BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR FIN S, KULTUR OG NÆRING

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR FIN S, KULTUR OG NÆRING Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO, Deres ref. Deres brev av: Vår ref Emnekode Dato BFOS februar 2007 WRHA Høringsuttalelse fra Bergen kommune om forslag til Lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet - Kulturlov Bergen kommune avgir her følgende høringsuttalelse om forslag til kulturlov: 1. Bergen kommune er enig i behovet for en kulturlov, og slutter seg til at loven ikke regulerer organisasjonsform eller tilskuddnivå. 2. Bergen kommune støtter at loven omfatter kunst og kulturfeltet i egentlig forstand. 3. Bergen kommune ser det hensiktsmessige i at loven har en innledende paragraf som slår fast de verdier som ligger i et sterkt kunst og kulturliv, der begreper som identitet, tradisjon, kreativitet, inkludering og nyskaping er nevnt. 4. Bergen kommune mener det er særlig viktig at loven slår fast det statlige overordnede ansvaret for hele kunst og kulturfeltet i hele landet. 5. Bergen kommune slutter seg til det tydeliggjorte bredde og tilretteleggingsansvar for kommuner og fylkeskommuner, og er enig i kravet om forutsigbarhet i Bergen kommune ser det som viktig at 4 slår fast at fylkeskommuner og kommuner har en informasjonsplikt knyttet til ressurser og politikk. 7. Bergen kommune mener at denne informasjonsplikten også skal gjelde staten. Det er viktig for kunst og kulturlivet i hele landet, og for kommuner og fylkeskommuner at det lovfestes at staten har et ansvar for å gi lik tilgang til ressurser, informasjon og kompetanse fra det statlige leddet uavhengig av hvor i landet man har sitt virke. Høringsuttalelsen er avgitt av Byrådet i Bergen. Uttalelsen skal behandles i Bergen bystyre på møtet 26. mars Først ved behandling i bystyret vil høringsuttalelsen være endelig. Med vennlig hilsen SEKSJON FOR KUNST OG KULTUR B ørn F. Holmvik Kulturdirektør William Hazell Rådgiver Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks

2 Høringsuttalelse fra Bergen kommune om forslag til Lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet - Kulturlov Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Høringsuttalelse fra Bergen kommune til Lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet: 1. Bergen kommune er enig i behovet for en kulturlov, og slutter seg til at loven ikke regulerer organisasjonsform eller tilskuddnivå. 2. Bergen kommune støtter at loven omfatter kunst og kulturfeltet i egentlig forstand. 3. Bergen kommune ser det hensiktsmessige i at loven har en innledende paragraf som slår fast de verdier som ligger i et sterkt kunst og kulturliv, der begreper som identitet, tradisjon, kreativitet, inkludering og nyskaping er nevnt. 4. Bergen kommune mener det er særlig viktig at loven slår fast det statlige overordnede ansvaret for hele kunst og kulturfeltet i hele landet. 5. Bergen kommune slutter seg til det tydeliggjorte bredde og tilretteleggingsansvar for kommuner og fylkeskommuner, og er enig i kravet om forutsigbarhet i Bergen kommune ser det som viktig at 4 slår fast at fylkeskommuner og kommuner har en informasjonsplikt knyttet til ressurser og politikk. 7. Bergen kommune mener at denne informasjonsplikten også skal gjelde staten. Det er viktig for kunst og kulturlivet i hele landet, og for kommuner og fylkeskommuner at det lovfestes at staten har et ansvar for å gi lik tilgang til ressurser, informasjon og kompetanse fra det statlige leddet uavhengig av hvor i landet man har sitt virke.

3 Dato: 19. januar 2007 Byrådsak 26/07 Byrådet Høringsuttalelse fra Bergen kommune om forslag til Lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet - " Kulturlov" WRHA BFOS Hva saken gjelder: Kultur- og kirkedepartementet har 6. november 2006 sendt ut til høring et utkast til Lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet - omtalt som "kulturlov". Saken omfatter Bergen kommunes høringsuttalelse. Høringsfrist er 1. februar Loven slår fast kunst- og kultursektorens plass i det offentlige ansvar. Den fastslår et generelt statlig ansvar for hele feltet og hele landet, og gir kommuner og fylkeskommuner roller og informasjonsplikter. Bergen kommune har, gjennom bystyrevedtak, et godt grunnlag for sin kunst- og kulturpolitikk. Loven ventes derfor ikke å ha direkte praktisk innvirkning i Bergen i dag. Byrådet vurderer at loven vil være et viktig politisk signal i det nasjonale politiske landskapet. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken gjelder en høringsuttalelse i en prinsipiell sak som samtidig innebærer politiske avveininger, jmf byrådens fullmakter 5. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Høringsuttalelse fra Bergen kommune til Lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet: 1. Bergen kommune er enig i behovet for en kulturlov, og slutter seg til at loven ikke regulerer organisasjonsform eller tilskuddnivå. 2. Bergen kommune støtter at loven omfatter kunst og kulturfeltet i egentlig forstand. 3. Bergen kommune ser det hensiktsmessige i at loven har en innledende paragraf som slår fast de verdier som ligger i et sterk kunst og kulturliv, der begreper som identitet, tradisjon, kreativitet, inkludering og nyskaping er nevnt. 4. Bergen kommune mener det er særlig viktig at loven slår fast det statlige overordnede ansvaret for hele kunst og kulturfeltet i hele landet.

4 5. Bergen kommune slutter seg til det tydeliggjorte bredde og tilretteleggingsansvar for kommuner og fylkeskommuner, og er enig i kravet om forutsigbarhet i Bergen kommune ser det som viktig at 4 slår fast at fylkeskommuner og kommuner har en informasjonsplikt knyttet til ressurser og politikk. 7. Bergen kommune mener at denne informasjonsplikten også skal gjelde staten. Det er viktig for kunst og kulturlivet i hele landet, og for kommuner og fylkeskommuner at det lovfestes at staten har et ansvar for å gi lik tilgang til ressurser, informasjon og kompetanse fra det statlige leddet uavhengig av hvor i landet man har sitt virke. Henning Warloe Byrådsleder 2

5 SAKSUTREDNING Kultur- og kirkedepartementet sendte 6. november 2006 ut til høring et utkast til "Lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet", omtalt i departementets materiale og her som "kulturloven". Høringsfrist er 1. februar Forslag til Lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet Her følger den fulle tekst til utkast til kulturlov: 1. Formål Lovens formål er å fastlegge offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. 2. Definisjoner Med kulturvirksomhet menes i denne loven å a) skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunstuttrykk, b) verne om og fremme innsikt i kulturarven, c) delta i kulturaktivitet, d) utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. 3. Statens ansvar Staten har et overordnet ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet over hele landet gjennom rettslige, økonomiske, organisatoriske, informerende og lignende virkemidler og tiltak. Staten skal utforme virkemidler og gjennomføre tiltak for å fremme og verne et mangfold av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettigheter og forpliktelser. 4. Fylkeskommunens og kommunens ansvar Det påligger fylkeskommunen og kommunen å sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre typer virkemidler og tiltak, som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for at kulturlivet har mest mulig forutsigbare utviklingskår. Fylkeskommunen og kommunen skal fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter. Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om muligheter for økonomisk støtte og andre virkemidler og tiltak. Bakgrunn Behovet for en generell kulturlov har vært drøftet i ulike sammenhenger de siste 15 år. Det har vært ønsket en lov som skulle ha som formål å regulere den offentlige kulturpolitikken, særlig på lokalt og regionalt nivå, på linje med sektorer som skole og helse. Blant de underliggende tema i diskusjonene har vært påstander om kulturens relative svake stilling og sektorens sårbarhet, og at Norge på 1990 tallet fikk en vesentlig reduksjon i antall utvalg og administrasjoner knyttet særskilt til kultur på kommunalt nivå. I siste statlig kulturmelding - St.meld nr. 48 ( ) Kulturpolitikk frem mot vises det blant annet til 17 lover innen kulturdepartementets område alene, flest knyttet til åndsverk og økonomiske rettigheter for kunstnere, språkspørsmål, og lover om arkiv, bibliotek og 3

6 kulturminner. Det er i tillegg lover som regulerer medieeierskap, bokhandel, kringkasting og film. Grunnlovsparagrafer knyttet til ytringsfrihet og samisk kultur har allmenn relevans for kulturfeltet. Norge har videre undertegnet internasjonale konvensjoner, siden inntatt i norsk lov, knyttet til retten for alle til å delta i det kulturelle liv, og om vern, åndsverksrettigheter, minoriteter og mangfold. En oversikt over lovverket står i meldingens kapitel 4, se Kirke - og kulturdepartementets kommentarer til lovutkastet Høringsutkastet er ledsaget av et høringsnotat på 20 sider der departementet drøfter utkastet. De politiske premissene for utformingen oppsummeres som følgende: Loven skal gi uttrykk for offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet. Loven skal være enkel og generell. Loven skal synliggjøre og understreke den viktige rollen kulturen har i samfunnet og gi kulturfeltet tyngde og status, uten å regulere det i detalj. Formålet skal være å sikre et mangfold av kulturaktiviteter over hele landet og å sikre alle tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Hensikten med loven, ifølge departementets følgebrev, er å gi kultursektoren ytterligere tyngde som offentlig ansvarsområde, og å tydeliggjøre det ansvaret offentlige myndigheter har for å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Lovutkastet bygger på en vurdering om at offentlige myndigheters ansvar for kulturpolitikk er forankret i grunnlovens vern om ytringsfrihet sjette ledd. Denne lyder "Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale." Det er sikker rettsforståelse at dette også innbærer at det offentlige har en forpliktelse til å legge institusjonelt til rette for ytringsfrihet og et mangfold av ytringer. Departementet ser kultursektoren som en del av ytringsfrihetens infrastruktur. Det innebærer at lovfesting må sikre sektoren relativt autonomi (fra politiske maktstrukturer) og at kulturpolitikken tilrettelegger for en åpen offentlig samtale og fri informasjonsflyt. Departementets argumentasjon for en slik kulturpolitikk er forankret i stikkordene mangfold og kvalitet, tilgjengelighet og mulighet for deltakelse, og meningsbrytning, kritikk og diskusjon. Departementet minner videre om at ansvaret for å utforme og gjennomføre kulturpolitikken er delt mellom stat, fylkeskommune og kommune: Staten har et ansvar for en helhetlig nasjonal politikk. Her vil de statlige fagorganer (Norsk kulturråd, ABM-utvikling med flere) og statlige kultur- og kunstformidlende institusjoner spille en nøkkelrolle. Videre spiller nettverkene av institusjoner, organisasjoner og enkelttilskudd med statlig (med-)finansiering viktige roller i utøvingen av det statlige ansvar. Fylkeskommunenes engasjement på kulturområdet dreier seg om enkelte lovpålagte oppgaver (bibliotek, arkiv og planlegging), om medansvar for oppgaver som også er forankret på statlig nivå (del-finansiering av institusjoner, Den kulturelle skolesekken mv) og om selvdefinerte oppgaver. Det kommunale nivået har et omfattende engasjement på kulturområdet. I likhet med fylkeskommunene dreier det seg om medansvar for oppgaver som også er forankret på statlig nivå, enkelte lovpålagte oppgaver og selvdefinerte oppgaver. Videre viser departementet til at det er et omfattende kulturliv som er vokst frem uavhengig av det offentlige og delvis uten offentlig tilskudd. I drøftingen kommer departementet inn på globale utfordringer. Sentralt her er å sikre handlingsrom for nasjonal kulturpolitikk i lys av konkurranseregler innen bla WTO og EØS. 4

7 Departementet mener at det er rom for en kulturpolitikk uavhengig av økonomiske regelverk, og viser bla til UNESCO konvensjoner. Men, på bakgrunn av markedsliberaliserende tendenser reiser departementet spørsmålet om en grunnlovsfesting av kulturhensynet, noe som også vil markere verdien av kulturdimensjonen generelt i det norske samfunnet. Det meldes at regjeringen vil vurdere slik grunnlovsfesting i forlengelse av høringsrunden. Byrådets kommentarer til lovutkastet Byrådet støtter innføring av en kulturlov. En slik lov slår fast et ansvar og tydeliggjør en viktig samfunnssektor i forhold til andre lovbestemte samfunnsområder. Utkastet til kulturlov gir ikke borgerne eller kulturarbeidere rettskrav på kulturopplevelser fra kommunen Den pålegger ikke det offentlige å vedta tilskudd på et visst nivå eller til visse formål, eller bestemte organisatoriske løsninger, planer eller aktiviteter. Denne loven er en "symbollov", en lov som uttrykker prinsipper og programerklæringer, og som gir legitimitet og grunnlag for politisk argumentasjon i ulike sammenhenger. Byrådet slutter seg til at loven vil være uten føringer for bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering av kulturområdet i kommunen. Loven ville ellers ha grepet inn i det lokale selvstyret og kommet i konflikt med den frihet som kommunen har, etter kommuneloven, til å bestemme egen organisering og egne budsjetter. Lovutkastet skaper heller ikke rigiditet i kulturpolitikken, noe som kunne hindret nødvendig tilpasning til lokale behov eller den kulturelle utviklingen. Byrådet mener imidlertid at loven ikke i tilstrekelig grad løfter kulturområdet statusmessig og økonomisk. Her bør loven innholde en generell innledning som fastlegger de verdier som ligger i et sterk kunst og kulturliv, der begreper som identitet, tradisjon, kreativitet, inkludering og nyskaping er nevnt. Byrådet ser det som en styrke ved lovutkastet at den slår utvetydig fast at staten har et overordnet ansvar for hele kunst- og kulturfeltet i hele landet. Dette tydeliggjør grunnlaget for en nasjonal kunst- og kulturpolitikk. Byrådet ser det som viktig at loven slår fast både en bredde og et tilretteleggingsansvar kommunen. Det sentrale nye elementet er at den også pålegger forutsigbarhet. for Byrådet vurderer lovutkastets krav om kulturfremmende organisasjon i 4 som viktig. Denne likestiller kultursektoren med andre sektorer og knytter feltet opp mot kommunens øvrige lovpålagte planoppgaver, bla plan og bygningsloven på arealsiden. 4 gir en informasjonsplikt, og delvis en medfølgende organisasjonsplikt, til kommunen - som har til hensikt å lette tilgangen til ressurser. Denne plikten er ikke gjort gjeldende for staten. Byrådet mener at også staten må ha plikt til å organisere og informere, slik at hele landet både reelt og opplevelsesmessig, har samme tilgang til beslutningstagere og fordelingsprosesser. Lovforslaget ventes ikke å ha praktisk innvirkning i Bergen i dag. Gjennom vedtatte planer på kunst- og kulturområdet har Bergen bystyre alt tatt ansvar for, i lovens formulering, "å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltagelse i kulturaktivitet", videre har Bergen kommune på plass organisasjon og rutiner som sikrer offentlighet, forutsigbarhet og lik tilgang til kulturresurser. Forslag til høringsuttalelse fremgår av vedtaksforslaget.