Planbeskrivelse for Brekka fjelltak i Nord-Fron.

Transkript

1 Ahsco Entreprenør AS Planbeskrivelse for Brekka fjelltak i Nord-Fron. Plan-id

2 P lanområdet ligger øst for Gudbrandsdalslågen i Brekka mellom Vinstra og Kvam. Avgrensing av planområdet er vist med rød strek. E Planforslag revidert OYVPE ANNGI OYVPE E Planforslag OYVPE ANNGI OYVPE Rev. Dato: Brekka fjelltak Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Skansen 2E, NO-2670 Otta Planbeskrivelse Side 2 av 21

3 Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet. 4 2 Planområdets beliggenhet. 5 3 Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet og planstatus. 7 4 Planprosess og medvirkning Oppstartsmøte Merknader til varsel om oppstart NVE, brev : Statens Vegvesen, brev : Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF), brev Beboere langs Støsvegen, brev Beboere på vestsida av Lågen, brev Per Ivar Holten, brev Tore Ingolf Watterud, Oppland fylkeskommune (OFK), Fylkesmannen i Oppland (FMOP), Mattilsynet, e-post Planforslag Hovedgrep Planforslaget Steinbrudd og massetak (BSM) Vegetasjonsskjerm (G) Kjøreveg (SKV) Gang- og sykkelveg (SGS) Gangveg (SGG) Annen veggrunn grøntareal (SAG) Landbruksformål (LL) Vedlegg 21 Planbeskrivelse Side 3 av 21

4 1 Bakgrunn for planarbeidet. På vegne av Ahsco Entreprenør AS er det utarbeidet forslag til detaljregulering for Brekka Fjelltak i Nord- Fron kommune. I kommuneplanens arealdel for Nord-Fron kommune, som ble vedtatt , ligger arealet i Brekka med arealbruksformål LNFR-område (Landbruks- natur og friluftsområde samt reindrift) og som kjøreveg (Støsvegen). Ahsco Entreprenør AS ønsker at et areal her reguleres med formål som tillater etablering massetak i form uttak av stein egnet for muring. En ser for seg knusing av vrakstein. Ahsco Entreprenør fikk med vedtak i planutvalget (sak 017/13) innvilget dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for prøveuttak i området. Perioden for prøveuttak var tidsbegrenset til 2 år. Det var da sagt i vedtaket at eventuell videreføring etter prøvedrifta måtte skje etter godkjent reguleringsplan. Prøvedrifta har resultert i at Ahsco ønsker å etablere et uttak på mer permanent basis. Reguleringsplanen skal utarbeides som en detaljregulering, jf. Plan- og bygningslovens 12-3, og er utarbeidet i henhold til Sosi-versjon 4.5. På oppstartsmøte med Nord-Fron kommune den 12.mai 2015, ble det fastslått tiltaket skal konsekvensutredes. Konsekvensutredninga gjennomføres med bakgrunn i 2 d) i Forskrift om konsekvensutredning, som tilsier at detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål alltid behandles etter forskrifta. Det ble utarbeidet et planprogram som ble sendt på høring sammen med oppstartsvarselet, og vedtatt av planutvalget i Nord-Fron kommune (sak nr. 136/15). Med utgangspunkt i det vedtatte planprogrammet, er det utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning (KU). KU følger som vedlegg til planforslaget. Reguleringsplanen er utarbeidet som detaljregulering i samsvar med plan- og bygningsloven gjeldende fra 1.juli 2009, og plankartet er utarbeidet i henhold til Sosi-versjon 4.5. Den kom det ny minerallov som krever konsesjon, bergteknisk ansvarlig og driftsplan for massetak med samlet uttak større enn m³. Driftsplan vil bli utarbeidet etter reguleringsplanarbeidet. Driftsplanen vil tilrettelegge for etappevis uttak, og sikre istandsetting av områder etter at uttaket er avsluttet. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning. Driver vil være ansvarlig for å søke konsesjon for uttak av Direktoratet for mineralforvaltning. Planbeskrivelse Side 4 av 21

5 2 Planområdets beliggenhet. Planområdet ligger øst for nåværende E6 (Gudbrandsdalsvegen) mellom Kvam og Vinstra og omfatter både område for fjelltak og adkomsten til uttaket fra E6 fram til uttaket. Adkomstvegen heter Støsvegen og er kommunal veg. Strekningen fra E6 og fram til uttaket har en lengde på omtrent 950 meter. Fjelltaket ligger på eiendommen Brekka GID 315/7 og 48 i Nord-Fron kommune, se kartvedlegg. Området er på om lag 55 dekar. Ved avkjørsla fra Støsvegen til uttaket berører planområdet også GID 315/8. Langs Støsvegen er plangrensa lagt noe ut fra eksisterende vegbane for å kunne gi rom for evt. utvidelser av vegbredden og for reguleringa av nødvendig sideareal til vegen for grøft, vegfylling, vegskjæring mm. Ved I krysset mellom E6 og Støsvegen berøres eiendommene GID 313/1, 313/5, 313/7 og 313/15. Planområdet omfatter til sammen 75,1 dekar. Bilde 1: Bildet er tatt fra innkjøringa fra Støsvegen inn mot prøveuttaket. Foto: NC. Planbeskrivelse Side 5 av 21

6 Figur 1. Avgrensing av planområdet. Planbeskrivelse Side 6 av 21

7 3 Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet og planstatus. I konsekvensutredningen (KU) som følger planforslaget er det i kapitel 1 gitt en beskrivelse av dagens situasjon i planområdet. I kapitel 2 i KU, er det redegjort for status for planer som gjelder i området, og i kapitel 3 er det redegjort for tiltaket slik som det er planlagt gjennomført (steinbruddet). En vil da i denne planbeskrivelsen vise til det som er skrevet i disse kapitelene i KU, og vil da ikke komme med noen redegjørelse for disse temaene her. Det ville da bare blitt en gjentakelse av det som står i KU. Bilde 2. Bildet viser område vest for prøveuttaket som er rensket for vegetasjonsmasser og er klargjort for videre drift. Bildet er tatt sørvestover fra steinbruddet, og en ser anleggsområdet for E6 utbygginga på motsatt side av dalen. Foto: NC. Planbeskrivelse Side 7 av 21

8 4 Planprosess og medvirkning 4.1 OPPSTARTSMØTE Oppstartsmøte ble avholdt med Nord-Fron kommune Varsel om oppstart og høring av planprogram, ble sendt ut sammen Det ble også varslet oppstart/høring av planprogram med annonse i avisa GD Frist for innspill/merknader var satt til MERKNADER TIL VARSEL OM OPPSTART Totalt har det kommet 10 innspill/merknader etter varsling av oppstart av planarbeidet til planarbeidet. Noen av høringspartene har sendt tillegg som oppfølging til sitt første innspill. Det har kommet merknader/innspill fra følgende: 1. NVE, brev Statens Vegvesen, brev Direktoratet for mineralforvaltning, brev Beboere langs Støsvegen, brev Beboere på vestsiden av Lågen, brev Per Ivar Holten, brev Tore Ingolf Watterud, e-post Oppland fylkeskommune, e-post Fylkesmannen i Oppland, brev Mattilsynet, e-post Hovedinnholdet i innspillene og merknadene er tatt inn under og kommentert av plankonsulent NVE, brev : NVE skriver at planområdet omfatter ikke vassdrag, men er omfattet av aktsomhetsområder for skred, se Tilstrekkelig sikkerhet mot skred må være ivaretatt for tiltak som etter pbl omfattes av TEK Det må heller ikke iverksettes tiltak som øker skredfaren for nedforliggende bebyggelse og infrastruktur. Kommentar fra plankonsulent: Faren for skred og flom både mht. naturfare og mht. at selve tiltaket evt. kan medføre økt skredfare for nedenforliggende bebyggelse, er omtalt i ROS-analysen som følger planforslaget. Konklusjonen i ROS mht. naturfare, er at en skredhendelse er lite sannsynlig. Når det gjelder fare for steinsprang utløst av det planlagte tiltaket, er også dette vurdert å utgjøre en liten risiko forutsatt at drift og sikringstiltak skjer i henhold til reguleringsplanforslag og framtidig driftsplan, og at sprengningsarbeider skjer i samsvar med «Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff»», som bl.a. stiller krav om sertifikater for de som skal utføre slik Planbeskrivelse Side 8 av 21

9 arbeid, og om plikter som påhviler de som skal utføre slikt arbeid mht. sikkerheten (f.eks. sprengnings- og salveplan, overdekking, varsling, IKT osv.) Statens Vegvesen, brev : a) SVV skriver at det er viktig at omfang av transport fra uttaksområdet avklares i konsekvens-utredningen, og at det gjøres rede for behov for utbedringer av kryss, oppgradering av vegnett og eventuelle trafikksikkerhetstiltak. b) SVV skriver at ut fra hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet, må avkjørsel fra E6 reguleres som kryss i henhold til vegvesenets normalkrav gitt i håndbok N100 Veg og gateutforming. Krysset må dimensjoneres for lastebil kjøremåte A. Ut fra dagens trafikkmengde på E6 er minstekrav til frisikt 6 x 175 m. I og med at E6 her vil bli lokalveg med betydelig mindre trafikk når E6 åpnes i 2016, aksepterer SVV at frisikt på 6 x 140 m legges til grunn for reguleringsplanen. Frisiktsona må målsettes og innarbeides i planen. SVV skriver at planområdet bør utvides slik at hele frisiktsona kommer innafor regulert område. c) SVV anbefaler at utforming av krysset avklares med dem før planen sendes på høring, og ber om å få tilsendt tegninger (plan- og profiltegninger og sporingskurver) som grunnlag for vurdering. SVV skriver at det må settes rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene som sikrer at utbedring av krysset er gjennomført før drift av uttaksområdet igangsettes, og at plan for utbedring av krysset skal godkjennes av vegvesenet før gjennomføring. d) Angående planprogrammet skriver SVV at det er oppgitt at eventuelle alternative utkjøringsveger skal kartlegges, nærmere bestemt alternativ massetransport via Gardvegen dvs. fylkesveg 420, som kommer ut på E6 ca. 1,2 km nord for Støsvegen. SVV bemerker at bruk av Gardvegen vil gi lengre transport på lokalt vegnett og medføre anleggstrafikk gjennom et boligområde. SVV ser dette som et lite gunstig alternativ med tanke på trafikksikkerhet og miljøulemper for beboerne. De viser til at verken krysset mellom fv. 420 og E6, eller krysset mellom fv. 420 og Gravdalsvegen er optimale med tanke på utforming og siktforhold, og behov for utbedring må i tilfelle avklares gjennom konsekvensutredningen. Kommentar fra plankonsulent: a) Det er gjort beregninger av omfang av transport fra uttaksområdet i konsekvensutredningen (KU) kapitel 5.7 ved forskjellige uttaksvolum. En viser til dette. b) I ROS-analysen og KU, er det gjort rede for utbedringer av kryss, oppgradering av vegnett og trafikksikkerhetstiltak. En viser til dette. c) Forslaget til reguleringsplan legger i tillegg til rette for utbedringstiltak i krysset slik at dette blir dimensjonert for lastebil kjøremåte A, med frisikt på 6 x 140 m. Planområdet er noe utvidet slik at grensa for frisikt kommer innafor der linja støter mot eksisterende vegkant av E6 eller gang- og sykkelveg langs denne. Frisiktsone ligger utelukkende innafor areal som omfattes av areal som foreslås regulert for samferdselsformål og som er ervervet som grunn av stat/kommune for dette Planbeskrivelse Side 9 av 21

10 formålet. Plankartet viser således målsatt linje for begrensing av frisikt, og ikke flate for frisiktsone. d) Ved oppstarten av planarbeidet og høring av KU, vurderte en også alternativ transportrute via Gardvegen. Ved nærmere vurdering av dette alternativet, og med bakgrunn i SVVs merknader til dette, har en i konkludert med en ikke ønsker å gå videre med en slik alternativ transportrute. Planforslaget bygger på at transport av masser vil skje via Støsvegen, og en alternativ transportrute via Gardvegen er da ikke nærmere utredet Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF), brev a) DMF er positive til regulering av området for råstoffutvinning, da dette er viktig for å sikre at alle interesser ivaretas og at det legges langsiktige rammer for den framtidige driften. DMT skriver at det bør legges opp til skjerming av selve uttaksområdet der dette er mulig. Vegetasjonsskjermer kan bidra til å redusere innsyn, støy og støv. For å oppnå en bufferfunksjon må det sørges for at det settes av nok areal og at skjermen blir brei nok. b) DMT skriver at steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i området. De viser til at anleggseier har et objektivt ansvar for a sikre uttaksområdet. DMT skriver at sikringstiltak vil fastsettes i driftsplan, men det er viktig at man allerede i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal for dette. Dersom det velges gjerde som varig sikringstiltak, skriver DMT at dette settes til en egen sikringssone der det er mulig å fjerne vegetasjonen. Dette er viktig dersom det legges opp til sikring med gjerder, både for å unngå at gjerder ødelegges av for eksempel trefall og fordi det skal være enkelt å komme til for å gjennomføre tilsyn. For å kunne drive vedlikehold av sikringsgjerde bør det settes av tilstrekkelig avstand mellom gjerde og skrent - DMT anbefaler minimum 3-4 meter på begge sider av gjerdet, men dette må vurderes opp mot terrengutforming. c) Krav til istandsetting av omradet vil bli tatt hand om i driftsplan, men dersom kommunen har noen tanker om eventuell etterbruk bør kommunen benytte reguleringsplanen til å få på plass dette. d) En planbeskrivelse for et masseuttak bør gi en grundig beskrivelse av ressursen som skal tas ut, herunder volum for uttak, kvalitet og marked/bruksområde. e) DM F minner om at samlet uttak på mer enn m3 masse, samt et ethvert uttak av naturstein krever konsesjon jf. mineralloven 43. I forbindelse med konsesjonssøknad skal det utarbeides en driftsplan. Driftsplanen skal sørge for et bergfaglig forsvarlig uttak som bl.a. ivaretar hensiktsmessig drift, nødvendige sikringstiltak og opprydning etter endt drift. Kommentar fra plankonsulent: a) I planforslaget er det regulert inn vegetasjonsskjermer rundt uttaket med bredde på minst 20 m. b) Planforslaget og utkast til driftsplan forutsetter anlegg av fangvoller for å fange opp stein som evt. raser ut ved håndtering med maskiner. Dessuten er det forutsatt at drifta skal skje ved etablering av paller som både sikrer en rasjonell drift av ressursen, og som bidrar til at stein som raser ut blir fanget opp. Planforslaget og utkast til driftsplan forutsetter at uttaket gjerdes inn. Det er satt av minimum 3-4 m soner langs gjerde for å kunne rydde vegetasjon og drive vedlikehold. c) Planbestemmelser og utkast til driftsplan omfatter krav til istandsetting etter avslutting av uttaket. Planbeskrivelse Side 10 av 21

11 d) Beskrivelse av mineralressursen, uttaksvolum, bruksområde/marked osv. er beskrevet i KU. e) Pkt. 3.7 i forslag til planprogram omhandler ressursen og mulige bruksområder, og ansees dekkende i forhold til DMFs uttalelse. f) Utkast til driftsplan utarbeides etter planarbeidet Beboere langs Støsvegen, brev a) Beboerne langs Støsvegen skriver i sin uttalelse at den økte lastebiltrafikken som fjelluttaket vil medføre på Støsvegen, vil berøre deres avkjøringer og trafikksikkerheten på vegen. Vegen er uoversiktlig og ganske smal og bratt, og det kan oppstå farlige situasjoner i møtet mellom personbiltrafikk og transport med lastebiler fra uttaket. Spesielt vinterstid med glatt veg kan det være problem å komme opp til eiendommene på bratte avkjørsler som tar av fra vegen, og en kan være nødt til å parkere langs Støsvegen. b) Beboerne skiver i sin uttalelse at transport av masse fra steinbruddet, forårsaker at støv virvles opp og skaper store problemer i boligfeltet. c) Beboerne har følgende forslag og krav til tiltak som de mener bør gjennomføres i forhold til etablering av et permanent fjelluttak: 1. Sette opp støymur mellom Støsvegen og bebyggelsen. 2. Tiltak mot støvplager. Legge asfaltdekke på Støsvegen opp til svingen? 3. Legge om deres avkjøring til lengre opp i Støsvegen med tilhørende ny vegtrasé. 4. Sørge for vanning av anleggsområdet for å forhindre/begrense svevestøv. 5. Breddeutvidelse av Støsvegen. 6. Etablere sikker tilgang til eksisterende gang- og sykkelveg. d) I henhold til punkt 3 har beboerne framlagt ei skisse til en ny avkjørsel fra Støsvegen til deres eiendommer som erstatning for avkjørsla som i dag tar direkte fra avkjørsla ved E6. Den foreslåtte avkjørsla ligger om lag 170 m opp fra krysset mot E6. I brevet vises det til at en har sikret avtale med grunneiere her som skal sikre gjennomføringa av tiltaket. Kommentar fra plankonsulent: a) Tas til etterretning. Planforslaget tas sikte på å bidra til å redusere disse problemene se under. b) Tas til etterretning. Planforslaget tas sikte på å bidra til å redusere støvproblemene se under. c) Planforslaget vil bety følgende for beboernes forslag/krav: 1. Det er vanskelig å få plassert og utformet en støymur langs Støsvegen som vil være effektiv mht. å motvirke trafikkstøy mot bebyggelsen ovafor. I samsvar forslaget til planprogram, er det utarbeidet en støyutredning for tiltaket. Støyutredning er utarbeidet av Cowi AS og er vedlegg til planforslaget. I støyutredninga skal en evt. foreslå om avbøtende tiltak for støy skal innarbeides i planforslaget. Støyutredninga fra Cowi tilsier at støy fra trafikk langs Støsvegen, ikke vil komme opp mot de grenseverdier for støy som er gitt i forurensingsforskriften. Det tilsier da at det ikke er nødvendig å gjennomføre avbøtende tiltak mot trafikkstøy langs Støsvegen. 2. Å legge asfaltdekke opp til den nye boligavkjørsla kan være et effektivt tiltak med hensyn til å motvirke støvproblemer. Det innebærer en stor investeringskostnad å legge fast dekke på vegen, slik at en har vurdert dette til ikke å være forsvarlig utelukkende av hensyn å redusere Planbeskrivelse Side 11 av 21

12 støvplagen. En har vurdert at tiltak som vatning av vegen i tørre perioder og strøing av vegen med bindemiddel, kan være effektive for å redusere støvplagen. Støsvegen er kommunal veg. Fast dekke kan redusere vedlikeholdsutgiftene på vegen vesentlig, slik at vurdering av legging av fast dekke evt. bør gjøres ut fra en helhetsvurdering av vegeier. 3. Planforslaget innebærer at det etableres ny felles boligavkjørsel for boligeiendommene. 4. Forslag til planbestemmelsene inneholder regler som pålegger driver å vanne i anleggsområdet for å forhindre/begrense svevestøv. 5. I planforslaget er Støsvegen regulert med en bredde på minst 7 m, slik at det åpner for en breddeutvidelse av vegen. 6. Planforslaget innebærer at kryssing av Støsvegen fra eksisterende gang- og sykkelveg, blir tilrettelagt og skiltet og mer markert. Nåværende boligavkjørsel foreslås regulert som gangveg opp til «boligområdet». d) Planforslaget innebærer at det etableres ny felles boligavkjørsel for de 5 boligeiendommene i samsvar med forslaget til beboerne Beboere på vestsida av Lågen, brev a) Beboere på vestsida av Lågen skriver i sin uttalelse at det tidvis har vært sjenerende støy fra fjelltaket. De skriver at sola går tidlig ned på deres eiendommer, og ved drift fram til kl. 18, vil det hos flere av beboerne bli liten tid til å sitte ute i sola uten støy fra fjelltaket. De er bekymret for at en eventuell knusing av masse i fjelltaket, vil føre til store støy og støvplager. Kommentar fra plankonsulent: a) I samsvar forslaget til planprogram, er det utarbeidet en støyutredning for tiltaket. Støyutredning er utarbeidet av Cowi AS og er vedlegg til planforslaget. Støyutredninga fra Cowi tilsier at støy fra drift av steintaket mot bebyggelsen på vestsida av Lågen, ikke vil komme opp mot de grenseverdier for støy som er gitt i forurensingsforskriften. Utbygger oppgir dessuten at knusing av stein bare vil foregå om lag ti arbeidsdager årlig. I reguleringsbestemmelsene er det gitt regler om at knusing heller ikke skal foregå i perioden 15. juni til 1. september Per Ivar Holten, brev a) Som eier av eiendom 315/17 (småbruk med fastboende ved E6 nedfor uttaksområdet) og eiendom 315/65 (produksjonshall), skriver Holten at han håper at det vil bli foretatt lydmålinger både i sommer og i vinterhalvåret, slik at det ikke vil vise seg og bli til sjenanse for fastboende. Han mener til at lyden av pigging/lasting kanskje vil høres bedre når det ikke er lauv på busker og trær. Holten viser til at det står i oppstartsvarselet at det vil bli støyskjerming ved eventuelle plager, og ellers til at det ikke vil bli drift i helger og i høytider. Holten skriver at han ikke tror dette foretaket vil være noe problem, men ønsker å kunne forsikre seg slik at det ikke vil forringe verdien av eiendommene. Kommentar fra plankonsulent i forhold til planprogrammet: a) I samsvar forslaget til planprogram, er det utført en støyutredning for tiltaket. Støyanalysen gjennomført av akustiker fra Cowi AS, og omfatter kartlegging av omfanget av belastningen. Planbeskrivelse Side 12 av 21

13 Støyutredninga er vedlegg til planforslaget. I dag utarbeides støyanalyser etter metoder som er godkjent av myndighetene, på grunnlag av beregninger av belastninger av støy ut fra teoretisk modeller, og ikke konkrete støymålinger i terrenget. I beregningsmetoden inngår de ulike aktuelle støykilder og aktiviteter (f.eks. sprengning, pigging og knusing), og spredning av støy ut fra disse beregnes i forhold til en terrengmodell av landskapet på stedet. Støyutredninga viser at Holtens eiendommer er av de som blir mest belastet av støy om planen og tiltaket blir gjennomført. Ved å gjennomføre avbøtende tiltak som er omtalt i støyutredninga og også nedfelt i reguleringsbestemmelsen, vil støybelastninga mot bebyggelsen på Holtens eiendom komme under de grenseverdier som er gitt for støy i forurensningsforskriften. Problematikken vedr. støybelastning fra tiltaket og for Holtens eiendommer, er nærmere omtalt i støyutredninga og er også omtalt i konsekvensutredninga som følger planforslaget Tore Ingolf Watterud, a) Watterud mener at uttaket m.m. vil påføre eiendommen mye støy og støv både ute og inne i hele anleggsperioden da huset står svært nær Støsvegen. Skriver at de allerede er plaget med dette. b) Watterud viser til vedlagte forslag til planprogram, og mener det andre alternativet for adkomst til uttaket via Gardvegen ned til E6, vil føre til vesentlig mindre ulempe for de berørte etter Støsvegen. Kommentar fra plankonsulent: a) I samsvar forslaget til planprogram, er det utført en støyutredning for tiltaket. Støyanalysen gjennomført av akustiker fra Cowi AS, og omfatter kartlegging av omfanget av belastningen. Støyutredninga er vedlegg til planforslaget. I dag utarbeides støyanalyser etter metoder som er godkjent av myndighetene, på grunnlag av beregninger av belastninger av støy ut fra teoretisk modeller, og ikke konkrete støymålinger i terrenget. I beregningsmetoden inngår de ulike aktuelle støykilder og aktiviteter (f.eks. sprengning, pigging og knusing), og spredning av støy ut fra disse beregnes i forhold til en terrengmodell av landskapet på stedet. Støyutredninga viser at Watteruds eiendom vil bli lite belastet med støy fra drifta i steintaket, og at støybelastninga fra steinbruddet mot bebyggelsen på Watteruds eiendom vil komme godt under de grenseverdier som er gitt for støy i forurensningsforskriften. Støyutredninga fra Cowi tilsier også at støy fra trafikk langs Støsvegen, ikke vil komme opp mot de grenseverdier for støy som er gitt i forurensingsforskriften. Det tilsier da at det ikke er nødvendig å gjennomføre avbøtende tiltak mot trafikkstøy langs Støsvegen. Problematikken vedr. støybelastning fra tiltaket, er nærmere omtalt i støyutredninga og er også omtalt i konsekvensutredninga som følger planforslaget. Når det gjelder problematikken vedr. svevestøv, har en vurdert at tiltak som vatning av vegen i tørre perioder og strøing av vegen med bindemiddel, kan være effektive for å redusere støvplagen. Å legge asfaltdekke opp til den nye boligavkjørsla kan være et effektivt tiltak med hensyn til å motvirke problemer med støvproblemer. Det innebærer en stor investeringskostnad å legge fast dekke på vegen, slik at en har vurdert dette til ikke å være forsvarlig utelukkende av hensyn å redusere støvplagen. Planbeskrivelse Side 13 av 21

14 a) Ved oppstarten av planarbeidet og høring av KU, vurdert en også alternativ transportrute via Gardvegen. Ved nærmere vurdering av dette spørsmålet, og med bakgrunn i Statens Vegvesen sine merknader til dette, har en i konkludert med en ikke ønsker å gå videre med en slik alternativ transportrute Oppland fylkeskommune (OFK), a) OFK viser til at plandokumentene som er sendt ut med oppstartsvarselet, viser to delområder som ikke henger sammen. OFK tilrår at planområdet utvides til å omfatte vegen mellom krysset og selve fjelltaket slik at planområdet blir sammenhengende dette med bakgrunn i en bemerkning fra departementet. b) Kulturarvenheten har ut fra sine arkiv, ikke kjennskap til at det foreslåtte tiltaket kommer i konflikt med kulturminner. Kommentar fra plankonsulent: a) Departementet er ikke entydige i sin vurdering av om et planområde må være sammenhengende, og åpner for en mulighet for å vedta en plan med flere planavgrensninger så lenge arealene funksjonelt henger sammen (en planid.), og lar seg framstille på et plankart. En har vurdert spørsmålet nærmere sammen med oppdragsgiver, og har kommet fram til at en vil utvide planområdet til også å omfatte Støsvegen mellom krysset mot E6 og fjelltaket. Det vil omfatte en vegstrekning på om lag 800 m, men ikke medføre at flere parter blir berørt og ikke utløse behov for ytterligere varsling. Planprogrammet vil bli oppdatert mht. ny planavgrensning. b) Tas til etterretning Fylkesmannen i Oppland (FMOP), a) FMOP viser til at mineraluttak er regulert både etter mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningslova. FMOP skriver at landskapshensyn, arealbruk, terrengutforming og etterbruk i hovedtrekk skal avklares gjennom reguleringsplanen. b) FMOP skriver at de forventer at landskapshensyn blir sikret og synliggjort ved utforming av uttaksområdet. FMOP tilrår at nær- og fjernvirkning av planlagt uttaksområde blir omtalt og dokumentert i form av foto, terrengprofiler, 3D-modell o.l. FMOP viser til at uttaksområdet ligger i nokså bratt terreng som heller mot dalbunnen, og at de landskapsmessige nær- og fjernvirkningene av uttaket derfor kan bli relativt store. c) FMOP tilrår at skjerming av uttaksområdet skjer ved bevaring av eksisterende vegetasjon og regulering som vegetasjonsskjerm (SOSI-kode 3060). d) FMOP forventer at det blir utarbeidet en støyfaglig vurdering med beregning og kartfesting av støysoner for planlagt massetak, og at evt. behov for støytiltak blir innarbeidet i planen. FMOP forventer videre at støyforholdene for boliger og annen støyfølsom arealbruk i nærheten av uttaksområdet blir vurderte etter anbefalte grenseverdier, jfr. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). FMOP minner om at krav om utslipp av støv, støy og utslipp til vann går fram av forurensningsforskriften kap. 30. e) FMOP ber om at vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12, blir innarbeidet i planbeskrivelsen. Planbeskrivelse Side 14 av 21

15 f) Når det gjelder naturmangfold, mener FMOP at det bør gjennomføres en supplerende og enkel naturfaglig feltregistrering innafor den øvre del av planområdet med vekt på mulig forekomst av sjeldne og sårbare planter, særlig lavarter, for å oppfylle krav i naturmangfoldloven. g) FMOP tilrår at det blir utformet krav til istandsetting og etterbruk av området i reguleringsbestemmelsene. Kommentar fra plankonsulent: a) Reguleringsplanarbeidet legger opp til at landskapshensyn, arealbruk, terrengutforming og etterbruk blir avklart gjennom planforslaget og konsekvensutredning (KU). b) Uttakets virkning på landskapsverdier er omtalt i KU. c) Planforslaget legger opp til at skjerming av uttaksområdet skjer ved bevaring av eksisterende vegetasjon og regulering som vegetasjonsskjerm (SOSI-kode 3060). d) I samsvar forslaget til planprogram, er det utarbeidet en støyanalyse for tiltaket. Støyanalysen er gjennomført av akustiker i Cowi AS og omfatter kartlegging av omfanget av belastningen. Støy er her vurdert etter anbefalte grenseverdier. Støyanalysen foreslår avbøtende tiltak mot støy, som også er innarbeidet i planforslaget. Støyutredninga følger som vedlegg til planforslaget. e) Vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12, er innarbeidet i konsekvensutredningen (KU). f) I samsvar med kravet fra FMOP er det gjort en enkel naturfaglig feltregistrering med vekt på mulig forekomst av sjeldne og sårbare planter, særlig lavarter. Denne følger som vedlegg til planforslaget. g) Det er gitt bestemmelser om istandsetting og etterbruk av området i reguleringsbestemmelsene Mattilsynet, e-post a) Mattilsynet skriver at det er sannsynlig at private VA-løsninger er etablert i planområdet når det ikke er kommunal tilknytning. De viser til 4 i drikkevannsforskriften. Etablering av aktiviteter må skje uten at det medfører fare for forurensning av ev. nærliggende grunnvann/brønner. Drikkevannskilder bør derfor tas med i konsekvensanalysen. Kommentar fra plankonsulent: a) Drikkevannsforsyninga i planområdet er basert på vann fra private brønner. Disse ligger ved boligbebyggelsen og langt unna uttaksområdet. Forholdet er omtalt i KU. Planbeskrivelse Side 15 av 21

16 Bilde 3: Bildet viser krysset mellom Støsvegen og nåværende E6 (Gudbrandsdalsvegen) og gang- og sykkelveg. Bildet er tatt sørover. Foto: NC. Planbeskrivelse Side 16 av 21

17 5 Planforslag 5.1 HOVEDGREP. Hovedformålet med planarbeidet er å regulere område for steinuttak/steinbrudd for permanent drift der det tidligere er åpnet for og drevet prøveuttak. Planen omfatter både selve uttaksområdet og den om lag 1 km lange adkomstvegen ned til krysset mot nåværende E6. Adkomstvegen er den kommunale Støsvegen. Krysset mellom Støsvegen og E6 må etter krav fra Statens Vegvesen, utbedres som følge av den økte trafikken som følger av tiltaket. 5.2 PLANFORSLAGET. Planforslaget omfatter: Reguleringsplankart Reguleringsbestemmelser Konsekvensutredning ROS-analyse Støyanalyse Denne planbeskrivelsen Planområdet er på totalt 75,1 dekar. Planområdet er utvidet siden oppstartsvarselet som den gang omfattet to adskilte områder, dvs. uttaksområdet og kryssutbedringa ved E6 men ikke Støsvegen i mellom. Etter utvidelsen er planområdet blitt et sammenhengende areal. Detaljreguleringa omfatter følgende reguleringsformål: Reguleringsformål: Areal m² Prosent 1201: Steinbrudd og masseuttak : Kjøreveg : Gang-/sykkelveg : Gangveg : Annen veggrunn - grøntareal : Vegetasjonsskjerm : Landbruksformål Sum: I tillegg er det avsatt hensynssone faresone langs kraftlinje som går sør i planområdet. I planbestemmelsene er det gitt retningslinjer om håndtering av overvann, og tiltak mot støvflukt fra transport langs Støsvegen. I planbestemmelsene er det gitt rekkefølgebestemmelser. Rekkefølgebestemmelsene forplikter den som skal drive steinbruddet, til å utbedre krysset mellom Støsvegen og E6, bygge ny felles adkomstveg (SKV3) til 5 boligtomter, utvide vegen (SKV1) i bredden mellom krysset og den nye boligavkjørsla, endre den nåværende Planbeskrivelse Side 17 av 21

18 boligadkomsten til gangveg og å bygge en forlenging av gang- og sykkelvegen langs nåværende slik som planforslaget viser. Rekkefølgebestemmelsene pålegger også driver av steinbruddet å gjennomføre evt. avbøtende tiltak mot støy med bakgrunn av gjennomført støyvurdering Steinbrudd og massetak (BSM). Reguleringsformålet omfatter selve steinbruddet - dvs. området der det kan tas ut og foredles steinprodukter. Arealet som på 33 dekar. Hele uttaksområdet, som også omfatter med vegetasjonsskjermer og avkjørsel til Støsvegen, er på 54,7 dekar. I henhold til planforslaget (reguleringsbestemmelsene), kan det i område regulert som steinbrudd og massetak, drives steinuttak, bearbeiding av stein, lagring, knusing og sortering av masser samt annen foredling av uttatte masser. Vegadkomsten til og fra E6 ved drift av steinbruddet skal skje via Støsvegen (reguleringsbestemmelsene). Det er i planbestemmelsene foreslått at støyende virksomhet skal utføres mellom kl og på hverdager. Uttaket skal følge en etappedelt driftsplan som skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Ved avsluttet drift i deler av uttaket slik det er beskrevet i driftsplanen, skal delområdene tilbakeføres til en liknende landskapsform som den opprinnelige og området skal tilplantes. Dersom det oppstår støvflukt fra anlegget som er til stor sjenanse eller skade skal tiltakshaver umiddelbart iverksette tiltak mot støvflukt (reguleringsbestemmelsene). Tiltak mot støvflukt kan f.eks. være vanning i uttaks- /anleggsområdet. Uttaksområdet skal til en hver tid være forsvarlig sikret både for dyr og mennesker. Om nødvendig må sikring foretas ved oppsetting av gjerde. Adkomsten til uttaksområdet skal være sikret med låsbar bom eller kjetting. Etter endt drift og istandsetting går steinbruddet over til regulering som Landbruksformål (LNFR) Vegetasjonsskjerm (G). Rundt uttaksområdet er det regulert areal for vegetasjonsskjerm med minst 20 m bredde. Formålet med vegetasjonsskjermen er å hindre innsyn til massetaket og å redusere støy og støvflukt. Vegetasjonsskjermen etableres først og fremst ved bevaring av eksisterende vegetasjon. Vegetasjonsskjermen tilbakeføres til Landbruksformål (LNFR) etter endt uttak Kjøreveg (SKV). Kjøreveg SKV1 og SKV2 som omfatter den kommunale Støsvegen, er regulert som offentlig veg. Disse vegene og er regulert med en bredde på minst 7 m og en kjørebanebredde på minst 6,0 m. Bredden er større i kurver og ved krysset mot nåværende E6 (Gudbransdalsvegen). Krysset mellom Støsvegen og nåværende E6 er utformet etter vegnormalen for Lastebil kjøremåte A. I ROS-analysen som følger som vedlegg til planforslaget, er det på side 11 og 12 redegjort nærmere for utforming av krysset og vist sporingskurve for lastebil. Det er her også vist lengdeprofil for nedre del av Støsvegen og foto som illustrer siktforholda i krysset. Planbeskrivelse Side 18 av 21

19 Planbeskrivelse for Brekka fjelltak i Nord-Fron. Plan-id I reguleringsbestemmelsene er det gitt rekkefølgebestemmelse om at den nedre delen av Støsvegen opp til boligavkjørsla (SKV1) skal breddeutvides slik som vist på plankartet og som omtalt over. Dette skal skje før uttaket kan starte. For den resterende del av Støsvegen opp til uttaket, er det åpnet for slik breddeutvidelse, men ikke gitt noe pålegg. For å sikre en sikker trafikkavvikling er det på plankartet lagt inn møteplasser/breddeutvidelser med jevne mellomrom oppover vegen. Det er sikt mellom møteplassene, og på de fleste av disse møteplassene er det allerede breddeutvidelser i dag, men det kan kreves forsterkning av vegbanen, fjerning av vegetasjonsmasse og grusing. Møteplassene er vist i figur 2 under. Figur 2: Regulerte møteplasser/breddeutvidelser langs Støsvegen. Planbeskrivelse Side 19 av 21

20 Kjøreveg SKV3 er ny felles atkomstveg fra Støsvegen til boligeiendommene nederst i Støsvegen, og er privat veg. Vegen og er regulert med en bredde på minst 4 m. Kjøreveg SKV4 er regulert avkjørsel fra Støsvegen inn i steinbruddet. Vegen er regulert med en bredde på minst 7 m og en kjørebanebredde på minst 6,0 m Gang- og sykkelveg (SGS). SGS1 omfatter eksisterende gang- og sykkelveg langs nåværende E6 (Gudbrandsdalsvegen) og en forlengelse av denne ved kryssutbedringa som er planlagt for kjøreveg SKV1. Gang- og sykkelvegen er regulert med en bredde på minst 2,5 m Gangveg (SGG). SGG1 skal opparbeides som gangvegforbindelse til boligeiendommene nederst i Støsvegen. Dette skal skje når ny felles kjøreadkomst SKV3 blir opparbeidet og den tidligere kjøreadkomsten blir lagt ned. Bredden av gangvegen er regulert med en bredde på minst 2,5 m Annen veggrunn grøntareal (SAG). Områder regulert for Annen veggrunn grøntareal, ligger langs vegene og skal benyttes til nødvendig annet trafikkareal til vegfyllinger, vegskjæringer, veggrøfter og andre sidearealer, drensgrøfter, murer, evt. støyvoller/støyskjermer, stabiliserende tiltak. etc Landbruksformål (LL). Innenfor områdene som er foreslått regulert for landbruksformål i området ved krysset mellom Støsvegen og E6, tillates landbruksvirksomhet innenfor rammene av LNFR-formålet i kommuneplanens arealdel. Bilde 4: Skog nedenfor området for dagens prøveuttak. Foto: NC. Planbeskrivelse Side 20 av 21

21 6 Vedlegg Plankart i målestokk 1: (A1 format) Reguleringsbestemmelser Konsekvensutredning (KU) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Støyrapport fra Cowi AS Enkel feltregistrering av lav, moser, sopp og bregner. Kopi av varslingsbrev m/varslingsliste (alle som er varslet). Kopi av innkomne merknader ved forhåndsvarslingen. Referat oppstartsmøte med kommunen, Planbeskrivelse Side 21 av 21