MØTEINNKALLING. Lurøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lurøy rådhus, Onøy Møtedato: Tid: 09.00

Transkript

1 Lurøy kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lurøy rådhus, Onøy Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING INNKALTE: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Bjørnar S. Skjæran Varaordfører Aino Olaisen Medlem Bjørn Roger Thomassen Medlem Håkon Lund Medlem Per Øyvind Bentzen Administrasjon Karl-Anton Swensen Administrasjon Kolbjørn Aasvik Administrasjon Atle Henriksen Administrasjon Janne Sommerseth Eventuelt forfall meldes til tlf VARAMEDLEMMER SOM MØTER ETTER NÆRMERE AVTALE: Funksjon Navn Varamedlem Pia Theres Vedal Varamedlem Lorents Pettersen Varamedlem Siw Moxness Varamedlem Per Asle Pedersen Varamedlem Tarjei Østrem Varamedlem Andreas Aasvik Varamedlem Alf-Gøran Knutsen Varamedlem Torbjørg Nordås Varamedlem Kjell Ivar Vestå Varamedlem Audhild M. Kroken Varamedlem Hermann Olvik Varamedlem Anita Huka Johannessen Varamedlem Jan Erik Moxness Varamedlem Per Olav Fjellgaard Varamedlem Elin Beate Haugen Lurøy, Bjørnar Skjæran ordfører

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 98/15 15/153 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE ARBEID 99/15 15/551 VEDTEKTER FISKERIFOND 100/15 15/490 VEDTEKTER, LURØY KOMMUNES NÆRINGSFOND 101/15 05/742 ENDRING AV MØTEPLAN /15 15/612 ENDRET ORGANISERING AV ARBEIDSMILJØUTVALGET 103/15 15/619 VEDLIKEHOLDSPLAN 104/15 15/620 DAGSENTER - BRAPRO 105/15 15/381 TERTIALRAPPORT 2 - REGNSKAP /15 15/611 BUDSJETTREGULERING /15 15/402 DISPENSASJON FRADELING 12/11 - BOLIG/NÆRING 108/15 15/74 FOLK I HUSAN TILSKUDD 109/15 15/553 MOBILT BREDBÅND SILA - STOKKVÅGEN

3 Sak 98/15 Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 15/153 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/020 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE ARBEID Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Kommunestyrene i Hemnes, Rana, Nesna, Træna, Rødøy og Lurøy avklarte ved årsskiftet (2014/2015) at en sammen skulle utrede mulighetene for en felles kommune. Av samarbeidende kommuner var det kun Lurøy og Rana som hadde bare dette alternativet. Øvrige kommuner har flere alternativer til utredning/vurdering. Organisering av felles utredningsarbeid ble vurdert i januar og februar måned, basert på kommunestyrevedtak i kommunene. Organiseringen ble i den forbindelse tatt opp av Lurøy kommune i regionrådsmøtet den 20. februar Fra Lurøy kommune var det ønske om politisk involvering (styringsgruppe) i utredningsarbeidet, samt ekstern (uavhengig) prosjektledelse. Øvrige kommuner ønsket å forholde seg til en annen organisering, noe Lurøy kommune dermed måtte innfinne seg med. Lurøy kommune har selvsagt deltatt konstruktivt i arbeidet. I regionrådsmøtet ble følgende mål og delmål for utredningsarbeidet lagt til grunn: Utrede en sammenslåing av kommunene Nesna, Hemnes, Rødøy, Lurøy, Træna og Rana til en regionkommune. Delmål 1 - Kartlegge driftsmessige, økonomiske og kvalitetsmessig status i kommunene, og vurdere på bakgrunn av dette konsekvensene av en sammenslåing Delmål 2 vurdere behovet for og omfanget av lokal tilstedeværelse med kompetanse og tjenester i forhold til avstand til kommunesenter: Delmål 3 kartlegge og vurdere omfanget av og mulighetene som ligger i ulike samarbeidsformer: Delmål 4 - vurdere usikkerheten og risikoen med ulike alternativ som skyldes de ukjente faktorene som har betydning for framtidens kommuner: Rådmennene i de respektive kommuner ble utpekt til utredningsgruppe. Fristen for ferdigstillelse av utredningen ble satt til 1. september I tillegg ble det bestemt at utredningen skulle legges opp slik at den også skulle gi et faktagrunnlag for å kunne vurdere «0-alternativet» (egen kommune). Hovedrollen til Rådmennene i kommunene har vært å bidra med relevant datamateriale til prosjektledelsen. Side 3 av 66

4 Sak 98/15 Arbeidsmøtene har i hovedsak vært lagt til Rana. Med bakgrunn i organisering av de første møtene var det ikke mulig for Rådmannen i Lurøy å delta. Uavhengig av dette er det nok Rådmannen i Lurøy som samlet sett har deltatt i flest møter av samtlige rådmenn. Prosjektledelsen har hovedansvaret for utredningsarbeidet. Prosjektleder presiserer at de vurderinger som er gjennomført i utredningen, er å anse som prosjektlederen sine. Utredningen blir benevnt som et faktagrunnlag, noe en kan stille seg bak da den i begrenset omfang oppfyller intensjonene i prosjektplanen. Utgangspunktet for arbeidet var at en skulle utrede en sammenslåing av kommunene Nesna, Hemnes, Rødøy, Lurøy, Træna og Rana til en regionkommune. Dette oppfylles delvis i faktagrunnlaget. Faktagrunnlaget gir heller ikke fullgodt svar på delmålene i prosjektplanen. For ordens skyld kan det opplyses at Rådmannen i Lurøy gjentatte ganger har påpekt dette i arbeidsmøtene. Faktagrunnlaget er omfattende med mye data og informasjon. En del av dette anses som relevant for videre vurdering av målsetningen, samt at flere av vurderingene illustrerer krevende utfordringer ved sammenslåing. Det er en rekke utfordringer som faktagrunnlaget ikke gir fullgode svar på hvordan man eventuelt skal løse. Innenfor de økonomiske forholdene er vurderingene i faktagrunnlaget svært begrenset. Her er det behov for en mer analytisk tilnærming. Flere av figurene gir ikke et fullgodt bilde av realitetene, samt de utfordringer kommunene enkeltvis står i, eller hvordan dette slår ut ved sammenslåing. Dette er viktig for å få frem konsekvenser ved en eventuell sammenslåing. Fylkesmannen har i brev til kommunene ( ) gjort opp status med kommunereformarbeidet og videre prosess. Brevet følger vedlagt. Fremdriften vil være at kommunen må fatte endelig vedtak i saken innen utgangen av juni Frem til da må en eventuelt ha klar intensjonsgrunnlag/intensjonsavtale. Intensjonsgrunnlag: Prosjektleder har lagt følgende til grunn for arbeidet med intensjonsgrunnlaget: Dette arbeidet forutsettes å være forankret i kommunestyrene og være styrt av politisk ledelse i kommunene. På det første møtet bør en ta stilling til organisering av arbeidet og en av ordførerne bør lede arbeidsgruppa. I møtet 26.august ble det foreslått at prosjektledelsen lager et utkast til intensjonsgrunnlag som utgangspunkt for de innledende drøftingene. Referat fra møtet den 26. august vedlegges. Intensjonsgrunnlaget kan utformes som et «Fakta- og intensjonsgrunnlag» hvor en drar ut de fakta en mener er relevante fra utredningen «Ny kommune N-Helgeland» og konkretiserer de mål som kommunene mener må oppfylles for at det skal være aktuelt å gå sammen i en ny kommune. Dette betinger at hver kommune har gjennomført en intern prosess for å forankre egne prioriteringer. Dette dokumentet vil være en «kortversjon» Side 4 av 66

5 Sak 98/15 som i neste omgang vil danne grunnlag for en eventuell intensjonsavtale som presenteres innbyggerne som grunnlag for høring. Intensjonsgrunnlaget videreføres i en intensjonsavtale hvis kommunestyret ønsker det. Prosjektleder har videre spilt inn eksemplet «Ofoten fakta og intensjonsgrunnlag», som vedlegges saken. Forslag til vedtak tar utgangspunkt i konklusjonene fra møtet med politisk ledelse 26.august 2015, og de milepæler/avklaringspunkter som Fylkesmannen i Nordland mener den enkelte kommune må legge til grunn for sitt arbeid fram mot våren Kommunestyret gir ordfører, opposisjonsleder og rådmann i oppdrag i lag med de øvrige fem kommuner å legge fram et forslag til felles intensjonsgrunnlag for kommunestyret. Prosjektleder har ambisjoner om at et intensjonsgrunnlag vil kunne være ferdig til 1. januar Rådmannen anser dette som urealistisk og uforsvarlig da en vil ha behov for å gjøre en rekke vurderinger som faktagrunnlaget ikke gir svar på. I tillegg vil ikke det nye inntektssystemet bli offentliggjort før medio mai måned i Nytt inntektssystem vil etter Rådmannens vurdering være vitalt for de vurderinger som må gjøres. En bør med denne bakgrunn legge en annen fremdriftsplan til grunn. Utkast til felles kommunestyresak fra prosjektleder vedlegges saken. Lurøy kommune er den første av de samarbeidende kommunene som behandler denne saken, med innstilling til videre prosess. Lurøy kommune sitt vedtak vil dermed kunne påvirke øvrige kommuners beslutning. Forslaget/intensjonsgrunnlaget bør foreligge innen 1. mars 2016 slik at det kan behandles i kommunestyret i mars/april. Det bør i forkant av behandlingen i kommunestyret legges opp til en prosess der involvering av lokalutvalg, ungdomsråd, eldreråd og eventuelt andre som kan gi innspill til kommunestyrebehandlingen. Et intensjonsgrunnlag vil sammen med kommuneproposisjonen for 2017 (nytt inntektssystem) kunne danne grunnlag for innbyggerinvolvering, eventuell folkeavstemming. Rådmannen er opptatt av at en skal ha best mulig kunnskap om fordeler/ulemper og det nye inntektssystemet før en konkluderer. Denne kunnskapen vil uansett være særdeles viktig for eventuell videre planlegging av fremtiden til Lurøy kommune. Skal en ensidig legge faktagrunnlaget til grunn vil en beslutning på dette tidspunkt kunne være at Lurøy kommune skal bestå som egen kommune. Rådmannen er av den oppfatning at man må fullføre igangsatt arbeidet i tråd med fylkesmannens føringer. Dette vil gi Lurøy bedre kunnskap om kommunesammenslåingen. Rådmannen ser flere forhold som bør utredes, og som blant annet vil styrke argumentasjonen for å bestå som egen kommune. Side 5 av 66

6 Sak 98/15 Det er viktig for Lurøy kommune og skaffe seg best mulig kunnskap når overordnet myndighet skal gjøre sine vurderinger, samt som argumentasjon for å opprettholde bærekraftige rammebetingelser i et langsiktig perspektiv. I tillegg vil et intensjonsgrunnlag gi oss indikasjoner på mulige samarbeidsformer for tjenester som eventuelt vil kunne være krevende for Lurøy i et fremtidig perspektiv. Utover dette er det verdt å merke seg at Fylkesmannen ber om at en ser på grensejusteringer i det videre utredningsarbeidet. Rådmannen legger opp til å prioritere vurdering av forslag til nytt inntektssystem så snart det foreligger. Med denne fremdriften vil kommunestyret i Lurøy kunne fatte et endelig vedtak i saken i juni 2016, basert på tilgjengelig og nødvendig kunnskap. Vedlegg: Utkast til saksfremlegg fra Prosjektleder Referat fra politisk ledelse 26. august 2015 Ofoten fakta og intensjonsgrunnlag Faktagrunnlag «Ny kommune Nord-Helgeland» (Ole Petter Rundhaug ) Status kommunereformarbeid (Fylkesmannen i Nordland) Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyre fatter følgende vedtak: Kommunestyret tar faktagrunnlaget, samt prosjektledelsen sine vurderinger, til orientering. Kommunestyret ser behov for ytterligere kunnskap om eventuelle konsekvenser av kommunesammenslåing, samt mer kunnskap om å bestå som egen kommune. Kommunestyret støtter at en fremforhandler et felles intensjonsgrunnlag med samarbeidende kommuner, samt at eventuelle grensejusteringer vurderes i dette arbeidet. Kommunestyret gir ordfører, opposisjonsleder og rådmann i oppdrag i lag med de øvrige fem kommuner å legge fram et forslag til felles intensjonsgrunnlag for kommunestyret. o Forslaget bør foreligge innen 1. mars 2016 slik at en legger til rette for høringsprosess i forkant av kommunestyrets behandling i møte i mars/april Kommunestyret vil ta stilling til om det er grunnlag for å gå videre i en prosess med mål om å komme fra intensjonsgrunnlag til intensjonsavtale etter at nytt inntektssystem er lagt frem av regjeringen i En eventuell intensjonsavtale forutsettes behandlet i kommunestyret. Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 6 av 66

7 Sak 99/15 Saksbehandler: Eli-Anne Hauknes Arkivsaksnr.: 15/551 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/033 VEDTEKTER FISKERIFOND Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/15 Næringsstyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Fiskerifond for Lurøy kommune ble opprettet i Lurøy kommunestyre, den 10. september 2003, i sak 42/03. Kommunestyret behandlet vedtektene den 31. oktober 2003, i sak 47/03. Følgende vedtak ble gjort: - Forslag til vedtekter godkjennes med de endringer som foreslått av Formannskapet i møte Vedtektene for fiskerifond har ikke vært rullert siden fondet ble opprettet. Strategisk næringsplan ble vedtatt i juni 2015, vedtektene bør oppdateres og være i tråd med denne. Vurdering: Fiskerifond omhandler kun tilskudd til kvotekjøp, og er et kraftig signal om at kommunen ønsker å stimulere til satsinger innen fiskeri. Det er ønskelig å ha egne vedtekter til dette fondet for å kunne ivareta de særlige hensyn med tilskudd fra fondet. Vedtektene trenger gjennomgang, ikke minst med tanke på språkvask. Det er tilstrebet å gjøre utformingen og oppbyggingen av vedtektene til fiskerifond så likt som det har vært mulig vedtektene i næringsfond. Dette for å øke lesbarhet for søker. Dette lå også til grunn når vedtektene til fondet ble opprettet: Administrasjonens forslag til vedtekter tar utgangspunkt i vedtektene for Næringsfond II. Tidligere vedtekter spesifiserer hvem i administrasjonen som har hvilket ansvar. Dette foreslås endret. I henhold til kommuneloven delegerer rådmann videre i organisasjonen. Det er derfor tilstrekkelig at vedtektene tar for seg rådmannens rolle (for eksempel vedrørende møte, tale og forslagsrett/administrative vedtak). Følgende endringer foreslås: - 1: Kapital (tidligere 1: Hjemmel, 2: Kapital og 12: Vedtektsendring): o Punktet er samlet i ett punkt. Det er lagt inn et eget punkt om rullering. Dette sikrer at vedtektene i fremtiden blir ajourført Side 7 av 66

8 Sak 99/15-2: Formål (tidligere 3): o Setningen: Støtten må ikke medføre at kommunen subsidierer drift av privat næringsvirksomhet foreslås fjernet. Fondsmidler fra fiskerifond kan utelukkende benyttes som delfinansiering av kvotekjøp, og det er ikke mulig å gi støtte til drift - 3: Stønadsformer (tidligere 4: Stønadsformer og vilkår): o Punktet foreslås delt i 2, der 3 omhandler Stønadsformer og 5 omhandler Vilkår, dette for å øke lesbarheten o Teksten om stønadsformer beholdes - 4: Søknadsprosedyre (nytt punkt): o Det foreslås å tilføre et nytt punkt om søknadsprosedyre: Tilskuddsordningen kunngjøres og lyses ut 4 ganger i året på kommunens hjemmeside. Søknaden skal sendes inn elektronisk gjennom Søknaden skal inneholde: a) Beskrivelse av tiltaket det søkes om støtte til, inkludert målsettinger for tiltaket b) Plan for gjennomføring, aktiviteter, tidsplan, organisering og samarbeidspartnere c) Forventet resultat d) Investering og finansieringsplan Søkeren plikter å informere om tidligere mottatt støtte hos Lurøy kommune, eller mottatt støtte fra andre offentlige instanser de 3 siste årene (Jfr. EØS-avtalens regelverk). Søknader til næringsfond går gjennom portalen: Regionalforvaltning.no. Det er ikke et krav at fiskerifondet, som er et kommunalt fond, skal gjøre det samme. Fordelen med å benytte søknadsbasen er at søker må gi tilstrekkelig informasjon til at søknaden kan behandles. Det kan også være en fordel å ha like søknadssystem i de tilfeller det søkes både om støtte til kjøp av fartøy og til kjøp av kvote, samtidig - 5: Vilkår (tidligere 4: Stønadsformer og vilkår): o Avsnittet om Sikkerhet utgår: Utbetaling av tilskudd er betinget av at mottakeren godtar og underskriver kommunens standarderklæring ved tilskudd fra fondet herunder erklæring om at kvoterettigheter ikke kan avhendes eller overdras på annen måte, uten etter forutgående samtykke fra fondsstyret. Ved salg/ flytting fra kommunen eller overdragelse av kvoterettighetene, skal kommunen kunne kreve tilbakebetalt inntil et beløp av salgssummen tilsvarende den prosentsats kommunens tilskudd utgjorde ved kjøpet/ervervet. Ved beregningen av årene etter bestemmelsene ovenfor skal utgangspunktet være tidspunktet for utbetaling av tilskuddet. Avsnittet foreslås byttet ut med: For å få støtte fra fiskerifondet er det er forutsetning at søker er bosatt i Lurøy kommune. Det gis ikke støtte til kvotekjøp som er gjort for mer enn 1 år tilbake. Ved tilsagn om støtte forplikter søker seg til å underskrive tilsagnsbrev. I tilsagnsbrevet stilles det krav om at dersom tilskuddmottaker selger/overdrar kvoterettighetene, eller flytter fra kommunen, blir stønadsbeløpet omgjort til gjeld. Kommunen kan Side 8 av 66

9 Sak 99/15 da kreve tilbakebetalt inntil et beløp av salgssummen tilsvarende den prosentsats kommunens tilskudd utgjorde ved kjøpet. Tilskuddsmottaker har plikt om å melde fra ved slike endringer. Endringene som foreslås er i tråd med vedtektene for næringsfondet. Når det gjelder den tidligere muligheten for at fondsstyret kunne samtykke om at kvoterettigheter kan avhendes/overdras, foreslås denne fjernet. Den har ikke vært praktisert, og det bør være lik konsekvens dersom kvotene avhendes/overdras. I forslaget presiseres det at tilskuddsmottaker selv er avsvarlig for å melde fra fremtidlige endringer som kan ha betydning og konsekvenser for tilskuddet som kommunen har gitt. Dette for å gjøre søker oppmerksom på sitt ansvar også i fremtiden - 6: Forvaltning (tidligere 7: Fondstyret): o o o Overskriften foreslås endret fra Fondstyret til Forvaltning Teksten foreslås erstattet, fra: Tiltaks- og næringsstyret er fondsstyre. Fondsstyret har avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende fiskerifondet. Ordfører, rådmann, utbygging- og næringssjef, næringsleder, fagkonsulent jordbruk og fiskerirettleder har møte, tale- og forslagsrett i fondsstyrets møte, til: Søknader til fiskerifondet behandles av næringsstyret. Rådmann og ordfører har møte, tale og forslagsrett i næringsstyrets møter. Næringsstyret består av 7 medlemmer som oppnevnes av kommunestyret. 3 medlemmer velges blant kommunestyrets medlemmer og 4 medlemmer velges etter innstilling fra Lurøy næringsforum. Spredningen i kjønn, alder, bransjeerfaring og geografisk tilknytning bør vektlegges. Det skal oppnevnes varamedlemmer i numerisk rekkefølge. Oppnevnelsen skjer i etterkant av kommunevalg, og medlemmene er valgt inn i næringsstyret for en periode på 4 år. Næringsstyret har avgjørelsesmyndighet i saker hvor samlet støtte ikke overstiger kr I saker med høyere tilsagnsramme avgir næringsstyret innstilling til formannskap og kommunestyre Endringen gjør at punktet blir sammenfallende med vedtektene for næringsfond (med unntak av avsnittet som åpner for administrative vedtak, som vurderes som uhensiktsmessig å ta med) - 7: Søknadsbehandling (Nytt punkt): o Det foreslås å legge inn informasjon om behandlingstid og klageorgan, slik det fremkommer i vedtektene i næringsfond: Søknader om støtte fra fiskerifond behandles 3-4 ganger pr. år. Møtekalender for kommende år vedtas i desember året før. I spesielle tilfeller der tidsfaktoren er knapp kan søknader unntaksvis behandles til andre tidspunkter. Klageorgan er næringsstyret. Klagefristen er etter forvaltningslova 29, 3 uker fra vedtaket er fattet. Dersom klagen ikke tas til følge, skal klagen videresendes til klagenemda i Lurøy for endelig vedtak. - 8: Omfang (tidligere 5: Omfang): o Teksten: Tilskuddets størrelse er avhengig av fondets kapital. Ytelser til et enkelt tiltak skal vurderes ut fra fondets kapital og tiltakets kapitalbehov byttes ut med: Tilskuddets størrelse skal vurderes ut fra fondets kapital og tiltakets kapitalbehov. Forslaget vurderes som enklere Side 9 av 66

10 Sak 99/15-9: Vedtak og varighet (tidligere 6: Tilsagn og varighet): o Overskriften foreslås endret, siden punktet omhandler vedtak, ikke bare tilsagn o Den tidligere teksten endres noe, fra: Tilsagn fra fondet gjelder for en periode på inntil 6 mnd. fra tilsagnsdato. I særlige tilfelle kan fondsstyret utvide tilsagnsperioden til maksimum 1 år til: Tilsagn fra fondet gjelder for en periode på inntil 6 mnd fra tilsagnsdato. I særlige tilfeller, og ved skriftlig søknad, kan tilsagnsperioden utvides til maksimalt 1 år. Forslag et er likt teksten i næringsfondet o Følgende informasjon foreslås lagt til: Vedtak om støtte/avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2, første ledd, bokstav b. Melding om vedtak skal være skriftlig begrunnet og gitt i tilskudd/avslagsbrev. Søker må bekrefte aksept av vilkår innen 3 uker etter vedtak. Tilsagn fra fondet gis i henhold til gjeldende regelverk og retningslinjer for bruk av statsmidler. Søker er selv ansvarlig for at samlet mottatt offentlig støtte ikke overstiger de grensene som til enhver tid gjelder ifølge EØS statsstøtteregelverk (bagatellmessig støtte). Tidligere vedtekter manglet informasjon om at vedtak i næringsstyret er underlagt forvaltningsloven. Dette foreslås lagt inn. Med å innføre tilsagnsbrev får kommunen tidlig bekreftelse på at søker ønsker å motta støtten og at vilkårene aksepteres. Presiseringem om at det er søkers ansvar å sørge for at støtten som mottas ikke er i konflikt med EØS statsstøtteregelverk fordeler ansvar og gjør det enklere for kommunen å håndheve midlene - 10: Regnskap og rapportering (tidligere 9: Budsjett og regnskap): o Overskriften foreslås endret fra Regnskap og rapportering til Budsjett og regnskap, slik det er brukt i vedtektene i næringsfond o Teksten foreslås noe endret, fra: Økonomisjefen fører regnskap for fondet og sørger for innkreving av tilbakebetalingskrav etter bestemmelsen i 4. Melding om fondets virksomhet og regnskap legges hvert år fram for kommunestyret til godkjenning, til: Lurøy kommune fører regnskap for fondet og sørger for krav om tilbakebetaling etter bestemmelsen i 5. Rapportering om bruk av fondet og regnskap inngår i den årlige årsrapporten for bruk av næringsfond. Overskrift og tekst i forslaget til nye vedtekter vurderes som mer presis - Tidligere punkter som foreslås fjernet: o 8 Behandlingsgebyr. Behandlingsgebyret for søknader foreslås fjernet. Det bør være lik praksis i næringsfondet og i fiskerifondet o 10 Forvalting. Punktet vurderes som lite relevant i vedtektene for fondet o 11 Sekretæriat/Saksbehandling. Punktet vurderes som lite relevant Med å gjøre endringene som beskrevet i saken vil vedtektene for fiskerifond for Lurøy kommune bli hensiktsmessig og mer lesbar for søkere på fondet. Vedlegg: Vedtekter, vedtatt i kommunestyret Forslag til nye vedtekter Utskrift til: Fiskarlaget, Lurøy kommunes hjemmeside, Lurøy Næringsforum Side 10 av 66

11 Sak 99/15 Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at næringsstyret, formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget om endring av vedtektene for fiskerifond tas til etterretning - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid Tonnes, Eli-Anne Hauknes, næringsleder Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at næringsstyret, formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget om endring av vedtektene for fiskerifond tas til etterretning - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid Lurøy, 7. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Behandling/vedtak i Næringsstyret den sak 15/15 Enstemmig vedtak: Det anbefales at formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget om endring av vedtektene for fiskerifond tas til etterretning - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid Side 11 av 66

12 Sak 100/15 Saksbehandler: Eli-Anne Hauknes Arkivsaksnr.: 15/490 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/033 VEDTEKTER, LURØY KOMMUNES NÆRINGSFOND Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/15 Næringsstyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Lurøy kommune har fire ulike næringsfond: - Næringsfond I - Næringsfond II - Gründerfond - Fiskerifond Vedtektene for næringsfond I (NI), næringsfond II (NII) og gründerfond vurderes samlet (her). Fiskerfondet vedtekter vurderes i egen sak. Næringsfond I og gründerfondet er statlig og blir tilført midler fra fylkeskommunen. For næringsfond I ble det i 2013 et krav om at tildelingen herfra må være i tråd med Forskrift for distrikts-og regionalpolitiske virkemidler (FOR ). Det er mulig å utarbeide lokale vedtekter ut fra forskriften. Gründerfondet ble opprettet i 2013 og reguleres gjennom føringer gitt fra fylkeskommunen. Næringfond II er et kommunalt fond og tilføres midler ved bevilgninger fra kommunestyret. Tildelingene fra fondene reguleres av egne vedtekter. Næringsfond II ble opprettet av Lurøy kommunestyre, den 27. mars 1987, i sak 19/87. Vedtektene ble sist revidert den , i sak 59/09. Kommunestyret fattet da følgende vedtak: - Forslaget om vedtekter for Lurøy kommunale næringsfond med endring fra C. E. Isachsen og B. Skjæran, godkjennes. - Vedtektene skal evalueres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid. (endringene fra C.E. Isachsen er siste strekpunkt i vedtaket. Endringen fra B. Skjæran omhandler 7: 3 medlemmer velges blant kommunestyrets medlemmer og 4 medlemmer velges etter innstilling fra Lurøy Næringsforum. Spredning i kjønn, alder, bransjeerfaring og geografisk tilknytning bør vektlegges. Det skal oppnevnes varamedlemmer i nummerrekkefølge). Næringsfond I og gründerfond har ikke egne lokale vedtekter. Evaluering/rullering av vedtektene til næringsfond II har vært utsatt i påvente av ferdigstillelsen av ny Strategisk næringsplan. Strategisk næringsplan ble vedtatt i juni 2015, vedtektene bør oppdateres og være i tråd med denne. Side 12 av 66

13 Sak 100/15 Vurdering: Som oversikten over fond viser, har kommunen flere fond, der hvert fond kan ha individuelle vedtekter. Å ha felles vedtekter for næringsfond (uavhengig av finansiering) er praktisk og hensiktsmessig. For søkere er det ikke viktige hvor midlene tas fra, men at hver søknad behandles og vurderes på individuelt grunnlag. Da bør det være tilstrekkelig med en søknad. Forslaget til vedtekter som foreligger er derfor felles for næringsfond (inkluderer NI, NII og gründerfond). Tidligere vedtekter spesifiserer hvem i administrasjonen som har hvilket ansvar. Dette foreslås endret. I henhold til kommuneloven delegerer rådmann videre i organisasjonen. Det er derfor tilstrekkelig at vedtektene tar for seg rådmannens rolle (for eksempel vedrørende møte, tale og forslagsrett/administrative vedtak). Næringsstyrets formelle navn er: Tiltaks - og næringsstyret. Navnet er lang og tungt, og kan forveksles med tiltaks og rettighetsstyret (TRS). I praksis blir derfor første del av tiltaks - og næringsstyret utelatt. Dette gjør seg gjeldende i blant annet innstillinger til vedtak, beskrivelse i Strategisk næringsplan, møtekalender ol. Det vurderes derfor hensiktsmessig å endre navnet, fra tiltaks - og næringsstyre til næringsstyre. Forlag til nye vedtekter inneholder ikke store endringer i forhold til de tidligere vedtektene. Bruken av statlige midler (NI) stiller krav om at tilskuddene som gis skal være i tråd med Forskrift for distrikts - og regionalpolitiske virkemidler, dette er hensynstatt i vedtektene. Fylkeskommunen signaliserer at det er opp til den enkelte kommune å eventuelt spisse tildelingskriteriene ytterligere for en mer lokal tilpassning. Dette er gjort i utkastet til vedtekter. For å gjøre saken mer lesbar gjennomgås tidligere tekst, og endringene som foreslås, nedenfor, punkt for punkt. Etter hvert punkt følger vurdering av hvorfor endringen foreslås: - 1: Hjemmel og kapital (tidligere 1, Hjemmel og 2 Kapital: o Punktene foreslås slått sammen siden begge inneholder informasjon om fondene o Tidligere inneholdt 1 følgende tekst: Næringsfondet er opprettet i vedtak i kommunestyre i møte den 27. mars 1987 under sak 19/87. Vedtektene er revidert og vedtatt endret i tiltaks og næringsstyremøte , i formannskapet den og i kommunestyret den Vedtektene skal evalueres 1 gang i kommunestyreperioden. Dette bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid. Dette foreslås endret til: Næringsfond II ble opprettet av Lurøy kommunestyre, den 27. mars 1987, i sak 19/87. Vedtektene er revidert og vedtatt endret i kommunestyret den (her settes vedtaksdato inn). Vedtektene skal evalueres 1 gang i kommunestyreperioden. Dette bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid. I forslaget til endring er teksten strammet opp og gjort mer lesbar Side 13 av 66

14 Sak 100/15 o Følgende tekst fra tidligere 2 foreslås endret: Fondet forutsettes tilført midler ved kommunale bevilgninger i juni hvert år. Renter, avdrag, avkastninger samt provisjoner tilbakeføres fondet. Følgende erstatning foreslås: Lurøy kommunes næringsfond består at et statlig næringsfond (NI) og gründerfond, og ett kommunalt næringsfond (NII). Det statlige næringsfondet og gründerfondet blir årlig tilført midler fra fylkeskommunen. Det kommunale næringsfondet kan tilføres egne midler ved kommunale bevilgninger. I tekstforslaget er det lagt inn informasjon om fondene som inngår i vedtektene, og hvordan disse finansieres - 2: Formål (tidligere 3, Formål): o Teksten foreslås beholdt uforandret - 3, Stønadsformer (tidligere 4): o I tidligere vedtekter het det at: Støtte fra fondet kan gis i form av lån, ansvarlig lån og tilskudd. Støtte fra fondet skal benyttes som toppfinansiering i samarbeid med andre finansieringskilder. Lån/tilskudd kan gis til: Etablering, opplæring, produktutvikling, markedsundersøkelser, markedsføring og planlegging og fysiske investeringer i maskiner og bygninger ved etablering/oppstart og utvikling av virksomheter. Teksten foreslås byttet ut med: Støtte fra fondene kan gis i form av tilskudd. Støtte kan gis til investeringer og til utvikling av enkeltbedrifter og til etablerere. Utskiftingen vurderes som mer åpen og mindre begrensende ift bruk av fondet. Det presiseres at midlene i alle fondene kan benyttes som tilskudd o Det er lagt inn beskrivelsen av gründerfondet: Gründerfondet er forbeholdt unge gründere mellom 18 og 35 år. Tilskudd fra gründerfondet kan benyttes til planlegging og realisering av konkrete forretningsideer, eller til å øke gründerens kompetanse med tanke på å starte egen bedrift. Teksten er i tråd med beskrivelsen som fylkeskommunen har av gründerfondet o Det er lagt inn følgende forslag om informasjon om NII: Det kommunale fondet, NII, kan også benyttes til lån og til ansvarlig lån. Støtte fra fondene skal benyttes som toppfinansiering i kombinasjon med andre finansieringskilder. Teksten åpner for bruk av lån (fra NII) o Om lån, var tidligere tekst slik: Når det gis lån, skal lån som innvilges være rentebærende. Renten skal ligge 1 % under rentesatsene hos Innovasjon Norge. Avdragstiden skal ikke overstige 15 år. Det kan innvilges inntil 3 år avdragsfrihet. Tiltaks og Næringsstyret kan innvilge rentefrie lån i stedet for tilskudd dersom de finner det hensiktsmessig. Lån til private som ikke overstiger kr , sikres med gjeldbrev. Lån utover dette sikres med pant i søkers eiendom. I de tilfeller at et driftsselskap står som søker, tas det pant i driftsløsøre, etter avtale med økonomisjef. Dette foreslås endret til: Når støtten gis i form av lån skal lånet være rentebærende. Lurøy kommune legger til grunn samme rente som Husbanklån (formidlingslån). Næringsstyret kan innvilge inntil 3 år avdragsfrihet, med maksimal avdragstid på 10 år. Næringsstyret kan innvilge lån i stedet for tilskudd dersom de finner det hensiktsmessig. Rådmann kan i særskilte tilfeller innvilge avdragutsettelse og/endre avdragsterminene med inntil 2 år per lån. Lån til private som ikke overstiger kr sikres med gjeldbrev. Lån utover dette sikres med pant i søkers eiendom. Side 14 av 66

15 Sak 100/15 I særskilte tilfeller der det ikke er mulig å gjennomføre pant i fast eiendom gis formannskap og kommunestyret anledning til å ta pant i driftsløsøre etter innstilling fra næringsstyret. Teksten og kravene når det gis lån er oppdatert. Det er lagt informasjon om at det er mulig å innvilge avdragutsettelse/endring i avdragsterminene. Dette for å kunne gjøre tilpasninger når dette er nødvendig. Vedrørende punktet om pant vurderes ikke endringen å gi større begrensinger enn tidligere. Kommunen ønsker fremdeles pant i fast eiendom, selv om pantet kan ha lav prioritet. Med at næringsstyret i særskilte tilfeller kan innstille for pant i løsøre åpnes det for muligheten av andre løsninger når pant i fast eiendom ikke er mulig - 4, Søknadsprosedyre (tidligere 5): - Tidligere tekst vurderes i 5, Vilkår og 7, Søknadsbehandling: Før det gis kommunal støtte skal det om mulig være søkt om andre eksterne offentlige tilskudd. Tildelinger fra andre, skal ses i sammenheng når støtte fra Lurøy kommune skal vurderes. En søknad skal vurderes på grunnlag av en kvalitetsmessig vurdering, i lys av de prioriterte satsningsområdene i kommunens Strategiske Næringsplan, og av Tiltaksplanen. - Følgende tekst foreslås som erstatning: Tilskuddsordningen kunngjøres og lyses ut 4 ganger i året, på kommunens hjemmeside og på Regionalforvaltning.no. Søknaden skal sendes inn elektronisk gjennom Søknaden skal inneholde: a) Beskrivelse av tiltaket det søkes om støtte til, inkludert målsettinger for tiltaket b) Plan for gjennomføring, aktiviteter, tidsplan, organisering og samarbeidspartnere c) Forventet resultat d) Investering og finansieringsplan Søkeren plikter å informere om tidligere mottatt støtte hos Lurøy kommune, eller mottatt støtte fra andre offentlige instanser de 3 siste årene (Jfr. EØSavtalens regelverk). De statlige midlene stiller krav om at søknadene skal gå gjennom søkebasen: Regionalforvaltning.no. Kommunen la om søknadssystemet i 2013, søknadene går dermed allerede gjennom denne søkebasen. Punktet medfører ikke noe nytt, men er nå lagt inn i vedtektene. Punktet inneholder informasjon om kunngjøring, noe som tidligere manglet i vedtektene - 5, Vilkår (tidligere 6): - Punktet hadde tidligere følgende tekst: For å få støtte fra næringsfondet er det er forutsetning at søker er bosatt i Lurøy kommune. Støtten må ikke medføre at kommunen subsidierer drift av privat næringsvirksomhet. Søkeren plikter å informere om tidligere mottatt støtte hos næringsfondet, eller mottatt støtte fra andre offentlige instanser (som fylkeskommunen/innovasjon Norge). Bedrifter som søker støtte plikter å opplyse om at støtte er mottatt fra næringsfondet ved søknad om eventuell ytterligere støtte fra offentlige midler innen utløpet av treårsperioden. (Jfr. EØS-avtalens regelverk). Søknad om støtte til fondet bør være sendt Lurøy kommune før prosjektet/tiltaket igangsettes. Det kan ikke gis støtte til investeringer som er gjort for mer enn 1 år i forkant av en søknad. Side 15 av 66

16 Sak 100/15 Dersom det i ettertid skjer endringer som kan ha innvirkning på tilskuddet/lånet, plikter søker å informere om dette. Ved omtale av prosjektet skal det opplyses at Lurøy kommune har bidratt økonomisk til gjennomføringen, og Lurøy kommunes logo skal benyttes i presentasjonsmateriale som utarbeides for prosjektet. Følgende tekst foreslås som erstatning: Før det gis kommunal støtte skal det, om mulig, være søkt om andre eksterne offentlige tilskudd. Søknad om støtte til fondet må være sendt før prosjektet/tiltaket igangsettes. Det gis ikke støtte til investeringer som er gjort for mer enn 1 år tilbake. For å få støtte fra næringsfondet er det er forutsetning at søker er bosatt i Lurøy kommune. Støtten må ha utløsende effekt. Støtte kan ikke benyttes til drift av privat næringsvirksomhet, til kausjon/garanti, virksomheters egenkapital, renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. Ved omtale av prosjektet skal det opplyses at Lurøy kommune har bidratt økonomisk til gjennomføringen, og Lurøy kommunes logo skal benyttes dersom det utarbeides presentasjonsmateriell for prosjektet. Søker plikter å gi melding dersom det inntrer forhold som innebærer endringer i forhold til de forutsetningene som fremgår av søknaden. - Tekstendringen som foreslås er en oppstramming av det tidligere innholdet. I tillegg er det lagt inn presisering av hva støtten ikke kan benyttes til: drift av privat næringsvirksomhet, til kausjon/garanti, virksomheters egenkapital, renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjektet. Dette er i tråd med Forskriften, og vurderes som en mer presis beskrivelse enn tidligere: Støtten må ikke medføre at kommunen subsidierer drift av privat næringsvirksomhet - 6: Forvaltning (tidligere 7): - Tidligere inneholdt punktet følgende tekst: Søknader til næringsfondet behandles av Tiltaks - og Næringsstyret. Tiltaks - og Næringsstyret består av 7 medlemmer som oppnevnes av kommunestyret. 3 medlemmer velges blant kommunestyrets medlemmer og 4 medlemmer velges etter innstilling fra Lurøy Næringsforum. Spredningen i kjønn, alder, bransjeerfaring og geografisk tilknytning bør vektlegges. Det skal oppnevnes varamedlemmer i numerisk rekkefølge. Oppnevnelsen skjer i etterkant av kommunevalg, og medlemmene er valgt inn i Tiltaks og næringsstyret for en periode på 4 år. Næringsleder er saksbehandler og sekretær. I tilfeller der det foreligger tidspress i behandlingen av en sak, kan administrasjonen v/næringsleder bevilge inntil kr i lån/tilskudd til et enkeltprosjekt. Administrative avgjørelser skal refereres i neste møte i tiltaks- og næringsstyret, samt framgå i årsberetningen for fondet. Tiltaks og Næringsstyret har avgjørelsesmyndighet i saker hvor samlet støtte ikke overstiger kr I saker med høyere tilsagnsramme avgir Tiltaks og Næringsstyret innstilling til kommunestyret. Rådmann, utbyggings og næringssjef, og næringsleder har møte, tale og forslagsrett i tiltaks og næringsstyrets møter. Teksten foreslås erstattet med: Søknader til næringsfondet behandles av næringsstyret. Rådmann og ordfører og har møte, tale og forslagsrett i næringsstyrets møter. Næringsstyret består av 7 medlemmer som oppnevnes av kommunestyret. Side 16 av 66

17 Sak 100/15 3 medlemmer velges blant kommunestyrets medlemmer og 4 medlemmer velges etter innstilling fra Lurøy Næringsforum. Spredningen i kjønn, alder, bransjeerfaring og geografisk tilknytning bør vektlegges. Det skal oppnevnes varamedlemmer i numerisk rekkefølge. Oppnevnelsen skjer i etterkant av kommunevalg, og medlemmene er valgt inn i næringsstyret for en periode på 4 år. Rådmannen kan gjøre administrative vedtak og tildele inntil kr til enkeltprosjekt. Behandling og vedtak skal refereres i neste møte næringsstyret, samt framgå i årsrapporteringen. Næringsstyret har avgjørelsesmyndighet i saker hvor samlet støtte ikke overstiger kr I saker med høyere tilsagnsramme avgir næringsstyret innstilling til formannskap og kommunestyre. Endringene som foreslås er små og vurderes som å kunne gjøre teksten mer lesbar - 7, Søknadsbehandling (tidligere 8): o Tidligere tekst beholdes utforandret (med unntak av utskifting av navn på næringsstyret og noe forkorting): Søknader om støtte fra næringsfondet behandles 3-4 ganger pr. år. Møtekalender for kommende år settes opp i vedtas i desember året før. I spesielle tilfeller der tidsfaktoren er knapp kan søknader unntaksvis behandles til andre tidspunkter. o I forslaget foreslås det tilføying (fra tidligere 5): Søknader skal saksbehandles og vurderes på selvstendig grunnlag, og ut fra prioriterte satsningsområder i Strategiske næringsplan. Tildelinger fra andre skal ses i sammenheng når støtte fra Lurøy kommune vurderes. Dette er informasjon som tidligere lå i 5 o Det foreslås å føye til informasjon om klage: Klageorgan er næringsstyret. Klagefristen er etter forvaltningslova 29, 3 uker fra vedtaket er fattet. Dersom klagen ikke tas til følge, skal klagen videresendes til klagenemda i Lurøy for endelig vedtak. Informasjon om muligheten for klage manglet tidligere. Dette er samme informasjon som i vedtektene for næringsfondet - 8, Omfang (tidligere 9): o Punktet hadde tidligere teksten: Samlet finansiering fra fondet til private næringstiltak skal ikke overstige 50% av det totale kapitalbehov for prosjektet. Ved prosjekter med særlig betydning for kvinner og ungdom kan det gis inntil 75% finansiering. Teksten foreslås endret til: Samlet støtte til tiltak skal ikke overstige 50 % av det totale kapitalbehov for prosjektet. Ved prosjekter med særlig betydning for kvinner, ungdom og innvandrere kan det gis inntil 75 % finansiering. Tidligere har det vært mulig å tildele inntil 75 % støtte til prosjekter med særlig betydning for kvinner og ungdom. I det nye forslaget inkluderes også innvandrere. Fylkeskommunen stiller ikke krav om denne tilføyelsen, men kvinner, ungdom og innvandrere har ofte særstilling i flere offentlige tilskuddsordninger. Kvinner og ungdom bør vurderes som spesielt viktig å ivareta, ikke minst fordi de er lavt representert som selvstendig næringsdrivende. Innvandrere er nasjonalt godt representert blant selvstendig næringsdrivende, og overrepresentert innenfor blant annet overnattings- og serveringsvirksomhet/transport og lagring (SSB). Det å etablere bedrift i et annet land kan være spesielt utfordrende, og målgruppen bør derfor ivaretas særskilt Side 17 av 66

18 Sak 100/15-9, Vedtak og varighet (tidligere 10, Tilsagn og varighet): o Overskriften foreslås endret fra Tilsagn og varighet til Vedtak og varighet, på grunn av at punktet også omhandler avslag, ikke bare tilsagn. o Punktet hadde tidligere følgende tekst: Tilsagn fra fondet gjelder for en periode på inntil 6 mnd, fra tilsagnsdato. I særlige tilfeller kan tilsagnsperioden utvides til maksimalt 1 år. Innvilget tilskudd skal bekreftes med en tilskuddsmelding. Tilskuddsbrevet skal sendes til hver enkelt mottaker og skal inneholde hva tilskuddet er gitt til, vilkår, tidsfrister, utbetalingsrutiner og dokumentasjonskrav, samt kontrolltiltak og mulige reaksjonsformer som kan iverksettes. Teksten foreslås endret til: Vedtak om støtte/avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2, første ledd, bokstav b. Melding om vedtak skal være skriftlig begrunnet og gitt i tilskudd/avslagsbrev. Søker må bekrefte aksept av vilkår innen 3 uker etter vedtak. Tilsagn fra fondet gjelder for en periode på inntil 6 mnd fra tilsagnsdato. I særlige tilfeller, og ved skriftlig søknad, kan tilsagnsperioden utvides til maksimalt 1 år. Tilsagn fra fondet gis i henhold til gjeldende regelverk og retningslinjer for bruk av statsmidler. Søker er selv ansvarlig for at samlet mottatt offentlig støtte ikke overstiger de grensene som til enhver tid gjelder ifølge EØS statsstøtteregelverk (bagatellmessig støtte). Tidligere vedtekter manglet informasjon om at vedtak i næringsstyret er underlagt forvaltningsloven. Dette foreslås lagt inn. Forskriften stiller krav om eget tilsagnsbrev, der også vilkårene for tilskuddet er lagt inn. Dette er presisert i vedtektene. Tilsagnsbrevet avløser brevet: Erklæring om tilskudd, som kommunen tidligere benyttet. I tilsagnsbrevet bekrefter søker at de tar imot støtten som gis, gjennom å signere at de aksepterer vilkårene (innen 3 uker etter vedtak). Hensikten med dette er at kommunen får bekreftet at søker ønsker å motta støtten, og søker får informasjon om vilkårene med tilsagnet. Det foreslås lagt inn en presisering om at det er søkers ansvar å sørge for at støtten som mottas ikke er i konflikt med EØS statsstøtteregelverk. Dette gjør det enklere for kommunen å håndheve midlene - 10, Regnskap og rapportering (tidligere 12, Årsmelding og regnskap): o Oveskriften foreslås endret fra Årsmelding og regnskap til Regnskap og rapportering. Tidligere ble det utarbeidet en årsmelding som ble lagt fram for kommunestyret for behandling. Dette kravet stilles ikke fra fylkeskommunen lengre, men det er et krav at kommunen rapporterer bruk av midlene. Endringen av overskriften bør speile det som faktisk gjøres o Tidligere inneholdt punktet følgende tekst: Økonomisjefen fører regnskap for næringsfondet, og sørger for innkreving av utestående fordringer. Melding om fondets virksomhet og regnskap legges hvert år fram for Tiltaks- og Næringsstyret og kommunestyret for godkjenning. Denne foreslås endret til: Lurøy kommune fører regnskap for næringsfondet og sørger for innkreving av utestående fordringer. Rapportering om bruk av fondet, oversikt over gjennomførte prosjekt og regnskap legges årlig fram for næringsstyret, formannskap og kommunestyret. Kommunen skal årlig rapportere bruken av de statlige fondene etter retningslinjene fra fylkeskommunen, og via Regionalforvaltning.no. Side 18 av 66

19 Sak 100/15 Fylkeskommunen stiller krav om at bruk av midlene skal rapporteres via Regionalforvaltning.no. Dette foreslås lagt inn i punktet. Rapporteringen over bruk av fondet, og regnskap, foreslås videreført. Næringsstyret, formannskapet og kommunestyret vil da fremdeles få en årlig informasjon om hvordan fondsmidlene benyttes. Oversikt over prosjekt foreslås også lagt inn, for å synliggjøre noe av det som gjøres årlig av næringsarbeid i kommunen - Tidligere 11, Behandlingsgebyr: o Punktet og innholdet foreslås slettet: Det innkreves gebyr for behandling av søknader. Gebyrets innkreves før behandling i Tiltaks - og Næringsstyret, og gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret. Gebyret inntektsføres på utbyggings og næringsetatens budsjett. Tidligere har kommunen tatt et behandlingsgebyr for søknader i næringsfondet. Opprinnelig gikk gebyret til Lurøy Næringsforum, men siden 2009 har dette blitt tilbakeført næringsfondet. Nordland fylkeskommune mener at kommunen ikke kan ta gebyr for å behandle søknader om statlige midler. De åpner for at kommunen å ta noen prosenter av fondet til administrasjon, dersom kommunen ønsker det. I de nye vedtektene foreslås behandlingsgebyret fjernet og punktet utgår. Det er ikke lagt opp til å benytte fondsmidler til å dekke administrative kostnader. Endringene som er foreslått vurderes til å være i tråd med Strategisk næringsplan, ivareta forskriften, oppdragsbrevet og tidligere vedtekter. Vedlegg/lenker: Vedtekter, vedtatt i kommunestyret Forslag til nye vedtekter Oppdragsbrev, kommunale næringsfond og gründerfond Forskrift for distrikts-og regionalpolitiske virkemidler: Utskrift til: Nordland fylkeskommune Lurøy Næringsforum Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at næringsstyret, formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget til nye vedtekter vedtas med endringer beskrevet i saksfremlegget - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid - Tiltaks - og Næringsstyret endrer navn til Næringsstyret Tonnes, Eli-Anne Hauknes, næringsleder Side 19 av 66

20 Sak 100/15 Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at næringsstyret, formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget til nye vedtekter vedtas med endringer beskrevet i saksfremlegget - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid - Tiltaks - og Næringsstyret endrer navn til Næringsstyret Lurøy, 31. august 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Behandling/vedtak i Næringsstyret den sak 14/15 Behandling: Forslag fra næringsstyret om tillegg: - Næringsstyret ber administrasjonen om å utrede og komme med forslag til formannskap og kommunestyret, vedrørende tilskudd gitt til salg av rettigheter. Enstemmig vedtak: Det anbefales at formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget til nye vedtekter vedtas med endringer beskrevet i saksfremlegget - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid - Tiltaks - og Næringsstyret endrer navn til Næringsstyret - Næringsstyret ber administrasjonen om å utrede og komme med forslag til formannskap og kommunestyret, vedrørende tilskudd gitt til salg av rettigheter. Side 20 av 66

21 Sak 101/15 Saksbehandler: Karin Sund Olufsen Arkivsaksnr.: 05/742 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/033 ENDRING AV MØTEPLAN 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 101/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Pga av det trenges tilstrekkelig tid til å forberede saker til desembermøtet i kommunestyret, samt at ledergruppa er bortreist den 25. november, bes det om en endring av møteplan for formannskapet. Dette påvirker igjen møte for arbeidsmiljøutvalg, eldreråd og ungdomsråd som skal ha orientering om budsjettet som sin hovedsak til behandling. Vurdering: I Møteplan for 2015 som ble vedtatt av kommunestyret , står det bl.a. at «Det tas forbehold om endringer av møtedager dersom tungtveiende grunner for dette oppstår.» Likeså står det «I et fellesmøte i november/desember gir rådmannen orientering om budsjettet til arbeidsmiljøutvalg, ungdomsråd og eldreråd.» Administrasjonen ønsker å få flyttet formannskapets møte den til Dermed må arbeidsmiljøutvalg, eldreråd og ungdomsråd flytte sitt møte den til Endringen av møtedato påvirker ikke fristen for at formannskapets budsjett skal ligge ute til alminnelig ettersyn i 14 dager før den behandles i kommunestyret jfr Kommuneloven Budsjett og økonomiplan legges ut på kommunens hjemmeside samme dag som det er vedtatt. Vedlegg: Ingen Utskrift til: Orientering på epost til de som kalles inn til disse møter Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskapet og kommunestyret fatter følgende vedtak: Formannskapets møte den flyttes til Møte i arbeidsmiljøutvalg, eldreråd og ungdomsråd flyttes fra til Lurøy, Karin Sund Olufsen, saksbeh./teamleder Side 21 av 66

22 Sak 101/15 Rådmannens innstilling: Formannskapets møte den flyttes til Møte i arbeidsmiljøutvalg, eldreråd og ungdomsråd flyttes fra til Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 22 av 66

23 Sak 102/15 Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 15/612 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/033 ENDRET ORGANISERING AV ARBEIDSMILJØUTVALGET Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Med hjemmel i Arbeidsmiljølovens 7-1 og Hovedavtalens del B 6 skal det velges arbeidsmiljøutvalg i Lurøy kommune. Nåværende medlemmer for arbeidsgiver har i utgangspunktet funksjonstid ut oktober Tradisjonelt sett har Lurøy kommune hatt politisk valgte medlemmer for arbeidsgiversiden. Arbeidsgiveren og arbeidstakerne skal ha like mange representanter i utvalget. Lederen for utvalget velges vekselvis av arbeidsgiverens og arbeidstakernes representanter for 2 år av gangen. Dagens AMU har 6 medlemmer, der 3 medlemmer kommer fra henholdsvis arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Administrasjonen utgjør sekretariatet. Det er i arbeidsmiljøloven formelle krav til de som skal være medlem av AMU. I arbeidsmiljølovens forskrift 3-18 fremkommer et at «Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte «. Videre er det i 3-19 beskrevet varighet på opplæringen. Her legges det til grunn 40 timers kurs. Arbeidsgiver er pålagt å legge til rette for at medlemmene i AMU får avviklet kurset, da det er et krav. Administrasjonen og arbeidstakerrepresentantene (som er ansatte) innehar kurset. De som ikke har det blir pålagt å gjennomføre kurset så snart som råd er. Det har vist seg vanskelig å få de politisk valgte medlemmene til å gjennomføre kurset. I forbindelse med arbeidstilsynets tilsyn av virksomheten 4. februar 2014 ble forholdet påpekt. Det er Rådmannens ansvar å påse at det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet oppfyller forutsetningene i arbeidsmiljøloven. Etter arbeidstilsynets tilsyn og påpekninger har forholdet vært diskutert i AMU. De politiske medlemmene har sett det uhensiktsmessig å bruke mye tid på kurs for å oppfylle forskriften, da omfanget av arbeidet til AMU totalt sett er begrenset og lite politisk rettet (4 møter i året). AMU sitt hovedarbeidsområde er av intern karakter for virksomheten og omhandler i hovedsak oppgaver innenfor personalområdet som administrasjonen håndterer og har befatning med i det daglige. Følgende oppgaver er lovpålagt for AMU: Behandle spørsmål som angår bedriftshelsetjenesten og vernetjeneste; handlingsplan og årsrapport fra BHT, rapporter fra Arbeidshelseundersøkelser. Side 23 av 66

24 Sak 102/15 Behandle spørsmål om opplæring og instruksjon på områder som kan ha betydning for arbeidsmiljøet. Behandle planer om nye lokaler, prosesser eller ombygginger som krever samtykke fra Arbeidstilsynet. Behandle andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, som nye maskiner, rasjonaliseringstiltak, endringer i arbeidsprosesser og forebyggende vernetiltak. Delta aktivt i virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Delta i kartlegginger, utarbeidelser av handlingsplaner og gi råd i forhold til prioriteringer og tiltak. Vurdere helse- og velferdsaspekter ved arbeidstidsordninger (eks. seniorpolitikk). Gjennomgå alle rapporter om ulykker, nestenulykker og sykdom som kan skyldes arbeidsmiljøet. Ha fokus på årsaken til hendelsen og se til at arbeidsgiveren gjør det som er nødvendig for å hindre at det skjer igjen. Gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Behandle spørsmål om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Utarbeide en årsrapport om arbeidet, med påfølgende handlingsplan. AMU skal i tillegg behandle: forslag til budsjett og økonomiplan planer om opplæring og kompetanseutvikling AMU er ikke et beslutningsorgan i forhold til politiske saker, men kun en høringspart i forkant av politisk behandling i aktuelle saker. Dette betyr at alle saker som krever prinsipiell avklaring og som omfatter bevilgning vil måtte legges frem for PSU, formannskapet og kommunestyret avhengig av delegasjonen. Signalene fra de politisk valgte medlemmene har vært at en i forbindelse med ny kommunestyreperiode bør vurdere en annen organisering der administrasjonen ivaretar arbeidsgivers rolle i AMU. Det er en rekke kommuner som har valgt administrativ organiseringen av AMU da dette faller naturlig inn under administrasjonens arbeid innenfor personal og HMS. Det fremstår som spesielt at Rådmannen skal ha ansvar for oppfyllelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser innenfor HMS når administrasjonen selv ikke er medlem av AMU. Rådmannen har i forbindelse med tilsynet fra arbeidstilsynet i 2014 etablert hensiktsmessig organisering av det løpende HMS arbeidet, der egen HMS koordinator er utpekt. Rådmannen ser det som naturlig at HMS koordinator vil måtte få en sentral rolle i AMU sitt arbeid. Side 24 av 66

25 Sak 102/15 Velger man å overføre arbeidsgivers rolle i AMU til administrasjonen vil det være naturlig at en på hensiktsmessig måte informerer om arbeidet i AMU til PSU, formannskap og kommunestyret. Saker av prinsipiell og økonomisk karakter vil uansett måtte bli behandlet i de politiske organene. Med bakgrunn i ovenstående, samt diskusjonene i AMU, tilrår Rådmannen at en endrer organisering ved at administrasjonen utøver arbeidsgiversiden i AMU, gjeldende fra 1. november Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: Kommunestyret overfører utøvelse av arbeidsgiverrollen i AMU til administrasjonen. Rådmannen bes i den forbindelse om utpeke 3 medlemmer og varamedlemmer fra administrasjonen til AMU. Lederen av AMU velges vekselvis av arbeidsgiverens og arbeidstakernes representanter for to år av gangen. Arbeidstakerne utpeker/velger leder først. Endret organisering gjøres gjeldende fra 1. november Lurøy, 1. oktober 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 25 av 66

26 Sak 103/15 Saksbehandler: Hallgeir Moe Arkivsaksnr.: 15/619 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/143 VEDLIKEHOLDSPLAN Saksnr.: Utvalg Møtedato 103/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: For å møte utfordringer i forhold til planlegging av vedlikehold på Lurøy kommunes anlegg herunder bygg/eiendommer, vei, havner, vannverk og avløpsanlegg vil det være nødvendig å utarbeide vedlikeholdsplan som underliggende arbeidsdokument for vedlikehold. Vedlikeholdsplanen bør ha som formål å være arbeidsdokument for budsjettbehandling og tildeling av driftsmidler for neste budsjettår. Planen er dynamisk og bør revideres annet hvert år som et utgangspunkt. Det har vært signalisert overfor formannskap og kommunestyret at vedlikeholdsplanen skulle vært ferdig tidligere, men på grunn av mange store (og små) prosjekter og personellsituasjon i perioder så har det dessverre ikke vært mulig å få en 1. utgave av denne ferdig før nå. Vedlikeholdsplanen er delt opp i kapittel for bygg, vei, havner, vannverk. Det bør også være et eget kapittel for ENØK og tilsvarende for investeringer. Dokumentet som legges frem er et utkast som bør videreutvikles, slik at det kan være et verktøy i forbindelse med økonomiplanlegging i Innhold: Vedlikeholdsplanen er oppbygd i kapittel med beskrivelse av tilstand, og nødvendig vedlikeholdsbehov. Planen har med et kapittel med prioriteringsliste. Det understrekes at prioriteringene er gjort ut fra nåtilstand, og endringer kan forekomme. Tilgjengelige vedlikeholdsmidler er selvsagt svært avgjørende for hvor fort en kan få gjort disse oppgavene. Det er bevilget mye penger de siste årene til nybygg og ombygging/renovering av bygningsmassen vår. Dette har selvsagt vært et stort positivt bidrag til bedring av standarden på flere av de store byggene våre. Det er også forsøkt å prioritere noe mer midler til vedlikehold de siste årene over driftsbudsjettet. Dette gjør at blant annet standarden på utleieboligene våre blir bedre. Vedlegg: Tiltaksplan for vedlikehold v1 Side 26 av 66

27 Sak 103/15 Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyre fatter følgende vedtak Tiltaksplan for vedlikehold tas til orientering. Tonnes, Hallgeir Moe, teknisk leder Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyre fatter følgende vedtak Tiltaksplan for vedlikehold tas til orientering. Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 27 av 66

28 Sak 104/15 Saksbehandler: Kolbjørn Aasvik Arkivsaksnr.: 15/620 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/H35 DAGSENTER - BRAPRO Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: I forbindelse med behandling av K-sak 2/15 om bygging av samlokaliserte boliger til brukere med stort hjelpebehov vedtok kommunestyret også å få gjort en utredning om mulig etablering av dagsenter. I delvedtaket heter det: «Det utredes mulighet for å etablere ett dagsenter i tilknytning til ASVO-bedriften Bra-Pro as. Utredningen skal gjøres i samarbeid med bedriften. Utredningen skal se på mulig sysselsetting, aktivitetstilbud og finansieringsmodeller av ett slikt senter. Utredningen legges fram for kommunestyret senest høsten «Kommunen har på bakgrunn av vedtaket iverksatt et arbeid som i første rekke har inkludert daglig leder på Bra-Pro, psykisk helsearbeider, ergoterapeut og saksbehandler. Generelt om dagsenteraktivitet De samme utfordringene som Lurøy opplever på dette området finnes også i alle andre kommuner. Det er mange personer som av en eller annen grunn faller utenom de etablerte tilbudene som finnes når det gjelder jobb, utdanning og andre sosiale aktiviteter. For at personer med ulike typer funksjons- og utviklingshemming skal få opprettholde et sosialt tilbud eller kunne komme ut av isolasjon, har dagsenteretablering ofte vært en løsning. Å kunne gå til en arbeidsplass eller en meningsfylt sysselsetting/aktivitet for eksempel ved et dagsenter, er for mange, spesielt unge mennesker viktig for å opprettholde en verdig tilværelse. Noe av målet med et dagsenter er å redusere psykososiale problemer som angst, depresjon og ensomhet hos den enkelte. Fokus på ernæring både det å spise sammen som terapeutisk virkemiddel, og kostveiledning er viktige elementer som legges inn som målsetting i mange dagsenter. Trening og mosjon inngår ofte også i slik aktivitet. Side 28 av 66

29 Sak 104/15 Hverken utviklingshemmede eller andre grupper har noen individuell lovfestet rett til dagsenter/aktivitetstilbud. Tilbudet hjemles i forhold til Helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, om kommunens generelle plikter, og mer spesielt i 3-3.3; «Helse- og omsorgstjenesteloven skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.» Organiseringen av dagsenter blir i denne sammenheng sett på som en hensiktsmessig måte å forebygge utvikling og forverring av sykdom og faktorer som det i neste omgang vil være både dyrere og vanskeligere for kommunen å håndtere. Bevisstheten om verdien av dagsenter som en del av omsorgskjeden er nå økende, og i år er det stiftet et faglig nasjonalt nettverk for alle dagsentrene i Norge. Utvikling av arbeids- sysselsettingstilbud i Lurøy: I forbindelse med at HVPU-reformen ble vedtatt i 1988, ble det første tilbudet for mennesker med psykisk utviklingshemming etablert i kommunen. Det gamle Helsevernet for Psykisk Utviklingshemmede (HVPU) ble avskaffet, og brukerne ble overført til kommunene fra de store sentralinstitusjonene. Det første tilbudet i Lurøy bestod i oppføring og oppstart av døgnbemannet drift av en vernet bolig i Aaslund byggefelt på Bratland. I tillegg ble det etablert en arbeidsstue for beboerne i Vernaboligen og en del andre psykisk utviklingshemmede som bodde hjemme. I begynnelsen hadde arbeidsstuen tilhold i en kommunal leilighet, og en godt kvalifisert arbeidsterapeut var tilsatt av kommunen og hadde ansvaret for driften. Denne arbeidsstuen fikk etter hvert flere arbeidstakere, og behovet for utvidelse av tilbudet oppstod. Bra-Pro (Bratland produkter) ble etablert i 1990 som en kommunal ASVO-bedrift (arbeidssamvirke i offentlig regi). Kommunen kjøpte også på denne tiden lokalene til den nedlagte butikken Haugland Handel for å gi mer plass til virksomheten. Allerede i 1988 var det søkt til statens Arbeidsmarkedsformidling om å bli godkjent som tilskuddsberettiget offentlig ASVO-bedrift, og etter et par søknadsrunder forelå det i 1992 vedtak gjennom statsbudsjettet om godkjenning for bedriften slik den i prinsippet framstår i dag. Skjerpede krav til lønnsomhet ved Bra-Pro flere brukere uten tilbud Etter at Bra-Pro fikk godkjenning som del av Arbeidsmarkedsetaten(nå NAV), har det formelle kravet til inntjening fra den enkelte arbeidstaker blitt skjerpet. Dett har medført at en del av brukerne som var med fra starten av, ikke har klart å oppfylle produktivitetskravene. Kommunen har derfor til tider lønnet ekstra hjelpepersonell for å gi bistand til de mest hjelpetrengende. Dette forholdet har også medført at en del personer med forskjellige diagnoser og sykdommer vanskelig kan opptas som ordinære brukere i bedriften. En del av dem som hadde sysselsetting i den gamle arbeidsstuen har også måtte vike plassen, eller har fått for stort hjelpebehov til at de har kunnet fortsette i bedriften. Etter hvert er dette blitt til en betydelig gruppe mennesker. Side 29 av 66

30 Sak 104/15 Kommunen har etter hvert fått ansvaret for en stor gruppe med nye ressurskrevende brukere og funksjonshemmede som har et stort behov for sysselsetting- og sosialiseringstilbud. Flere av disse brukerne faller også noe på siden av det formålet som bedriften må arbeide etter i dag. En del personer har gjennom år fått sterk sosial tilknytning til bedriften og personene som jobber der, men har blant annet på grunn av stort hjelpebehov sluttet. Kravet til inntjening medfører at arbeidslederne i bedriften blir så sterkt knyttet til oppgaver i produksjonen at mye bistand til sterkt funksjonshemmede vanskelig kan prioriteres i den grad behovet tilsier det. Behovet for tjenester til utviklingshemmede og ressurskrevende brukere i Lurøy har de seinere årene økt kraftig. Innenfor driften til Boveiledningstjenesten er det kommet en rekke nye brukere, og kommunen har av hensyn til behovsøkningen vedtatt å bygge samlokaliserte boliger (Myrbakken). Vedtaket bygger både på økonomiske og faglige hensyn. I planleggingen av et mest mulig samlet tilbud til brukere i tilknytning til den eksisterende Boveiledningstjenesten i Aldersundet, ble det også sett på at det her fantes mulighet til arbeids- og sysselsettingstiltak i forbindelse med VTA(varig tilrettelagt arbeid)-bedriften Brapro a/s, som er lokalisert i umiddelbar nærhet. Foruten de ordinære faste plassene så man også her en mulighet til etablere forskjellige aktiviteter og sysselsettingstiltak som kan skape verdifulle tilbud til beboerne. Andre kommuner Herøy ASVO driver i dag dagsenter for kommunen. Dette senteret fungere på mange måter på tradisjonelt sett, men Herøy kommune benytter dagsenteret bevisst for å rekruttere arbeidstakere inn i ASVO-bedriften. Dette er en meget positiv tilnærming, da mange kommuner, også Lurøy, har utfordringer med å få uføretrygdede motivert til å søke seg inn til den lokale ASVO bedriften. I Hemnes har Hasvo gitt kommunen et tilbud på drift av dagsenter, men kommunen har takket nei til dette og startet et eget kommunalt dagsenter. Behov i Lurøy Bo- og sysselsettingstilbudet som ble etablert i Lurøy på 80-tallet hadde utgangspunkt i at kommunen måtte ta over ansvaret for de psykisk utviklingshemmede brukerne ved HVPUreformen. I ettertid av denne reformen har det også foregått en annen, og mer stille reform innenfor psykisk helsevern. Denne har over en tid gitt kommunene et stort ansvar for mange personer med til dels store psykiske lidelser som tidligere fikk tilbud gjennom stat og fylkeskommune. De sentrale institusjonene og mye av behandlingstilbudet der er blitt nedbygd, og kommunene tar nå hånd om et mye større antall personer med psykiske lidelser enn før denne reformen. Side 30 av 66

31 Sak 104/15 Kommunen opprettet på denne tiden stilling for psykisk helsearbeider som følger opp brukerne hjemme, og flere innenfor denne gruppen er også tilknyttet tilbud innenfor Bra- Pro. Det er i større kommuner bygd opp dagsentertilbud til mange brukergrupper, blant annet for hjemmeboende demente og eldre. I Lurøy har vi en desentralisert struktur som medfører at det er naturlig at disse får et tilbud tilknyttet de lokale omsorgsenhetene. Behovet har vært for sporadisk til at det har avstedkommet et organisert fast tilbud, men ut fra behov kan det etableres tilbud til enkeltbrukere. Ut fra en enkel behovsundersøkelse gjort av ansatte i omsorgstjenesten/psykisk helsearbeider synes derfor behovet for dagsenter å være størst innenfor gruppene utviklingshemmede, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Ut fra vedtaket i K-sak 2/15, og de praktiske begrensningene som kan finnes, kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i disse gruppene i en tidlig planleggingsfase. Bakgrunnen for at denne problemstillingen er blitt tatt opp i forbindelse med bygging av de samlokaliserte boligene i Myrbakkenprosjektet, er at for flere av de planlagte beboerne vil akkurat denne problemstillingen være høyst aktuell. Også fra hjemmeboende uføre brukere med forskjellige former for psykiske problemer, der isolasjon og mangel på sysselsetting forverrer helseplagene, er dette over lang tid sett på som et stort behov. En blandet brukergruppe med mange ulike problemstillinger kan I et lite dagsenter gi så mange faglige utfordringer at driften blir uhåndterlig. Det vil også på det grunnlaget synes riktig å starte med en mindre gruppe med mest mulig like brukere. Dersom brukergruppen likevel viser seg å bli for mangeartet, må det i en evt. drift sees på organiseringsmåter der dette kan takles på en hensiktsmessig måte. I henhold til det kjennskapet kommunen har til brukere innenfor de nevnte gruppene som synes å ha mest behov for dagsentertilbud, er det gjort en uforpliktende undersøkelse i de største kretsene i kommunen. Registrerte kjente brukere i de største kretsene 34 brukere totalt 15 < 40 år 19 > 40år Anslagsvis 20 av disse brukerne ville umiddelbart ha kunnet ta i bruk et slikt tilbud i tilknytning til Bra-Pro. For at de øvrige skulle kunne nyttiggjøre seg et dagsentertilbud betinger det enten pendling eller tilrettelegging i form av at dagsenteret kan drive med ambulerende aktiviteter. Vurdering - Mulig organisering Det ansees som viktig at kommunen støtter videre opp om initiativet som er tatt om etablering av dagsenter i sammenheng med Bra-Pro. Dette vil klart ha positiv effekt for brukere som i dag trenger et mer meningsfylt tilbud å gå til på dagtid. Side 31 av 66

32 Sak 104/15 Måten Herøy kommune benytter sitt dagsenter på, vil også for oss i Lurøy være en meget hensiktsmessig måte å nå fram til arbeidstakere som vil ha behov for å komme i vernet arbeid, men som synes terskelen er for høy i dag. Bra-Pro er også en IA-bedrift, og med et dagsenter i kombinasjon vil også NAV bli bedre i stand til å kunne samarbeide om arbeidsutprøving for sykemeldte. På samme måte vil også kommunen kunne tilby plass til sosialhjelpsmottakere når obligatorisk aktivitetsplikt innføres for disse fra Tidsplan I forbindelse med det foreløpige arbeidet med å utrede denne saken er det på grunn av sykemelding blitt nødvendig å ta inn vikar i ledelsen i bedriften. En evt. oppstart av dagsenter vil kunne betinge et tett samarbeid mellom ledelsen i bedriften og kommunen, og det kan derfor være nødvendig å bruke litt mer tid enn forutsatt på videre planlegging inntil bedriften har stabil ledelse på plass. Det vil også være viktig å se dette arbeidet i sammenheng med etablering av de nye samlokaliserte boligene for ressurskrevende brukere. Noen av beboerne her vil uten tvil kunne profitere på at de samtidig kan få et nytt arbeids- og sysselsettingstiltak. Dersom oppstart av arbeidet skjer etter forutsetningene i K-sak 2/15 vil disse kunne bli tatt i bruk i løpet av Saksbehandler foreslår derfor at det etableres et prosjektarbeid som tar sikte på at det også kan etableres dagsenteraktivitet til samme tid. Lokaler Innenfor bedriften BRAPRO er det i dag ingen lokaler som står ledig til å huse et eget dagsenter. Ved en etablering bør en derfor planlegge at aktiviteten i en oppstartsfase kan foregå som en integrert del av den daglige driften i bedriften. Eksempelvis ved planmessig bruk av kantine/kafe, verkstedrom og øvrige fasiliteter. Dette er bedriften selv innforstått med. Det foreligger i dag planer om utvidelse av bygningsmassen, og det vil i den forbindelse være hensiktsmessig og også utrede om det vil være mulig å etablere egne lokaler til dagsenteraktivitet i et evt. tilbygg. Bemanning Dersom et evt. dagsenter skal være åpent hver dag, og kunne ta imot et antall opp mot brukere, bør det administreres av en fast ansatt person i deltidsstilling. Det er vanlig at det arrangeres en del faste aktiviteter som vil trenge forberedelse. Omfanget av en evt. etableringen må utredes nærmere, og først når denne er på plass vil en kunne si eksakt om bemanningsbehovet. Likeså vil en også ha nærmere kunnskap om hvordan bemanningen bør organiseres, og hvilke oppgaver som kan løses innenfor eksisterende stillingsrammer i kommunen eller i bedriften. Kommunen lønner i dag en del personer som følger opp enkeltpersoner og mindre grupper på dagtid, på grunn av brukernes spesielle hjelpebehov. Disse er i dag tilsatt innenfor Åpen omsorg, Boveiledningstjenesten og Miljøtjenesten. Side 32 av 66

33 Sak 104/15 For flere av disse brukerne er det ønskelig å kunne delta i aktiviteter i et dagsenter, og det vil da være naturlig at hjelpepersonellet følger sine brukere til denne aktiviteten. Kommunens ergoterapeut vil kunne bli en viktig bidragsyter innenfor dette tiltaket, og det samme vil gjelde psykisk helsearbeider og fysioterapeutene som kommunen har driftsavtale med. I en endelig prosjektbeskrivelse må det også utredes hvorvidt det er mulig å knytte samarbeidsforhold til brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner av kulturell eller faglig art. Frivillige organisasjoner har større mulighet enn kommune og bedrift til å innhente økonomisk bistand til målrettet hjelpearbeid rettet inn mot spesifikke brukergrupper. Aktiviteter Innenfor et dagsenter kan det etableres et utall av aktiviteter, basert på interesser og naturlige forutsetninger. Imidlertid er det viktig at disse blir styrt på en hensiktsmessig måte med skjerming etc. slik at situasjonen oppleves verdifull for deltakerne. Tradisjonelle aktiviteter innenfor slike dagsenter kan blant annet være matlaging/baking, sosialisering i forbindelse med måltider, et utall av typer hobbyer og forming, spill, sosialt samvær med musikk etc. Det vil ligge godt til rette for turgåing og tilpasset treningsaktiviteter ledet av fysioterapeut og ergoterapeut. Ikke minst vil det være mange muligheter for dem som kommer til dagsenteret til å delta i de aktivitetene som naturlig drives innenfor Bra-Pro i dag. Bedriftens nye ideer om etablering av brukthandel mv. vil også kunne gi nye muligheter. Kommunens ergoterapeut vurderer nå konsekvensene av å flytte aktiviteten for den kommunale hjelpemiddelformidlingen fra lokalene kommunen leier i dag til Bra-Pro. Om dette skulle bli tilfellet kan det medføre en del nye sysselsettingsoppgaver som kan utføres i forbindelse med et dagsenter. Økonomi Det er i dag ikke mulig å se hva de økonomiske konsekvensene vil kunne bli for kommunen eller bedriften. Før man kan ha en slik oversikt må det utarbeides konkrete planer for organisering, omfang, lokaliteter mv. Som beskrevet vil kommunen kunne gå inn i et slikt tiltak med en del allerede budsjetterte personalressurser, og før omfanget og organiseringen er bestemt vil det heller ikke være mulig å si noe om hvor mye personalressurser som vil gå med til driften. Hensiktsmessig organisering av tilbud på dagtid vil også i beste fall kunne frigi ressurser som kan benyttes til daglig drift. Det må imidlertid påregnes en del utgifter til husleie/drift alt etter hvordan tilbudet blir organisert. Side 33 av 66

34 Sak 104/15 Det vil kunne finnes tilskuddsordninger til slike tiltak bla. gjennom Helsedirektoratet. På samme måte vil det være mulig å søke om skjønnsmidler. Om kommunen kan oppnå slike tilskudd må undersøkes nærmere og utprøves gjennom søknader i en evt. prosjektfase. Som tidligere beskrevet vil frivillige organisasjoner kunne få innvilget midler til målrettede tiltak tilknyttet et dagsenter. Vedlegg: Utskrift til: Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskapet og kommunestyret fatter følgende vedtak: Lurøy kommune ser positivt på at det blir forberedt oppstart av kommunalt dagsenter i forbindelse med ASVO-bedriften Bra-Pro Rådmannen delegeres å starte prosjektarbeid til utforming av planer for tiltaket. Ferdig plan, med økonomiske konsekvenser, forelegges kommunestyret til behandling høsten Lurøy, Kolbjørn Aasvik, helse- og sosialsjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskapet og kommunestyret fatter følgende vedtak: Lurøy kommune ser positivt på at det blir forberedt oppstart av kommunalt dagsenter i forbindelse med ASVO-bedriften Bra-Pro Rådmannen delegeres å starte prosjektarbeid til utforming av planer for tiltaket. Ferdig plan, med økonomiske konsekvenser, forelegges kommunestyret til behandling høsten Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 34 av 66

35 Sak 105/15 Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 15/381 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 TERTIALRAPPORT 2 - REGNSKAP 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 105/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: I følge endret økonomireglement (Kst- sak 43/12) skal det fremlegges tertialrapporter til kommunestyret. Sykefravær: Tabellen under viser sykefraværet samlet sett og fordelt på antall dager. Det er lagt til grunn dagsverk for de 8 månedene 2. tertial utgjør. Sykefravær tom 2. tertial Fordeling sykefravær Dagsverk Fravær i % Egenmelding 0-3 dager 179 0,61 % Egenmelding 4-16 dager 145 0,49 % Sykemelding 0-3 dager 14 0,05 % Sykemelding 4-16 dager 216 0,73 % Sykemelding mer enn 17 dager ,28 % Sum sykefravær ,15 % Sykefraværet per 2. tertial 2015 er samlet sett for Lurøy kommune beregnet til 8,15 %. Per 1. tertial var sykefraværet 9,47 %. Dette gir en nedgang på 1,32 % poeng. Som en ser utgjør langtidssykemeldte majoriteten med 6,28 % per 2. tertial. Per 1. tertial utgjorde sykefraværet 7,05 %. Dette gir en nedgang på 0,77 % poeng for langtidssykemeldte. Det er nedgang innenfor øvrige rader/områder også. Tabellen under viser fordelingen av samlet fraværet (sykefravær og permisjoner). Som en ser utgjør permisjoner 0,81 % (samme som 1. tertial), mens omsorgspermisjoner utgjør 2,72 %, mot 1,59 % per 1. tertial. Sykt barn utgjør 0,16 %, mot 0,25 % per 1. tertial. Side 35 av 66

36 Sak 105/15 Fravær tom 2. tertial Fraværsform Dagsverk Fravær i % Omsorgsperm m/lønn 805 2,72 % Omsorgsperm u/lønn 0 0,00 % Permisjon m/lønn 223 0,75 % Permisjon u/lønn 54 0,18 % Sykt barn 48 0,16 % Sykefravær ,15 % Sum fravær ,97 % Sykefraværet har samlet sett vært på 8,15 %. Ett årsverk utgjør i snitt ca. 233 dagsverk. Rådmannen er fornøyd med utviklingen som viser nedgang i sykefraværet. Mye av forklaringen til sykefraværet er at flere personer er langtidssykemeldt. Dette har endret seg i løpet av året, og det forventes ytterligere reduksjon. Administrasjonen har stort fokus på sykefraværsoppfølgingen, der en nå i større grad støtte seg på arbeidslivssentret i forbindelse med rådgivning og dialogmøter. Lurøy kommune inngikk IA-avtale med NAV ved årsskiftet 2012/2013. I mars 2014 ble det inngått avtale mellom partene om ny IA- Avtale. Den nye IA avtalen for Lurøy kommune ble signert av Rådmannen og tillitsvalgte, i Informasjons- og Samarbeidsmøtet med fagforeningene og verneombud, den 16. mai Ny IA- avtale gjelder fra 4. mars 2014 til 31. desember Det ble i forbindelse med avvikling av Informasjons- og Samarbeidsmøtet med fagforeningene og verneombud i mai 2015 utpekt arbeidsgruppe som fikk til formål å utarbeide ny handlingsplan for IA - arbeidet fra 2016 og 3 år fremmover. Gruppen er kommet i arbeid og vil levere sitt arbeid i løpet av høsten Dagens IA- avtale har følgende overordnede mål: Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA- avtalen har følgende nasjonale delmål: Reduksjon i sykefraværet med 20 % i forhold til nivået i andre kvartal dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 %. Hindre frafall og øke sysselsetningen av personer med nedsatt funksjonsevne Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år) Side 36 av 66

37 Sak 105/15 Skatteinngang pr. 2. tertial 2015: Figuren under viser skatteinngangen pr. 2. tertial 2015, sammenlignet mot skatteinngangen i Dette omhandler den kommunale andelen av skatteinngangen i Lurøy, hensyntatt reduksjon i skatteanslag i opprinnelig budsjett Pr. utgangen av august 2015 utgjør samlet skatteinngang, ca. 26,66 mill. kr, mot budsjetterte 27,26 mill. kr. I følge regnskapet har vi dermed en skatteinngang pr. utgangen av mai som ligger ca. 2 % under budsjett. Skatteinngang for august er lav, da hovedinnbetalingene er annenhver mnd. Det er derfor grunn til å anta at budsjettforutsetningene oppnås når skatteinngangen for september foreligger. Akkumulert skatt pr september 2015 utgjør ca. 26,66 mill. kr Akkumulert skatt pr september 2014 utgjorde ca. 25,8 mill. kr Regnskap skatt 2014 utgjorde ca. 42,292 mill. kr Budsjettert skatteinngang 2014 utgjorde 40,279 mill. kr Budsjettert skatteinngang 2015 utgjør 40,897 mill. kr Eiendomsskatten ble utskrevet i mars, og 50 % av eiendomsskatten er med den bakgrunn inntektsført pr 2. tertial. For verker, bruk og næring er bokført inntekt ca under budsjett (pr 2. tertial). For bolig og fritidseiendom er bokført inntekt ca. kr ,- under budsjett. Det er grunn til å anta at budsjettforutsetningen oppnås når 2. termin av eiendomskatten blir inntektsført. I 2014 var den totale skatteinngangen (kommune/fylke/stat) i Lurøy ca. 246 mill. kr (186 mill. i 2013), herav ca. 128 mill. (ca. 55,5 mill. i 2013) fra selskapsskatten. Per 2. tertial 2015 utgjør samlet skatteinngang (kommune/fylke/stat) 240,97 mill kroner. Herav utgjør selskapsskatten 140 mill. kroner. Statlige rammetilskudd og inntektsutjevning ligger noe over budsjett (86 mill, mot budsjett 81,4 mill pr 2. tertial), som har sin årsak i periodisering/utbetalingstidspunkt. Side 37 av 66

38 Sak 105/15 Innenfor statstilskudd rentekompensasjon viser regnskap kr ,-, mot budsjett per 2. tertial på kr ,-. Dette har sin årsak i at størstedelen av rentekompensasjonen utbetales i desember. Innenfor renteområdet (nettokostnad) er regnskap ca ,- kroner lavere enn budsjett. Renteinntektene ligger ca ,- under budsjett. Regnskapsførte renteinntekter omhandler i hovedsak formidlingslån og næringslån. Renteinntekter for bankinnskudd bokføres først ved årsavslutningen. Lurøy kommune har alle sine innskudd i Helgeland Sparebank. Renten for innskudd utgjør 1,37 % per 27. september Bokførte rentekostnader per 2. tertial ligger ca 1,1 mill kroner under budsjett. Dette har i hovedsak sin årsak i at lån til investeringer ikke ble tatt opp før i månedsskiftet august/september. I tillegg ligger det inne rentemarginer på nye lån. Lurøy kommune har i hovedsak flytende renter på lånene. Rentene varierer fra 2,08 % (Husbanklån) til kommunalbanken med rente mellom 1,93 % til 2,15 %. Avdragskostnadene for lån til investering ligger pr 2. tertial ca ,- over budsjett, som i hovedsak har sin årsak i periodisering/forfallstidspunkt for avdrag. Det bemerkes at avdrag på lån opptatt i 2015 ikke er belastet regnskap da lånene ikke ble opptatt før i slutten av august. Lurøy kommune har en samlet gjeld per 2. tertial på ca 108,8 mill kroner. Avdrag formidlingslån (Husbanken) ligger ca ,- under budsjett per 2. tertial. Avdrag inn vedrørende formidlingslån ligger ca ,- over budsjett per 2. tertial. Dette skyldes i hovedsak at lån har blitt innfrid (ekstraordinære avdrag). Midlene er overført bundet fond. Ordinære avdrag per 2. tertial for formidlingslån utgjør kr ,-, og for næringslån kr ,-. Det er i 2015 lånt ut kr ,- i formidlingslån per 2. tertial. Det er kjøpt andeler i KLP for kr ,-, mens budsjett utgjør kr ,- Det er i investeringsregnskapet solgt eiendommer og inntektsført for kr ,- per 2. tertial. Lurøy kommune har fått tilsagn om spillemidler for flerbrukshallen. Tilsagnet utgjør kr ,-, som er i henhold til budsjett. Revisorgodkjent regnskap vil i løpet av høsten bli utarbeidet og oversendt fylkeskommunen, slik at utbetaling kan gjennomføres. Samlet sett må Lurøy kommune søke om spillemidler for dette prosjektet i 2016 og Det er ikke bokført overføringer fra drift til investering da dette gjennomføres i forbindelse med årsoppgjøret. Innenfor finansområdet er årsoppgjørsdisposisjonene budsjettert og regnskapsført. Overføring drift/investering er budsjettert, men ikke bokført da en gjennomfører dette ved årsoppgjøret. Avsetning disposisjonsfond er regnskapsført i henhold til budsjett per 2. tertial. Side 38 av 66

39 Sak 105/15 Kompensasjon mva innenfor investering ligger ca 3,4 mill kroner under budsjett per 2. tertial. Dette avhenger selvsagt av fremdriften i investeringene, der mesteparten av kostnadene vil løpe utover høsten. Kompensasjon mva for investering benyttes i sin helhet til finansiering av investeringer, jfr. regelverk. Budsjettreguleringer innefor drift- og investeringsregnskapene fremmes i egen sak. Økonomi drift per 2. tertial 2015: Perioden frem til 5. juni besto i hovedsak av regnskapsavslutning for 2014 og ajourføring av regnskap 2015 mht frister for innberetning av skatt og avgifter. Dette har sin årsak i at Rådmannen i hovedsak har måttet forestå regnskapsarbeidet/årsavslutningen grunnet nevnte/beskrevne årsaker i årsregnskap Situasjonen har medført at annet personell i sentraladministrasjonen har måttet prioritere regnskapsoppgaver, som derigjennom har medført utsettelse av andre oppgaver, eksempelvis økonomioppfølging enheter. Situasjonen medfører følgelig at etatssjefer i større grad må forestå økonomistyringen innenfor egen etat da det ikke har vært mulig å gi bistand fra Controller. Medio juni fikk vi på plass regnskapsleder, som ivaretar løpende regnskapsføring, utbetaling fra bank med mere. Opplæringen har gått greit og løpende regnskap er nå ajourført per 2. tertial. Ambisjonen fremover er å ha oppdatert regnskap for forrige måned innen den 10. i hver måned. Dette betyr at vi tar sikte på økonomioppfølging av enheter fra og med oktober Videre er stillingen som regnskapssekretær utlyst med frist 2. oktober. Rådmannen fungerer som økonomisjef, jfr. formannskapssak 67/15. Videre økonomigjennomgang omfatter driften innenfor følgende etater: Sentraladministrasjonen Oppvekstetaten Helse- og sosialetaten Utbygging og næringsetaten Regnskapet er pr 2. tertial (pr 31. august), der følgende forbehold legges til grunn: Periodiseringer kan medføre et skjevt bilde, blant annet innenfor kontingenter, forsikring, avtaler, refusjoner, sykepenger og andre inntekter Noen utgifter vil innenfor den enkelte etat kunne være belastet «feil konto/ansvar», noe som rettes opp ved årsavslutning Ovenstående forbehold må derfor legges til grunn når en vurderer regnskap for 2. tertial 2015, som det for øvrig blir redegjort for under og i kommentarene (vedlegg) fra etatssjefene Side 39 av 66

40 Sak 105/15 Sentraladministrasjonen: Sentraladministrasjonen har i 2015 et revidert driftsbudsjett (netto) med 17,918 mill. kr. Lønnsvekstposten og reservepostene er da holdt utenfor. Pr. 2. tertial 2015 var forbruket/regnskapet ca. 10,625 mill. kr, som utgjør et mindreforbruk på ca. 11 % av budsjett pr. 2. tertial (inkl budsjettreg i september). Til sammenligning var mindreforbruket pr. 2. tertial 2014 på ca. 6,23 %. Forklaring på de enkelte poster vil fremkomme i gjennomgangen. Radetiketter Summer av Regnsk 2. tertial Summer av Budsjett 2. tertial Summer av Diff regnsk/budsjett Summer av Rev. budsjett SENTRALADM mai arrangement Administrasjonsbygg Akan Andre fellesutgifter Arbeidsmiljøutvalg Bibliotek Boksalg Drift Flerbrukshall Lovund Edb avdelingen Eldreråd Felles forsikring Folkehelse Idrett Kirkelige formål Kommunalt kontrollutvalg Kommunereform Kulturaktiviteter Kulturvern og museer Lokalutvalg Lærlingetilskudd Nærmiljøtiltak Revisjon Rådmannskontoret Sentrale forlkevalgte organer Steinkjerringa Stortings-/kommunevalg Særskilt klagenemd Ung jobb Ungdomsarbeid Økonomiavdelingen Ser en på de driftsmessige enhetene innenfor sentraladministrasjonen er det merforbruk i forhold til budsjett (2. tertial) på følgende områder: Fellesutgifter (4,6 %), som har sin hovedårsak i at OU midlene for hele 2015 er belastet, samt at det ikke er inntektsført div inntekter (refusjoner etc.). Drift flerbrukshall Lovund. Teksten er feil da dette omhandler tilskudd til Kystinkubatoren vedrørende ungdomsleder Lovund. Tilskuddet for 2015 er i sin helhet utbetalt, derfor merforbruk pr 2. tertial. Dette betyr at budsjettforutsetning oppnås Felles forsikring (176 %), som skyldes at forsikringer for hele 2015 er belastet. Det er i tillegg budsjettert med kr ,- i overføring fra balansen vedrørende kollektiv forsikring. Innfris dette vil budsjettforutsetningen oppnås. Kirkelige formål: Ordinært driftstilskudd er i sin helhet overført for 2015, som er i henhold til budsjett. Det er ikke foretatt øvrige overføringer/avregninger, noe som gjennomføres i slutten av året. Side 40 av 66

41 Sak 105/15 Drift av lokalutvalg (15 %) er underfinansiert med ca kr ,- for året som helhet. Dette grunnet økte pensjonskostnader som følge av en sentral dom i Det er lagt inn forslag på tilsvarende økning i budsjett Rådmannskontoret (13,7 %) skyldes i hovedsak at refusjon fra fylkeskommunen vedrørende plan og utvikling ikke er utbetalt. Det legges til grunn at budsjettforutsetningene oppnås. Steinkjerringa (58,5 %), noe skyldes periodisering mht. utgavene av bladet, samt inntekter som ikke er bokført. Ungdomsarbeid (32 %): Dette skyldes i hovedsak at kostnader vedrørende 16. mai arrangementet er ført på dette ansvaret. Kostnadene vil bli ompostert i periode 9 til ansvar 1326 (16. mai arrangement), og utgjør kr ,-. Det forventes budsjettbalanse Kommentarer vedrørende mindreforbruk: Vedrørende 16. mai arrangement vises det til ompostering ungdomsarbeid. Administrasjonsbygg; mindreforbruket skyldes feilposteringer av husleie som er korrigert i periode 9, til sammen kr ,-. Hensyntatt dette er en innenfor budsjett. Innenfor bibliotek har en mindreforbruk som i hovedsak skyldes lavere personellkostnader da en benytter vikar. Stillingen vil bli utlyst i løpet av høsten. Innenfor EDB avdelingen skyldes mindreforbruket i hovedsak at større abonnement og lisenser ikke er forfalt. Innenfor folkehelse er ikke midlene benyttet/disponert per 2. tertial grunnet prioritering av andre oppgaver. Dette vil endre seg i løpet av høsten og midlene søkes benyttet som forutsatt av TRS. Midler kommunereform vil bli benyttet i pågående arbeid med reformen. Midlene er overført fra fond som forutsatt ved bevilgning i Mindreforbruk innenfor kultur skyldes i hovedsak lønnsmidler grunnet vakant stilling, samt at tilskudd til lokalutvalg ikke er gjennomført for høsten. Ansvarsområdet vil bli regulert som forutsatt av endret organisering. Innenfor Kulturvern og museer er ikke kostnadene for 2. halvår belastet. Budsjettforutsetningene vil oppfylles Det har ikke lyktes å få på plass lærlinger. Det ses på muligheter innefor oppvekst og HSO. Kostnader revisjon er budsjettert i henhold til avtale, samt at det er avsatt noen midler til kontrollutvalgets disposisjon. Det forventes at budsjettforutsetningen oppnås. Det er innenfor økonomiavdelingen/rådmannskontoret avsatt midler til rådgivning fra revisor. Innenfor Sentrale folkevalgte fremkommer et mindreforbruk som sannsynligvis vil bli disponert så snart en får inn oversikt over møtegodtgjørelser, reiseregninger og tapt arbeidsfortjeneste for folkevalgte. I revidert budsjett er ekstra tilskudd til IHR tatt med (kr ). Dette er budsjettregulert i september (periode 9). Kostnader vedrørende kommunevalget vil i hovedsak påløpe i periode 9 og 10. Det har vært fokus i 2015 på å kanalisere kostnadene vedrørende valg til dette ansvaret, slik at en får reell oversikt over kostnader med valg som grunnlag for fremtidig budsjettering. Side 41 av 66

42 Sak 105/15 Ung jobb har de senere år vært etterspurt og mye benyttet. Ansvarsområdet har derfor blitt gitt bevilgninger for å håndtere etterspørselen. I 2015 ble det tilført kr ,-. Kostnadene til formålet er i hovedsak belastet regnskapet i periode 9 og 10. Det legges til grunn at budsjettforutsetningene oppnås. Økonomiavdelingens mindreforbruk har sin årsak i sykemeldt økonomisjef, samt at det er en god del av driftsavtalene, lisensene og andre overføringer som ikke er belastet regnskapet. Rådmannen legger til grunn at budsjettforutsetningene for 2015 oppnås innenfor sentraladministrasjonens område. De fleste områdene vil rette seg opp i løpet av høsten når engangskostnadene blir utlignet, samt at tilskudd og refusjoner kommer på plass. Oppvekstetaten: Oppvekstetaten har i 2015 et budsjett (netto) på ca. 49,527 mill. Pr. 2. tertial 2015 var forbruket/regnskap ca. 31,29 mill. kr, som utgjorde ca. 5,2 % mindre enn budsjett pr. 2. tertial. Til sammenligning var forbruket pr. 2. tertial 2014 på ca 29,79, som utgjorde ca 5 % mindre enn budsjett. Oppvekstetaten hadde i 2014 et merforbruk på 1,6 mill kroner. Det ligger en svak forbedring i regnskapet for 2. tertial sammenlignet med 2014, men skal en tolke utviklingen likt vil oppvekst styre mot et merforbruk på ca 1,5 mill kroner i Lurøy kommune bruker over dobbelt så mye midler på grunnskole som landsgjennomsnittet, og det er det en rekke gode grunner til. Tar en hensyn til elevtallsreduksjonen og konsekvensene av dette i rammeoverføringene må en gjøre justeringer for å skape en «bærekraftig» utvikling innenfor skole. Oppvekstsjefen har i denne forbindelse fremmet sak vedrørende driftstilpasninger for å oppnå budsjettforutsetningene. Rådmannen vil i så måte peke på kommunelovens 47 som slår fast at vedtatt budsjett er bindende, og at det derfor er nødvendig med tiltak. Spesielt når en ser at etaten over år har hatt merforbruk. Rådmannen vil videre minne om at budsjettet til oppvekst har hatt betydelig vekst de 4 siste årene, til tross for nedgang i antall elever i skolene. Det er i hovedsak innenfor skole merforbruket genereres. Det vil i forbindelse med budsjettreguleringen bli foreslått noe styrking av barnehage i tråd med føringer fra regjering/storting. Radetiketter Summer av Regnsk 2. tertial Summer av Budsjett 2. tertial Summer av Diff regnsk/budsjett Summer av Rev. budsjett OPPVEKST Aldersund oppvekstsenter Felleskostnader barnehager Felleskostnader grunnskole/sfo Konsvik barnehage Konsvik skole Kvarøy oppvekstsenter Lovund barnehage Lovund skole Moflag skole Musikkskole Nesøy skole Onøy/ Lurøy barnehage Onøy/ Lurøy skole Oppvekstadministrasjon Sleneset barnehage Voksenopplæring Side 42 av 66

43 Sak 105/15 Ser en på de driftsmessige enhetene er det merforbruk i forhold til budsjett (2. tertial) på følgende områder: Aldersund oppvekstsenter (0,7 %). Konsvik skole (10,6 %, mot 4,5 % i 2014) Kvarøy oppvekstsenter (4,2 %) Lovund barnehage (5 %) Sleneset barnehage (5,1 %, mot 16,4 % i 2014) Voksenopplæring (78 %) Det vises til oppvekstsjefens vurderinger vedrørende regnskap og merforbruk. Driftstilpasninger innefor oppvekst, og da spesielt skolesektoren, tar ofte tid da en i stor grad har låst personalkostnadene for ett år frem i tid. Virkningen av ansettelser for skoleåret 2015/2016 vil derfor påvirke andre budsjettår. Det er derfor av stor betydning at en gjennomgår ressursbruken så tidlig som mulig for å kunne dimensjonere ressursbruken i tråd med budsjett. Helse- og sosialetaten (HSO): HSO har i 2015 et regulert budsjett (netto) med ca. 63,094 mill. kr (inklusiv NAV). Pr. 2. tertial var forbruket/regnskapet ca. 42,68 mill. kr, som utgjorde ca. 1,0 % mer enn budsjett (merforbruk). Til sammenligning var forbruket pr. 2. tertial 2014 ca. 1,3 % mindre enn budsjett (mindreforbruk). HSO har med denne bakgrunn en negativ resultatendring med ca 0,95 mill. kroner, sammenligent med 2. tertial HSO hadde i henhold til regnskap for 2014 et mindreforbruk på hele 2,7 mill. kroner. Hensyntar en resultatendring og styrkingen av helseavdelingen, samt samme utvikling som i 2014 (tertial 2) vil resultatet for 2015 bli betydelig svakere enn regnskap I den forbindelse bemerkes det at etaten har mottatt mindre skjønnsmidler enn i Rådmannen vil be om at etaten løpende følger opp den økonomiske utviklingen, og eventuelt gjennomfører nødvendige tiltak slik at budsjettbalanse for 2015 oppnås. Side 43 av 66

44 Sak 105/15 Radetiketter Summer av Regnsk 2. tertial Summer av Budsjett 2. tertial Summer av Diff regnsk/budsjett Summer av Rev. budsjett HSO Aldersund omsorgskrets Barnevernstjeneste Boveiledningstjenesten Ergoterapitjeneste Fysioterapitjeneste Helse- og sosialadministrasjon Helsestasjontjeneste Husbanktilskudd etabl./tilpasn Jordmortjeneste Konsvik omsorgskrets Legetjeneste Lovund omsorgskrets Lurøy omsorgssenter Miljøterapaut Nav tjenester Psykiatrisk helsevern Rusmiddeltiltak/edruskapsvern Skyss helsepersonell Slenset omsorgskrets Sosialadministrasjon Støttekontantordning Tilskudd org./bedr.(inkl ASVO) Økonomisk sosialhjelp Åpen omsorg Ser en på de driftsmessige enhetene er det merforbruk i forhold til budsjett (2. tertial) på følgende områder: Aldersund omsorgskrets (8 %, mot 4 % i 2014) Boveiledningstjenesten (158 %, mot 229 % i 2014) Helsestasjonstjenesten (4 %, mot 1 % i 2014) Lovund omsorgskrets (7 %) Lurøy omsorgssenter (2,8 %, mot 1,5 % i 2014) NAV (35 %, mot 43 % i 2014) Sleneset omsorgskrets (9 %, mot 12 % i 2014) Tilskudd BRAPRO (119 %, mot 207 % i 2014) Refusjon vedrørende ressurskrevende brukere har en budsjettert inntekt på ca. 4,8 mill. kr, som omhandler Boveiledningstjenesten og Miljøtjenesten. Disse midlene vil ikke refunderes før tidligst i mars 2016, basert på faktisk bruk (beregning). Derfor vil dette etterslepet følge disse to enhetene til regnskapsavslutningen gjennomføres. Det vises til vedlegg der HSO sjefen redegjør for avvik og regnskap pr. 2. tertial. Rådmannen har forventninger om at etaten holder seg innenfor budsjett i 2015, og vil i samråd med HSO sjef følge dette videre opp. Utbygging og næringsetaten (UN): UN etaten har i 2015 et budsjett (netto) på 11,808 mill. kr. Pr. 2. tertial 2015 var forbruket ca. 7,8 mill. kr, som utgjør ca. 7 % (mindreforbruk) mindre enn budsjett. Til sammenligning var forbruket pr. 2. tertial 2014 på 4,7 % (merforbruk) mer enn budsjett. Side 44 av 66

45 Sak 105/15 Radetiketter Summer av Regnsk 2. tertial Summer av Budsjett 2. tertial Summer av Diff regnsk/budsjett Summer av Rev. budsjett UN Administrasjon næring Administrasjonsbygninger Andre bygg Avløp rensing Barnehagebygninger Brann-/ulykkesvern og feiing Eldretun Felles maskinpark Havner og kaier Kommunal bolig ( Ungbo) Kommunale utleieboliger Landbrukskontortjenester Landbruksvikarordning Lovund flerbrukshall Lurøy omsorgssenter Lurøy/Onøy barnehage Plan/oppmåling Skolebygninger Ungt entrepenørskap Utbyggings-/næringsadministrasjon Utearealer Skole /barnehage Vaktmestertjeneste Vann Veier og gater Veterinærtjenesten Viltforvaltning Ser en på de driftsmessige enhetene er det merforbruk i forhold til budsjett (2. tertial) innenfor følgende områder/poster: Administrasjon næring (8,9 %) Administrasjonsbygg (64 %) Andre bygg (138 % mot 3,5 % i 2014) Avløp rensing (3,5 %, mot 41 % i 2014) Brann/feiing (2,0 %) Vann (89 % lavere inntekter, mot 47 % i 2014) Veier og gater (2,7%) Viltforvaltning som har et merforbruk på 188 % i forhold til årsbudsjett En stor del av avvikene baserer seg på inntekter som ikke er kommet i løpet av 2. tertial, men som vil bli inntektsført etter hvert som de kommer. Videre er det ikke budsjetter innefor ungt entreprenørskap og veterinærtjenesten, noe en må ta høyde ved budsjettregulering. Det vises til vedlagte redegjørelse fra UN- sjefen vedrørende forbruk og avvik på de enkelte poster. Rådmannen forutsetter at UN- etaten tilpasser sin aktivitet og økonomistyring slik at budsjettforutsetningene for 2015 oppnås. Rådmannen vil i samråd med UN sjef følge dette videre opp ved administrativ gjennomgang. Reserve- og tilskuddsposter: Under fremkommer budsjett og regnskap reserveposter per 26. september. Bevilgningen i fsk. sak 97/15 er ikke regulert i budsjett per september. Side 45 av 66

46 Sak 105/15 Regnskap reserveposter pr 26. september 2015 Regnskap Ansvar tilskudd Kommentar Budsjett reservepost Ansv 1985 FSK sak 49/15, 47/15 og 48/ Organisasjoner FSK sak 74/ Strikkefestival FSK sak 87/15 Fiber Avsatt til formål FSK sak 89/15 Ballbinge Kvarøy FSK sak 85/15 (flykninger) Avsatt til formål FSK sak 97/15 (dugnad for flyktninger) Ikke regulert Sum/rest 26. september Budsjett tilskuddspost I FSK sak 88/15 (Aldersund havn) Avsatt til formål Sum/rest 26. september Budsjett tilskuddspost II Ansv 5400 FSK sak 14/15 og 15/ Folk i husan FSK sak 42/15 og 43/ Folk i husan FSK sak 70/15, 71/15, 72/15 og 73/ Folk i husan Sum/rest 26. september Tabellen viser at en holder reserveposten adskilt fra driften helt frem til tertial 2., der en med bakgrunn i regnskapstall/budsjett gjør vurderinger mht budsjettregulering drift. Dette er en praksis en bør hold fast ved for å holde kontroll med driften. Rådmannen vil med bakgrunn i Stortingets behandling (rett før jul) av kommunesektorens rammer for 2015, samt tiltak fremmet i RNB 2015 foreslå at satsingsområdene budsjettreguleres i henhold til dette. Dette betyr at oppvekst vil få en styrking av barnehagesektoren i 2015 med kr ,-, og at HSO vil få en reduksjon av rammen for 2015 med kr ,-. Endringen innefor HSO består i at rustilskuddet trekkes ut av rammen med kr ,-, mens Helsestasjonstjenesten styrkes med kr ,-. Innenfor tilskuddspost II har det vært godt med søknader vedrørende folk i husan midler. Oppnår en at ikke alle midlene blir disponert bør en avsette de på fond for å håndtere svingninger innefor formålet. Rådmannens vurdering av driften: Rådmannen anser den økonomiske utviklingen innenfor etatene som rimelig kontrollert. Den største utfordringen vil være å få budsjettkontroll med oppvekst, samt at en må holde sterk kostnadsfokus innenfor HSO da det skal svært lite til for å miste kostnadskontrollen. Det fremkommer avvik per 2. tertial som etatene må følge opp. Det er viktig at en i dette arbeidet fokuserer sterkt på økonomistyringen innenfor etatene. Side 46 av 66

47 Sak 105/15 Oppvekstetaten hadde et merforbruk på 1,6 mill. kroner i Utviklingen så langt i 2015 viser tegn til en mindre justering av denne utviklingen, og det er positivt. I følge oppvekstsjefen vil denne utviklingen kunne forsterkes som følge av at tidligere gjennomførte tiltak vil få effekt på siste del av året. I tillegg må en anta at driftstilpasningene foreslått i sak vedrørende driftstilpasninger vil få effekt. Det er overordnet viktig at kvaliteten på regnskapet kontinuerlig forbedres. Det å ha et regnskap som til en hver tid er oppdatert er av avgjørende betydning for god økonomistyring. Her vil det alltid kunne være forbedringspotensial. Beklageligvis har ikke denne målsettingen kunne prioriteres grunnet situasjonen det siste året, samt at innføringen av nytt regnskapssystem, fakturasystem og lønnssystem har medført langt større utfordringer enn hva en kunne forvente seg. Administrativt legger en opp til at månedlig økonomirapportering vil kunne gjennomføres fra oktober måned. Rådmannen jobber sammen med regnskapsavdelingen for og få etablert/videreutviklet rutiner og prosedyrer for et mest mulig kvalitetsrettet regnskapsarbeid. Erfaringsmessig vil en forsinket avvikling av årsregnskap redusere fokuset fra løpende drift/regnskap, noe som var tilfellet første halvår 2015 mht årsavslutning Revisor har i revisjonsberetningen for 2014 påpekt svakhet med internkontrollen innenfor økonomi. Dette begrunnes blant annet med arbeidsdelingen, der Rådmannen har hatt flere funksjoner. Formannskapet gav sin tilslutning til Rådmannens vurderinger mht forbedring av internkontrollen innefor regnskap. Med denne bakgrunn ble tiltak iverksatt for å få dette på plass. Rådmannen anser med dette internkontrollen innenfor regnskap som tilfredsstillende fra og med august måned. Det er viktig at arbeidet får fortsette slik at en kan befeste, videreutvikle og optimalisere internkontrollen. Stabilitet og kompetanse er viktige elementer for å oppnå målsettingen. Ansettelsesprosessen vedrørende regnskapssekretær vil gjennomføres i begynnelsen av oktober. Forhåpentligvis vil en kunne ha person på plass rundt årsskiftet. Kirken har selv tatt ansvaret for eget regnskap ved at de har inngått en langsiktig avtale med Rana kirkelige fellesråd om oppgaven. Rådmannen tar sikte på å justere tjenesteavtalen i tråd med dette, samt at det er et sterkt behov for revisjon. Samarbeidet om felles kemnerkontor med Vefsn kommune fungerer svært godt. Innenfor dette området er det skjedd en dreining til mer kontrollarbeid som krever særskilt kompetanse. Kemnerkontoret gjennomfører derfor omstilling for å legge til rette for nye krav og behov. Rådmannen vil med bakgrunn i Stortingets behandling (rett før jul i 2015) av kommunesektorens rammer for 2015, samt tiltak fremmet i RNB 2015, foreslå at aktuelle satsingsområder budsjettreguleres i henhold til dette. Dette betyr at oppvekst vil få en styrking av barnehagesektoren i 2015 med kr ,-, samt at HSO vil få en reduksjon av rammen for 2015 med kr ,-. Endringen innefor HSO består i at rustilskuddet trekkes ut av rammen med kr ,-, mens Helsestasjonstjenesten styrkes med kr ,-. Side 47 av 66

48 Sak 105/15 Investering pr. 2. tertial 2015: Tabellen under viser budsjetterte investeringstiltak for 2015, samt regnskap pr. 2. tertial I tillegg vises Revidert budsjett per september 2015, samt opprinnelig budsjett Radetiketter Summer av Regnskap tertial 2. Summer av Rev. budsjett Summer av Budsjett Aldersund havn Aldersund skole Andre bygg Asfaltering vei Sørmarka Asfaltprogram Barnehagebygninger Basseng Onøy Boliger ressurskrev. brukere Brann-/ulykkesvern og feiing Enøk Felles maskinpark IT utstyr skoler Kloakkprogram Kvarøy barnehage Legetjeneste Lovund flerbrukshall Lovund vannverk Lurøy omsorgssenter Lurøy/Onøy barnehage Skilting gateadresser Sleneset eldresenter Tomt utleiebolig Utearealer Skole /barnehage Vann Veier og gater Totalsum Per 2. tertial fremkommer det av investeringsregnskapet at det er kostnadsført ca 10,8 mill. kroner, som utgjør ca 26 % av revidert budsjett. Hovedårsaken til dette er at det ikke ble oppstart for bassenget før i mai måned, samt at prosjektene Myrbakken, Kvarøy barnehage, Onøy barnehage og Aldersund havn (oppstartet i september) ikke er oppstartet per 2. tertial. Det forventes at disse prosjektene avklares mht oppstart i løpet av oktober måned. Myrbakken bofellesskap fikk 25. august tilsagn om investeringstilskudd med 10,7 mill. kroner. Prosjektet har anbudsåpning 2. oktober. Hvis anbudet er innenfor budsjett ligger det godt til rette for oppstart i Følgende prosjekter er i hovedsak ferdigstilt per 2. tertial: Aldersund skole Asfaltprogram og veier og gater. Det som gjenstår er vei til Aldersund kirke (gjennomføres september/oktober) Lastebil. Gammel lastebil inngår i finansieringen og selges i løpet av høsten Lurøy omsorgssenter, gjenstår noe. Sleneset eldresenter Side 48 av 66

49 Sak 105/15 Det vises til regnskap for 3 av disse prosjektene senere i saken. Vedrørende beskrivelse av investeringen vises det til UN sjefens redegjørelse. Finansiering investering: Avdrag på lån omhandler avdrag som kommunen har betalt til Husbanken vedrørende startlån (formidlingslån). Låneavdragene utgjør 63 % av budsjett (per september). Lurøy kommune er fra Husbanken tildelt 2 mill kroner i formidlingslån. Lånet utbetales i september/oktober. Finansiering omfatter bruk av lån med kr ,-, og spillemidler med kr Beløpet som fremkommer relaterer seg i hovedsak til salg av vernabolig i Aldersundet, salg av Konsvik barneskole og andre eiendommer, samt tilbakeføring av en faktura bokført i 2014 som tilhørte Låneopptak investeringer ble gjennomført i slutten av august, til sammen 18 mill kroner. Det er pr. 2. tertial ikke overført midler fra drift til investering. Avdrag på lån omfatter avdrag inn som omfatter Husbanken/formidlingslån og næringslån. Det er i tillegg lånt ut kr ,- i formidlingslån i 2015, samt kjøpt andeler i KLP med kroner. Øvrige generelle statstilskudd omfatter mva. kompensasjon vedrørende investering. Radetiketter Summer av Regnskap tertial 2. Summer av Rev. budsjett Summer av Budsjett Avdrag på lån, bruk av lån Finansiering Overføring drift/kapital Utlån, avdrag. utlån, aksjer m.v Øvrige generelle statstilskudd Totalsum Tabellen under viser foreløpig fremdriftsplan for årets planlagte investeringer: Prosjekt Prosjektramme 2015, revidert budsjett Overført fra 2014 Budsjett prosjekter i 2015 Kommentarer Fremdriftsplan prosjekter 2015 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Rådhuset (uteområde) ferdig x Aldersund havn Omfatter grunnundersøkelse næringsareal A A X X X Gulv gymsal Aldersund skole utført X Andre bygg brygge kjøpt og lagt ut for salg x x Lurøy/Onøy barnehage ,6 mill i 2016 P P P A A A A X X X Kvarøy barnehage ,5 mill kr i 2016 P P P P A A A X X X Vognskur Lovund barnehage P/A X X Basseng Onøy ,664 mill i 2016 P A A X X X X X X X X Myrbakken bofellesskap ,3 mill i tilskudd (10,7 mill) P P P P A A A X X Eldresenter Sleneset rest til bla uteareal- fullført X Lurøy Omsorgssenter ferdig X X X Legetjeneste P X Gateadresser P P P A A X X Uteanlegg skoler IT-utstyr skoler Lastebil innkjøpt Juni X Vannverk Kommunale veier P X X Asfaltprogram P A X X X X x Lovund vannverk Brannutstyr A a Boligtomter Onøy x Enøk X x Kloakkprogram Asfalt vei Sørmarka ? Relining Sleneset A X X X X Sum, eks Reling Sleneset Prosjektperiode (X), Prosjektering (P), Anbud/Prisforespørsel (A), Rev 28. sept 2015 Side 49 av 66

50 Sak 105/15 Prosjekt Basseng Onøy ble oppstartet i mai måned. Prosjektene L/O barnehage, Kvarøy barnehage og Myrbakken vil avklares mht anbud i løpet av oktober. Prosjekt Myrbakken har anbudsfrist 2. oktober. Deretter vil videre prosess bli vurdert. Som nevnt tidligere har Husbanken tildelt Lurøy kommune investeringstilskudd til prosjektet (10,7 mill kroner). Utover dette søkes øvrige prosjekter oppstartet og gjennomført som skissert i tabellen. Regnskap Lovund flerbrukshall: Lurøy kommune og Momek inngikk forlik om sluttoppgjør den 17. juli Forliket var i tråd med formannskapets vedtak i sak 69/15. Forliket betyr at Momek innrømmes et tillegg utover kontrakt med kr ,- inkl mva. Regnskap Lovund flerbrukshall År Budsjett Regnskap Sum Mindreforbruk Det har vært god kostnadskontroll med prosjektet. Det er derfor svært gledelig at en nå kan presentere et regnskap for et av de største prosjektene som Lurøy kommune har gjennomført med et mindreforbruk i forhold til budsjett. Tabellen viser budsjett og regnskap for hvert år, samt mindreforbruket. I 2014 ble gjenstående differanse mellom regnskap og budsjett utgiftsført da en ikke hadde avklart sluttoppgjøret. Dette i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Differansen (kr ,-) ble dermed balanseført som kortsiktig gjeld. Som nevnt ble det enighet om sluttoppgjøret i juli 2015, der sluttregningen utgjorde netto kr ,-. Dette betyr at rest kortsiktig gjeld flerbrukshall inntektsføres i investeringsregnskapet for 2015, samt at budsjettpost flerbrukshall reguleres i tråd med kostnadene/mva påløpt i Dette i henhold til fsk. sak 69/15. Regnskap Kløverheimen: Prosjekt Kløverheimen ble endelig ferdigstilt sommeren Bygget ble overtatt 11. desember 2014, mens gjenstående arbeid med uteområdet ble gjennomført i Dette prosjektet har slik regnskapet fremstår truffet blink. Regnskap Kløverheimen År Budsjett Regnskap Sum Mindreforbruk 3415 Side 50 av 66

51 Sak 105/15 Regnskap Lurøy omsorgssenter: Prosjektet har vært delt opp i 2 faser. Dette ble gjort for å holde kontroll med kostnadene, samt at oppdelingen bidro til fornuftig anbudsstruktur. Prosjektet er ikke helt ferdigstilt da vi mangler en faktura fra entreprenør, samt at en må gjennomføre noen reparasjoner av ventilasjonsanlegget. Størrelsen på faktura er definert, samt at ramme for reparasjonen vil være ganske sikker (benevnt rest). Det vil videre bli planlagt/gjennomført ombygging av inngangspartiet for resterende midler, da intensjonen var at hele rammen skulle brukes til formålet. Regnskap Lurøy omsorgssenter År Budsjett Regnskap Rest Ombygging inngangsparti Sum Mindreforbruk 0 Internkontroll: Det har de siste årene vært stort fokus på internkontrollarbeid innenfor flere av administrasjonens arbeidsområder/oppgaver, blant annet nevnes følgende hovedområder: Beredskap HMS Økonomi/regnskap/finans Delegasjonsreglement Myndighetsutøvelse Informasjonssikkerhet Politiske vedtak I følge kommunelovens 23 skal Rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Ovenstående opplisting (ikke uttømende) viser at det er en rekke områder som skal følges opp. Hvert enkelt av områdene krever egne planer og instrukser. Hensikten er å oppnå at intenkontrollen fungerer etter hensikten slik at Rådmannen jevnlig får rapportering/oversikt over oppfyllelsen og eventuelle behov for tiltak/justeringer. Side 51 av 66

52 Sak 105/15 For å holde overordnet kontroll på internkontrollen er det viktig at Rådmann og ledergruppe gis kompetanse og innsikt med utforming av overordnet internkontroll, samt sektorovergripende internkontroll. Dette er avgjørende for å skape legitimitet og hensiktsmessig virksomhetsstyring. Rådmannen erkjenner at Lurøy kommune har et sterkt behov for å øke forståelsen/kompetansen innenfor dette arbeidet. Rådmannen har derfor besluttet at Rådmann og ledergruppe skal delta i KS sitt effektivitetsnettverk for å få økt innsikt og grunnlag for strukturert innføring og forbedring av den administrative internkontrollen. Deltakelse stiller krav til at kommunen arbeider med definerte oppgaver mellom samlingene. Det vil være fire samlinger i nettverket, der første samling vil være 24/25. november 2015, og siste samling er 11/12 oktober Rådmannen vil søke KS om støtte fra OU midlene til dette arbeidet. Dette er for så vidt en videre oppfølging av intensjonene i fsk. sak 67/15. I formannskapssak 85/15 ble det vedtatt at prosjekt bosetning av flyktninger skulle legges under oppvekstetaten med eget ansvarsområde. Etter en administrativ gjennomgang av organisering av prosjektet er en kommet frem til at det vil være hensiktsmessig å legge dette inn under HSO. Bevilgede midler er med denne bakgrunn lagt på eget ansvarsområde innenfor HSO. HSO sjef vil lede arbeidet på vegne av Rådmannen. Rådmannen foreslår derfor i denne saken at dette endres som foreslått ovenfor. Det er i september foretatt interne/administrative budsjettreguleringer innenfor hver etat. Budsjettreguleringene vedlegges denne sak. Vedlegg: Administrativ budsjettregulering (september 2015) for Sentraladministrasjon, Oppvekst, HSO og UN. Redegjørelse tertial 2 fra oppvekstsjef Redegjørelse tertial 2. fra HSO sjef Redegjørelse tertial 2. fra UN sjef Redegjørelse investering tertial 2 fra UN sjef Utskrift til: Revisor (BDO Namsos) IHKUS Side 52 av 66

53 Sak 105/15 Rådmannens innstilling: Det anbefales at Formannskap og Kommunestyre fatter følgende vedtak: Tertialrapport 2. for driften i Lurøy kommune tas til orientering. Tildelte rammer/budsjett for 2015 for hver enkelt etat/enhet gjelder som endelig ramme. Investeringsregnskap og fremdriftsplan investeringer pr. 2. tertial 2015 tas til orientering. Kommunestyret stiller seg bak Rådmannens vurderinger/tiltak for å styrke den overordnede internkontrollen(virksomhetsstyring) i Lurøy kommune. Prosjekt bosetning av flyktninger (fsk. sak 85/15) flyttes fra oppvekstetaten til HSO etaten og gis eget ansvarsområde innefor HSO. Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 53 av 66

54 Sak 106/15 Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 15/611 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/151 BUDSJETTREGULERING Saksnr.: Utvalg Møtedato 106/15 Formannskapet /15 Kommunestyret God intern økonomistyring og budsjettering bidrar til god kontroll med driften. Det ble etablert særskilt internkontroll for budsjettering og økonomistyring i 2012, som deretter er videreutviklet og optimalisert. Etatssjefene har ansvaret for økonomioppfølging og budsjettering innefor sine etater, mens Rådmannen legger til rette for god økonomistyring ved å bidra med oppdatert regnskap og gode analyseverktøy. Videre er praksisen med å ha en budsjettregulering i året (høsten) at en har ekstra fokus på budsjettbalanse. Unntaksvis må en tilføre midler som følge av ekstraordinære forhold som dukker opp. Rådmannen er opptatt av at dette arbeidet skal være positivt, blant annet ved at etatene skal ha full råderett innenfor egne ressurser/budsjett. Budsjett 2015: Budsjett for 2015 ble vedtatt av kommunestyret med basis i regjeringens forslag til budsjett for I Stortingsbehandlingen ble det gjennomført noen endringer av regjeringens forslag. Endringen hadde følgende utslag for Lurøy kommune: Styrking barnehage kr ,- Utlemming av rusarbeid kr ,- Styrking helsestasjon og skolehelsetjenesten kr 25000,- Trekk per innbygger grunnet økt skatteandel kr ,- Sum endring budsjett 2015 kr ,- Som en ser er føringene fra Stortinget at en skal styrke barnehage selv om overføringene samlet sett går ned. Rådmannen foreslår å ta føringene om driftsmessige endringer med i totalvurderingen av denne budsjettreguleringen. I RNB (Revidert nasjonalbudsjett) 2015 ble følgende endringer gjennomført mht rammeoverføringer for Lurøy kommune: Tilskudd fordelt etter skatteandel i 2015 kr ,- Administrative utgifter foreldrebetaling barnehage (engangsbev.) kr 15000,- Gratis kjernetid barnehage kr 18000,- Generell økning per innbygger kr 37000,- Endring inntektsutjevning kr ,- Økning skatteanslag kr ,- Sum endring RNB 2015, inkl skatt kr ,- Side 54 av 66

55 Sak 106/15 Samlet sett utgjør endringene i rammeoverføring og skatteanslag en styrking av Lurøy kommune sitt budsjett for 2015 med kr ,-. Det er viktig å påpeke at skatteanslaget medfører usikkerhet og signalene i ettertid er at den blir lavere enn hva nevnte endring medfører. I budsjettet for 2015 vedtok kommunestyret en nøktern tilnærming for skatteanslaget. Med denne sikkerhetsmarginen mener Rådmannen at det er forsvarlig å legge til grunn ovenstående styrking av rammeoverføringen og skatteanslaget, samt at dette innarbeides i denne budsjettreguleringen. Forholdene som omfatter Oppvekst og HSO reguleres i tråd med Regjeringens føringer. Øvrige midler benyttes til inndekking av den samlede budsjettregulering. Driftsmessige budsjettreguleringer: Konsulenttjenester innefor det politiske budsjettet må økes med kr ,- som følge av advokatkostnader i forbindelse med «varslingssaken». HSO: Innefor HSO må en regulere inn bevilgede skjønnsmidler med kr ,- som er knyttet til skyss av helsepersonell. Det er ikke budsjettert med denne inntekten, derfor tas den med i budsjettreguleringen. Utover ovenstående er det i tillegg bevilget kr ,- i skjønnsmidler til ressurskrevende brukere. Det er i budsjett for 2015 budsjettert med 1 mill kroner i skjønnsmidler til driften (ressurskrevende brukere) innenfor boveiledningstjenesten. Med denne bakgrunn er ikke midlene med i budsjettreguleringen, da de er medtatt i budsjett for I forbindelse med utredning av ny legestruktur ble det behov for bistand fra KS, noe kommunestyret stilte seg bak i debatten i juni. Med denne bakgrunn foreslås kostnadene (kr ) dekt inn i budsjettreguleringen. Kommunens tilskudd til BRAPRO beregnes i budsjettåret basert en avtalt fordelingsnøkkel. I 2015 medfører beregningene en økning på kr ,- utover budsjett. Økningen foreslås derfor dekt inn i denne budsjettreguleringen. Styrking av helsestasjon, samt uttrekk av rusarbeid, innenfor HSO budsjettreguleres, jfr. føringer fra Regjering/Storting som beskrevet. Oppvekst: Som følge av føringene i budsjett 2015 og RNB 2015 tilføres oppvekstetaten kr ,- til styrking av barnehagesektoren for blant annet å gjennomføre regjeringens vedtatte/pålagte tiltak. Side 55 av 66

56 Sak 106/15 Oppvekstsjefen påpeker i tertial 2. at det er behov for friske midler som følge av utvidet åpningstid i barnehagene og sommeråpen barnehage/sfo, til sammen kr ,-. Videre følges vurderingene/vedtak i fsk. sak 10/15 opp forslag om finansiering av 0,5 % lærerstilling. Stillingsressursen er viktig for å vurdere helheten mht spesielle utfordringer. Det er derfor viktig at ressursen er fleksibel slik at oppvekstsjefen kan vurdere hvilke skoler som har størst behov for denne ressursen. Stillingsressursen anslås å ha en kostnad på kr ,-. Med iverksatte tiltak for driftstilpasning innefor oppvekst, samt ovenstående styrking, mener oppvekstsjefen at en øyner mulighet for budsjettbalanse i I tillegg vil forslagene bidra til kvalitetsheving innefor skolesektoren, samt til å håndtere utfordringer. I tillegg vil dette være en generell styrking av barnehagesektoren. Rådmannen stiller seg bak oppvekstsjefens vurderinger og tilrår derfor at en i denne budsjettreguleringen tilfører oppvekst nevnte midler. Budsjettreguleringen fremkommer i vedlegget. Oppvekstsjefen vil selv gjennomføre intern budsjettregulering av midlene med basis i behovene. Det forutsettes videre at midlene innarbeides i budsjett for Det vil ikke være behov for tilførsel av ekstra midler til Sentraladministrasjonen og UN i denne budsjettreguleringen. Det legges til grunn at UN regulerer internt og tilpasser aktivitetsnivået/kostnadene i forhold til budsjett. Sentraladministrasjonens budsjett for 2016 må styrkes som følge av de organisatoriske endringene som er gjennomført. Som følge av langtidssykemelding er det ikke i denne forbindelse behov for regulering av lønnsmidler i 2015, dette er forhold en eventuelt må ta høyde for i senere budsjett. HSO må tilføres lønnsmidler til administrativ stilling i budsjett Dekning av lønnskostnader til administrativ stilling i 2015 løses innenfor HSO sine budsjetter. Inndekning av ovenstående reguleringer innfris ikke fullt ut av inntekstsøkningen i budsjett 2015 (RNB). Resterende kr ,- må derfor inndekkes ved bruk av reserveposten. Investeringsbudsjettet: Budsjett Lovund flerbrukshall må budsjettreguleres med kr ,- som følge av mva på sluttoppgjøret, samt påløpte kostnader med prosjektet i I tillegg budsjettreguleres mva til prosjektet tilsvarende på inntektssiden. Prosjektet er nå avsluttet og regnskap er oversendt til revisor for godkjenning, slik at bevilgede spillemidler kan bes utbetalt. Sluttoppgjøret til flerbrukshallen var kostnadsført i 2014 og lagt inn som kortsiktig gjeld i balansen. Sluttoppgjør ble gjennomført i juli 2015, og ble noe lavere enn hva en hadde budsjettert med. Det foreslås med denne bakgrunn at resterende del av kortsiktig gjeld flerbrukshall inntektsføres i investeringsregnskapet, som budsjettreguleres tilsvarende. Side 56 av 66

57 Sak 106/15 Videre er følgende eiendommer solgt: Vernabolig i Aldersundet Barneskolen i Konsvik Branngarasje på Lurøya Div mindre tomter Salget av eiendommene sammen med tilbakeføring av en forskuddsfaktura fra 2014 medfører samlet sett en inntekt med kr ,-, som ikke er budsjettert. Inntekten må derfor reguleres i budsjettet. Om en skal sette midlene på tomtefond eller lignende må en komme tilbake til ved årsavslutningen. Rådmannen foreslår at en oppretter et eget ansvar som udisponert resultat (ansvar 1980) budsjettreguleres mot. Dette vil være budsjettmidler som vil øke handlefriheten til kommunestyret, som blant annet kan benyttes til gjennomføring av prosjekter hvis anbud eller andre forhold tilsier det. Regulering av investeringsbudsjettet medfører ikke tilførsel av midler utover det som er beskrevet. Rådmannens vurdering er at skal en blant annet kunne opprettholde investeringstakten er det særdeles viktig å ha kontroll på driftskostnadene/prosjektene. Denne budsjettreguleringen indikerer at en er har truffet relativt godt i så måte. Allikevel vil Rådmannen ta forbehold om eventuelle usikkerheter og kostnader som vil kunne påløpe i årets 4 siste måneder før en konkluderer med eventuell budsjettbalanse i Det å holde driftsrammene er ofte krevende for organisasjonen, og spesielt gjelder dette de som skal lede enheter/etater der det ofte føles at en har knapphet på ressurser i forhold til de forventninger som råder. Rådmannen vil i samme anledning påpeke at Lurøy kommune, som de senere år, har hatt vekst i driftsrammene i Dette i motsetning til mange andre kommuner som har måttet håndtere kutt og nedskjæringer de siste år. Fordelingen av lønnsvekstmidlene i 2015 vil bli gjennomført administrativt om kort tid, med bakgrunn i avsluttede lønnsforhandlinger. Eventuelle restmidler foreslås overført lønnsreguleringsfond for senere benyttelse, som vedtatt i budsjett Formannskapet orienteres i etterkant. Rådmannen legger opp til budsjettregulering 2 på slutten av året for å bedre kvaliteten på regnskap/budsjett før årsslutt. I dette ligger det at en regulerer investeringsbudsjettet på samme måte som i desember Vedlegg: Budsjettregulering 1. i 2015 Utskrift til: Revisor (BDO) IHKUS Side 57 av 66

58 Sak 106/15 Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyre fatter følgende vedtak: Rammetilskudd og skatteanslag økes med til sammen kr ,- som følge av Revidert nasjonalbudsjett (RNB) og Stortingets endelige budsjett for Driftsrammene/budsjettreguleringen tilføres/finansieres med kr ,-. Beløpet inndekkes ved bruk av reserveposten (ansvar 1990), som budsjettreguleres tilsvarende. Budsjettreguleringene vedtas slik de fremkommer i vedlegg (Budsjettregulering 1. i 2015). Varige driftstiltak, som beskrevet i saksfremlegget, innarbeides i budsjett Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 58 av 66

59 Sak 107/15 Saksbehandler: Torben Østrem Arkivsaksnr.: 15/402 Klageadgang: Nei Arkiv: EIEND/GN/BN 12/11 DISPENSASJON FRADELING 12/11 - BOLIG/NÆRING Saksnr.: Utvalg Møtedato 107/15 Formannskapet Bakgrunn: Den fikk Lurøy kommune inne en søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Sleneset, for å fradele tomt på ca 1700 m 2 til bolig/næringsformål. Området som søkes fradelt er i kommunedelplan for Sleneset regulert som naustformål, med små deler av LNF- og boligområde. Kjøper, Nikolai Isaksen har planer om å bygge et bygg hvor han ønsker å ha bolig i 2. etasje og næringsformål i første etasje. Som vist på kartutsnitt nedenfor er søkt fradelt tomt tegnet med røde grenser, vei er tegnet med blått, plassering av bygg svart. Tomt, veg og bygg er gjengitt ut fra kartutsnitt som fulgte søknad. Figur 1: Viser tomt, veg og bygg slik som ønsket i søknad. Saken ble sendt til Sleneset lokalutvalg den for uttalelse, og de kom med følgende svar. Side 59 av 66

60 Sak 107/15 Behandling/vedtak i Sleneset Lokalutvalg den sak 35/15 Området har ikke betydning som LNF område. Som naustområde er det nærliggende bruk om det etableres bygning med brygge/næringsformål. Kombinasjonen av næringsformål i første etasje og boligformål i andre etasje gjør det mulig med etablering av lokal fisker innenfor rimeligst mulig løsning. Den omsøkte tomt overskjæres av planlagt vei til gnr 12 bnr 107 som også bebos av yngre fisker. Denne veien blir adkomst også til her omsøkte eiendom. Denne etableringen vil bli i sammenheng med omliggende næring i samme yrke og styrke det faglige miljøet, samt være meget viktig for kretsen. Det anses ikke ulemper ved å gi dispensasjon. Fordelene er meget store Enstemmig vedtak: Sleneset lokalutvalg finner ikke ulemper og mener det er store fordeler for kretsen ved å gi dispensasjon som omsøkt. Lokalutvalget uttaler seg positivt til søknaden. Vurdering: Saksbehandler sammen med Sleneset lokalutvalget ser ingen ulemper med å gi dispensasjon til fradeling. Det ligger eksisterende boliger og naust i nærheten, slik at ett bygg med bolig næring ikke vil skille seg nevneverdig ut. Det er store fordeler for kretsen ved å bygge ny bolig- og næringsbygg. Plan- og bygningsloven sier følgende om dispensasjon: 19-2.Dispensasjonsvedtaket Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I denne saken er fordelene klart større en ulempene, og en er dermed positiv til fradeling av tomt til bolig/næringsbygg. Tomta bør imidlertid ikke tillates fradelt slik som ønsket. Området H710_2 er båndlagt i forbindelse med mulig flytting av fergeleie til Bukkholmen, og kan dermed ikke fradeles. Selv om området er båndlagt kan en gi tillatelse til bygging av vei slik som ønsket (se figur 1), men om veien kommer i konflikt med eventuell utbygging til fergeleie kan en ikke regne med å få erstatning om veien må endres/fjernes. Resterende omsøkt areal kan tillates fradelt slik som søkt, se figur 2. Figur 2: Viser forslag til tomt. Side 60 av 66

61 Sak 107/15 Gebyr i denne saken vil bli totalt kr. 24'025,- Fradeling: 20'300,- Tinglysning: 525,- Dispensasjonsgebyr: 3200,- Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskapet som planutvalg fatter følgende vedtak: I medhold av pbl 19-2 gis det dispensasjon fra kommunedelplan for Sleneset og tillates fradelt tomt til kombinert bolig/næring fra gnr 12 bnr 11 på følgende vilkår: - tomt begrenses som vist i saksutredning figur 2 - ved evt utbygging av fergeleie kan vei måtte flyttes/endres for tiltakshavers regning. Tonnes, Torben Østrem, Avdelingsingeniør Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskapet som planutvalg fatter følgende vedtak: I medhold av pbl 19-2 gis det dispensasjon fra kommunedelplan for Sleneset og tillates fradelt tomt til kombinert bolig/næring fra gnr 12 bnr 11 på følgende vilkår: o tomt begrenses som vist i saksutredning figur 2 o ved evt utbygging av fergeleie kan vei måtte flyttes/endres for tiltakshavers regning. Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 61 av 66

62 Sak 108/15 Saksbehandler: Eli-Anne Hauknes Arkivsaksnr.: 15/74 Klageadgang: Ja Arkiv: UNARK12-15/L70 FOLK I HUSAN TILSKUDD Saksnr.: Utvalg Møtedato 108/15 Formannskapet Bakgrunn: Simon Lund har kjøpt bolig i Lurøy og søker om tilskudd. Han skriver: Søker med dette om kr fra folk i husantilskuddordningen i forbindelse med kjøp av Gnr 21 Bnr 62 i Lurøy. Lurøy kommune innførte Folk i Husantilskudd fra Folk i Husantilskudd er et tilskudd til unge under 40 år som etablerer seg i kommunen. Det er tildelt følgende Folk i husantilskudd i 2015: Krets Antall, kjøp av bolig (50 000) Antall, kjøp av leilighet (50 000) Antall overgangsordning (50 000) Sum (kr) Lovund Onøy Konsvik Sleneset Sum Kriterier: 1 Lurøy kommune innfører fra en ordning med tilskudd til unge som kjøper eller oppfører ny bolig i kommunen 2 Tilskuddet er søknadsbasert. Det kan søkes om tilskudd i inntil 6 måneder etter ferdigattest/skjøte foreligger 3 Det gis et tilskudd på kr til bygging av bolig i Lurøy kommune. Boligen må være i henhold til krav TEK 10 for helårsbolig 4 Det gis 10 % av kjøpesum, inntil kr , i tilskudd til kjøp av bolig og leiligheter i Lurøy kommune 5 Tilskuddet kan kun gå til privatpersoner og boligen må benyttes som helårsbolig. De/den som mottar tilskuddet må bosette seg i boligen og være folkeregistrert i kommunen 6 Dersom boligen selges eller fraflyttes innen 5 år etter dato for mottak av tilskuddet, vil tilskuddet kreves tilbakebetalt i sin helhet 7 Det gis bare et tilskudd pr. omsatt bolig/nybygg selv om flere av søkerne tilfredsstiller kravene. Dersom to bygger/kjøper bolig sammen er det tilstrekkelig at en av søkerne er i målgruppen. Det er en forutsetning at den som er i målgruppen også er tinglyst hjemmelshaver 8 Skjøte på kjøpt bolig må være tinglyst eller byggestartsdato gitt i 2015, 2016 eller Det etablerte boligfeltet i Konsvik, 1 kr tomter, er unntatt ordningen når det gjelder 3 Side 62 av 66

63 Sak 108/15 Vurdering: Simon Lund er bosatt i Lurøy kommune og er under 40 år. Han er bosatt i Lurøy, og skjøte er tinglyst i Simon Lund sin søknad vurderes til å falle inn under kriteriene for Folk i Husantilskuddet. I følge kriteriene må mottakere av tilskudd underskrive på at vilkårene aksepteres, i et eget tilsagnsbrev. Vedlegg: Søknad Utskrift til: Simon Lund, Onøy, 8766 Lurøy Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskapet fatter følgende vedtak: - Lurøy kommune gratulerer Simon Lund med kjøp av bolig - Simon Lund gis et tilskudd på 10 % av kjøpesum, inntil kr , i tilskudd til kjøp av bolig - Tilskuddet gis under forutsetning om vilkårene for tilskuddet, i eget tilsagnsbrev, aksepteres - Tilskuddet belastes kontostreng for Folk i Husantilskudd Tonnes, Eli-Anne Hauknes, næringsleder Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskapet fatter følgende vedtak: - Lurøy kommune gratulerer Simon Lund med kjøp av bolig - Simon Lund gis et tilskudd på 10 % av kjøpesum, inntil kr , i tilskudd til kjøp av bolig - Tilskuddet gis under forutsetning om vilkårene for tilskuddet, i eget tilsagnsbrev, aksepteres - Tilskuddet belastes kontostreng for Folk i Husantilskudd Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 63 av 66

64 Sak 109/15 Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 15/553 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/N62 MOBILT BREDBÅND SILA - STOKKVÅGEN Saksnr.: Utvalg Møtedato 109/15 Formannskapet Bakgrunn: Formannskapet vedtok i formannskapssak 87/15 et en skulle leie inn konsulenthjelp for å planlegge mulige bredbåndsløsninger på Lurøy innland. Etter formannskapsvedtaket ble det den 10. september 2015 avholdt møte på Tonnes vedrørende bredbåndsløsninger på Lurøy innland. I dette møtet deltok Ordfører, Rådmann, bredbåndskonsulent, Nordland fylkeskommune og Rødøy Lurøy kraftlag (RLK) for å se på mulige løsninger og samarbeid. Rådmannen anså møtet som svært konstruktivt, samt at en erkjenner at i dette arbeidet er det avgjørende at en benytter kompetent kompetanse i det videre arbeid. I møtet konkluderte en raskt med at det vil ta noe tid før en vil klare å få trukket fiber til Stokkvågen-Silaområdet. I tillegg er det svært dårlig mobildekning i området. Dette har vi erfaringer med i forhold til brann og andre hendelser i området der mobildekningen er en beredskapsutfordring. Lurøy kommune investerte i 2010 i en ny mobilmast på Handnesøya for å få mobildekning i området. Telenor fikk da en avtale om benyttelse av masten for å bedre mobildekningen i området. I ettertid kan vi ikke se at mobildekningen er tilfredsstillende løst, bla er det ikke 3G dekning, som betyr svært begrenset datatrafikk via telenettet (praktisk talt ubrukelig). Som ledd i Lurøy kommune sin strategi for å legge til rette for tilfredsstillende bredbåndsdekning har en kommet frem til at en ønsker å benytte etablert infrastruktur for å få på plass tilfredsstillende mobildekning i området Stokkvågen - Sila kombinert med at en etablerer fremtidsrettet bredbåndsløsning for samme området. Som nevnt vil det uansett ta noe tid før en eventuelt får fremført fiber til området. For å legge til rette for ovenstående løsning foreslår en å lyse ut konkurranse, etter kravene i lov om offentlig anskaffelse, om 4G dekning i området. Side 64 av 66

65 Sak 109/15 Ved å konkurranseutsette prosjektet vil Lurøy kommune kunne stille krav til leveransen. Telenor vurderer i sine utbyggingsplaner å etablere 4G i området, men det er usikkerhet i forhold til tidspunkt og dekningsområde. Etablering av 4G gir i utgangspunktet dårligere dekning. Telenor er innforstått med at Lurøy kommune må benytte anbud vedrøende bruk av kommunens mast da kommunen er underlagt lov om offentlig anskaffelse, samt at kommunen da kan stille spesifikke krav til leveransen som må etterleves av eventuell leverandør. Telenor sin kobberkabel i Silaområdet er ikke egnet til bredbåndsløsninger, grunnet alder og tilstand. Rådmannen er derfor opptatt av at kommunen søker å tilrettelegge for bredbåndsløsning i området slik at bosetningen får mulighet til bredbånd, samt bedre/gis mobildekningen mht. bla beredskap. Silatunnellen vil være utsatt i så måte for ulykke og lignende hendelser. Engasjert konsulent har lagt til grunn følgende dekningskart for konkurranseutsettingen: Dekningskartet er vurdert i forhold til telemastens plassering og mulig dekning ved benyttelse av tilgjengelig teknisk utstyr i markedet. Går en for konkurranseutsetting vil en kunne kunngjøre anbudet i uke 42, med anbudsfrist 23. november 2015, og eventuelt kunne inngå kontrakt ved årsskiftet hvis kommunestyret vedtar å finansierer prosjektet fra midlene avsatt i økonomiplanen. Side 65 av 66