A/S Norske Shell. MILJØOVERVÅKING ORMEN LANGE LANDANLEGG Overvåking av sjøresipient, Nyhamna 2016

Transkript

1 MILJØOVERVÅKING ORMEN LANGE LANDANLEGG Overvåking av sjøresipient, Nyhamna 2016 A/S Norske Shell Rapportnr.: , Rev. 1 Dokumentnr.: 1YUZNHB-7 Dato:

2

3 Innholdsfortegnelse Forord 1 SAMMENDRAG INTRODUKSJON Bakgrunn Område beskrivelse Utslipp til sjøresipient 6 3 OVERVÅKINGSPROGRAMMET GJENNOMFØRING OG RESULTATER Generell oversikt Hydrografiske målinger Introduserte arter - zooplankton og phytoplankton Bløtbunnsfauna Resultater sedimentkjemi Miljøgifter i blåskjell Gruntvannsundersøkelser ROV transekt (nedre voksegrense) og Ålegras samfunn 37 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER REFERANSER VEDLEGG 1: PRØVINGSRAPPORT; BLØTBUNN OG GRUNTVANN VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER; SEDIMENT OG BIOTA VEDLEGG 3: GRUNTVANNSUNDERSØKELSE; STASJONSKART, ARTSLISTE OG FJÆREBESKRIVELSE DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page ii

4

5 1 SAMMENDRAG DNV GL har på opppdrag fra Norske Shell AS utført overvåking av sjøresipient ved Nyhamna på Aukra. Ormen Lange prosessanlegg slipper ut kjølevann og prosessvann i sjøen. I 2015 fikk anlegget endret utslippstillatelsen fra m 3 /t til m 3 /t, grunnet tilpasning til dagen driftsforhold. Overvåkingsprogrammet er basert på nye krav fra Miljødirektoratet (i henhold til vanndirektivets krav) og tidligere gjennomførte overvåkingsprosjekter. Den inkulderte undersøkelse av temperatur, introduserte arter, gruntvannsundersøkelse (5 stasjoner) (inklusive sublitoral (+2 stasjoner) og ålegras samfunn (+2 stasjoner)), bløtbunnundersøkelse (7 stasjoner) og miljøgifter i sediment (7 stasjoner) og biota (5 stasjoner). Vannmassene i nærhet av kjølevannsutslippet til Ormen Lange landanlegg er påvirket av kjølevannet som kommer fra prosessanlegget. Tidvis er det registrert en varme økning ( T) >1 C ved 100 meters radius fra utslippet i måleperioden i Periodene med høyest påvirkning på vanntemperaturen var om vinteren i overflatevannet og midtsommer i dypere vannlag. Høyeste målte temperaturendringer 100 meter fra utslipp var ca 1,5 C i vinterperioden og opptil 5 C i sommerperioden. I sommerperioden registreres kjølevannet som en termokline på meters vanndyp. Om vinteren derimot, påvirkes kun de øvre 0-20 meter av vannsøylen fordi det varme kjølevannet er lettere enn omkringliggende sjøvann. De store temperatur utslagene (100 meter fra utslipp) vises i sommerperioden (juli-august). Grunnen til dette er sannsynligvis at både kjølevannsflow og varmeoverføring til kjølevannet er stabilt høyt i denne perioden sammenliknet med vinter og vår perioden. Maksgrense for kjølevannstemperatur ut i sjøresipient er satt til 28,5 C. Den høyeste registrerte temperaturen i utslippet ble målt til 22,9 C. Følgelig ble ikke denne grensen overskredet i Det ble ikke gjort funn av introduserte arter verken i vannprøver eller i forbindelse med gruntvannsundersøkelsen. Analyseresultatene for miljøgifter i sediment og biota viset generelt lave konsentrasjoner. Høyeste klassifisering i biota var kadmium (kl III) på 3 av stasjonene. I tillegg ble det registret små verdier av Fenol og p-kresol på samme stasjoner. For sediment var det konsentrasjonen av TBT som skildte seg ut med tilstandsklasse V «omfattende akutt toks effekt» i henhold til veileder M608, på en av stasjonene i Nyhamna. Sammenliknet med tidligere veiledere (TA 2229/2007) faller sedimentprøven med TBT i tilstandsklasse II (God) basert på forvaltningsmessig klassifisering. Kartleggingen av bløtbunnsfauna viste gode forhold på samtlige stasjoner. Klassifisering av økologisk status i henhold til vannrammedirektivet viser at gjennomsnittlig neqr verdi ligger i kategori «god» eller «svært god» for alle stasjoner. Dette samsvarer godt sammenliknet med tidligere år. Basert på den norske kvalitetsindeksen NQI1 er tilstanden god på alle stasjoner ved undersøkelsene i 2010, 2013 og Rutenettsanalysene viste at det generelt er høy artsrikhet og generelt typisk inndeling av fjæresamfunnene i soner som forventet på denne delen av Vestlandet. Ingen stasjoner bærer preg av å være påvirket av eutrofiering eller andre menneskeskapte påvirkninger. Analyser av strandsonen og utregning av fjæreindeksen i henhold til Vannrammedirektivet viser at det er god miljøtilstand på alle stasjoner. Visuell kartlegging av sublittoralen viste at nedre voksegrense for opprette alger var dypere enn 26 meter i begge transektene i Nyhamna, noe som vitner om sunne forhold og lite effekter av eutrofiering og turbid vann. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 1

6 Områdene med ålegras viser ingen tegn til påvirkning fra utslippet til prosessanlegget. Det er heller ingen tegn til at konstruksjonsarbeidet i forbindelse med den nye rørtrasèn Polarled har hatt noen nevneverdig påvirkning på det nærliggende ålegras området. Kjølevannsutslippet til Ormen Lange Landanlegg påvirker tidvis sjøresipienten med temperaturøkning på > 1 C mer enn 100 meter fra utslippspunktet, men totalt sett har ikke miljøovervåkingen ved Nyhamna i 2016, på bakgrunn av Ormen Lange sitt utslipp, kunnet detektere noen negative effekter på det marine miljøet rundt Nyhamna og nærliggende områder. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 2

7 2 INTRODUKSJON 2.1 Bakgrunn Norske Shell, Ormen Lange Landanlegg Norske Shell sitt gassanlegg, Ormen lange landanlegg (OLL), ligger på nordsiden av øya Gossa i Aukra kommune, Møre og Romsdal. Landanlegget mottar og prosesserer i dag gass fra Ormen lange feltet. I tillegg er nye rørledninger (Polarled) koplet til anlegget for fremtidig mottak og prosessering av gass fra Aasta Hansteen. Den følger den samme traseen inn til Nyhamna som Langeled og eksisterende pipelines. I forbindelse med utbygging av traseen (2014/2015) ble det utført sprenging i strandsonen og på 10 meters vanndyp. Den utgravde grøften er totalt 400 meter lang og ca 5 meter bred. Det er fylt ulik type single/grus over røret i grøften. Prosessanlegget har vært i drift siden 2007 og har en kapasitet på ca 70 millioner m 3 gass og 5000 m 3 kondensat pr dag. Pr 2016 produseres det ca 50 milioner Sm3 gass og ca 3000 m3 kondensat pr dag. Utslipp til sjøresipient er hovedsakelig kjølevann og produsert vann Vannforekomst og Utslippstillatelse Ormen Lange Landanlegg på Aukra ligger ved vannforekomst C, Harøyfjorden, Buadjupet, Julsundet (Figur 2-1). Den økologiske tilstanden er definert til «antatt god» (vannportalen, oktober-2016). Påvirkninger til dette området er anleggets utslipp av behandlet produsert vann, vann fra fjellagrene og drensvann, sammen med kjølevannet. Kjølevann kan føre til forhøyede temperaturer nær utslippspunktet. Produsert vann kan inneholde naturlig forekommende dispergert olje, oppløste organiske forbindelser, så vel som spor av kjemikalier som tilsettes ved produksjon/separasjonsprosess. Behandling består av olje ekstraksjon, biologisk rensing og kjemisk flotasjon. I utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet (4. juni 2007, sist endret 9. april 2015) ligger det et krav om en tiltaksorientert overvåking i henhold til vannforskriften. Grunnlagsundersøkelse som dekker kjemisk og biologiske elementer i vannforekomsten var utført i 2003 (IFM, 2003), med oppfølgende miljøovervåking i 2007 (SAM-Unifob, 2007), 2010 (DNV 2011), og 2013 (DNV GL,2014). I tillegg er det kartlagt temperaturendring i sjøresipienten som følge av kjølevannsutslippet og effekter av kjølevann/prosessvann på fisk og skjell. Overvåkingsprogrammet for 2016 er beskrevet i DNV GL report no (Revidering av overvåkingsprogram 2015). Programmet er både i henhold til vannforskriften og oppfølging av tidligere overvåkingsprogram. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 3

8 Ormen Lange landanlegg Figur 2-1. Kart over vannforekomst Harøyfjorden, Buadjupet, Julsundet med antatt økologiske tilstand i følge Vann-Nett, okt Økologiske tilstand er klassifisert som antatt god (grønn). Kjemisk tilstand er ikke definert. 2.2 Område beskrivelse Nyhamna ligger på nordøstsiden av øya Gossa (Figur 2-2). Utenfor Nyhamna ligger Julsundet og Harøyfjorden. Batymetrien i området er forholdsvis ujevnt med varierende dyp ned til ca 100 meter i Nyhamna. Dypbassenget i Julsundet ligger på ca 220 meter. Nyhamna ligger eksponert med stor tidevannsforskjell (ca 2,5 meter) og forholdsvis sterke strømmer (spesielt i Julsundet). Dette medfører kontinuerlig tilførsel av friskt oksygenrikt vann. Figur 2-2. Området Gossa nord og plassering av Ormen Lange Landanlegg DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 4

9 2.3 Utslipp til sjøresipient Kjølevannsystemet er det eneste systemet som har utslipp til sjøresipienten. Utslippsvannet er en miks av kjølevann, produsert vann og vann fra det åpne avløpssystemet. Høyeste andelen av utslippsvannet er kjølevann. Volum drensvann mye lavere en volum kjølevann men er avhengig av nedbørsmengdene. Utslippsvolumet fra kjølevannsystemet varierer fra m 3 /t med en varmetilførsel på MW/t (Figur 2-3). Bidraget av prosessvann til utslippet er ca 25 m 3 /t, eller ca 0,2 % av totale utslippsvolum. Den nye rørledningen (Polarled) som er lagt, vil føre gass fra Aasta Hansteen til Nyhamna. I forbindelse med denne utvidelsen, vil det søkes om en økning av kjølevannsutstlipp i forhold til dagens nivaå på m 3 /time. Produksjonen (mengde prosessvann) og kjølevann har vært stabilt de siste årene og det forventes ikke noen endringer før det tas inn gass fra Aasta Hansteen i Det har vært en meget stabilt drift på vannrenseanlegg de tre siste årene, med noe reduksjon av kjemiske komponenter i utslippet. varmetilførsel og utslipp av kjølevann 2016 m3/t MW/t volum (m3/t) varmeoverføring (MW/t) Figur 2-3. Midlere verdier av kjølevann (m 3 /t) og varmetilførsel (MW/t) i kjølevannet til Ormen lange Landanlegg DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 5

10 3 OVERVÅKINGSPROGRAMMET Overvåkingsprogrammet er basert på nye krav fra Miljødirektoratet (i henhold til vanndirektivets krav) og tidligere gjennomførte overvåkingsprosjekter. På bakgrunn av «revidert overvåkingsprogram 2015» (DNV GL, 2015), ble følgende aktiviteter inkludert i årets program, Tabell 3-1: Tabell 3-1. Forslag til aktiviteter inkludert i miljøovervåking for Nyhamna Aktivitet Antall stasjoner Frekvens i Bløtbunnsamfunn 7 1 gang (april) Strandsone undersøkelse / fjæreindeks 5 1 gang (august) Sublitoralsone (nedre voksegrense + Ålegras)? 1 gang (august) Miljøgifter i sediment 5 1 gang (april) Miljøgifter i biota 5 1 gang (august) Fremmed arter 1 4 ganger (februar, april, august, oktober) Hydrografiske målinger (CTD) 5 4 ganger (februar, april, august, oktober) Temperaturmålinger (verifisering av utslippsberegninger kjølevann) 5 Utsetting: jan/feb Opptak: okt/nov Det ble gjort noen endringer i forhold til tidligere undersøkelser. Grunnvannstasjon LAUK 6 ble flyttet, da den nye trasèn til gassledningen fra Aasta Hansteen gikk rett over opprinnelig eksisterende stasjon. I tillegg ble det, underveis i prosjektet, gjort endringer på antall bløtbunnsstasjoner. Dette gjaldt stasjon AUK 5 der det etter 2013 er etablert et stort oppdrettsanlegg nær denne stasjonen. Det ble vurdert som lite hensiktsmessig å analysere prøvene fra denne stasjonen, da sannsynligheten for påvirkning fra anlegget var stor. Dette gjaldt både biologiske og kjemiske prøver. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 6

11 4 GJENNOMFØRING OG RESULTATER 4.1 Generell oversikt Gjennomføringen av overvåkingsprogrammet gikk uten nevneverdige utfordringer. Programmet ble fulgt med unntak av endringene nevnt i forrige kapittel. Tabell 4-1 gir oversikt over feltprogramment utført i Tabell 4-1. Oppsummering, prøvetakingsskjema/aktiviteter. Feltperioder er Februar (F), April (Ap), August (Au), og Oktober (O) Stasjon Lat Long Dyp (m) CTD Bløtbunnsfau na/sediment Strandsone/ fjæreindeks Ålegras Blåskjell NY F/Ap/Au/ O NY F/Ap/Au/ O NY F/Ap/Au/ O NY F/Ap/Au/ O NY5 (Ref) F/Ap/Au/ O Temp4 (Utløp) F/Ap/Au/ O Auk Ap Ap Auk Ap Ap Auk 3B Ap Ap Auk Ap Ap Auk 5B Ap Ap Auk 8 (Ref) Ap Ap Auk Ap Ap Lauk Au Au Lauk Au Au Lauk Au Au Lauk 6ny Au Au Lauk Au Au ROV A Au ROV B Au DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 7

12 4.2 Hydrografiske målinger Utslippstillatelsen sier T<1 C 100 meter fra utslippspunkt som er norm. For å kontrollere dette ble det utført hydrografiske målinger med fokus på temperatur samt ved bruk av temperaturlogger på faste dyp CTD målinger CTD målinger ble gjennomført på 6 stasjoner, 4 ganger i løpet av Fire av stasjonene var ca 100 meter fra utslippspunkt, en stasjon ved utslippspunktet samt en referansestasjon øst av Nyhamna i Julsundet (Figur 4-1). Målingene ble gjort ved bruk av CTD (conduktivitet, temperatur og tetthet (density)) sonde som målte vertikale profiler på hver stasjon. Stasjon N Ø Dybde NY NY NY NY Utslipp NY Figur 4-1. Hydrografiske stasjoner for målinger av temperatur(posisjoner: WGS84 desimalminutter), Nyhamna CTD målingene ble utført i februar, april, august og oktober (se Figur 4-2). Temperaturprofilene viser at kjølevannet stiger forholdsvis raskt til overflaten i vinterperioden (februar), mens i sommerperioden påvirkes primært dypere vannlag fra ca 30m-50m vanndyp. Utfra CTD data hadde utslippet lite påvirkning på omkringliggende sjøvann i måleperiodene 20. april og 24. oktober T er variasjonen mellom temperaturen på Ny-stasjonene og referansestasjon (NY5). I februar ser det en markant temperaturendring i øvre vannlag. Stasjon NY1, NY3 og NY4 har T > 1 C i de øvre 15 meters dyp. Til sammenlikning hadde vannkolonnen 25m-55m vanndyp T > 1 C i måleperioden 17. august 2016 (Figur 4-4). Høyeste registrerte T-verdier var 5.0 C og 3.2 C fra henholdsvis stasjon NY2 og NY3. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 8

13 Figur 4-2. Hydrografiske profiler (temperatur) fra Nyhamna målt i 4 perioder i DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 9

14 Figur 4-3. T ( C) for stasjonene 100 meter fra utslippspunkt, sammenliknet med referansestasjon, Nyhamna Temperaturloggere Temperaturloggere ble satt ut på 5 stasjoner(se Figur 4-4, 4 stasjoner i nærhet av utslippspunkt + en referansestasjon). Loggerne ble satt ut på faste dyp på hver stasjon (Tabell 4-2). Måleintervallene ble satt til hvert 30. minutt i tidsrommet februar til oktober Stasjon N Ø Temp Temp Temp Temp Temp5-ref Figur 4-4. Stasjoner med temperatur loggere (posisjon: WGS84 desimalminutter), Nyhamna DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 10

15 Tabell 4-2. Stasjonsinfo, utsetting av temperatur rigger (stasjonsnavn, transponderkode, dyp på temperaturloggere, stasjonsdyp og dypet på toppbøyen) Stasjon Transponder kode Temploggere, dyp (m) dyp (m) kommentar toppbøye, dyp (m) temp ,30,40,80 83 (ny-5) 20 ref temp , 30, utslipp 20 temp ,33, 43,83 90 Inntak 23 temp-2 18, 28, temp-3 22, 32, Alle temperatur-loggerne hadde logget data i hele måleperioden. Stasjon temp-3 (20m) hadde logget data kun en gang pr døgn (i stedet for hvert 30. minutt var planlagt). Grunnen til dette er sannsynligvis feil i måleoppsett i forkant av utsetting. En oversikt av temperaturmålingene er vist i Tabell 4-3. Temperaturgrafer fra 20, 30 og 40 meters dybde er vist i Figur 4-5 B til Figur 4-7, og temperaturforskjellen (ΔT) mellom stasjon 1-4 og ref 5 er vist i Figur 4-8 til Figur Tabell 4-3. Resultater av temperaturmålinger 2016 for stasjon 1 til 5; middel maks og min temperatur og ΔT for hele perioden samt ved lavere varmeoverføring (døgnmiddel) Ref 5 Ref 5 Ref 5 Ref 5 20m 30m 40m 80m Inntak 20m 30m 40m 20m 30m 40m 20m 30m 40m Utslipp 20m 30m 40m 80m Middel ( C) 9,5 9,1 8,8 8,1 10,1 9,8 9,6 10,3 9,8 9,5 10,2 10,7 14,5 9,8 9,5 9,3 8,1 Maks ( C) 17,2 16,7 14,7 14,0 16,2 17,4 17,4 16,1 16,8 17,2 18,3 20,5 22,9 15,5 15,0 15,1 14,3 Min ( C) 5,5 5,8 6,3 4,7 5,4 5,4 5,5 5,6 5,4 5,5 5,4 5,4 7,9 5,2 5,4 5,7 6,6 Middels T ( C) -0,3-0,4-0,5-0,1 0,4 0,3 0,4 0,5 0,3 0,2 0,5 1,2 5,3 Maks T ( C) 1,2 1,3 0,6 0,2 2,0 2,4 3,2 3,5 2,1 2,3 1,7 4,2 9,3 Min T ( C) -3,2-3,2-3,1-1,3-0,4-0,9-0,9-0,2-0,9-0,8-0,6-0,5 1,6 Middels T ( C) ved lav varmeoverføring -0,2-0,2-0,4 0,0 0,2 0,1 0,1 0,3 0,1 0,0 0,2 0,6 3,4 Dager med ΔT mer enn 1 C er oppsummert per dybde og stasjon i Tabell 4-4. På 30m er det stasjon 4 som har flest dager (133 st.) mens på 20 meter er det stasjon 3 (50) dette viser at kjølevannet transporteres bort og opp i vannsøylen. Sammenlignet med resulter fra 2013 (DNVGL) er temperaturforskjellen samt antallet dager med ΔT>1 C, mellom referansestasjonen og stasjon 2, 3 og 4 høyere, mens det er omvendt for stasjon 1. Tabell 4-4. Antall dager med T>1ºC per stasjon og dybde og i hvilken periode (20meter vanndyp). Antall dager Stasjon 1 (150 Stasjon 2 (100 Stasjon 3 (100 Stasjon 4 (ved med T>1ºC meter avstand) meter avstand) meter avstand) utslippspunkt) 20m 30m 40m (utslippsdyp) Periode (20m) Februar, oktober Juli, august Februar, mars, mai, juli, august, september oktober Februar, mars, april,,juni, juli,august, september, oktober DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 11

16 Kalkulerte data temperaturdata fra anlegget er presentert i Figur 4-5 A, hvor kjølevannets utslippsvolum per tidsenhet, varmeoverføring til vann og temperatur vises. Da det i perioder har vært kun en av to kjølevannspumper i bruk, varierer mengde utslippsvann mellom ca og m3/h. Ved lave utslippsvolumer av kjølevann går temperaturen på vannet i kjølevannsystemet naturlig opp, men temperaturloggeren ved utslippspunktet registrerte motsatt, lavere temperaturer (Figur 4-5 B). Lavere volum ut (mindre mengde vann) fører trolig til at temperaturloggerenen faller delvis ut av kjølevannsplumen og temperaturen påvirkes mer av innblanding av omkringliggende sjøvann. Effekten av lavere utslippsvolumer ble kun registrert ved stasjon 4, dvs. i og rett over utslippspunktet, hvor temperaturen minker. Ved to tilfeller går varmeoverføringen til vann fra kjøleanlegget ned; 3 uker i april-mai (19/4-10/5) og 9 dager i september (2/9 til 11/9). Ved disse tidspunkter er det registrert lavere temperaturforskjeller en gjennomsnittlig for hele perioden (Tabell 4-3, nederste rad) Figur 4-5 A. Kalkulert kjølevannstemperatur (-), varmeoverføring (-)samt utslippsvolum (-), data fra Norske Shell Ormen lange landanlegg. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 12

17 Figur 4-5 B Målte temperaturer på stasjon 1 til 5 på 20 meter og ved inntak og utslippspunktet (nederste figur)(døgnmiddel). Figur 4-6. Målte temperaturer på stasjon 1 til 5 på 30 meter og ved inntak og utslippspunktet (døgnmiddel). DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 13

18 Figur 4-7. Målte temperaturer på stasjon 1 til 5 på 40 meter og ved inntak og utslippspunktet (døgnmiddel). Figur 4-8. ΔT på 20m ved stasjon 1 til 4 sammenlignet med referansestasjonen (5). DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 14

19 Figur 4-9. ΔT på 30m ved stasjon 1 til 4 sammenlignet med referansestasjonen (5). Figur ΔT på 40m ved stasjon 1 til 4 sammenlignet med referansestasjonen (5), samt kjølvannsinntak sammenlignet med referanse på 80 meters dybde. Det fremgår tydelig i alle grafene at stasjon 1 (Temp 1) sannsynligvis blir lite påvirket av utslippet eller påvirket av en annen vannmasse og er i gjennomsnitt 0,3 C (20m dybde) til 0,5 C (40m dybde) kaldere en referansestasjon. Relativt stor forskjell er det i juli og august da det er mer enn 3 C kaldere. Stasjon 2, 3 og 4 måler alle varmere vanntemperaturer enn referansen. Største temperaturforskjeller ble målt på 30 meter vanndyp. På 20 meter er ofte både stasjon 2 og 3 (om sommeren) varmere en stasjon 4 (over utslippspunkt) og ref 5. De store ΔT-utslagene vises i perioden medio juli til medio august. Dette er sannsynligvis et resultat av stabil høy vannflow ut av kjølevannsystemet og stabil høy varmeoverføring til kjølevannet, sammenliknet med perioden februar til juni, da vannflow varierte ofte mellom 7000 m 3 /t og 14000m 3 /t gjennom prosessanlegget. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 15

20 4.3 Introduserte arter - zooplankton og phytoplankton For å dokumentere introduksjon av nye arter, ble det tatt vannprøver og håvtrekk sentralt i Nyhamna (stasjon NY-1) i 4 perioder (februar, april, august og oktober på stasjon NY1).Det ble tatt vannprøver for analyse av phytoplankton (blandprøve fra øvre vannlag; 0-10m dyp) og håvtrekk for analyse av zooplankton (vertikaltrekk av hele vannsøylen; 40m til overflaten). I tillegg skulle nye arter også registreres i forbindelse med gjennomføringen av grunntvannsundersøkelsen (litoralsonen). Tabell 4-5. Artsliste for zooplankton fra håvtrekk i 4 perioder, Nyhamna 2016 (Dominans: x=lav XXXXX=høy) Det ble ikke funnet introduserte arter i noen av de analyserte vannprøvene og håvtrekkene. Tidligere introduserte arter er for eksempel Odontella sinensis og Coscinodiscus wailesii. Disse ble innført i Nord-Atlantisk vann for flere tiår siden. En nylig innført art, Mediopyxis, ble funnet i Nord-Atlantisk vann rundt Ingen av disse artene ble funnet i noen av de fire analyserte prøvene. Zooplankton og phytoplankton (Tabell 4-5 og Tabell 4-6) varierte fra normalt lav konsentrasjon og lav diversitet i vinterperioden, til forholdsvis høye konsentrasjoner og høy diversitet i perioder med oppblomstring (april og august prøvene). Sen-høst prøven (oktober) hadde unormalt mye zooplankton. Samme gjelder for phytoplankton. Dette kan tyde på en sen algeoppblomstring som ofte kommer i perioder med rolig vær og mye sol. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 16

21 Tabell 4-6. Phytoplankton i vannprøver (0-10meter miks) fra Nyhamna 2016 (Dominans: x=lav XXXX=høy). Februar 2016 April 2016 August 2016 Oktober Bløtbunnsfauna Innsamling, analyse av fauna og sediment, og beregninger av marin bløtbunnsindekser er utført akkreditert i hht. NS-EN ISO17025, NS-EN ISO16665:2013 og NS-EN ISO Akkrediteringsnr. til DNVGLs BIOLAB er TEST Bløtbunnsfauna og støtteparametere Bløtbunnsfauna er dyr som lever på og i sediment (sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) er tatt med i undersøkelsen. Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av miljøforstyrrelse. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 17

22 ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametere som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametere som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold samt eutrofiering og fysiske forstyrrelser. Tilstandsklasser for bløtbunnsindekser er gitt i Tabell 4-8. Som støtteparametere ved bløtbunnsfaunaundersøkelser benyttes sedimentparameterne totalt organisk karbon (TOC) samt kornfordeling (andel av finmateriale <63µm). TOC og kornfordeling benyttes ikke direkte i klassifiseringen av økologiske tilstand, men støtter tolkning av artssammensetning. Sedimentets kornstørrelse gir informasjon om hvor grovt- eller finkornet sedimentet er, som har stor betydning for faunaens artssammensetning.. Støtteparameter Totalt organisk karbon (TOC) kan gi informasjon om graden av organisk belastning. Klassifiseringen av TOC er basert på finkornet sediment (partikler < 63µm), derfor normaliseres TOC mot innhold av finstoff etter formelen: TOCnorm = TOCmålt + 18*(1-p<63μm).TOC målt oppgis i mg/g. Tilstandsklasser for TOC er gitt i Direktoratsgruppens Veileder 2015 og er vist i Tabell Prøvetaking Det ble utført sediment prøvetaking på 7 stasjoner for å analysere sedimentets beskaffenhet, innehold av miljøgifter og bløtbunnsamfunn, se Figur Det ble tatt 5 replikate prøver pr. stasjon til bløtbunnsanalysene., en blandprøve fra tre delprøver i sjiktet 0-2 cm for analyse av miljøgifter, og en blandprøve fra 0-5 cm sjikt for støtteparametere (korn og TOC). Analyser av miljøgifter, kornfordeling og TOC er gjennomført av ALS Global Norge. Bløtbunnsanalyser er gjennomført på DNV GLs akkrediterte Biolaboratorium. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 18

23 Stasjon Lat Long Avstand Retning Dyp (m) Auk øst 19 Auk nordvest 25 Auk3B nord 185 Auk vest 73 Auk øst 20 Auk5B sør 187 Figur Stasjoner for prøvetaking av sediment og bløtbunnsfauna, Nyhamna Sortering og taksonomi Prøvene ble sortert og artsbestemt ved DNV GLs akkrediterte laboratorium, BIOLAB: prøvene ble vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Alle individer er bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå) Indekser: Klassegrenser og EQR verdier Bløtbunnsartslister og individtall danner grunnlag for beregning av tilstandsindekser. Indeksene illustrerer endringer i artsmangfold og endringer i forekomsten av ømfintlige og tolerante arter (ref. 02:2013_rev 2015). Direktoratetsgruppa for vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøtilstand i vann (Miljødirektoratet, 2015). Følgende bløtbunnsindekser brukes for klassifisering: Shannon-Wiener diversitetsindeks, H Hurlberts rarefraction, ES100 NQI1 (Norwegian Quality Index) som inngår i Norges rapportering til EU. NQI1 er en sammensatt indeks som inneholder sensitivitetsindeksen AMBI ( Borja, 2000), antall arter (S) og antall individer (N). AMBI grupperer arter etter ømfintlighetsklasse (ecological group): DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 19

24 Gruppe I sensitive arter; Gr II nøytrale arter; Gr III tolerante arter; Gr IV sekundær opportunistiske arter; Gr V primær opportunistiske arter. AMBI versjon: v5.0 Nov2014. NSI er en sensitivitetsindeks utviklet for norske fauna i ISI2012 er en kvalitativ sensitivitetsindeks. Density index (DI) er en indeks for individtetthet, utviklet i Klassegrensene for de indeksene som benyttes er fremstilt i Direktoratsgruppens Veileder Som beskrevet i veilederen, er indeksverdiene presentert for både sum av alle grabbhugg («stasjonsverdien»), og for grabbgjennomsnitt. Verdi for hver indeks normaliseres til en 0-1 skala (neqr) for enklere sammenlikning. Tilstandsklassen bestemmes av gjennomsnittet av de normaliserte indeksverdiene, og presenteres som «neqr stasjon» og «neqr grabb». Hvis grabb- og stasjonsverdiene gir ulike tilstandsklasser, skal faglig skjønn avgjøre hvilken som skal gjelde. For en grundig gjennomgang av indeksene og beregning av tilstandsklasse, se Direktoratsgruppens Veileder Tabell 4-7. Klassifisering av tilstand for organisk innhold i sediment (Direktorat gruppens Veileder 2015). N-TOC er organisk karbon korrigert for andel finstoff. Tilstandsklasser Parameter Svært god God Dårlig Svært dårlig Moderat (III) (I) (II) (IV) (V) Organisk karbon N-TOC (mg/g) Tabell 4-8. Klassegrenser for bløtbunnsindekser som benyttes til å beregne økologisk status iht. vannforskriften, fra Direktoratsgruppen, Økologiske Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig tilstandsklasse neqr 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI ,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,2-4,5 4,5-0 NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2, Resultater bløtbunn Alle stasjonene med unntak av AUK3B var preget av en stor andel grovt sediment (Tabell 4-9), se Figur 4-12 for bildeeksempler. Konsentrasjonen av TOC (korrigert for finstoffandel) tilsvarte klasse II (god) for alle stasjonene inne i Nyhamna. Stasjon AUK3B og AUK4 som ligger nord og vest av Nyhamna ble TOC konsentrasjonen klassifisert til henholdsvis IV (dårlig) og III (mindre god) (Tabell 4-9). Tabell 4-9. Støtteparametere (kornstørrelse og Totalt organisk karbon (TOC)) Stasjon Auk 1 Auk 2 Auk 3B Auk 4 Auk 12 Auk 8 parameter enhet korn<63 % TOC % TS N-TOC* mg/g * normaliserert mot andel finstoff DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 20

25 AUK12 AUK1 AUK2 AUK8 AUK4 AUK3B Figur Bilder av sediment i grabbprøver fra forskjellige stasjoner, Nyhamna 2016 En oversikt over de ti mest vanlige bløtbunns artene på hver stasjon er vist i Tabell AUK3B skiller seg noe ut ved å ha mange individer av børstemarken Paramphinome jeffreysii, som trives i områder med organisk berikning, men også i finere sediment på dypere vann. Klassifisering av økologisk status i henhold til vannrammedirektivet er vist i Tabell Tabellen viser at gjennomsnittlig neqr verdi faller i kategori «god» eller «svært god» for alle stasjoner. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 21

26 Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon (eks. juvenile), Nyhamna, AUK1 Antall % Kum% AUK2 Antall % Kum% Scoloplos (Scoloplos) armiger Aonides paucibranchiata Prionospio fallax Glycera lapidum Spio filicornis Cerianthus lloydii Harpinia antennaria Edwardsiidae Aonides paucibranchiata Caulleriella Paradoneis eliasoni Scoloplos (Scoloplos) armiger Edwardsiidae Prionospio fallax Goniada maculata Jasmineira caudata Prionospio cirrifera Mediomastus fragilis Thyasira flexuosa Chaetozone setosa complex Totalt antall taxa 78 Totalt antall taxa 77 AUK3B Antall % Kum% AUK4 Paramphinome jeffreysii Galathowenia oculata Aphelochaeta Pholoe baltica Pholoe baltica Myriochele danielsseni Melinna elisabethae Prionospio fallax Caudofoveata Thyasira flexuosa Thyasira equalis Owenia fusiformis Diplocirrus glaucus Amphiura filiformis Chaetozone setosa complex Labidoplax buskii Onchnesoma steenstrupii steenstrupii Myrtea spinifera Thyasira obsoleta Prionospio cirrifera Totalt antall taxa 162 Totalt antall taxa 136 AUK8 Antall % Kum% AUK12 Antall % Kum% Galathowenia oculata Aonides paucibranchiata Owenia fusiformis Scoloplos (Scoloplos) armiger Myriochele danielsseni Cerianthus lloydii Prionospio fallax Glycera lapidum Pholoe baltica Caulleriella Thyasira equalis Edwardsiidae Streblosoma intestinale Aricidea (Acmira) cerrutii Phoronis Ophelia borealis Siboglinidae Spio filicornis Amphiura filiformis Nemertea Totalt antall taxa 110 Totalt antall taxa 70 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 22

27 Tabell Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna yndersøkte stasjoner Nyhamna svært god; god; moderat; dårlig; svært dårlig. Se kolonner til høyre for gjennomsnittelig neqr verdi. Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna Gj. Snitt Gj. Snitt Stasjon Grabb/stasjon S N Es100 H' NQI1 NSI ISI2012 DI EQR EQR u/di AUK1 Grabbverdi neqr (gj. sn. grabb) Stasjonsverdi neqr (stasjon) AUK2 Grabbverdi neqr (gj. sn. grabb) Stasjonsverdi neqr (stasjon) AUK3B Grabbverdi neqr (gj. sn. grabb) Stasjonsverdi neqr (stasjon) AUK4 Grabbverdi neqr (gj. sn. grabb) Stasjonsverdi neqr (stasjon) AUK8 Grabbverdi neqr (gj. sn. grabb) Stasjonsverdi neqr (stasjon) AUK12 Grabbverdi neqr (gj. sn. grabb) Stasjonsverdi neqr (stasjon) Utvikling over tid, bløtbunn Analyseresultatene for indeksene antall arter, antall individer, diversitet og ES100 er gitt i Figur Figuren viser at det er variasjon i antall arter og individtetthet over år, men at diversitet (H ) har vært relativt jevn de siste år. DNV GL har beregnet NQI1 (Norwegian Quality Index) siden 2010 og sammenligning over år for denne indeksen er presentert i Figur Indeksen viser jevnt over god tilstand de ulike år. AMBI klassifiseringer av de ulike økologiske grupper er gitt i Figur DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 23

28 Figur Antall arter (S), individtall (N), diversitet H og ES100 på stasjonsnivå fra Figur NQI1 (Norwegian Quality Index), normalisert på en 0-1 skala, i 2010, 2013, og Indeksen inngår i dagens rapporterte indeks for vannrammedirektivet, og er felles indeks gjennom årene. Bakgrunnen til figuren viser hvilken tilstandsklasse indeksverdiene faller inn under. svært god; god; moderat; dårlig; svært dårlig DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 24

29 Figur Andel individer i de ulike økologiske gruppene (AMBI) på hver stasjon i 2013 (til venstre) og i 2016 (til høyre). Gr I sensitive arter; Gr II nøytrale arter; Gr III tolerante arter; Gr IV sekundær opportunistiske arter; Gr V primær opportunistiske arter 4.5 Resultater sedimentkjemi Mange miljøgifter er knyttet til partikler som sedimenterer ut på sjøbunnen. Derfor vil undersøkelse av miljøgifter i sedimentet på sjøbunnen være godt egnet til vurdering av tilstanden i sjøresipienten. Analyserapport 2016 er gitt i Vedlegg 2. Analyseresultater for metaller de ulike år er presentert i Figur Resultatene viser at det er lave nivåer av metaller på alle stasjoner, tilsvarende klasse I «bakgrunn», (klassegrenser i henhold til M608 (Miljødirektoratet, 2016)). For TBT (tribetyltinn) deriomt, ble det på stasjon Auk2 funnet konsentrasjon på 2,66 µg/kg. Sammenliknet med klassegrenser i veileder M608 er dette høy verdi (tilsvarende kl V omfattende akutt toks effekt). Tidligere klasse grenser deler TBT inn i effektbasert og forvaltningsmessig klasse. Sammenliknet med forvaltningsmessig TBT (TA 2229/2007) havner sedimentet i kl II (God). Til sammenlikning har sedimentprøver fra Molde havn TBT konsentrasjonen ca. 5 ganger høyere enn sedimentprøvene fra Nyhamna (Norconsult, 2013). Det er ingen tydelige trender i analyse resultatene. Verdiene varierer noe fra år til år, men er generelt lave. Bly har en økende trend på stasjon Auk12 mellom 2007 og 2016, men tatt usikkerheten i analysene i betraktning er det usikkert om dette er reelt. I 2007 ble det på Auk 2 registrert kobberverdier som tilsvarende klasse V dårlig, men verdier over klasse I har ikke vært registrert siden 2007 (grense mellom klasse I og II går ved 20 mg/kg). Det er ikke funnet PCB, fenoler eller kresol i sedimentprøvene over rapporteringsgrensene (<0,1 mg/kg) for analysene (i 2013 ble det gjort mindre registreringer av PCB ved Auk3B). For PAH og BTEX forbindelser er det kun gjort funn på stasjon Auk3B, med 69 og 83 µg/kg TS (Sum PAH-16) henholdsvis årene 2013 og DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 25

30 Figur Resultater fra metallanalyser av sediment 0-2 cm, Nyhamna årene Merk at for kadmium (Cd) er rapporteringsgrense for analysen 0,1 mg/kg i årene Miljøgifter i blåskjell På samme stasjoner som gruntvannsundersøkelse ble det samlet inn blåskjell (Mytilus edulis) og albusnegl (Patella Vulgata), for å dokumentere eventuell bioakkumulering i organismene. Det var planlagt å bare samle inn blåskjell, men da det var vanskelig å finne nok skjell ble det også samlet inn albusnegl. I så måte dekkes to forskjellige fødepreferanser; blåskjell som filtrerer vannmassene og albusneglen som spiser (rasper) fastsittende alger i strandsonen. Ca 60 individer ble samlet inn fra hver stasjon og analysert som en blandprøve. Biotaprøvene ble analysert på samme parametere som sedimentprøvene med fettinnhold som tilleggsparameter. Analyserapport 2016 er gitt i Vedlegg 2. Det ble funnet lave verdier av alle metaller i 2016 (Figur 4-17). Det er ingen klare forskjeller i miljøgiftinnhold mellom blåskjell og albuskjell. Kun kadmium ble registrert over grensen for «moderat forurenset» (klasse III) på stasjon Lauk 2, -6 og -7. Dette samsvarer med resultater fra tidligere undersøkelser (DNV 2010 og 2013). I tillegg er det på samme stasjoner måltfenol og p-kresol konsentrasjoner over deteksjonsgrensen men konsentrasjonene er lave og i størrelsesorden DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 26

31 0,2 til 3,3 mg/kg. Det ble funnet lave PAH verdier (fenantren og fluoranten), høyeste verdi var 2,3 µg/kg (Lauk 4). Figur Resultater fra metallanalyser i blåskjell (Lauk 4 og Lauk 5) og albuskjell (Lauk 2, Lauk6=Lauk 6ny og Lauk7) Klassegrenser fra veileder 97:03 er vist som referanse. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 27

32 4.7 Gruntvannsundersøkelser Rutenettanalyse og fjæreindeks Gruntvannsanalysen ble utført på 5 stasjoner rundt Aukra (Figur 4-18). Undersøkelsen er basert på stasjonspunkter og metodikk fra grunnlagsundersøkelsen fra 2003, samt oppfølgende undersøkelser i 2007, 2010 og Se Vedlegg 3 for detaljerte kart over stasjoner. Stasjon Lauk 6ny er nyetablert siden tidligere stasjon Lauk 6 som lå lenger inn mot anlegget ble endret i forbindelse med konstruksjonsarbeidet rundt den nye rør trasèn (Polarled). Nyetablerte 6ny har litt mangelfull sonering av algesamfunnene sammenlignet med tidligere stasjon 6 som hadde svært tydelig sonering typisk for vestlandet. Figur Stasjoner for rutenett og fjæreindeks analyse, Nyhamna Strandsoneundersøkelsen var semikvantitativ med foto dokumentasjon på alle stasjonene. Dokumentasjon av artene på lokalitetene og metodikken beskrevet i vannrammedirektivets veileder 02:2013 (revidert i 2015) er lagt til grunn. Multimetrisk indeks (RSLA/RSL) er utarbeidet. Indeksen inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, i tillegg til justering for en verdisetting av de fysiske forhold i fjæra. Beregning av indeksen er basert på en redusert artsliste som er valgt ut basert på artenes naturlige forekomst i denne vanntypen. En fjærelokalitet med ca. 10 m strandlinje kartlegges. Stasjonens vertikale utstrekning går fra supralittoralen (helt øverst i fjæresonen) til øvre del av sublittoralen (laveste lavvann, se Norsk Standard NS-EN ISO 19493). Stasjonens fysiske forhold registreres på et skjema for verdisetting av fjæra som da får en poengverdi. Alle arter registreres og mengder angis. Basert på den beregnede RSLA vil stasjonen få en statusvurdering (EQR). DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 28

33 I tillegg til den semikvantitative strandsoneundersøkelsen er det også gjennomført rutenettanalyser i fjæresonen. Dette er en kvantitativ analyse (rutenett analyse; Figur 4-13) av makroalger og makroinvertebrater i tidevannsonen. Metoden er brukt siden første grunnlagsundersøkelse ved Nyhamna i Undersøkelsen utføres i henhold til ISO 19493:2007 (Vannundersøkelse - Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sub-litoral hardbunn). 3 nivåer undersøkes per stasjon. På hvert nivå ble det plassert ut 4 stk. 50*50 cm rammer som videre er inndelt i 25 stk. 10*10 cm ruter. På hver stasjon ble mengder av dyr og alger registrert i 156 ruter (780 ruter analysert for hele undersøkelsen). Antall av «fastsittende eller semi mobil» fauna og dekningsgrader av alger og skorpedannende former ble registrert og beregnes for hele rammer. Registreringene ble brukt til å beskrive fjæresamfunnene på de ulike stasjoner og nivå, og for multivariate sammenligninger stasjonene imellom. Figur Skjematisk beskrivelse av rutenett analyse Resultater rutenett analyse Generelt Til sammen 47 arter av flora og fauna ble registrert på de 5 undersøkte stasjonene. Det ble ikke registrert store forekomster av alger eller dyr som kan skyldes eutrofiering eller organisk anrikning. Samfunnene virket friske og sunne. Mengder av de ulike dyre og algegruppene på ulike stasjoner og ulike nivåer er presentert i Figur Det ble registrert flest arter på Lauk 6ny (30) og Lauk 2 (32). Dette er de mest eksponerte stasjonene i undersøkelsen og det er forventet å finne høyere diversitet på disse. Laveste antall arter ble registrert på Lauk 4 og Lauk 5 (24 arter). Lauk 4 og Lauk 5 ligger i beskyttede bukter med silt/muderbunn rett nedenfor området for ruteanalysene. Registrerte antall arter er noe lavere sammenlignet med 2013, dette skyldes trolig primært mangelfull sonering på nyetablerte DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 29

34 stasjon Lauk 6ny sammenlignet med tidligere Lauk 6 som hadde svært velutviklet sonering og generelt mange arter. Typisk sonering av alger på klippestrand på vestlandet er vist i Figur 4-21, Sauetang (Pelvetia canaliculata) øverst, deretter spiraltang (Fucus spiralis), blæretang (Fucus vesiculosus) og grisetang (Ascophyllum nodosum). Soneringen er synlig på de fleste stasjonene men var svært god på tidligere Lauk 6. Figur Totalt antall arter for øvre (ø), midtre (m) og nedre (n) nivå på de undersøkte stasjonene i Mengder av ulike grupper av dyr eller alger er symbolisert med ulike farger. Se vedlegg 3 for bakgrunnsdata. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 30

35 Figur Sonering av alger på tidligere stasjon Lauk 6, typisk for vestlandet (Venstre) og sonering på nyetablerte stasjon Lauk 6ny (Høyre). Lauk 6ny mangler en del av soneringenen som er typisk for vestlandet,her grisetang- Ascophyllum, i forhold til stasjon Lauk 6. Likhetsanalyser Resultater fra likhetsanalyser av artssammensetning av flora og fauna i ruter i rutenettsanalysen slått sammen på stasjonsnivå er vist Figur Resultatet fra analysen er likt som tidligere år, ved at stasjonene Lauk 4 og Lauk 5 grupperer sammen i en seperat gruppe (65% likhet), som skyldes ulike mengder av de ulike arter sammenlignet med Lauk 2, Lauk 6 ny og Lauk 7. Lauk 4 og Lauk 5 ligger mer beskyttet til og og har større mengder grisetang (Ascophyllum nodosum) og strandsnegl (Littroina littorea), mens de mer eksponerte stasjonene i gruppen til høyre i diagrammet eksempelvis har mer rur (Semibalanus), spiraltang (F. spiralis), Krusflik (Chondrus crispus) og albusnegl (Patella vulgata) som favoriseres med mer bølgepåvirkning. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 31

36 Likhet % Lauk 4 Lauk 5 Lauk 2 Lauk 6ny Lauk 7 Stasjon Figur Cluster diagram som viser likhet mellom stasjoner i rutenettsanalysen basert på gjennomsnittlige mengder av de ulike arter flora og fauna per stasjon. Resultater fra likhetsanalyser av artssammensetning av flora og fauna i ruter i rutenettsanalysen på de ulike nivå (øvre, midte eller nedre) er presentert som et clusterdiagram i Figur 4-23 og et MDS plott i Figur Analysen viser at rutene kan inndeles i to grupperinger ved 45% likhet («øvre nivå» og «midtre og nedre nivå»). Gruppen «Midtre og nedre nivå» kan inndeles videre i 3 undergrupper (a, b og c). Hovedårsaker til inndelingen er vist i Tabell DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 32

37 Figur Cluster diagram basert på resultat fra likhets analyser av artsregistreringer i ruter i rutenettsanalysen, ulike nivå på stasjonene Lauk 2, Lauk 4, Lauk 5, Lauk 6ny og Lauk 7 Nyhamna En likhetsanalyse av artssammensetning i ruter i ruteanalysene årene 2010, 2013 og 2016 (Figur 4-25) viser at det ikke er noen stasjoner eller nivå som skiller seg nevneverdig ut fra den generelle trenden med inndeling av stasjoner etter naturlig sonering av arter. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 33

38 Figur MDS plot som illustrerer resultater fra likhetsanalyser av artssammensetning i ruter i rutenettsanalyse fra de ulike nivå på stasjonene Lauk 2, Lauk 4, Lauk 5, Lauk 6ny og Lauk 7 Nyhamna Tabell Beskrivelse av grupper og hovedårsak til inndeling i grupper, likhetsanalyse av ruter i rutenettsanalyse. Gruppe Beskrivelse Øvre Få arter Dominert av Pelvetia canaliculata (sauetang), Fucus spiralis (spiraltang) Undergruppe Beskrivelse Midtre og nedre Artsrik, overvekt av rødalgen Pymatholithon lenormandii, albuskjell (Patella vulgata), rur(semibalanus), blæretang (Fucus a Lauk 7 midtre, nedre (2 stk), Lauk 6 ny midtre Overvekt av Fucus spiralis Svært lite av den skorpedannede rødalgen Phymatholithon lenormandii, lite Littorina littorea samt børstemarken spirorbis vesiculosus) og grisetang (Ascophyllum b Lauk 4 og Lauk 5 Overvekt av Littorina littorea og Ascophyllum nodosum nodosum) c Lauk 6 ny nedre (2stk), Lauk 2 Overvekt av Patella vulgata, og Phymatolithon lenormandii DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 34

39 Figur Cluster diagram som viser likhet mellom ruter i rutenett analyser årene 2010, 2013 og Resultater fjæreindeks Funn fra strandsoneundersøkelsen er vurdert opp mot vanndirektivets kriterier i vannrammedirektivets veileder 02:2013 (revidert i 2015) for vannforekomster åpen eksponert kyst/moderat eksponert kyst/fjord RSLA 1-2. Statusvurdering er gitt basert på beregnet EQR verdi som vist i Tabell Analysene viser at det er god status for vannkvalitet på alle stasjonene undersøkt i Grenseverdi for klassifisering «god» går ved EQR=0,6-0,8 («utmerket» ved 0,8-1,0). Tabell 4-13 EQR-verdi regnet fra fjæreindeks (RSLA1-2) og status for vannkvalitet for Nyhamna i Stasjon Lauk2 Lauk4 Lauk5 Lauk6ny Lauk7 EQR-verdi 0,76 0,74 0,73 0,796 0,70 Status for vannkvalitet god god god god god DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 35

40 4.8 ROV transekt (nedre voksegrense) og Ålegras samfunn ROV transekt Visuell kartlegging av makroalger i sublitoralen ble utført på to lokasjoner ved Nyhamna Lokasjon ROV A og ROV B (Figur 4-26 og Figur 4-27). Kartleggingen ble utført ved bruk av ROV med kamera fra 0 til ca 25 meters vanndyp. Registreringer av større algearter er vist i Tabell Det var god utbredelse av sukkertare Saccharina latissima med dypet. Arten ble registrert ned til 25 meter i begge transekt. Nedre voksegrense for opprette alger var dypere enn 26 meter i begge transekt, noe som indikerer om naturlige forhold og lite/ingen effekter av eutrofiering og turbid vann. Figur ROV transekter, Nyhamna 2016 Tabell Registreringer av større algerarter, dyp og substrat Transekt A DYP (m) Substrat Fj Fj Fj Fj Fj Fj Fj Fj Bl SS SS SS SS SS Fucus serratus 4 Ceramium sp Phycodrys Laminaria Saccharina Sargassum 2 2 Desmerestia Cystocloneum 1 2 Transekt B DYP (m) Substrat Fj Fj Fj Fj Fj Fj Fj Fj Fj Fj Fj Ss Ss Ss Ceramium sp Fucus serratus 3 Phycodrys Laminaria Saccharina Sargassum 1 Desmerestia 2 2 Cystocloneum *Fj: Fjell, Bl: Blokker, SS: Skjellsand DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 36

41 Figur Bilder fra ROV transekter A (venstre) og B (Høyre) fra overflate (øverst) til bunnen (nederst) Ålegras I 2013 ble det utført en kartlegging av ålegras samfunn på 5 utvalgte lokasjoner i Nyhamna. På to av disse lokasjonene ble det registrert ålegras (Ål-4 og Ål-5) (Figur 4-28 og Figur 4-29). Disse to lokasjonene ble igjen undersøkt i 2016 for å dokumentere endringer (vekst og utbredelse) siden forrige undersøkelse i DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 37

42 I år hadde Ål-4 spredt vekst av ålgras i et område tilsvarende ca 500 m 2. Sammenliknet med funnene i 2013 (kun noen individer på et lite område) har ålegras sammfunnet nå større utbredelse og tetthet. Området Ål-5 på vestsiden av konstruksjons kai hadde, tilsvarende i 2013, et forholdsvis stort område (ca m 2 ) med varierende tett til spredt vekst av ålegras i dypintervallet 2,5m 6,0m. Etableringen av den nye rørtrasèn Polarled inn til Nyhamna har tilsynelatende ikke hatt innvirkning på dette samfunnet utover meget lokalt der selve rørtrasèn går (med utlagt stein/grus) og ca 2-3 meter i radius utenfor trasèn. Figur Kart over ålegras områder som er undersøkt i DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 38

43 Figur Bilde fra Ål-4 (øverst) og Ål-5 (nederst), Nyhamna 2016 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 39

44 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Temperatur Vannmassene i nærhet av kjølevannsutslippet til Ormen Lange landanlegg er påvirket av kjølevannet som kommer fra prosessanlegget. Tidvis er det registrert en varme økning ( T) >1 C ved 100 meters radius fra utslippet i måleperioden i Ytre miljøpåvirkninger som årtidsvariasjoner i temperatur, strømhastigheter og strømretning, samt stratifisering i vannsøylen, fører til at størrelsen på området som påvirkes av kjølevannet varierer kontinuerlig. Dette er i samsvar med tidligere års overvåkninger (DNV 2008, 2010 og 2013). Den målte temperaturen i utslippet varierte avhengig av både vannflow og varmeoverføring i kjølevannsystemet. Sannsynligvis vil «lav» kjølevannsflow føre til at temperatur sensor i utslippet ble i større grad påvirket av temperaturen for sjøvannet utenfor å målte lavere temperaturer enn når kjølevannsflow var «høy». Det er usikkert hvorfor variasjonen i selve kjølevannsutslippet var så stor, men det antas at «lav» kjølevannsflow førte til at tempratur sensor i utslippet ble i større grad påvirket av temperaturen for sjøvannet utenfor, og derfor målte lavere temperaturer enn når kjølevannsflow var «høy». Periodene med høyest påvirkning på vanntemperaturen var om vinteren i overflatevannet og midtsommer i dypere vannlag. Høyeste målte temperaturendringer 100 meter fra utslipp var ca 1,5 C i vinterperioden og opptil 5 C i sommerperioden. I sommerperioden registreres kjølevannet som en termokline på meters vanndyp. Om vinteren derimot, påvirkes kun de øvre 0-20 meter av vannsøylen fordi det varme kjølevannet er lettere enn omkringliggende sjøvann. De store temperatur utslagene vises på stasjon Temp-2 og -3 i sommerperioden (juli-august). Grunnen til dette er sannsynligvis at både kjølevannsflow og varmeoverføring til kjølevannet er stabilt høyt i denne perioden sammenliknet med vinter og vår perioden. Det er et normativt krav (bakke et al. 2006) fra Miljødirektoratet at sjøresipienten utenfor en 100 meters radius fra kjølevannet ikke skal skal ha en temperaturøkning ( T) over 1 C i lengere perioder. Dette er en konservativ grense siden de fleste organismer er tolerante for slike temperatur variasjoner. NIVA har utført flere undersøkelser med både gruntvannsorganismer og bløtbunnsorganismer som er eksponert for «overtemperaturer» på ca 3 C. Resultatene viste kun små effekter på gruntvannssamfunnet og ingen effekt på bløtbunnsamfunnet (bakke et al. 2006). Følgelig vil en T < 3 C være en mer hensiktsmessig grense enn T < 1 C 100 meter fra utslippspunkt. Maksgrense for kjølevannstemperatur ut i sjøresipient er satt til 28,5 C. Den høyeste registrerte temperaturen i utslippet ble målt til 22,9 C. Følgelig ble ikke denne grensen overskredet i Temperatur forskjell mellom inntaksvannet og vannet ved utslippspunktet har en klar effekt på influesnen fra kjølevannsutslippet. I vinterperioden er det dypere inntaksvannet ofte varmere enn vannet utenfor utslippspunktet. Ved å legge denne forskjellen til den faktiske varmeoverføringen fra prosess til kjølevann, vil det føre til en større temperaturøkning sammenliknet med sommerperiodene, der inntaksvannet ofte er kaldere enn vannet utenfor utslippspunktet. Introduserte arter Det ble ikke gjort funn av introduserte arter verken i vannprøver eller i forbindelse med gruntvannsundersøkelsen. Miljøgifter Generelt var resultatene for metaller og organiske miljøgifter i sediment og biota er lave på samtlige stasjoner og uforandret eller redusert i forhold til tidligere undersøkelser. Unntaket er konsentrasjonen av kadmium i biota som er i klasse III (moderat forurenset) i henhold til SFT veileder 97:03. Det er DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 40

45 vanskelig å finne en forklaring på dette siden stasjonene ligger forholdsvis spredt og eneste likhet mellom stasjonene er at de ligger forholdsvis eksponert til. Det er pr i dag ingen oppdaterte klassegrenser på metaller i biota, derfor brukes denne veilederen (STF 97:03) som referanse i forhold til tilstanden. I tillegg viste analyser av resultater fra analyse av kresol og fenoler viste stort sett konsentrasjoner under dekteksjonsgrensen. Unntaket var P-kresol og Fenol på stasjon Lauk 2, -6- og -7. Disse miljøgiftene er ikke inkludert i noen av dagens veiledere for klassifisering av biota eller sediment og var derfor vanskelig å klassifisere. Høyeste konsentrasjon av Fenol lå ca 3 ganger deteksjonsgrense noe som antas å være lavt. Det er verdt å nevne at analyse av biota fra Lauk-2, -6 og -7 var albusnegl (beiter) som har en annen føde preferanse enn blåskjell (filterspiser). Blåskjell ble brukt på stasjon Lauk-4 og -5. For sediment var det konsentrasjonen av TBT som skildte seg ut med tilstandsklasse V «omfattende akutt toks effekt» i henhold til veileder M608, på en av stasjonene i Nyhamna. Sammenliknet med tidligere veiledere (TA 2229/2007) faller sedimentprøven i tilstandsklasse II (God) basert på forvaltningsmessig klassifisering. For TBT er det beregnet effektbaserte grenseverdier (brukes i M608) som er svært lave i forhold til nivåer man finner i kystnære sedimenter(ta 2229/2007). Til forvaltningsmessig bruk er også de tidligere grenseverdiene angitt i TA2229/2007. Bløtbunnsamfunn Kartleggingen av bløtbunnsfauna viste gode forhold på samtlige stasjoner. Klassifisering av økologisk status i henhold til vannrammedirektivet viser at gjennomsnittlig neqr verdi ligger i kategori «god» eller «svært god» for alle stasjoner. Dette samsvarer godt sammenliknet med tidligere år. Basert på den norske kvalitetsindeksen NQI1 er tilstanden god på alle stasjoner ved undersøkelsene i 2010, 2013 og Gruntvannsundersøkelse Rutenettsanalysene viste at det generelt er høy artsrikhet og generelt typisk inndeling av fjæresamfunnene i soner som forventet på denne delen av Vestlandet. Ingen stasjoner bærer preg av å være påvirket av eutrofiering eller andre menneskeskapte påvirkninger. Samfunnene varierer noe etter grad av eksponering, med mer grisetang på de mindre eksponerte stasjonene og mer rur og spiraltang på de mer eksponerte stasjonene. Nyetablerte stasjon LAUK 6ny har noe mindre artsrikdom enn tidligere nærliggende LAUK 6, noe som skyldes lavere grad av sonering og noe mindre heterogenitet. Analyser av strandsonen og utregning av fjæreindeksen i henhold til Vannrammedirektivet viser at det er god miljøtilstand på alle stasjoner. Visuell kartlegging makroalger og ålegras Visuell kartlegging av sublittoralen viste at nedre voksegrense for opprette alger var dypere enn 26 meter i begge transektene i Nyhamna, noe som vitner om sunne forhold og lite effekter av eutrofiering og turbid vann. Områdene med ålegras viser ingen tegn til påvirkning fra utslippet til prosessanlegget. Det er heller ingen tegn til at konstruksjonsarbeidet i forbindelse med den nye rørtrasèn Polarled har hatt noen nevneverdig påvirkning på det nærliggende ålegras området. Generelt har det vært en økt utbredelse av ålegras rundt konstruksjonskaien som ligger rett innenfor kjølevannsutslippet. Oppsummert Kjølevannsutslippet til Ormen Lange Landanlegg påvirker tidvis sjøresipienten med temperaturøkning på > 1 C mer enn 100 meter fra utslippspunktet, men totalt sett har ikke miljøovervåkingen ved Nyhamna i 2016, på bakgrunn av Ormen Lange sitt utslipp, kunnet detektere noen negative effekter på det marine miljøet rundt Nyhamna og nærliggende områder. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 41

46 6 REFERANSER Borja, A., J.Franco, V. Pèrez, A marine biotic index to establish the ecological quality of soft bottom benthos within European estuarine and costal environments Marine Pollution Bulletin, 40(12): Direktoratsgruppa Vanndirektivet Veileder 02:2013, revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Norsk Klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften DNV, Hydrographical measurements in Nyhamna, Rapportnr: DNV Environmental survey at Nyhamna DNV report DNV GL, Environmental monitoring, Nyhamna Rapport no Institutt for fiskeri- og marinbiologi (IFM), Grunnlagsundersøkelse ved Aukra I forbindelse med ilandføring av gass fra Ormen Lange. Rapport nr Miljødirektoratet M Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. NIVA, Monitoring the biological effects of the discharge water from the Ormen Lange gas processing plant, Rapportno: SAM-Unifob, Oppfølgende undersøkelser ved Nyhamna I forbindelse med ilandføring av gass fra Ormen Lange i Rapportnr: SFT, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, veiledning 97:03. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 42

47 Vedlegg 1 - Prøvingsrapport ; bløtbunn og gruntvann DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 1

48 MILJØOVERVÅKING NYHAMNA 2016 Prøvingsrapport; Norske Shell Nyhamna 2016 Prosjekt PP Rapportnr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1YUZNHB-8 Dato:

49

50 Innholdsfortegnelse 1 PRØVETAKING Bløtbunn Hardbunn 2 2 SORTERING - BLØTBUNN ARTSBESTEMMELSE - BLØTBUNN INDEKSER OG VURDERINGER Bløtbunn Hardbunn 6 5 TI PÅ TOPP LISTER - BLØTBUNN... 7 Appendix A Appendix B Appendix C Appendix D Artsliste - Bløtbunn Artsliste - Hardbunn Feltskjemaer - Fjæreundersøkelse Sjekkliste DNV GL Rapportnr , Rev Page ii

51 1 PRØVETAKING 1.1 Bløtbunn DNV GL har gjennomført prøvetaking av sediment på totalt syv lokaliteter ved Nyhamna i Frænfjorden. På hver lokalitet ble det samlet inn sediment for kjemiske analyser og bløtbunnsprøver for biologiske analyser (Tabell 1-1). Lokalitet: Nyhamna, Frænfjorden Tidspunkt: april 2016 Toktleder: Fredrik Melsom (DNV GL) Toktdeltakere: Tormod Glette (DNV GL), Lucy Brooks (DNV GL) og personell fra fartøyet «MS Emilie» Tabell 1-1 Stasjonsoversikt med posisjon (WGS84), dyp og prøvetaking Nyhamna, Stasjon Lat Long Avstand Retning Dyp (m) Sedimentprøver Bløtbunns Sedimentprøver -samfunn Kornstørrelse, Kjemiske CTD plankton (5 TOC (0-5 cm) analyser grabber) (0-2 cm) X X X X Auk1 62, , øst 18 nordves X X X X Auk2 62, , t 20 Auk3B 62, , nord 182 X X X X Auk4 62, , vest 79 X X X X Auk12 62, , øst 19 X X X X Auk5B* 62, , sør 186 X X X X Auk8 62, , vest 60 X X X X NY 1 62, , NY2 62, , NY3 62, , NY4 62, , NY5 62, , Nordves t Nord Nordøst Øst øst 75 *Prøvetatt, men ingen sortering eller artsbestemmelse ble utført grunnet oppdrettsanlegg 400m unna. Sediment til kjemiske og biologiske analyser ble hentet opp med en van-veen grabb (0,1 m 2 ). Det ble tatt fem replikate prøver for bløtbunnsfauna på hver stasjon og én for kjemiske analyser. Sediment i sjiktet 0-5 cm ble fryst og sendt til ALS Laboratory for analyse av totalt organisk karbon (TOC) og kornstørrelsesfordeling. Sediment i sjiktet 0-2 cm ble fryst og sendt til ALS Laboratory for analyse av tungmetaller, PAH-16, PCB-7, TBT, og TOC. Biotaprøvene ble fraktet til DNV GLs Biolaboratorium for opparbeiding og biologiske analyser. Benyttede prosedyrer: OP-BIOLAB-BS og OP-BIOLAB-BS Denne rapporten er skrevet i henhold til prosedyre OP-BIOLAB-BS Alle unntak fra relevante prosedyrer er registrert i DNV GLs avvikshåndteringssystem QET. X X X X X X DNV GL Rapportnr , Rev Page 1

52 1.2 Hardbunn DNV GL har gjennomført hardbunnsundersøkelser på totalt fem lokaliteter ved Nyhamna i Frænfjorden (tabell 1-2). På hver lokalitet ble det gjennomført en semikvantitativ strandsoneundersøkelse. Lokalitet: Nyhamna, Frænfjorden Vannforekomst: C Harøyfjorden, Buadjupet, Julsundet Vanntype: moderat eksponert type 2 Tidspunkt: august 2016 Toktleder: Øyvind Fjukmoen (DNV GL) Toktdeltakere: Lars Ulvestad (DNV GL) og Tormod Glette (DNV GL) Tabell 1-2 Stasjonsoversikt med posisjon (WGS84), strandsoneundersøkelse, Nyhamna, Stasjon Lat Long Strandsoneundersøkelse Lauk 2 62, , X Lauk 4 62, , X Lauk 5 62, , X Lauk 6ny 62, , X Lauk 7 62, , X Dokumentasjon av artene på lokalitetene og metodikken beskrevet i vannrammedirektivets veileder 02:2013 (revidert i 2015) er lagt til grunn. Et (maks 15) meter bredt belte fra øverst i fjæresonen (eulittoralen) og ned til øvre del i sjøsonen (sublitoralen) ble undersøkt. Mengderegistreringer av alger innenfor undersøkelsesområdet ble utført i henhold til et 6 delt klassifiseringssystem med kategorier som vist i Tabell 1-3 Klassifisering til bruk under feltarbeid. Tabell 1-3 Klassifisering i henhold til dekningsgrad, fjæreundersøkelser (vannrammedirektivet). Dekningsgrad % Klassifisering til bruk under feltarbeid Enkeltfunn Ekvivalente kategorier i henhold til NS- EN ISO 19493: (Ingen funn) 1 (< 5%) (5-25%) (25-50%) (50-75%) (75-100%) Benyttet prosedyre: OP-BIOLAB-HB Alle unntak fra relevante prosedyrer er registrert i DNV GLs avvikshåndteringssystem QET. DNV GL Rapportnr , Rev Page 2

53 2 SORTERING - BLØTBUNN Sortering ble utført av Ludvig Søgnen Jensen og Jørgen Nordstrøm på Biolaboratoriet på Høvik, Ansvarlig sorterer: Ludvig Søgnen Jensen Benyttet prosedyre: OP-BIOLAB-BS DNV GL Rapportnr , Rev Page 3

54 3 ARTSBESTEMMELSE - BLØTBUNN Artsbestemmelse ble utført på DNV GLs Biolaboratorium Følgende personell har deltatt i artsbestemmelsen: Polychaeta/Varia: Fredrik Melsom (DNV GL) Crustacea: Jon Kristian Haugland (DNV GL) Mollusca: Amund Ulfsnes (DNV GL) Echinodermata: Fredrik Melsom (DNV GL) Benyttede prosedyrer: OP-BIOLAB-BS-3-3-0, OP-BIOLAB-EM og OP-BIOLAB-BS Artslister er lagret på Biodata\2016\Fjords\Nyhamna DNV GL Rapportnr , Rev Page 4

55 4 INDEKSER OG VURDERINGER 4.1 Bløtbunn Beregninger av indekser og vurderinger (Tabell 4-1) er utført av Lucy Brooks 12. september Tabell 4-1 viser beregninger på stasjonsnivå og ved gjennomsnittlig grabbverdi. Følgende programmer er benyttet: Primer versjon Benyttet prosedyre: OP-BIOLAB-BS Tabell 4-1 Antall arter (S) og individer (N), Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ) og ES 100 er gitt ved stasjonsverdi (0,5 m 2 ), grabbverdi og gjennomsnittlig grabbverdi (5 grabber). Øvrige indekser som er inkludert i tabellen er de biotiske indeksene NQI1, ISI2012, NSI og DI. Normalisert ecological ratio (neqr) for alle bløtbunnsindeksene er vist for gjennomsnittlig grabbverdi og stasjon. Klassifisering av miljøtilstand er gitt i henhold til Veileder 02:2013 med bruk av neqr-verdier. Miljøtilstand og tilstandsklasser er markert med fargekoder iflg. Veileder 02:2013: Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna Stasjon Grabb/stasjon S N Es100 H' NQI1 NSI ISI2012 DI AUK1 Grabbverdi ,0 0, ,1 0,13 Gj. Snitt EQR Gj. Snitt EQR u/di neqr (gj. sn. grabb) 0,72 0,71 0,69 0,76 0,66 0,91 0,74 0,71 Stasjonsverdi ,7 0, ,8 0,13 neqr (stasjon) 0,77 0,79 0,73 0,74 0,73 0,91 0,78 0,75 AUK2 Grabbverdi ,1 0, ,6 0,12 neqr (gj. sn. grabb) 0,75 0,72 0,72 0,84 0,70 0,92 0,78 0,75 Stasjonsverdi ,5 0, ,7 0,12 neqr (stasjon) 0,79 0,77 0,75 0,85 0,81 0,92 0,81 0,79 AUK3B Grabbverdi ,1 0, ,5 0,63 neqr (gj. sn. grabb) 0,91 0,88 0,79 0,78 0,85 0,38 0,76 0,84 Stasjonsverdi ,4 0, ,6 0,63 neqr (stasjon) 0,92 0,93 0,80 0,77 0,86 0,38 0,78 0,86 AUK4 Grabbverdi ,3 0, ,6 0,46 neqr (gj. sn. grabb) 0,92 0,92 0,78 0,77 0,80 0,57 0,79 0,84 Stasjonsverdi ,6 0, ,9 0,46 neqr (stasjon) 0,93 0,98 0,79 0,76 0,82 0,57 0,81 0,86 AUK8 Grabbverdi ,7 0, ,2 0,53 neqr (gj. sn. grabb) 0,81 0,79 0,76 0,77 0,84 0,49 0,74 0,79 Stasjonsverdi ,0 0, ,7 0,53 neqr (stasjon) 0,83 0,84 0,76 0,76 0,86 0,49 0,76 0,81 AUK12 Grabbverdi ,5 0, ,6 0,10 neqr (gj. sn. grabb) 0,69 0,65 0,70 0,87 0,70 0,93 0,76 0,72 DNV GL Rapportnr , Rev Page 5

56 Stasjonsverdi ,0 0, ,8 0,10 neqr (stasjon) 0,71 0,71 0,74 0,87 0,72 0,93 0,78 0, Hardbunn Beregninger av indekser og vurderinger er utført av Lucy Brooks 21. november Tabell 4-2 viser EQR-verdi regnet fra fjæreindeks (RSLA1-2). Benyttet prosedyre: OP-BIOLAB-BS Tabell 4-2 EQR-verdi regnet fra fjæreindeks (RSLA1-2) og status for vannkvalitet for Nyhamna i Miljøtilstand og tilstandsklasser er markert med fargekoder iflg. Veileder 02:2013: Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Stasjon Lauk2 Lauk4 Lauk5 Lauk6ny Lauk7 EQR-verdi 0,76 0,74 0,73 0,796 0,70 Status for vannkvalitet god god god god god DNV GL Rapportnr , Rev Page 6

57 5 TI PÅ TOPP LISTER - BLØTBUNN De ti mest vanlige artene for hver stasjon (juvenile ikke medberegnet) er presentert i Tabell 5-1. Betegnelsen «spp» og «indet» er ikke tatt med i tabellene. Tabell 5-1 De ti mest vanlige artene for hver stasjon (eks. juvenile), Nyhamna, AUK1 Antall % Kum% AUK2 Antall % Kum% Scoloplos (Scoloplos) armiger Aonides paucibranchiata Prionospio fallax Glycera lapidum Spio filicornis Cerianthus lloydii Harpinia antennaria Edwardsiidae Aonides paucibranchiata Caulleriella Paradoneis eliasoni Scoloplos (Scoloplos) armiger Edwardsiidae Prionospio fallax Goniada maculate Jasmineira caudata Prionospio cirrifera Mediomastus fragilis Thyasira flexuosa Chaetozone setosa complex Totalt antall taxa 78 Totalt antall taxa 77 AUK3B Antall % Kum% AUK4 Paramphinome jeffreysii Galathowenia oculata Aphelochaeta Pholoe baltica Pholoe baltica Myriochele danielsseni Melinna elisabethae Prionospio fallax Caudofoveata Thyasira flexuosa Thyasira equalis Owenia fusiformis Diplocirrus glaucus Amphiura filiformis Chaetozone setosa complex Labidoplax buskii Onchnesoma steenstrupii steenstrupii Myrtea spinifera Thyasira obsoleta Prionospio cirrifera Totalt antall taxa 162 Totalt antall taxa 136 AUK8 Antall % Kum% AUK12 Antall % Kum% Galathowenia oculata Aonides paucibranchiata Owenia fusiformis Scoloplos (Scoloplos) armiger Myriochele danielsseni Cerianthus lloydii Prionospio fallax Glycera lapidum Pholoe baltica Caulleriella Thyasira equalis Edwardsiidae Streblosoma intestinale Aricidea (Acmira) cerrutii Phoronis Ophelia borealis Siboglinidae Spio filicornis Amphiura filiformis Nemertea Totalt antall taxa 110 Totalt antall taxa 70 DNV GL Rapportnr , Rev Page 7

58 APPENDIX A Artsliste - Bløtbunn DNV GL Rapportnr , Rev A-1

59 Artsliste NYHAMNA 2016 NYHAMNA AUK1 AUK2 AUK3B AUK4 AUK8 AUK12 VARIA Oligochaeta Cerianthus lloydii Edwardsiidae Paraedwardsia arenaria Pennatula phosphorea Echiurus echiurus Corymorpha nutans Nemertea Phoronis Aspidosiphon (Aspidosiphon) muelleri muelleri Golfingiidae Onchnesoma steenstrupii steenstrupii Phascolion (Phascolion) strombus strombus Priapulus caudatus POLYCHAETA Macrochaeta clavicornis Macrochaeta polyonyx Ampharetidae juv Amage auricula Ampharete Ampharete finmarchica Ampharete octocirrata Amphicteis gunneri Amythasides macroglossus Anobothrus gracilis Melinna elisabethae Pterolysippe vanelli Samytha sexcirrata Sosane sulcata Paramphinome jeffreysii Aphrodita aculeata Laetmonice Apistobranchus tullbergi Capitella capitata Capitellidae Heteromastus filiformis Mediomastus fragilis Appendiks A, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix A_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 1/9

60 Artsliste NYHAMNA 2016 NYHAMNA AUK1 AUK2 AUK3B AUK4 AUK8 AUK12 Notomastus Aphelochaeta Caulleriella Chaetozone setosa complex Dodecaceria concharum Tharyx Dorvilleidae Schistomeringos Diplocirrus glaucus Pherusa flabellata Pherusa plumosa Glycera alba Glycera lapidum Glycinde nordmanni Goniada maculata Oxydromus flexuosus Syllidia armata Gyptis propinqua Abyssoninoe Augeneria tentaculata Lumbrineridae juv Lumbrineris aniara complex Lumbrineris scopa complex Magelona minuta Chirimia biceps Clymenura Euclymene Euclymene droebachiensis Isocirrus planiceps Lumbriclymene cylindricauda Nicomache Nicomache (Loxochona) quadrispinata Notoproctus Praxillella praetermissa Praxillura longissima Rhodine loveni Praxillella affinis Aglaophamus agilis Appendiks A, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix A_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 2/9

61 Artsliste NYHAMNA 2016 NYHAMNA AUK1 AUK2 AUK3B AUK4 AUK8 AUK12 Nephtys juv Nephtys caeca Nephtys hombergii Nephtys hystricis Nephtys kersivalensis Nereididae Drilonereis Nothria conchylega Paradiopatra quadricuspis Rhamphobrachium (Spinigerium) brevibrachiatum Ophelia borealis Ophelina acuminata Ophelina cylindricaudata Travisia forbesii Orbinia (Orbinia) sertulata Orbinia armandi Scoloplos (Scoloplos) armiger Galathowenia oculata Myriochele danielsseni Myriochele heeri Owenia fusiformis Aricidea (Acmira) catherinae Aricidea (Acmira) cerrutii Aricidea (Aricidea) wassi Levinsenia gracilis Paradoneis eliasoni Paradoneis lyra Lagis koreni Amphictene auricoma Pectinariidae juv Pholoe Pholoe assimilis Pholoe baltica Pholoe pallida Eteone Eulalia mustela Eumida Eumida sanguinea Appendiks A, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix A_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 3/9

62 Artsliste NYHAMNA 2016 NYHAMNA AUK1 AUK2 AUK3B AUK4 AUK8 AUK12 Hypereteone foliosa Mystides caeca Nereiphylla lutea Phyllodoce Phyllodoce groenlandica Phyllodoce mucosa Phyllodoce rosea Phyllodocidae Phyllodocidae juv Sige fusigera Sige olivieri Glyphohesione klatti Poecilochaetus serpens Harmothoe Malmgreniella Polynoidae juv Harmothoe viridis Chone Euchone Euchone rubrocincta Jasmineira Jasmineira caudata Jasmineira elegans Pseudopotamilla reniformis Sabellidae juv Scalibregma inflatum Hydroides norvegicus Siboglinidae Fimbriosthenelais zetlandica Sthenelais limicola Sigalion mathildae Sphaerodorum gracilis Aonides paucibranchiata Dipolydora Dipolydora socialis Laonice bahusiensis Laonice sarsi Malacoceros Appendiks A, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix A_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 4/9

63 Artsliste NYHAMNA 2016 NYHAMNA AUK1 AUK2 AUK3B AUK4 AUK8 AUK12 Marenzelleria viridis Polydora Prionospio Prionospio cirrifera Prionospio dubia Prionospio fallax Pseudopolydora antennata Pseudopolydora paucibranchiata Scolelepis Scolelepis (Scolelepis) foliosa Scolelepis korsuni Spio filicornis Spiophanes bombyx Spiophanes kroyeri Spiophanes wigleyi Exogone (Exogone) verugera Myrianida Odontosyllis Parexogone hebes Sphaerosyllis hystrix Syllidae juv Syllis cornuta Amaeana trilobata Eupolymnia nesidensis Paramphitrite tetrabranchia Pista cristata Pista lornensis Polycirrinae Polycirrus Polycirrus norvegicus Streblosoma intestinale Thelepus cincinnatus Octobranchus floriceps Terebellides stroemii Trichobranchus roseus CRUSTACEA Ampelisca aequicornis Ampelisca typica Appendiks A, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix A_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 5/9

64 Artsliste NYHAMNA 2016 NYHAMNA AUK1 AUK2 AUK3B AUK4 AUK8 AUK12 Ampelisca gibba Byblis crassicornis Haploops setosa Cheirocratus sundevalli Cheirocratus assimilis Autonoe longipes Unciola planipes Atylus vedlomensis Caprellidae Natatolana borealis Corophium Diastylis cornuta Leptostylis longimana Galatheidae Munida tenuimana Gnathia oxyuraea Ilyarachna longicornis Megamphopus cornutus Hemilamprops roseus Eudorella truncatula Liljeborgia fissicornis Acidostoma obesum Hippomedon denticulatus Hippomedon propinquus Hippomedon robustus Tmetonyx cicada Eriopisa elongata Melphidippa macrura Campylaspis sulcata Campylaspis rubicunda Nebalia bipes Monoculodes Perioculodes longimanus Synchelidium tenuimanum Westwoodilla caecula Ostracoda Paguridae Pagurus Appendiks A, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix A_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 6/9

65 Artsliste NYHAMNA 2016 NYHAMNA AUK1 AUK2 AUK3B AUK4 AUK8 AUK12 Nicippe tumida Harpinia antennaria Paraphoxus oculatus Typhlotanais Ebalia cranchii Brachyura Aora gracilis Liocarcinus depurator MOLLUSCA Caudofoveata Stenosemus albus Buccinum Acteon tornatilis Eulimidae Euspira montagui Euspira pallida Oenopota Cylichna cylindracea Odostomia Philine Ennucula corticata Ennucula tenuis Yoldiella lucida Yoldiella nana Bathyarca pectunculoides Myrtea spinifera Similipecten similis Abra nitida Abra prismatica Arctica islandica Astarte montagui juv Astarte sulcata Axinulus croulinensis Cuspidaria obesa Cardiomya costellata Dosinia lupinus Ensis Hiatella arctica Appendiks A, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix A_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 7/9

66 Artsliste NYHAMNA 2016 NYHAMNA AUK1 AUK2 AUK3B AUK4 AUK8 AUK12 Kelliella miliaris Kurtiella bidentata Lyonsia norwegica Lucinoma borealis Gari fervensis Gari fervensis juv Mendicula ferruginosa Parvicardium minimum Phaxas pellucidus Saxicavella jeffreysi Tellimya tenella Tellimya ferruginosa Tellina fabula Thracia Thracia phaseolina Thyasira biplicata Thyasira equalis Thyasira flexuosa Thyasira granulosa Thyasira obsoleta Timoclea ovata Tropidomya abbreviata Antalis entalis Antalis occidentalis Entalina tetragona Corbula gibba ECHINODERMATA Asteroidea juv Astropecten irregularis Brisaster fragilis Echinocardium cordatum Echinocyamus pusillus Labidoplax buskii Leptosynapta inhaerens Thyone fusus Amphiura chiajei Amphiura filiformis Ophiocten affinis Appendiks A, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix A_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 8/9

67 Artsliste NYHAMNA 2016 NYHAMNA AUK1 AUK2 AUK3B AUK4 AUK8 AUK12 Ophiura (Dictenophiura) carnea Ophiura albida Ophiura sarsii Ophiuroidea juv Pseudothyone raphanus Leptopentacta elongata Appendiks A, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix A_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 9/9

68 APPENDIX B Artsliste - Hardbunn DNV GL Rapportnr , Rev B-1

69 Artsliste NYHAMNA 2016 NYHAMNA LAUK 2 LAUK 7 LAUK 4 LAUK 5 LAUK 6B GRØNNALGER Acrosiphonia sp./spongomorpha sp. Blidingia sp. 2 Chaetomorpha / Rhizoclonium 2 Chaetomorpha melagonium Cladophora rupestris Cladophora sp Enteromorpha sp Monostroma grevillie 1 Prasiola sp. 1 1 Ulothorix /Urospora 3 Ulva lactuca 2 BRUNALGER Alaria esculenta Ascophyllum nodosum Asperococcus fistulosus Chorda filum Chorda tomentosa Chordaria flagelliformis Cladostephus spongiosus Desmarestia aculeata Dictyosiphon foeniculaceus Dictyota dichotoma Ectocarpus sp Elachista fucicola Fucus evanescens Fucus serratus Fucus spiralis Fucus vesiculosus Halidrys siliquosa 2 2 Himanthalia elongata Laminaria digitata 2 2 Laminaria hyperborea Leathesia difformis Mesogloia vermiculata 1 Pelvetia canaliculata Petalonia fascia Pilayella littoralis Appendiks B, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix B_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 1/3

70 Artsliste NYHAMNA 2016 Ralfsia sp. Saccharina latissima 2 Scytosiphon lomentaria 1 Sphacelari cirrosa Sphacelaria caespitula Spongonema tomentosum RØDALGER Acrochaetium alariae Aglaothamnion/Callithamnion Aglathamnion sepositum Ahnfeltia plicata Audouinella purpurea Audouinella sp Bangia atropurpurea Brogniartella byssioides Calcareous encrusters Ceramium nodulosum Ceramium shuttleworthanium Ceramium sp Chondrus crispus Corallina officinalis 2 2 Cystoclonium purpureum Dumontia contorta Erythrotrichia sanguinea Furcellaria lumbricalis Heterosiphonia plumosa Hildenbrandia rubra Lomentaria articulata Lomentaria clavellosa Mastocarpus stellatus 2 2 Melobesia membranacea Membranoptera alata Nemalion helminthoides Osmunda sp. Palmaria palmata 2 Phycodrys rubens 2 Phyllophora sp. inkl. Coccothylus truncata. Plocamium cartilagineum 2 Plumaria plumosa Appendiks B, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix B_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 2/3

71 Artsliste NYHAMNA 2016 Polyides rotundus Polysiphonia fucoides Polysiphonia lanosa Polysiphonia sp. Porphyra sp Ptilota gunneri Rhodomela confervoides Rhodothamniella floridula Appendiks B, DNV GL Rapport P:\oenno610\NCGNO615\Biolab\Rapporter\Prøvingsrapporter\2016\ nyhamna\appendix B_nyhamna_2016.xlsx NYHAMNA 3/3

72 APPENDIX C Feltskjemaer - Fjæreundersøkelse DNV GL Rapportnr , Rev C-1

73 Generell info rmasjo n N avn på (stasjo n): Lauk2 D ato : Vanntype: M o derat ekspo nert type 2 T id: AM dd.mm.yy hh.mm Ko o rdinat type (EU89,WGS 84, UT M m / so ne, ST A T EN S SJØKA R T, etc) Wgs 84 Vannstand o ver lavvann: 0.0 m N o rd T id fo r lavvann: PM hh.mm Øst Beskrivelse av fjæra Turbid vann? (ikke antropogent) Ja = 0, N ei = 2 2 Sandskuring? Ja = 0, N ei = 2 Kalkstein? Ja = 0, N ei = Poeng: 6 Dominerende fjæretype (Habitat) Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/overheng/ Platformer Ja = 4 Oppsprukket fjell Ja = 3 3 Små, middels og store kampestein Ja = 3 Bratt / Vertikalt fjell Ja = 2 Uspesifisert hardt substrat Ja = 2 Små og store steiner Ja = 1 Shingle/Grus Ja = 0 Poeng: 3 Andre fjæretyper ( Subhabitat) Brede grunne Fjærepytter (Rockpools)(>3m bred og <50cm dyp) Ja = 4 Store fjærepytter (>6m long) Ja = 4 Dype fjærepytter (50% >100cm) Ja = 4 M indre fjærepytter Ja = 3 Store huler Ja = 3 Større overheng og vertikal fjell Ja = 2 Andre habitat typer (spesifiser) Ja = 2 Ingen Ja = 0 3 Poeng: 3 Forekomst Dominerende arter Enkeltfunn = 1 Spredt = 2 Vanlig = 3 Dominerend e = 4 Grisetang 2 Blæretang 3 M osaikk av rødalger 2 Grønnalger 1 Blåskjell 0 Rur 3 Albueskjell 3 Strandsnegl 3 Sjøpinnsvin i sjøsonen 0 norsk forhol (+3) Sum poeng: Fjærebeskrivelse

74 Generell informasjon Navn på (stasjon): Lauk4 Dato: Vanntype: Moderat eksponert type 2 Tid: 10:51 Koordinat type (EU89,WGS Wgs 84, UTM m /sone, STATENS 84 SJØKART, etc) Nord Tid for lavvann: PM Øst Vannstand over lavvann: dd.mm.yy hh.mm 0.0 m hh.mm Beskrivelse av fjæra Turbid vann? (ikke antropogent) Ja = 0, Nei = 2 Sandskuring? Ja = 0, Nei = 2 Kalkstein? Ja = 0, Nei = 2 Dominerende fjæretype (Habitat) Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/overheng/ Platformer Ja = 4 Oppsprukket fjell Ja = 3 Små, middels og store kampestein Ja = 3 Bratt / Vertikalt fjell Ja = 2 Uspesifisert hardt substrat Ja = 2 Små og store steiner Ja = 1 Shingle/Grus Ja = Poeng: Poeng: 4 Andre fjæretyper ( Subhabitat) Brede grunne Fjærepytter (Rockpools)(>3m bred og <50cm dyp) Ja = 4 Store fjærepytter (>6m long) Ja = 4 Dype fjærepytter (50% >100cm) Ja = 4 Mindre fjærepytter Ja = 3 Store huler Ja = 3 Større overheng og vertikal fjell Ja = 2 Andre habitat typer (spesifiser) Ja = 2 Ingen Ja = 0 Forekomst 3 Poeng: 3 Dominerende arter Grisetang Blæretang Mosaikk av rødalger Grønnalger Blåskjell Rur Albueskjell Strandsnegl Sjøpinnsvin i sjøsonen Enkeltfunn = 1 Spredt = Vanlig = 3 Dominerend e = 4 norsk forhol (+3) Sum poeng: Fjærebeskrivelse (v)

75 Generell informasjon Navn på (stasjon): Lauk 5 Dato: Vanntype: Moderat eksponert type 2 Tid: Koordinat type (EU89,WGS Wgs 84, UTM m /sone, STATENS 84 SJØKART, etc) Nord Tid for lavvann: Øst Vannstand over lavvann: dd.mm.yy hh.mm 0.0 m hh.mm Beskrivelse av fjæra Turbid vann? (ikke antropogent) Ja = 0, Nei = 2 Sandskuring? Ja = 0, Nei = 2 Kalkstein? Ja = 0, Nei = 2 Dominerende fjæretype (Habitat) Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/overheng/ Platformer Ja = 4 Oppsprukket fjell Ja = 3 Små, middels og store kampestein Ja = 3 Bratt / Vertikalt fjell Ja = 2 Uspesifisert hardt substrat Ja = 2 Små og store steiner Ja = 1 Shingle/Grus Ja = Poeng: 6 3 Poeng: 3 Andre fjæretyper ( Subhabitat) Brede grunne Fjærepytter (Rockpools)(>3m bred og <50cm dyp) Ja = 4 Store fjærepytter (>6m long) Ja = 4 Dype fjærepytter (50% >100cm) Ja = 4 Mindre fjærepytter Ja = 3 Store huler Ja = 3 Større overheng og vertikal fjell Ja = 2 Andre habitat typer (spesifiser) Ja = 2 Ingen Ja = 0 Forekomst 3 Poeng: 3 Dominerende arter Grisetang Blæretang Mosaikk av rødalger Grønnalger Blåskjell Rur Albueskjell Strandsnegl Enkeltfunn = 1 Spredt = 2 Vanlig = 3 Dominerend e = Sjøpinnsvin i sjøsonen norsk forhol (+3) Sum poeng: Fjærebeskrivelse (v)

76 Generell informasjon Navn på (stasjon): Lauk 6b Dato: Vanntype: Moderat eksponert type 2 Tid: Koordinat type (EU89,WGS Wgs 84, UTM m /sone, STATENS 84 SJØKART, etc) Nord Tid for lavvann: Øst Vannstand over lavvann: dd.mm.yy hh.mm 0.0 m hh.mm Beskrivelse av fjæra Turbid vann? (ikke antropogent) Kalkstein? Ja = 0, Nei = 2 Dominerende fjæretype (Habitat) Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/overheng/ Platformer Ja = 0, Nei = 2 Sandskuring? Ja = 0, Nei = 2 Ja = 4 Oppsprukket fjell Ja = 3 Små, middels og store kampestein Ja = 3 Bratt / Vertikalt fjell Ja = 2 Uspesifisert hardt substrat Ja = 2 Små og store steiner Ja = 1 Shingle/Grus Ja = Poeng: 6 3 Poeng: 3 Andre fjæretyper ( Subhabitat) Brede grunne Fjærepytter (Rockpools)(>3m bred og <50cm dyp) Ja = 4 Store fjærepytter (>6m long) Ja = 4 Dype fjærepytter (50% >100cm) Ja = 4 Mindre fjærepytter Ja = 3 Store huler Ja = 3 Større overheng og vertikal fjell Ja = 2 Andre habitat typer (spesifiser) Ja = 2 Ingen Ja = 0 Forekomst Poeng: Dominerende arter Grisetang Blæretang Mosaikk av rødalger Grønnalger Blåskjell Rur Albueskjell Strandsnegl Sjøpinnsvin i sjøsonen Enkeltfunn = 1 Spredt = 2 Vanlig = 3 Dominerend e = norsk forhol (+3) Sum poeng: 9 12 Fjærebeskrivelse (v)

77 Generell informasjon Navn på (stasjon): lauk7 Dato: Vanntype: Moderat eksponert type 2 Tid: 18:00 Koordinat type (EU89,WGS Wgs 84, UTM m /sone, STATENS 84 SJØKART, etc) Nord Tid for lavvann: PM Øst Vannstand over lavvann: dd.mm.yy hh.mm 0.0 m hh.mm Beskrivelse av fjæra Turbid vann? (ikke antropogent) Ja = 0, Nei = 2 Sandskuring? Ja = 0, Nei = 2 Kalkstein? Ja = 0, Nei = 2 Dominerende fjæretype (Habitat) Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/overheng/ Platformer Ja = 4 Oppsprukket fjell Ja = 3 Små, middels og store kampestein Ja = 3 Bratt / Vertikalt fjell Ja = 2 Uspesifisert hardt substrat Ja = 2 Små og store steiner Ja = 1 Shingle/Grus Ja = Poeng: 6 3 Poeng: 3 Andre fjæretyper ( Subhabitat) Brede grunne Fjærepytter (Rockpools)(>3m bred og <50cm dyp) Ja = 4 Store fjærepytter (>6m long) Ja = 4 Dype fjærepytter (50% >100cm) Ja = 4 Mindre fjærepytter Ja = 3 Store huler Ja = 3 Større overheng og vertikal fjell Ja = 2 Andre habitat typer (spesifiser) Ja = 2 Ingen Ja = 0 Forekomst 3 Poeng: 3 Dominerende arter Grisetang Blæretang Mosaikk av rødalger Grønnalger Blåskjell Rur Albueskjell Strandsnegl Sjøpinnsvin i sjøsonen Enkeltfunn = 1 Spredt = Vanlig = 3 Dominerend e = 4 norsk forhol (+3) Sum poeng: Fjærebeskrivelse (v)

78 APPENDIX D Sjekkliste DNV GL Rapportnr , Rev D-1

79

80

81

82 About DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil & gas and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.

83 Vedlegg 2 Analyseresultater; sediment og biota DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 1

84 Rapport Side 1 (16) N W4VFJHBYF2 Mottatt dato DNV GL AS Utstedt Tormod Glette Veritasveien 1 N-1363 Høvik Prosjekt Bestnr Nyhamna 2016 Juni PP Analyse av sediment Deres prøvenavn Auk 1 (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 CAFR Vanninnhold % 1 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 1 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm <0.1 % 1 1 CAFR Kornfordeling se vedl. 1 1 CAFR TOC % TS 1 1 CAFR Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Antracen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoranten <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Pyren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(b)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH-16* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH carcinogene^* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR As (Arsen) <0.50 mg/kg TS 1 1 CAFR Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 CAFR Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

85 Rapport Side 2 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 1 (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 CAFR Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 CAFR Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 CAFR Ni (Nikkel) <5.0 mg/kg TS 1 1 CAFR Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 CAFR Tørrstoff (L) % 2 V CAFR Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Dibutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Tørrstoff (G) 83.8 % 3 2 HABO 4-n-Nonylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg TS 3 2 HABO 4-t-Oktylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO Tørrstoff (G) 83.8 % 4 2 HABO Fenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO o-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO m-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO p-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

86 Rapport Side 3 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 2 (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 CAFR Vanninnhold % 1 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 1 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm <0.1 % 1 1 CAFR Kornfordeling se vedl. 1 1 CAFR TOC <0.780 % TS 1 1 CAFR Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Antracen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoranten <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Pyren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(b)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH-16* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH carcinogene^* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR As (Arsen) <0.50 mg/kg TS 1 1 CAFR Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 CAFR Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 CAFR Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 CAFR Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 CAFR Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 CAFR Ni (Nikkel) <5.0 mg/kg TS 1 1 CAFR Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 CAFR Tørrstoff (L) % 2 V CAFR Monobutyltinnkation µg/kg TS 2 C CAFR Dibutyltinnkation µg/kg TS 2 C CAFR Tributyltinnkation µg/kg TS 2 C CAFR Tørrstoff (G) 74.4 % 3 2 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

87 Rapport Side 4 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 2 (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 4-n-Nonylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg TS 3 2 HABO 4-t-Oktylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO Tørrstoff (G) 74.4 % 4 2 HABO Fenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO o-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO m-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO p-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO TOC: lavere LOQ kan ikke nås pga konsentrasjonene til TC og TIC ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

88 Rapport Side 5 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 3B (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 CAFR Vanninnhold % 1 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 1 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm % 1 1 CAFR Kornfordeling se vedl. 1 1 CAFR TOC 1.30 % TS 1 1 CAFR Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Antracen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoranten <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Pyren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(ghi)perylen µg/kg TS 1 1 CAFR Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH-16* 83 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH carcinogene^* 52 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR As (Arsen) mg/kg TS 1 1 CAFR Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 CAFR Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 CAFR Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 CAFR Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 CAFR Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 CAFR Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 CAFR Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 CAFR Tørrstoff (L) % 2 V CAFR Monobutyltinnkation µg/kg TS 2 C CAFR Dibutyltinnkation µg/kg TS 2 C CAFR Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Tørrstoff (G) 64.8 % 3 2 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

89 Rapport Side 6 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 3B (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 4-n-Nonylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg TS 3 2 HABO 4-t-Oktylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO Tørrstoff (G) 64.8 % 4 2 HABO Fenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO o-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO m-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO p-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

90 Rapport Side 7 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 4 (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 CAFR Vanninnhold % 1 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 1 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm % 1 1 CAFR Kornfordeling se vedl. 1 1 CAFR TOC % TS 1 1 CAFR Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Antracen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoranten <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Pyren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(b)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH-16* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH carcinogene^* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR As (Arsen) <0.50 mg/kg TS 1 1 CAFR Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 CAFR Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 CAFR Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 CAFR Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 CAFR Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 CAFR Ni (Nikkel) <5.0 mg/kg TS 1 1 CAFR Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 CAFR Tørrstoff (L) % 2 V CAFR Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Dibutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Tørrstoff (G) 77.5 % 3 2 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

91 Rapport Side 8 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 4 (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 4-n-Nonylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg TS 3 2 HABO 4-t-Oktylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO Tørrstoff (G) 77.5 % 4 2 HABO Fenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO o-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO m-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO p-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

92 Rapport Side 9 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 12 (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 CAFR Vanninnhold % 1 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 1 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm <0.1 % 1 1 CAFR Kornfordeling se vedl. 1 1 CAFR TOC <1.27 % TS 1 1 CAFR Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Antracen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoranten <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Pyren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(b)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH-16* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH carcinogene^* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR As (Arsen) mg/kg TS 1 1 CAFR Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 CAFR Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 CAFR Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 CAFR Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 CAFR Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 CAFR Ni (Nikkel) <5.0 mg/kg TS 1 1 CAFR Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 CAFR Tørrstoff (L) % 2 V CAFR Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Dibutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Tørrstoff (G) 73.3 % 3 2 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

93 Rapport Side 10 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 12 (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 4-n-Nonylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg TS 3 2 HABO 4-t-Oktylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO Tørrstoff (G) 73.3 % 4 2 HABO Fenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO o-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO m-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO p-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO TOC: lavere LOQ kan ikke nås pga konsentrasjonene til TC og TIC ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

94 Rapport Side 11 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 8 (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 CAFR Vanninnhold % 1 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 1 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm % 1 1 CAFR Kornfordeling se vedl. 1 1 CAFR TOC % TS 1 1 CAFR Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Antracen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Fluoranten <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Pyren <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(b)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH-16* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PAH carcinogene^* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CAFR Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 CAFR As (Arsen) mg/kg TS 1 1 CAFR Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 CAFR Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 CAFR Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 CAFR Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 CAFR Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 CAFR Ni (Nikkel) <5.0 mg/kg TS 1 1 CAFR Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 CAFR Tørrstoff (L) % 2 V CAFR Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Dibutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C CAFR Tørrstoff (G) 72.7 % 3 2 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

95 Rapport Side 12 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 8 (0-2 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 4-n-Nonylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg TS 3 2 HABO 4-t-Oktylfenol < mg/kg TS 3 2 HABO Tørrstoff (G) 72.7 % 4 2 HABO Fenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO o-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO m-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO p-kresol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-Etylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg TS 4 2 HABO Deres prøvenavn Auk 1 (0-5 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 5 1 CAFR TOC % TS 5 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse 63-2 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm <0.1 % 6 1 CAFR Deres prøvenavn Auk 2 (0-5 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 5 1 CAFR TOC <1.06 % TS 5 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse 63-2 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm <0.1 % 6 1 CAFR TOC: lavere LOQ kan ikke nås pga konsentrasjonene til TC og TIC ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

96 Rapport Side 13 (16) N W4VFJHBYF2 Deres prøvenavn Auk 3B (0-5 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 5 1 CAFR TOC 2.29 % TS 5 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse 63-2 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm % 6 1 CAFR Deres prøvenavn Auk 4 (0-5 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 5 1 CAFR TOC 1.07 % TS 5 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse 63-2 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm % 6 1 CAFR Deres prøvenavn Auk 12 (0-5 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 5 1 CAFR TOC <1.13 % TS 5 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse 63-2 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm <0.1 % 6 1 CAFR TOC: lavere LOQ kan ikke nås pga konsentrasjonene til TC og TIC Deres prøvenavn Auk 8 (0-5 cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 5 1 CAFR TOC % TS 5 1 CAFR Kornstørrelse >63 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse 63-2 µm % 6 1 CAFR Kornstørrelse <2 µm % 6 1 CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

97 Rapport Side 14 (16) N W4VFJHBYF2 * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av vanninnhold og tørrstoff Metode: ISO Måleprinsipp: Rapporteringsgrense: 0,10 % Måleusikkerhet: 5 % Tørrstoff bestemmes gravimetrisk og vanninnhold beregnes utfra målte verdier. Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm) Metode: ISO 11277:2009 Måleprinsipp: Laserdiffraksjon Rapporteringsgrense: 0,10 % Bestemmelse av TOC Metode: ISO 10694, EN 13137, EN Måleprinsipp: Coulometrisk bestemmelse Rapporteringsgrense: 0,010 %TS Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 10 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av polyklorerte bifenyler, PCB-7 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 0,7 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av metaller, M-1C Metode: EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Måleprinsipp: ICP-AES Rapporteringsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) alle enheter i mg/kg TS Måleusikkerhet: 20 % ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

98 Rapport Side 15 (16) N W4VFJHBYF2 Metodespesifikasjon 2 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser Metode: ISO 23161:2011 Deteksjon og kvantifisering: GC-ICP-SFMS Rapporteringsgrenser: 1 µg/kg TS 3 Bestemmelse av nonylfenol og oktylfenol i jord Metode: DIN EN ISO Ekstraksjon: n-heksan Deteksjon og kvantifisering: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 4-tert-Oktylfenol: 0,0010 mg/kg TS 4-n-Nonylfenol: 0,0010 mg/kg TS Iso-Nonylfenol (tech): 0,010 mg/kg TS Relativ måleusikkerhet: 14,80% 4 Bestemmelse av alkylfenoler, fenol og kresoler. Metode: Ekstraksjon: Derivatisering: Deteksjon og kvantifisering: Kvantifikasjonsgrenser: GC/MSD KOH/n-heksan Eddiksyre anhydrid GC/MSD 0,1 mg/kg TS 5 Bestemmelse av total organisk karbon (TOC) i jord, kolometri Metode: ISO 10694, EN 13137, EN Måleprinsipp: Kolometri Rapporteringsgrenser: LOR 0.01 % TS Andre opplysninger: TOC er differansen mellom total karbon (TC) og total inorganisk karbon (TIC). 6 Kornstørrelse >63µm, 63-2µm,<2µm Metode: Fraksjoner: CZ_SOP_D06_07 Sand (>63µm) Silt (63-2µm) Leire (<2µm) CAFR HABO Godkjenner Camilla Fredriksen Hanne Boklund ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

99 Rapport Side 16 (16) N W4VFJHBYF2 C Underleverandør 1 GC-ICP-MS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr V Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon 2 Ansvarlig laboratorium: GBA, Flensburger Straße 15, Pinneberg, Tyskland Lokalisering av andre GBA laboratorier: Hildesheim Gelsenkirchen Freiberg Hameln: Hamburg: Akkreditering: Daimlerring 37, Hildesheim Wiedehopfstraße 30, Gelsenkirchen Meißner Ring 3, Freiberg Brekelbaumstraße 1, Hameln Goldschmidstraßse 5, Hamburg DAkks, registreringsnr. D-PL Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

100 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N N N N N [g] [%] [%] [%] % samples Results of soil texture analysis N N N N N CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 1 / 3

101 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N N N N N [g] [%] [%] [%] % Results of soil texture analysis samples N N N N N CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 2 / 3

102 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: N N Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) [g] [%] [%] [%] % Results of soil texture analysis samples N N CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 3 / 3

103 Rapport Side 1 (13) N O3P2OT3BK Mottatt dato DNV GL AS Utstedt Tormod Glette Veritasveien 1 N-1363 Høvik Prosjekt Nyhamna 2016 Bestnr PP Analyse av biologisk materiale Deres prøvenavn Lauk-2 Biota Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Prøvepreparering* MAMU Tørrstoff (L)* 17.7 % 2 W MAMU As (Arsen) mg/kg 3 H MAMU Cd (Kadmium) mg/kg 3 H MAMU Co (Kobolt) mg/kg 3 H MAMU Cr (Krom) mg/kg 3 H MAMU Cu (Kopper) mg/kg 3 H MAMU Hg (Kvikksølv) mg/kg 3 H MAMU Mn (Mangan) mg/kg 3 H MAMU Ni (Nikkel) mg/kg 3 H MAMU Pb (Bly) mg/kg 3 H MAMU Zn (Sink) mg/kg 3 H MAMU Al (Aluminium) mg/kg 4 H MAMU Ba (Barium)* mg/kg 4 S MAMU Fe (Jern)* 379 mg/kg 4 S MAMU Frysetørking* Ja 5 1 MAMU Naftalen < mg/kg 6 2 MAMU Acenaftylen < mg/kg 6 2 MAMU Acenaften < mg/kg 6 2 MAMU Fluoren mg/kg 6 2 MAMU Fenantren < mg/kg 6 2 MAMU Antracen < mg/kg 6 2 MAMU Fluoranten < mg/kg 6 2 MAMU Pyren < mg/kg 6 2 MAMU Benso(a)antracen^ < mg/kg 6 2 MAMU Krysen^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(b)fluoranten^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(a)pyren^ < mg/kg 6 2 MAMU Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(ghi)perylen < mg/kg 6 2 MAMU Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 6 2 MAMU Sum PAH-16* mg/kg 6 2 MAMU Sum PAH carcinogene^* n.d. mg/kg 6 2 MAMU 4-n-Nonylfenol < mg/kg 7 2 MAMU 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg 7 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

104 Rapport Side 2 (13) N O3P2OT3BK Deres prøvenavn Lauk-2 Biota Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 4-t-Oktylfenol < mg/kg 7 2 MAMU Fenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU o-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU m-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU p-kresol mg/kg 8 2 MAMU 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 4-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU Fett 2.1 g/100g 9 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

105 Rapport Side 3 (13) N O3P2OT3BK Deres prøvenavn Lauk-4 Biota Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Prøvepreparering* MAMU Tørrstoff (L)* 19.2 % 2 W MAMU As (Arsen) mg/kg 3 H MAMU Cd (Kadmium) mg/kg 3 H MAMU Co (Kobolt) mg/kg 3 H MAMU Cr (Krom) mg/kg 3 H MAMU Cu (Kopper) mg/kg 3 H MAMU Hg (Kvikksølv) mg/kg 3 H MAMU Mn (Mangan) mg/kg 3 H MAMU Ni (Nikkel) mg/kg 3 H MAMU Pb (Bly) mg/kg 3 H MAMU Zn (Sink) mg/kg 3 H MAMU Al (Aluminium) mg/kg 4 H MAMU Ba (Barium)* mg/kg 4 S MAMU Fe (Jern)* 45.3 mg/kg 4 S MAMU Frysetørking* Ja 5 1 MAMU Naftalen < mg/kg 6 2 MAMU Acenaftylen < mg/kg 6 2 MAMU Acenaften < mg/kg 6 2 MAMU Fluoren < mg/kg 6 2 MAMU Fenantren mg/kg 6 2 MAMU Antracen < mg/kg 6 2 MAMU Fluoranten mg/kg 6 2 MAMU Pyren < mg/kg 6 2 MAMU Benso(a)antracen^ < mg/kg 6 2 MAMU Krysen^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(b)fluoranten^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(a)pyren^ < mg/kg 6 2 MAMU Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(ghi)perylen < mg/kg 6 2 MAMU Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 6 2 MAMU Sum PAH-16* mg/kg 6 2 MAMU Sum PAH carcinogene^* n.d. mg/kg 6 2 MAMU 4-n-Nonylfenol < mg/kg 7 2 MAMU 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg 7 2 MAMU 4-t-Oktylfenol < mg/kg 7 2 MAMU Fenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU o-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU m-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU p-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

106 Rapport Side 4 (13) N O3P2OT3BK Deres prøvenavn Lauk-4 Biota Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 2-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 4-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU Fett 1.9 g/100g 9 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

107 Rapport Side 5 (13) N O3P2OT3BK Deres prøvenavn Lauk-5 Biota Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Prøvepreparering* MAMU Tørrstoff (L)* 19.1 % 2 W MAMU As (Arsen) mg/kg 3 H MAMU Cd (Kadmium) mg/kg 3 H MAMU Co (Kobolt) mg/kg 3 H MAMU Cr (Krom) mg/kg 3 H MAMU Cu (Kopper) mg/kg 3 H MAMU Hg (Kvikksølv) mg/kg 3 H MAMU Mn (Mangan) mg/kg 3 H MAMU Ni (Nikkel) mg/kg 3 H MAMU Pb (Bly) mg/kg 3 H MAMU Zn (Sink) mg/kg 3 H MAMU Al (Aluminium) mg/kg 4 H MAMU Ba (Barium)* 3.29 mg/kg 4 S MAMU Fe (Jern)* 61.9 mg/kg 4 S MAMU Frysetørking* Ja 5 1 MAMU Naftalen < mg/kg 6 2 MAMU Acenaftylen < mg/kg 6 2 MAMU Acenaften < mg/kg 6 2 MAMU Fluoren < mg/kg 6 2 MAMU Fenantren < mg/kg 6 2 MAMU Antracen < mg/kg 6 2 MAMU Fluoranten < mg/kg 6 2 MAMU Pyren < mg/kg 6 2 MAMU Benso(a)antracen^ < mg/kg 6 2 MAMU Krysen^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(b)fluoranten^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(a)pyren^ < mg/kg 6 2 MAMU Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(ghi)perylen < mg/kg 6 2 MAMU Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 6 2 MAMU Sum PAH-16* n.d. mg/kg 6 2 MAMU Sum PAH carcinogene^* n.d. mg/kg 6 2 MAMU 4-n-Nonylfenol < mg/kg 7 2 MAMU 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg 7 2 MAMU 4-t-Oktylfenol < mg/kg 7 2 MAMU Fenol mg/kg 8 2 MAMU o-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU m-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU p-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

108 Rapport Side 6 (13) N O3P2OT3BK Deres prøvenavn Lauk-5 Biota Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 2-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 4-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU Fett 2.2 g/100g 9 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

109 Rapport Side 7 (13) N O3P2OT3BK Deres prøvenavn Lauk-6 Ny Biota Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Prøvepreparering* MAMU Tørrstoff (L)* 20.4 % 2 W MAMU As (Arsen) mg/kg 3 H MAMU Cd (Kadmium) mg/kg 3 H MAMU Co (Kobolt) mg/kg 3 H MAMU Cr (Krom) mg/kg 3 H MAMU Cu (Kopper) mg/kg 3 H MAMU Hg (Kvikksølv) mg/kg 3 H MAMU Mn (Mangan) mg/kg 3 H MAMU Ni (Nikkel) mg/kg 3 H MAMU Pb (Bly) mg/kg 3 H MAMU Zn (Sink) mg/kg 3 H MAMU Al (Aluminium) mg/kg 4 H MAMU Ba (Barium)* mg/kg 4 S MAMU Fe (Jern)* 292 mg/kg 4 S MAMU Frysetørking* Ja 5 1 MAMU Naftalen < mg/kg 6 2 MAMU Acenaftylen < mg/kg 6 2 MAMU Acenaften < mg/kg 6 2 MAMU Fluoren mg/kg 6 2 MAMU Fenantren < mg/kg 6 2 MAMU Antracen < mg/kg 6 2 MAMU Fluoranten < mg/kg 6 2 MAMU Pyren < mg/kg 6 2 MAMU Benso(a)antracen^ < mg/kg 6 2 MAMU Krysen^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(b)fluoranten^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(a)pyren^ < mg/kg 6 2 MAMU Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(ghi)perylen < mg/kg 6 2 MAMU Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 6 2 MAMU Sum PAH-16* mg/kg 6 2 MAMU Sum PAH carcinogene^* n.d. mg/kg 6 2 MAMU 4-n-Nonylfenol < mg/kg 7 2 MAMU 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg 7 2 MAMU 4-t-Oktylfenol < mg/kg 7 2 MAMU Fenol mg/kg 8 2 MAMU o-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU m-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU p-kresol mg/kg 8 2 MAMU 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

110 Rapport Side 8 (13) N O3P2OT3BK Deres prøvenavn Lauk-6 Ny Biota Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 2-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 4-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU Fett 1.7 g/100g 9 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

111 Rapport Side 9 (13) N O3P2OT3BK Deres prøvenavn Lauk-7 Biota Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Prøvepreparering* MAMU Tørrstoff (L)* 18.9 % 2 W MAMU As (Arsen) mg/kg 3 H MAMU Cd (Kadmium) mg/kg 3 H MAMU Co (Kobolt) mg/kg 3 H MAMU Cr (Krom) mg/kg 3 H MAMU Cu (Kopper) mg/kg 3 H MAMU Hg (Kvikksølv) <0.008 mg/kg 3 H MAMU Mn (Mangan) mg/kg 3 H MAMU Ni (Nikkel) mg/kg 3 H MAMU Pb (Bly) mg/kg 3 H MAMU Zn (Sink) mg/kg 3 H MAMU Al (Aluminium) mg/kg 4 H MAMU Ba (Barium)* mg/kg 4 S MAMU Fe (Jern)* 272 mg/kg 4 S MAMU Frysetørking* Ja 5 1 MAMU Naftalen < mg/kg 6 2 MAMU Acenaftylen < mg/kg 6 2 MAMU Acenaften < mg/kg 6 2 MAMU Fluoren mg/kg 6 2 MAMU Fenantren < mg/kg 6 2 MAMU Antracen < mg/kg 6 2 MAMU Fluoranten < mg/kg 6 2 MAMU Pyren < mg/kg 6 2 MAMU Benso(a)antracen^ < mg/kg 6 2 MAMU Krysen^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(b)fluoranten^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(a)pyren^ < mg/kg 6 2 MAMU Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 6 2 MAMU Benso(ghi)perylen < mg/kg 6 2 MAMU Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 6 2 MAMU Sum PAH-16* mg/kg 6 2 MAMU Sum PAH carcinogene^* n.d. mg/kg 6 2 MAMU 4-n-Nonylfenol < mg/kg 7 2 MAMU 4-iso-Nonylfenol (tekn.) <0.010 mg/kg 7 2 MAMU 4-t-Oktylfenol < mg/kg 7 2 MAMU Fenol mg/kg 8 2 MAMU o-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU m-kresol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU p-kresol mg/kg 8 2 MAMU 2,3-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,6-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3,4-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3,5-Dimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

112 Rapport Side 10 (13) N O3P2OT3BK Deres prøvenavn Lauk-7 Biota Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 2-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 4-Etylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,4,6-Trimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-n-Propylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 4-n-Propylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 2-Isopropylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU 3-tert-Butylfenol <0.10 mg/kg 8 2 MAMU Fett 1.3 g/100g 9 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

113 Rapport Side 11 (13) N O3P2OT3BK * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Prøvepreparering 2 Bestemmelse av tørrstoff Metode: SS Note: metoden er akkreditert for jord, slam og sediment. 3 Analyse av tungmetaller (M-4) Metode: EPA metoder og (modifisert). ICP-SFMS. Oppslutning: Salpetersyre og H2O2 i mikrobølgeovn. Måleusikkerhet: % Note: Resultater er gitt i mg/kg egenvekt/våtvekt. 4 Metaller i jord, tillegg til hovedpakke Metode: Se analysebeskrivelse for øvrige elementer. Enkelte elementer er ikke standard med i pakkene og blir bestilt som tillegg til hovedpakkene. Rapporteringsgrense varierer med pakken. 5 «Frysetørking» Metode: Måleprinsipp: Metodebeskrivelse: Kvantifikasjonsgrenser: Måleusikkerhet: Akkreditert analyse: Andre opplysninger: Frysetørking Uttak av prøve for frysetørking. Nei 6 Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16. Metode: Ekstraksjon: Rensing: Deteksjon og kvantifisering: GC/MSD n-heksan Aluminiumoksid GC/MSD 7 Bestemmelse av nonylfenol og oktylfenol i BIOTA ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

114 Rapport Side 12 (13) N O3P2OT3BK Metodespesifikasjon Metode: GC/MSD Ekstraksjon: n-heksan Deteksjon og kvantifisering: GC/MSD Kvantifikasjonsgrenser: 4-n-nonylfenol: 2 µg/kg iso-nonylfenol: 2 µg/kg 8 OB-18A Akylfenoler i biota Metode: LOQ: GC-MSD 0,01 mg/kg 9 Bestemmelse av Fettinnhold Metode: Weibull-Stoldt, modifisert MAMU Godkjenner Marte Muri H Underleverandør 1 ICP-SFMS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr S ICP-SFMS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr W Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: GBA, Flensburger Straße 15, Pinneberg, Tyskland Lokalisering av andre GBA laboratorier: Hildesheim Gelsenkirchen Freiberg Hameln: Hamburg: Akkreditering: Daimlerring 37, Hildesheim Wiedehopfstraße 30, Gelsenkirchen Meißner Ring 3, Freiberg Brekelbaumstraße 1, Hameln Goldschmidstraßse 5, Hamburg DAkks, registreringsnr. D-PL Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

115 Rapport Side 13 (13) N O3P2OT3BK Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Måleusikkerhet skal være tilgjengelig for akkrediterte metoder. For visse analyser der dette ikke oppgis i rapporten, vil dette oppgis ved henvendelse til laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

116 Vedlegg 3 - Gruntvannsundersøkelse; stasjonskart, artsliste og fjærebeskrivelse DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 1

117 Lauk 1 Lauk 2 Lauk 3 Vedleggs figur 1. En oversikt over plasseringen av rutene på stasjonene i strandsonen. Det ble plassert ut 12 ruter fordelt på tre nivå. Nummereringen av rutene starter med øvre nivå, og er fra venstre mot høyre når en står med ryggen mot sjøen (fra IFM, 2003). DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 1

118 Lauk 4 Lauk 5 Vedleggs figur 1. Fortsetter DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 2

119 Vedleggs figur 1. Fortsetter DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 3