Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Institutt for musikk og dans. Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2010/2011

Transkript

1 Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Institutt for musikk og dans Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2010/2011

2 INNHOLD: 1 OM RAPPORTEN ORGANISERING AV KVALITETSARBEIDET VED IMD.. 4 DEL I: 2.1. Oversikt over organer og prosesser i tilknytning til kvalitetsarbeidet Instituttrådet IMD (Instituttstyre fra H-2011) Administrasjon og organisatorisk tilknytning Studentenes tilknytning til kvalitetsarbeidet Fagpersonalet og kvalitetsarbeid Bjergstedtilknytning og kvalitetsarbeid 8 3 KVALITETSFOKUS Studieporteføljen med endringer i perioden Nye gradsstudier i utøvende musikk oppstart høsten Prøving, eksamen og sensur Studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet RAPPORTERING: MÅL OG TILTAK FOR DEL II: 4.1. Studieporteføljen Årsstudium i utøvende musikk Bachelor i utøvende musikk/ Bachelor i utøvende musikk m/ppu. 13 (klassisk) Bachelor i utøvende musikk/ Bachelor i utøvende musikk m/ppu (jazz) Bachelor i dans m/ppu Praktisk-padagogisk utdanning i musikk og dans (PPU) Musikkproduksjon og opptaksteknikk Videreutdanning i musikk Master i utøvende musikk (klassisk/jazz) Postgraduate Diploma- fordypning i utøvende musikk (klassisk) Nye gradsstudier med oppstart høsten Prøving, eksamen og sensur Studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet KVALITETSFOKUS FOKUSOMRÅDER OG KVALITETSINDIKATORER Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet. 27 2

3 1 Om rapporten Hensikt Rapportens hensikt er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av instituttets arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten i tråd med fastsatte mål, planlagte tiltak og eventuelle registrerte tegn på sviktende kvalitet, slik det ble definert i IMD s kvalitetsrapport 2009/10 resultatene av arbeidet som er gjort av mål og tiltak som ble definert i foregående rapport fra 2009/10 mål og plan for dette arbeidet i neste periode (2010/11) i henhold til ny mal for kvalitetsarbeid ved UiS Rapportering: Mål og tiltak definert fra 2008/09 Levert rapport høsten 2010 Ut fra tilstandsbeskrivelse, definere nye mål og tiltak for 2010/11 Fremmet i instituttets årsrapport levert høsten 2010 Rapportering: Mål og tiltak definert i rapporten fra 2009/2010 Leveres i årsrapport for 2010/11. Frist: 29.sept/ 2011 Ut fra nåværende tilstandsbeskrivelse, definere nye mål og tiltak for 2011/12 Leveres i årsrapport for 2010/11. Frist: 29.sept/ 2011 Rapportering: Mål og tiltak definert fra rapporten 2010/11 Leveres høsten 2012 Bakgrunn, målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er basert på informasjon fra tidligdialoger, sluttevalueringer, trinnevalueringer, arbeid i Instituttrådet, fakultetets kvalitetsutvalg, samt særskilte undersøkelser og annet kvalitetsarbeid som skjer ved instituttet. Rapporten er laget for internt bruk i instituttet og fakultetet, og er formet for å kunne aggregeres som bidrag til fakultetets årsrapport for kvalitet. I henhold til den nye malen som innføres for kvalitetsarbeidet ved UiS fremheves betydningen av et kvalitetsarbeid som enhetene finner anvendelig i sitt arbeid med kvalitetssikring av virksomhetens ansvarsområde. Institutt for musikk og dans sin kvalitetsrapport 2009/2010 ble ikke vedtatt i noen instituttets formelle organer. Kvalitetsrapporten for er blitt gjennomgått og diskutert i instituttets ledergruppe, med innspill fra fagpersonalet. Instituttstyret ble forelagt hovedlinjene i denne rapporten, og godkjente det foreliggende arbeidet som grunnlag for kvalitetsrapport og tiltaksplan for kommende periode. Instituttet forsøker inneværende periode å se arbeidet med Kvalitetsrapporten i lys av instituttets handlingsplan Hvordan rapporten er bygd opp Denne rapporten er todelt. Innledningsvis presenteres det organisatoriske arbeidet med kvalitetssikring slik det foregår ved IMD. Her vektlegges å fremheve flere av de organene og prosessene som ivaretar kvalitetsarbeidet. 3

4 Første del av rapporten er videre konsentrert om kvalitetsfokus og rapportering i henhold til mål og tiltak definert i foregående kvalitetsrapport for Årets rapportering tar utgangspunkt i tidligere mal for kvalitetsarbeidet, organisert etter studieprogram. Herunder rapporteres det langs studieprosessen. Sammenhengen mellom mål, resultater, analyser, evalueringer og tiltak kommer direkte fram for den enkelte delprosess. Andre del tar utgangspunkt i ny mal for kvalitetsarbeidet. Denne er organisert etter 5 hovedområder som grupperer mål og tiltak for kommende periode: 1. Kunnskaps- og studiekultur 2. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner 3. Undervisning, veiledning og arbeidsformer 4. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse 5. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Disse hovedområdene utgjør strukturen for neste års kvalitetsrapportering, Organisering av arbeidet med kvalitet - IMD Institutt for musikk og dans er blitt anbefalt å beskrive hvordan kvalitetsarbeidet forløper på instituttet mht aktive prosesser og organer som berører kvalitetsarbeidet. Fremstillinen under grupperes i formelle organer og tilknytning til fakultet og UiS, samt lokale løsninger som kommer i tillegg til det formelle apparatet. Prosessene beskriver hvordan arbeidet inngår i et definert kvalitetsarbeid ved instituttet. Dernest beskrives nærmere de enkelte organer som deltar i arbeidet, og den organisatoriske tilknytningen til universitetet Oversikt over organer og prosesser i tilknytning til kvalitetsarbeidet ved IMD IMDs tilknytning til formelle organer og prosesser i kvalitetssikringsarbeidet ved UiS: Instituttråd IMD (IR/IMD) o IMD har hatt god faglig representativ fordeling av medlemmer med representanter fra hvert av bachelorprogrammene, masterprogram og videreutdanningene. Dette er essensielt å besørge en helhetlig samkjøring av de ulike studieprogrammene ved IMD. o To studentrepresentanter. o En administrativ representant. o En sekretær er oppnevnt for å håndtere innkallinger, saksdokumenter og referat. o Fire studiekoordinatorer møter jevnlig til instituttrådet for informasjonsoverføring og kommentarmuligheter. Disse har ikke stemmerett. Kvalitetsutvalget ved Humanistisk fakultet o Instituttleder og kontorsjef har jevnlige møter i fakultetets Kvalitetsutvalg, samt arbeidsmøter med fakultetes representanter for kvalitetssikringsarbeidet. Evalueringer av studier: I tråd med UiS kvalitetssikringsprosedyrer har IMD gjennomført tidligdialog (H-2010) og sluttevalueringer (V-2011) o IMD gjennomfører tidligdialog på instituttnivå, og ikke på emnenivå o Det ble gjennomført sluttevaluering i alle teoretiske emner i Bachelorprogrammene og Masterprogrammet våren o Samtlige evalueringene er gjennomgått i personal-/planmøter, med den enkelte faglærer, og har således lagt til grunn i planleggingen av aktivitets- og årsplaner. Studenttillitsvalgte: I henhold til Studentorganisasjonen (StOr) har fag/emner ved IMD oppnevnt tillitsvalgte studentrepresentanter som faglærere/studiekoordinator/ faggruppeledere har jevnlige samtaler med. 4

5 Organer i kvalitetssikringsarbeidet, og aktive prosesser ved IMD: Det administrative oppfølgingen av arbeidet med kvalitetssikring er forankret hos kontorsjef, i samarbeid med instituttleder og instituttets ledergruppe. Instituttets ledergruppe har ukentlige møter der spørsmål omkring kvalitetssikring av studier og andre sider av virksomheten er i fokus. Instituttledelsen ved IMD bestod i 2010/2011 av følgende: o Jens T. Larsen (instituttleder) o Dag Jostein Nordaker (studiekoordinator dans) o Rønnaug Bakke (studiekoordinator klassisk musikk) o Petter Frost Fadnes (studiekoordinator jazz) o Jorunn Thortveit (studiekoordinator PPU) o H-2010: Trym Holbek, V-2011: Hilde Skare (kontorsjef) Studiekoordinatorene følger opp arbeidet med kvalitetssikring på sine respektive studieprogram og ansvarsområder mot faggruppeledere, emneansvarlige og faglærere. IMD har etablerte faggrupper med faggruppeledere som et organisatorisk nivå. Det gjennomføres jevnlige møter i hver faggruppe, samt møter mellom faggruppeledere. Faggruppeledere har spesifikt ansvar for oppfølging i sine faggrupper, og er det organisatoriske bindeleddet mot sine respektive faggrupper. IMD har følgende faggrupper/faggruppeldere 2010/2011: o Klaverfaggruppen: professor Håkon Austbø o Sangfaggruppen: professor Elizabeth Norberg-Schultz/ Bettina Smith o Orkesterfaggruppen/strykere: professor Jan Bjøranger o Orkesterfaggruppen/treblås: Førsteamanuensis Vidar Austvik o Orkesterfaggruppen messing/slagverk: Universitetslektor Paul Farr o Teorifaggruppen: Førsteamanuensis Lise K. Meling o Jazzfaggruppen: Førsteamanuensis Tor Yttredal o Musikkproduksjon: Førstelektor Mark W. Drews o Dansefaggruppen: Universitetslektor Leith Symington/ Førsteamanuensis Siri Dybwik o Faggruppen for pedagogsiske fag: Universitetslektor Jorunn Thortveit Faggruppelederes fokus går på tvers av den formelle studieplan- og emnestrukturen. o Våren 2011 har det vært gjennomført ukentlige arbeidsmøter med faggruppeledere på musikk (klassisk/jazz) for implementering og kvalitetssikring av nye studieprogram med oppstart H-2011,. Instituttet har opprettet faglige trinnansvarlige på hvert studienivå. o Trinnansvarlig BA-klassisk (Rasmus Reed) har gjennomført evaluering av studiet med årets 1.års-kull pr 2010/2011. Resultatet er tatt inn i instituttets planarbeid. o Med de andre trinnansvarlige er det gjennomført evalueringssamtaler Undervisningen ved IMD foregår i vesentlig grad som individuell undervisning/veiledning eller i mindre grupper. Kommunikasjon mellom den enkelte student og faglærer pågår kontinuerlig. I tillegg gjøres følgende: o Faglærere gjennomfører egne evalueringer av samtlige emner og fag, og har rutinemessig samtaler med oppnevnte studentrepresentanter. o Lærere på dans gjennomfører årlig individuelle samtaler med hver og en student på danseutdanningen Instituttledelsen har jevnlige møter med representanter for instituttets studentstyre i Bjergsted (IS/IMD) Resultater av alle evalueringer er søkt tatt inn i revisjoner, videre planarbeid og tilrettelegginger ved IMD studieåret 2011/

6 Instituttrådet anbefalte oppretting av et eget Kvalitetsutvalg ved IMD (pr 01/03/2011). Dette utvalget er tenkt å ivareta arbeidet med kvalitetssikring av studieprogrammene etter at Instituttrådet fra høsten 2011 erstattes med et eget Instituttstyre. Kvalitetsutvalget vil rapportere til IMDs Instituttstyre: 2.2. Instituttrådet ved IMD (IR/IMD) Insituttrådet er et formelt opprettet organ i tilknytning til UiS organisasjonsstruktur. I studieåret hadde Instituttrådet ansvar for mange av detaljoppgavene i tilknytning til kvalitetsarbeid med emne- og programrevisjon, nyetablering av studieprogram, rekruttering og læringsmiljø. Instituttrådet overtok disse ansvarsområdene fra det tidligere programutvalget. Insituttrådet har anbefalt oppretting av et eget kvalitetsutvalg for ivaretagelse av disse oppgavene når Instituttrådet fra høsten 2011 erstattes av et eget Instituttstyre (pr 01/03/2011). Kvalitetsutvalget bør da rapportere til IMDs Instituttstyre. Instituttrådet har bestått av: Leder: Jens T. Larsen, instituttleder Faglig representanter: Tor Yttredal (jazzfaggruppen) Leith Symington (dansefaggruppen) Jan Bjøranger (faggruppe for klassisk musikk) Lise K. Meling (teorifaggruppen) Teknisk/administrativ: Trym N. Holbek (H-2010)/ Hilde Skare (V-2011), kontorsjef Studentrepresentanter: Arnfinn Neverdal Studiekoordinatorer: Rønnaug Bakke Petter, klassisk musikk Petter Frost Fadnes, jazzmusikk Dag Jostein Nordaker, dans Jorunn Thortveit, pedagogikk/praksis Sekretær: Jannicke Fjermestad, førstekonsulent 6

7 2.3. Administrasjon og organisatorisk tilknytning Instituttets administrasjon består i 2010/2011 av Kontorsjef (100%) Studiekonsulent: Søknad og opptak (100% : permisjon i 20%) Administrasjonskonsulent (100%) Studie- og administrasjonskonsulent (50%: permisjon 01/03/ /03/2012) I eksamensavviklingen våren 2011 fikk studiekoordinator (klassisk) tildelt økt stillingsprosent fra det administrative apparatet ved IMD. Administrasjon av studieprosesser i tilknytning til utøvende fag er omfattende. Det kreves spesialkompetanse i tillegg til standardrutiner og bruk av UiS administrative verktøy. Både pga vår lokalisering, men enda mer pga fagenes kakrakter kan ikke IMD benytte UiS systemer som gjelder for studier ved UiS (f.eks servicefunksjoner/sentralbord/skranke, timeplanrombestillingssystem, samt studieprosesser som søknad/opptak, gjennomføringsprosessen, eksamensplanlegging, osv). IMD har heller ingen administrative verktøy som er tilrettelagt for de behovene et slikt fagmiljø naturlig har behov for. Det er kjent for institutt- og fakultetsledelse gjennom flere år at administrasjonen ved IMD er kraftig underbemannet, hvilket også begrenser kvalitetsarbeidet. Formelle organisatoriske tilknytningspunkt: IMD-administrasjonen og Humanistisk fakultet/uis: Insituttets administrasjon med kontorsjef er siden høsten 2010 organisert under instituttleder, mot tidligere under fakultetsdirektør ved Humanistisk fakultet. Kontorsjef deltar på jevnlige fakultetsmøter med fakultetsdirektør og de øvrige kontorsjefene ved fakultetet. Alle kontorsjefene ved UiS deltar på UiS lederopplæringsprogram. Kontorsjef deltar også sammen med instituttleder i fakultetets kvalitetsutvalg. IMD håndterer selv alle studieadministrative prosesser og administrative oppgaver med unntak av personal og økonomi. Flere av UiS administrative verktøy (opptak, timeplan, rombestilling) er ikke anvendelig i vår drift. Pga vår lokalisering i Bjergsted og fagmiljøets karakter er også økonomi- og personalarbeid nært knyttet til egen drift, også denne type arbeid faller derfor i betydelig grad på instituttets administrasjon og insituttleder. Administrativt personale er representert i instituttråd, og er dessuten naturlig involvert i sekretærfunksjoner ved råd og utvalg. Kontorsjef deltar i instituttets ledergruppe, og samarbeider tett med studiekoordinatorer og faggruppeledere om alle studieprosessene. Tilsvarende gjelder for opptaksansvarlig i forhold til de prosesser som angår søknad og opptak og administrasjonskonsulenten mht sine ansvarsområder. Møter mellom instituttledelse og faglig personale arrangeres flere ganger i året. Det arrangeres allmøter ved behandling av større saker, samt plandager ved start og slutt av semestrene, der et bredt spekter av spørsmål knyttet til kvalitet tas opp. Kontorsjef har jevnlige møter og samtaler med sin administrative stab. Instituttleder, studiekoordinatorer eller andre fagansarlige deltar der det er naturlig Studentenes tilknytning til kvalitetsarbeidet IMD sine studenter har organisert seg gjennom studentenes instituttstyre (IS/IMD), et eget organ under Studentorgansisasjonen StOr ved UiS. Flere studenter er involvert i det studentpolitiske arbeidet. Studentene er representert i instituttrådet med to studenter. Her har studentene mulighet for å delta i diskusjoner omkring evaluering, tidligdialog og læringsmiljø. I tillegg har de enkelte fag og emner valgte studentrepresentanter, som deltar i møter. 7

8 Studentene og instituttledelsen har jevnlige møter. Intensjonen er å få til månedlige møter med studentrepresentanter fra studieprogrammene. I disse møtene forsøkes å fange opp aktuelle situasjoner og saker som dukker opp underveis, og ta pulsen på studentenes tilfredshet. Instituttets ledelse er representert ved instituttleder og kontorsjef, samt aktuelle fagpersoner/studiekoordinatorer i henhold til sakskartet. IMD har lokale søknads- og opptaksprosedyrer, basert på prøvespill/-dans. Studentene har oppnevnte representanter i opptakskomitèene som arbeider med opptak av nye studenter. Studiekoordinatorene og trinnansvarlige er sterkt involvert i arbeidet med studenter og har jevnlige samtaler og veiledning med disse. Studenter inviteres også til aktuelle møter i faggruppene der det er naturlig. Fadderordningen hører til under studentorganisasjonens apparat. På IMD har fadderordning vært svært vellykket, og er avgjørende for hvordan nye studenter er blitt mottatt og funnet seg til rette ved instituttet Fagpersonalet og kvalitetsarbeid Instituttet har flere fast ansatte lærer i større stillingsprosenter som ikke er bosatt i Stavanger. Lite tilstedeværelse blant fagpersonalet kompliserer godt kvalitetsarbeid ved instituttet. Instituttet har en stor andel timelærere med små stillingsprosenter, som er vanskelige å fange opp i kvalitetsarbeidet. Årsaken er at disse hovedsakelig har sin hovedstilling i symfoniorkesteret og er opptatt med prøver og annet faglig arbeid på dagtid. Instituttet går likevel langt for å legge til rette for at hele fagpersonalet skal få delta i utvalgsarbeid og annet kvalitetsarbeid Bjergstedtilknytning og kvalitetsarbeid Instituttleder er medlem av styret for Stiftelsen Musikkhuset i Bjergsted, som er huseier for arealene i Bjergsted. Stiftelsens formål er å gi leietakerne IMD, SSO og Norsk Lydinstitutt gode arealer for sin virksomhet. Agendaen i stiftelsen dreier seg i all hovedsak om å renovere og modernisere bygningsmassen til nytte for studenter og ansatte. Instituttleder er også styreleder i Ramslandstiftelsen. Instituttleder har ansvar for IMD s bygningsmasse, det være seg renovering, prosjektering av undervisningslokaler, øverom og kontorer. 3 Kvalitetsfokus I dette kapittelet beskrives hvilket fokus IMD har hatt på kvalitetsarbeidet i denne rapporteringsperioden Studiepportefølje med endringer i perioden 2010/2011 IMD har et samlet fokus på studieporteføljen i kvalitetsarbeidet, fra søknads- og opptaksprosessen, til gjennomførings- og eksamensprosess. Utøvende aktiviteter utgjør majoriteten av alle studieprorgrammene (m/unntak v PPU og MPR). De utøvende aktivitetene er tverrgående, og involverer studenter og lærere på tvers av den formelle studie- og emnestrukturen. Den enkelte musikkstudent trenger individuell tilrettelegging av et studieløp med aktiviteter tilknyttet hovedinstrumentet som dernest skal inngå i et samlet emne- og studieplansystem. Operasjonaliseringen av studieplanene medfører slik et omfattende system av ansvars- og oppgavefordeling som ivaretas av den enkelte lærer, studiekoordinator og 8

9 administrasjon. Kvalitetssikring av disse prosessene har høy prioritet ved IMD-administrasjonen. Et svakt organisatorisk apparat og manglende administrative ressurser begrener kvalitetssikringen. L A V E R E G R A D H Ø Y E G R R E A D Studieprogram Opptakskrav Revidert Meknad Årsstudium i utøvende musikk (60 sp) (herunder også 30 sp Kirkemusikk i samarbeid med Den norske kirke) Bachelor i utøvende musikk, klassisk (180 sp) (3-årig) Bachelor i utøvende musikk, klassisk med integrert PPU (240 sp) (4-årig) Bachelor i utøvende musikk, jazz (180 sp) (3- årig) Bachelor i utøvende musikk, jazz med integrert PPU (240 sp) (4-årig) Bachelor i dans med integrert PPU (4-årig) (240 sp) PPU i musikk og dans deltidsstudium ( sp) PPU i musikk og dans heltidsstudium (60 sp) Musikkproduksjon og opptaksteknikk (60 sp) Videreutdanning i utøvende musikk (MPR) (60 sp) Master i utøvende musikk, klassisk (120 sp) Postgraduate Diploma- fordypning i utøvende musikk (60 sp) GSK + opptaksprøve GSK + opptaksprøve GSK + opptaksprøve *) GSK + opptaksprøve Vedtatt opprettet V Revidert V Oppstart H-2011 Kun ny struktur ved sammenslåing av tidligere halvårsenheter Arbeid med ny studieplan BA-utøvende musikk med oppstart H-2011 *)Studentene velger studieretning i 3. termin. Arbeid med ny studieplan BA-utøvende musikk med oppstart H-2011 *)Studentene velger studieretning i 3. termin. GSK + opptaksprøve*) Revidert v-2009 GSK + opptaksprøve - Kun 4-årig studieløp med integrert PPU. Bestått BA i utøvende musikk el dans Bestått BA i utøvende musikk el dans Bestått BA-musikk el tislvarende + teknisk bakgrunn Bestått BA i utøvende musikk, klassisk eller jazz Bestått BA i utøvende musikk, klassisk eller jazz + bestått opptaksprøve Bestått MA i utøvende musikk (fortrinnsvis), samt bestått opptaksprøve - Kombineres med en annen 30-sp-enhet - (Revidert V-2008) Vedtatt opprettet V-2009 V-2009/ V Porgrammet omlegges i semesteremner for emneinnpass i andre studier Oppstart H Kun ny struktur ved sammenslåing av tidligere halvårsenheter Fra høsten 2010 tas også opp jazzstudenter til MAprogrammet. Nytt studieprogram MA-utøvende musikk starter H-2011 for jazz/klassisk 3.2. Nye gradsstudier i utøvende musikk oppstart høsten 2011 Styret ved UiS vedtok våren 2011 de nye studieplanene Bachelorprogram i utøvende musikk og Master i utøvende musikk, med oppstart høsten Omlegging av studiene var en del av IMDs oppfølging av styrevedtaket vedrørende Balansert Omstilling for Utvikling (Bofu). Planenes utforming har en struktur som krever en omlegging av det administrative støtteapparatet og ansvarsfordeling for gjennomføring og kvalitetssikring av det faglige arbeidet Prøving, eksamen og sensur Foregående kvalitetsrapport (2009/10) presenterte følgende fokus for inneværende periode 2010/11 vedrørende kvalitetssikring av prøving, eksamen og sensur. 1. Alle IMD s gradsprogram er suksessivt bygd opp med emner som bygger videre på hverandres årstrinn. Det siste og avgjørende trinnet pr emne har oftest gradert karakter med ekstern sensor. På lavere trinn vurderes emnene vesentlig med intern sensur og bestått/ikke bestått 2. IMD`s eksamensavvikling foregår vesentlig i vårsemesteret, fra ca 1. mai juni. Fullstendig eksamensplan foreligger i mars/april. Musikkstudentenes hovedfrist for innlevering av 9

10 repertoarlister er 15. mars (kammermusikk)/ 1. april (hovedinstinstrument). Repertoarlistene er for de utøvende emnene tilsvarende pensumlister i teorifag. 3. Kvalitetssikring av sensur i utøvende emner skjer med vurdering gjort av ekstern sensor og instrumentallærer/danselærer. Sensorer får på forhånd tilsendt læringsmål og vurderingsgrunnlag, beskrivelse av vurderingsform, og for musikk sitt vedkommende, kandidatenes repertoarlister. 4. Innen noen områder (instrumentgrupper) på musikk opereres med en nasjonal fellessensor, som bl.a sikrer en nasjonal likhet av kandidater på samme studienivå. (For våren 2011 hadde ikke IMD eksamenskandidater på avsluttende nivå i de instrumentene der det var oppnevnt nasjonale sensorer) 5. Kvalitetssikring av sensur i avsluttende årstrinns teorifag ivaretas med ekstern sensor Avdekking av juks praktiseres gjennom et program tilknyttet it s Learning. 6. Der det er mulig er det oppnevnt en hovedansvarlig der et emne favner undervisning gitt av ulike danselærere/instrumentalgrupper, sensorer, og forskjellige eksamensdatoer. Hovedansvarlig samarbeider med adminsitrasjon om formell registrering av resultater og informasjon til studenter. I de fleste utøvende instrumentalemner lar denne ordningen seg ikke gjøre, og studiekoordinator får det reelle ansvaret. Herfra ble det utledet spesielt fokus på forbedringsområdene: Organisering av eksamensavviklingen i sin helhet, ansvarsfordeling mellom administrasjon/studiekoordinatorer, samt studiekoordinatorer/fagpersoner/sensorer. Arbeid for å forbedre ressurssituasjonen Studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet Instituttet ønsker å inkludere studentene i kvalitetsarbeidet, og har intensjon om å legge best mulig til rette for at dette skjer i henhold til organisering av kvalitetsarbeidet ved IMD beskrevet i kap. 2. Dette gjelder formelle råd og utvalg, som ved evalueringer og lokale ordninger. 4 Rapportering: mål og tiltak for 2010/11 I dette kapittelet rapporteres på mål og tiltak som ble definert for i IMDs kvalitetsrapport fra studieåret : Rapportering: Mål og tiltak definert fra 2008/09 Ut fra tilstandsbeskrivelse, definere nye mål og Rapportering: Mål og tiltak definert i rapporten fra 2009/2010 Ut fra nåværende tilstandsbeskrivelse, definere nye mål og tiltak Rapportering: Mål og tiltak definert fra rapporten 2010/11 Levert rapport høsten 2010 tiltak for 2010/11 Fremmet i instituttets årsrapport levert høsten 2010 Leveres i årsrapport for 2010/11. Frist: 29.sept/ 2011 for 2011/12 Leveres i årsrapport for 2010/11. Frist: 29.sept/ 2011 Leveres høsten Studieporteføljen Malen for kvalitetsrapport 2009/2010 har følgende oppsett for rapportering under hvert studieprogram: - Oversikt - Rekruttering og opptak - Studiestart og gjennomføring - Studieavslutning/resultat - Emne og programutvikling - Studiemiljø og støttende prosesser 10

11 Oversikt Allle de utøvende studiene er tverrgående mht de ovennevnte punktene og i studieaktivitetene. Utøvende studier er konsentrert omkring individuell undervisning og tilrettelegging ut fra det nivået og potensialet den enkelte student har. Det presenteres derfor her i en samlet beskrivelse for IMD i hh til de nevnte punktene, og dernest en kort oversikt pr program, svar på mål og tiltak definert i forrige periode. Der det er spesifikke forhold nevnes det under hvert program. Tilstandsbeskrivelsen danner utgangspunkt for definering av nye mål og tiltak for kommende periode. Rekruttering og opptak Rekrutteringstiltak gjøres i videregående skoler med MDD-linjer og folkehøgskoler. Instituttet utarbeider relevant informasjonsmateriell og informasjon på nettsidene om søknad, prøving og opptak. Rekrutteringsturneer gjennomføres på videregående skoler med MD-linjer og på folkehøgskoler. Alle de utøvende musikkstudiene har en omfattende søknads- og opptaksrunde med prøvespill på hovedinstrument mm. BA-studiene har i tillegg til prøve i hoveinstrument også biinstrumentprøver, prøver i teori og gehør, samt intervjuer. Ved opptak til BA i dans er det tilsvarende med danseaudition og tilhørende prøver med intervju. Opptaksprosedyrene kvalitetssikrer opptaket i en slik grad at også gjennomføringsgrad av studiene bør forventes å være høy. IMD samarbeider med RUM (Rådet for utøvende musikkutdanninger i Norge) og NFM (Norsk fagråd for musikk), som begge er henholdsvis profesjonsråd og fagråd under Universitets- og høgskolerådet. For danseutdanningen er det opprettet et nasjonalt fagråd; NaFaD, som har samme funksjon. Internasjonale nettverk som AEC (Europeisk konservatorieråd) utgjør ogå et viktig nettverk. Instituttet er tilfreds med antall søkere og stort sett også med kvaliteten på disse. Det er likevel noen instrumentgrupper som det finnes lite av i det nasjonale og internasjonale markedet (eks obo, fagott, slagverk, kontrabass), men som likevel er nødvendige for at samspillsaktiviteter i studiene skal ha god kvalitet. På dans skortet det noe på nivået på søkerne til opptaket høsten Som vanlig var det får mannlige dansere, og ingen av dem ble tilbudt plass. Måloppnåelse fra forrige rapportering er tilfredsstillende. Følgende målsettinger videreføres: - videreutvikling av nettsider på norsk og engelsk - rekruttere hensiktsmessig besetning for samspillsaktiviteter - bedre profilering av gradsporgrammer og instituttets faglige kompetanse Studiestart og gjennomføring Det ble gjennomført tidligdialog ved semesterstart høsten 2010 som kunne si noe om studiestarten ved IMD. Instituttet har valgt å gjøre denne dialogen generell for instituttet, og ikke bare til hvert enkelt emne. Det er mest hensiktsmessig på dette tidspunktet å å hente informasjon om instituttets studiestart under ett. Resultatene fra tidligdialog høsten 2010 er ikke kjent for instituttet, og er således ikke tatt inn i kvalitetsarbeidet. På BA-programmene i musikk velger studentene i løpet av 3. el 4. termin enten en ren 3-årig BA i utøvende musikk (180 sp), eller en 4.-årig variant med integrert PPU (+60 sp) gjennom det 3. og 4. studieåret. De fleste studentene har valgt den 4. årige varianten. Ettersom opptak til PPU krever bestått BA i utøvende musikk (el dans), betinger dette veivalget en ekstra kvalitetssikring ved 2. studieår av BA-programmet, med tydelige signaler om at fullføring av BA i det utøvende området er innen rekkevidde. (Emnekombinasjon for 2010/11 vedlegges) Det har siste året vært unormalt stort frafall på flere av gradsstudiene fra Sluttevalueringer og andre evalueringer som er foretatt i denne perioden gir en god indikasjon på årsaker. Resultatene er grunnlag for mål og tiltak som defineres for kommende periode. Måloppnåelse fra forrige rapportering er generelt tilfredsstillende. Følgende målsettinger videreføres: 11

12 - oversetting av aktuelle studieplaner til engelsk (videreutdanning, MA og Postgraduate Diploma) - øke den enkelte lærers bevissthet og kjennskap til samlede krav i studieplanene - komplettere studieplanene med de siste revisjonene slik at de kan legges på It s learning med riktig versjon Studieavslutning og resultat Studiegjennomføringen er generelt god, hver student produserer over kravet til sp som er satt: Emne og programutvikling Som et ledd i Bofuprosessen ble det arbeidet med nye gradsstudier (BA/MA) i musikk med oppstart høsten Det er utover arbeidet med disse planene ikke gjort andre større revisjoner 2010/11. Planene utbedres og revideres for neste periode. Måloppnåelse fra forrige rapportering er tilfredsstillende. Følgende målsettinger videreføres: - oppretting og igangsetting av MA i dans og dansedidaktikk 12

13 Studiemiljø og støttende prosesser Implementeringsarbeidet med de nye studieprogrammene medfører store konsekvenser for det administrative apparatet og krav til kvalitetssikring av studieaktivitetene innenfor hvert emne. Insituttet arbeider derfor både med en intern organisatorisk struktur og etablering av gode rutiner for arbeid med aktivitets- og årsplaner innen hver instrumentfaggruppe. Måloppnåelse fra forrige rapportering er tilfredsstillende. Følgende målsettinger videreføres: - øke forståelse av instituttets organisasjon og tilhørende regelverk og rammer blant fagligog administrativt ansatte Årsstudium i utøvende musikk (60 sp) Studiet er en omstrukturering av de tidligere halvårsenhetene til kombinasjoner som utgjør et årsstudium. Sammenslåingen ble gjort av administrative hensyn. Første kull etter denne modellen startet høsten Studiet har et lavere krav på instrumentalnivået, men likevel tilfredsstillende i en slik grad at studentene kan inngå i samspillsensembler og kammermusikkgrupper, og evt delta i aktuelle prosjekter. Fagområdene er klassisk musikk/jazz/direksjon/arrangering og komponering. I tillegg samarbeides med Den norske kirke om 30 sp-enheten Kirkemusikalsk fordypning som er rettet mot tidligere klaverstudenter (BA) som ønsker å utvide sin kompetanse med kirkeorgel og kirkefag. Rekruttering og opptak Søknadskrav: GSK Studiene krever opptaksprøver på hovedinstrument: Antall søkere: Opptak (tilbud): Møtt til studiestart: Tilstand : Kirkemusikalsk fordypning må skilles ut som en enkeltstående halvårsenhet ettersom denne er eksternt finanisert. Rapporteringshensyn krever dette. Generelt stor interesser for kursene blant søkere med lavere instrumentalnivå. For instituttet utgjør studentene en viktig ressurs i samspillssituasjoner, og virker rekrutterende til BA- studiene. Studiet avhjelper feilaktig opptak av søkere til BA med et usikkert potensiale for gjennomføring av Bachelorprogrammet. Mål 2011/12: - gjøre bedre kjent de ulike enhetene for potensielle søkere (arbeidslivet: skoler, kirken) Tiltak 2011/12: - Generelt behov for tydelige krav til opptaksprøvene ved de ulike enhetene - Bedre annonsering av de enkelte fagenhetene Bachelor i utøvende musikk klassisk (180 sp) Bachelor i utøvende musikk klassisk m/ppu (240 sp) Mål for studieåret 2010/2011: Styrke en jevn instrumentalbesetning som tar høyde for en allsidig kammermusikk- og ensemblevirksomhet 13

14 Tiltak for studieåret 2010/2011: Ulik markedsføringsstrategiske tiltak som rekrutteringsturneer, annonsering, nettinformasjon etc Disse tiltak er gjort: - omfattende oppdateringer av informasjon på nettsidene til søkere, dette arbeidet fortsetter. IMD arbeider for å få eget domene - Rekrutteringsturneer er gjennomført - Søknadsweb er opprettet og utbedres - Samarbeid med andre tilsvarende norske institusjoner om søknads- og opptaksprosessen - Samarbeid med SKA om forbedring av nettsidene pågår kontinerlig - Mindre endringer i emnekombinasjon 4 studieåret for god balanse mellom teoretiske og utøvende emner Tilstand: Måltall satt for opptak høsten 2010 var i Bofu-prosessen satt opp til 40 studenter. Tilbud om opptak ble gitt i henhold til måltallene, men instituttet har mistet flere studenter i løpet av det første studieåret inn i 2. studieår. Med dette har vi ikke nådd Bofu-måltallene. IMD ser likevel at studenttallet vi sitter igjen med er over det foregående måltallet, og ser derfor at vi har hatt en jevn økning i antallet studenter. Studenttall høst 2010: Studenttall høst 2011: 1. klasse 23 stk 1. klasse klasse 8 stk. 2. klasse 14 (ink 1 i permisjon) 3. klasse uten PPU 8 stk. 3. klasse 5 (ink 1 i permisjon) 3. klasse med PPU 8 stk. 3. klasse 3 (med PPU) 4. klasse med PPU 3 stk (innpasset) 4. klasse 7 (med PPU) Studiekoordinators tilstandsbeskrivelse: Bachelor klassisk : Pr. september i 2010 var det begynt 23 studenter i første klasse klassisk. Pr sept er det 14 igjen, i det som pr i dag er 2. klasse. Gjennom personlige samtaler vises til forskjellige grunner til at studentene slutter. Ellers var progresjonen stort sett god i de øvrige kullene, dog med frafall av ca. én student i hver av de andre klassene (pga helse/progresjon). Noen studenter med et marginalt instrument, har rapportert å føle seg litt bortglemt. Ikke alle ble tatt med på aktiviteter i prosjektukene av sine lærere. Dette kan forbedres, både mht informasjon i god tid og nøye planlegging for alle. Fra H-2010 ble det erkjent at mer informasjon måtte ut til studentene ved studiestart. Dette var vanskelig høsten 2010 pga bemanningssituasjonen. Situasjonen ved semesterstart H-2011 oppleves bedre. Alle bachelorstudenter fikk en loggbok som inneholdt én del med informasjon omkring studiet og skolen, samt en arbeidsdel for egenreflekson og rapportering. Hvert kull hadde en lærer som var utnevnt som deres kontaktlærer. Den funksjonen mener vi fungerer bra. Rekruttering og opptak - start høst 2011 (NB: nytt BA-program i musikk): Søknadskrav: GSK Studiene krever egne opptaksprøver på hovedinstrument, teori/gehør, samt intervju Antall søkere: Opptak (tilbud): Møtt til studiestart (1. årskull): 226 (klassisk/jazz) 53 (klassisk/jazz) Mål : - Redusere måltallet til et realistisk nivå - Styrke balansert instrumentbesetning - Unngå at studenter slutter underveis i studiet 28 (klassisk/jazz) (13 klassisk) 14

15 Tiltak for 2011/12: - Videreutvikle nettsidene for profilering av studieprogrammet gjennom ytterligere systematisering av informasjon, bilder, lyd og video. - Bygge opp en organisasjonsstruktur som ivaretar aktiviteter og kvalitetssikring i de nye studieplanene - Bruke rekrutteringsturneer for å profilere instituttet blant potensielle søkere på videregående skoler og folkehøyskoler, både på musikk og på dans - Videreføre samarbeidet med ESS om elektronisk søknadsweb - Videreutvikle samarbeid med SKA om bedre målretting av profilering - Revidere planen for studiestart Bachelor i utøvende musikk jazz (180 sp) Bachelor i utøvende musikk jazz m/ppu (240 sp) Mål for studieåret 2010/2011: Styrke en jevn instrumentalbesetning som tar høyde for en allsidig ensemblevirksomhet Tiltak for studieåret 2010/2011: Ulik markedsføringsstrategiske tiltak som rekrutteringsturneer, annonsering, nettinformasjon etc Disse tiltak er gjort: - omfattende oppdateringer av informasjon på nettsidene til søkere, dette arbeidet fortsetter. IMD arbeider for å få eget domene - Rekrutteringsturneer er gjennomført - Søknadsweb er opprettet. - Samarbeid med andre tilsvarende norske institusjoner om søknads- og opptaksprosessen - Samarbeid med SKA om forbedring av nettsidene pågår kontinerlig - Mindre endringer i emnekombinasjon 4 studieåret Tilstand: Måltall satt for opptak høsten 2010 var i Bofu-prosessen satt opp til 20 studenter. Tilbud om opptak ble gitt i henhold til måltallene, men instituttet har mistet flere studenter i løpet av det første studieåret inn i 2. studieår. Med dette har vi ikke nådd Bofu-måltallene. IMD ser likevel at studenttallet vi sitter igjen med er over det foregående måltallet, og ser derfor at vi har hatt en jevn økning i antallet studenter. Studenttall høst 2010: Studenttall høst 2011: 1. klasse 17 stk 1. klasse klasse 5 stk. 2. klasse klasse med PPU 5 stk. 3. klasse 5 4. klasse med PPU - 4. klasse 5 Studiekoordinators tilstandsbeskrivelse: Bachelor jazz : IMD økte opptaket på jazz betraktelig fra 2009 til oppstart 2010, og gikk fra 7 til 17 studenter på første årskull. I tillegg ble det for første gang tatt opp 3 jazzstudenter på Mastergraden i utøvende musikk. Miljøet er med det i positiv utvikling, hvor både faglig, kreativ og sosial interaksjon har dratt nytte av økt studentmasse. Bemanningssituasjonen, både faglig og administrativt, er derimot på samme nivå som tidligere, og faggruppen er derfor svært presset i forhold til undervisning og oppfølging av den enkelte student. Tiltakene for studieåret 2010/11 var innføring av Loggbok, kontaktlærersystem og veiledning for MMUS studentene. I tillegg har faggruppen opprettet 3 nye ensembletilbud til BA-studentene. 15

16 Mål for 2011/12 er økt bemanning både i forhold til studiekoordinering og undervisning, samt effektiv implementering av nye studieplaner i utøvende musikk (MA og BA). Rekruttering og opptak - start høst 2011 (nytt BA-program): Søknadskrav: GSK Studiene krever egne opptaksprøver på hovedinstrument, teori/gehør, samt intervju (Instrumentfordelte tall vedlegges) Antall søkere: Opptak (tilbud): Møtt til studiestart (1. årskull): 226 (klassisk/jazz) 53 (klassisk/jazz) 28 (klassisk/jazz) (16 jazz) Mål : - Redusere måltallet til et realistisk nivå - Styrke balansert instrumentbesetning Tiltak for 2011/12: - Videreutvikle nettsidene for profilering av studieprogrammet gjennom ytterligere systematisering av informasjon, bilder, lyd og video. - Bygge opp en organisasjonsstruktur som ivaretar aktiviteter og kvalitetssikring i de nye studieplanene - Bruke rekrutteringsturneer for å profilere instituttet blant potensielle søkere på videregående skoler og folkehøyskoler, både på musikk og på dans - Videreføre samarbeidet med ESS om elektronisk søknadsweb - Videreutvikle samarbeid med SKA om bedre målretting av profilering - Revidere planen for studiestart Bachelor i dans m/ppu (240 sp) Mål for studieåret 2010/2011: Gi studentene en kunstnerisk opplevelse gjennom å oppleve seg selv som danser Tiltak for studieåret 2010/2011: Involvere alle studentene kunstnerisk i en sommerforestilling Disse tiltak er gjort: - Studentene er aktive i flere prosjekter og er godt synlige i instituttets profil - Alle studentene er involvert i sommerforestillingen, som også er godt besøkt av publikum - Rekrutteringsturneer er gjennomført - Søknadsweb er opprettet. - Samarbeid med andre tilsvarende norske institusjoner om søknads- og opptaksprosessen - Samarbeid med SKA om forbedring av nettsidene pågår kontinerlig - Mindre endringer i emnekombinasjon 4 studieåret Tilstand: Måltall satt for opptak høsten 2010 var i Bofu-prosessen satt opp til 20 studenter. Tilbud om opptak ble gitt til 19 søkere pga lavere nivå. Instituttet mistet også flere til kvalifiserte søkere til andre studiesteder i opptaksprosessen. Med dette har vi ikke nådd Bofu-måltallene for dette opptaket, men IMD ser likevel at studenttallet vi sitter igjen med er riktig i forhold til lokaliteter kvalitative rammer for studiet. 16

17 Studenttall høst 2010: Studenttall høst 2011: 1. klasse 19 stk 1. klasse klasse 12 stk. 2. klasse 13 (inkl 2 stk i permisjon) 3. klasse med PPU 9 stk (inkl innk. Utveks.student) 3. klasse 11 (inkl 1 i permisjon) 4. klasse med PPU - 4. klasse 9 (inkl 2 innkommende utvekslingsstudenter) Studiekoordinators tilstandsbeskrivelse: Bachelor dans : Generelt har nivået på søkere vært jevnt stigende, men våren 2011 var et unntak. Det var færre kvalifiserte søkere med et tilfredsstillende nivå, og få gutter som søkte. Vi mistet også flere av våre kvalifiserte søkere til DNBH. Det er behov for en nasjonal gjennomgang av søknads- og opptaksprosedyrer i NaFaD. Inneværende år er det første kullet som starter på det 4. studieåret i programmet. Integrering av PPU fungerer godt. Det er jevn progresjon i kullene, men et frafall av 6 studenter fra 1. til 2. klasse. Studentene oppgir ulike årsaker til dette frafallet. Generelt er studiet meget krevende. Det er ikke optimale forhold mht lokaliteter; en dansesal i eget bygg, samt leie av en sal i Utenriksterminalen (Stavanger kommune). Det foregår planlegging og prosjektering av nye dansesaler for instituttet i Bjergsted gjennom samarbeid mellom Bjergstedparken, IKS og universitetet. Danseseksjonen arbeider med å rekruttere kvalifiserte lærekrefter. Det har vært lyst ut stilling 2 ganger innen jazzdans uten tilsetting; enten ved at søkere ikke var kvalifisert eller aktuelle søkere trakk seg. Seksjonen har ellers hatt flere vellykkede studentproduksjoner innen koreografiarbeider og utøvende eksamener. Samtlige dansestudenter deltok i hovedoppsetningen for dans i Sandnes kulturhus 9. juni jf tiltak for denne perioden. Rekruttering og opptak - start høst 2011: Søknadskrav: GSK Studiene krever egne opptaksprøver i dans, teori og intervju Søkertall for opptak høsten 2011: Antall søkere: Opptak (tilbud): Møtt til studiestart (1. årskull): (I tillegg søkte 21 studenter til videreutdanningsprogram i dans som ikke ble igangsatt H-2011) Mål : - Redusere måltallet til et realistisk nivå - Rekruttere flere kvalifiserte søkere som er rustet til å mestre et krevende studium (fysisk/teoretisk) - Hindre frafall av studenter underveis - Øke antall mannlige søkere/studenter Tiltak for 2011/12: - Sikre gode rutiner ved opptaksprøvene, vektlegge informasjon fra intervjurunden - Rekrutteringsturneer - Intensivere markedsføring i hele Skandinavia PPU i musikk og dans (heltid/deltid) Studieprogrammet er vesentlig intergrert i BA-programmene i musikk og i dans. I tillegg er det høsten studenter som tar programmet enkeltstående som heltids- eller deltidsstudier i 17

18 forbindelse med jobb eller annen utdanning. Det kreves fullført BA i utøvende musikk eller dans for opptak til studiet. Praksisarenaen i Bjergstedparken er avgjørende for en kvalitativ god utdanning innen dette fagfeltet. Programmet utdanner musikk- og dansepedagoger med en utøvende programprofil (Kulturskolen). Studentgjennomstrømningen er generelt god. I en periode har det vært overganger mellom ulike studieplaner, og dermed en del utfordringer mht studenter som av ulike grunner er forsinket i sitt studieløp. Det gjelder vesentlig studenter som har programmet integrert i sin PPU. Søknads- og opptakstall til det enkeltstående studiet PPU i musikk og dans høst 2011: Antall søkere: Opptak (tilbud): Møtt til studiestart: I tillegg kommer studenttallene i BA musikk og dans, 3. og 4. studieår: 3. klasse musikk: = 8 4. klasse musikk: = klasse dans: klasse dans: 7 Totalt 42 studenter (heltid/deltid) Det ble ikke definert spesifikke mål og tiltak for programmet 2010/11, utover det som inngår i de øvrige BA-programmene i musikk og dans. Tilsvarende gjelder for Musikkproduksjon og opptaksteknikk Det ble ikke definert spesifikke mål og tiltak for dette programmet i foregående rapport. Tilstand: Studiet er en viktig del av IMDs studieportefølje, og inngår samtidig som en fagenhet som bistår i kunstnerisk utviklinsarbeid som IMDs forskning. Det mottas søker fra hele verden, og programmet undervises på engelsk.studiet er knyttet til internasjonalt nettverk SPARS (Society of Professional Recording Services) og AES (Audio Enginering Society), samt tilsvarende nasjonalt AES-nettverk Nettverkene er viktige for utvikling av fagmiljø og for rekruttering. Studiet er praktisk innrettet, og studentene er aktive på kulturfeltet i regionen, og samarbeider med institusjoner og festivaler. Studiet fungerer også som et mulig valg for 3. år for studenter på BA i Fjernsyns- og mediaproduksjon (SV). Det var studieåret studenter på denne ordningen, og tilsvarende 2 nye studenter tatt opp Programmet ble revidert vår 2011, som gjelder for opptatt kull H Hovedendringer går på modulisering i semesteremner, slik at det i bedre muliggjør innpassing av utvekslingsstudenter og mulige valg for studenter i MA-musikk. På sikt må det regnes oppgradering av utstyrsparken. Søknadstall våren 2011: Antall søkere: Opptak (tilbud): Møtt til studiestart: 29 norske + 15 internasjonale

19 Mål for Sikre jevn rekruttering med balanse melleom internasjonale og norske søkere. Fylle måltallet og sikre gjennomføring (10 studenter) Tiltak for : - Kvalitetssikre vurdering av søkerne. - Lage plan for oppgradering av utstyrsparken Videreutdanning i utøvende musikk Det ble ikke definert spesifikke mål og tiltak for dette programmet i foregående rapport. Studiet inngår som en naturlig del av de øvrige utøvende programmene ved IMD, der opptaket balanseres med et totalt besetningsbehov. Studiet er en omstrukturering av tidligere halvårsenhetene til kombinasjoner som utgjør et 4. studieår. Sammenslåingen ble gjort av administrative hensyn. Enhetene er i vesentlig grad de samme som i årsstudium, men på et høyere instrumentalnivå. Første kull etter denne modellen startet høsten Studiet har et høyt krav på instrumentalnivået. Studentene kan inngå i samspillsensembler og kammermusikkgrupper, og evt delta i aktuelle prosjekter. Mange studenter velger dette studieåret som utvekslingsår innen Erasmus eller Nordplus. Også innkommende utvekslingsstudenter innpasses oftest i dette programmet. Fagområdene er utøvende klassisk musikk/jazz/direksjon/arrangering og komponering. Rekruttering og opptak Opptakskrav: Bestått BA i utøvende musikk + opptaksprøve på hovedinstrument Søknadstall våren 2011: Antall søkere: Opptak (tilbud): Møtt til studiestart: Tilstand : Generelt stor interesser for kursene blant søkere som ønsker et utvekslingsopphold, eller som ønsker å forbedre sitt instrumentalnivå for MA. For instituttet utgjør studentene en viktig ressurs i samspillssituasjoner, og virker rekrutterende til MA- studiene. Studiet avhjelper feilaktig opptak av søkere til MA med et usikkert potensiale for gjennomføring av Masterprogrammet. Mål 2011/12: Gjøre bedre kjent de ulike enhetene for potensielle søkere nasjonalt og internasjonalt Tiltak 2011/12: - Generelt behov for tydelige krav til opptaksprøvene ved de ulike enhetene - Bedre annonsering av de enkelte fagenhetene Master i musikk (klassisk/jazz) Mål for 2010/11 - Balansert besetning av instrumentalister (strykrere + slagverk) - Samarbeidsavtale med SSO om orkesterarbeid Tiltak for Markedsføring av studiet med etterspørsel etter nødvendige instrument 19

20 - Profilere fagmiljøet Dette er gjort: Studiet er markedsført gjennom IMDs nettsider og samarbeidskontakter. Tilstand: Det var en markant nedgang i gjennomførings fra med 20%, denne er rettet opp for Inneværende år er siste året hvor av den utgående Masterplanen. Denne studentmassen holdt seg svært stabil, med normert progresjon for stort sett alle. Kontaktlærersystemet fungerte også her fint, kanskje mest relevant for 1. klasse master. Rekruttering og opptak Opptakskrav: Bestått BA i utøvende musikk + bestått opptaksprøve på hovedinstrument Søknadstall våren 2011: Antall søkere: Opptak (tilbud): Møtt til studiestart: 39 norske + 21 internasjonale Studiekoordinatorenes tilstandsbeskrivelse: Master klassisk/jazz Klassisk: Dette er det siste året hvor begge kullene er på den utgående Masterplanen. Denne studentmassen holdt seg svært stabil, med normert progresjon for stort sett alle. Kontaktlærersystemet fungerte også her fint, kanskje mest relevant for 1. klasse master. Jazz: Jazzfaggruppen fungerer som en samlet enhet på tvers av studieprogram. Høsten 2010 ble det for første gang tatt opp 3 jazzstudenter på Mastergraden i utøvende musikk. Miljøet er med det i positiv utvikling, hvor både faglig, kreativ og sosial interaksjon har dratt nytte av økt studentmasse. Bemanningssituasjonen, både faglig og administrativt, er derimot på samme nivå som tidligere, og faggruppen er derfor svært presset i forhold til undervisning og oppfølging av den enkelte student. Studenttall høst 2010: Studenttall høst 2011: 1. klasse 16 stk (klassisk) + 3 (jazz) 1. klasse: klasse 20 stk (klassisk) 2. klasse: 21 (derav 3 jazz) Mål for Total revidering og omskriving av planen frem mot studiestart Sikre god implementering og planlegging av aktiviteter i tilkytning til ny MA i musikk - økt fokus på studiekoordinering, emneansvar, faglæreransvar - økt fokus på aktiviteter i henhold til nye definisjoner av læringsutbytte på program og emnenivå Tiltak for : - jevnlige arbeidsmøter med faggruppeledere både utøvende og teori - oppretting av fagforum - god planlegging av revisjonsarbeidet Postgraduate Diploma fordypning i utøvende musikk (klassisk) Det ble ikke definert spesifikke mål og tiltak for dette programmet i foregående rapport. Programmet inngår naturlig i IMDs protefølje av utøvende studier, og mål og tiltak er sammenfallende. 20