Innspill til kommuneplan samfunnsdelen, planprogram. Av Østfold Arkitektforening

Transkript

1 Innspill til kommuneplan samfunnsdelen, planprogram. Av Østfold Arkitektforening Etter folkemøtet som ble holdt i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ønsker ØAF å komme med yttligere innspill for å være med og sette kursen videre. Innspillene er bearbeidede utdrag fra regjeringens arkitekturpolitikk arkitektur nå og er et ledd i arbeidet mot å innføre en lokal arkitekturpolitikk i Fredrikstad. ØAF oppfordrer Fredrikstad kommune til å lage et arkitekturpolitisk dokument med en handlingsplan som skal benyttes i den videre utviklingen av kommunen. Innspillene ligger på et overordnet nivå i samsvar med samfunnsdelens intensjoner, selv om det i noen tilfeller også er vist til konkrete tiltak. Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser. Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap. Det er derfor vesentlig at arkitektur som begrep inngår på fler av de ulike temaer som kommuneplanens samfunnsdel omfatter. Innspillene omfatter temaene Infrastruktur/ Arealstrategi, Identitet/ Kultur /Bymiljø, Befolkning/ Levekår/ Folkehelse og Klima/ Miljø med en hovedvekt på det siste temaet. Fredrikstad kommune som inspirator Som planlegger, byggherre og eiendomsforvalter skal Fredrikstad kommune stille høye krav til kvalitet i planlegging, gjennomføring og forvaltning. På den måten vil kommunen være et forbilde og en inspirator for byggherrer på andre forvaltningsnivåer, og for private byggherrer. De kommunale byggherrene skal bidra til at det gjennomføres gode konkurranser og prosjekter med innovative miljø- og energiløsninger, utradisjonelle prosesser og arenaer for unge og nyetablerte planleggere. Fredrikstad kommune har også en viktig rolle i markedet, både som bestiller og som sentral aktør innenfor arkitekturfeltet. Kvalitet i våre omgivelser Planlegging av hus, fellesområder og anlegg i Fredrikstad skal styres av høye ambisjoner om god arkitektonisk kvalitet. Prosessene skal vektlegge kunnskap, samhandling, formidling og god gjennomføring. Fredrikstad kommune skal utvikle gode rammebetingelser for slike prosesser, i samsvar med dagens og fremtidens utfordringer. Bærekraftige byer og tettsteder Fredrikstad gjennomgår store endringsprosesser. For å møte disse utfordringene må det gis bedre rammebetingelser på en rekke felt. Det skal tilrettelegges for god utforming og lokalisering av bolig- og næringsområder, som gir fellesområder for samvær og rekreasjon og miljøvennlige

2 transportløsninger. Kulturhistoriske kvaliteter skal løftes frem gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk. Tilgjengelighet for alle og universell utforming Ny plan- og bygningslov sikrer krav om universell utforming i våre omgivelser. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet viser hvordan man kan motvirke diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og også gi bedre og mer funksjonelle omgivelser for hele befolkningen. Fredrikstad må ha en visjon om at byen skal være universelt utformet innen kort tid. Dette kan nås gjennom en omfattende satsingen på universell utforming. Bykultur og mangfold Sentrale områder i Fredrikstad vil få større attraktivitet og markedsverdi som boligområder. For eksempel må sentrale byområder transformeres til bomiljøer for familier i nær tilknytning til sentrum. Kulturelt mangfold skaper utfordringer som bevisst må håndteres i offentlig planlegging og i formgiving av by- og tettstedsmiljøer. Kommunens konkurranseformer Fredrikstad kommune har et ansvar for å legge til rette for god arkitektur i alle prosjekter, både som byggherre, eiendomsutvikler og forvalter. Arkitektkonkurranser bidrar til å løfte kvaliteten på arkitekturen ved at flere aktører analyserer samme prosjekt og gir ulike løsninger. For å sikre høyest mulig arkitektonisk kvalitet skal Fredrikstad kommune så langt som mulig tilstrebe gjennomføring av åpne design og arkitektkonkurranser av kommunens bygninger. Ved gjennomføring av anbudskonkurranser skal kommunen vurdere kriterier som kompetanse, erfaring, oppgaveforståelse og pris. Hvis et tilbud ligger under 75% av snittet til de 3 laveste tilbud eller ligger under 50% av snittet av alle tilbud på pris, skal Fredrikstad kommune forkaste tilbudet for å etterstrebe mest mulig riktig pris. (Dette er den same type gjennomføring av anbudskonkurranser som Kristiansand kommune utfører.) Europan Europan er verdens største plan- og arkitektkonkurranse for yngre (under 40 år) arkitekter, landskapsarkitekter og planleggere, som arrangeres annethvert år med over 60 deltakende byer i Europa. Europan Norge har siden grunnleggelsen i 2002 vært en betydelig aktør innenfor utviklingen av arkitektur- og planfaget i Norge, og har bidratt til å bringe den norske byutviklings- diskusjonen inn på den europeiske arena. Stiftelsen Europan Norge er organisator av Europankonkurransen i Norge, med styrerepresentanter fra Arkitekthøyskolen i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, Bergen Arkitektskole, Norske Arkitekters Landsforbund, Norsk Form og Husbanken. Det er i løpet av de seks årene stiftelsen har eksistert, etablert faglige nettverk både nasjonalt og internasjonalt som har bidratt til nytenking og idéutvikling. Europan bidrar til å presentere nye og innovative løsninger for kommuner og

3 utviklere. Utfordringer knyttet til urbanisering og klimaforandringer krever nye konsepter for hvordan byen organiseres. Det er viktig at dette nybrottsarbeidet får de nødvendige rammevilkår. Europan søker å skape et rom for dette. Europan er videre en mulighet for yngre arkitekter til å utvikle og realisere sine ideer for den fremtidige byen. Europans kontaktflate og fagnettverk strekker seg fra unge, uetablerte arkitekter til planbyråkrater, private eiendomsutviklere, konsulenter og politikere. Gjennom publikasjoner og utstillinger er Europan også et utstillingsvindu som bidrar til å synliggjøre nye stemmer og ideer. Det legges opp til at tiltaket skal videreføres og styrkes. Fredrikstad kommune skal vurdere bruk av Europan konkurranser på utviklingssteder som er spesielt krevende hvor internasjonal kompetanse kan gi kommunen de mest veloverveide løsningene. Slike steder vil kunne være Værste og sykehusområdet på Cicignon. Arkitekturpriser For å oppnå økt oppmerksomhet om forbilledlige bygg- og anleggsverk er det viktig at Fredrikstad kommune har et økt fokus på arkitekturpriser. Hvert år deler ØAF ut Arnstein Arneberg prisen for fremragende god arkitektur. ØAF inviterer Fredrikstad kommune til å overta ansvaret for denne prisen for å vise at de er en foregangskommune og dermed utad vise hvor høyt man verdsetter god arkitektur. Kulturbygg Kulturbyningene fremstår ofte i bybildet som markante bygg med en status som gjør dem til landemerker. Fredrikstad kommune må legge spesiell stor vekt på arkitektonisk kvalitet i utformingen av disse byggene. De setter Fredrikstad på kartet og viser hvilken rolle man har inntatt som en moderne by. Fredrikstad vil dra nytte av synergieffekten dette vil gi på lang sikt. I dag fremstår de kulturbyggene med ulike arkitektoniske tyngdepunkt der gamlebyen markerer seg sterkt. De andre tyngdepunktene er bygninger som hovedbiblioteket, (St.Croix-huset), kinoen, fotballstadion og kulturskolen på Værste. Med en tiltakende økning av kulturtilbud på Værste og med en mulig Fylkesscene kan det arkitektoniske kulturbygg-tyngdepunktet Fredrikstad endres. Bevegelsesmønsteret mellom tyngdepunktene er avgjørende for hvordan byen brukes. En bevisst kunstpolitikk for offentlige rom og bygg Norge har en godt etablert kunstpolitikk for det offentlige rom og for offentlig byggevirksomhet. Kunst i offentlige rom er en del av våre fysiske omgivelser og oppleves på den måten som en del av arkitekturen. Det er viktig at kommunen i egen byggeaktivitet og i forbindelse med stedsutvikling fastholder ambisjoner for kunst i offentlige rom. Kommunens kunstpolitikk virker dessuten inspirerende på andre offentlige som private aktører. Det bør fortsatt være en prioritert oppgave for kommunen å legge forholdene til rette, slik at kunstneriske bidrag i offentlige rom og bygg prioriteres. Det er også viktig at der kommunen som leietaker av bygg er klar over de muligheter de har for å søke støtte av KORO for

4 å få kunst til disse bygningene og uterom. Kriminalitetsforebygging Kriminalforebygging i Fredrikstad kan skje gjennom mange ulike tiltak også med hensyn til tilrettelegging for trygge sosiale miljøer gjennom fysisk utfoming av omgivelsene. Med tilrettelegging av gode bomiljøer, oppholdsarealer og riktig infrastruktur vil man kunne øke trivselkvalitet og hinder kriminalitet. Helse og omgivelser Den kommende eldrebølgen vil utfordre Fredrikstad til å tenke nytt i planleggingen av omsorgstilbud. Sentralt plasserte boliger som utformes slik at de eldre inviteres til å delta i et pulserende liv er en avgjørende faktor. Morgendagens utfordringer kan ikke løses innenfor omsorgssektoren alene, og forutsetter tverretatlig samarbeid og helhetlig vurdering av kommunens ressurser. Det er behov for eksperimentelle pilot-prosjekter der arkitekter får muligheter til å utvikle nye løsninger. Bærekraft- og klimautfordringen Arkitekturen må tuftes på prinsipper og løsninger som ivaretar hensyn til klimautfordringene. Fredrikstad må i vesentlig større grad satses på miljøvennlig materialbruk, effektive energiløsninger, forsvarlig avfallsbehandling og tilpasning til klimaendringene. Det må videre satses på god forvaltning av eksisterende bygningsmasse der bærekraftvurderinger inngår i vurderingen rundt valget mellom vern, gjenbruk og nybygg. En slik utvikling må tilrettelegges gjennom bevisst arealplanlegging. By-og tettstedsutforming må ivareta miljøverdier og legge til rette for helsefremmende og miljøvennlige transportløsninger. Miljøvennlige bygninger Fredrikstad må ha en målsetting at bygninger skal være til minst mulig belastning på omgivelsene. I dag er det både teknisk og økonomisk mulig å konstruere bygg med et vesentlig lavere energiforbruk. Det er ferdigstilt noen prosjekter med passivhusstandard i Norge, hvor energibehovet bare er en fjerdedel av det gjennomsnittlige behovet, og flere er under oppføring. Ved å supplere med ny fornybar energi som solfangere, solceller, varmepumper eller biobrensel kan vi utvikle bygg som er selvforsynte med energi (nullenergihus), eller som til og med produserer mer energi enn de bruker (aktivhus). Sammen med et bevisst valg av komponenter og materialer, i kombinasjon med god lokalisering i forhold til arbeidsplasser og transportsystemer, er det mulig å utvikle en tilnærmet klimanøytral arkitektur. Livsløpsbaserte miljøvurderinger Fredrikstad kommune skal ivareta behovet for økt kunnskap om livsløpsbaserte miljøvurderinger av eksisterende bygninger og bygningsmiljø og vurdere hvordan man kan forbedre energibruken i eksisterende bebyggelse, slik at både estetiske og miljømessige betingelser ivaretas.

5 Lavenergiprogrammet Lavenergiprogrammet er et samarbeid mellom Byggenæringens landsforening, Arkitektbedriftene, Husbanken, Enova, Statens bygningstekniske etat, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statsbygg. Programmet har som formål å effektivisere energibruk i bygninger og anlegg og sørge for miljøvennlig omlegging. Lavenergiprogrammet har som målsetting å bidra til at det mellom 2014 og 2017 blir en stor andel passivhus i Norge. Fredrikstad kommune skal være en pådriver ved å legge til rette for å igangsette slike forbildeprosjekter. Programmet vil fokusere på kompetanseheving i forhold til nye forskriftskrav og forberede næringen på en utvikling mot passivhusnivå i Framtidens byer Framtidens byer er et program med varighet og med hovedmål å redusere klimagassutslippene og dermed gjøre byene bedre å bo i. Programmet omfatter de 13 største byområdene: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Programmet ledes av Miljøverndepartementet og organiseres innenfor fire innsatsområder: 1) Arealbruk og transport (ledes av Samferdselsdepartementet) 2) Stasjonær energi i bygg (ledes av Olje- og energidepartementet, assistert av Kommunal- og regionaldepartementet) 3) Forbruksmønster og avfall (ledes av Miljøverndepartementet) 4) Tilpasning til klimaendringene (ledes av Miljøverndepartementet) Fredrikstad skal nå disse målene blant annet gjennom pilotprosjekter. Erfaringene skal legges til grunn for utarbeidelsen av prinsipper for områdeutvikling, nybygging og forvaltning av eksisterende bebyggelse. Som del av programmet skal de arkitektoniske utfordringene ved reduksjon av klimagassutslipp konkretiseres. Kommunens energibruk Fredrikstad kommune som byggherre skal under planleggingen av byggeprosjekt ta hensyn til miljømessige konsekvenser, blant annet ved å dokumentere miljøegenskapene ved produktene i byggeprosjektet. De skal stille høyere krav til egne bygg og anlegg enn det som gjelder etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven om energibruk i nybygg. For å redusere energikostnadene og utslippene av CO2 skal bruken av fossilt brensel reduseres. I stedet skal varmeproduksjonen baseres på fornybare og miljøvennlige energibærere. Fredrikstad kommunes eiendomsforvaltere skal bidra til å redusere klimagassutslipp ved å definere mål for energieffektivisering i eksisterende bygg og anlegg. Det finnes i dag verktøy som kan gi oversikt over det samlede energiforbruket i et bygg. Slike energiregnskap gir informasjon som kan legge føringer for eventuelle ombygginger, slik at bygget blir mer energibesparende samtidig som den arkitektoniske formgivningen ivaretas.

6 Tre som miljøvennlig og fornybart materiale Fredrikstad som Plankebyen bør i større grad bruke tre som et miljøvennlig og fornybart materiale og som et alternativ til andre og mer energikrevende materialer. Dette vil kunne kombinere gode miljøløsninger med gode estetiske uttrykk. Økt bruk av tre vil bidra til å senke klimabelastningen fra byggenæringen og bidra til en mer bærekraftig utvikling. Klimagassregnskap Byggeprosjekter der Fredrikstad kommune skal eie eller leie, skal dokumentere byggets klimagassutslipp for å sikre klimavennlige løsninger. Statsbygg er i ferd med å utvikle et webbasert beregningsverktøy som gjør det mulig å beregne klimagassutslipp knyttet til planlegging, oppføring og drift av bygninger. De foreløpige resultatene ved bruk av verktøyet viser at: Valg av energieffektiv design, fornybare energikilder og -bærere kan redusere utslipp med mer enn 50 prosent. Sentrumsnær lokalisering og/eller nærhet til et godt kollektivsystem kan redusere utslippet fra transport knyttet til bruken av bygget og dermed redusere utslipp med mer enn 50 prosent. Rehabilitering og gjenbruk av bygninger kan redusere utslipp fra materialbruk med 60 til 70 prosent mot å bygge nytt. Bruk av Statsbyggs klimagassregnskapsverktøy vil også være et av kriteriene for Fredrikstads pilotprosjekter innenfor Framtidens byer. Se Energimerking av bygninger Energimerking av bygg skal bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om energibruk, og bidra til en riktigere verdsetting av boliger og yrkesbygninger når disse selges eller leies ut. Energimerkeordningen skal gi eiere, leietakere og bygningskjøpere informasjon om energibruken i bygningen de disponerer. Ordningen vil være obligatorisk for yrkesbygninger over 1000 kvm, samt mindre bygninger eller boliger som selges eller leies ut. Alle yrkesbygninger skal ha et energimerke på et sted der det er godt synlig for brukerne av bygningen. Energimerket baseres på samme symbolet som er kjent fra energimerking av hvitevarer. Fredrikstad kommune setter som krav at energimerkingen av boliger gjennomføres så straks ordningen trer i kraft. Bygningen vil få en energiattest som viser bygningens behov for levert energi basert på oppvarmingsløsninger, egenskaper ved bygningen og ventilasjonssystem. Energiattesten inneholder også forslag til konkrete tiltak eier av bygningen kan gjennomføre for å effektiviser energibruken, samt informasjon om hvor en kan finne ut mer om tiltakene. I tillegg til energimerking innfører ordningen plikt til å gjennomføre en regelmessig energivurdering av klimaanlegg og kjeler for å bidra til mest mulig effektiv drift. Ordningen er en del av gjennomføringen av EUs bygningsenergidirektiv. Miljøvennlig transport

7 Kunnskap om forventede klimaendringer og klimagassutslipp skal belyses ved planlegging, utforming og materialvalg og ved nye samferdselsanlegg. Fredrikstad skal etterstebe å benytte seg av kortreiste materialer. Så langt som mulig skal kommunen som utbygger benytte seg av materialer produsert lokalt og som derfor ikke trenger fraktes langveisfra. Fredrikstad kommune skal satse på tilrettelegging for mer gange, sykling og kollektivtransport. Ved blant annet flytting av jernbanetrasé- og stasjon til Grønlikvartalet og gjennomføring elvemetro vil utvikling av arealbruksmønsteret til byen endres og bygge oppunder en slik satsning. ØAF 21.februar 2010