Innst. S. nr. 91. ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr.
|
|
- Ingrid Caspersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innst. S. nr. 91 ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.meld. nr. 35 ( ) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kvalitetsreformen. Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren Til Stortinget SAMMENDRAG Departementet går i meldingen inn for at det skal satses på å heve kvaliteten og styrke vilkårene for forskning framfor å øke tilførselen av fast vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler. De endringer departementet foreslår forutsetter at institusjonene legger større vekt på strategisk utvikling av sine forskningsmiljøer og i langt større grad tilgodeser forskningsvilkår i disponeringen av sine budsjetter. Departementet legger til grunn at universiteter og høyskoler prioriterer slik at en relativt mindre andel av de økonomiske rammene blir bundet til lønnsutgifter for fast personale. Bakgrunnen for meldingen er Stortingets behandling av kvalitetsreformen av høyere utdanning og forskning, jf. Innst. S. nr. 337 ( ), og den opptrappingsplanen for forskningsbevilgningene som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2001, jf. Innst. S. nr. 325 ( ). Ifølge opptrappingsplanen må investeringene i forskning og utvikling øke med anslagsvis 10 mrd. kroner innen utgangen av 2005 for å nå målsetningen om gjennomsnittlig OECD-nivå. Stortinget vedtok i juni 2001 å be Regjeringen om å legge fram en vurdering og drøfting av rekrutteringssituasjonen i universitets- og høyskolesektoren, sett i lys av den kraftige veksten som var planlagt i både undervisnings- og forskningsinnsats de nærmeste årene. Meldingen bygger bl.a. på et innhentet bakgrunnsnotat fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) om rekrutteringssituasjonen for universitets- og høyskolesektoren. Vurderingene av behovet for kvalifisert personale til forsknings- og undervisningsstillinger i universitets- og høyskolesektoren og til forskerstillinger i instituttsektoren og næringslivet referer seg til personer med doktorgrad. For mer enn en tredjedel av de faste faglige stillingene i universitets- og høyskolesektoren er det imidlertid ikke krav om doktorgrad. Departementets drøftinger gjelder derfor det samlede undervisnings- og forskningspersonalet, med eller uten doktorgrad. Departementet peker på at universiteter og høyskoler står foran store endringer som følge av kvalitetsreformen og økningen av forskningsinnsatsen til OECDnivå. Departementet foreslår en opptrappingsplan for doktorstipendiatstillinger fram til Hvis planen følges opp, vil antallet doktorgradsstipendiater øke med over 5 år. Dette tilsvarer et totalvolum på omkring stipendiatstillinger i sektoren. Departementet legger opp til at det i løpet av de nærmeste årene skal utdannes doktorander årlig. Dette målet tilsvarer en økning på 60 pst. i tidsrommet Nivået vil dermed være sammenlignbart med det som fins i våre naboland. Departementet ønsker med dette også å øke rekrutteringen av doktorander til andre virksomheter. For å gjennomføre det departementet ser som en nødvendig omstilling til et mer FoU-intensivt næringsliv, er det behov for langt flere forskere med doktorgrad i næringslivet. For å stimulere til nyskapning trengs også forskere blant beslutningstakere i hele prosessen, fra ideer til nye produkter og tjenester. Departementet legger til grunn at de fleste faglige stillingene ved universiteter og høyskoler som tidligere skal være kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger. Departementet mener videre at institusjonene i større grad må utnytte bredden i stillingssystemet og fleksibiliteten i avtaleverket. Det er også departementets oppfatning at institusjonene må bli mere dristige i bruk av virkemidler for å rekruttere og beholde de dyktigste medarbeiderne, selv om dette vil
2 2 Innst. S. nr føre til mer forskjellsbehandling enn det er tradisjon for i sektoren. Når det gjelder høyskolene, går departementet inn for at tilknytningen til yrkesfeltet skal styrkes, og at høyskolene skal satse på kompetanseheving av personalet ved profesjonsutdanningene. Departementet vil øke kvinneandelen blant professorene ved at institusjonene tar ansvar for kompetanseutvikling av sitt faglige personale og legger bedre til rette for sammenhengende tid til forskning. Departementet foreslår videre at doktorgradsstipendiater skal få rett til forlenget åremålstilsetting ved svangerskapspermisjon og andre lov- og avtalefestede permisjoner. Departementet understreker også betydningen av at institusjonene legger til rette for internasjonal rekruttering av faglig personale. Departementet viser til at opptrappingsplanen for forskning vil kreve en vekst i den årlige forskningsinnsatsen på 10 mrd. kroner, hvorav minst 4 mrd. kroner forutsettes å komme som vekst i offentlige forskningsbevilgninger. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige forslagene til statsbudsjett. Det samme gjelder vurderingen av behovet for ytterligere omstillingsmidler knyttet til gjennomføringen av kvalitetsreformen, jf. også Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ). Departementet anser den økningen i antall doktorgradsstipendiater i perioden fram til og med 2007 som er foreslått i meldingen, som en konkretisering innenfor den planlagte opptrappingen av forskningsbevilgningene. Doktorstipendiatstillingene vil dermed utgjøre en større andel av den planlagte forskningsopptrappingen enn tidligere foreslått. Departementet vil komme tilbake til konkrete forslag om nye doktorstipendiatstillinger i forbindelse med de årlige forslagene til statsbudsjett. KOMITEENS MERKNADER Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, viser til at Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for forskning. I løpet av 2005 skal den samlede forskningsinnsats minst være på OECDs gjennomsnittsnivå. For norsk forskning betyr det at nivået må heves med minst 10 mrd. kroner fram til Komiteen mener at en større andel av økningen i de offentlige forskningsbevilgningene bør rette seg mot de tunge forsknings- og fagmiljøene i universitetsog høgskolesektoren. Komiteen viser videre til Innst. S. nr. 337 ( ) om kvalitetsreformen, der Stortinget blant annet la følgende prinsipper til grunn: Oppfølgingen av den enkelte student skal styrkes vesentlig. Studieåret skal fra og med høstsemesteret 2003 utgjøre 10 måneder. Prinsippet om forskningsbasert undervisning skal opprettholdes for hele sektoren. Kvalitetsløftet for undervisning skal ikke gå ut over forskningsinnsatsen ved institusjonene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 110 ( ) hvor partiets prinsipielle holdninger om forskningsbasert undervisning ble lagt frem. Det er fortsatt slik at kombinerte stillinger, det vil si en blanding av forskning og undervisning, ikke blir ansett for å være optimalt. Disse medlemmer har merket seg at flertallet fortsatt ønsker å benytte denne modellen, og vil forholde seg til dette. Kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger bør etter disse medlemmers oppfatning kun benyttes der institusjonens eller fakultetets ledelse finner dette hensiktsmessig i forhold til driften av institusjonen. Komiteen mener at den planlagte veksten i forskningsinnsatsen og implementeringen av kvalitetsreformen vil ha vesentlig betydning for rekrutteringsbehovet til vitenskapelige stillinger i universitets- og høyskolesektoren. Komiteen konstaterer at gjennomføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning og oppfølgingen av opptrappingsplanen for norsk forskning stiller universiteter og høyskoler overfor mange og store utfordringer, også når det gjelder rekrutteringen til undervisnings- og forskerstillinger. I denne sammenheng må både flere ansatte og mulighet for mer effektiv bruk av ressursene være aktuelle tiltak. Komiteen er enig i at den planlagte forskningsveksten må brukes til å skape best mulig rammevilkår for forskningen, enten den utføres av nåværende eller nyansatte forskere. Komiteen er enig i Regjeringens forutsetning om at institusjonene selv må utvikle en personalstruktur som er hensiktsmessig i forhold til institusjonens egne mål og strategier, og at man i denne sammenheng utnytter den bredden av stillingskategorier som ligger i det allerede etablerte stillingssystem i sektoren. Komiteen understreker at den enkelte institusjon selv må ha ansvaret for å føre en personalpolitikk som sikrer at institusjonens oppgaver innenfor både forskning og utdanning kan ivaretas på en god måte. Komiteen viser for øvrig til den enkelte institusjons ansvar for å disponere ressursene slik at økte økonomiske midler, blant annet til gjennomføring av kvalitetsreformen, blir brukt til å utvide institusjonenes handlingsrom, blant annet i forhold til økt forskningsinnsats og anskaffelse av nødvendig vitenskapelig utstyr. Komiteen mener det er viktig å kartlegge om det nye finansieringssystemet får utilsiktede virkninger. Det vil f.eks. være viktig å registrere om systemet mak-
3 Innst. S. nr ter å hindre at kortsiktige endringer i studenttilstrømningen eller mer tilfeldige svingninger i antall avlagte studiepoeng skaper problemer for små fag og/eller mindre institusjoner når det gjelder å opprettholde - evt. rekruttere - en kvalifisert lærerstab. Komiteen mener at man må gå inn med korrektiver hvis det nye finansieringssystemet får negative virkninger av denne typen. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at Regjeringen i meldingen forventer at kvalitetsreformen - gjennom effektiviseringseffekter og bedre utnyttelse av eksisterende undervisningsressurser - kan gjennomføres uten betydelig tilførsel av fast faglig personale. F lertallet tør ikke ha sikre oppfatninger om dette spørsmål på det nåværende stadium av gjennomføringsfasen, og forutsetter at både institusjonene selv og Regjeringen følger utviklingen på dette område nøye. Det er også viktig å sikre at ikke nye krav om tettere oppfølging av studentene, lengre semestre etc. fører til at vitenskapelig ansatt personale får en ytterligere reduksjon i den tid som er disponibel for egen forskning. F lertallet er enig i at institusjonene har et faglig lederansvar for å følge opp at ansatte oppfyller både undervisningsplikt og forskningsplikt, men det må også være institusjonenes ansvar å legge til rette for at det faktisk blir tid til rådighet for forskning. viser til at meldingen forutsetter at kvalitetsreformen kan gjennomføres uten betydelig tilførsel av fast faglig personale. D isse medlemmer mener imidlertid at både kvalitetsreformen og opptrappingsplanen for forskning vil kreve økning i antall vitenskapelig ansatte. Personalpolitikk Komiteen er enig i at prinsippet om forskningsbasert undervisning er grunnleggende i all høyere utdanning. Dette må innebære at undervisningen er basert på oppdatert viten innen faget, ved at den enkelte lærer inkluderer og formidler resultater fra egen og andres forskning i undervisningen. Kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger bør derfor være hovedprinsippet både ved universiteter og høgskoler, men andelen tid som benyttes til forskning og/eller undervisning kan variere mellom stillinger/stillingskategorier og ved de enkelte institusjoner. Komiteen merker seg at Regjeringen i større grad ønsker å overlate disponeringen av de ansattes tid til undervisning og forskning til faglig leder på grunnivået, og åpne for en fleksibel utnyttelse av personalressursene. Institusjonene kan gjøre dette gjennom valg av stillingskategorier ved tilsetting, ved variasjon i tidsbruk mellom ulike perioder (for eksempel ved forskningsterminer) og ved individuell fastsettelse av andelen undervisning og forskning blant arbeidspliktene. Komiteen understreker at dette ikke må gå på bekostning av prinsippet om at de fleste faglige stillingene skal være kombinerte undervisnings- og forskerstillinger eller prinsippet om forskningsbasert undervisning. Den planlagte veksten i forskningsaktivitetene må også brukes til å styrke undervisningen i universiteter og høyskoler. Komiteen mener det er viktig å se iverksettingen av kvalitetsreformen og opptrappingen av forskningsinnsatsen i sammenheng, også personalmessig. Forskerutdanning Komiteen viser til rapporten Evaluering av norsk forskerutdanning fra Norges forskningsråd i Evalueringspanelet skriver blant annet "Det er i dag bemerkelsesverdig stor forskjell mellom Norge og de andre nordiske land innen de fleste fagområder, og forskjellene i antall uteksaminerte doktorgradskandidater har bare økt på 1990-tallet." Norge har hatt den laveste veksten i antall doktorgrader i Skandinavia. Mens antallet doktorgrader på nittitallet økte med gjennomsnittlig 10 pst. årlig både i Danmark og Finland, og med 8 pst. i Sverige, lå den årlige veksten på 6,5 pst. i Norge. Panelet mener det er en sammenheng mellom Norges dårlige rangering som forskningsnasjon og den lave satsningen på doktorgradsutdanningen. De mener det har vært for liten forståelse for betydningen av en formell forskerutdanning for kvalitet, kreativitet og innovasjon i FoU-arbeidet. Panelet mener også at doktorgradsutdanningen i for liten grad har blitt sett på som en integrert del av en helhetlig høyere utdanning. Komiteen viser til at norske doktorgradskandidater ved disputastidspunktet har vesentlig høyere alder enn i både Sverige og Danmark. En viktig forklaring på forskjellene er at norske doktorgradsstudenter er eldre ved opptak til studiet. K o m iteen viser til at en ved omlegging av gradsstrukturen bør legge til rette for tettere integrasjon mellom grunnutdanningen og forskerutdanningen. På denne måten får en ned gjennomsnittlig alder ved oppstart av arbeidet med doktorgraden. Komiteen mener at all doktorgradsopplæring skal ha en betydelig kursdel. Dette er viktig for å gi nødvendig innføring i teori og metode, men også for å styrke samarbeidet på tvers av avdelinger og fakulteter. Komiteen viser til at normert tid for forskerutdanning er tre år. Det kan gis stipend for inntil fire år, men slik at avhandlingsarbeidet utgjør 75 pst. av tiden og undervisningsoppgaver de resterende 25 pst. K o m i - teen viser til at meldingen legger opp til at forskerutdanningen skal være tre år, men k o m iteen ber departementet vurdere i samarbeid med sektoren om utdanningstiden bør utvides til fire år. Komiteen mener at en doktorgradsstudent skal ha en hovedveileder. Det samlede miljø ved institusjonen har videre ansvar for å legge til rette for forskerutdanningen, blant annet ved at de har gode kvalitetssikringssystemer. Slik kan det samlede miljø ved institusjonen bli en ressurs for stipendiaten. Videre mener komiteen at institusjonene har en betydelig interesse
4 4 Innst. S. nr av å ha et godt forskermiljø med høy kvalitet og godt internasjonalt nettverk, og at den kompetanse som ligger i forskningsmiljøet gjenspeiles i den veiledning institusjonen tilbyr doktorgradsstudentene. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen tar opp spørsmålet om rett til forlengelse av åremålsperioden i forbindelse med lov- eller avtalefestede permisjoner, som for eksempel svangerskapspermisjon, og at den vil fremme forslag om nødvendige regel- og forskriftsendringer for å sikre slik rett til forlengelse. mener institusjonene kan legge til rette for økt integrasjon av høyere utdanningsløp ved at mastergradsstudentene får kontakter inn i ulike forskningsmiljøer. Institusjonene bør legge opp til at forskningen i større grad foregår i forskningsgrupper som inkluderer både forskere, doktorgradsstudenter og mastergradsstudenter, som arbeider på et prosjekt med felles problemstillinger. Dette vil være en effektiv måte å inkludere og sosialisere studentene inn i forskermiljøene tidlig i studieløpet, gi opplæring i forskningsarbeid, og samtidig øke mastergradsstudentenes motivasjon for å søke doktorgradsstipend. Disse medlemmer vil også understreke det ansvar institusjonene har for å stimulere potensielle kandidater til å velge en forskerutdanning. Alle institusjoner bør ha rutiner og opplegg som oppmuntrer det vitenskapelige personalet i faste stillinger å være aktive i forhold til studenter som er interesserte og motiverte for å starte en forskerkarriere. Institusjonene må sørge for at mastergradsstudentene gjøres kjent med mulighetene for å gå videre på en doktorgrad. Institusjonene bør ha opplegg for informasjon om doktorgradsprogrammer, finansieringskilder og fremgangsmåter for studentene. Disse medlemmer mener at forskerutdanningen bør organiseres slik at kandidatene blir en integrert del av institusjonens faglige miljø. Deltakelse i undervisning og veiledning er en viktig del av forskerutdanningen for å understreke koplingen mellom forskning og undervisning. Disse medlemmer mener stipendiatene er viktige ressurser for institusjonene, blant annet ved at de underviser og veileder. Dette bidrar også til at studentene kommer i kontakt med forskningsarbeidet som foregår på institusjonen. De får innblikk i mulighetene ved å ta en doktorgrad, noe som kan øke rekrutteringen til stipendiatstillinger i neste omgang. Disse medlemmer vil understreke det ansvar institusjonen har for å styrke veilederrollen. Alle institusjoner som jevnlig har personer i forskerutdanning, må utvikle opplegg for veilederopplæring. Disse medlemmer viser til at i tillegg til den enkelte students forutsetninger, er det i første rekke veilederen og forskningsmiljøet som har størst betydning for kvaliteten og effektiviteten i forskerutdanningen. D isse medlemmer vil understreke at det å skape gode relasjoner mellom veileder og de som forbereder doktorgrad, er en forutsetning for å skape en god forskerutdanning. Det er institusjonenes ansvar å ha doktorgradsprogrammer som legger opp til tett samspill mellom veileder og student. Disse medlemmer viser til at doktorgradsstipendiater er å betrakte som arbeidstakere og ikke har status som studenter. Selv om dette har ført til tap av fordeler, mener disse medlemmer det er viktig at stipendiater opparbeider arbeidstakerrettigheter fra de starter en forskerkarriere. Det er dessuten viktig at det vises stort grad av fleksibilitet slik at påbegynt doktorgradsarbeid blir fullført. Det må vises stor fleksibilitet for å få til tilleggsavtaler for at påbegynte arbeider blir fullført. Disse medlemmer mener forskerutdanningen normalt skal bygge på en 2-års masterutdanning. Det bør dessuten åpnes for en modell der en starter doktorgradsarbeidet etter første året på masterutdanningen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at forskerutdanningen som hovedregel bør strekke seg over en periode på 3+1 år. Disse medlemmer mener et slikt opplegg vil være en god måte å styrke undervisnings- og veiledningskapasiteten på og oppfylle en viktig forutsetning i kvalitetsreformen. Disse medlemmer mener at institusjonene bør legge til rette for 3+1 løp for kandidater finansiert over egne budsjetter. Kandidater på programmer finansiert av eksterne, bør ha tilsvarende utdanningslengde. Disse medlemmer viser til at dette vil gi kandidatene et år ekstra til å arbeide med avhandlingen ved siden av andre oppgaver som fagmiljøet har ansvar for. Rekrutteringssituasjonen Komiteen støtter departementets mål om å øke rekrutteringen av forskere med doktorgrad gjennom å øke antallet doktorgradsstipendiater og ved å bedre gjennomstrømningen og fullføringsgraden til de stipendiatene som er inne i systemet. K o m iteen viser til at det foreligger noe ulike anslag for det framtidige behov. Komiteen viser til den nåværende opptrappingsplanen for doktorgradsstipendiater, vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av den siste forskningsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 110 ( ). Komiteen vil understreke at for å rekruttere til vitenskapelige stillinger må det legges til rette for en attraktiv yrkeskarriere. Komiteen mener at postdoktorstillinger må brukes bevisst og aktivt for å skape forutsigbarhet og gjøre karriereveien mer attraktiv. Postdoktorstillingene fremmer også mobilitet i sektoren ved at kandidater går inn i postdoktorstillinger ved andre institusjoner enn de har avlagt doktorgrad ved. Komiteen vil understreke at institusjonene og Forskningsrådet har et felles ansvar for at det opprettes flere slike stillinger. Komiteen viser til at det i tillegg til den enkelte students forutsetninger, i første rekke er veilederen og forskningsmiljøet som har størst betydning for kvaliteten og effektiviteten i forskningsutdanningen.
5 Innst. S. nr Komiteen vil understreke behovet institusjonene har for at det etableres internasjonale nettverk. Studieopphold ved institusjoner i utlandet bør vanligvis kunne inngå som obligatorisk del i en forskerutdanning, og som en integrert del i institusjonenes internasjonaliseringsarbeid. Komiteen mener postdoktorstillinger må brukes bevisst og aktivt for å skape forutsigbarhet og gjøre karriereveien mer attraktiv. K o m iteen vil i den forbindelse vise til den fleksibilitet som ligger i dagens retningslinjer. K o m iteen mener at antall postdoktorstillinger ved institusjonene bør økes. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, slutter seg til Regjeringens plan og vurderinger av behovet for opptrapping av faglige stillinger. viser til at postdoktorstillinger i dag oftest er rene forskerstillinger. D isse medlemmer viser til at departementets retningslinjer åpner for at institusjonene kan tilsette postdoktorer i fire år med ett års undervisningsplikt. I tråd med forutsetningen om forskningsbasert undervisning og det økte undervisningsbehovet forbundet med kvalitetsreformen, mener disse medlemmer at institusjonene i større grad bør ansette postdoktorer i fire år med ett års undervisningsplikt. Disse medlemmer mener at lønn er viktig for å rekruttere til forskerutdanning. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener lønnsnivået for doktorgradsstipendiater bør tilsvare minst det som er begynnerlønnsnivået i alternative stillinger i det offentlige. viser til behandlingen av Innst. S. nr. 110 ( ), da Stortinget vedtok at "veksten i antall rekrutteringsstillinger i en femårsperiode skal være minst 150 de første to årene og heves til minst 200 pr. år de neste årene". Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å utvide opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger. Regjeringen legger opp til en økning med om lag 60 pst. for perioden , noe som medfører 2000 nye stillinger i forhold til nivået i Det foreslås at antallet stipendiatstillinger økes med 200 i 2003, og deretter 350 årlig fra 2004 til og med Det vil gi et volum på om lag doktorstipendiatstillinger i sektoren fra 2007, og antas å bidra til at antall avlagte doktorgrader vokser fra om lag 700 til pr. år. Disse medlemmer mener at for at utdanningsinstitusjonene skal ha kapasitet til å veilede og undervise det økte antallet stipendiater, må de tilføres ressurser som gjør dem i stand til det. Norges forskningsråd sto i 1999 for 45 pst. av alle doktorstipendiatstillinger. Det bør også opprettes nye doktorstipendiatstillinger i regi av Norges forskningsråd. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar til etterretning Regjeringens utvidede opptrappingsplan for doktorgradsstipendiater for perioden fram til D i s s e medlemmer vil ta konkret stilling til antallet stipendiater det enkelte år i forbindelse med behandlingen av de årlige forslagene til statsbudsjett, og mener behovsanalyser må vurderes underveis. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet har foretatt en kraftig nedjustering av behovet for fast vitenskapelig personale som følge av forskningsopptrappingen fra NIFUs anslag på til stillinger. D isse medlemmer stiller seg uforstående til denne halveringen av det beregnede behovet for nye stillinger for å få norsk forskningsinnsats opp på OECD-nivå, selv om rammevilkårene for det eksisterende vitenskapelige personalet skal bedres. D isse medlemmer mener at en betydelig del av forskningsopptrappingen må skje gjennom en økning i antallet vitenskapelige stillinger. Dersom en legger dette til grunn, vil også behovet for doktorgradsstipendiater være høyere enn Regjeringen legger opp til. D isse medlemmer mener det er veiledningskapasitet til å opprette 400 nye stipendiatstillinger per år, noe som tilsvarer veksten i stillinger fra 2001 til På denne bakgrunn fremmer d isse medlemmer følgende forslag: "Opptrappingen av antallet doktorgradsstipendiater ved universiteter og høyskoler skal ligge på 400 nye stipendiater per år i perioden " Rekruttering av kvinner Komiteen viser til at hovedproblemet når det gjelder å ansette kvinner i toppstillinger ikke er at kvinner vurderes som faglig svakere enn menn, men oftest at det mangler kvinnelige søkere. Det er derfor avgjørende å finne ordninger som gjør at flere kvinner oppnår de formelle kvalifikasjonene for toppstillinger. Komiteen merker seg at departementet vil forsøke å utvikle en treffsikker incentivordning for å få til dette. Komiteen merker seg at departementet mener at positiv særbehandling er et legitimt virkemiddel for å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, ser med bekymring på at det til tross for en rekke tiltak fortsatt er langt færre kvinner enn menn i faste vitenskapelige stillinger. Tallene varierer fra fagområde til
6 6 Innst. S. nr fagområde, men hovedtendensen er at andelen kvinner blir lavere jo høyere i stillingsstrukturen man kommer. Flertallet mener det er viktig å opprettholde ordningen med å øremerke vitenskapelige stillinger for kvinner, som har vært et viktig virkemiddel for å øke rekrutteringen av kvinner. F lertallet er enig med departementet i at slik øremerking ikke kan være i strid med EØS-avtalen. F lertallet mener også at det må øremerkes stipender til kvinner for å øke antall kvinner til forskeropplæringen. Flertallet viser til at vitenskapelig ansatte gjennomsnittlig arbeider 48,5 timer per uke, og i betydelig grad tar fritiden i bruk til forskningsarbeidet. En slik arbeidsbelastning kan vanskeliggjøre en vitenskapelig karriere for familier med små barn, og spesielt for kvinner som tradisjonelt har større ansvar forbundet med det å ha barn. Flertallet understreker derfor behovet for at kompetanseutvikling for kvinnelig ansatte må være et prioritert område for institusjonene. Videre understreker flertallet betydningen av gode velferdstilbud for småbarnsfamilier, f.eks. barnehager, som et virkemiddel for å rekruttere til og fortsette i en vitenskapelig karriere. mener at det er nødvendig å evaluere og vurdere kriteriene for utvelgelse av kandidater til stillinger. D isse medlemmer vil i den forbindelse særlig peke på rent kvantitative publiseringskrav. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har videre merket seg at personalpolitiske forhold som barnehagetilbud blir ansett for å være ett av flere virkemidler for å rekruttere kvinner til forskerstillinger. Disse medlemmer slutter seg ikke til dette synspunkt da tilbudet om barnehage kan være like viktig for å rekruttere nødvendig mannlig kompetanse i de tilfeller hvor menn er i mindretall ved fakultetet eller avdelingen. Velferdstilbud for småbarnsfamilier som virkemiddel i rekrutteringsprosesser vil derfor ha like stor betydning for mannlige som for kvinnelige rekrutteringsgrupper. Personale til profesjonsutdanninger ved statlige høyskoler Komiteen merker seg at departementet vil vurdere å opprette en stillingskategori over førstelektorstilling slik at deltakelse i forsøks- og utviklingsarbeid, utarbeiding av lærebøker og andre typer læremidler og andre former for pedagogisk virksomhet kan være meriterende. Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 16 ( ) om ny lærerutdanning og Innst. S. nr. 262 ( ), og støtter innføringen av en stillingskategori over førstelektor. Komiteen er enig i at høyskolenes profesjonsutdanninger må styrke sin tilknytning til yrkesfeltet gjennom praksisrettet FoU-arbeid. FORSLAG FRA MINDRETALL Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Opptrappingen av antallet doktorgradsstipendiater ved universiteter og høyskoler skal ligge på 400 nye stipendiater per år i perioden KOMITEENS TILRÅDING Komiteen viser til meldingen og merknadene ovenfor og råder Stortinget til å gjøre følgende vedtak: St.meld. nr. 35 ( ) - Kvalitetsreformen. Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren - vedlegges protokollen. Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 17. desember 2002 Rolf Reikvam leder og ordfører Karita Bekkemellem Orheim sekretær
ST. MELD. NR. 35 (2001-2002) KVALITETSREFORMEN. OM REKRUTTERING TIL UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Stortinget Karl Johans gate Oslo Oslo, 23.09.02, SL ST. MELD. NR. 35 (2001-2002) KVALITETSREFORMEN. OM REKRUTTERING TIL UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER I UNIVERSITETS-
DetaljerHøringsnotat. Endring av lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
Høringsnotat Endring av lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 1. Bakgrunn Da lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) trådte i kraft
DetaljerMal for årsplan ved HiST
Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:
DetaljerInnst. S. nr. 71. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Innst. S. nr. 71 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 24 (2002-2003) og St.prp. nr. 23 (2002-2003) kap. 1020 Innstilling fra kirke-, utdannings-
DetaljerNorsk doktorgradsutdanning fram mot 2020. Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP
Norsk doktorgradsutdanning fram mot 2020 Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP Innhold Norsk forskeropplæring i 2010 hva kjennetegner den?
DetaljerHøringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger
Kunnskapsdepartementet Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 Telefaks 21 02 34 01 Besøksadresse Tollbugata 35 Kontingentkonto 8380 08 68621 Bankkonto annet 8380 08 68605 post@forskerforbundet.no
DetaljerVirkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna
Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerGjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften
Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT
DetaljerInnst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( )
Innst. 35 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:8 (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av
DetaljerInnst. O. nr. 82. ( ) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Dokument nr.
nnst. O. nr. 82 (2003-2004) nnstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:26 (2003-2004) nnstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forslag fra
DetaljerTiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring
Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev
DetaljerVedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler
Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig
DetaljerÅrsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008
Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til
DetaljerSvein Kyvik NIFU STEP
Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser
DetaljerInnst. O. nr. 1. ( ) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Ot.prp. nr. 79 ( )
Innst. O. nr. 1 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ot.prp. nr. 79 (2005-2006) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om endringer
DetaljerInnst. S. nr. 84. (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.prp. nr. 15 (2003-2004)
Innst. S. nr. 84 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 15 (2003-2004) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, om endringer
DetaljerIII Unio. Unios høringssvar til forskrift om ansettelser på innstegsvilkår. Kunnskapsdepartementet
III Unio Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen 08.01.2015 DOK/2015/00031 14/3947 Unios høringssvar til forskrift
DetaljerPolitisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK
RETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK 1 Bakgrunn Retningslinjer for tilsetting som stipendiat er utarbeidet med hjemmel i lov av 1. april 2005
DetaljerHøring - endring i Universitets- og Høyskoleloven
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep. 0032 Oslo Deres ref. 12/1421- Vår ref.: 20131029-0006 Dato: 31.10.2013 Høring - endring i Universitets- og Høyskoleloven Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN)
DetaljerStillingsstruktur. for undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger
Stillingsstruktur for undervisnings- forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger INNLEDNING Forskrift om ansettelse opprykk i undervisnings- forskerstillinger fastsetter generelle kriterier for ansettelse
DetaljerPresentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?
Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden
DetaljerHvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret
Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår
DetaljerInnst. S. nr. 85. (200-2005) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.prp. nr. 19 (2004-2005)
Innst. S. nr. 85 (200-2005) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 19 (2004-2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om endringer på
DetaljerRETNINGSLINJER; TILSETTING I INNSTEGSSTILLINGER
RETNINGSLINJER; TILSETTING I INNSTEGSSTILLINGER Fastsatt av rektor 22.04.2016 Innledning Det vises til Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår (FOR-2015-03-24-341) fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerUTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010
2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.
DetaljerArkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016 POLICY FOR BRUK AV POSTDOKTORER VED DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerHvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?
1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen
DetaljerForskningsinstituttenes fellesarena FFA
Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Samordnet instituttkampanje for politisk påvirkning Fra forskningsmelding til regjeringserklæring GunnarJordfald FFA Seminar 13.08.13 Behov for omstilling og innovasjon
DetaljerPh.d. i studier av profesjonspraksis
NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og
DetaljerVeien til et kjønnsbalansert akademia
kunnskap gir vekst Handlingsplan Veien til et kjønnsbalansert akademia FF Likestilling 0108.indd 1 24-01-08 13:02:55 Forskerforbundets overordnede mål for likestilling i akademia Forskerforbundet arbeider
DetaljerHva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?
Sveinung Skule Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Kampen om talentene. Forskningspolitisk seminar 14. november 2017 Hovedtemaer Behovet for forskerutdannede
DetaljerNTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T
NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2006 OA/TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Innledning Det ble i løpet av 2005 gjennomført en
Detaljer1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt
1 av 5 18.04.2012 15:30 RSS: Abonner på siste nytt 2 av 5 18.04.2012 15:30 Nøkkelpersoner: Men gruppen for reguleringsteknikk opererer i flat struktur. (fra v.) Tor Arne Johansen (fungerende instituttleder),
DetaljerKarriereutvikling Nasjonal forskerutdanningskonferanse, UiO, Ingrid Lossius Falkum
Karriereutvikling Nasjonal forskerutdanningskonferanse, UiO, 13.05.2018 Ingrid Lossius Falkum Akademiets visjon er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt Stiftet oktober 2015 34
DetaljerUtdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018
Utdannings- og forskningskomiteen Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Avansert IKT-kompetanse og IT-sikkerhetskompetanse Det er et stort gap mellom nasjonens samlede avanserte IKT-kompetanse og det behov
DetaljerVåre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
Detaljer- et kunnskapsnotat om rekrutteringsutfordringer i norsk forskning
Forskere på avveie - et kunnskapsnotat om rekrutteringsutfordringer i norsk forskning Arendalsuka, 15. august 2017 Forskerforbundet er med 21.000 medlemmer landets største fag- og interesseorganisasjon
DetaljerHøringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler
Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon
DetaljerVedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi
Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for
DetaljerV-sak 7 - side 1 av 77
Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 7 Møtenr.: 4/2017 Møtedato: 20. juni 2017 Notatdato: 9. juni 2017 Arkivsaksnr.: 2016/8242 Saksansvarlig: Irene
DetaljerForskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø
Forskning i høyskolene UHR 21.06.07 Steinar Stjernø 1 Tre sentrale aspekter ved forskninga Volum Kvalitet Relevans Utvalget for høyere utdanning 2 Paradokset: Kvalitetsreformen påla høyskolene å drive
DetaljerFARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER
FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER Godkjent av instituttstyret 05.06.2008 1 Bakgrunn Styret ved Farmasøytisk institutt besluttet i sitt møte 18.10.2007 å oppnevne en komité som fikk
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerForskerforbundet: Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia. Notat vedtatt av Hovedstyret 16.06.2011
Forskerforbundet: Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia Notat vedtatt av Hovedstyret 16.06.2011 Skriftserien nr 6/2011 1. INNLEDNING Forskerforbundets Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia ble
DetaljerVeiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015
Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tilskuddsbrevet og rapporteringskravene for 2015.
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerVedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi
Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tilskuddsbrevet og rapporteringskravene for
DetaljerVedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi
Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene
Detaljer3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole
3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske
DetaljerSamarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd
Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer
DetaljerFORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet
FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerUtfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas
Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige
DetaljerKvalitet i forskerutdanningen
Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
DetaljerVEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE
VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2,
DetaljerN O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310
NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å
DetaljerRapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation
Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering
DetaljerUniversitets- og høgskolesektoren
Universitets- og høgskolesektoren Utdanningsforbundets politikk Høyere utdanning i et samfunnspolitisk perspektiv Lønns- og arbeidsvilkår Faglig-pedagogisk arbeid Lærerutdanning 1. Høyere utdanning i et
DetaljerKvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsrapport for 2014 Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1. Innledning Doktorgradsprogrammet i Samfunnsvitenskap
DetaljerDoktorgraden Springbrett eller blindvei?
kunnskap gir vekst Doktorgraden Springbrett eller blindvei? Jon Iddeng, fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet www.forskerforbundet.no Min yrkeskarriere ved UiO 1995-2009 Timelærer Konsulent Stipendiat
Detaljer7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen
7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene
DetaljerInnst. 27 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader
Innst. 27 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:150 S (2009 2010) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag
DetaljerKRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008
KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha
DetaljerAkademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013.
Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig av stortingsflertall og regjeringskonstellasjoner.
DetaljerDel 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram
Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag
DetaljerSAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.
Møtested: Avd. for IR Møtedato: 22.11.2007 Arkivref: wwg/ Innstilling fra: Organisasjonskonsulent Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: 57-07 Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.
DetaljerVedlegg: ÅRSPLAN 2010
Vedlegg: ÅRSPLAN 2010 Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Årsplanen er utviklet for å være en konkretisering - i form av tiltak - av målene for virksomheten. Vi etablerer et
DetaljerEtatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning
DetaljerGender Equality in Norway. - Rudiments of the situation, as seen from Bergen
Gender Equality in Norway - Rudiments of the situation, as seen from Bergen Statistics Norway (Statistisk Sentralbyrå (SSB)) Key figures on Women 2006 Nøkkeltall: 3 av 5 studenter ved universitet og høgskoler
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 06/15 Møtedato: 23.3.15 Notatdato: 12.3.15 Saksbehandler: M. Bratlie Sakstittel:
DetaljerStatus i høgskoleforskningen
Status i høgskoleforskningen Ingvild Marheim Larsen Foredrag på konferansen Forskning ved de statlige høyskolene - mulighetenes kunst? Universitets- og høgskolerådet/norges forskningsråd 21. juni 2007
DetaljerHøringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerBolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen
Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling
DetaljerLønnspolitikk for Høgskolen i Oslo og Akershus
Lønnspolitikk for Høgskolen i Oslo og Akershus Lønnspolitisk dokument Dette dokumentet gir retningslinjer for det lønnspolitiske arbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er blitt til i et nært samarbeid
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerAkademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010
Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig
DetaljerEndringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid
Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre
DetaljerInnst. S. nr. 121. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Dokument nr.
Innst. S. nr. 121 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:22 (2004-2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forslag
DetaljerForskerutdanningsmelding
Forskerutdanningsmelding 2008-2009 Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen 1 1. RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER Resultatindikator 2008 2009 Måltall Resultat Måltall Totalt antall disputaser
DetaljerLSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014
LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre
DetaljerHøringssvar - endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger
Kunnskapsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato S18/00004. 03.04.2018 Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6853 St. Olavs plass N-0130 Faktura Postboks 386 Alnabru
DetaljerHørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag
Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.
DetaljerSakkyndig vurdering. fra et HR-perspektiv. Senior HR-rådgiver May Merete Tjessem Opdal Universitetet i Stavanger uis.no. Forum for forskning 29.4.
Sakkyndig vurdering fra et HR-perspektiv Senior HR-rådgiver May Merete Tjessem Opdal Universitetet i Stavanger uis.no Forum for forskning 29.4.204 Tema Fra et HR-perspektiv gjennomgå hva som forventes
DetaljerRapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning
Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015
DetaljerSt.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål
DetaljerNett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål
Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig
Detaljer1. Bakgrunn. Ifølge liste
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3153 Dato 05.07.2017 Høringsnotat: Forslag om å etablere ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid og forslag til endringer i studiekvalitetsforskriften og forskrift om ansettelsesvilkår,
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET
HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2016-2018 Hovedmål: Det medisinske fakultet skal være et internasjonalt ledende fakultet med en aktiv likestillingspolitikk for kjønnsbalanse
DetaljerEn doktorgrad er mer som et idealistisk selvrealiseringsprosjekt med dårlige framtidsutsikter enn en kompetanseøkning for videre arbeidsmuligheter
En doktorgrad er mer som et idealistisk selvrealiseringsprosjekt med dårlige framtidsutsikter enn en kompetanseøkning for videre arbeidsmuligheter i akademia Stipendiat Når usikkerheten rår. AYF & UiODoc;
DetaljerTemaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold
Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser
DetaljerPROTOKOLL. 3. Det gis anledning til midlertidig tilsetting i deltidsstillinger i inntil 20 % for undervisnings- og forskerstillinger.
PROTOKOLL Med hjemmel i Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv, 14-9 (3) har medlemsbedrifter i Abelia/NHO adgang til tidsbegrenset tilsetting for ansatte som skal utføre forskningsarbeid,
DetaljerRekruttering og karriereløp for forskning Forskningsrådets policy
Rekruttering og karriereløp for forskning Forskningsrådets policy 2016 2020 Utkast, 14. desember 2015. God rekrutterings- og karrierepolitikk er avgjørende for å nå målene for norsk forskningspolitikk:
Detaljer