VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

Transkript

1 Delvis unntatt offentlighet Offentlighetsloven 5a, jfr Forvaltningslovens 13 Gjelder tabell 1 og tabell produktsporing i vedlegg 1. Opplysningene kan føre til at pasientene blir identifisert. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa Anne Margrete Urdahl, Veterinærinstituttet Bjørn Gondrosen, Mattilsynet Petter Hopp, Veterinærinstituttet Marit Nilsen, Mattilsynet Karin Nygård, Folkehelseinstituttet Elisabeth Røhne, Mattilsynet

2 Forord Kjøttdeiggruppen ble opprettet 30. mars 2006 med representanter for Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Kjøttdeiggruppen hadde i oppgave å gjennomgå informasjonen om det såkalte kjøttdeigsporet, om nødvendig skaffe mer informasjon, oppsummere og ta stilling til i hvilken grad kjøttdeig kunne forklare hele eller deler av utbruddet med Verotoksinproduserende E. coli O103 i Kjøttdeiggruppen har bestått av Anne Margrete Urdahl, Veterinærinstituttet (leder) Bjørn Gondrosen, Mattilsynet Petter Hopp, Veterinærinstituttet (sekretær) Marit Nilsen, Mattilsynet Karin Nygård, Folkehelseinstituttet Elisabeth Røhne, Mattilsynet Kjøttdeiggruppen har hatt to møter og har ellers kommunisert per epost og telefon. Vedlagt følger sluttrapport fra kjøttdeiggruppen. Denne supplerer og utdyper statusrapporten levert 3. april For Kjøttdeiggruppen Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttet VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

3 Innhold Forord... 2 Utbruddet av Verotoksinproduserende E. coli O103 i Oppsummering av sporing linket til storfe og storfeprodukter Bakgrunn... 4 Sporing fra kasus via kjøttdeig og slakteri til mulige opprinnelsesbesetninger... 4 Vurdering... 5 Målrettet testing av storfebesetninger... 5 Vurdering... 5 Sporing fra kasus til McDonalds og Rudshøgda... 6 Vurdering... 6 Kobling mellom kjøttdeig og spekepølse via storfeslakt fra Rudshøgda... 6 Vurdering... 7 Samlet vurdering... 7 Tabeller... 8 Vedlegg 1 Utbrudd med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) Vedlegg 2 Notat: mulige linker mellom spekepølsesporet (Sognemorr, Fjellmorr, Haugspølse) og kjøttdeigsporet Figurer VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

4 Verotoksinproduserende E. coli O103 utbruddet i Oppsummering av sporing linket til storfe og storfeprodukter. Bakgrunn Mistanken om at kjøttdeig fra Gilde var smittekilden til utbruddet av Verotoksinproduserende E. coli O103 (VTEC O103) ble reist etter analyse av kasuskontrollstudien på det tidspunktet da seks pasienter var omfattet av undersøkelsen. Alle de første seks pasientene oppga å ha spisk fersk vakumpakket kjøttdeig i beger fra Gilde. Mistanken er begrunnet i Folkehelseinstituttets notat som ble sendt Mattilsynet den (Vedlegg 1). Med bakgrunn i kunnskap om distribusjon av Gildes kjøttdeig antok Gilde at eventuell smittet kjøttdeig måtte komme fra Gildes anlegg på Rudshøgda. Det ble igangsatt sporing av kjøttdeig med tanke på å finne en felles kilde til smitten. Blant de seks første pasientene var to bosatt på vestlandet og fire i Gudbrandsdalen. Gildes anlegg på Rudshøgda leverer kjøttdeig til store deler av Østlandet, men med størst omsetning til Oslo-området. Anlegget hadde ved årsskiftet også levert til Vestlandet, noe som skjer sjeldent. Den lokaliserte opptredenen indikerte at det ikke kunne foreligge en massiv kontaminering av anlegget på Rudshøgda. I stedet ble det antatt at det måtte være en eller få kilder som hadde gitt punktsmitte som så hadde forurenset varer som hadde blitt solgt til de berørte områdene. Etter hvert som flere pasienter kom til, dukket morrpølse opp som mistenkt smittekilde til utbruddet. Med bakgrunn i at enkelte av de første pasientene var vanskelige å relatere til morrpølse, ble det vurdert om det kunne være en felles kilde for tilfellene som var spredd via både morrpølse og kjøttdeig. Sporing fra kasus via kjøttdeig og slakteri til mulige opprinnelsesbesetninger Sporing av kjøttdeig fra produkt tilbake til opprinnelsesbesetninger ble gjennomført for kasus 1-11 og kasus 14. Kasus 12 hadde ikke spist kjøttdeig produsert ved Gilde. For kasus 13 og senere kasus ble sporing ikke utført, da sporing i samband med spekepølse ble prioritert. Sporingen tok utgangspunkt i opplysninger om kjøttdeigen, inklusive innkjøpssted, innkjøpstidspunkt, produkttype (pakningsstørrelse, kjølt/frosset) og opplysninger om lot fra butikk eller pakninger hos kasus. Betingelsene for sporingen for de enkelte kasus er gitt i tabell 1. Opplysningene var samlet av Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Ut fra mulig innkjøpsintervall beregnet Gilde hvilke leveranser til innkjøpssted som var aktuelle å spore. Leveransene ble så sporet til slakteri og hvilke slakteskrotter som inngikk i leveransene. Slakteskrottene ble så koblet til opprinnelsesbesetning. Det ble lagt vekt på å gjøre sporingen dekkende, slik at sporingen ble svært vid når det var lite presise opplysninger om innkjøp av kjøttdeigen. Sporingen ble utført elektronisk av Gilde sentralt og resultatene ble levert i form av Excelark fra Gilde til Veterinærinstituttet for videre analyse. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

5 Kjøttdeig relatert til kasus ble sporet til 5419 slakteskrotter fra 1434 storfebesetninger og var slaktet ved totalt 5 forskjellige slakterier (tabell 2 og figur 1). Alle kasus unntatt to kunne spores til Rudshøgda. Kasus 10 kunne ikke spores til Rudshøgda, men ble sporet til tre andre slakterier. Antall slakteskrotter som kunne knyttes til ett kasus varierte fra 60 til 1592 og antall produsenter varierte fra 20 til 543 (tabell 2). Antallet var først og fremst avhengig av i hvilken grad man hadde sikker informasjon om lotnumre, produkttype og innkjøpsintervall som kunne gi en mer presis sporing. Det var ingen besetninger som kunne relateres til alle kasus. Det maksimale antall kasus, som én storfebesetning kunne knyttes til var seks. Nitti-ni besetninger kunne knyttes til tre eller flere kasus (tabell 3). De fleste av disse produsentene var store gårdsbruk som hadde levert mange dyr i perioden (tabell 3). Parvis tilknytning mellom kasus gjennom felles slakteskrotter og produsenter er angitt i tabell 4. Ett av kasusene kunne ikke knyttes til besetninger felles med de andre kasus ved sporing av kjøttdeig fra Gilde. Dersom smitten skulle komme fra storfebesetninger via kjøttdeig, og man ser bort fra muligheten for krysskontaminering av produktene i næringskjeden, måtte man ha benyttet minimum fire besetninger som kilde for å forklare eventuell smitte via kjøttdeig til de 12 kasus som ble sporet. Vurdering Minimum fire forskjellige besetninger måtte ha vært involvert for å kunne forklare kontaminering av kjøttdeig med påfølgende humankasus. Den epidemiologiske linken mellom besetningene som kan knyttes til inntil 6 kasus og utbruddet er svak. Mange av de aktuelle besetningene er store, kan derfor lett knyttes til produkter spist av kasus, men også til mange andre i befolkningen. Målrettet testing av storfebesetninger På tross av at den epidemiologiske linken ble ansett som svak, ble det bestemt å undersøke 20 storfebesetninger som kunne knyttes til flest kasus, med tanke på å identifisere en potensiell smittekilde. Antallet besetninger ville kunne bli utvidet dersom det ble ansett som nødvendig. Med grunnlag i foreløpig sporing per (basert på seks kasus) ble det valgt ut seks besetninger. Det var besetninger som kunne knyttes til minst tre kasus eller to kasus og minst fem leverte slakt. Ytterligere 14 besetninger ble utvalgt basert på sporing av ti kasus. Besetningene som ble valgt kunne knyttes til minst fire kasus eller tre kasus og mer enn 14 leverte slakt. Oversikt over fordelingen av besetningene er gitt i figur 2. Utbruddsstammen av E. coli O103 ble ikke påvist i noen av besetningene, men fem E. coli O103 isolater som var negative for shigatoksingener, men positive for intimingener ble isolert fra fem dyr i fra fire besetninger. Vurdering Det ble ikke identifisert noen besetninger der dyrene var bærere av samme stamme som isolert fra kasusene. Det var ikke grunnlag for ytterligere testing av storfebesetninger da den epidemiologiske linken mellom utbruddet og mulige besetninger var svak. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

6 Sporing fra kasus til McDonalds og Rudshøgda Sju pasienter hadde spist hamburgere på McDonalds og av disse var det en som oppga ikke å ha spist kjøttdeig fra Gilde. Imidlertid leverer Gilde Rudshøgda kjøtt til McDonalds hamburgere. Det ble derfor undersøkt om det kunne være en felles kilde mellom McDonalds og kjøttdeig. De aktuelle McDonalds ble inspisert av Mattilsynet lokalt. Mattilsynets distriktskontorer rapporterte at egenkontroll var fulgt for de angitte dagene og det var ingen avvik for kjernetemperaturer. For de fem første kasusene, ble det samlet inn opplysninger om produksjonsdager på Terina Lillehammer for de burgerne som var benyttet de aktuelle salgsdagene hos de aktuelle McDonalds. Tre av kasusene, som hadde spist hamburgere på samme restaurant i løpet av tre dager, hadde spist varer produsert samme dag. For de to andre var det spist varer som var produsert på andre dager. Det ble ikke gått videre med å spore fra råvarene til aktuelle besetninger. Gilde oppgir å ha analysert prøver av kjøttdeig fra McDonalds med påfølgende negativt prøveresultat. Mattilsynet har sendt prøver av partier sporet fra pasientopplysninger til analyse også med negativt resultat. Vurdering Sporingen, samt logger for kjernetemperaturer de aktuelle dagene tilsier at dette sporet er lite sannsynlig. Denne vurderingen er ikke avhengig av prøveresultater. Kobling mellom kjøttdeig og spekepølse via storfeslakt fra Rudshøgda Ettersom flere kasus kom inn i analysen ble det klart at Gildes morrpølser (som produseres på Terina Sogndal) var den sannsynlige årsaken til utbruddet. Med de opplysninger man i begynnelsen hadde kunne det imidlertid se ut som om spekepølse vanskelig kunne forklare alle de seks første kasusene. Det ble derfor vurdert om det kunne ha vært en felles kilde for epidemien som så kunne ha forårsaket kasus både via spekepølse og via kjøttdeig. Den aktuelle spekematen, Sognemorr, Fjellmorr og Haugspølse, inneholder storfeblod og hjertekjøtt av storfe. Det ble sporet hvor råvarene av storfe kom fra som hadde inngått i de aktuelle loter av pølsene. Det ble også undersøkt om det var levert råvarer fra Rudshøgda som kunne ha inngått i pølsene direkte eller via mellombedrifter. Det ble i perioden til kun levert Storfe 10 % fra Rudshøgda til Sogndal. Denne råvaren inngikk ikke i produksjon av pølsene Sognemorr, Fjellmorr og Haugspølse. Råstoff av storfe som inngikk i Sognemorr og fjellmorr ble innkjøpt fra Førde slakteri i denne perioden. Det hadde ikke vært salg av storfe kjøttvarer fra Rudshøgda til Førde i perioden til I samme periode ble det overført råstoff fra Førde til Rudshøgda av storfe. Kalvekjøtt kunne vært råvare for kjøttdeig, men dette kunne ikke relateres til kjøttdeig som var relevant for kasus. Andre råvarer av storfe (som nødslakt) skal ikke inngå i kjøttdeigproduksjon og ble ikke sporet til ferdig produkt. Spekepølse og kjøttdeig har svært forskjellig produksjonstid da spekepølse henger til modning før konsum, mens kjøttdeig i større grad er et ferskvareprodukt. Det er derfor lite VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

7 sannsynlig at smitten både har blitt spredd via begge produkter helt ut til forbruker og har ført til sykdom på samme tidspunkt. En annen teori som dukket opp var at både råvarer fra sau og fra storfe, som så hadde inngått i hhv. spekepølse og i kjøttdeig var forurenset med VTEC O103 og at denne forurensingen i så fall kunne ha en felles kilde enten på slakteriet på Rudshøgda eller i en besetning. Viser her til VI s Notat til Mattilsynet den Mulige linker mellom spekepølsesporet (Sognemorr, Fjellmorr, Haugspølse) og kjøttdeigsporet som anser dette som lite sannsynlig (vedlegg 1). Vurdering Sporingen tilsier at det ikke har vært en felles kilde av produkter fra storfeslakt både i Gilde kjøttdeig og i de aktuelle spekepølsene. Det er også lite sannsynlig at felles smitteførende produkter fra storfe alene eller sammen med produkter fra sau med felles kilde, både i kjøttdeig og spekepølse skulle ha forårsaket sykdom på samme tid. Samlet vurdering Den opprinnelige mistanken mot kjøttdeig ble stadig mer svekket etter hvert som flere kasus kom til og mistanken mot spekepølser ble sterkere. Spekepølse av noen få merker kan da også forklare de aller fleste kasus. Etter påvisning av utbruddstammen i spekepølsene og i råvarer fra sau ble kjøttdeigsporet ytterligere svekket. Nye pasientopplysninger tilsier heller ikke at kjøttdeigsporet behøver følges videre. De fleste kasus hadde spist kjøttdeig produsert på Gilde Rudshøgda. Dette er i samsvar med den kunnskapen man har om distribusjon av kjøttdeig fra Gilde i Norge. Det er imidlertid to kasus som ikke kan relateres til produksjon av kjøttdeig fra Gilde Rudshøgda. Hamburgere fra McDonalds kan ikke forklare disse to kasusene da sporingen, samt logger for kjernetemperaturer de aktuelle dagene tilsier at dette sporet er lite sannsynlig. Det er ikke funnet noen felles kilde i form av et lite antall storfebesetninger som kan linkes til utbruddet. De besetninger det ble bestemt skulle prøvetas, kan kun svakt linkes epidemiologisk til utbruddet. Utbruddstammen av E. coli O103 er ikke påvist fra disse besetningene. Det er ikke funnet noen storfelink mellom spekepølse og kjøttdeig som sannsynliggjør at utbruddet kan forklares med en samtidig spredning gjennom både spekepølse og kjøttdeig. Det er også lite sannsynlig at felles smitteførende produkter fra storfe alene eller sammen med produkter fra sau med felles kilde, både i kjøttdeig og spekepølse skulle ha forårsaket sykdom på samme tid. Gruppen anser det som usannsynlig at kjøttdeig fra Gilde Rudshøgda har vært eneste/delvis årsak til utbruddet av VTEC O103 i perioden januar april For kjøttdeiggruppen Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttet VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

8 Tabeller Tabell 1. Kasusinformasjon om kjøttdeig og McDonalds-produkter. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

9 VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

10 VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

11 Tabell 2. Oversikt over kasus og antall produsenter og slakteskrotter av storfe de kan spores til Antall produsenter per slakteri (EFTAnr) og totalt Antall skrotter per slakteri (EFTAnr) og totalt Kasus Totalt Totalt K K K K K K K K K K K K Totalt = Rudshøgda, 107 = Otta, 122 = Fosen, 124 = Namsos, 135 = Ålesund Slakt på Otta videresendes i stor grad til Rudshøgda for bearbeiding Tabell 3. Oversikt over antall kasus som enkeltbesetninger kan knyttes til. Antall leverte slakt Middels Antall kasus Antall Gjennomsnitt besetningsstørrelse per besetning besetninger Minimum Maksimum (Alle storfe) , , , , , , , ,6 38 Antall besetninger med sau , ,6 149 VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

12 Tabell 4. Oversikt over antall felles slakteskrotter og produsenter som kan knyttes til kasus Kasus Kan knyttes til kasus (ant felles prod, antall felles slakteskrotter) P S P S P S P S P S P S P S P S P S P S P S P S K K K K K K K K K K K K P=Antall felles produsenter, S=Antall felles slakt VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

13 Vedlegg 1 Utbrudd med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) Foreløpig arbeidsrapport Unntatt offentlighet, Off.l. 4. Oppdatert versjon Unntatt offentlighet, Off.l. 4. Hanne Eriksen, Karin Nygård, Danica Grahek-Ogden, Thale Madsen, Barbra Schimmer, Agnes Hajdu, Øistein Løvoll, Trine Lise Stavnes, Jørgen Lassen, Preben Aavitsland Til Mattilsynet med kopi til kommunelegene mottok Folkehelseinstituttet varsel fra Peter Brandtzæg, overlege ved barneavdelingen Ullevål sykehus om mistanke om utbrudd av HUS. De hadde hatt 3 tilfeller på under en måned, to av barna var innlagt på Ullevål, et barn var overflyttet til Rikshospitalet. Videre undersøkelser viste at to pasienter ble innlagt Haukeland universitetssykehus i uke 5 med HUS. Den fikk vi opplyst at enda et barn var innlagt Ullevål med HUS. Til sammen er det dermed registrert 6 tilfeller med HUS iløpet av januar/februar. Seks HUS-tilfeller på så kort tid er langt over "normalen". Vi betrakter dette som et utbrudd som sannsynlig er forårsaket av samme kilde. HUS-diagnosen stilles på triaden hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt. Vanligste årsak til HUS er infeksjon med enterohemorragisk E.coli (EHEC), særlig serotypen O 157:H7. Det forekommer imidlertid at også andre serotyper av E.coli kan forårsake EHEC. Andre tarmpatogener kan også utløse HUS. EHEC-infeksjon kan etter initial vandig diare gi massiv, blodig diare med varighet 4-10 dager, noe lenger hos barn. cirka 5-10% av barn utvikler HUS. Det er også mulig at HUS er ikke diaré-assosiertog utløst av øvre luftveisinfeksjoner eller medikamenter. EHEC-infeksjoner er vanligvis næringsmiddelbårne infeksjoner (overføres vanligvis med storfekjøtt, grønnsaker, upasteurisert melk og vann), men smitte kan også skje direkte fra person til person, via miljø, eller ved direkte kontakt med dyr. Storfe er hovedreservoaret for EHEC. Sykdommen er sjelden i Norge; det meldes om lag ti tilfeller i året til MSIS og utbrudd ses sjeldent. Barna er i alderen 2-7 år. Av de 6 er tre gutter og tre jenter. Tre er fra Oppland, og en fra hver av fylkene Hedmark, Hordaland og Sogn og Fjordane. Alle barna utviklet HUS etter å ha hatt diarésymptomer. Seks har hatt blod i avføring, i tillegg hadde en blod i urin. Innsykningsdato for diare er fra den til den VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

14 Innsykningsuke med diarsymptomer Innlagt sykehus med HUS uke Uke Pilotintervjuer Folkehelseinstituttet gjennomførte pilotintervju med pårørende til alle barna. Tre av disse ble gjennomført via telefon av geografiske hensyn. Vi benyttet skjemaet som finnes i veiledningsheftet Smittevern 2. Enkelte næringsmiddelprodukter ble spist eller drukket av alle, eller de fleste pasientene i uken før innsykning med diare. Disse og enkelte andre matprodukter ble testet i en kasus-kontroll-undersøkelse utført ved Folkehelseinstituttet. Mikrobiologiske undersøkelser Avføringsprøver fra tre av pasientene er sendt til referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttett. Foreløpig er ingen aktuelle EHEC-kolonier identifisert, men dette arbeidet foregår fortsatt. Kasus-kontrollundersøkelse Basert på informasjon fra pilotintervjuene og allmenn kunnskap om EHEC-infeksjoner designet vi en kasus-kontrollundersøkelse. Metode Vi definerte kasus som personer som i perioden 15. januar 20. februar hadde innsyknet med hemolytisk uremisk syndrom i Norge. Kildepopulasjonen var hele Norges befolkning. For hvert av de seks kasusene valgte vi tre kontroller fra Folkeregisteret, matchet for kjønn, alder (nærmest mulig fødselsdato) og bostedskommune. De foresatte for kasus og kontroller ble intervjuet over telefon den 22. og 23. februar etter samme spørreskjema (vedlagt) om hva barnet hadde spist i uka før innsykning (for kasus) eller i tilsvarende uke for de matchede kontrollene. Vi analyserte dataene i EpiInfo 6 for å finne maximum likelihood estimate for odds ratio og tilhørende eksakte 95% konfidensintervall samt Mantel-Haenszel summerte kjikvadrat. Resultatene ble kontrollert i Episheet. Resultater Alle seks kasus og tre kontroller for hver av dem ble intervjuet. Sammenheng mellom matinntak og sykdom ble funnet bare for kjøttdeig fra Gilde eller produkter laget av kjøttdeig fra Gilde. Tabellen viser analysene for enkelte av produktene og vareslagene. Analysene per produsent er tatt med bare der de viser en tydelig sammenheng. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

15 Eksponering Antall eksponerte kasus Odds ratio 95% konfidensintervall p-verdi Kjøttkake/karbonade/hamburger 6-0,21 Kjøttkake/karbonade/hamburger 4 4,16 (0,31 236) 0,20 (Gilde) Annen mat med kjøttdeig 4 2,64 (0,33 32) 0,28 Annen mat med kjøttdeig (Gilde) 4-0,011 Enten kjøttkake/hamburger/karbonade 6-0,0076 eller annen mat med kjøttdeig (Gilde) Medisterkaker 3 4,37 (0,21 275) 0,21 Grillpølse 3 1,10 (0,07 17) 0,93 Wienerpølse 5 4,63 (0,48 230) 0,14 Wienerpølse (Gilde) 4 3,77 (0,51 43) 0,11 Salamipølse 3 2,74 (0,29 35) 0,26 Skinke 4 1,08 (0,10 16) 0,93 Postei 4 1,00 (0,06 16) 1,00 Brunost 4 1,46 (0,20 17) 0,67 Gulost 6-0,17 Salat 2 1,00 (0,06 16) 1,00 Agurk 3 0,76 (0,09 7,0) 0,76 Tomat 0-0,20 Eple 4 0,41 (0,01 33) 0,52 Pære 3 2,19 (0,18 32) 0,44 Yoghurt 5 1,87 (0,14 105) 0,59 Juice 4 0,23 (0 4,8) 0,21 Melk 5 0,50 (0,01 52) 0,70 Iskrem 4 1,59 (0,06 144) 0,74 Pizza 3 0,33 (0 26) 0,41 Taco 3 1,67 (0,18 22) 0,59 Svinekjøtt 2 1,35 (0,08 23) 0,78 Storfekjøtt 1 1,00 (0,01 130) 1,0 Småfekjøtt 0-0,32 Fjørfekjøtt 1 0,13 (0,01 1,38) 0,045 Inntak av fjørfekjøtt så ut til å beskytte mot sykdom fordi fjørfespisere i mindre grad spiste andre typer kjøtt. Dersom pasientenes svar på intervjuet for kasus-kontrollundersøkelsen suppleres med opplysninger fra pilotintervjuet, blir resultatene slik Eksponering Antall eksponerte kasus Odds ratio 95% konfidensintervall p-verdi Kjøttkake/karbonade/hamburger 4 4,16 (0,31 236) 0,20 (Gilde) Annen mat med kjøttdeig (Gilde) 6-0,0008 Enten kjøttkake/hamburger/karbonade eller annen mat med kjøttdeig (Gilde) 6-0,0076 VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

16 Konklusjon Det er en sterk sammenheng mellom inntak av kjøttdeig fra Gilde og utvikling av hemolytisk uremisk syndrom. Produktsporing De seks pasientene har kjøpt kjøttdeig slik: Nr Syk dato Opgitt Gilde produkt Matretter Butikk Sted, kommune Tidsrom for innkjøp Undersøkelser utført av Mattilsynet Mattilsynets distriktskontorer assisterer kommunelegene i forsøk på å finne ut mer om næringsmidler som er involvert. Prøver av aktuelle matvarer og emballasje hos to av pasientene er tatt og sendt til analyse ved Norges Veterinærhøgskole. Videre arbeid Vi anbefaler følgende: Den sterke mistanken mot kjøttdeig fra Gilde offentliggjøres. Mattilsynet og Gilde må drøfte hvordan forbrukerne skal forholde seg til produktet, både de som allerede er solgt og de som er på markedet nå. Forsøkene på å finne bakterier i matvarer hos pasientene bør fortsette. Forsøkene på å finne bakterier i kjøttdeig i de aktuelle butikkene eller hos Gilde bør intensiveres. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

17 E. coli Vedlegg 2 Notat: Mulige linker mellom spekepølsesporet (Sognemorr, Fjellmorr, Haugspølse) og kjøttdeigsporet Sau og storfe fra samme gård en rekke faktorer må være tilstede: o både sau og storfe på gården bærere av utbruddstammen dette kan ikke utelukkes o sammenfallende slaktetidspunkt og bærerstatus hos både sau og storfe sendt til slakt o både sau og storfe sendt til slakt såkalte high shedders dette vil gi større sannsynlighet for overføring til slakteskrotten o smittevei gjennomførbar via begge spor helt ut til forbruker o sykdom på mennesker samme tidspunkt via begge spor Vår vurdering: Lite sannsynlig Overføring av eller forurensing mellom slakteskrotter av sau og storfe på slakteri Info fra Gilde ang. HedOpp: Storfe og småfe er atskilt på følgende måte: o Atskilt fjøs og innlastningsramper, stor avstand, småfefjøs i kjeller og storfefjøs i 1. etg o Avliving i to forskjellige rom o Slaktelinjer i samme slaktehall, men helt atskilte slaktelinjer o Atskilt veiing/klassifisering o Nedkjøling i forskjellige nedkjølingsceller o Salgshall; samme rom, men atskilte linjer Vår vurdering: Dersom opplysningene gitt av Gilde er korrekte er overføring eller forurensing mellom slakteskrotter av sau og storfe lite sannsynlig Annen felles kilde spekemat og kjøttdeig: o Andre råvarer (krydder etc.) brukt i både spekemat og kjøttdeig o Andre råvarer (krydder etc.) brukt i spekematen som også er brukt i andre matvarer kjøttdeigpasientene har spist Disse to punktene forutsetter at denne andre råvaren, ev. spesielle batcher av denne, har forurenset de nevnte produktene, men ikke andre ikkevarmebehandlede produkter. Dette kan man eventuelt prøve å spore videre. o Storfeprodukter brukt i spekemat link Rudshøgda Foreløpige data antyder at kun storfeprodukter fra slakteriet i Førde har inngått i produksjonen av spekematen. Dette må dobbeltsjekkes. o Personer felles personell (friske smittebærere) som har jobbet både i produksjon av spekematen og av kjøttdeigen (både bakteriologiske og serologiske undersøkelser av disse vil kunne være nyttig) o Utstyr felles utstyr som er benyttet Disse to siste punktene er kanskje ikke aktuelle grunnet avstanden mellom de to produksjonsstedene. Gilde vil eventuelt kunne gi nærmere opplysninger. 21. mars 2006 Veterinærinstituttet VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

18 Figurer Figur 1. Lokalisering av storfebesetninger som ble undersøkt for E. coli O103 VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

19 Figur 2. Lokalisering av storfebesetninger som kunne knyttes til kasus ved sporing av råvarer benyttet til produksjon av kjøttdeig. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa