Detaljregulering. Fiskerihavn. Gjesvær

Transkript

1 Detaljregulering Fiskerihavn Gjesvær Nordkapp Kommune

2 Innhold Planbeskrivelse... 3 Utdyping og utfylling... 3 Alternativer... 4 Eiendomsforhold... 5 Planmessige forhold... 5 Planprosessen... 7 Arealformål... 8 Reguleringsbestemmelser... 9 Bestemmelsenes virkeområde... 9 Fellesbestemmelser... 9 Bestemmelser Bebyggelse og anlegg, næringsbebyggelse (PBL 12-5, 1) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, 2) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL 12-5, 6) Risiko- og sårbarhetsanalyse

3 N Detaljregulering Fiskerihavn Gjesvær Nordkapp kommune Med tilhørende bestemmelser N TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL NR.1) Næringsbebyggelse Reguleringsplan- Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL NR.6) Havneområde i sjø Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 Planens begrensning Eiendomsgrense som skal oppheves Formålsgrense Avkjørsel KARTINFORMASJON Kilde for basiskart: Statens kartverk/geovekst Dato for basiskart: Kartprodusent: Statens kartverk/geovekst Sosiversjon 4.5 Koordinatsystem: UTM-Sone 35 (EUREF89) Høydegrunnlag: NN 1954 Ekvidistanse: 1 meter Målestokk: 1: m SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAK DATO SIGN N Mindre endringer av reguleringsplan jfr : 1: 2: 3: Vedtatt av kommunestyret: Utlegging til 2. gangs offentlig ettersyn: Utlegging til 1. gangs offentlig ettersyn: Oppstart av planarbeid varslet: Lokalisering: E E E PLANEN ER UTARBEIDET AV: Nordkapp kommune Rådhusgata 12, 9750 Honningsvåg Tlf E NASJONAL PLANID DATO TEGNET AV VJ E

4 Planbeskrivelse Nordkapp kommune ønsker å videreutvikle Nordkapp til en moderne fiskerikommune. Oppgradering av fiskerihavnene er et viktig bidrag i dette arbeidet. Gjesvær havn har manglende dybde i deler av havna. Hovedformålet med denne reguleringsplanen er å bedre havneforholdene i Gjesvær havn. Løsningen vil gi bedre dekningsvern, samt gi muligheter til å utvikle moderne infrastruktur for lokalflåten. Dette vil også styrke Gjesvær som havn for fremmedflåten, og med det bidra til styrking av råstoffsituasjonen for produksjon av sjømat i Gjesvær. Utdyping og utfylling Totalt er det planlagt å utdype ca tfm3 1 løsmasser og tfm3 fjell. Massene kan benyttes til å bygge næringsarealer, eller de går til sjødeponi. Potensialet for nytt næringsareal er m2 ferdig utfylt. Fyllingene kan benyttes til fiskeriservice og annen næring, samt for flytebrygger. 1 Teoretisk faste masser (kubikkmeter). Brukes om fjell og løsmasser slik de ligger før sprengning/omrøring, målt etter teoretisk (ikke virkelig) profil. Fjell utvider seg ca 1,5 ved sprengning, til løsgjorte masser. 3

5 Utdyping og landdeponi Kjosen Utdyping foran kai vil gi sikrere adkomst for snurrevadflåten, og vil gi mulighet for mindre fraktebåter. I steinsjeteene er det behov for ca tam3 2. Utdyping Kobbeneset Alternativer En utdyping gir noe større havneareal. Ved en utdyping i havna vil en sette opp en ny flytebrygge i Gjesvær. En utdyping er altså med på å styrke inntektspotensialet for fiskemottaket ved at større fartøy kan legge til kai her. I tillegg sikres forholdene for de fartøyene som hører til i Gjesvær. 2 Teoretisk anbrakte masser (kubikkmeter). Masser slik de ligger i for eksempel en sjete eller en molo, målt etter teoretisk profil. For fjell er forskjellen ca 1,4 mellom fast og anbrakt. 4

6 I sesongen er det ikke tilgang til liggeplass, og fremmedflåten velger derfor ikke å ro herfra. Tiltaket gir rom for flere liggeplasser og serviceanlegg for fiskerne, som vil sikre tilgangen av råstoff på en bedre måte enn før. De nye liggeplassene vil også være bedre skjermet fra sjø inne i havna. Kommunen ønsker å videreutvikle Nordkapp til en moderne fiskerikommune gjennom økt marin verdiskapning. Tiltaket vil være et bidrag til denne utviklingen. Referansealternativet er å ikke gjøre noe. Det innebærer at videre utvikling av Gjesvær kan bli skadelidende. I og med at Gjesvær har nådd kapasitetsgrensa vil det ikke være plass til større båter. Ut fra dagens situasjon har havna utilstrekkelig dybde. Dette innebærer en begrensning i forhold til ønske om større båter, samt rekruttering av fremmedflåte. Dersom ikke tiltak gjennomføres vil man kunne oppleve stagnasjon av et sterkt fiskerimiljø; manglende rekruttering; ingen utviklingsmuligheter for bedriften; fremmedflåten vil velge bort Gjesvær. Nordkapp som samfunn vil gå glipp av en potensiell utvikling. Eiendomsforhold Kjosen: Gnr Grunneier 3/2 Gjesvær Handel 3/58 Gjesvær Handel Kobbneset: Gnr Grunneier 3/21 North Eport Planmessige forhold Områdene som inngår i tiltaket omfattes av Reguleringsplan Gjesvær (1983). En regulering vi medføre at området rundt Kjosen vil bli endret fra friluftsområde til næring. Det legges opp til at idrettsplassen ikke vil bli berørt av reguleringen. Utdypingen ved North Eports anlegg på Kobbeneset vil ikke medføre endringer av eksisterende plan. 5

7 Figur 1 Regulering Kjosen Figur 2 Regulering Kobbenes 6

8 Planprosessen Oppstart av planarbeidet ble varslet i varslingsperioden er følgende innspill kommet inn: - Sametinget - Kystverket - Fylkesmannen i Finnmark - Tromsø museum - Finnmark fylkeskommune - North Eport AS - Statens vegvesen - Fiskarlaget Nord Et resymé av innkomne innspill som angår detaljreguleringen er presentert nedenfor med kommentarer. Avsender Resymé Kommentar I Sametinget Ingen merknader til oppstartsvarslet, men ber om aktsomhet i forhold til eventuelle kulturminner II Kystverket 1. Planavgrensing ved Kobbnes bør utvides for å unngå dispensasjoner i fremtiden 2. Foreslått plassering av deponi ikke hensiktsmessig 3. Kystverket foreslår en jeté i Kjosen for deponering av masser i et stranddeponi Kulturminner og aktsomhet gis et eget punkt i fellesbestemmelsene 1. Avgrensingen utvides som foreslått 2. Deponiet vil få en mer hensiktsmessig plassering som ikke er til hinder for fiskeriene 3. Forslaget om jeté i Kjosen er med i planforslaget III Fylkesmannen i Finnmark 1. Avstandene mellom planområdene er for stor til at de kan fremstilles på felles kart 2. Byggegrense langs sjø må fastsettes i detaljplanen for havneområdet 3. Utfylling i sjø og forurensing 4. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse 1. Det er en åpning for at det unntaksvis i områder med ensartet utnytting og oversiktlige forhold kan brukes målestokk 1:5000 jf. kapittel i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister del 1. Kjosen og Kobbnes inngår i felles kart med målestokk 1:4500. Deponiet vil bli regulert for seg 2. Byggegrense mot sjø 7

9 fastsettes i bestemmelsene 3. Forurensing ivaretas i Kystverkets prosjekt 4. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse vil være en del av reguleringsplanen IV Finnmark fylkeskommune 1. Avstandene mellom planområdene er for stor til at de kan fremstilles på felles kart 2. Massedeponi og forurensing 3. Kulturminner 1. Det vises til III pkt Det vises til II pkt 2 og III pkt 3 3. Kulturminner og aktsomhet gis et eget punkt i fellesbestemmelsene V North Eport AS 1. Mudring av området utenfor Kobbnes må gi tilstrekkelig grunnlag for oppgradering av anlegget 2. Urent sjøvann legger begrensninger for drift. Ønsker en samarbeidsløsning for etablering av ledning i rent vann og rensing av utslipp VI Statens vegvesen VII Fiskarlaget Nord Ingen merknader Deponi må etableres i dialog med berørte parter 1. Det vises til II pkt Det henvises til kommunal kommunale vann- og avløpsplan Dette vil bli gjort Arealformål Planområdet består av følgende arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) - Næringsbebyggelse 2. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ( 12-5 nr. 6) - Havneområde i sjø - Havn/molo 8

10 Reguleringsbestemmelser Hjemmel for reguleringsbestemmelsene er plan- og bygningsloven Bestemmelsene er sammen med plankartet et juridisk bindende dokument. I forhold til plankartet utfyller og utdyper bestemmelsene den fastsatte arealbruken. Bestemmelsenes virkeområde Bestemmelsene gjelder for planområdet med planavgrensninger som angitt på plankartet. Fellesbestemmelser Tiltak - Alle tiltak i planområdet skal ha tillatelse fra Kystverket etter havne- og farvannsloven 28 da planen omfatter en statlig fiskerihavn Byggegrense mot sjø - Plan- og bygningsloven 1-8 angir bestemmelser om forbud mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Det følger av Plan- og bygningsloven at det alltid kreves en reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak, og disse vil bare kunne oppføres i 100-metersbeltet på grunnlag av en slik plan. I planprosessen skal de allmenne hensyn knyttet til strandsonen vurderes nøye og legges vekt på. I en fiskerihavn må det kunne legges opp til bebyggelse langs kaifront. Byggegrense mot sjø følger derfor fylling som utgjør næringsområde i kart. Kulturminner og aktsomhet - Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme frem gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vann og avløp - Tiltakshaver opparbeider godkjent vann- og avløpsløsning samt drenering i den grad det er nødvendig. Dette skal være etablert før området bygges ut. Strøm og telekommunikasjon - Ledningsframføring for strøm og telekommunikasjon skal skje med jordkabel. Bestemmelser 1. Bebyggelse og anlegg, næringsbebyggelse (PBL 12-5, 1) Området Kjosen opparbeides med utfylling i sjø. Estetiske hensyn skal være vektlagt og dokumentert ved utbygging. På området kan det oppføres bygninger for fiskerirelatert næringsformål. Utdyping ved Kobbnes skal være tilstrekkelig for oppgradering av industrianlegget. 9

11 Støy - Innen planområdet gjelder grensene for støy i Støyretningslinje T-1442 (2012). Ved etablering av støyende virksomhet som vurderes til å kunne være til sjenanse for tilliggende boliger skal det utføres støyvurdering og det skal dokumenteres at støykravene i T-1442 er tifredsstilt. Havnivå og stormflo Bygg - Sammen med byggesøknad skal det leveres en dokumentasjon på at bygningene plasseres tilstrekkelig høyt i forhold til fremtidig havnivå, stormflo og kravene i TEK Alle typer bygg i området Kjosen kan oppføres med gesimshøyde 7 m og mønehøyde 9 m. Bebyggelse innenfor området skal ha saltak. Utforming og krav til utendørsplan - Før behandling av byggesøknad for næringsområdet i Kjosen skal det utarbeides en situasjonsplan i målestokk 1:200. Utendørsplanen skal vise hvordan den ubebygde del av området skal utnyttes. Planen skal i tillegg til bygningsplassering angi planlagt terrengbehandling på området, adkomst, parkering, ledningsgrøfter, eventuelle støttemurer, sikringstiltak mot sjøen og material- og fargebruk og avfallshåndtering. I tillegg skal det foreligge profiler som viser eksisterende og nytt terreng sammen med bygningshøyder. Bebyggelsen rundt Kjosen skal sikres siktelinje mot sjø. Teknisk infrastruktur - Før det gis brukstillatelser for bygg og anlegg skal det være etablert tilfresstillende løsning for energi, kommunikasjon, vann og avløp. Det skal også være etablert parkering og adkomst til næringsområdet. Krav til behandling etter Havne- og farvannsloven - Før igangsetting av byggetiltak innen næringsområdet skal utbyggingen være behandlet av Kystverket etter Hvne- og farvannsloven. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, 2) Offentlig/privat - Avkjørsel til næringsområdet i Kjosen skal utformes etter gjeldende krav. - Vegene i planområdet Kjosen er offentlige. - Det tillates bygget en jeté som og som forankring av flytebrygger. Parkering 10

12 - Fysisk sperring mot sjøkant skal opparbeides der det er fare for at kjøretøy kan skli/kjøre i vannet 3. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL 12-5, 6) - Områdene er satt av til offentlig havn. Arealet skal ha nødvendig skråningsareal mellom opparbeidet industriområde og utdypet sjøbunn i trafikkområdet. I Kjosen skal ytterkant plastres med steinblokker av tilstrekkelig størrelse til å motstå dimensjonerende bølgestørrelser. Det kan tillates å bygge kaier og fortøyningsinnretninger innefor dette området. Det tillates ikke å bygge kaier eller fortøyningsinnretninger som er til hinder eller ulempe for trafikk. Eventuelle føringer av kabler og rør skal merkes. Arealet knytter farled til kai. Områdene angir nødvendig areal for sikker manøvrering av fartøyer som skal levere og hente last. Det kan i dette området ikke settes i verk tiltak som vil være til hinder for formålet. Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med reguleringsarbeidet er det utarbeidet en ROS-analyse. Analysen er foretatt etter manualer og veiledere fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen tar kun utgangspunkt i ting som kan skje i fredstid; kun hendelser knyttet til nye tiltak iht. planens formål er vurdert. ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt miljø og beredskap for effektivt å kunne møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av uønskede hendelser som faktisk skjer. 1. Begrepsforklaringer I selve analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. I tabellen nedenfor er disse begrepene forklart nærmere (jfr. norm for sannsynlighet og konsekvens fra DSB) Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Tabell 1-1 Sannsynlighetsvurdering Forklaring Hendelse ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men er teoretisk mulig Kan skje (ikke usannsynlig) Kan skje av og til (periodisk hendelse) Kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen. I tabellen nedenfor er også disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvent, DSB): Begrep Liv / Helse Miljø Økonomiske Ufarlig Ingen personskader Ingen skader Tap d lavere / enn d k En viss fare Få og små Mindre skader, lokale skader Tap mellom og Kritisk Alvorlige k d Omfattende skader, regionale Tap mellom og Farlig Alvorlige kskader/død d kalvorlige k skader, regionale d i j id Tap over Tabell 1-2 Konsekvensvurdering k k d i j id 11

13 2. Kartlegging av mulige hendelser Det er tatt utgangspunkt i DSBs eksempler på mulige hendelser, samt MDs planveileder. Det er videre vurdert om det er ytterligere farer som kan være aktuelle. Plantiltaket medfører ingen åpenbare faremomenter. Formålet er å bedre utviklingsmulighetene for Kamøyvær fiskerihavn. Naturfarer: Mulig fare Aktuell Uaktuell Flom, erosjon og isgang Stormflo Havnivåstigning Vanninntrenging Skred: - Kvikkleireskred - Jord- og flomskred - Snøskred - Sørpeskred - Steinsprang - Fjellskred og tsunami Skog- og gressbrann Storm/orkan Ekstrem nedbør Radon Andre farer: Menneske- og virksomhetsbaserte farer: Mulig fare Aktuell Uaktuell Håndtering av farlige stoffer - Håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff - Oppbevaring og bruk av eksplosiv vare - Transport av farlig gods Stormbrann Ulykker med transportmidler: - Jernbane - Fly - Tankskiphavari - Fartøy til kai - Trafikkulykker Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Sårbare objekter Terror og sabotasje Forurensning i grunnen Stråling fra kraftlinjer m.m. Andre farer: 12

14 3. Risikovurdering Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet de mulige hendelsene som antas å kunne være aktuelle i tilknytning til reguleringsplanen. Risikoområde er vurdert med tanke på: - hvor sannsynlige de er iht. tabell 1-1 over - konsekvensen av slike hendelser iht. tabell 1-2 over - hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang Akseptabel risiko Betydelig risiko Uakseptabel risiko Avbøtende tiltak ikke nødvendig tiltak med høy nytte/kostnad faktor Avbøtende tiltak skal vurderes Avbøtende tiltak skal gjennomføres for å redusere risiko til akseptabel (grønn) 4. Risikomatrise Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Havnivå og stormflo Radon Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig 5. Konklusjon Siden planen ligger i tilknytning til strandsonen er det naturlig at en tar hensyn til fremtidig stigning i havnivå og stormflo. I rapporten Klima fremgår det at stormflonivået i 2050 kan bli 247 cm og 301 cm i 2100, noe som vil legge føringer for hva som skal bygges i området. Dette ivaretas ved st det i bestemmelsene er stilt krav til at premissene i TEK 10 skal oppfylles. Kravene i TEK 10 gjelder også for radon i grunnen. Oppfylling av området må skje med masser med godkjente radonverdier. Kystverket dimensjonerer molo basert på beregninger i et 100-års perspektiv. 13