. Eg greier å seie noko om nesten alle punkta på plakaten «Litterær samtale». Eg lyttar til andre og greier av og til å vente til det er min tur til å snakke. Eg greier å seie noko om alle punkta på plakaten «Litterær samtale». Eg lyttar til andre og greier å vente til det er min tur til å snakke. Sjekkliste: Eg greier Ja Nei å seie noko om alle punkta på plakaten «Litterær samtale» å lytte til det andre seier å vente til det er min tur N 334

72 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 68 Å skrive eit avisinnlegg Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing «I mål»-oppgåve i kapittel 3 «Venn og uvenn»: Læringsmål: Å skrive eit avisinnlegg Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Overskrift Argumentere Avslutning Rettskriving Teiknsetjing Teksten har ei overskrift. Eg skriv kva eg meiner. Teksten har ei avslutning. Eg kan med litt hjelp skrive nokre ord korrekt, og kan med litt hjelp finne fram i ei ordbok. Eg greier av og til å setje punktum og spørsmålsteikn på rett plass. Overskrifta fortel litt om kva teksten handlar om. Eg skriv kva eg meiner, og eg grunngir nokre av meiningane mine. Avslutninga oppsummerer noko av innlegget. Eg kan skrive mange ord korrekt og finne fram til rett ord i ei ordbok. Eg greier å setje punktum og spørsmålsteikn på rett plass. Overskrifta passar svært godt til innhaldet. Eg argumenterer for det eg meiner, på ein klar og tydeleg måte, og eg grunngir meiningane mine. Avslutninga oppsummerer det viktigaste i innlegget mitt. Eg kan skrive dei fleste ord korrekt og raskt, og eg kan finne fram til det eg leiter etter i ei ordbok. Eg greier å setje punktum, spørsmålsteikn og komma på rett plass. Eg skriv alltid stor førebokstav etter punktum og spørsmålsteikn. Sjekkliste: Eg har Ja Nei overskrift innleiing skrive argument avslutning kontrollert rettskriving kontrollert teiknsetjing underteikna innlegget med fullt namn 335 N

73 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 69 Å velje læringsstrategi og gi att ein tekst Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 6 i kapittel 5 «Når krigen rasar»: Læringsmål: Å velje læringsstrategi og gi att ein tekst Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Velje læringsstrategi Gi att ein tekst Eg greier å bruke ein strategi før eg les ein tekst. Eg greier å seie litt om kva teksten handlar om. Eg bruker strategiar før eg les, medan eg les og etter at eg har lese. Eg har noko hjelp av læringsstrategiane, og eg greier å gi att delar av teksten. N Eg greier å velje strategiar som passar å bruke på teksten. Eg bruker strategiar før eg les, medan eg les og etter at eg har lese. Eg bruker læringsstrategiane, og eg greier å gi att hovudinnhaldet i teksten. Sjekkliste: Eg har valt strategi Ja Nei før eg les medan eg les etter at eg har lese 336

74 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 70 Å skrive ei bokmelding Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 16 i kapittel 5 «Når krigen rasar»: Læringsmål: Å skrive ei bokmelding Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Faktaopplysningar Handlingsreferat Eigne meiningar om boka 337 Rettskriving Teiknsetjing Eg har skrive tittelen på boka og namnet på forfattaren. Eg fortel kven teksten handlar om. Eg har skrive litt om kva eg likte i teksten. Eg kan skrive dei mest brukte orda rett. Eg greier av og til å setje punktum og spørsmålsteikn på rett plass. Eg har skrive tittelen, namnet på forfattaren, kor mange sider boka er på, namnet på forlaget og utgivingsåret. Eg fortel kva noko av teksten handlar om. Eg har skrive kva eg likte og ikkje likte så godt i teksten. Eg kan skrive mange ord korrekt, og eg bruker ordbok når eg er i tvil om skrivemåten. Eg greier å setje punktum og spørsmålsteikn på rett plass. N Eg har skrive alle faktaopplysningar om boka, og eg har kontrollert at alle stemmer. Eg refererer handlinga i teksten utan å røpe korleis det sluttar. Eg har skrive kva eg likte og ikkje likte så godt i teksten. Eg har grunngitt meiningane mine. Eg kan skrive dei fleste ord korrekt og raskt, og eg kan finne fram til det eg leiter etter, i ei ordbok. Eg greier å setje punktum, spørsmålsteikn og komma på rett plass. Eg skriv alltid stor førebokstav etter punktum og spørsmålsteikn. Sjekkliste: Eg har Ja Nei overskrift faktaopplysningar handlingsreferat skrive mine eigne meiningar om teksten grunngitt meiningane mine avslutning kontrollert rettskriving kontrollert teiknsetjing

75 ZEPPELIN 7 LESEBOK PLUSS Kopiark 71 Å bruke kjelder Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing Oppgåve 20 i kapittel 5 «Når krigen rasar»: Læringsmål: Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Å bruke kjelder Kjelder Faktaopplysningar om kjeldene Eg har funne stoff i éi kjelde. Eg har funne stoff i to kjelder. Eg har skrive ned kvar eg henta stoffet frå. N Eg har funne stoff i to kjelder. Eg har samanlikna kjeldene, og eg har vurdert om faktaopplysningane i kjeldene stemmer. Eg har skrive ned kvar eg henta stoffet frå, nedst på plakaten min. Sjekkliste: Eg har Ja Nei brukt ei trykt kjelde brukt ei digital kjelde samanlikna kjeldene vurdert om kjeldene er til å stole på skrive ned kjeldene eg henta stoffet frå 338