Dersom noen av representantene ikke kan møte, må de selv be vara om å stille i stedet.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTRÅDET VED LLE Sted: Rom 435, HF-bygget Dato/ tid: torsdag 11. juni 2015 kl Innkalt: Øivin Andersen, Knut Ove Arntzen, Line Hjorth Buchholzer, Ann-Kristin Helland Gujord, Pauline Hoath, Daniel Jung, Lise Kristiansen, Else Berit Molde, Marte Nordanger, Anders Kristian Strand, Steinar Sælebakke, Eirik Vassenden, Gjert Vestrheim, Eleni Kontodima, Siri Sofie Ovesen Lisa Dalby Pedersen, Eli Rugaard, Magnus Sparsaas Dersom noen av representantene ikke kan møte, må de selv be vara om å stille i stedet. Dagsorden Godkjenning av innkalling og sakspapir IR-sak 29/15 Orienteringssaker: økonomirapport 1. kvartal, deles ut i møtet søknader NFR, ERC stillingsutlysninger språksamlingene teatervitenskap, ekskursjonsrapport NFR-evalueringa av humanistiske fag forskningsterminer 2016 høringssvar, strategi UB IR-sak 30/15 Bemanningsplanen (saksforelegg ettersendes 9. juni) IR-sak 31/15 Budsjettinnspill 2016 (saksforelegg ettersendes 9. juni) IR-sak 32/15 Reorganisering av forskarskulane IR-sak 33/15 Justert driftsmodell for Norskkursa IR-sak 34/15 Høyring om ny strategi for HF-fakultetet IR-sak 35/15 Eventuelt Instituttrådsmøtene er åpne for alle interesserte. Referat fra tidligere IR-møter: Referat fra FFU og UUI: -> «Om instituttet» -> hhv. FFU og UUI Johan Myking, instituttleder Siri Fredrikson, adm.sjef/sekretær IR ved LLE 11. juni 2015 Page 1

2 Instituttrådet ved LLE haust vår 2017 Gruppe A Allmenn litteraturvitenskap Digital kultur Klassisk Kunsthistorie Lingvistikk Nordisk Norskkursa Teatervitenskap Gruppe B Gruppe C Gruppe D Representant: Anders Kristian Strand Vararepresentant 1: Erik Bjerck Hagen Vararepresentant 2: Gisle Selnes Representant: Daniel Jung Vararepresentant 1: Jill Walker Rettberg Vararepresentant 2: Daniel Apollon Representant: Gjert Vestrheim Vararepresentant 1: Pär Sandin Vararepresentant 2: Matti Wiik Representant: Pauline Hoath Vararepresentant 1: Per Olav Folgerø Vararepresentant 2: Siri Lexau Representant: Øivin Andersen Vararepresentant 1: Koenraad De Smedt Vararepresentant 2: Victoria Rosén Representant: Ann-Kristin Helland Gujord Representant: Eirik Vassenden Vararepresentant 1: Ragnhild Lie Anderson Vararepresentant 2: Odd Einar Haugen Vararepresentant 3: Gjert Kristoffersen Vararepresentant 4: Christine Hamm Representant: Else Berit Molde Vararepresentant 1: Edit Bugge Vararepresentant 2: Aasne Vikøy Representant: Knut Ove Arntzen Vararepresentant 1: Keld Hyldig Vararepresentant 2: Tor Trolie Representant: Marte Nordanger (stipendiat, norsk som 2. språk) Representant: Line Hjort Buchholzer (stipendiat, Senter for humanistiske rettsstudier) Vararepresentant 1: Astrid Marner (postdoktor, Fra håndskriftsfragmenter til bokhistorie) Vararepresentant 2: Ingrid Nestås Mathisen (stipendiat, nordisk litteratur) Vararepresentant 3: Sigrun Åsebø (førsteamanuensis, kunsthistorie) Vararepresentant 4: Martha Thunes (postdoktor, INESS) Representant: Lise Kristiansen Representant: Steinar Sælebakke Vararepresentant 1: Asle Leidland Vararepresentant 2: Håvard Østrem Peersen Vararepresentant 3: Thomas Brendefur Vararepresentant 4: Unn-Therese Thorvaldsson Eleni Kontodima Siri Sofie Ovesen Lisa Dalby Pedersen Eli Rugaard Kristina Melbø Valvik IR ved LLE 11. juni 2015 Page 2

3 Sak 30/15 Bemanningsplanen Vedlegg: Dokumentet Faglig bemanningsplan Forslag til fakultetsstyret , for Det humanistiske fakultet, fakultetsstyresak 30/15. Sjå òg saksførelegget, Framlegget til bemanningsplan har vore lufta med instituttleiarane og administrasjonssjefane, som har hatt høve til å senda inn rettingar og korreksjonar. På nokre punkt har institutta òg sendt inn bekymringsmeldingar. LLE har varsla denne typen synspunkt gjennom budsjettinspelet for 2016 og dei kommande åra. Det har altså ikkje vore noka vanleg høyring om dokumentet, men tidlegare er det orientert om at planen skulle byggja på dei same kriteria som dei tidlegare planane som har vore verksame frå Tala for faste stillingar i det planframlegget som ligg føre, stemmer med dei tala instituttleiaren la fram på internseminaret for LLE den Det skulle såleis ikkje vera store overraskingar i denne planen i høve til det som er kjent tidlegare. Planen må lesast på bakgrunn av den økonomiske stoda for fakultetet, som er i ferd med å verta svært vanskeleg. Dette, saman med det faktumet at bemanningsplanen har stor legitimitet og prinsipiell oppslutning på institutta, gjer det lite aktuelt med protestaksjonar. Likevel må LLE peika på ein del kritiske verknader. Den negative tendensen i fakultetsøkonomien har fleire årsaker, men først og fremst rammekutt og effektiviseringskutt frå sentralleiinga i kombinasjon med fallande inntekter frå produksjonen av studieog publiseringspoeng. Målet for 2016 er i saksførelegget presentert slik: I forslaget til langsiktig faglig bemanningsplan er det lagt opp til en reduksjon på 8,2 faste stillinger i perioden , basert på kjente avganger. [ ] Det er dessuten foreslått å trekke inn eventuelle uforutsette vakanser i fag som ifølge budsjettfordelingsmodellen har vært for høyt dimensjonert over tid. [ ] Fakultetet vil også trekke inn 2 administrative stillinger og fortløpende vurdere andre administrative stillinger som eventuelt måtte bli ledige i perioden. Tilsynelatande slepp LLE nokolunde lett unna negative verknader av planen i desse tre åra, med atterhald om verknadene av uføresette vakansar og faren for nedskjering av den administrative staben. Instituttet kan missa to faste vitskaplege stillingar i 2017 og 0,5 i Dei to i 2017 vil ramma nordisk språkvitskap og allmenn språkvitskap, med andre ord ei samla svekking av det språkvitskaplege fagmiljøet som vil merkast godt ved t.d. BOA-akivitetar og strategiske satsingar. Instituttleiinga har som sagt varsla om diskusjon av negative effektar og framlegg til tiltak i det budsjettinnspelet som IR skal vera med på å diskutera, jf. sak 31/15. Det er fakultetsstyret som har denne saka, derfor legg vi opp til at IR kan drøfta saka med representanten vår i fakultetsstyret, og at ho tek med seg signala frå IR til møtet i fakultetsstyret. Framlegg til vedtak: Instituttrådet tek saka til orientering, men uttrykkjer stor uro over dei negative verknadene framlegget til bemanningsplan vil få for fleire fag ved LLE. IR ved LLE 11. juni 2015 Page 3

4 Sak 31/15 Budsjettinnspel 2016 Vedlegg/referansar: Brev frå HF-fakultetet , Budsjettforslag innspill fra institutt og sentre Budsjettinnspel 2015, IR-sak 22/14, Bakgrunn Prosedyren for å gje innspel til budsjettprosessen for 2016 følgjer vanlege spor. Også framlegget til vedtak må derfor verta som tidlegare. I år har det ikkje vore tid og rom til å halda allmøte om saka slik som i fjor, men likevel er bakgrunnen for saka godt kjend gjennom sak 30/15 og internseminaret 3. mars i år. Budsjettinnspelet må ta omsyn til den svært vanskelege økonomiske situasjonen fakultetet er i, og som gjer det vanskeleg å be om nye faste stillingar. Utfordringane for LLE er dei same som i fjor, men vurderingane kan på nokre punkt forsterkast. Instituttet kan ikkje lata vera å be om nye ressursar, men det er svært vanskeleg å be om stillingsressursar på grunnbudsjettet, det som er kalla innenfor rammen. Altså må behova formulerast på andre måtar. Innenfor rammen i fjorårsinnspelet I budsjettet for 2015 bad instituttet om desse stillingane (brev ): 1. LLE ber om to ny stillinger ved revisjon av bemanningsplanen i 2015: teatervitenskap og nordisk onomastikk. Den førstnevnte grunngis med fakultetets vedtak om nasjonalt ansvar for faget, den andre grunngis med særlig strategisk verdi både lokalt og nasjonalt. Videre grunngis det med det særskilte behovet for vitenskapelige stillinger knyttet til samlinger og forskningsarkiv. 2. LLE ber også om at de tre stillingene som kan inndras i 2015 og 2017, blir opprettholdt, med språkvitenskap som første prioritet. 3. Instituttet ber om at situasjonen for nordisk fagdidaktikk holdes under observasjon og eventuelt tilføres ekstra ressurser utenfor rammen. Punkt 1 vart ikkje teke til følgje. Eit framlegg om omgjering til bistillingar vart avvist av fakultetsstyret. Stillingane i punkt 2 gjeld ikkje før i 2017 for dei to språkvitskaplege, medan inndraginga av litteraturstillinga i 2015 er sett i verk. Når det gjeld punkt 3, nordisk fagdidaktikk, er det nødvendig å gjenta og forsterka bekymringa. Oppdraget frå universitetet sentralt vert stadig meir krevjande, særleg på grunn av eit omfattande utgreiingsarbeid om nye tiltak innanfor lektorutdanninga. Nedskjeringar i emneporteføljen er vanskeleg fordi mange av emna er sørvis til andre fag innanfor UiB si lektorutdanning og altså grunna i sentrale forskrifter. Fagmiljøet er alt i alt ikkje berekraftig. Dette er i dag LLE si største utfordring på studiesida. IR ved LLE 11. juni 2015 Page 4

5 Utenfor rammen i årets innspel Instituttleiinga ser det slik at LLE må be fakultetet utnytta endringane i budsjettprosessen som det ny rektoratet har innført, til å skaffa auka ressursar til strategisk viktige satsingar. Her kan det peikast på to satsingar: a) Arkiv og samlingar, der fakultetet har sett ned eit utval som skal gje tilråding før ferien. b) Stoda for didaktikk, som er eit sentralt satsingsfelt både for fakultetet og UiB sentralt. På begge desse punkta kan det vera aktuelt å be om stillingsressursar, t.d. i form av bistillingar, vitskapleg assistent-stillingar eller tidsavgrensa lektorstillingar. Andre moment Instituttleiinga vil på møtet leggja fram synspunkt på andre delar av bestillingsbrevet frå fakultetet. Det gjeld t.d ombyggingstiltak og HMS. Framlegg til vedtak Instituttleiinga tek med seg momenta frå diskusjonen i det vidare arbeidet med budsjettframlegget. IR vert halde orientert om arbeidet, og det endelege budsjettframlegget vert sendt til IR som sirkulasjonssak før det vert sendt inn. IR ved LLE 11. juni 2015 Page 5

6 Sak 32/15 Reorganisering av forskarskulane Reorganisering av forskarskulane Bakgrunn Hausten 2014 vart det sett ned ei felles arbeidsgruppe i samarbeid mellom IF og LLE for å gjennomgå opplegget for forskarutdanninga ved dei to institutta og gje råd om forbetringar. Komiteen gav tilråding , sjå vedlegg 1. Saka vart drøfta på internseminaret ved LLE den FFU drøfta saka deretter i møte på bakgrunn av eit notat frå instituttleiaren, sjå vedlegg 2. Instituttleiaren på LLE sende ut til høyring i dei litterære og estetiske fagmiljøa om korleis forskarutdanninga i desse to fagområda bør organiserast, sjå vedlegg 3 og 4. Saman med IF har LLE støtta to NFR-søknader om nasjonale forskarskular, éin i litterære/estetiske fag og éin i fagdidaktikk, sjå vedlegg 3. LLE har gjeve ei intensjonserklæring om samarbeid med IF, og IF har gjort vedtak i IRmøte om korleis dei ser for seg forskarutdanninga lokalt, sjå vedlegg 5. IR ved LLE vert no invitert til å gjera eit tilsvarande vedtak om prinsippa for organiseringa. Forskarskulen i språkvitskap og filologi Instituttleiinga ser denne forskarskulen som uproblematisk. Både i tilrådinga frå arbeidsgruppa og i alle seinare innspel og diskusjonar har det vist seg at dei språkvitskaplege miljøa står samla bak denne lokale forskarskulen og at stipendiatane er svært nøgde med dette tilbodet. Forskarskulen er knytt til den nasjonale forskarskulen LingPhil, som er støtta av NFR og koordinert frå NTNU gjennom ein representant i styringsgruppa. Stipendiatane våre får dermed del i dei tilboda som den nasjonale skulen gjev. IR bør derfor vedta at denne forskarskulen vert vidareført, men at det òg vert gjennomført ei justering og rasjonalisering av drifta. IR må seinare få til handsaming eit framlegg til budsjett. To nye nasjonale søknader Som vedlegg 2 og 3 viser, har LLE og IF støtta to nasjonale søknader: TRANSACT i litteratur/kulturfag koordinert frå NTNU, og REX-ED i fagdidaktikk, koordinert av UiO. Dei to institutta kom i tidsnaud på begge søknadene i høve til drøfting i IR. Gjennom to instituttleiarvedtak stilte IF og LLE seg bak deltaking i felles nasjonale initiativ for å sikra tilgang for UiB sine stipendiatar. Forskarutdanninga i fagdidaktikk lokalt vert organisert gjennom forskargruppa Strategiar for språkkompetanse, dette er uproblematisk. For begge dei to nye forskarskulane må det (dersom søknadene får tilslag) lagast eit system for styrerepresentasjon likt det som gjeld på LingPhil. Det er ikkje lagt føringar på den lokale organiseringa, anna enn at det vert tale om ein viss eigeninnsats. IR må sjølvsagt få seg førelagt eit framlegg til budsjett når ein ser utfallet av søknadshandsaminga i NFR. Forskarskule i litterære og estetiske fag? Etter at TBLR vart nedlagd, har det mangla eit fagovergripande forskarskuletilbod for dei litteraturvitskaplege og estetiske faga. Både arbeidsgruppa og internseminaret gjekk inn for å etablera ein slik forskarskule eller reetaablera TBLR med slik funksjon. Instituttleiinga har oppfatta dette framlegget som såpass svakt forankra at saka har vore send ut på høyring i fagmiljøa og mellom stipendiatane (e-postar og , vedlegg 5). På IF har IR vedteke å oppretta ein IR ved LLE 11. juni 2015 Page 6

7 forskarskule i litteratur og kultur, og det er i realiteten denne LLE må ta stilling til deltaking i. Høyringssvara frå fagmiljøa er refererte i vedlegg 6. Synspunkta i fagmiljøa er ikkje eintydige, men tanken om eit felles opplegg for dei litterære og estetiske faga har likevel brei støtte. Det er delte meiningar om TBLR som modell, men fleire ønskjer ein lågterskelmodell med brei deltaking og ansvarsdeling. Stipendiatane uttrykkjer sterk støtte til samarbeid mellom dei to institutta, dei har tydelege synspunkt på innhaldet og ei open haldning til den nasjonale forskarskulen, men meiner at den lokale skulen må ha ein viss autonomi. Instituttleiinga deler dei synspunkta som kjem fram gjennom vedtaket i instituttrådet på IF, og ser at mange fagmiljø ved LLE fremjar liknande synspunkt. Det ser ut til å vera stort samsvar mellom vedtaket på IF og dei synspunkta som stipendiatane på LLE legg fram. Nokon lang debatt vidare i fagmiljøa ser det derfor ikkje ut til å vera grunnlag for. Budsjettkonsekvensar Det er ikkje tvil om at forskarutdanningsopplegget kjem til å vera krevjande i ein situasjon med dårlege økonomiske utsikter dei næraste åra. Instituttleiinga ser det slik at drifta av opplegget vert maksimalt rasjonelt gjennom samarbeidet med IF, og tek sikte på å leggja fram eit budsjettframlegg for forskarutdanninga tidleg i haust. Vurdering og konklusjon Forskarutdanninga er eit instituttansvar, og stipendiatane har krav på likeverdig oppfølging. Gjennom tilrådinga frå arbeidsgruppa og diskusjonane i FFU og med IF er det lagt eit godt grunnlag for vidare drift. Instituttrådet på LLE kan inviterast til å støtta hovudprinsippa i organiseringa, men detaljplanlegginga og konkretiseringa kan overlatast til forskingsadministrasjonen i samarbeid med FFU. Framlegg til vedtak 1) IR vedtek å organisera forskarutdanninga i samarbeid med IF og etter tilsvarande modell som på IF med tre forskarskular: språkvitskap og filologi; litteratur og kultur; fagdidaktikk. 2) Forskingsleiinga og -administrasjonen ved instituttet får det praktiske ansvaret for å leggja fram ein praktisk modell for forskarskulane, basert på det innsamla materialet og i samarbeid med IF. FFU må haldast orientert 3) IR ber om å eit framlegg til budsjett og ressursoversyn for LLE sin del av forskarutdanninga i haustsemesteret REFERANSAR OG VEDLEGG 1) Tilrådinga frå arbeidsgruppa (ikkje vedlagd, sjå 2) Notat til FFU-møtet (ikkje vedlagt, sjå 3) Nasjonale søknader (ikkje vedlagde, sjå 4) Vedtak i IR ved IF (utdrag frå saksførelegg, vedlagt) 5) E-post til fagmiljøa og til stipendiatane (ikkje vedlagt) IR ved LLE 11. juni 2015 Page 7

8 6) Innkomne svar (i utdrag) om opprettinga av ny forskarskule i litteratur m.m. Vedlegg 4: Utdrag frå saksførelegg IF Bakgrunn: MODELL FOR FORSKERUTDANNINGEN VED IF FRA HØSTEN 2015 Vedtatt av rådet ved Institutt for fremmedspråk 28.mai 2015 Instituttlederne ved LLE og IF satte høsten ned en arbeidsgruppe for å se på forskerutdannings-tilbudet ved de to instituttene. På bakgrunn av rapporten fra arbeidsgruppen, på samtaler med stipendiater ved IF og diskusjoner i ledergruppen og i forskningsutvalget, vil vi foreslå nedenforstående modell for forskerutdanningen ved IF. Vi kan dele stipendiatene ved IF inn i tre hovedgrupper 1 : Språkvitenskap og filologi Litteratur og kultur Fagdidaktikk Vi ser det som viktig at disse gruppene får likeverdige tilbud. Språkvitenskap og filologi ivaretas av den allerede eksisterende forskerskolen ved IF/LLE. Litteratur og kultur ivaretas av en nyopprettet forskerskole med utgangspunkt i det eksisterende avshandlingsseminaret ved IF (eventuelt i samarbeid med LLE 2 ). Fagdidaktikk ivaretas av forskergruppen Strategier for språkkompetanse som er et samarbeid mellom LLE og IF. Hver av de tre gruppene (to forskerskoler/ en forskergruppe) får ansvaret for følgende: 1. Prosjektpresentasjoner og avhandlingsseminarer 2. Mesterklasser 3. Faglig-sosiale aktiviteter som regelmessige felleslunsjer 4. Organisering av forskerkurs (som bidrag til og finansiert av de nasjonale forskerskolene, der disse fins) Poenggivende forskerutdanningskurs arrangeres som del av og koordineres med de nasjonale forskerskolene 3, slik at vi unngår overlapp. Hver gruppe får tilført ressurser som følger: En (evt. to hvis samarbeid med LLE) vitenskapelig ansatt forskerskoleleder får ansvaret for å organisere avhandlingsseminarer og mesterklasser for hver gruppe. Det åpnes for at vitenskapelig 1 Stipendiater innen kulturkunnskapsdisiplinen ved Spansk språk og latinamerikastudium faller ikke nødvendigvis inn under disse disiplinene, og her må vi se på individuelle løsninger. 2 Når det gjelder ressurser til forskergruppene, vil det ikke kunne avklares før vi vet om LLE er med i alle tre gruppene. Derfor er foreløpig alle ressurser merket med XX i dette notatet. IR ved LLE 11. juni 2015 Page 8

9 ansatte ved IF og LLE kan delta i avhandlingsseminarene som respondenter/kommentatorer i når det er ønskelig. Forskerskoleederen(e) får en timeressurs på xx antall timer/semester. Forskningsutdanningskoordinator (eller andre i administrasjonen) får ansvaret for å oppdatere websidene til forskergruppene, til å føre budsjettet og til praktiske gjøremål, som å bestille lokaler til felles lunsjer og andre aktiviteter, flybilletter/hotell ved gjesteforelesere, etc. Så langt det er mulig organiseres det mesterklasser for de som ønsker det. I noen tilfeller vil de nasjonale forskerskolene kunne dekke kostnadene til slike mesterklasser. Det avsettes midler til xx antall mesterklasser per år som tildeles etter søknad. Forskerskolens administrative koordinator står for det praktiske knyttet til organiseringen av mesterklasser. Hver gruppe får et årlig budsjett på xx kr til invitasjon av gjesteforelesere, etc. Oversikt over de tre lokale forskerskolene Forskerskole Språkvitenskap og filologi Litteratur og kultur Fagdidaktikk Faglig leder Torodd Kinn (LLE) Tba Tba Bente Hannisdal (IF) Administrativ koordinator Jan Johansen (IF) tba tba Vedlegg 6: Innkomne høyringssvar (utdrag) frå LLE-miljøa om ny forskarskule Høringsuttalelse fra stipendiatene ved litterære og estetiske fag ved LLE Stipendiatene ved litterære og estetiske fag ved LLE stiller seg positive til forslaget om opprettelse av en lokal forskerskole tilknyttet litterære og estetiske fag ved LLE og IF. Vi er særlig begeistret for intensjonen om samarbeid mellom de to instituttene, i form av et felles forum for stipendiater fra begge institutt. Med hensyn til de konkrete tilbudene som er foreslått i instituttlederens notat, under tittelen «Arbeidsoppgaver», fremstår tilbudet om mesterklasser som spesielt interessant for oss. Vi ønsker oss mesterklasser etter modell fra Forskerskolen for språkvitenskap og filologi, der stipendiatens egen tekst er gjenstand for kommentarer og kritikk fra en ekstern leser med spesiell kompetanse knyttet til emnet for de enkelte stipendiatenes doktorgrad. Synspunkter på organisering Fra vårt synspunkt er det ønskelig at forskerskolen forankres i faglig ansatte fra gruppe A, som får IR ved LLE 11. juni 2015 Page 9

10 frigitt tid til å koordinere forskerskolens aktiviteter. Dette for å sikre kontinuitet, kvalitet og åpenhet i forumet. Vi ser for oss at stipendiater gjerne kan involveres i det organisatoriske ved forskerskolen, som en del av den enkeltes pliktarbeid, men ønsker at en slik rolle går på omgang. Slik kan man legge til rette for at stipendiatene får mest mulig likeverdige andeler i forskerskolen, samtidig som hver stipendiat får variasjon i pliktarbeidet. Vi vil imidlertid ikke at det skal være obligatorisk for enhver stipendiat ved estetiske og litterære fag å gjøre arbeid for forskerskolen som en del av pliktarbeidet sitt. Vi er åpne for at forskerskolen kan organiseres både med og uten tilknytning til det nasjonale initiativet TRANSACT. Dersom forskerskolen legger seg inn under TRANSACT-initiativet forutsetter vi at den lokale avdelingen er relativt autonom, og at stipendiatene som deltar i den lokale avdelingen kan ha innflytelse på hva den nasjonale forskerskolen skal arbeide med. Det er ønskelig at den lokale forskerskolen har en mest mulig åpen faglig profil. Et forhold som kan tale for tilknytning til TRANSACT er at de stipendiatene som tidligere var tilknyttet den lokale avdelingen av TBLR synes å ha positive erfaringer med det. Vi understreker at det må være opp til den enkelte stipendiat om hun ønsker å benytte seg av forskerskolens tilbud. Vi er sterkt imot obligatoriske aktiviteter, og det må være fullt ut akseptert at stipendiater opptjener studiepoengene sine i andre forum. KUNSTHISTORIE Her skal berre kort meldast at TRANSACT Transdisciplinary Research School in Arts, Cultures and Texts høyrest ut til å kunna bli ei interessant plattform for det tverrvitskaplege samarbeidet ein slik forskarskule skal leggja grunnlaget for. På instituttnivå ser eg heller at forskarskulen rett og slett heiter estetikk; dette for å unngå at det her kun skal tenkjast eit samliv mellom litteratur og kunsthistorie; estetikk er vidare, og kan opna for samrbeid med andre som arbeider med estetiske spørsmål, t.d. på psykologi, der det, ikkje minst i Bergen, er gjort arbeid som har hausta stor merksemd internasjonalt Jeg synes TRANSACT ser ut som en meget relevant og god ramme for forskerutdanningen av våre stipendiater. Når det gjelder modell/organisering vil jeg foreslå at tilsvarende opplegg som for det gamle TBLR. Jeg satt selv i den lokale styringsgruppen for denne. TBLR fungerte meget bra og det har vært et stort savn at denne ble nedlagt. Derfor vil jeg som nevnt gå inn for en tilsvarende lokal modell, basert på det nye TRANSACT (dersom denne forskerskolen får tilslag i NFR).Til den skjematiske modellen som er satt opp til slutt i notatet synes jeg den virker fornuftig, og lokalkoordinator bør være representant til nasjonalt styre. Men det bør også være en lokal styringsgruppe som kan støtte opp om arbeidet Jeg støtter ideen om en lokal forskerskole i litteratur og estetikk, slik det er foreslått Jeg synes dette ser fornuftig ut i en vesentlig mer ideell verden enn den vi har. Vi mangler stillinger og vi mangler stipendiater. Stipendiat-tørken på kunsthistorie fører snart til utarming av hele faget, bl.a. vil muligheter for å ta vare på masterstudenter som vil spesialisere seg innen arkitekturhistorie falle IR ved LLE 11. juni 2015 Page 10

11 bort om få år. ALLMENN LITTERATUR Fagmiljøet allmenn litteraturvitenskap har forståelse for at stipendiatene ved LLE og IF har behov for et felles stipendiatforum for fremleggelse av utkast til avhandlingene og for faglig debatt for øvrig. Hvordan et slikt forum skal organiseres bør være åpent for debatt, og debatten bør føres uavhengig av den større nasjonale TRANSACT-søknaden. Under ingen omstendigheter bør instituttene ved UiB uten videre legge den lokale forskerutdanningen inn under TRANSACTparaplyen. Det kan diskuteres om det faktisk er behov for en egen lokal forskerskole. Debatt om dette bør nå gå noen runder, der stipendiatenes ønsker bør komme tydeligere frem. Fagmiljøet ser det som en fordel at eventuelle frikjøp ved drift av en lokal forskerutdanning denne gang holdes på et minimum. Fagmiljøet synes det er litt underlig at det ikke tidligere er blitt informert om TRANSACTsøknaden og hva det innebærer at IF og LLE har støttet søknaden. TEATERVITSKAP Vi ser positivt på søknaden fra TRANSACT og mener at den vil kunne gi et godt utgangspunkt for konferanser og kurs med relevans for stipendiater i teatervitenskap. Etablering av en tilsvarende lokal forskerskole med et bredt estetisk og faglig nedslagsfelt finner vi det imidlertid vanskelig å støtte. For å kunne sikre våre stipendiater et både faglig og sosialt godt arbeidsmiljø, er det nødvendig å etablere et lokalt forskerskoletilbud, omfattende avhandlingsseminarer, mesterklasser og andre faglig-sosiale tilbud. Et slikt lokalt «lavterskel»-tilbud bør utvikles og administreres i samarbeid mellom de ulike estetiske fag. NORDISK LITTERATUR - Vi støtter forsøket på å etablere en lokal forskerskole ved HF, sammen med IF, og er positiv til å bidra til den. - Vi har tidligere uttalt at vi ikke ønsker at alt ansvar for forskerutdanning legges til forskergruppene, fordi vi mener de er for heterogene og tjener også andre mål enn bare å støtte opp under stipendiatenes utdanning (selvsagt er stipendiatene likevel velkomne; ja, de bør også delta i forskergruppene). - Det vil være svært positiv for våre stipendiater å utveksle tanker og teorier med stipendiater knyttet til de andre estetiske fagene. Samtidig mener vi at følgende er viktig med tanke på den konkrete organiseringen av forskerskolen: - Det må tilrettelegges for regelmessige samlinger som tilbyr nye kunnskaper og innsikter, men som også tar utgangspunkt i stipendiatenes prosjekter (gjerne i form for diskusjoner av konkrete avhandlingsutkast) - Forskerskolen bør ledes av en gruppe sammensatt av representanter fra ulike fag (tre-fire personer), og både representantene og fagene som er representert må byttes ut regelmessig (hvert tredje år, for eksempel). Stipendiatene bør være representerte. IR ved LLE 11. juni 2015 Page 11

12 - Det er en forutsetning at det blir satt av administrative ressurser til skolen, og at det blir lagt et overskuelig og fornuftig budsjett. Mens vi altså er positive til tanken om en ny lokal forskerskole, og synes også at det er bra at de ulike universitetsmiljøene har funnet frem til en nasjonal forskerskole der også UiO er representert, ønsker vi samtidig å benytte anledningen og påpeker at informasjonen om TRANSACT-søknaden har kommet svært sent. Det ser ut som at bare FoF var involvert i prosessen, mens instituttsrådet for eksempel, ikke har fått vite om den før søknaden var sendt inn. IR ved LLE 11. juni 2015 Page 12

13 Sak 33/15 Justert driftsmodell for Norskkursa Bakgrunn Sjå vedlagde utkast til notat Saka om effektivisering av tilbodet i norsk for utanlandske studentar og tilsette botnar i debatten om instituttstruktur i 2012 og 2013, og er altså på ingen måte ny. Det vedlagde notatet inneheld den viktigaste informasjonen og burde vera relativt sjølvforklarande. Det skal derfor ikkje repeterast noko frå notatet i saksførelegget. Det vart halde allmøte med dei tilsette 1. juni i år, og notatet skal, når det er ferdig, sendast til fakultetet saman med nødvendige saksvedlegg. Dersom fakultetet stiller seg bak, går saka vidare til universitetsleiinga, som er den instansen som finansierer kurstilbodet. Instituttrådet skal høyrast i omstillingssaker, derfor legg leiinga fram notatet for IR no. Framlegg til vedtak Instituttrådet tek saka til orientering. Vedlegg UTKAST NOTAT til HF-fakultetet JM Justert driftsmodell for norskkursa etablering av dagleg leiar Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium legg her fram ein del framlegg om justeringar av driftsmodellen av opplæringstilbodet i norsk for utanlandske studentar og tilsette Norskkursa. Instituttet ber fakultetet drøfta notatet og ta saka vidare til rektoratet og sentralleiinga med sikte på å setja endringane i verk i løpet av haustsemesteret. I dette notatet bruker vi konsekvent skrivemåten med stor førebokstav i namnet, altså Norskkursa for å markera at denne faggruppa har ein distinkt status. Hovuddraga i notatet, basert på nest siste versjon, er drøfta på allmøte med dei tilsette I vedlegg 3 er det vist til at notatet også bør greia ut språktenestene ved UiB i større språkpolitisk skala. Dette er ikkje vurdert som tenleg, fordi viserektor har motteke eige notat om dette spørsmålet frå instituttleiarane ved IF og LLE. Hovudpunkt i framlegget IR ved LLE 11. juni 2015 Page 13

14 Driftsmodellen for Norskkursa vert justert for betre å vareta oppdraget frå UiB om tilpassa undervisning for målgruppene. Dette krev: effektivisering av personalarbeidet ved LLE; større permanens i staben; tydelegare og meir presise økonomiske og administrative rutinar i linja frå LLE og opp til sentraladministrasjonen. Kjernepunkt er: oppretting av stilling som dagleg leiar med delegert personalansvar; grunnbudsjett i staden for bestillar leverandør-budsjett; hovudvekt på faste tilsetjingar. Denne saka er ikkje ny. Bakgrunnen er godt skildra i vedlegga til dette dokumentet. Som del av delingsdebatten ved instituttet vinteren/våren kom det klårt fram at modellen ikkje er effektiv nok for den faglege drifta og samstundes ei stor administrativ belastning for eit institutt som alt i utgangspunktet er for stort og ueinsarta. Dei fleste problemstillingane i dei to diskusjonsnotata er framleis aktuelle. Det vart i 2013 sett ned ein eigen komité som skulle gje framlegg til ny driftsmodell, men arbeidet stansa av ulike grunnar opp: Det vart lagt for einsidig vekt på administrative faktorar og ikkje faglege, og organisasjonskonsulenten frå POA som skulle vera fagleg rådgjevar i prosessen, slutta i tenesta. I høve til dei tilsette gav derfor notatet frå ikkje stort meir substans enn det første notatet frå Vinteren og våren har det komme opp eit nytt moment: Det nye rektoratet har ein politikk på at undervisninga for utanlandske tilsette i større grad enn no må tilpassast og individualiserast. Dette er avspegla i høyringsutkastet til strategi (s ) og i tillegg teke opp i direkte møte mellom LLE, fakultetet og sentralleiinga. Dette er ei bestilling som må leggjast til grunn for den vidare drifta av norskkursa. Begge desse momenta talar no altså for at drifta av norskkursa vert gjennomgått, justert og effektivisert, og det er målet med dette dokumentet: 1. Ei effektiv organisering trengst for å sikra at oppdraget frå UiB sentralt kan utførast i samsvar med bestillinga og samstundes vareta både studentar og tilsette på forsvarleg vis. 2. Ei effektiv organisering av norskkursa vil samstundes effektivisera instituttet som vertskap for norskkursa og som forvaltar av den største og mest varierte fagporteføljen ved Det humanistiske fakultet. Oppdrag og bestillingar Det stadig aukande behovet for norskopplæring for utanlandske studentar og tilsette ved UiB har vist at måten norskkursa er organisert på, bør endrast til ein meir tenleg modell. Norskkursa på LLE har ei stor faggruppe med mange tilsette (11,6 faste pluss deltids- og timelærarar) og svært mange studentar. Arbeidet med å gje norskopplæring til utanlandske studentar og tilsette skil seg på nokre måtar frå anna undervising ved instituttet, og det har fleire gongar vore tatt opp å gjera nokre strukturelle endringar. Det gjeld både å ha ein fagkoordinator/fagleg leiar i ei større stilling, og å ha administrativt tilsette som er meir direkte knytt til Norskkursa. I tillegg er det eit ønske om å ha fleire tilsette i faste stillingar, i samsvar med den store studentgruppa som kursa har undervisning for. På denne måten kan det i større grad visast fleksibilitet i kva kurs som vert gjevne dei ulike semestra, og ein vil få høve til å tilpassa kursa til studentgruppa og tenkja nytt. For dei tilsette på Norskkursa er FoU-delen av stillinga også svært verdsett, og det er viktig for staben å ha høve til fagleg utvikling og samarbeid. Det gjeld både innanfor eiga faggruppe og i det IR ved LLE 11. juni 2015 Page 14

15 større fagmiljøet «norsk som andrespråk». Mange tilsette ved Norskkursa deltek i forskingsprosjekt, og det er ein viktig del av FoU-delen av jobben. Ei endring av modellen for Norskkursa bør difor framleis leggja godt til rette for forsking og formidling. Fleire tilsette i faste stillingar kan bidra positivt her, og dessutan er dette viktig for utvikling av læremateriell og undervisningsmetodar. Den gode kombinasjonen av undervisning, administrasjon og forsking er viktig for staben, og ei endring i modell for Norskkursa vil kunna støtta dette varierte arbeidet også i tida som kjem. Meir individualisert og tilpassa undervisning I seinare tid har altså universitets- og fakultetsleiinga gitt klare ønske om betre tilpassa undervisning for tilsette, med meir fleksible undervisningsopplegg med omsyn til tidspunkt, kursomfang og høve til individuell rettleiing. Dei kursa som vi har no, er tilpassa studentar som treng studiepoeng og eksamen. Dette passar ikkje alltid like godt for dei tilsette ved UiB. Universitets- og fakultetsleiinga har bede LLE om å foreslå ein modell for organisering av norskkursa der ein tar omsyn til både studentar på ordinære studiepoengskurs og meir fleksible kursopplegg for tilsette. Det siste kan vere undervisning i mindre grupper med eit innhald som i større grad er tilpassa behova og undervisning til tider som passar betre for deltakaren, gjerne meir intensivt i enkelte periodar. Mellombels-problemet Universitetet ønskjer å redusera mellombels-problemet og oppnå større del fast tilsette. Norskkursa har òg i lang tid hatt ei stor administrativ arbeidsmengd knytt til ulike former for utskiftingar i staben, slik som t.d. mellombels tilsette i kortvarige vikariat, fast tilsette som går over i andre stillingar ved UiB eller andre stader eller sluttar ved naturlig avgang, og rekruttering av nye undervisarar/universitetslektorar, både i faste og mellombels stillingar, med rett kompetanse. Dermed har eininga stadig behov for vikarar, noko leiinga ved norskkursa bruker mykje tid på å finna og rettleia. I tillegg kjem arbeid med utlysing og tilsetjing av nye universitetslektorar. Fleksibilitet i arbeidssituasjonen Skal bestillinga frå universitetsleiinga kunna gjennomførast, kan det verta nødvendig med undervisning ettermiddag og kveld. Dei problema dette fører med seg, må løysast gjennom forhandlingar, og i slike forhandlingar kan fagforeiningane medverka. Dagleg leiar ved norskkursa Ei omlegging av drifta ved norskkursa der ein tar omsyn til ønska frå universitetsleiinga og POA om meir tilpassa undervisning og fleksible kursopplegg for utanlandske tilsette krev mykje planlegging av fagleg og administrativ art. Modellen vi har i dag med ein fagleg leiar/fagkoordinator med svært avgrensa fullmakter, relativt stor undervisningsplikt, lite avsett tid til administrasjon (195 timar i semesteret, svarande til om lag 25 % stillingsressurs) og inga tid avsett til å halda oversyn over IR ved LLE 11. juni 2015 Page 15

16 økonomi, eignar seg ikkje om ein skal imøtekomma ønskja frå fakultets- og universitetsleiinga. Heller ikkje om ein skal ta omsyn til arbeidet med rekruttering av kompetent undervisningspersonale, strekk fagkoordinatormodellen til. Ein meir tenleg modell må sørgja for ei meir effektiv fagleg og administrativ styring der leiar og administrativt tilsette har nok tid og fullmakter til ei dagleg drift med ein forholdsvis stor stab, ordinære kurs for studentar, kontakt med tilsette som treng tilrettelagde kurs og planlegging av slike kurs, og alt som elles ligg til vanleg personalarbeid. Samtidig er det viktig at leiar ved norskkursa kjenner godt til innhaldet undervisninga og sjølv har undervisning. Så langt det er mogleg, bør leiaren òg halda seg fagleg oppdatert. Oppsummert: Desse momenta er kjernen i framlegget om justert modell. Den daglege leiaren ved norskkursa skal leia den daglege drifta og ha det overordna faglege og administrative ansvaret for norskundervisninga for utanlandske studentar og tilsette ved UiB. Den daglege leiaren for norskkursa utfører personalarbeidet etter delegering frå instituttleiaren og rapporterer til denne. Dersom det oppstår arbeidsmiljøproblem eller konfliktar, er instituttleiaren næraste overordna leiarnivå. Instituttleiaren må ha det utøvande personalansvaret for den daglege leiaren. Det er viktig å understreka at instituttleiaren på denne måten framleis vil ha det overordna ansvaret for norskkursa og at LLE på same måte som tidlegare har vertskapsansvaret. Norskkursa har om lag 13 fast tilsette lektorar som har vanlege krav på personaloppfølging mellom anna gjennom medarbeidarsamtalar. Fordeling av arbeidsoppgåver, timerekneskap m.m. gjer kulturen ved norskkursa såpass ulik resten av instituttet at personaloppfølginga bør gjerast av ein leiar som er i miljøet og kjenner særdraga ved miljøet. Dette er samstundes ei forenkling av personaloppfølginga ved instituttet: Talet på fast tilsette ved LLE som skal ha oppfølging frå instituttleiaren, vil gå ned frå om lag 64 til om lag 50. Verknaden kan verta betre personaloppfølging for heile det vitskaplege personalet ved instituttet. Den daglege leiaren bør ha ein FoU-del i stillinga, og bør ha høve til undervisning. Stillinga bør innehalda 60 % administrasjon, som i så faller ei dobling av den noverande ressursen. Det kan diskuterast om definerte prosentdelar er ei tenleg løysing, kanskje kan dette overlatast til den daglege leiaren å avgjera sjølv, i analogi med stillinga som instituttleiar. Sentrale oppgåver for dagleg leiar: Dagleg leiing med personalansvar og ansvar for drift og utvikling av norskkursa Sørgja for at undervisningstilbodet er i tråd med det som målgruppa (utanlandske studentar og tilsette ved UiB) har behov for og er dimensjonert ut frå dei tilgjengelege ressursane ved eininga Skaffa kvalifiserte vikarar for dei fast tilsette når dette er naudsynt (ved frikjøp og sjukemeldingar) og sjå til at desse får relevant oppfølging Leggja arbeidsforholda til rette for den enkelte medarbeidar slik at ho/han kan driva FoUarbeid innanfor dei rammene som stillinga har Så godt som mogleg sørgja for eit godt og nært fagleg samarbeid mellom dei tilsette ved norskkursa og vera med på å leggja til rette for eit godt samarbeid innanfor fagområdet norsk som andrespråk. IR ved LLE 11. juni 2015 Page 16

17 I nært samarbeid med administrasjon ved instituttet, studieadministrativ av deling (SA) og personalavdelinga ved UiB (POA) skal den daglege leiaren ha oversyn over dei administrative prosessane knytte til opptak av studentar til norskkursa. Som fagleg leiar har han/ho òg ansvar for å oppdatera og endra emneplanar i nært samarbeid med programstyre og administrasjonen ved LLE. Av kvalifikasjonar bør nemnast at personen bør ha relevant master/hovudfag (i nordisk eller tilsvarande) og i tillegg god kjennskap til fagfeltet norsk som andrespråk. Han/ho må ha erfaring frå norskundervisning av utanlandske studentar ved universitet og høgskule. Det er viktig at ein er personleg skikka for stillinga. Den daglege leiaren bør tilsetjast på åremål. Åremålet kan t.d. følgja mønsteret for instituttleiarar med fire år og maksimalt høve til tre periodar. Det kan opnast for eksterne søkjarar. Dei praktiske tilpassingane og detaljane kan ein drøfta etter at hovuddraga i modellen er vedtekne. Administrasjon I tillegg til dagleg leiar bør leiarstøtte i økonomi og personal styrkjast og budjsetterast med i framtidige særbudsjett til norskkursa. Administrasjonen av norskkursa bør samla sett bestå av dagleg leiar (ny), to studieadmistrativt tilsette ved insituttadministrasjonen (som i dag) og økonomi og personalstøtte tilsvarande 50 % stilling (ny) tilhøyrande dei sentraliserte økonomi og HR-tenestene på fakultetsnivået. Programstyre Programstyret for Norskkursa bør få ei viktig fagleg rolle som støtte for leiaren av norskkursa og kontaktorgan mot universitetet. Det gjeldande regelverket opnar for ekstern representasjon, og dette bør utnyttast. Både POA og fakultetet bør vera representerte. Budsjett- og økonomirutinar Norskkursa skal framleis finansierast gjennom eit eige særbudsjett, på same måten som ex.phil. Norskkursa vil derfor framleis liggja som ein del av HF sitt økonomisystem. Det er rimeleg at Norskkursa får sett av eit eige driftsbudsjett og vedtaksfullmakt over dette budsjettet. Instituttet og fakultetet må saman finna det mest effektive og rasjonelle rutinesettet for økonomiforvaltinga, derfor er det ikkje trong for å gå nærare inn på det her, utover det som er nemnt under punktet om administrasjon ovanfor. Andre punkt utan endringsframlegg Vertskapsansvaret: LLE bør framleis av faglege grunnar vera vertsinstitutt for norskkursa, og er innstilt på å ha dette ansvaret. Lokaliseringa: Norskkursa bør framleis vera samlokaliserte med LLE. IR ved LLE 11. juni 2015 Page 17

18 Stillingsinnhaldet: Dei tilsette vert framleis plassert i regulativet som universitetslektor med dei rettar og plikter som høyrer til denne kategorien. Samarbeid på tvers: Instituttet vil framleis sjå eit fagleg samarbeid mellom norskkursa og vitskapsfaget norsk som andrespråk som ønskjeleg innanfor dei organisatoriske rammene som er etablerte. Medbestemming på instituttet: Norskkursa får framleis ha ein representant i instituttrådet og dermed m.a. påverknadsrett på instituttøkonomien. Oppsummering av ny modell Gjennom å etablera eit eige grunnbudsjett og setja inn ein dagleg leiar med delegert personalansvar ser vi Norskkursa som ein definert storleik på det såkalla 4. nivået i organisasjonsstrukturen ved UiB. Dette 4. nivået er ikkje sterkt utnytta ved alle fakultet, men det finst parallellar på t.d. Det medisinskodontologiske fakultetet. Det er vår meining at ei slik løysing vil føra med seg ei vesentleg effektivisering av både leiing og drift av kursa utan negative endringar i arbeidsvilkåra for dei tilsette. <Vedlegg ikkje vedlagde til IR-møte > 1. Framlegg til budsjett for norskkursa Faktaark (opptak, gjennomføring, studiepoeng, rekneskap, budsjett) 3. Diskusjonsnotat og Mandat for norskkurskomiteen <dato> 5. Notat frå møte med viserektor Utkast til instruks for dagleg leiar IR ved LLE 11. juni 2015 Page 18

19 Sak 34/15 Høyring om ny strategi for HF-fakultetet Bakgrunn Vedlagt utkast til strategi frå fakultetet IR-sak 26/15 Strategiarbeidet 2015 IR-sak 28/15 Høyringssvar frå LLE om UiB-strategien Med høyringsutkastet til ny fakultetsstrategi er vi komne til etappe 2 i strategiarbeidet ved instituttet for perioden etter Høyringssvaret til fakultetet har ein romsleg frist, 15. august, men mellom der ligg sommarferien. IR har tidlegare, i sak 26/15, pkt. 5, fått lovnad på ein framdriftsplan for instituttstrategi til det første IR-møtet etter ferien. Høyringa på HF-utkastet legg seg naturleg inn i denne løypa. Instituttleiinga meiner at høyringsrunden bør gjennomførast etter same modell som høyringa på UiBstrategien. IR vert derfor med dette invitert til ein open diskusjon om strategiutkastet, utan førehandsføringar frå leiinga. Det bør utarbeidast eit framlegg til høyringssvar som kan vedtakast på sirkulasjon i første halvdelen av august, og det er tenleg å be den same redaksjonsgruppa delta i dette arbeidet. Framlegg til vedtak 1) IR ber om at synspunkta frå diskusjonen i IR-møtet vert innarbeidde i ei høyringsfråsegn til fakultetet. 2) Instituttleiaren får fullmakt til å peika ut ei skrivegruppe mellom medlemene av IR. Alle fire stillingskategoriane skal vera representerte. 3) Eit framlegg til høyringsfråsegn vert sendt IR på sirkulasjon med merknadsfrist seinast ) Vedtaket i IR-sak 26/15, pkt. 5, vert stadfesta. IR ved LLE 11. juni 2015 Page 19