Overordnet analyse plan for forvaltningsrevisjon. Øksnes kommune

Transkript

1 Overordnet analyse plan for forvaltningsrevisjon Øksnes kommune Ferdigstilt mai

2 Innhold: 1. Bakgrunn 3 2. Forvaltningsrevisjon definisjon og formål Framgangsmåte og metode 4 4. Overordnet analyse for Øksnes kommune Risiko- og vesentlighetsvurdering Resultatene fra spørreundersøkelsen Vurderinger de ulike sektorene og områdene Barnehage Grunnskole Helse og sosial Pleie og omsorg Kultur Teknisk sektor Sentraladministrasjon Sammendrag aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekter Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon

3 1. Bakgrunn Kontrollutvalget skal, i henhold til kontrollutvalgsforskriftens 9, påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. I følge forskriftens 10 skal utvalget, minst én gang i løpet av valgperioden og senest innen utgangen av året etter kommunestyrets konstituering utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen, som skal vedtas av kommunestyret, skal være bygget på en overordnet analyse av kommunens virksomhet. Analysen har som siktemål å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon innen de ulike sektorene/områdene i kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. 2. Forvaltningsrevisjon definisjon og formål Formålet med forvaltningsrevisjon er blant annet å bidra til en bedre og mer effektiv kommunal forvaltning. Når det utføres forvaltningsrevisjon rettes fokus mot økonomi og måloppnåelse i vid forstand. I følge forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner ( 7) innebærer forvaltningsrevisjon å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Forvaltningsrevisjon ble lovfestet ved endringer i kommuneloven i Bakgrunnen for at forvaltningsrevisjon ble innført som en del av revisjonen av kommunene og fylkeskommunene var økte krav om effektivitet og måloppnåelse. Forvaltningsrevisjon fungerer som et viktig verktøy for kommunens øverste politiske organ for å føre tilsyn og kontroll med kommunens totale forvaltning og resultatene som oppnås. Forvaltningsrevisjon innebærer at det gjennomføres en type undersøkelser som gir de folkevalgte i kommunen informasjon om administrasjonens oppfølging av vedtak i kommunestyret, og resultatet av disse. Forvaltningsrevisjon kan samtidig bidra til at kommunal virksomhet får økt produktivitet, mer effektiv måloppnåelse og at den sikres drift i samsvar med gjeldende regelverk. Identifisering og utvelgelse av forvaltningsrevisjonsprosjekter ut fra en overordnet risiko- og vesentlighetsanalyse er viktig slik at ressursene settes inn på de riktige områdene, og kommunen får prosjekter som har god nytteverdi. På den måten kan forvaltningsrevisjon gi effekter i form av organisasjonsmessig læring og utvikling i kommunen. 3

4 3. Framgangsmåte og metode Den overordnede analysen er basert på modellen presentert i figuren nedenfor. Modellen viser de fem ulike kildene som er brukt som grunnlag i den overordnede analysen for å vurdere og synliggjøre innenfor hvilke områder forvaltningsrevisjon bør iverksettes. Spørreundersøkelse KOSTRA Revisjonens erfaringer OVERORDNET ANALYSE Forrige analyse/plan Tidligere prosjekter Årsberetning Fig. A: Modell for overordnet analyse forvaltningsrevisjon En spørreundersøkelse ble gjennomført blant deler av administrasjonen, medlemmene i kontrollutvalget og formannskapet, og gruppelederne i kommunestyret. Undersøkelsen ble gjennomført pr e-post ved hjelp av programmet Questback. Spørreundersøkelsen tok utgangspunkt i kommunens organisasjonsmessige struktur, og inneholdt spørsmål om innenfor hvilke sektorer, og innen hvilke av de enkelte fag- og fokusområder, det er mest nødvendig å gjennomføre forvaltningsrevisjon i kommunen. Svarandelen for undersøkelsen i Øksnes kommune var 68,8 %. Videre er KOSTRA 1 -tall fra 2007 brukt i analysen. KOSTRA er et nasjonalt rapporteringssystem der alle landets kommuner og fylkeskommuner rapporterer regnskapsog tjenestedata til Statistisk sentralbyrå (SSB). Utvalgte KOSTRA-tall for Øksnes kommune er sammenlignet med gjennomsnittstall for en gruppe kommuner som er sammenlignbare med Øksnes når det gjelder innbyggertall og økonomi (kommunegruppe 2), kommunene i Nordland fylke og landet som helhet. Revisjonens erfaringer er brukt i analysen. Med bakgrunn i sitt arbeid kan revisjonen trekke fram informasjon som kan gi innspill i forhold til hvilke temaer og områder som kan være aktuelle for forvaltningsrevisjon i kommunen. Forrige plan for forvaltningsrevisjon (som gjaldt for perioden ), samt den overordnede analysen som lå til grunn for denne, er også en faktor som spiller inn i forbindelse med utarbeidelsen av denne analysen. Den forrige planen sier noe om hvilke prioriteringer i forhold til forvaltningsrevisjon som har blitt gjort tidligere i kommunen og 1 KOSTRA står for KOmmune-STat-RApportering 4

5 den forrige overordnede analysen forteller noe om hva som var bakgrunnen for utvelgelsen og prioriteringen av prosjekter i den forrige planen. Øksnes kommunes årsrapport fra 2007 er benyttet i analysen. Årsberetningen kan fortelle noe om hvilke utfordringer kommunen har hatt, og om eventuelle forventede framtidige utfordringer. Årsberetningen i en kommune nevner dessuten gjerne mulige forbedringspotensialer for de ulike sektorene i kommunen. 4. Overordnet analyse for Øksnes kommune 4.1 Risiko- og vesentlighetsvurdering Risikovurderinger henger i dette tilfellet nøye sammen med målsettinger. Vurderinger av risiko innebærer å identifisere, og vurdere betydningen av, relevante trusler mot oppnåelse av bestemte målsettinger. En kommune vil ha en rekke målsetninger. Eksempler på dette kan være kommunens overordnede verdier og/eller strategier, målsetning om etterlevelse av lover og forskrifter, og målsetninger for de enkelte resultatenhetene i kommunen. For en kommunes vedkommende vil en risiko- og vesentlighetsvurdering innebære å gjøre en vurdering av innenfor hvilke områder av kommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og øvrige mål som er satt for kommunens virksomhet. Analysen forsøker å synliggjøre ut fra vurderinger av sannsynlighet for avvik og alvorlighetsgraden ved eventuelle avvik områder i kommune der forvaltningsrevisjon bør utføres. 4.2 Resultatene fra spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden 12. februar 2. mars Undersøkelsen ble utført i form av elektronisk spørreskjema (ved hjelp av dataprogrammet Questback). Respondenter i undersøkelsen (mottakere av spørreskjemaet) var kontrollutvalgets medlemmer, ordfører, formannskapet, gruppelederne i kommunestyret, rådmann, kommunalsjefene for teknisk og helse og sosial, samt enhetsleder for lønn og personal og enhetsleder for økonomi i Øksnes kommune. Spørreundersøkelsen oppnådde en svarprosent på 68,8 %. Spørreundersøkelsen er inndelt i fem deler: - Del 1 omhandler viktigheten generelt av å iverksette forvaltningsrevisjon innen de enkelte virksomhetene i kommunen. - Del 2 omhandler viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innen de spesifikke fagområdene innenfor kommunens ulike sektorer. - Del 3 omhandler hvilke fokusområder som bør vektlegges ved forvaltningsrevisjon innenfor de ulike fagområdene. Fokusområder er her avgrenset til økonomi, organisering, kompetanse, bemanning, ledelse og administrasjon og lover og regelverk. 5

6 - Del 4 omhandler viktigheten generelt av å igangsette forvaltningsrevisjon ved de ulike områdene knyttet til ledelsen og administrasjonen. - Del 5 i undersøkelsen er en rubrikk for åpne svar. Her kan respondentene eventuelt angi andre områder innen kommunens virksomhet der de mener det bør iverksettes forvaltningsrevisjon. Svaralternativene på undersøkelsens del 1 og 4 er hele tallverdier på en skala fra 1-6, der verdien 1 representerer svært lite viktig og verdien 6 representerer svært viktig. I undersøkelsens del 3 krysser respondentene av på de områdene som respondenten mener det bør fokuseres på flere kryss er mulig. Undersøkelsens del 5 har fritt/åpent svaralternativ. Figuren nedenfor viser resultatet av spørreundersøkelsens del 1: Viktigheten av å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor de enkelte områdene (1-6) Barneverntjenesten Rådmannen (inkl. rådmannens stab) Sentraladministrasjonen (støtteenhetene) Hjemmetjenesten Brann- og beredskapstjenesten Sykehjemmene Skolene Bygg og eiendom Psykiatritjenesten Drift og utbygging Omsorgstjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Kommunale foretak Boligkontoret Sosialtjenesten Selskapskontroll Barnehagene Helse- og miljøtj. (legevakt, helsestasjoner, etc.) Rustjenesten Park og idrett Flyktningtjenesten Voksenopplæringen Kulturskolen Biblioteket Kino GJENNOMSNITT ,15 2,15 2,42 2,38 3 3,08 3,31 3,31 3, ,23 5,18 5,08 4,96 4,92 4,77 4,62 4,54 4,38 4,38 4,25 4,23 4,08 4,08 3,9616 Fig. B (undersøkelsens del 1): Viktigheten av å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor de enkelte områdene i kommunen. Av figuren framgår at barnevernstjenesten i undersøkelsen blir vurdert som det viktigste området å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor (med en gjennomsnittlig skår på 5,23), etterfulgt av rådmannen (inkl. rådmannens stab) (5,18), sentraladministrasjonen (5,08) og hjemmetjenesten (5,00). Resultatene fra delene 2 og 4 i spørreundersøkelsen inngår i vurderingen innenfor de ulike sektorene og fagområdene (jf. kap. 5). Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av de ti fagområdene som skårer høyest på undersøkelsens del 2 og del 4 som omhandler viktigheten av iverksetting av 6

7 forvaltningsrevisjon innen de ulike spesifikke fagområdene innenfor de ulike sektorene i kommunen (del 2) og innen ledelsen/sentraladministrasjonen generelt (del 4): Rangering Fagområde (sektor i parantes) Verdi (skår) 1 Spesialundervisning/tilpasset opplæring (grunnskole) 5,36 2 Psykiatri (helse og sosial) 5,15 Sykefravær/arbeidsmiljø (ledelse/sentraladm.) 5,15 4 Barneverntjenesten (helse og sosial) 5,14 5 Hjemmetjenesten/omsorgsboliger (helse og sosial) 5,02 6 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) (ledelse/sentraladm.) 5,00 Innkjøpsordningen/off. anskaffelser (ledelse/sentraladm.) 5,00 8 Brann- og ulykkesvern (teknisk sektor) 4,95 9 Lederavtaler (ledelse/sentraladm.) 4,85 10 Oppfølging av politiske vedtak (ledelse/sentraladm.) 4,79 Tab. 1: Oversikt over de ti fagområdene som skårer høyest i spørreundersøkelsens del 2 og 4 I spørreundersøkelsens del 5 (åpent spørsmål) nevnes blant annet områdene viktigheten av gode rutiner for internkontroll i kommunen og utøvelse av selskapskontroll. 4.3 Forrige plan for forvaltningsrevisjon og tidligere forvaltningsrevisjonsprosjekter Den forrige planen for forvaltningsrevisjon i Øksnes kommune, som gjaldt perioden , ble vedtatt av kommunestyret i møte den (sak 34/06), i henhold til kontrollutvalgets innstilling. Følgende prosjekter var prioritert i planen: Drift av barnevernet Kvaliteten i sykehjemmene/omsorgsboliger Spesialundervisning i grunnskolen Økonomistyring Oppfølging av politiske vedtak Kommunens revisjon 2 opplyser at det av forskjellige årsaker ikke har vært gjennomført noen forvaltningsrevisjonsprosjekter i Øksnes kommune de siste årene. De siste prosjektene som ble gjennomført var omhandlet selvkost innen VAR-området og lønnsområdet i pleie- og omsorgssektoren. Disse ble gjennomført av kommunens tidligere revisjon. 3 2 Øksnes kommune har siden november 2008 blitt revidert av Kyst-Revisjon AS. 3 Kommunerevisjonen i Vesterålen (nå oppløst). 7

8 5. Vurderinger de ulike sektorene og fagområdene Denne delen av analysen inneholder vurderinger av innen hvilke spesifikke områder innenfor hver av de ulike sektorene i kommunen det bør igangsettes forvaltningsrevisjon. Vurderingene er basert på en sammenstilling av resultatene fra spørreundersøkelsen, utvalgte KOSTRA-tall, tidligere analyse og plan for forvaltningsrevisjon ( ), innspill fra revisjonen og informasjon fra kommunens årsrapport for Deretter redegjøres det for hvilke tema det etter sekretariatets vurdering vil kunne være mest aktuelt å fokusere på i forbindelse med forvaltningsrevisjon innenfor de ulike sektorene. 5.1 Barnehage Spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsens del 1 (viktigheten av å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor de ulike områdene i kommunen på en skala fra 1 til 6) får barnehagene en skår på 3,54 og blir dermed vurdert på 17. plass blant områdene i kommunen når det gjelder viktigheten av igangsetting av forvaltningsrevisjon. Barnehage blir med andre ord vurdert som et noe under gjennomsnittlig viktig område å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor (jf. fig. B). Av del 2 i spørreundersøkelsen framgår at det er barnehagedekning som blir vurdert som viktigst ved eventuell forvaltningsrevisjon innen barnehagesektoren (med en skår på 4,00), tett fulgt av kostnadsstruktur (3,93). Deretter følger bygningsmasse og produktivitet/ enhetskostnader som blir vurdert som like viktige (3,69). Deretter, vurdert som minst viktig blant de fem fagområdene, følger inneklima og miljø (3,54). Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de nevnte fagområdene i barnehagesektoren (1-6) Produktivitet/enhetskostnader 3,69 Kostnadsstruktur 3,93 Inneklima og -miljø 3,54 Bygningsmasse 3,69 Barnehagedekning 4 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 4 4,1 Fig.C: Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de enkelte fagområdene innen barnehagesektoren. Av spørreundersøkelsens del 3 framgår at det området flest av respondentene mener det bør rettes fokus mot ved eventuell forvaltningsrevisjon innen barnehagesektoren er økonomi (ti har krysset av for dette). Organisering har fått nest høyest skår (seks kryss), fulgt av bemanning (tre kryss), kompetanse og ledelse/administrasjon (begge to kryss). Ingen av respondentene mener det bør fokuseres på lover og regelverk. Ved forvaltningsrevisjon innenfor barnehagesektoren, hvor mener du fokus bør rettes? (Flere valg mulig) Bemanning 3 Kompetanse 2 Ledelse/administrasjon 2 Lover og regelverk 0 Organisering 6 Økonomi 10 Fig. D: Aktuelle fokusområder for forvaltningsrevisjon innen barnehagesektoren. 8

9 5.1.2 KOSTRA Kostnader og utgifter: Andel barn i komm. barneh. i % av alle barn i barnehage 52 78,1 55,3 52,5 Tab. 2: KOSTRA-tall barnehagesektoren KOSTRA-tallene fra 2007 viser at Øksnes kommune hadde betydelig mindre investeringsutgifter innenfor barnehagesektoren enn sammenligningskommunene. Øksnes kommune hadde i 2007 lavere andel barn med barnehageplass enn sammenligningskommunene (hhv. 8,9 % lavere enn snittet i gruppe 2, 11,1 % lavere enn snittet i Nordland og 8,6 % lavere enn landsgjennomsnittet). Øksnes kommune hadde i 2007 en andel førskolelærerutdannede ansatte i barnehagesektoren som var noe lavere enn sammenligningskommunene Forrige analyse/plan Heller ikke i spørreundersøkelsen gjennomført i forbindelse med den forrige overordnede analysen ble barnehage vurdert blant de viktigste områdene i forhold til igangsetting av forvaltningsrevisjon. KOSTRA-tallene analysert i den forrige analysen (tall for 2004) viste at barnehagedekningen da var 61,8 % - altså andelen barn med barnehageplass økt med 13,9 % i løpet av perioden Andelen ansatte i barnehagene med førskolelærerutdanning var i ,1 % - denne andelen har altså gått ned med 2,7 % i samme periode. Den forrige analysen foreslo en evaluering av de kommunale barnehagene (med fokus på økonomi og organisering) som et aktuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt Årsrapporten Tall fra 2007 Øksnes kommune Gruppe 2 Nordland Alle kommuner Netto driftsutg. barneh.sektoren i % av tot. netto driftsutg. 2,6 2,2 2,3 2,6 Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år, barnehager Korrigerte brutto driftsutg. pr barn i komm. barnehage Brutto inv.utg. for barnehage i % av totale brutto inv.utg. 1 4,3 4,6 9,3 Brutto driftsutg. barnehage i % av tot. brutto driftsutg. 8,1 8 8,7 10,5 Prosentvis fordeling av utgifter på opphold og stimulering 77,2 84,1 81,3 81,7 Prosentvis fordeling av utgifter på tilrettelagte tiltak 12,7 6,3 9 9,9 Prosentvis fordeling av utgifter på lokaler 10,2 9,7 9,7 8,4 Dekningsgrader: Andel ansatte med førskolelærerutdanning 25,4 29,6 31,6 31,7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 75,7 84,6 86,8 84,3 Øksnes kommunes årsrapport for 2007 nevner situasjonen rundt barnehagelokalene som en utfordring i forhold til barnehagedriften. Det opplyses at samtlige barnehager trenger renovering/modernisering. Etter vedtak i kommunestyret ble planarbeid for utbygging/renovering av Sommarøy barnehage igangsatt i 2007 og prosjektet ble forutsatt realisert i løpet av

10 5.1.5 Vurdering Resultatene fra spørreundersøkelsen sammenstilt med KOSTRA-tallene fra 2007 indikerer at barnehagedekningen kan være et aktuelt tema for eventuell forvaltningsrevisjon innenfor barnehagesektoren et fokus kan her være hvorvidt kommunen oppfyller målsetningen om full barnehagedekning. Et annet tema for et eventuelt prosjekt innenfor barnehage kan være evaluering av driften av barnehagene. Et slikt prosjekt kan fokusere på økonomi og organisering, og undersøke hvorvidt barnehagene drives ressursmessig effektivt. Ytterligere et prosjekt innenfor barnehagesektoren kan være å undersøke om kommunens barnehagelokaler (byggene inkludert utearealer) er i tilfredsstillende stand. Et slikt prosjekt kan i tillegg fokusere på hvorvidt kommunen oppfyller regelverkets krav i forhold til oppholdsrom pr. barn. Anbefalinger: Barnehagedekning, evaluering av barnehagedriften (økonomi/organisering) og barnehagelokaler. 5.2 Grunnskole Spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsens del 1 (viktigheten av å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor de ulike områdene i kommunen på en skala fra 1 til 6) får skolene en gjennomsnittlig skår på 4,77 og blir dermed vurdert på 7. plass blant områdene i kommunen når det gjelder viktigheten av igangsetting av forvaltningsrevisjon. Skolene blir vurdert som et over gjennomsnittlig viktig område å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor (jf. fig. B). Av spørreundersøkelsens del 2 framgår at spesialundervisning/tilpasset opplæring er det fagområdet innen skolesektoren som blir vurdert som viktigst å igangsette forvaltningsrevisjon på (med en skår på 5,26), fulgt av ordinært undervisningstilbud (4,38) og skolefritidsordningen (3,75). Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de nevnte fagområdene i skolesektoren (1-6) Ordinært undervisningstilbud 4,38 Skolefritidsordningen 3,75 Spesialundervisning/tilpasset opplæring 5,36 Fig. E: Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de enkelte fagområdene skolesektoren 10

11 Av spørreundersøkelsens del 3 vedrørende hvilke områder det bør fokuseres på ved eventuell forvaltningsrevisjon innen skolesektoren framgår det at det er områdene økonomi og lover og regelverk flest mener det bør fokuseres på (ni av respondentene har krysset av for disse alternativene), fulgt av områdene organisering og kompetanse (hver med åtte kryss). Fokusområdene ledelse/administrasjon og bemanning har begge fått seks kryss. Ved forvaltningsrevisjon innenfor de ulike tjenestetilbudene i skolesektoren, hvor mener du fokus bør rettes (flere kryss mulig) Økonomi Organisering 8 Lover og regelverk Ledelse/aministrasjon 6 Kompetanse Bemanning Fig. F: Aktuelle fokusområder for forvaltningsrevisjon innenfor skolesektoren KOSTRA Kostnader og utgifter: Tall fra 2007 Øksnes kommune Gruppe 2 Nordland Alle kommuner Netto driftsutg. grunnskoleoppl. i % av samlede netto driftsutg. 29,9 30,8 29,7 30,1 Netto driftsutgifter til grunnskole, pr innbygger i kr Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr innbygger 6-9 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, pr elev - i kr Driftsutgifter til inventar og utstyr, pr elev i grunnskolen i kr Driftsutg. til undervisningsmateriell, pr elev i grunnskolen i kr Lønnsutgifter til grunnskole, per elev - i kr Leie av lokaler og grunn, pr elev i grunnskolen - i kr Brutto inv.utg. til grunnskoleoppl. i % av totale brutto inv.utg. 7,4 23,3 24,1 22,2 Dekningsgrader: Elever pr kommunal skole Antall elever pr årsverk i grunnskolen 9,2 8,9 8,8 10,8 Antall elever pr undervisningsrelatert årsverk i grunnskolen 10,3 10,1 10,3 12,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i % 11,5 8,1 9 6,3 Antall elever per datamaskin 3,7 3,3 3,8 4 Andel av innbyggere 6-9 år i kommunal SFO i % 59,7 39,5 47,5 56,7 Tab. 3: KOSTRA-tall grunnskolesektoren KOSTRA-tallene fra 2007 viser at Øksnes kommune brukte en betydelig lavere andel av investeringsutgiftene på grunnskolen enn de andre gruppene av sammenligningskommuner. De korrigerte brutto driftsutgiftene til grunnskole pr elev var lavere enn snittet for både snittet for kommunegruppe 2 og Nordland og noe lavere enn landsgjennomsnittet. Tallene viser også at sammenlikningskommunenes driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr elev var 7-8 ganger så stor som Øksnes kommunes driftsutgifter til det samme. 11

12 Når det gjelder dekningsgrad ser vi at tallene fra 2007 viser at andelen elever som får spesialundervisning er større i Øksnes kommune enn den gjennomsnittlig er i kommunegruppe 2 og i alle kommunene i Nordland og nesten dobbelt så stor som landsgjennomsnittet Forrige analyse/plan Også i spørreundersøkelsen gjennomført i forbindelse med den overordnede analysen gjennomført i forbindelse med forrige plan for forvaltningsrevisjon fikk fagområdet spesialundervisning/tilpasset opplæring høyest skår innen grunnskolesektoren. Sammenligning av KOSTRA-tallene analysert i den forrige analysen (for 2004) og KOSTRAtallene for 2007 viser at andelen elever som får spesialundervisning har økt med 0,9 % i perioden. Den forrige analysen foreslo aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekter innenfor områder knyttet til grunnskole. Prosjekter som ble foreslått som aktuelle var spesialundervisning i grunnskolen (med fokus på økonomi, regeletterlevelse og kompetanse), ressursbruken i grunnskolen. I forrige plan for forvaltningsrevisjon ( ) var et av de prioriterte prosjektene spesialundervisning i grunnskolen. Den forrige analysen anbefalte å se ressurssituasjonen for spesialundervisning i sammenheng med ressurssituasjonen for tilpasset opplæring, samt eventuelt andre miljø- og levekårsbestemte forhold med betydning for den enkelte skole og elev ved eventuell forvaltningsrevisjon av spesialundervisning Årsrapporten I årsrapporten for 2007 nevnes at innføringen av den nye læreplanen Kunnskapsløftet høsten 2006 har medført utfordringer i forhold til å innfri intensjonene i læreplanen både med hensyn til pedagogiske utfordringer og ressurssituasjonen for øvrig. Utfordringene knyttet til den nye læreplanen vil i følge årsrapporten være relatert til kompetanseutvikling, anskaffelse av nødvendig læremateriell og skolelokaler som er tilpasset dagens og morgendagens pedagogikk. Videre opplyses det at elevtallet i kommunen er synkende og at dette innebærer en utfordring blant annet for planlegging av nye skolebygg, og i forhold til samordning av den totale skoledriften innenfor knappe økonomiske rammer. En annen utfordring kommunen står overfor, i følge årsrapporten, er å få i stand en felles målformulering for alle skolene i Øksnes. I årsrapporten nevnes også at det i 2006 ble gjennomført tilsynsbesøk fra Fylkesmannen i Nordland der det ble rettet spesielt fokus på systemutvikling knyttet til kravene i opplæringsloven. Fylkesmannen avdekket avvik som ble rapportert. Kommunestyret behandlet i 2007 egen sak hvor det ble etablert systemer for å lukke avvikene Vurdering Et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende spesialundervisning og tilpasset opplæring anbefales i perioden. Spesialundervisning/tilpasset opplæring skårer høyt i spørreundersøkelsen, samtidig som tallene fra KOSTRA viser at Øksnes kommune har en høy andel elever som mottar spesialundervisning. Prosjektet ble også anbefalt i forrige analyse 12

13 og var også prioritert i forrige plan for forvaltningsrevisjon. Fokus for et slikt prosjekt kan være på om kommunen overholder regelverket i forhold til omfanget av spesialundervisningen. Det vil også kunne være naturlig at et slikt prosjekt ses i sammenheng med ressurssituasjonen spesielt tildeling av ressurser til tilpasset opplæring. Tilstrekkelig ressursbruk til tilpasset opplæring kan redusere omfanget av behovet for spesialundervisning. Høsten 2006 ble den nye læreplanen Kunnskapsløftet innført. Kommunen har rapportert om store utfordringer i forhold til både ressurser og pedagogikk i forhold til dette. Det har nå gått en stund siden den nye læreplanen ble innført. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt som kan være aktuelt er en evaluering av grunnskoledriften der et spesielt fokus rettes på å undersøke i hvilken grad kommunen oppfyller kravene den nye læreplanen, og om avvikene påvist i Fylkesmannens rapport fra 2006 nå er rettet opp. Et slikt prosjekt kan berøre både ressursbruk, organisering, bemanningssituasjon og kompetanse. Anbefalinger: Spesialundervisning/tilpasset opplæring, oppfyllelse av kravene i læreplanen. 5.3 Helse og sosial Spørreundersøkelse I spørreundersøkelsens del 1 (viktigheten av å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor de ulike områdene i kommunen på en skala fra 1 til 6) får barneverntjenesten en gjennomsnittlig skår på 5,23 og blir dermed vurdert som det viktigste området i kommunen når det gjelder igangsetting av forvaltningsrevisjon. Sosialtjenesten med en skår på 4,08 havner på 15. plass (jf. fig. B). Av spørreundersøkelsens del 2 framgår at det innen helse- og sosialsektoren er fagområdet barneverntjenesten som blant respondentene blir vurdert som viktigst å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor (med en skår på 5,14). Deretter følger sosialkontoret (4,14), utekontakten (3,79), kommunehelsetjenesten (3,50) og til sist rusmiddeltjenesten (3,29). Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de nevnte fagområdene i helse og sosial (1-6) Barneverntjenesten 5,14 Kommunehelsetjenesten 3,5 Rusmiddeltjenesten 3,29 Sosialkontoret 4,14 Utekontakten 3,79 Fig. G: Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de enkelte fagområdene innen helse- og sosialsektoren 13

14 Av spørreundersøkelsens del 3 framgår det at det er områdene økonomi og organisering flest av respondentene mener det er viktigst å fokusere på ved eventuell forvaltningsrevisjon innen helse- og sosialsektoren (begge med ti avkrysninger), fulgt av lover og regelverk (ni kryss), bemanning og ledelse/administrasjon (begge seks kryss). Fire av respondentene mener det bør fokuseres på kompetanse ved forvaltningsrevisjon innen helse- og sosialsektoren. Ved forvaltningsrevisjon innenfor de ulike tjenestetilbudene i helse og sosial, hvor mener du fokus bør rettes? (Flere valg mulig) Bemanning Kompetanse Ledelse/administrasjon Lover og regelverk Organisering Økonomi Fig. H: Aktuelle fokusområder for forvaltningsrevisjon innenfor helse- og sosialsektoren KOSTRA Barnevern: Tall fra 2007 Øksnes kommune Gruppe 2 Nordland Alle kommuner Netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i kr Netto driftsutg. pr innbygger 0-17 år, barneverntjenesten i kr Andel av netto driftsutgifter til saksbehandling - i prosent 31,7 33,8 37,9 31,8 Andel av netto driftsutgifter til barn som bor i sin oppr. familie % 15,5 18, ,8 And. av netto driftsutg. til barn som bor utenfor sin oppr. familie i % 52,8 47,7 48,2 51,4 And. barn med barneverntiltak, i % av antall innbyggere 0-17 år 6,4 4,3 4,6 3,9 Brutto driftsutgifter pr barn Stillinger med fagutdanning pr 1000 barn 0-17 år 2,8 2,8 3,1 2,6 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder - i % 30,5 17,9 17,5 16 Andel undersøkelser som fører til tiltak - i % 44,1 53,4 48,6 50,8 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan i % Sosialtjenesten: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger i kr Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år i kr And. av netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt foreb. Arbeid i % 61,2 50,2 36,4 31 Andel av netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp i % 31,7 48,5 54,3 54,4 Andel av netto driftsutg. til tilbud til personer med rusproblemer i % 7,1 1,3 9,2 14,5 Årsverk i sosialtjenesten pr 1000 innbygger 1,02 0,79 0,91 1,19 Kommunehelse: Netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten i kr Netto driftsutgifter pr innbygger til forebyggende arbeid, helse i kr Netto driftsutg. pr innb. til diagnose, behandling og rehabilitering i kr Brutto driftsutg. pr innb. 0-5 år til helsestasjons- & skolehelsetj. i kr Tab. 4: KOSTRA-tall helse og sosial KOSTRA-tallene for 2007 viser at Øksnes kommune hadde om lag like store netto driftsutgifter til barnevernet pr innbygger som kommunene i Nordland og alle kommunene i landet hadde i gjennomsnitt. Sammenlignet med snittet for kommunegruppe 2 var imidlertid disse utgiftene noe høyere i Øksnes kommune. Øksnes hadde en høyere andel barn med barnevernstiltak enn sammenlikningsgruppene. Når det gjelder brutto driftsutgifter pr barn 14

15 framgår det av tallene at Øksnes kommune hadde betraktelig lavere driftsutgifter enn alle de tre sammenlikningsgruppene (Øksnes kommune brukte om lag halvparten så mye som landsgjennomsnittet). Også når det gjelder andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder (maksimumsfrist iht. gjeldende regelverk) avviker Øksnes kommune i forhold til sammenlikningskommunene. I Øksnes kommune overskrides behandlingsfristen i 30,5 % av undersøkelsene nær dobbelt så ofte som fristen i gjennomsnitt overskrides i sammenlikningsgruppene. Andelen barn med tiltak som har fått utarbeidet plan er i Øksnes kommune 32 %. Denne andelen er om lag like stor som tilsvarende andel for alle kommuner i Troms i gjennomsnitt, men lavere enn snittet for de sammenlignbare kommunene (kommunegruppe 2) og landsgjennomsnittet. Når det gjelder sosialtjenesten viser KOSTRA-tallene for 2007 at Øksnes kommune brukte betraktelig mindre ressurser på dette området enn sammenligningsgruppene pr innbygger. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger var i 2007 omtrent halvparten av gjennomsnittet for både alle kommunene i Troms og alle kommunene i landet, og litt i overkant av 2/3 av gjennomsnittet for kommunegruppe 2. Av disse driftsutgiftene gikk i Øksnes kommune en høyere andel til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid mens en lavere andel gikk til økonomisk sosialhjelp sammenlignet med sammenligningsgruppene. Når det gjelder forebyggende arbeid innen helse viser KOSTRA-tallene at Øksnes i 2007 knapt brukte midler på dette sammenlignet med andre kommuner (netto driftsutgifter pr innbygger til forebyggende helsearbeid var i Øksnes kommune én kr, mens tilsvarende tall i sammenligningsgruppene varierte mellom kr) Forrige analyse/plan I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med den overordnede analysen som ble gjort i forbindelse med forrige plan for forvaltningsrevisjon fikk barneverntjenesten høy skår både innenfor helse- og sosialsektoren (del 2) og innen kommunens områder generelt (del 1). Analysen poengterte viktigheten av å iverksette undersøkelser rettet mot barnevernet og sosialtjenesten. Den forrige analysen foreslo barneverntjenesten som et aktuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor områder knyttet til helse- og sosialsektoren. Prosjektet drift av barnevernet ble også prioritert i øverste kulepunkt i den forrige planen for forvaltningsrevisjon ( ) vedtatt av kommunestyret Årsrapporten Årsrapporten for 2007 forteller om betydelige økonomiske utfordringer for helse- og sosialsektoren. Regnskapsresultatet for 2007 viste et merforbruk på helse og sosial på 2,159 millioner kroner i forhold til budsjettet. Av utfordringer innenfor sektoren nevnes blant annet sykefravær, arbeidsmiljø, opprettholdelse av stabilitet og kontinuitet blant personalet, økning i antallet krevende og sammensatte problemstillinger, ressursutfordringer i forbindelse med økende statlige pålegg om registreringer og rapporteringer, vedlikehold/renovering av bygningsmassen, og etablering av forebyggende fokus på tvers av enhetene. Når det gjelder enheten Barnevern, opplyses det i årsrapporten at man 2007 opplevde flere meldinger og saker med større kompleksitet, og forventet utgifter utover budsjettert også i 15

16 2008. Videre meldes det om at barneverntjenesten de siste årene stramt har måttet prioritere de sakene som har framstått som mest alvorlige. Enheten NAV Øksnes ble etablert i Øksnes helsesenter i løpet av 2007 (formelt åpnet 8. februar 2008). I årsrapporten opplyses at skriftlige prosedyrer for enheten ikke foreligger men det sies at det er etablert en praksis som fra begge parter oppleves som tilfredsstillende. Videre opplyses det at det arbeides med utarbeidelse av regler og rutiner for avvik og varsling Revisjonens erfaringer Revisjonen har kommet med innspill i forhold til eventuell forvaltningsrevisjon innenfor helse- og sosialsektoren. Revisjonen trekker fram den kommunale delen av NAV som et aktuelt område for forvaltningsrevisjon. Den kommunale delen av NAV består av sosialtjenesten og flyktningetjenesten. Revisjonen mener at sammenslåing av enheter og nye medarbeidere medfører endringer i rutiner og usikkerhet i forhold til disse. Videre har revisjonen fått flere innspill om at ikke alt fungerer tilfredsstillende ved enheten. Siden det nå har gått en stund siden NAV-reformen ble innført, mener revisjonen at enheten nå bør begynne å fungere tilfredsstillende. Etter revisjonens erfaring kan derfor at et aktuelt prosjekt være å undersøke om kommunens forvaltning av (de kommunale delene) av NAV fungerer i henhold til målene for virksomheten Vurdering Et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende barneverntjenesten anbefales i denne perioden. Området skårer høyest blant alle kommunens områder i spørreundersøkelsen dessuten indikerer KOSTRA-tallene for 2007, samt kommunens årsrapport for samme år, at kommunen har utfordringer på flere områder innenfor tjenesten. Kommunen hadde blant annet høy andel barn med tiltak, lavere driftsutgifter pr. barn sammenlignet med andre kommuner og stor andel overskridelser av saksbehandlingsfristene for undersøkelser. Kommunen melder dessuten om økning i antall saker og om større kompleksitet i flere saker. Prosjektet Drift av barnevernet ble anbefalt i den forrige analysen, og var et prioritert prosjekt i planen for forvaltningsrevisjon i forrige periode ( ). Et prosjekt innenfor barneverntjenesten kan avdekke om kommunen overholder regelverket på området. Samtidig kan prosjektet undersøke om kommunen har et tilfredsstillende system for forebyggende arbeid innenfor barnevern og om det er opprettet et formalisert samarbeid mellom barnevernet og skolene og barnehagene. Fokusområder for et slikt prosjekt vil kunne være lover og regelverk, økonomi, organisering og bemanning. Et annet aktuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt kan være en undersøkelse av den kommunale delen av NAV-kontoret i Øksnes. NAV-kontoret har vært i drift siden Sosialkontoret som hører inn under NAV skårer høyt i spørreundersøkelsen, samtidig som kommunen i årsrapporten for 2007 melder om at skriftlige prosedyrer for ikke foreligger. I tillegg trekker revisjonen på bakgrunn av sine erfaringer fram den kommunale delen av NAV som et aktuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt. NAV-reformen har også vært gjenstand for mye oppmerksomhet nasjonalt. Aktuelle fokusområder for et slikt prosjekt kan være organisering, lover og regelverk, bemanningssituasjon og arbeidsmiljø/sykefravær. Anbefalinger: Barneverntjenesten, den kommunale delen av NAV. 16

17 5.4 Pleie og omsorg Spørreundersøkelse I spørreundersøkelsens del 1 (viktigheten av å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor de ulike områdene i kommunen på en skala fra 1 til 6) får hjemmetjenesten en gjennomsnittlig skår på 5,00 og blir dermed vurdert som det fjerde viktigste området i kommunen når det gjelder igangsetting av forvaltningsrevisjon. Sykehjemmene (4,92) skårer også høyt i undersøkelsens del 1, og blir vurdert som det sjette viktigste området. Psykiatritjenesten skårer 4,54 og blir med det vurdert som det 9. viktigste området i forhold til igangsetting av forvaltningsrevisjon. Et annet område under pleie og omsorg som blir vurdert i undersøkelsens del 1 er omsorgstjenesten som blir rangert på 11. plass, med en skår på 4,38 (jf. fig. B). Av spørreundersøkelsens del 2 framgår det at innen pleie- og omsorgssektoren er psykiatri det fagområdet som blir vurdert som viktigst å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor (med en skår på 5,15), fulgt av hjemmetjenesten/ omsorgsboliger (5,02). Deretter følger sykehjem (4,71), aktivitetssenter/ dagsenter (3,86). Av fagområdene innen pleie- og omsorgssektoren blir rehabilitering (3,31) vurdert som det minst viktige fagområdet å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor. Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de nevnte fagområder i pleie- og omsorgssektoren (1-6) Aktivitetsentre/dagsenter 3,86 Hjemmetjenesten/omsorgsboliger 5,02 Psykiatri 5,15 Rehabilitering 3,31 Sykehjem 4,71 Fig. I: Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de enkelte fagområdene innen pleie- og omsorgssektoren Av spørreundersøkelsens del 3 framgår at flest av respondentene mener det er områdene organisering og økonomi det først og fremst bør fokuseres på ved eventuell forvaltningsrevisjon innen pleieog omsorgssektoren (begge har fått åtte kryss). Områdene bemanning og lover og regelverk følger deretter (begge har fått seks kryss). Fem av respondentene mener det bør fokuseres på ledelse/administrasjon, mens tre mener fokus bør være på kompetanse. Ved forvaltningsrevisjon innenfor de ulike tjenestetilbudene i pleie og omsorg, hvor mener du fokus bør rettes (flere kryss mulig) Bemanning Kompetanse Ledelse/administrasjon Lover og regelverk Organisering Økonomi 8 Fig. J: Aktuelle fokusområder for forvaltningsrevisjon innenfor pleie- og omsorgssektoren 17

18 5.4.2 KOSTRA Kostnader og utgifter: Tall fra 2007 Øksnes kommune Gruppe 2 Nordland Alle kommuner Netto driftsutg., pleie og omsorg i % av totale netto driftsutg. 35,2 37, ,8 Netto driftsutgifter pr innbygger - pleie- og omsorgtjenesten (kr) Netto driftsutgifter pr innb. 67 år og over - pleie og omsorg (kr) Netto driftsutgifter pr innb. 80 år og over - pleie og omsorg (kr) Korrigerte brutto driftsutg., institusjon, pr. kommunal plass (kr) Brutto inv.utg., pleie og omsorg - i % av tot. brutto inv.utg. 6,3 14,1 14 9,9 Personell: Andel fravær av totalt antall årsverk (%) 14,3 11,4 11,9 11,3 Andel fravær i brukerrettede tjenester (%) 14,6 11, ,4 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste (%) 11,4 8,3 9 8,3 Dekningsgrader: Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig - i % av befolkning 80 år og over Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold (%) 3, ,3 Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente (%) 12,3 21, ,5 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering (%) ,1 Andel komm. sykehjemsplasser av komm. institusjonsplasser (%) ,1 94,7 Tab. 5: KOSTRA-tall pleie og omsorg Av KOSTRA-tallene fra 2007 framgår at Øksnes kommune hadde noe høyere netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr innbygger over 80 år enn gjennomsnittet i alle gruppene av sammenligningskommuner. Pr innbygger over 67 år hadde Øksnes kommune noe høyere driftsutgifter enn gjennomsnittet i gruppe to og alle kommunene i landet men lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Nordland. Øksnes kommune hadde lavere brutto investeringsutgifter i pleie- og omsorgssektoren enn sammenligningsgruppene. Når det gjelder sykefraværet i pleie- og omsorgssektoren viser tallene at Øksnes kommune hadde høyere sykefravær både legemeldt og ikke-legemeldt enn gjennomsnittet i henholdsvis gruppe to, kommunene i Nordland og alle kommuner i landet. Totalt var sykefraværet i pleie og omsorg 14,3 %. Sykefraværet i de brukerrettede tjenestene var i ,6 %. Når det gjelder dekningsgrader viser tallene at en betydelig lavere andel plasser i institusjoner i Øksnes kommune var avsatt til både tidsbegrenset opphold og skjermet avdeling for demente sammenlignet med gjennomsnittet i alle sammenligningsgruppene. Øksnes kommune hadde i 2007 ingen plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Forrige analyse/plan I den overordnede analysen som ble gjennomført i forbindelse med forrige plan for forvaltningsrevisjon ble KOSTRA-tall for 2004 analysert. Sammenligning av disse tallene med tall for 2007 viser at netto driftsutgifter til pleie og omsorg både pr. innbygger over 67 og pr. innbygger over 80 år har gått noe ned i perioden (henholdsvis med kr og kr ). Den forrige analysen foreslo aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekter innenfor områder knyttet til pleie- og omsorgssektoren. Det ble foreslått igangsetting av forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende serviceerklæringer/brukerundersøkelser, psykiatrisatsingen i kommunen, pleie og omsorg (tilbud/garantier/ventelister) og tilbud for psykisk utviklingshemmede. 18

19 I forrige plan for forvaltningsrevisjon ( ) vedtatt av kommunestyret var kvaliteten i sykehjemmene/ omsorgsboliger et av de prioriterte prosjektene Årsrapporten Området pleie og omsorg er i Øksnes kommune underlagt hovedansvarsområdet helse og sosial. Når det gjelder driften av sykehjemmene og hjemmetjenesten opplyser årsrapporten om utfordringer knyttet til høyt sykefravær, økning i omfang av tjenestebehov, økning i behovet for plasser for demente, samt økt behov for korttidsopphold/rehabilitering Vurdering Et prosjekt som tar for seg årsakene til sykefravær innenfor hjemmetjenesten og sykehjemmene anbefales på bakgrunn av KOSTRA-tallene og kommunens årsrapport. Både hjemmetjenesten og sykehjemmene skårer også høyt i spørreundersøkelsen. Et slikt prosjekt kan også undersøke arbeidsmiljøet i disse tjenestene. Prosjektet kan ha fokus på bemanning, organisering og ledelse/administrasjon. Psykiatritjenesten skårer høyt i spørreundersøkelsens del 2 et aktuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt kan undersøke satsingen på psykiatri i kommunen. Et slikt prosjekt vil kunne fokusere på hvorvidt kommunen har et tilfredsstillende tilbud og overholder regelverket på området. Prosjektet ble anbefalt i den forrige analysen. Et prosjekt som ble prioritert i den forrige planperioden var vedrørende kvaliteten i sykehjemmene og omsorgsboligene. Et prosjekt som fokuserer på kvalitet i tjenestene vil også kunne være aktuelt for denne perioden. Fokus vil kunne være om tilbudet til brukerne av tjenestene er tifredsstillende, herunder om kommunen har et tilstrekkelig tilbud til demente og brukere med behov for rehabilitering og korttidsopphold. Fokusområder for et slikt prosjekt kan være på økonomi, bemanning og kompetanse. Anbefalinger: Sykefravær/arbeidsmiljø i sykehjemmene/hjemmetjenesten, psykiatritjenesten, kvalitet og tilbud i sykehjemmene og omsorgsboligene. 5.5 Kultur Spørreundersøkelse Spørreundersøkelsens del 1 viser at områdene som hører til under kultur blir vurdert som de minst viktigste blant kommunens områder å igangsette forvaltningsrevisjon på. Kino og bibliotek blir vurdert på delt sisteplass, hver med en gjennomsnittlig skår på 2,15. Det tredje minst viktige området, i forbindelse med eventuell igangsetting av forvaltningsrevisjon, vurderes i undersøkelsen å være kulturskolen, med en gjennomsnittlig skår på 2,38. 19

20 Av spørreundersøkelsens del 2 framgår at innenfor kultursektoren er det fagområdet generelt ungdomsarbeid som blir vurdert som viktigst å igangsette forvaltningsrevisjon på (med en skår på 3,85), fulgt av støtteordninger (3,15) og idretts- og friluftsliv (3,00). Videre følger kulturskolen (2,92), bibliotek (2,69), musikk og teater (2,64). Blant fagområdene innen kultursektoren er det området kino som blir vurdert som minst viktig av respondentene (2,46). Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de nevnte fagområdene i kultursektoren (1-6) 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Bibliotek 2,69 Generelt ungdomsarbeid 3,85 Idrett og friluftsliv 3 Kino 2,46 Kulturskolen 2,92 Musikk og teater 2,64 Støtteordninger 3,15 Fig. K: Viktigheten av å iverksette forvaltnings- Spørreundersøkelsens del 3 viser at det er kun to områder respondentene mener det bør fokuseres på ved eventuell forvaltningsrevisjon innen kultursektoren; ni respondenter mener det bør fokuseres på organisering, mens åtte mener det bør fokuseres på økonomi. revisjon innenfor de enkelte fagområdene innen kultursektoren Ved forvaltningsrevisjon innenfor kultursektoren, hvor mener du fokus bør rettes? (Flere valg mulig) Bemanning 0 Kompetanse 0 Ledelse/administrasjon Lover og regelverk 0 Organisering 9 Økonomi 8 Fig. L: Aktuelle fokusområder for forvaltningsrevisjon innenfor kultursektoren KOSTRA Kostnader og utgifter: Tall fra 2007 Øksnes kommune Gruppe 2 Nordland Alle kommuner Netto driftsutg. kultursektor i % av kommunens tot. netto driftsutg. 4,5 4 4,2 4,4 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger - i kr Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger - i kr Netto driftsutg. til komm. musikk-/kulturskoler, pr innb år Netto driftsutg. til aktivitetstilbud barn og unge, pr innb år Brutto inv.utg., kultur, i % av totale brutto investeringsutgifter 4,2 5,4 12,6 9,4 Brutto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto driftsutgifter 2,7 2,6 3,1 3,2 Driftstilskudd: Antall lag som mottar kommunale driftstilskudd Komm. driftstilskudd til lag/foreninger pr lag som mottar tilskudd Tab. 6: KOSTRA-tall kultursektoren 20

21 KOSTRA-tallene for 2007 viser at Øksnes kommune hadde noe høyere netto driftsutgifter til kultursektoren enn gjennomsnittet i alle sammenligningsgruppene. Når det gjelder aktivitetstilbud til barn og unge framgår det av tallene at Øksnes kommune brukte om lag halvparten så mye på dette pr innbygger sammenlignet med gjennomsnittet for gruppen av sammenlignbare kommuner (gruppe to) og om lag en tredjedel sammenlignet med gjennomnittet for kommunene i Nordland og alle kommunene i landet. Når det gjelder kommunale driftstilskudd til lag og foreninger bevilget Øksnes kommune i 2007 i gjennomsnitt et lavere beløp pr lag som mottok kommunalt driftstilskudd sammenlignet med de øvrige gruppene Forrige analyse/plan Også i spørreundersøkelsen gjennomført i forbindelse med den forrige overordnede analysen var det områdene innen kultur som ble vurdert som de minst viktige å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor. Det ble i den forrige analysen ikke foreslått aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekter knyttet til kultursektoren Årsrapporten Årsrapporten for 2007 melder om at hovedutfordringen innenfor kultursektoren har vært å tilpasse forventningene fra publikum, politikerne og kulturlivet i Øksnes til personalressursene og de økonomiske rammene etaten disponerer. Kommunen har prioritert å opprettholde tilskuddspostene på et høyt nivå, mens driftspostene over tid er redusert. De administrative ressursene opplyses å være marginale i forhold til et stadig mer komplekst fagfelt. Videre opplyses det om ubesatte stillinger innenfor folkebiblioteket og ungdomsklubben i Vurdering Ved forvaltningsrevisjon innenfor kultursektoren kan et prosjekt vedrørende satsingen på generelt ungdomsarbeid være aktuelt. Området skårer høyest innenfor kultur i spørreundersøkelsens del 2, samtidig som KOSTRA-tallene for 2007 viser at Øksnes kommune bruker betydelig mindre ressurser på aktivitetstilbud til barn og unge sammenlignet med andre kommuner. Satsing på ungdomsarbeid kan ses i sammenheng med forebyggende arbeid. Fokusområder for et slikt prosjekt kan være økonomi og organisering. Anbefaling: Generelt ungdomsarbeid/aktivitetstilbud for barn og unge. 5.6 Teknisk sektor Spørreundersøkelse I spørreundersøkelsens del 1 (viktigheten av å igangsette forvaltningsrevisjon innenfor de ulike områdene i kommunen på en skala fra 1 til 6) får brann- og beredskapstjenesten en gjennomsnittlig skår på 4,96 og blir dermed vurdert som det femte viktigste området i kommunen sett under ett når det gjelder igangsetting av forvaltningsrevisjon. Bygg og eiendom (4,62) og drift og utbygging (4,38) skårer også høyt i undersøkelsens del 1 (jf. fig. B). 21

22 Spørreundersøkelsens del 2 viser at det ved eventuell forvaltningsrevisjon innen teknisk sektor er fagområdet brann- og ulykkesvern som av respondentene blir vurdert som viktigst (med en skår på 4,96), fulgt av byggesaksbehandling (4,57). Videre følger fagområdene renovasjon (4,46), eiendomsforvaltning (tomt) (4,31), vann og avløp (4,23), byggforvaltning (3,67), parkering (3,08) og samferdsel (2,46). Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de nevnte fagområdene i teknisk sektor (1-6) Brann- og ulykkesvern 4,95 Byggesaksbehandling 4,57 Byggforvaltning 3,67 Eiendomsforvaltning (tomt) 4,31 Parkering 3,08 Renovasjon 4,46 Samferdsel 2,46 Vann og avløp 4,23 Fig. M: Viktigheten av å iverksette forvaltningsrevisjon innenfor de ulike fagområdene innen teknisk sektor Spørreundersøkelsens del 3 viser at økonomi er det området som blir vurdert som viktigst å fokusere på ved eventuell forvaltningsrevisjon innen teknisk sektor (med ti kryss). Områdene organisering, lover og regler og kompetanse har alle fått seks kryss. Områdene bemanning og kompetanse har begge blitt vurdert som aktuelt fokusområde av fire respondenter. Ved forvaltningsrevisjon innenfor de ulike tjenestetilbudene i teknisk sektor, hvor mener du fokus bør rettes? (Flere kryss mulig) Økonomi Organisering Lover og regler Ledelse/administrasjon Kompetanse 6 Bemanning Fig. N: Aktuelle fokusområder ved forvaltningsrevisjon innenfor teknisk sektor KOSTRA Gebyrsatser/brukerbetaling: Tall fra 2007 Øksnes kommune Gruppe 2 Nordland Alle kommuner Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Saksgebyret for privat forslag til reguleringsplan, jf. PBL 30. (kr) Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a. (kr) Standardgebyr, komb. kart- og delingsforetning, tilsv. en boligtomt 750 m 2 (kr) Produktivitet: 22