Vedlegg til tilstandsrapporten for Kunnskapsskolen i Buskerud Videregående opplæring skoleåret 12/13

Transkript

1 Vedlegg til tilstandsrapporten for Kunnskapsskolen i Buskerud 2014 Videregående opplæring skoleåret 12/13 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen februar 2014

2 Innhold 1. TEKNISKE DEFINISJONER AV INDIKATORENE FRA DE ADMINISTRATIVE SYSTEMENE I PULS INVITASJON TIL DIALOGMØTE MED KOMMUNER OM ELEVER MED EKSTRAORDINÆRE BEHOV SPØRSMÅLENE I ELEVUNDERSØKELSEN Arbeidsro spørsmål og fordeling Egenvurdering spørsmål og fordeling Faglig utfordring spørsmålene og fordeling Medvirkning spørsmål og fordeling Mestring spørsmål og fordeling Mobbing på skolen spørsmål og fordeling Motivasjon spørsmål og fordeling Opplæringens nytteverdi spørsmålene og fordeling Regler på skolen spørsmål og fordeling Støtte fra lærerne spørsmål og fordeling Vurdering for læring spørsmål og fordeling DIALOGGRUNNLAG UTVIKLINGSDIALOGER R OG OPPLÆRINGSKONTOR 12/13 (14) Skoler Opplæringskontor INDIKATORER UTDANNINGSPROGRAM/ Bygg- og anleggsteknikk 12/ Design og håndverk 12/ Elektrofag 12/ Helse- og oppvekstfag 12/ Idrettsfag 12/ Musikk, dans og drama 2012/ Medier og kommunikasjon Naturbruk 12/ Påbygg til generell studiekompetanse 12/ Restaurant- og matfag 12/ Service og samferdsel 2012/ Studiespesialisering 12/ Teknikk og industriell produksjon 12/ Side 2 av 68

3 6. GJENNOMFØRING PER AVGIVER Resultater Drammen vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole Resultater Eiker vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole Resultater Gol vgs.skoleåret 12/13 sortert på avgiverskole Resultater Hønefoss vgs.skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole Resultater Kongsberg vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver undomsskole Resultater Lier vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole Resultater Numedal vgs. 12/13 sortert på avgiver ungdomssskole Resultater Ringerike vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole Resultater Rosthaug vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole Resultater Røyken vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole Resultater St. Hallvard vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole Resultater Ål vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole Resultater Åssiden vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole GJENNOMFØRING PER AVGIVERKOMMUNE ÅRSKULLET ÅRSKULLET ÅRSKULLET ÅRSKULLET ÅRSKULLET ÅRSKULLET OVERSIKT OVER IKKE-BESTÅTT PER FAG ÅRET 12/ Fellesfag Programfag KVALITETSKJENNETEGN PROSJEKTBESKRIVELSE EIKA LEDERUTVIKLING I BFK STATUS OG VEIEN VIDERE ORDSKY FRA TEMAMØTE OM TILSTANDEN 11. MARS VIKARSTANDARD BUSKERUD Side 3 av 68

4 1. Tekniske definisjoner av indikatorene fra de skoleadministrative systemene i PULS Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen: Det er en karakterpoengsumberegning som tar utgangspunkt i det elevgrunnlaget som foreligger i PULS. Det er importreglene for Buskerud som utgjør elevgrunnlaget. Karakterpoengsumberegning foregår på følgende vis for hvert fag: a) Dersom eleven har en eksamenskarakter og ingen standpunktkarakter brukes denne. b) Dersom eleven har både standpunkt og eksamen brukes snittet av disse 2 karakterene. c) Dersom eleven ikke har standpunkt eller eksamen brukes T2 karakteren dersom denne finnes. d) Dersom ikke a, b eller c er oppfylt brukes T1 karakteren dersom denne finnes. e) Bare tallkarakterer og Ikke vurdert blir tatt med. (Ikke vurdert teller som 0) f) Karakterpoengsum er så snittet av de beregnede enkeltkarakterene pr. fag. Det beregnes ikke karakterpoengsum for Privatister, elever på Alternative opplæringsplan og de som har sluttet. (Elevstatus = A eller elevstatus = S ). Sluttet: Her finner du en oversikt over hvor mange elever som har avbrutt skoleåret, med avbruddsårsak. Elever må ha fullførtkode "S" for å regnes som avbrytere. Denne fullførtkoden innebærer at eleven i løpet av skoleåret har avbrutt opplæringen på hele utdanningsprogrammet (Vg1)/ programområdet (Vg2 eller Vg3). Dersom en elev er privatist og har en avbruddskode, regnes eleven ikke med her. Hvis eleven har avbruddsårsak Begynt på annen skole, Flyttet eller Byttet til nytt programområde/utdanningsprogram på samme skole, og har en avbruddskode, regnes eleven heller ikke med som sluttet. For å være med i beregningen må følgende krav være oppfylt på en elevrad: Elevstatus må være ulik ʻPʼ (Privatist) Avbruddårsak kan ikke være ʻASʼ,ʻFLʼ,ʻLAʼ eller ʻAPʼ Elevrader med avbruddsdato før 1.10 er ikke med i beregningen. Sluttetprosenten telles på fullførtkoder og ikke på elevstatus sluttet. Side 4 av 68

5 2. Invitasjon til dialogmøte med kommuner om elever med ekstraordinære behov Eksempel INVITASJON TIL DIALOGMØTE OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR ELEVER MED EKSTRAORDINÆRE BEHOV STED: Lampeland hotell MÅLGRUPPE: Representanter fra kommunens administrasjon innenfor helse/oppvekst/ utdanning med beslutningsmyndighet i alle kommuner i Buskerud Fylkesutdanningssjefen inviterer til regionalt møte for å utvikle samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene om videregående opplæring for elever med ekstraordinære behov. Møtet er et viktig ledd i et utviklingsarbeid som Buskerud fylkeskommune er i gang med, og som vi ønsker å invitere kommunene med i. I denne sammenheng er det snakk om elever med omfattende psykisk og/eller fysisk funksjonshemming av en slik grad at de etter videregående opplæring vil bli ivaretatt i et kommunalt dagtilbud med stor grad av omsorg og pleie. Dette er ungdommer som etter helselovgivningen har rett til individuell plan. Fylkesutdanningssjefen ønsker med dette å bidra til best mulig kvalitet i opplæringstilbudet til elevene. Strukturert samarbeid tuftet på felles forståelse vil fremme langsiktighet og helhet i tilbudet. Dette vil være positivt både for ungdommer, foresatte, kommune og fylkeskommune. Som vedlegg til invitasjonen finner dere fylkeskommunens forslag til plan for samarbeid om opplæringsløpet*. Vi ber også om at dere reflekterer over følgende spørsmål på forhånd, slik at vi i møtet kan snakke sammen med dem som utgangspunkt: Hvilke erfaringer/ synspunkter har kommunen på hvordan videregående opplæring fungerer for ungdommer i denne gruppa? Hvilke muligheter ser kommunen ved å samarbeide med fylkeskommunen slik forslag til plan for samarbeid går ut på?* Side 5 av 68

6 Program Velkommen v/ assisterende fylkesutdanningssjef, Stein Morten Øen Korte innspill fra hver kommune ut i fra spørsmålet, Hvilke erfaringer/ synspunkter har kommunen på hvordan videregående opplæring fungerer for ungdommer i denne gruppa? Opplæringsloven, grunnskole - videregående opplæring, grenseoppgang til annet lovverk, individuell plan mm. v/ Buskerud fylkeskommune Presentasjon av forslaget til plan for samarbeid*v/ Buskerud fylkeskommune Hvilke muligheter ser kommunen ved å samarbeide med fylkeskommunen slik forslaget til plan for samarbeid går ut på? Oppsummerende dialog om hvordan vi kan samarbeide videre for å oppnå felles forståelse til beste for ungdommene VELKOMMEN! Vennlig hilsen Jan-Helge Atterås fylkesutdanningssjef Side 6 av 68

7 3. Spørsmålene i elevundersøkelsen 3.1 Arbeidsro spørsmål og fordeling Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Gul+ 3,55 1,0 <= Rød < 3,3 3,3 <= Gul- < 3,5 3,5 <= Gul+ < 3,7 3,7 <= Grønn < 5,1 Mange elever i ditt utvalg sier at det er god arbeidsro i timene, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes det er arbeidsro. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Det er god arbeidsro i timene. Helt uenig Litt uenig Verken uenig eller enig Litt enig Helt enig Snitt , Egenvurdering spørsmål og fordeling Verdien på "blå spørsmål" er ikke med i snittverdien for indeksen. Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Rød 2,68 1,0 <= Rød < 2,8 2,8 <= Gul- < 3,0 3,0 <= Gul+ < 3,2 3,2 <= Grønn < 5,1 Det finnes elever i ditt utvalg som sier at de de får være med å vurdere skolearbeidet, men en bør stille spørsmål med om det er for mange elever i ditt utvalg som ikke mener dette. Side 7 av 68

8 Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt , , , Faglig utfordring spørsmålene og fordeling Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Gul+ 4,21 1,0 <= Rød < 3,9 3,9 <= Gul- < 4,1 4,1 <= Gul+ < 4,3 4,3 <= Grønn < 5,1 Mange elever i ditt utvalg mener at de får nok utfordringer på skolen, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes de får nok utfordringer i alle fag. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. I alle eller de fleste I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt Side 8 av 68

9 Får du nok utfordringer på skolen? fag , Medvirkning spørsmål og fordeling Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Gul- 3,32 1,0 <= Rød < 3,2 3,2 <= Gul- < 3,4 3,4 <= Gul+ < 3,6 3,6 <= Grønn < 5,1 Elevmedvirkning kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i egen læringsprosess. På den måten får de bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode. Noen elever i ditt utvalg opplever medvirkning, men det finnes en gruppe elever som ikke gjør det. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt ,01 I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Snitt Side 9 av 68

10 Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? ,63 Hører skolen på elevenes forslag? Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Snitt ,27 Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt , Mestring spørsmål og fordeling Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Gul+ 3,94 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Mange elever i ditt utvalg mestrer leksene og oppgavene som de skal gjøre på egen hånd uten å be om hjelp, og de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Det finnes en liten gruppe elever som ikke mestrer dette. Side 10 av 68

11 Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Har ikke lekser 1 Snitt ,08 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt , ,82 1 Er ikke med i beregningsgrunnlaget for snittet Side 11 av 68

12 3.6 Mobbing på skolen spørsmål og fordeling Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Grønn 4,87 1,0 <= Rød < 4,2 4,2 <= Gul- < 4,4 4,4 <= Gul+ < 4,6 4,6 <= Grønn < 5,1 Det er svært få elever i ditt utvalg som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt ,87 Har du blitt mobbet av elever i gruppa/klassen? andre elever på skolen? en eller flere lærere? andre voksne på skolen? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt , , , , Motivasjon spørsmål og fordeling Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Gul+ 3,87 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 Mange elever i ditt utvalg viser interesse for Side 12 av 68

13 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 å lære, men det finnes en gruppe elever som mener de ikke liker skolearbeidet spesielt godt, og som heller ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Er du interessert i å lære på skolen? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt ,22 Hvor godt liker du skolearbeidet? Svært godt Godt Nokså godt Ikke særlig godt Ikke i det hele tatt Snitt ,51 Jeg gleder meg til å gå på skolen Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Snitt ,71 I alle eller de I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt Side 13 av 68

14 Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet (både arbeid i timene og lekser)? fleste fag ,87 Når jeg arbeider med skolefag, fortsetter jeg å jobbe selv om det jeg skal lære er vanskelig. Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Snitt , Opplæringens nytteverdi spørsmålene og fordeling Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Gul+ 3,56 Helt uenig Litt uenig 1,0 <= Rød < 3,3 3,3 <= Gul- < 3,5 3,5 <= Gul+ < 3,7 3,7 <= Grønn < 5,1 Verken uenig eller enig Litt enig Mange elever i ditt utvalg synes at det de lærer på skolen er viktig og at de kommer til å få bruk for det senere i livet, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes dette. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Helt enig Snitt Jeg synes ,83 Side 14 av 68

15 det vi lærer på skolen er viktig Det meste jeg lærer på skolen, vil jeg få nytte av senere i livet Samme hvilken jobb jeg får, vil det jeg lærer på skolen være nyttig , , Regler på skolen spørsmål og fordeling Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Gul+ 3,81 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Mange elever i ditt utvalg kjenner reglene på skolen og synes at de blir fulgt opp av de voksne, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes dette. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt , ,83 Side 15 av 68

16 reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene , Støtte fra lærerne spørsmål og fordeling Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Gul+ 3,94 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Mange elever i ditt utvalg sier at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de ikke har støttende lærere. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Alle De fleste Noen få Bare en Ingen Snitt , ,97 Side 16 av 68

17 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne , ,05 Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære Jeg ber læreren om hjelp hvis det er noe jeg ikke får til Helt uenig Litt uenig Verken uenig eller enig Litt enig Helt enig Snitt , , Vurdering for læring spørsmål og fordeling Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Buskerud (13 Høst) Gul- 3,54 1,0 <= Rød < 3,4 3,4 <= Gul- < 3,6 3,6 <= Gul+ < 3,8 3,8 <= Grønn < 5,1 Noen elever i ditt utvalg sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene, men det finnes en gruppe elever som ikke mener dette. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Side 17 av 68

18 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike standpunktkarakterene? Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt , , , , ,41 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Flere ganger i uken 1 gang i uken 1-3 ganger i måneden 2-4 ganger i halvåret Sjeldnere Snitt ,11 Side 18 av 68

19 4. Dialoggrunnlag utviklingsdialoger skoler og opplæringskontor 12/13 (14) 4.1 Skoler Dialoggrunnlag - Utviklingsdialoger 2013 Fokus: elevenes læring spesielt rettet mot tilpasset opplæring Hovedmål: Å bidra til utvikling av virksomheten i et 5-års perspektiv. Delmål: Å følge opp skolens utviklingsmål og skoleeiers støttetiltak avtalt i forrige dialog Å undersøke om nasjonale mål og målene i handlingsprogrammet kan nås Å beskrive skolens kapasitet for utvikling slik at skoleeier kan bidra med kompetansehevingstiltak der det er ønsket eller der skoleeier ser et behov Å se helheten i skolens organisering og ressursbruk i forhold til utviklingsønsker Å gi skoleeier innsikt i skolens suksesshistorier når det gjelder læring hos elever, lærere og skoleledere Datagrunnlag: PULS, informasjon og tiltak (virksomhetsplan) Tilstandsrapport Referat og oppsummering fra forrige dialog Handlingsprogrammet 2013/2016 Kvalitativ informasjon, fortellinger fra skolehverdagen. Dette må skolen bidra med inn i dialogen Eventuell rapport fra ekstern vurdering Deltakelse: Skolen: ledergruppa + de skolen vil inkludere. Det må tas hensyn til at gruppen ikke blir større enn at alle aktiviseres og har et meningsfullt utbytte. Fra skoleeier: Fylkesutdanningssjef, assisterende fylkesutdanningssjef, seksjonsleder KPS, kvalitetskoordinator. Av praktiske hensyn kan ikke alle være til stede på alle møter Tidsramme: Temaer/organisering Tema 1. Om oppsummeringen/avtalen fra forrige utviklingsdialog, hva har skolen oppnådd, hva er de stolte av, 45 hva ser Fylkesutdanningssjefen av positive fremskritt på skolen. I hvilken grad har skolen fått den nødvendige støtten fra skoleeier i sine utviklingsprosjekter? 2. Om kapasitet for analyse og utvikling PULS og skolens tiltak (2 per programområde bestilt vår 2012) Skolen presenterer ett (evnt. to) konkret utviklingstiltak med utgangspunkt i disse punktene: (Inntil 30 min) 105 Hvilke data ligger til grunn for tiltak Hvilke prosesser har frembrakt tiltaksforslagene Hvilke tiltak er opprettet Teoretisk begrunnelse for tiltak Forventet effekt av tiltakene hvordan evaluere Hvordan implementere tiltakene Felles gjennomgang av læring om skoleutvikling med utgangspunkt i skolens utviklingstiltak (ca. 75 minutter) 3. Lunsj v/skolen Avrunding og oppsummering med utvikling i 5-års perspektiv 45 Tidminutter Side 19 av 68

20 4.2 Opplæringskontor Dialoggrunnlag utviklingsdialoger med opplæringskontorer Fokus: Hvordan arbeidet i opplæringskontorene og samarbeidet mellom opplæringskontorene og Buskerud Fylkeskommune legger til rette for økt læringsutbytte og at flest mulig ungdom fullfører og består videregående opplæring. Utgangspunkt: Handlingsprogrammet , St.melding 20 og føringer for videre utvikling, Samfunnskontrakten for flere læreplasser, Kunnskapsskolevedtaket fra oktober Kilder: Spørreundersøkelse "årlig rapport", lærlingeundersøkelsen 2013, tilstandsrapport 2013, årsmeldinger, styrereferater. Dialogene skal ende opp i oppsummeringer (se vedlegg) som er forpliktende for opplæringskontor og Utdanningsavdelingen og som blir vedlegg til tilstandsrapporten Dette innebærer at oppsummeringene blir offentlige. Aktuelle temaer Hvilke satsingsområder har opplæringskontoret hatt de seneste to årene og hva vil bli prioriterte områder de nærmeste to årene? Hvis opplæringskontoret skal trekke frem noe som dere er spesielt fornøyd med å ha fått til den siste tiden, hva vil det være? Hvorfor har dere lyktes så godt med akkurat dette? Flest mulig gjennom, økt trykk på etablering av læreplasser, yrkesretting, hospitering, PTF og vekslingsmodeller noen av temaene som står sentralt i dag. Hvilke planer og konkrete tiltak har opplæringskontoret iverksatt for å innfri hovedmålsettingene som ligger i St. meld 20 og Samfunnskontrakten? Hvordan har opplæringskontoret forankret arbeide i eget styre og hvilke handlingsplaner har opplæringskontoret laget for de nærmeste 2-3 årene for å nå sine målsettinger? Overgangen mellom vg2/vg3 har vist seg kritisk for ungdommene da det største frafallet fra vgo er nettopp her. Har opplæringskontoret noen tanker om gode tiltak for å øke antall elever som går fra vg2 til læreplass. Utdanningsavdelingen har i 2013 gått over til å ta i bruk nye moduler som ligger tilgjengelig i verktøyet Bedriftsweb. Hva er deres erfaringer med bruken av Bedriftsweb? Dokumentasjon (bruk av blir.no og liknende ) Hvordan dokumenteres opplæringen? Hvilket behov ser opplæringskontoret for at dokumentasjonen er gjennomgående og i bruk i hele det vgo-løpet? (sammenheng skole-bedrift, jmfr høringen om forskriftsfesting av gjennomgående dok. med høringsfrist oktober 2013). I tillegg til at vi ønsker deres erfaringer med yrkesfaglig nettverk og samarbeid med skolene. Side 20 av 68

21 I hvilken grad opplever opplæringskontoret at Yrkesfaglig nettverk bidrar til økt kvalitet i fag- og yrkesopplæringen? I starten var det høyt trykk på læreplananalyser på vg1/vg2/vg3 nivå i de yrkesfaglige nettverkene. Hvilke fokusområder bør yrkesfaglige nettverk ha de nærmeste årene? Utdanningsavdelingen ønsker hele tiden å utvikle seg både som organisasjon og mht kompetansen til de enkelte medarbeiderne. Det eksisterer i dag mange formelle og uformelle treffpunkter mellom Fylkeskommunen og næringslivet. I dag lager Fylkeskommunen en tilrådningssak som er et godt utgangspunkt for dimensjoneringen av skoletilbudet. Har opplæringskontoret forslag til hvordan vi sammen kan utvikle og forbedre prosessen som leder frem til Yrkesopplæringsnemndas sak om behov for lærlinger og fagarbeidere i fremtiden? Har opplæringskontoret innspill til/behov for andre arenaer og måter å samhandle på enn de som eksisterer i dag? I samhandlingen mellom Fylkeskommunen og Opplæringskontorene vil det alltid være temaer som er viktige å drøfte i individuelle samtaler og som ikke nødvendigvis av generell art. Vi avrunder samtalene med en økt der Fylkeskommunen og opplæringskontoret kan ta opp temaer som oppleves som viktige og som vi ikke har vært innom tidligere i dialogen. Side 21 av 68

22 5. Indikatorer utdanningsprogram/skole 5.1 Bygg- og anleggsteknikk 12/13 Busk. HOVS KOVS NUVS ROVS RYVS ALVS ASVS Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen 40,4 31,6 33,9 34,3 31,3 29,7 34,5 32,6 Fullført og bestått 75,83 57,38 83,61 76,47 69,77 64,94 75,0 70,05 Norsk eksamen 3, ,4 Matematikk eksamen 2, ,0 Engelsk eksamen 3, Felles programfag eksamen 3,56 3, , Motivasjon 3,87 3,84 3,76 3,49 3,87 3,62 3,54 3,92 Mestring 3,95 3,93 3,88 3,77 3,77 3,83 3,70 3,99 Faglig utfordring 4,21 3,81 4,03 3,47 4,08 4,05 4,21 4,06 Støtte fra lærerne 3,94 4,23 3,98 3,46 4,10 4,11 4,05 4,10 Medvirkning 3,32 3,54 3,38 2,97 3,33 3,46 3,37 3,46 Vurdering for læring Kilde: PULS 3,54 3,91 3,69 3,00 3,85 3,77 3,56 3, Design og håndverk 12/13 Busk. EIVS GOVS HOVS KOVS LIVS RYVS SHVS ASVS Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Andel fullført og bestått 40,4 31,6 36,9 33,5 33,6 32,0 33,2 32,8 33,8 75,83 69,77 84,62 42,11 62,96 63,41 50,0 60,0 59,63 Norsk 3, ,17-3,1 - Matte 2,93 2,54-2, Engelsk 3, Felles programfag eksamen 3,89 3,67-3,72 4,19-3,25 4,58 3,55 Side 22 av 68

23 Motivasjon 3,87 3,85 3,67 3,86 3,88 3,87 3,64 4,07 3,80 Mestring 3,95 3,70 3,96 3,88 3,93 3,88 3,63 3,78 3,64 Faglig utfordring 4,21 3,69 3,89 4,08 4,19 4,12 4,14 4,25 4,04 Støtte fra lærerne 3,94 3,81 3,91 3,78 4,27 3,98 3,97 4,03 3,95 Medvirkning 3,32 3,40 3,56 3,44 3,40 3,67 3,00 3,36 3,64 Vurdering for læring Kilde: PULS 3,54 3,63 3,48 3,66 4,02 3,82 3,83 3,46 3, Elektrofag 12/13 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Busk. HOVS KOVS LIVS NUVS ROVS RYVS ALVS ASVS 40,4 37,8 38,7 36,7 37,0 35,7 38,1 36,6 39,2 Fullført og bestått 75,83 71,59 89,19 80,43 87,5 95,45 92,22 85,71 85,0 Norsk eksamen 3, , Matematikk eksamen 2,93 4, ,2-3,57-3,5 Engelsk eksamen 3, Felles programfag eksamen 3,78 4,0 3,88 2,92 4,57 4,23 4,2 2,92 3,51 Motivasjon 3,87 4,07 4,08 4,08 4,01 3,95 4,01 3,89 4,00 Mestring 3,95 3,94 3,90 3,85 4,13 3,88 3,92 3,79 3,78 Faglig utfordring 4,21 4,20 4,25 4,25 4,20 4,02 4,45 4,12 4,13 Støtte fra lærerne 3,94 4,22 4,13 3,96 4,27 3,85 4,17 3,95 4,08 Medvirkning 3,32 3,57 3,49 3,48 3,68 3,16 3,46 3,33 3,48 Vurdering for læring Kilde: PULS 3,54 4,12 4,10 3,56 3,93 3,71 3,85 3,39 3, Helse- og oppvekstfag 12/13 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Busk. HOVS KOVS LIVS NUVS ROVS RYVS ALVS ASVS 40,4 35,0 34,4 33,2 32,0 34,5 37,1 36,4 35,4 Fullført og bestått 75,83 71,84 84,4 69,63 42,11 57,65 72, ,52 Norsk eksamen 3, , Side 23 av 68

24 Matematikk eksamen 2,93-2,64-2,33 1,6 1,42-2,76 Engelsk eksamen 3, , ,0 3,0 - Felles programfag eksamen 4,25 4,3 4,36 4,19-4,63 4,68 3,72 4,17 Motivasjon 3,87 3,93 3,92 4,05 4,11 3,85 3,70 3,86 4,12 Mestring 3,95 3,97 3,90 3,97 4,07 4,02 3,68 3,89 4,00 Faglig utfordring 4,21 4,09 4,23 3,98 4,29 4,15 4,19 4,15 4,07 Støtte fra lærerne 3,94 4,01 3,88 4,09 4,10 3,99 3,92 3,84 4,03 Medvirkning 3,32 3,54 3,40 3,63 3,85 3,41 3,33 3,63 3,65 Vurdering for læring Kilde: PULS 3,54 3,76 3,71 4,07 4,06 3,58 3,63 3,60 3, Idrettsfag 12/13 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Busk. DMVS GOVS KOVS RIVS ROVS SHVS 40,4 45,9 44,4 45,7 45,1 41,5 44,9 Fullført og bestått 75,83 90,4 95,65 91,09 93,41 66,29 97,65 Norsk eksamen 3,31 3,05 3,53 3,47 3,24 3,18 3,07 Matematikk eksamen 2,93 3,36 3,73 3,75 3, Engelsk eksamen 3,3-3,2 4, Felles programfag eksamen 3,88 3,86 4,03 4,1 3,91 3,48 3,85 Motivasjon 3,87 4,00 3,75 3,88 3,91 3,73 3,82 Mestring 3,95 4,05 3,92 3,95 4,04 3,86 4,00 Faglig utfordring 4,21 4,31 4,23 4,26 4,31 4,25 4,28 Støtte fra lærerne 3,94 4,07 3,84 3,95 3,97 3,83 3,89 Medvirkning 3,32 3,26 3,29 3,31 3,18 3,11 3,31 Vurdering for 3,54 3,57 3,27 3,63 3,51 3,38 3,43 læring Kilde: PULS Side 24 av 68

25 5.6 Musikk, dans og drama 2012/13 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Busk. GOVS KOVS RIVS SHVS 40,4 38,8 41,4 44,5 47,2 Fullført og bestått 75,83 81,25 70,69 81,94 91,52 Norsk eksamen 3,31 3,57 3,17 2,92 3,19 Matematikk eksamen 2, ,06 3,67 Engelsk eksamen 3,3 3, ,64 Felles programfag eksamen 3,36 3,89 4,06 4,53 4,44 Motivasjon 3,87 3,60 3,72 3,95 3,80 Mestring 3,95 3,46 3,97 4,00 3,95 Faglig utfordring 4,21 4,33 4,30 4,15 4,23 Støtte fra lærerne 3,94 3,46 3,91 3,87 3,87 Medvirkning 3,32 2,80 3,20 3,04 3,21 Vurdering for læring 3,54 2,51 3,54 3,56 3,33 Kilde: PULS 5.7 Medier og kommunikasjon Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Busk. GOVS HOVS ROVS RYVS ASVS 40,4 40,5 42,7 44,5 47,0 48,7 Fullført og bestått 75,83 83, ,11 94,59 93,1 Norsk eksamen 3,31 3,19 3,5 3,0 3,75 4,35 Matematikk eksamen 2, ,43 2,75 - Engelsk eksamen 3, Felles programfag eksamen 4,13-3,33 3,75 3,95 4,89 Motivasjon 3,87 3,86 3,71 3,99 3,91 4,23 Mestring 3,95 3,89 3,88 4,08 4,22 4,13 Faglig utfordring 4,21 4,37 4,32 4,14 4,27 4,55 Støtte fra lærerne 3,94 4,17 3,78 4,13 4,04 4,13 Medvirkning 3,32 3,36 3,09 3,76 3,19 3,92 Vurdering for læring 3,54 3,65 3,59 3,73 3,42 3,85 Kilde: PULS Side 25 av 68

26 5.8 Naturbruk 12/13 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Busk. KOVS ROVS ALVS 40,4 33,9 32,6 32,1 Fullført og bestått 75,83 73,33 57,69 58,33 Norsk eksamen 3, Matematikk eksamen 2,93-2,29 - Engelsk eksamen 3,3 2, Felles programfag eksamen 3,82 4,0 3,85 - Motivasjon 3,87 3,77 3,74 4,06 Mestring 3,95 3,74 3,62 4,00 Faglig utfordring 4,21 4,37 4,11 3,75 Støtte fra lærerne 3,94 4,02 3,78 4,35 Medvirkning 3,32 3,08 3,13 3,54 Vurdering for læring 3,54 3,74 3,29 3,74 Kilde: PULS 5.9 Påbygg til generell studiekompetanse 12/13 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Busk. HOVS KOVS LIVS ROVS RYVS ALVS ASVS 40,4 39,2 37,6 34,9 38,4 38,3 40,4 39,4 Fullført og bestått 75,83 79,03 62,5 43,33 48,28 56,9 80,0 69,35 Norsk eksamen 3,31 2,71 3,01 2,57 2,84 2,95 2,93 2,7 Matte eksamen 2,93 3,39 2,67 2,31 2,36 2,45 3,44 3,33 Engelsk eksamen 3, Valgfrie programfag eksamen 3,66 4,1 3,55 3,84-3,46 3,5 - Motivasjon 3,87 3,90 3,82 3,93 3,71 3,75 3,81 4,19 Mestring 3,95 3,85 3,91 3,94 3,78 3,92 3,83 3,97 Faglig utfordring 4,21 4,60 4,25 4,20 4,38 4,46 4,39 4,53 Støtte fra lærerne 3,94 4,03 3,65 3,96 3,70 4,00 3,69 3,92 Medvirkning 3,32 3,38 3,39 3,39 2,93 3,06 3,09 3,56 Vurdering for læring Kilde: PULS 3,54 3,64 3,54 3,57 3,13 3,56 3,06 3,56 Side 26 av 68

27 5.10 Restaurant- og matfag 12/13 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Busk. GOVS HOVS KOVS ROVS ASVS 40,4 32,9 27,2 30,0 31,4 33,1 Fullført og bestått 75,83 80,0 25,93 31,82 63,64 65,52 Norsk eksamen 3, Matematikk eksamen 2, Engelsk eksamen 3, ,4-2,78 Felles programfag eksamen 4,02 4,17-4,5-3,91 Motivasjon 3,87 3,86 3,76 3,51 3,89 3,84 Mestring 3,95 4,06 3,54 3,90 4,07 3,87 Faglig utfordring 4,21 3,76 4,05 3,72 4,36 3,81 Støtte fra lærerne 3,94 4,01 3,95 4,12 4,06 4,21 Medvirkning 3,32 3,87 3,25 3,45 3,57 3,64 Vurdering for læring 3,54 3,68 3,71 3,61 3,83 3,87 Kilde: PULS 5.11 Service og samferdsel 2012/13 Gjennomsnittli g karakterpoeng sum fra ungdomsskole n Fullført og bestått Norsk eksamen Matematikk eksamen Engelsk eksamen Busk. DMV S HOVS KOVS LIVS NUVS RIVS ROVS RYVS ALVS ASVS 40,4 36,5 32,5 40,7 32,0 33,5 31,6 32,6 33,5 33,5 35,3 75,8 3 40,8 6 82,05 79,66 59,72 80,0 65,75 50,0 60,0 77,78 73,47 3,31 2, , , ,3 4, , Felles 3,5 3,57 3,2 3,68 2,78-3,96 3,91 2,69-3,87 Side 27 av 68

28 programfag eksamen Motivasjon 3,87 3,68 3,54 3,87 3,59 3,90 3,85 3,15 3,93 3,72 3,91 Mestring 3,95 4,00 3,83 3,81 3,63 3,94 3,93 4,00 4,17 3,88 3,97 Faglig utfordring Støtte fra lærerne 4,21 3,89 4,00 4,07 4,05 3,82 3,97 4,57 4,75 3,68 3,86 3,94 3,87 3,81 3,84 3,75 3,88 3,96 4,09 4,10 3,90 3,92 Medvirkning 3,32 3,32 3,45 3,39 3,29 3,25 3,49 3,11 3,29 3,09 3,74 Vurdering for læring Kilde: PULS 3,54 3,45 3,81 3,62 3,50 3,57 3,44 3,83 4,11 3,58 3, Studiespesialisering 12/13 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Busk. DMVS EIVS GOVS HOVS KOVS NUVS RIVS ROVS RYVS SHVS 40,4 45,6 45,1 45,0 37,4 44,7 46,2 44,9 43,4 43,5 44,0 Fullført og bestått 75,83 82,27 82,74 90,48 63,83 76,67 76,32 84,0 69,43 80,37 79,87 Norsk eksamen 3,31 3,46 3,5 3,56 3,08 3,56 4,6 3,82 3,47 3,47 3,4 Matematikk eksamen 2,93 3, ,38 3,2 2,88 2,5 2,35 3,31 Engelsk eksamen 3,3 3,59 3,66-3,17 3,71-4,55-3,35 - Felles programfag eksamen 3,56 3,56 3,68 3,87 3,51 3,77 4,61 3,71 3,46 3,5 3,33 Motivasjon 3,87 3,86 3,81 3,72 3,55 3,88 3,80 3,91 3,68 3,65 3,82 Mestring 3,95 4,03 3,96 3,94 4,01 4,04 3,87 4,06 3,96 3,93 4,02 Faglig utfordring 4,21 4,27 4,30 4,25 3,84 4,34 4,45 4,37 4,32 4,15 4,31 Støtte fra lærerne 3,94 3,84 3,82 3,83 4,15 3,92 3,85 3,96 3,81 3,80 3,86 Medvirkning 3,32 3,22 3,19 3,22 3,37 3,24 3,41 3,14 2,99 3,04 3,34 Vurdering for læring 3,54 3,32 3,31 3,21 3,39 3,47 3,46 3,52 3,23 3,31 3,46 Kilde: PULS Side 28 av 68

29 5.13 Teknikk og industriell produksjon 12/13 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen Busk. HOVS KOVS NUVS ROVS ALVS ASVS 40,4 31,1 30,6 30,8 27,9 32,3 31,8 Fullført og bestått 75,83 56,94 53,66 73,91 66,67 66,67 72 Norsk eksamen 3, Matematikk eksamen 2, Engelsk eksamen 3,3-2,22-2, Felles programfag eksamen 3,45 3,19 3,53 3,43 3,54 3,24 3,57 Motivasjon 3,87 3,98 3,86 3,90 3,87 4,02 3,99 Mestring 3,95 3,78 3,78 3,86 3,64 3,93 3,79 Faglig utfordring 4,21 4,28 4,07 4,17 4,26 4,11 4,04 Støtte fra lærerne 3,94 4,28 4,04 4,63 3,82 4,19 3,93 Medvirkning 3,32 3,90 3,24 3,77 3,16 3,63 3,31 Vurdering for læring 3,54 3,94 3,67 4,03 3,54 3,90 3,68 Kilde: PULS Forkortelser: Side 29 av 68

30 6. Gjennomføring per avgiverskole Indikatorbilde "skole" Med unntak av indikator "karakterutvikling", er alle indikatorene som er benyttet forklart tidligere i rapporten. Viktig informasjon for lesing av indikatorbildene Kun hovedavgiverskolene til den videregående skolen er med i oversikten. Skoler som avgir mellom mindre enn tre elever, har ikke fått plass. Dette er altså ikke en komplett oversikt over hvor eleven Karakterutvikling Som påpekt tidligere i rapporten, er det store forskjeller i karaktersettingen innenfor og mellom ungdomsskolene, mellom ungdomsskolen og videregående og innenfor og mellom de videregående skolene. Karakterutviklingen fra ungdomsskolen blir dermed vanskelig å bruke som indikator på i hvilken grad videregående skoler løfter elevene videre. Dersom grunnskolen har gitt for høy karakter i forhold til den reelle faglige prestasjonen, skal videregående skole ideelt sett justere for dette og elevene kan få en dårligere karakterutvikling enn det skolens bidrag skulle tilsi. Det er videre en pedagogisk utfordring å forklare at det er om å gjøre å ha en minst negativ karakterutvikling i videregående opplæring, slik karakterene brukes i de to skoleslagene. Elevene på yrkesfag, som kommer inn med lavere karaktersnitt enn elevene i studieforberedende løp, får en mer positiv karakterutvikling på videregående, og det er et godt resultat hvis deres karakterer ikke går nedover. Ingen av de studieforberedende utdanningsprogrammene har nøytral eller positiv karakterutvikling. Karakterutvikling er også et vanskelig mål når karakterstigen er statisk. Man kan jo ikke få bedre karakter enn 6, og dersom den videregående skolen gir eleven som kom inn med 6 karakteren 6, ser det ut som det ikke er tilført eleven noe i videregående opplæring. Karakterutviklingsmålet blir imidlertid mer meningsfylt å bruke når en ungdomsskole avgir elever til en videregående skole dersom man forutsetter at karaktergivingen er enhetlig innenfor den spesifikke ungdomsskolen og den videregående skolen. Ut fra resonnementet over ser vi at det likevel er mange uavklarte sider ved denne indikatoren, så den må brukes med stor forsiktighet. Hva kan disse indikatorbildene brukes til? Ungdomsskolen kan: se hvor skolens elever i hovedsak blir av dette kan kunnskap om hvilke videregående skoler det er mest aktuelt å samarbeide med se hvordan skolens elever gjør det i ulike videregående skoler både om de fullfører og består og, med visse reservasjoner, hvordan karakterutviklingen blir Hvor mange som slutter Hvordan elevenes forhold til fravær er Side 30 av 68

31 For kvalitetsutvikling er det viktig at ungdomsskolen spør seg om det er mulig for dem å påvirke disse indikatorene. Jo tidligere innsats, jo bedre effekter. Vi minner om de fem grunnleggende analyseprinsippene: 0,3-regelen (for å snakke om signifikant eller betydningsfull forskjell, må endringen i poeng eller elevundersøkelsen være på 0,3 eller mer) Finn relevant sammenligning (ikke alle indikatorer kan sammenliknes) Som du spør får du svar (man kan lett tyne for mye ut av dataene ved å forfølge en sammenhengsstreng for langt) Input - Output (når man for eksempel vurderer gjennomføring og læringsresultater på en skole, må man ta hensyn til elevenes forutsetninger fra ungdomsskolen) En analyse av kvalitet må bygge på en analyse av sammenheng (dersom du har en formening om hvordan ting henger sammen, og du bruker dataene på grunnlag av denne, må hypotesen synliggjøres) 6.1 Resultater Drammen vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole MOTTAKER: DRAMMEN VGS Busk. SEN GALT E- RUD SKOL E GRYTN ES UNGD OMSS KOL SKOGE N HURUM UNGDO HØVIK KJØSTE -RUD MARIE N-LYST RØYKEN UNGDO STAD UNGDO SVENSE - DAMM EN TRANBY BØRRE- GUL- MS- UNG- DOMS- MS- SPIKKE- MS- VEIA- VANG EN Gjenn omsni tt karakt erpoe 40, ) 45,4 158) 43,9 107) 43,4 15) 44,9 118) 49,6 14) 47,8 21) 44,3 113) 44,0 83) 46,4 10) 46,1 30) 45,3 207) 45,1 25) 45,0 36) ngsu m Fullfør t og beståt t- prose nt 75, ) 86,42 140) 66,67 74) 80 12) 77,5 93) 85,71 12) 76,19 16) 80,7 92) 86,9 73) 90 9) 87,1 27) 83,8 181) 80 24) 86,11 31) Side 31 av 68

32 Slutte t i prose nt 3,99 347) 0,62 1) 2,7 3) 0 0) 0 0) 0 0) 0 0) 0,88 1) 1,19 1) 0 0) 0 0) 3,7 8) 3,33 1) 0 0) Antall fravæ rsdag er 15,58 12,31 13,61 12,08 12,48 11,62 13,2 13,41 11,7 6,95 12,6 11,74 9,23 10 Karakt erutvi kling fra ungdo mssko len -0, ) -0,61 157) -0,80 105) -0,40 15) -0,61 118) -0,88 14) -0,51 21) -0,54 112) -0,31 83) -0,51 10) -0,45 30) -0,49 207) -0,21 25) -0,58 36) Kilde: PULS 6.2 Resultater Eiker vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole MOTTAKER: EIKER VGS. Buskerud EKNES UNGDOMS HOKKSUND UNGDOMSSK. KILLINGRUD UNGDOMSSK. VEIAVANGEN VESTFOSSEN UNGDOMSSK. Gjennomsnitt karakterpoengsum 40, ) 42,8 68) 45,7 104) 44,9 46) 43,0 80) 45,0 61) Fullført og beståttprosent 75, ) 76,71 56) 82,08 87) 86,96 40) 86,75 72) 87,1 54) Sluttet i prosent 3,99 347) 2,74 2) 0,94 1) 0 0) 1,2 1) 0 0) Antall fraværsdager 15,58 11,9 12,43 9,84 12,34 11,11 Karakterutvikling fra ungdomsskolen -0, ) -0,36 67) -0,55 103) -0,60 46) -0,55 80) -0,53 60) Kilde: PULS Side 32 av 68

33 6.3 Resultater Gol vgs.skoleåret 12/13 sortert på avgiverskole MOTTAKER: GOL VGS. Gjennomsnitt karakterpoengsu m Fullført og bestått-prosent Sluttet i prosent Antall fraværsdager Karakterutvikling fra ungdomsskolen Kilde: PULS Buskerud 40, ) 75, ) 3,99 347) GOL UNGDOMS- 43,2 75) 86,25 69) 2,5 2) HEMSEDAL UNGDOMSSKO 42,5 44) 86,96 40) 2,17 1) HOL UNGDOMS 44,2 61) 92,19 59) 1,56 1) NES UNGDOMSSKOL E 45,1 48) 94,23 49) 1,92 1) ÅL UNGDOMSSKUL E 42,4 79) 87,5 70) 1,25 1) 15,58 14,36 16,71 17,64 15,89 13,15-0, ) -0,40 74) -0,12 44) -0,38 61) -0,26 48) -0,27 79) Gjennomsnitt karakterpoen gsum Fullført og beståttprosent Sluttet i prosent Antall fraværsdager 6.4 Resultater Hønefoss vgs.skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole Busker ud 40, ) 75, ) 3,99 347) FLÅ 39,9 18) 66,67 12) 0 0) HALLINGB Y 34,6 44) 51,02 25) 8,16 4) HAUGSBY GD UNGDOM SSK. 37,7 49) 58,82 40) 2,94 2) MOTTAKER: HØNEFOSS VGS HOLE UNGDOMSS KOLE 36,6 34) 65,79 25) 0 0) HOV UNGDOMSS KOLE 34,0 63) 66,22 49) 1,35 1) KRØDERE N 38,4 24) 80,77 21) 7,69 2) SOKNA 36,7 41) 78,26 36) 6,52 3) TYRISTRA ND 35,1 36) 66,67 28) 11,9 5) VEIENMA RKA UNGDOM SSK. 33,1 85) 65,56 59) 1,11 1) 15,58 11,19 17,52 11,27 13,85 14,46 15,78 11,79 14,89 12,32 Side 33 av 68

34 Karakterutvikl ing fra ungdomsskol en -0, ) -0,40 18) -0,17 40) -0,13 48) -0,20 33) -0,22 60) 0,12 24) -0,03 40) -0,09 36) -0,04 81) Kilde: PULS 6.5 Resultater Kongsberg vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver undomsskole MOTTAKER: KONGSBERG VGS. Gjennomsnitt karakterpoeng sum Fullført og beståttprosent Sluttet i prosent Antall fraværsdager Karakterutvikli ng fra ungdomsskole n Busker ud 40, ) 75, ) 3,99 347) Kilde: PULS FLESBERG UNGDOM SK. 41,2 58) 78,46 51) 7,69 5) HOKKSUN D UNGDOM SK. 37,5 35) 74,36 29) 10,26 4) HVITTINGF OSS UNGDOMS SK. 39,6 48) 84,91 45) 3,77 2) SKRIM UNGDOMS- 41,2 154) 79,87 127) 1,26 2) TISLEGÅR D UNGDOM SK. 43,8 251) 85,33 221) 0,77 2) VESTFOSS EN UNGDOM SK 36,7 105) 70,34 83) 4,24 5) VESTSIDEN UNGDOMS SK. 39,3 242) 71,43 190) 5,26 14) 15,58 14,74 20,01 13,77 15,82 12,3 16,11 16,57-0, ) -0,32 56) 0,02 35) 0,09 47) -0,32 152) -0,32 250) -0,09 103) -0,22 238) 6.6 Resultater Lier vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole MOTTAKER: LIER VGS. Buskerud BØRRESEN.GALTERUD HØVIK LIERBYEN SVENSEDAMME N TRANBY Side 34 av 68

35 Gjennomsnitt karakterpoengsu m 40, ) 29,2 13) 29,2 28) 30,5 24) 36,3 30) 35,1 23) 35,1 60) Fullført og bestått-prosent Sluttet i prosent Antall fraværsdager Karakterutvikling pr. trinn 75, ) 3,99 347) 31,58 6) 26,32 5) 43,75 14) 6,25 2) 79,17 19) 0 0) 70,97 22) 3,23 1) 50 13) 7,69 2) 76,12 51) 7,46 5) 15,58 29,08 21,82 8,11 17,84 25,77 14,87-0, ) -0,14 13) -0,34 27) 0,56 20) 0,16 29) -0,40 24) 0,13 60) Kilde: PULS 6.7 Resultater Numedal vgs. 12/13 sortert på avgiver ungdomssskole Gjennomsnitt karakterpoengsum Fullført og beståttprosent Sluttet i prosent Buskerud 40, ) 75, ) 3,99 347) MOTTAKER: NUMEDAL VGS. FLESBERG UNGDOMS 34,2 4) 60 3) 0 0) RØDBERG 39,2 68) 79,17 57) 4,17 3) VEGGLI UNGDOMS 40,9 29) 81,25 26) 6,25 2) Antall fraværsdager 15,58 10,37 8,18 9,98 Karakterutvikling fra ungdomsskolen Kilde: PULS -0, ) - 0,18 68) -0,28 29) Side 35 av 68

36 6.8 Resultater Ringerike vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole MOTTAKER: RINGERIKE VGS.. Buskerud HALLING- BY HAUGSBYGD UNGDOMS- HOLE UNGDOMS- HOV UNGDOMS TYRISTRAND VEIENMARKA UNGDOMS- Gjennomsnitt karakterpoengs um 40, ) 45,5 29) 44,8 114) 43,5 95) 43,7 112) 44,4 44) 41,6 135) Fullført og bestått-prosent 75, ) 86,67 26) 90,43 104) 78 78) 84,75 100) 85,42 41) 79,14 110) Sluttet i prosent 3,99 347) 3,33 1) 0,87 1) 2 2) 2,54 3) 6,25 3) 1,44 2) Antall fraværsdager 15,58 13,44 10,86 13,88 11,88 11,88 14,59 Karakterutviklin g fra ungdomsskolen -0, ) -0,61 29) -0,43 114) -0,45 95) -0,48 112) -0,42 44) -0,38 135) Kilde: PULS 6.9 Resultater Rosthaug vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole MOTTAKER: ROSTHAUG VGS. Buske rud EKNES UNGDOMS HOKKSUN D UNGDOM SSK. KRØDER EN NORDRE MODUM UNGDOM SSK. SIGDAL UNGDOMS SK. SKOTSELV UNGDOM SSK. SØNDRE MODUM UNGDO MSSK. VEIAVAN GEN VESTFOS SEN UNGDO MSSK. Gjennomsn itt karakterpo engsum 40, ) 36,0 19) 33,5 36) 37,1 20) 39,8 150) 40,3 80) 38,7 49) 38,9 150) 35,4 15) 32,5 18) Fullført og beståttprosent 75, ) 44 11) 60,47 26) 65 13) 70,37 114) 72,94 62) 74,55 41) 75,95 120) 75 12) 40,91 9) Sluttet i prosent 3,99 347) 16 4) 16,28 7) 0 0) 3,09 5) 2,35 2) 5,45 3) 4,43 7) 6,25 1) 13,64 3) Side 36 av 68

37 Antall fraværsdag er 15,58 28,83 21,9 14,73 16,02 14,14 16,3 17,72 21,59 28,46 Karakterut vikling fra ungdomssk olen -0, ) -0,37 19) -0,18 36) -0,10 18) -0,25 149) -0,31 78) -0,23 49) -0,25 149) -0,30 15) -0,46 18) Kilde: PULS 6.10 Resultater Røyken vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole MOTTAKER: RØYKEN VGS. Gjennomsnitt karakterpoengsu m Fullført og bestått-prosent Sluttet i prosent Antall fraværsdager Karakterutvikling fra ungdomsskolen Buskerud 40, ) 75, ) 3,99 347) GRYTNES UNGDOMS- 40,7 84) 73,33 66) 2,22 2) HURUM UNGDOMS- 40,4 127) 81,06 107) 2,27 3) HØVIK 36,1 10) 80 8) 0 0) RØYKEN UNGDOMS 40,9 147) 78,81 119) 1,32 2) SLEMME- STAD UNGDOMSS 40,9 217) 80,44 181) 2,67 6) SPIKKESTAD UNGDOMSS 41,6 105) 79,28 88) 4,5 5) 15,58 13,72 14,44 19,59 12,82 14,71 16,02-0, ) -0,45 84) -0,25 126) -0,07 9) -0,34 146) -0,37 216) -0,60 104) Kilde: PULS Side 37 av 68

38 6.11 Resultater St. Hallvard vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole MOTTAKER: ST.HALLVARD VGS Gjennoms nitt karakterp oengsum Fullført og beståttprosent Sluttet i prosent Antall fraværsda ger Karakterut vikling fra ungdomss kolen Buske rud 40, ) 75, ) 3,99 347) BØRRESEN 42,4 24) 76 19) 4 1) GALTERUD 43,2 12) 92,31 12) 0 0) HØVIK 45,9 71) 91,78 67) 2,74 2) KILLINGRU D UNGDOM S- 46,0 13) 92,86 13) 7,14 1) LIERBYEN 46,1 101) 85,29 87) 0,98 1) MARIENL YSTSKOL E 39,4 15) 73,33 11) 0 0) SVENSEDA MMEN 42,7 27) 75,86 22) 3,45 1) TRANBY 43,8 177) 86,11 155) 0,56 1) 15,58 24,36 7,85 12,17 14,93 12,91 20,32 14,33 15,07-0, ) -0,62 24) -0,32 12) -0,34 71) -0,50 13) -0,51 101) -0,48 15) -0,67 27) -0,27 177) Kilde: PULS 6.12 Resultater Ål vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole MOTTAKER: ÅL VGS. Buskerud GOL UNGDOMS- HEMSEDAL UNGDOMSSK. HOL UNGDOMSSKOL E NES UNGDOMSSKO LE ÅL UNGDOMSSKU LE Side 38 av 68

39 Gjennomsnitt karakterpoengs um 40, ) 36,5 40) 33,5 12) 37,4 25) 36,4 44) 33,8 52) Fullført og bestått-prosent Sluttet i prosent Antall fraværsdager Karakterutviklin g fra ungdomsskolen 75, ) 3,99 347) 83,33 35) 0 0) 91,67 11) 0 0) 77,78 21) 7,41 2) 69,39 34) 2,04 1) 77,97 46) 3,39 2) 15,58 15,76 17,45 16,26 16,31 9,7-0, ) -0,02 39) -0,03 12) 0,14 25) -0,15 43) 0,19 50) Kilde: PULS 6.13 Resultater Åssiden vgs. skoleåret 12/13 fordelt på avgiver ungdomsskole MOTTAKER: ÅSSIDEN VGS Bus keru d Avgiv er BØRR E-SEN Avgiv er EKNE S UNGD OMSS KOLE Avgi ver GALT E- RUD SKOL E Avgi ver GUL SKO GEN SKOL E Avgi ver HØV IK SKOL E Avgi ver KJØS T- ERU D UNG - DOM SSK Avgiv er LIERB YEN Avgive r RØYKE N UNGD OMSS KOLE Avgi ver TRA NBY SKOL E Avgi ver VEIA - VAN GEN SKOL E Avgiv er HOKK - SUND UNG- DOM SSK. Avgi ver KILLI NG- RUD UNG - DO MSS K. Avgi ver MAR IEN- LYST SKOL E Avgi ver SPIK KE- STA D UNG - DO MS- SK. Avgiv er SVEN SE- DAM MEN VESTTF OS-SEN UNGDO MS- Gjenno msnitt karakte rpoeng sum 40, ) 35,5 60) 33,6 86) 34,8 70) 36,8 63) 32,1 26) 37,9 16) 37,7 62) 36,8 78) 38,0 28) 32,0 68) 34,8 13) 35,6 16) 39,1 96) 36,3 30) 35,5 80) 36,9 15) Fullført og bestått - prosen 75, ) 64,29 45) 84,62 77) 65 52) 69,7 46) 71,43 20) 87,5 14) 82,8 1 53) 77,6 5 66) 89,66 26) 68,5 7 48) 92,31 12) 73,6 8 14) 80 84) 74,2 9 26) 75,8 2 69) 80 12) Side 39 av 68

40 t Sluttet i prosen t 3,99 347) 11,43 8) 3,3 3) 10 8) 3,03 2) 0 0) 0 0) 1,56 1) 7,06 6) 3,45 1) 2,86 2) 0 0) 10,5 3 2) 6,67 7) 0 0) 8,79 8) 0 0) Antall fravær sdager 15,5 8 22,2 17,8 20,7 4 22,3 9 18,42 10,6 8 15,1 8 16,7 5 16,72 18,9 2 16,01 22,0 7 17,07 16,3 6 18,4 8 14,01 Karakt erutvik ling fra ungdo msskol en - 0, ) -0,03 60) 0,42 86) -0,15 67) -0,03 60) 0,22 26) 0,14 16) 0,1 0 60) -0,03 78) 0,12 28) 0,3 0 65) 0,07 12) 0,23 15) 0,01 95) 0,29 29) 0,16 78) 0,08 15) Kilde: PULS 7. Gjennomføring per avgiverkommune GJENNOMFØRINGSTALL ETTER FEM ÅR - KOMMUNER FOR ÅRSKULLENE ÅRSKULLET 2002 Hjemstedskommune ved 16 år Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2002, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, hjemstedskommune ved 16 år. Prosent 2002 I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring 2007 Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt Drammen Kongsberg Side 40 av 68

41 Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal KILDE: SSB 7.2 ÅRSKULLET 2003 Kjønn og hjemstedskommune ved 16 år Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2003, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, hjemstedskommune ved 16 år. Prosent 2003 I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring 2008 Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Side 41 av 68

42 Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal KILDE: SSB 7.3 ÅRSKULLET 2004 Kjønn og hjemstedskommune ved 16 år Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2004, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, hjemstedskommune ved 16 år. Prosent 2004 I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring 2009 Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Side 42 av 68

43 Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal KILDE: SSB 7.4 ÅRSKULLET 2005 Kjønn og hjemstedskommune ved 16 år Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2005, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, hjemstedskommune ved 16 år. Prosent 2005 I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring 2010 Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Side 43 av 68

44 Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal KILDE: SSB 7.5 ÅRSKULLET 2006 Kjønn og hjemstedskommune ved 16 år Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2006, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og hjemstedskommune ved 16 år. Prosent 2006 I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring 2011 Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt Drammen Kongsberg Ringerike Hole Side 44 av 68

45 Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal KILDE: SSB 7.6 ÅRSKULLET 2007 Kjønn og hjemstedskommune ved 16 år Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2007, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og hjemstedskommune ved 16 år. Prosent 2007 I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring 2012 Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt Drammen Kongsberg Ringerike Hole Side 45 av 68

46 Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kilde: SSB 8. Oversikt over ikke-bestått per fag skoleåret 12/13 Under følger en oversikt over ikke beståtte fag fordelt på alle utdanningsprogram, påbygg, studieforberedende fag og yrkesfag. Av tabellene går det frem hvor mange elever som har fått 1 og IV i faget, samt snittkarakter og trendutviklingspil. Det er bare de fagene hvor det forekommer ikke-bestått som er tatt med i oversikten. Vi ser at visse fag står for en stor del av ikke-bestått andelen. Tallene gjelder skoleåret 12/ Fellesfag Ikke bestått fellesfag - påbygg 1 Ikke vurdering Snitt Matematikk 2P-Y -S (MAT1005) ,96 Naturfag-S (NAT1003) ,41 Norsk hovedmål, skriftlig- 3, S(NOR1231) Norsk sidemål, skriftlig- S(NOR1232) ,06 Norsk, muntlig- S(NOR1233) ,71 Side 46 av 68

47 Historie-E (HIS1003) 7 0 3,45 Matematikk 2P-Y -E (MAT1005) ,75 Matematikk 2P -E (MAT1015) ,87 Matematikk 2P-Y, muntlig -E (MAT1105) 4 0 2,76 Naturfag-E (NAT1003) 1 0 3,84 Norsk hovedmål, skriftlig- E(NOR1231) ,94 Norsk sidemål, skriftlig- E(NOR1232) ,83 Norsk, muntlig-e(nor1233) 1 0 3,65 Kilde: PULS Ikke bestått fellesfag - yrkesfag 1 Ikke vurdering Snitt Kroppsøving-S(KRO1005) ,87 Matematikk 1P-Y -S (MAT1001) ,19 Matematikk 1T-Y -S (MAT1006) 1 0 3,66 Naturfag-S (NAT1001) ,43 Ikke-bestått felles programfag yrkesfag 1 Ikke vurdering Snitt Engelsk-E (ENG1003) ,76 Engelsk muntlig -E (ENG1103) 2 0 3,63 Matematikk 1P-Y -E (MAT1001) ,51 Matematikk 1T-Y -E (MAT1006) Naturfag-E (NAT1001) Norsk, skriftlig-e (NOR1206) Norsk, muntlig-e (NOR1207) Kilde: PULS 3 1 3, , ,61 Ikke bestått fellesfag studieforberedende 1 Ikke vurdering Snitt Engelsk-E (ENG1002) 3 0 3,5 Side 47 av 68

48 Fransk II-E (FSP5023) 4 0 3,02 Fransk I+II-E(FSP5026) 3 0 1,63 Fransk II, muntlig-e(fsp5027) 6 0 3,38 Spansk I-E (FSP5092) 6 0 2,78 Spansk I, muntlig -E (FSP5093) 2 0 3,64 Spansk II-E (FSP5095) ,36 Spansk I+II-E(FSP5098) ,55 Tysk I-E (FSP5119) 1 0 2,5 Tysk II-E (FSP5122) 1 0 3,63 Tysk I+II-E(FSP5125) 1 0 2,96 Tysk II, muntlig -E (FSP5126) 1 0 3,78 Geografi -E (GEO1001) 3 0 3,88 Historie-E (HIS1002) 5 0 4,07 Matematikk 1P -E (MAT1011) ,8 Matematikk 1T -E (MAT1013) 7 0 3,61 Naturfag-E (NAT1002) 6 0 3,33 Norsk som andrespråk, skr. -E (NOR1049) 2 0 2,75 Norsk hovedmål, skriftlig-e (NOR1211) ,46 Norsk sidemål, skriftlig-e (NOR1212) ,36 Norsk, muntlig-e (NOR1213) 1 0 4,13 Religion og etikk-e (REL1001) 1 0 4,32 Engelsk-S (ENG1002) 7 9 4,23 Engelsk-S (ENG1003) ,51 Fransk I-S (FSP5020) 2 0 3,29 Fransk II-S (FSP5023) 2 1 3,86 Fransk I+II-S(FSP5026) 4 2 3,02 Spansk I-S (FSP5092) 4 1 3,79 Spansk II-S (FSP5095) 3 1 3,92 Spansk I+II-S(FSP5098) 4 3 3,34 Tysk I-S (FSP5119) 0 1 3,6 Tysk II-S (FSP5122) 1 3 3,78 Tysk I+II-S(FSP5125) 4 2 3,1 Geografi -S (GEO1001) ,09 Historie-S (HIS1002) ,11 Historie-S (HIS1003) ,65 Matematikk 1P -S (MAT1011) ,32 Matematikk 1T -S (MAT1013) ,71 Matematikk 2P -S (MAT1015) ,33 Naturfag-S (NAT1002) ,92 Norsk hovedmål, skriftlig-s (NOR1211) ,75 Norsk sidemål, skriftlig-s (NOR1212) ,55 Side 48 av 68

49 Norsk, muntlig-s (NOR1213) ,24 Religion og etikk-s (REL1001) ,18 Samfunnsfag-S (SAF1001) ,97 Visuelle kunstfag 2-S (FOR2002) 2 0 3,97 Design og arkitektur 2-S (FOR2005) 2 0 3,9 Design og arkitektur 3-S (FOR2006) 0 1 3,88 Data- og elektronikksystemer-s 4 (DEL2001) Kilde: PULS 8.2 Programfag Ikke-bestått programfag studieforberedende program 1 Ikke vurdering Snitt Grunntrening i dans 1-S (DAN2001) 1 0 4,5 Dans i perspektiv 1-S (DAN2006) Teater i perspektiv 2-S (DRA2007) 2 0 3,83 Aktivitetslære 1-S (IDR2001) 0 5 4,57 Treningslære 2-S (IDR2005) 0 1 4,04 Treningsledelse 2-S (IDR2008) 0 1 4,76 Treningsledelse 3-S (IDR2009) 0 2 4,69 Treningslære 1-S(IDR2011) 1 1 4,09 Idrett og samfunn-s(idr2013) 0 1 4,44 Toppidrett 1-S (IDR3001) 0 1 4,72 Breddeidrett 2-S (IDR3005) 0 5 4,72 Musikk, dans og drama-s (MDD2001) 1 0 4,58 Ergonomi og bevegelse 1-S (MUS2001) 1 1 4,25 Instrument, kor, samspill 1-S (MUS2003) 0 1 4,32 Kilde: PULS Ikke bestått programfag yrkesfag 1 Ikke vurdering Snitt Naturbasert produksjon -S (NAB1001) 1 3 4,47 Naturbasert aktivitet-s(nab1002) 1 6 3,67 Produksjon-S (PIN2001) 3 4 3,41 Reparasjon og vedlikehold-s (PIN2002) 0 5 3,77 Dokumentasjon og kvalitet-s (PIN2003) 1 5 3,52 Råvarer og produksjon-s (RFG2001) 2 6 3,38 Kosthold, ernæring og helse-s (RFG2002) 0 8 4,3 Side 49 av 68

50 Servering, bransje og miljø-s (RFG2003) 0 8 3,77 Råstoff og produksjon-s (RMF1001) 2 6 3,65 Kosthold og livsstil-s (RMF1002) ,64 Bransje, fag og miljø-s (RMF1003) ,3 Planlegging-S (SSA1001) ,23 Drift og oppfølging-s (SSA1002) 2 5 3,95 Kommunikasjon og service-s (SSA1003) 2 5 3,88 Markedsføring og salg-s (SSS2001) 1 7 3,85 Sikkerhet-S (SSS2002) 1 2 3,79 Økonomi og administrasjon-s (SSS2003) 5 2 3,76 Helsefremmende arbeid-s (TAN3001) 9 2 3,46 Kommunikasjon og samhandling-s (TAN3002) Yrkesutøvelse-S (TAN3003) 2 0 3,11 Produksjon-S (TIP1001) 3 0 3,11 Tekniske tjenester-s (TIP1002) ,39 Dokumentasjon og kvalitet-s (TIP1003) ,29 Bransjeteknikk -S (TRL2001) ,33 Transport og logistikk -S (TRL2002) 1 1 3,44 Produksjon-S (TRT2001) 1 0 2,88 Bransjelære-S (TRT2002) 0 2 4,17 Produksjon og vedlikehold-s(uim2001) 0 1 4,31 Produktutvikling-S(UIM2002) Utstillingsarbeid-S (UTS3001) Visuell kommunikasjon-s (UTS3002) 1 1 2, ,83 Mediekommunikasjon-S (MED1001) 2 0 4,19 Mediedesign og medieuttrykk-s (MED1002) 1 0 4,18 Medieproduksjon-S (MED1003) 1 0 4,18 Mediekommunikasjon-S (MED2001) 2 0 4,41 Mediedesign og medieuttrykk-s (MED2002) 1 1 3,94 Medieproduksjon-S (MED2003) 2 1 4,1 Medier og kommunikasjon-s(med3001) 1 1 4,15 Design og produktutvikling-s (DTE2002) 1 0 4,2 Data- og elektronikksystemer-s (ELE1001) 5 3 3,87 Elenergisystemer-S (ELE1002) Automatiseringssystemer-S (ELE1003) Elenergisystemer-S (ELE2001) Automatiseringssystemer-S (ELE2002) Data- og elektronikksystemer-s (ELE2003) Elektronisk infrastruktur-s (DEL2002) ,71 3,81 3,64 3,74 3,76 3,68 Produksjon-S (DHV1001) 3 2 4,2 Kvalitet og dokumentasjon-s (DHV1002) 4,1 Side 50 av 68

51 8 2 Helsefremmende arbeid-s (BUA2001) Kommunikasjon og samhandling-s (BUA2002) Yrkesutøvelse-S (BUA2003) Produksjon-S (BYG2001) Bransjelære-S (BYG2002) Produksjon-S (FRI2001) Frisyredesign-S (FRI2002) Helsefremmende arbeid-s (HEA2001) Kommunikasjon og samhandling-s (HEA2002) Yrkesutøvelse-S (HEA2003) Helsefremmende arbeid-s (HSF1001) Kommunikasjon og samhandling-s (HSF1002) Yrkesutøvelse-S (HSF1003) Helsefremmende arbeid -S (HUD3001) Kommunikasjon og samhandling -S (HUD3002) Yrkesutøvelse -S (HUD3003) Interiørarbeid-S(INT3001) Presentasjon-S(INT3002) ,26 3,98 4,25 4,05 3,89 3,69 3,35 4,02 3,93 3,85 3,6 3,7 3,59 3,3 3,3 3,4 4,13 4 Drift og vedlikehold-s (ISF2001) 0 3 3,71 Bruker- og driftsstøtte-s (ISF2002) Virksomhetsstøtte-S (ISF2003) Verkstedarbeid-S (KJT2001) Dokumentasjon og kvalitet-s (KJT2002) Plante- og husdyrproduksjon-s(lbr3001) ,55 3,33 3,37 3,26 3,73 Utmark og kulturlandskap-s(lbr3002) 0 2 3,82 Gårdsdrift-S(LBR3003) 4,09 Side 51 av 68

52 0 2 Traktor og maskiner-s(lbr3004) Produksjon og tjenesteyting -S (LGA2001) Forvaltning og drift -S (LGA2002) Råvarer, prod. og kvalitet-s (MFG2001) ,08 3,08 2,62 4,25 Salg og marked-s (MFG2002) 0 2 3,7 Bransje, fag og miljø-s (Buskerud - YRK (12-13)MFG2003) Kilde: PULS Side 52 av 68

53 9. Kvalitetskjennetegn MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge for et helhetlig 13-årig løp med tilpasning på tvers av forvaltningsnivåene Det er forpliktende samarbeid mellom grunnskole og videregående skole på relevante nivåer. Det faglige samarbeidet gjør at elevene kjenner igjen forventinger til elevrollen, vurderingspraksis og arbeidsmåter på tvers av skoleslagene. Ungdomsskoleelevene har mulighet til å ta fag på videregående nivå. Elevene i videregående har mulighet til å ta fag på høyere nivå. 1.2 Oppmerksomhet mot kvalitet i overgangene Elevene har tilstrekkelig kunnskap om tilbudene og krav og forventninger i videregående opplæring. Skoleeier og skolen har kvalitetssikrede systemer for overføring av relevante elevopplysninger til de som skal jobbe med elevene. 1.3 Skape og utvikle fleksible opplæringsløp for alle med individuell tilpasning for den enkelte Videregående skole har skolestartopplegg for nye elevgrupper for å utvikle gode læringsfellesskap og læringsglede. Handlingsrommet i lov og forskrift (blant annet læreplanverk) tas i bruk for å gi elever tilpassede opplæringsløp. Avklaring av behov for grunnkompetanse skjer tidlig i videregående opplæring. Side 53 av 68

54 Mål 2: Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag Nr. Kvalitetsområde Kvalitetskjennetegn 2.1 Vurdering for læring Læringsstøttende vurdering er anvendt i organisasjonen på alle nivåer. Elevene forstår læreplanens kompetansemål, og er delaktig i å utarbeide læringsmål og vurderingskriterier. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Elevene får regelmessig konkrete tilbakemeldinger fra lærerne på hva de mestrer og hvordan de kan utvikle seg i faget. 2.2 Differensiering og tilpasset opplæring Kartleggingsresultater og informasjon om elevene er lett tilgjengelige og brukes systematisk i planlegging og gjennomføring av opplæringen. Lærerne tilpasser opplæringen gjennom å ta utgangspunkt i elevens styrker og interesser. Differensierte oppgaver, varierte metoder og bruk av ulike læringsarenaer kjennetegner lærernes praksis. Elevene får veiledning på sitt nivå. 2.3 Lærerne er gode til å lede læringsprosesser Læreren er en tydelig leder i læringssituasjonen og skaper læringsprosesser som bidrar til at elevene opplever trygghet, læringsglede og faglig mestring. Det er stor grad av kollegial støtte og et godt samarbeid i lærerteamet rundt undervisningsgruppene. Side 54 av 68

55 Mål 3 Læringsfellesskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling Nr. Kvalitetsområde Kvalitetskjennetegn 3.1 Medbestemmelse/medvirkning og elevdemokrati Alle i læringsfellesskapet kjenner sine plikter og rettigheter og tar medansvar for læringsmiljø, arbeidsmiljø og for å nå skolens mål. Elevdemokratiet er reelt og elevene har innflytelse i skolehverdagen. Lærere og andre ansatte har innflytelse på egen arbeidssituasjon. 3.2 Holdninger i læringsfellesskapet Anerkjennelse og toleranse preger fellesskapet. Alle elever og ansatte opplever likeverdig behandling og møtes med respekt. Læreren har hovedansvar for relasjonen lærer/elev og er gjennom sin praksis en rollemodell for elevene. Elevene tar medansvar for det sosiale samspillet på skolen. 3.3 Profesjonalitet i roller - elev, lærer, leder, skoleeier (hver rolle presenteres for seg) Den enkeltes sterke sider, faglig, sosialt og personlig, får oppmerksomhet i elev- og medarbeidersamtaler og blir brukt i det daglige læringsarbeidet. Elevene har kompetanse og bevissthet om sin rolle i opplæringen og hva som forventes av dem. Læreren leder læringsfellesskapet med basis i god faglig og pedagogisk kunnskap og engasjement for elevene. Læreren reflekterer over og utvikler egen praksis i fellesskap med andre. Ledelsen ved skolen kjenner godt til elevenes læringsmiljø og legger til rette for kvalitet gjennom utvikling av lærende fellesskap i og utenfor skolen. Skoleeier koordinerer, prioriterer og sørger for gode rammer for å oppnå kvalitet i opplæringen. Side 55 av 68

56 Mål 4: Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Nr. Kvalitetsområde Kvalitetskjennetegn 4.1 Samarbeid med arbeidslivet Skoleledelsen sørger for at alle programområder har samarbeidsavtaler med eksterne aktører. Elevene og lærerne deltar i oppdrag, praksis og prosjekter i lokalmiljøet. 4.2 Sammenheng og relevans Skoleledelsen sørger for tverrfaglig samarbeid rundt de enkelte opplæringsgruppene. Lærerne samarbeider om å tilpasse alle fag til programområdet det undervises på. Grunnleggende ferdigheter tas inn i alle fag. Elevene opplever sammenheng mellom fagene og mellom teori og praksis. 4.3 Kvalifisering for videre utdanning og arbeid Rådgiverne og lærere gjennomfører yrkes- og utdanningsveiledning som tar hensyn til elevens forutsetninger, interesser og samfunnets behov. Lærerne forbereder elevene på relevante arbeidsmetoder for jobb eller studier. Opplæringen stimulerer til kreativitet og tro på egne evner. Elevene oppøver evne til selvledelse, utholdenhet og ansvarsfølelse. 10. Prosjektbeskrivelse EIKA PROSJEKTPLAN FOR FoU-prosjekt: Evidensinformert kvalitetsarbeid 1 Bakgrunn Den politiske intensjonen om å forbedre kvalitetsarbeid i norsk skole har medført krav og føringer som det ikke eksisterer gode nok løsninger for hverken nasjonalt eller internasjonalt. Utdanningspolitiske virkemidler som «Kunnskapsløftet fra ord til handling ( )» og «Vurdering for læring ( )», stiller klare krav og forventninger til forbedring av læringsmiljø og utvikling av barnehage- og skolesektoren. I følge Meld. St. 19 ( ) Tid Side 56 av 68

57 til læring ønsker regjeringen en sterkere bevissthet både hos nasjonale og lokale myndigheter om hvor mye tid som går med til å iverksette nye tiltak eller pålegg. De siste åra har ikke minst ønsket om tettere oppfølging av resultatene i skolen og oppfølgingen av regelverket ført til større krav til rapportering og dokumentering. Dette dokumentasjonskravet har skapt et stadig økende arbeidspress, både for pedagogene i barnehagene og for lærere og skoleledere, da dokumentasjonen ofte utformes gjennom utfylling av papirbaserte skjema, eller i foreldede og fragmenterte IKT-systemer. Kravene til registrering av skolerelevante data belaster utdanningssektorens ressurser uten at det finnes gode nok systemer som kan aggregere og nyttiggjøre seg registrerte data på overordnet nivå. Digitale systemer som benyttes i utdanningssektoren i dag, som f eks Sats, Fronter og Its Learning, er administrasjon- og publiseringsløsninger. Slike systemer har ikke funksjonalitet for individuell oppfølging, og mangler statistiske beregninger som muliggjør organisatorisk analyse utover individnivå. Utilstrekkelige IKT-systemer begrenser i stor grad satsningenes effekt grunnet manglende totalsystemer for vurdering, analyse og informasjonsforvaltning. Dette gir verken tilfredsstillende innsikt eller styringsmulighet, noe som medfører en ineffektiv forvaltning. I dag er det juridiske eierskapet for relevante data for barnehage- og skolesektoren fragmentert og lagret på tvers av ulike forvaltnings- og tjenestenivå i det offentlige (kommuner, fylkeskommuner). Samtidig krever individsensitive lagrede data ofte samtykke for eksportering og benyttelse i andre (eksterne) systemer. Å utvikle et helhetlig IKT-system som aggregerer disse spredte datakildene er både juridisk, organisatorisk og teknisk krevende. Samtidig er det viktig at et helhetlig IKT-system etablerer nye lærings- og kvalitetsprosesser mellom aktørene identifiserer kvantifiserbare måleparametere og sammenhengen mellom disse, og etablerer en brukervennlig kontekstrelevant interaksjonsprosess for sluttbrukere. I følge Meld. St. 23 ( ) er ett av hovedsatsningsområdene for Norge frem til 2020 digitale verktøy og hjelpemidler for utdanningssektoren. I dette prosjektet skal Conexus videreutvikle en ny tjenestebasert løsning basert på PULS og VOKAL. Systemene skal fremme samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og tjenestenivå, og sikre kvalitetsarbeidet i skolen. Både New Zealand og Canada har kommet langt i skolepolitisk prosessutvikling for å fremme kvalitet i skolen, men svært lite er gjort for å implementere og empirisk teste modellene i praksis. Dette skal vårt FoU-prosjekt forsøke å løse. Prosjekt FoU Evidensinformert kvalitetsarbeid Side: 2 av 2 Side 57 av 68

58 Prosjektresultatet skal forbedre det utdanningspolitiske beslutningsgrunnlaget for politikere og skoleeiere ved å tydeliggjøre sammenhenger mellom tiltak og oppnådde resultater, samt forenkle det tverrorganisatoriske samarbeidet. Mulighetene for dette med dagens løsninger er svært begrenset. For lærere vil prosjektresultatet medføre et nyttig analyseverktøy og mindre byråkratiske prosesser, noe som vil frigjøre mer tid til undervisning. En viktig del av prosjektet er å utvikle og teste ut modeller for kvalitetsarbeid i henhold til oppdatert forskning på området. For de deltagende skolene vil prosjektet i hovedsak dreie seg om å profesjonalisere arbeidet med utvikling av kvalitet med fokus på profesjonsbygging. Prosjektet bygger på funnene i forskningen til Knut Roald, Louise Stoll, Erling Lars Dale, Andy Hargraves og Ben Levin. Prosjektet skal ledes av Conexus, som er et av landets ledende selskap for leveranse av teknologiske pedagogiske løsninger for innsamling, strukturering, analyse og presentasjon av data innen utdanningssektoren, samt utvikling av modeller for kvalitetsutvikling. Akademiske FoU-partnere i prosjektet er Høgskulen i Sogn og Fjordane og University of London. Offentlige prosjektpartnere er Akershus Fylkeskommune og Sørum kommune. Bedriftspartnere er SolidQ og Imtec. 10 skoleeiere vil bli invitert til å delta med 2-5 skoler. 2 Hovedmål Prosjektets hovedmål er å utvikle et nytt teknologisk og metodisk rammeverk for å optimalisere tilretteleggingen for læring og kvalitetsarbeid i barnehage, grunnskole og VGO. Dette inkluderer forbedret elevoppfølging, styringsinformasjon og kvalitetsarbeid med fokus på utvikling av kollektivt ansvar for å realisere skolens og barnehagens samfunnsmandat. En viktig del av dette er å utvikle og teste ut modeller for kvalitetsarbeid i henhold til oppdatert forskning på området. 3 Delmål Resultatmålet er at elevenes læring målt med en bredde av indikatorer skal forbedres gjennom deltagelse i prosjektet. Sentralt her vil være en forbedring av læringsmiljøet, resultatene og gjennomføringen sett opp mot forutsetninger. 1. Felles for alle deltagere er å bidra til å forbedre: a. modeller for kvalitetsarbeid (verktøy for ledere og skole-/ barnehageeier) b. løsning for lærerens oppfølging av elever (VOKAL) c. løsning for å se sammenhengen i vurderingsinnhold fra forlagene og ulike kartleggingsverktøy i sammenheng med karakterer og annet innhold (VOKAL) d. teknisk løsning som visualiserer data i sammenheng og som strukturerer kvalitetsarbeidet (PULS) e. teknisk løsning som deler data på tvers av forvaltingsnivåer (PULS) 2. Den enkelte skole og barnehage skal videreutvikle: a. måten å jobbe med kvalitetsarbeid b. lærernes og pedagogenes vurderingspraksis og profesjonalitet Prosjekt FoU Evidensinformert kvalitetsarbeid Side: 3 av 2 Side 58 av 68

59 c. Ledernes lederkapasitet og profesjonalitet 3. Skole-/ og barnehageeier skal videreutvikle: a. oppfølgingen av skolene og barnehagene b. kvaliteten på styringsinformasjonen c. kvaliteten på styringsdokumentasjonen 4 Arbeidsmetodikk Alle deltagere skal legge eksisterende strategi og planverk til grunn for prosjektet. Disse kan selvfølgelig justeres som følge av prosesser i prosjektperioden. Medskapning, tilpasset behovene på avdelingene/teamene. Alle skal være med, men velge ulik tilnærming på teamene Erfaringsdelingsmetoder skal utprøves Tydelige evalueringspunkter hvor alle får mulighet til å medvirke Åpen prosess Praksisnært Langsiktighet Læring internt og eksternt Deltagelse i nettverk 5 Organisering, ansvar og arbeidsformer Prosjektet skal støtte og videreutvikle allerede eksisterende prosesser i deltagerskolene. Det vil si at det ikke skal settes i gang nye prosesser for prosjektets skyld. Deltagerskolene skal bruke PULS eller VOKAL, eller begge for de som har dette, i eget kvalitetsarbeid. Prosjektskolene vil få tilgang til de nyeste modulene for analyse- og kvalitetsoppfølging så snart disse foreligger. Deltagerskolene vil også bli invitert inn i prosesser der det blir mulig å påvirke utviklingen av VOKAL og PULS. Vi kommer til å arrangere fire prosjektkonferanser: høst 2013, vår 2014, høst 2014 og vår Konferanseutgiftene dekkes av prosjektet, og deltagerne dekker kun reise og opphold. Det vil bli satt opp nettverk av skoler som har nytte av å samarbeide, og alle skoler vil få besøk av prosjektet to ganger i prosjektperioden. Vi vil gi veiledning på virksomhetsplaner, oppfølging av lærernes arbeid, modeller for kvalitetsarbeid og ledelse. Veiledningen vil bli gitt i nært samarbeid med skoleeier. Den første felles samlingen blir 22. og 23. oktober Her vil Knut Roald fra Høgskulen i Sogn og Fjordane og Louise Stoll fra University of London delta med faglige innlegg og veiledning. Samlingen blir på Østlandet. Prosjekt FoU Evidensinformert kvalitetsarbeid Side: 4 av 2 Side 59 av 68

60 6 Økonomi: Prosjektet finansieres via tre kilder: Forskningsrådet, deltagende kommuner og Conexus. Forskningsrådet bidrar med 5 millioner, deltagende kommuner og fylker med 2,5 millioner og Conexus med 2,5 millioner. Deltagende kommuner/fylker bidrar med 4 x ,- pr deltagende skole. Disse pengene vil i sin helhet bli benyttet til oppfølging og seminarer for deltagerskolene. Dvs. at all finansiering som kommunene bidrar med vil komme skolene direkte til gode i form av kurs og veiledning. Større kommuner bør delta med 3-6 skoler i prosjektet. Finansieringen fra deltagende kommuner betales 50% høsten 2013 og 50% våren Evaluering Det vil bli skrevet en rapport som oppsummerer erfaring og funn i prosjektet. Alle deltagerskoler vil bli involvert i evalueringen av prosjektet. 11. Lederutvikling i BFK status og veien videre Hendelse 1.halvår halvår halvår halvår 2014 Status og veien videre. Utarbeide BFKs lederplattform Utarbeide lederstrategi Brukes nå aktiv til å utarbeide kompetansehevingstiltak. Jobbe med synliggjøring og bevisstgjøring gjennom arbeidsgiverstrategi, ansattportal, intervjuer og henvisninger. Se punkt over og under. Planlegge, gjennomføre og evaluere ledertrening Ledertrening for 160 ledere er gjennomført i Vi evaluerer i 2014 og kjører 2dagers ledertrening på våren og to dager på høsten. Ledertrening 2014 ( elementer fra lederplattform) - Oppfølging av medarbeidere - Kompetanse om kompetanse - Verdibasert ledelse - Relasjonsledelse Side 60 av 68

61 - Motivasjon Metode : Påfyll med teori, gode eksempler, praktiske øvelser og verktøy. Forslag til aktuelle samarbeidspartnere : Dysvik, Linda Lai,Lahnstein, Ronny Deila, Lent, KS Jan-Helge kommer med sine refleksjoner. (Jakob og Ingvild holder tak i dette) Pedagogiske mellomledere, spesielt tilbud til disse i år? (Hva står i kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige ) Jan- Helge /Lene Opprette BFK-akademiet som samlet kompetansetilbud for alle ansatte Utarbeide mal og veiledning på rekrutterings- og kompetanseplaner Økonomiske rammer for kompetanseutvikling for ledermaster- rektorskolenmentorordning Videreutvikle MUST SKUP gruppa jobber med dette. Utkastet drøftes i IDM og ledergruppa i januar. Vi skal synliggjøre begrepet mer i 2014 gjennom ansattportalen. (Ingvild og kompetanseforum holder tak i dette) Arbeidsgiverpolitikk - Tas inn i rekrutteringsstrategien KS har undersøkt mye rundt kompetanseplaner i kommuner og fylkeskommuner. Dette er et vanskelig arbeid. En av konklusjonene her er at ledere trenger mer kompetanse om kompetanse. gisk-kompetanseplanlegging-erekstremt-krevende/ Det er 8 skoleledere som går på rektorskolen. To startet i fjor og seks i Disse får dekt studiemateriell og reiseopphold. Hva kreves av ressurs til mentordning til ledere? Jakob og Jan-Helge ser på dette. Det er laget en mer styrkebasert mal og et forberedelsesbrev. Vi prøver ut denne malen på fylkeshuset før den legges ut Side 61 av 68

62 Inspirasjonsdag for nye ledere Planlegge og igangsette mentorordning og ledernettverk Utarbeide lederavtaler Opprette kompetanseforum. Utarbeide mandat under HR-verktøy på ansattportal. Runde på lederutviklingen i (Gro og Ingvild holder tak i dette) Premiere i august. Ledergruppa vil være inspirasjonspersoner på denne dagen. Hvem utarbeider innhold og holder tak i dette? Her er det igangsatt et nettverk for merkantile ledere (se under) Tanker videre om andre nettverk? Mentorordning. Dag? Jan Helge og Jakob blir enige om videre fremdrift. Følge opp hovedpunkter i arbeidsgiverstrategi og kunnskapsskolen. Formålet for kompetanseforum er å koordinere målene i HP og satsningsområdene gjennom å: - være en arena for arbeid med helhetlig kompetanseutvikling i BFK - bidra til at arbeidet med kompetanseutvikling foregår systematisk og strategisk - følge opp strategier som er gjeldende - utarbeide årlig plan for prioritering, innhold og omfang av BFKakademiet - bidra i KS sitt utviklingsprosjekt - implementere relevante områder i arbeidsgiverstrategien Det er laget et utkast til mandat. Gruppa har hatt et møte i høst, neste møte er 7. januar. Vi planlegger et fellesmøte der HRsjefen og fylkesutdanningssjefen er med for å kna mandat og komme frem til smarte grep og skape resultater gjennom samhandling. Side 62 av 68

63 Utarbeide verktøykasse for ledelse på ansattportal Opprette et prosesslederkorp som kan støtte ledere i å planlegge, gjennomføre og evaluere styrkebaserte prosesser (Lene, Ingunn og Ingvild holder tak i dette) Lage et område på ansattportal som heter HR- verktøy Alle ledere og merkantilt ansatte får tilgang og oppdatering av KS infoserie HR årshjul Rekruttering (rutiner, maler) Intro nyansatte Mal medarbeidersamtale Mal oppfølgingssamtale Lønnspolitikk Livsfasepolitikk Helsefremmede arbeid Oppfølging sykefravær Mal lederavtale BFK akademiet (Kurs og kompetansekalender) Lederstrategi Deler av dette kan legges ut nå, resten kommer i løp av arbeidet med arbeidsgiverstrategien. (Siri og Ingvild holder tak i dette) Første samling 14. januar. Trenger avklaring på bruk av ressurs i prosesslederkorpset og gjøre tilbudet kjent i organisasjonen. (Gro og Ingvild holder tak i dette) Målgruppe Aktivitet Smarte grep Veien videre Administrativt/merkantilt personell Merkantile ledere Godt fungerende stab frigjør tid til pedagogisk ledelse. Satse lage et prosjekt. Finne et godt navn. Få en nettverksleder på servise/resepsjon- Anne Hurum Hønefoss er villig til å gjøre en jobb her. Profesjonalisering tilby formalkompetanse midler? Akershus fk v/ Erik Andresen har gjennomført Støtte, styre og utvikle Trekke stabsledere og nettverksledere for den enkelte kjernevirksomheten mer med. Stein Morten Øen er en ressurs her. Kobles sammen med kompetansestrategi pedagogisk ansvarlige. Godt fungerende stab frigjør tid til Side 63 av 68

64 Lederutvikling Basisledelse et prosjekt på dette. Videreutvikle merkantilt ledernettverk og fagnettverkene Se referat fra merkantilt ledernettverk for flere konkrete tips om videre arbeid. Basisledelse synliggjøres mer enn det har blitt i pedagogisk ledelse. Koble på stabsledere. Se på tabell i lederstrategien og fylle denne ut. Hva trenger en leder av kompetanse innen hvert enkelt kjerneoppgave? Hvordan systematisere dette gjennom informasjon på nettsidene våre, rutiner/veiledninger og kompetansehevingstiltak spesielt for ledere og/eller gjennom merkantile fagnettverk Se mer i BFK-akademiet 2014 Kjennetegn ved god ledelse i Buskerud fylkeskommune: Verdibasert ledelse o Etterlever visjonen og verdiene til BFK Målbevisst, resultatorientert, strategisk ledelse o Sikrer resultatoppnåelse i samsvar med de mål som er satt o Utvikler motiverende, offensive og realistiske mål i samspill med sine medarbeidere (Følges opp i virksomhetsplaner og MUST-samtaler) o Er tydelige og løsningsorienterte o Forholder seg ansvarlig og ryddig til økonomiske rammer o Har strategiske ferdigheter Involverende, relasjonell ledelse o Bidrar til at BFK blir en mer styrkebasert organisasjon gjennom involvering o Løfter de gode eksemplene frem o Er gode til å lede og delta i læringsprosesser o Ser medarbeideres styrker, tar dem i bruk og anerkjenner o Tilrettelegger for gode individuelle løsninger o Stiller spørsmål som åpner for refleksjon o Sikrer rom og arenaer for læring og ledelse o Sosial kompetanse Kompetent ledelse o Solid fagkunnskap på relevante områder, herunder lov- og avtaleverk o Har overordnet ansvar for systematisk HMS-arbeid og helsefremmede arbeid i sin virksomhet Robust ledelse o Evne til å takle forventinger, press og motgang Side 64 av 68

65 Fakta: Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning er satsingen på etterog videreutdanning fram til Formålet med satsingen er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen, gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. Strategien Kompetanse for kvalitet er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk lektorlag og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Strategien varer fra og omfatter videreutdanning for lærere, rektorutdanning og etterutdanning. Delmål for Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning er: øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng øke lærernes kompetanse gjennom etterutdanning på prioriterte fag og områder styrke skolelederes kompetanse gjennom det nasjonale rektorprogrammet Kompetanse for kvalitet 2012/2013 Kompetanse for kvalitet 2013/2014 Det var til sammen 49 søkere til ordningen og 2 søkere til rektorutdanningen. Det var for skoleåret 2012/2013 satt av 2 mill til ordningen. 16 gjennomførte dette året Fag: 8 norsk 2 matematikk 1 naturfag 1 biologi og fysikk 1 engelsk 1 yrkesretting av programfag Det var tilsammen 71 søkere til ordningen og 6 søkere til rektorutdanningen. Det er for skoleåret 2013/2014 satt av 3millioner til ordningen. 21 fikk tilbud om ordningen. 2 trakk seg i høst. 19 studenter har startet utdanning. Fag: 10 norsk 3 matematikk 1 geografi 1 engelsk 1prosjekt til fordypning 1 anvendelse av ny teknologi i læringsarbeidet 1yrkesfaglærer TIP 2 påbegynte rektorutdanning varighet 1,5 år 6 har startet i rektorutdanning varighet 1,5 år. Side 65 av 68

66 Formell lederutdanning- videreutdanning Ledertrening en del av BFK-akademiet Appreciative Inquiry og styrkebasert tilnærming til lærings- og utviklingsarbeid (obligatorisk for alle ledere med personalansvar). Ledertreningsprogrammene understøtter BFKs strategiske mål, organisasjonsutvikling og andre utviklingsprosesser. Basisledelse - en del av BFK-akademiet (deler er obligatorisk for alle ledere med personalansvar) BFK som organisasjon Økonomi Arbeidsgiverrollen Informasjonssikkerhet, Lederrollen i BFK Strategi, visjon og verdier Tillitsvalgte MUST Mål og utviklings - samtale Rekruttering- og kompetanseplan Organisering Lederplattform og forventninger Oppfølging av ledere - Lederavtale Budsjettansvar Fullmakter Rapportering Rollefordeling med sentrale enheter/staber Forhandlinger og lønn Vernetjenesten Økonomi - portal og systemer Innkjøp Arbeidsgiver- strategier Styringsrett og skjønn Ansettelses- prosesser Fullmakter Tillitsvalgtes med- bestemmelse Oppfølging av ansatte Nærværsoppfølging Oppfølging av sykemeldte Ferie Permisjoner Arbeidstid Personalsaker Opphør av arbeidsforhold juss og kvalitet IT, personvern og taushetsplikt Dokumentasjon ephorte Kvalitetssystem Rutiner HMS Lov og avtaleverket Intern og ekstern kommunikasjon Hverdagslæring - lederstøtte og lederoppfølging Hverdagslæring videreformidle egen kompetanse Mentorering i grupper Hospitering internt/eksternt Eksterne kurs/ Inspirerende foredrag Inspirasjonsdag for nyansatte ledere Side 66 av 68

67 12. Ordsky fra temamøte om tilstanden 11. mars 2012 Inviterte: Y-nemnd, Hovedutvalg for utdanningssektoren, tillitsvalgte for elever og lærere, fylkesutdanningssjefens ledergruppe (rektorer og seksjonsledere i utdanningsavdelingen). Resultat av gruppearbeid med utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvordan kan skoleeier støtte skoler, opplæringskontor, og bedrifter slik at flere gjennomfører med bedre læringsresultater. Side 67 av 68