Innspill til statsbudsjettet 2018

Transkript

1 Innspill til statsbudsjettet 2018 Dokumentet inneholder Kreftforeningens innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vedrørende statsbudsjettet Frivillig kreftarbeid siden 1938

2 Kreftforeningen er en stor samfunnsaktør, og er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med medlemmer og frivillige. Kreftforeningens formål er å arbeide for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Over mennesker i Norge har eller har hatt kreft. Årlig rammes over mennesker og omtrent dør hvert år som følge av kreftsykdom. Kreft er hyppigste dødsårsak for de under 75 år og det forventes en markant økning av nye krefttilfeller de nærmeste årene. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Kreftforeningen er en av de største nasjonale bidragsyterne til kreftforskning. Årlig bevilges det rundt 250 millioner kroner til ulike prosjekter ved norske forskningsinstitusjoner. Forord Dette dokumentet er en samling av våre innspill til statsbudsjettet Sakene er nøye valg ut og prioritert i samarbeid med fagavdelingene i Kreftforeningen. Flere av sakene og tema har et langsiktig perspektiv, mens andre er nye aktuelle problemstillinger som er kommet til det siste året. Innspillene danner også grunnlaget for vårt øvrige politiske arbeid gjennom året, som høringsuttalelser, komitéhøringer i Stortinget og møter med politikere og embetsverk på andre arenaer. Oslo, januar 2017 Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat 1

3 Innhold Helse- og omsorgsdepartementet... 4 Innledning... 4 Kreftomsorg i kommunene... 5 Kompetanse i kommunene... 5 Rehabilitering... 5 Forebygging... 6 Tobakk... 6 Tobakk og alkohol ut av taxfree-ordningen... 7 HPV-vaksine for gutter... 7 Innkalling med tid og sted til livmorhalsscreening... 7 Yrkesrelatert kreft... 8 Tverrdepartemental handlingsplan for fysisk aktivitet... 8 Spesialisthelsetjenesten... 8 Pakkeforløp... 8 Kvalitet i behandlingen... 9 Protonsentre... 9 Nye lovende kreftmedisiner... 9 Opptrappingsplan for personell på kreftområdet Polikliniske konsultasjoner av ernæringsfysiologer og fysioterapeuter Screening - tarmkreft Screening - lungekreft Brystkreft Prostatakreft Forskning og næringsutvikling Klinisk forskning Persontilpasset medisin Helsenæring

4 Kreftregisteret Gaveforsterkningsordning for universitetssykehusene Velferdsteknologi E-helse Kreftforeningens rolle Vardesenter Kreftlinjen Helsedirektoratet Kreftlinjen Kunnskapsdepartementet Forskning Rekruttering av yngre forskere Fri prosjektstøtte Utvidelse av gaveforsterkningsordningen Helse- og læring i skolen Kreftforeningen foreslår tre tiltak i skolen, som vi også tidligere har foreslått, som vil kunne bidra til redusering av overvekt hos barn og unge Finansdepartementet Sunn skatteveksling for å fremme folkehelse Tobakk og alkohol ut av taxfree-ordningen Øremerking av tobakksavgiften til tobakksforebyggende arbeid og røykeslutt Alkoholavgift Sukkeravgift Et aktivt arbeidsliv Nærings- og fiskeridepartementet Utenriksdepartementet Ikke smittsomme sykdommer. Global utfordring - norsk kompetanse Arbeids- og sosialdepartementet Vedtakskvaliteten i NAV må styrkes Yrkesrelatert kreft Tidskonto sykepenger Justis- og beredskapsdepartementet

5 Helse- og omsorgsdepartementet Kreftforeningen er en stor samfunnsaktør, og er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med medlemmer og frivillige. Kreftforeningens formål er å arbeide for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Over mennesker i Norge har eller har hatt kreft. Årlig rammes over mennesker og omtrent dør hvert år som følge av kreftsykdom. Kreft er hyppigste dødsårsak for de under 75 år og det forventes en markant økning av nye krefttilfeller de nærmeste årene. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Kreftforeningen er glad for at kreft er satt høyt på agendaen i Helse-Norge. Vi ønsker å vise til det gode arbeidet som er gjort i forbindelse med oppfølgingen av «Nasjonal kreftstrategi: Sammen mot kreft», blant annet gjennom å få på plass «Nasjonal Handlingsplan for kreft». Handlingsplanen for kreft går frem til og med 2017, og man har fra myndighetshold forpliktet seg til å gjennomføre en rekke konkrete tiltak i den inneværende strategiperioden. I den forbindelse er det viktig å understreke behovet for at denne kreftsatsingen også følges opp med nødvendig finansiering. Kreftforeningen ønsker å komme med innspill til statsbudsjettet for 2018, og vil berøre følgende hovedtemaer: Kreftomsorg i kommunene Forebygging av kreft Kreftbehandling i spesialisthelsetjenesten Forskning og næringsutvikling Frivillighetens rolle Innledning Kreftforeningen er glad for at kreft over mange år har vært høyt på agendaen i Helse-Norge. Dette er naturlig med tanke på hvor hardt kreft kommer til å ramme oss i årene som kommer. I perioden 2013 til 2017 har vi hatt «Nasjonal kreftstrategi: Sammen mot kreft», som siden også har blitt fulgt opp med «Nasjonal Handlingsplan for kreft», som har hatt en virkningsperiode fra 2015 til Dette har lagt et godt grunnlag for en sterk satsing på kreft, med gode resultater. For å sikre at dette arbeidet kan fortsette er det viktig at Helse- og omsorgsdepartementet nå på et tidlig tidspunkt avklarer hvordan vi skal gå videre i kampen mot kreft, både gjennom en evaluering av det arbeidet som er gjort og de planene vi har hatt, men også i form av en ny strategi og/eller handlingsplan på kreftområdet. Som et minimum bør den eksisterende planen prolongeres med enkelte endringer, og Kreftforeningen ønsker gjerne å bidra til en revidering. Ikke minst er det behov for en revidert virkelighetsbeskrivelse, og en konkret tilnærming til de utfordringene vi står overfor med en aldrende befolkning. Store deler av den satsingen vi har sett de siste årene har foregått i spesialisthelsetjenesten. Nå er det tid for å gjøre et tilsvarende løft i kommunehelsetjenesten. Vi har en stadig eldre befolkning, og antallet mennesker over 70 år som lever med kreft vil øke opp mot 70% de neste 15 årene. Store deler av tilbudet disse får vil finne sted i kommunene. Dette krever stor grad av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, og det krever både sykehus og kommuner med riktig kompetanse. Kreftpasienter er en stor gruppe, som både på individ- og gruppenivå er svært sammensatt. For veldig mange vil kreftkoordinator i kommunene være et svært verdifullt tilskudd, som både bidrar til å lette pasientforløpet for den 4

6 enkelte pasient og deres pårørende, og som samtidig bidrar til å avlaste andre tjenester i kommunene. Vi tror derfor alle kommuner vil være tjent med å ha en kreftkoordinator. Kreftomsorg i kommunene Kompetanse i kommunene Kreftforeningen er positive til hvordan Primærhelsetjenestemeldingen løfter frem behovet for økt kompetanse i kommunene, og det er bra at man nå går i retning av en lovfesting av at kommunene må tilknytte seg enkelte profesjoner. Det er samtidig områder vi skulle ønske at man hadde gått noe lenger. Ernæringskompetansen i norske sykehjem er ikke god nok, og Kreftforeningen mener at kommunene i større grad må knytte til seg ernæringskompetanse. Det er også behov en styrking av kommuners kompetanse innen palliasjon. Kreftforeningen er glad for den fortsatte satsing på helsestasjon- og skolehelsetjenesten vi har sett de siste årene, og vi forventer at denne satsingen videreføres. Det er samtidig fortsatt stor avstand mellom anbefalt minstenorm og gjeldende helsesøsterbemanning i de fleste kommuner, og barn og unge får svært ulikt skolehelsetilbud. En viktig forutsetning for å kunne tilby de lovbestemte tilbudene knyttet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten til barn og unge er at dimensjoneringen av helsesøstertjenesten i kommunene styrkes i tråd med helsemyndighetenes anbefalte minstenorm for bemanning, som tar utgangspunkt i antall elever i skolen. Dette er viktig for å møte utfordringer med inaktivitet, overvekt og tobakksbruk blant barn og unge og bidra til utjevning av sosiale forskjeller i helse. Det er samtidig fremdeles et problem at pengene ikke fullt ut kommer frem til det ønskede formålet, og at mange kommuner velger å bruke midlene å andre områder. Det må derfor stilles strengere krav til kommunene i forhold til bruken av de bevilgede pengene. Kreftforeningen ber om en styrking av den kreftfaglige kompetansen i kommunene, herunder også klinisk ernæringskompetanse og kompetanse innen palliasjon. Kreftforeningen ber om at det stilles strengere krav overfor kommunene for å sørge for at satsingen på skolehelsetjenesten blir reell. Rehabilitering I en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Kreftforeningen i 2012, ser vi at det er store udekkede behov for rehabilitering blant kreftpasienter. Kun 2 av 10 oppgir i undersøkelsen at de i stor grad har fått et godt rehabiliteringstilbud fra det offentlige. For å begrense funksjonstap og bidra til raskere rehabilitering, er det viktig at kreftpasienter tidlig får kartlagt sitt behov for rehabilitering og får tilbud om rehabilitering som samsvarer med deres behov, herunder arbeidsrettet rehabilitering. Det må sørges for tilpassede og tilrettelagte tilbud for kreftpasienter, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Koordinatorer i sykehus og kommune må samarbeide om å skape et helhetlig og sømløst forløp ved overgang fra sykehus til kommune. Kommunen må videre ha den nødvendige kompetansen og tilstrekkelig med ressurser for å kunne gi de tilbudene som de er ansvarlige for å gi med god kvalitet, og tverrfaglighet må tilstrebes. Kreftforeningen ber om at Helsedirektoratet følger opp målsetningen i Handlingsplanen for kreft, og sørger for at rehabilitering blir en integrert del av alle pakkeforløp. Kreftforeningen ber om at det sørges for at alle frisklivsentraler har tilbud innen fysisk aktivitet, ernæring og psykososial støtte som er tilpasset og kan benyttes av kreftpasienter. 5

7 Forebygging Norge skal være et foregangsland innen kreftforebygging. Minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for kreft er å være tobakksfri, spise sunt og variert, begrense alkoholforbruket, være fysisk aktiv og nyte sola uten å bli solbrent. En rekke eksterne miljøfaktorer påvirker også kreftrisikoen. Det vises i denne sammenheng til WHOs mål, som Norge har forpliktet seg til, om 25 % reduksjon i for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) innen Kreftforeningen ønsker å sette fokus på tiltak som bidrar til denne måloppnåelse, og både tiltak som retter seg mot individet og strukturelle tiltak er viktige i denne sammenhengen. Tobakk Tobakksrøyking er den viktigste enkeltstående årsaksfaktoren til kreft, og den enkeltfaktoren som har skapt størst helseskade i den norske befolkning de siste tiårene. Tobakksbruk er samtidig den viktigste risikofaktor for tidlig død. Tobakk er det eneste lovlige produktet som tar livet av halvparten av de som bruker det, når det brukes etter intensjonen. Personer med kort utdanning er overrepresentert i statistikken over sykdom og død som skyldes røyking. Tobakk tar livet av over 6000 personer i Norge årlig. Å redusere andelen som røyker er derfor det viktigste enkelttiltak som kan bedre folkehelsen. Avgiftsøkning er en av de viktigste strategier som WHO anbefaler for å redusere bruken av tobakk. Selv om tobakksbruk skaper avhengighet faller etterspørselen når prisen på tobakk øker. Øker man prisene med 10 prosent, vil forbruket falle med rundt fem prosent. \ Internasjonalt ser vi at en rekke land har øremerket tobakksavgiften til tobakksforebyggende tiltak og røykeslutt. Dette er ifølge WHO et grep som har vist seg å ha god effekt i de landene som har gjennomført det. Et samlet storting står bak visjonen om et tobakksfritt Norge, og ettersom dette er en avgift som da vil forsvinne på sikt mener vi det er fornuftig at avgiften frem mot det kan benyttes til å nå dette overordnede målet, da dette ikke er en avgift vi kan gjøre oss avhengige av på sikt. Det bør også vurderes avgifter som rammer tobakksindustrien direkte i forbindelse med hvert enkelt salg. Kreftforeningen er glad for at regjeringen har fått på plass reklamefrie tobakksinnpakninger, et tiltak som kan bidra til at færre begynner å benytte seg av tobakk. Samtidig er det viktig dersom man skal nå målet om 25 prosent reduksjon i dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer innen 2025 at også flere av dem som allerede røyker i dag slutter. Det er da nødvendig med sterkere tiltak, som for eksempel å gi fastlegene incentiver til å bidra til røykeslutt hos sine pasienter som et forebyggende tiltak, og å tilby medisiner og produkter som kan bidra til røyeslutt gratis. Videre er Kreftforeningen opptatt av at det må etableres flere røykfrie områder i det offentlige rom. Her går også befolkningen langt i å være enige, i en undersøkelse gjennomført av Kreftforeningen i 2016 sier 90 % seg helt eller delvis enige i at lekeplasser bør være røykfrie, 76 % mener det samme når det gjelder kollektivholdeplasser, mens 66 % er helt eller delvis enige i at uteserveringer bør være røykfrie. Norge har posisjonert seg langt fremme i kampen mot tobakk nasjonalt, men det er de fattige landene som i dag bærer den største tobakksbyrden. Vi mener tiden er moden for at Norge også tar et enda tydeligere internasjonalt ansvar i kampen mot tobakk. 6

8 Kreftforeningen ber om en økning i tobakksavgiftene på 10 prosent, samt at det innføres en øremerking av tobakksavgiften til tobakksforebyggende arbeid og røykeslutt. Kreftforeningen ber om at takstsystemet for fastlegene legges opp på en måte som bidrar til at flere slutter å røyke som et forebyggende tiltak. Kreftforeningen ber departementet om at medisiner mot røykeslutt tilbys gratis til dem som røyker. Kreftforeningen ber om at flere områder i det offentlige rom blir røykfrie, som for eksempel lekeplasser og uteserveringer. Kreftforeningen ber om at Norge i enda større grad fronter arbeidet mot tobakk internasjonalt. Tobakk og alkohol ut av taxfree-ordningen Både tobakk og alkohol er svært helseskadelige varer, og begge deler bidrar til økt kreftbyrde i befolkningen. Det norske systemet med avgifter og reguleringer er ment å imøtekomme dette, og vi vet at dette er en politikk som fungerer. Ordningen med skattefritak ved kjøp av tobakk og alkohol på norske flyplasser fremstår dermed som et paradoks, og det er en ordning som snarest må avskaffes av hensyn til folkehelsen. Kreftforeningen ber om at alkohol- og tobakksvarer fjernes fra taxfree-ordningen. HPV-vaksine for gutter Antallet HPV-relaterte krefttilfeller er økende, og nesten 300 av disse tilfellene er andre former for kreft enn livmorhalskreft, inkludert enkelte kreftformer som bare rammer menn. Totalt sett utgjør disse krefttilfellene i dag en ca. like stor andel som livmorhalskreft. Den store økningen skyldes i stor grad endrede seksualvaner i den norske befolkningen. Det er flere årsaker til at det er problematisk at guttene forskjellsbehandles. Det er HPV-relaterte kreftformer som kun/også rammer menn, og det er samtidig et problem at guttene som ikke er vaksinerte også kan smitte kvinner. Vi er kjent med at det gjennomføres en anbudsrunde blant tilbydere av HPV-vaksine. Vi følger prosessen rundt dette nøye, og vi håper anbudsrunden fører til at vi får en pris som er akseptabel på HPV-vaksine både for jentene og guttene. Dette bør da komme med som en del av revidert nasjonalbudsjett i 2017, og det må da naturligvis også videreføres i budsjettet for Kreftforeningen ber om at det sørges for at HPV-vaksine for gutter inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet, og at det samtidig gjennomføres et opphentingsprogram tilsvarende det som er igangsatt for kvinner. Innkalling med tid og sted til livmorhalsscreening 4 av 10 unge kvinner mellom 25 og 29 år følger ikke anbefalingen om å ta celleprøve, og ny forskning viser at nesten dobbelt så mange møter opp dersom de får tilbud om tid og sted sammen med påminnelsen som sendes ut. Derfor er vi glade for at Helse- og omsorgsministeren har bedt Helsedirektoratet om å utrede tiltak som kan bedre oppmøtet, blant annet en ordning med innkalling som inkluderer tid og oppmøtested. Spesielt utfordrende har det vært å få innvandrerkvinner til å møte opp på screening for livmorhalskreft, og vi vet at tiltak som treffer hele befolkningen ofte kan hjelpe spesielt utsatte grupper. 7

9 Hvert år får over 300 kvinner livmorhalskreft, og 70 dør av sykdommen. Ved å ta en celleprøve vil legene kunne oppdage og behandle celleforandringer før det blir kreft. Dersom flere unge kvinner velger å ta celleprøve vil vi kunne redde flere liv. Kreftforeningen ber om at Helsedirektoratets pågående arbeid og konklusjoner følges opp med tilstrekkelige midler. Yrkesrelatert kreft I følge tall fra Arbeidstilsynet var det kun 5 % av norske leger som meldte fra om arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet i perioden Dette er en stor utfordring, all den tid vi vet at nær 8/10 som dør som følge av jobben sin, dør av kreft. Det er viktig med et godt register som dokumenterer både arbeidsrelatert sykdom og død som skyldes arbeidsrelatert sykdom. Et slikt register må opprettes, og det må gjøres på en måte som sørger for at legene enkelt kan rapportere inn sine data. Dette vil også legge til rette for at man kan gjennomføre forskning på registerdata, forskning som på sikt kan bidra til at sykdom og død på arbeidsplassen kan forebygges. Kreftforeningen ber om at det opprettes et register for yrkessykdommer på lik linje med det vi i dag har for yrkesskader. Tverrdepartemental handlingsplan for fysisk aktivitet Det er sosiale ulikheter i befolkningens fysisk aktivitetsnivå. Den utløpte Handlingsplanen for fysisk aktivitet ( ) i befolkningen var tverrdepartemental. Evaluering viser at handlingsplanen har gitt arbeidet med økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen prioritet og legitimitet i flere sektorer. Kreftforeningen ber om et nytt tverrdepartemental styringsdokument på fysisk aktivitet som inneholder konkrete mål og tiltak. Kreftforeningen ber om at det legges til rette for et aktivt arbeidsliv, og vi ber regjeringen fjerne skatt og avgift på fysisk aktivitet betalt av arbeidsgivere, da dagens regelverk oppleves som et hinder for arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for fysisk aktivitet. Spesialisthelsetjenesten Pakkeforløp Pakkeforløpene har i stor grad vært vellykkede, og Kreftforeningen applauderer den innsatsen som er gjort på kort tid i sykehusene med begrensede ressurser. Samtidig ser vi at det etter to år fremdeles er stor variasjon i de resultatene som leveres. Det er positivt at dette blir avdekket, men det er nå nødvendig å handle ut fra den informasjonen vi sitter med. Dersom det er behov for ytterlige stillinger, enten blant spesialistene eller blant forløpskoordinatorene, er det viktig at det settes av tilstrekkelig med midler. Vi vet fra den siste stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet at Pasient- og brukerombudene melder om «stor variasjon i prioriteringen av forløpskoordinatorene mellom sykehusene i landet. Forløpskoordinatorene har ved enkelte sykehus ikke fått frigitt tilstrekkelig tid fra sine andre arbeidsoppgaver til å følge opp sitt ansvar som forløpskoordinator. Andre sykehus melder om at ordningen med forløpskoordinatorer fungerer bra. Ombudene mener at det ikke er gjort tilstrekkelige administrative grep ved innføringen av pakkeforløpene.» 8

10 Det er også som E-helsedirektoratet påpeker problematisk at den digitale infrastrukturen langt fra er tilstrekkelig til å håndtere pakkeforløpene på en god nok måte. Dette må på plass, og det må følge penger med en slik satsing. Kreftforeningen ber om at det settes av tilstrekkelig med midler til å sikre at alle kreftpasienter får et likeverdig tilbud, og at alle landets helseforetak gjennomfører pakkeforløpene for kreft i henhold til de retningslinjene og som foreligger, innen de fristene som er satt. Kreftforeningen ber om at det settes av friske midler til å ruste opp den digitale infrastrukturen rundt pakkeforløpene for kreft. Kvalitet i behandlingen Nasjonal helse- og sykehusplan legger et godt grunnlag for det videre kvalitetsarbeidet ved norske sykehus, men dette arbeidet må nå følges opp i form av praktisk politikk. Det legges blant annet opp til kvalitetssertifisering av sykehus, og at det skal komme nasjonale kvalitetskrav som skal gjelde for helseforetakene. Å vite at alle sykehusene styrer etter de samme kvalitetskravene vil skape økt trygghet for pasientene. Kreftforeningen ber om at det kommer på plass tydelige kvalitetskrav på kreftområdet, også ut over tidsfristene som i dag finnes i pakkeforløpene for kreft. Det bør legges opp til at sykehusene må ha et minimum av ressurser tilgjengelige, både i form av tverrfaglige team og en oppdatert utstyrspark, for å få muligheten til å tilby kreftbehandling. Protonsentre Kreftforeningen er glade for at regjeringen har valgt å prioritere protonsenter til Norge. Primært ønsker Kreftforeningen at det skal bygges to sentre, et i Oslo og et i Bergen. Dersom man likevel velger å starte et sted mener vi Oslo er det naturlige valget. De fleste som har nytte av denne behandlingen er barn, og de aller fleste barn med kreft behandles i Oslo. Det er derfor spesielt viktig å skåne denne gruppen med tanke på reisevirksomhet, og sikre dem et pasientforløp som er enklest mulig. Det er også et poeng at den største befolkningsmassen i landet bor i og rundt Oslo. Det å plassere et senter i Oslo vil dermed både redusere belastningen med en reise for de fleste pasientene, samtidig som det sparer samfunnet for kostnader ved at færre syke mennesker må fraktes fra en side av landet til den andre. Å få på plass et protonsenter vil også være viktig i det videre arbeidet med å skape et «Center of excellence» ved Radiumhospitalet. Kreftforeningen ber regjeringen sikre finansieringen for å få på plass protonsentre i Norge. Nye lovende kreftmedisiner Vi har de siste årene opplevd en liten revolusjon innen kreftbehandling, og en rekke pasientgrupper som tidligere ikke hadde noe tilbud kan i dag leve lengre og bedre med sin kreftsykdom. Dette er en utvikling som ser ut til å fortsette, og det er viktig at Norge kan være med på å drive denne utviklingen fremover. Da må man være offensive i alle deler av utviklingsløpet, fra forskning og utvikling, til kommersialisering og klinisk bruk hos pasientene. Beslutningsforum opplever i dag i mange tilfeller en viss grad av tvil med tanke på å ta i bruk et nytt legemiddel. Ofte ønsker man å ta legemidlene i bruk - men usikkerhet knyttet til pris og effekt vil likevel kunne kreve at man gir et betinget nei. I disse tilfellene mener Kreftforeningen det bør komme 9

11 på plass en midlertidig finansieringsordning, slik at vi raskere kan ta medisinene i bruk og samtidig skaffe oss ny og bedre informasjon gjennom fase 4 studier. Forskning og behandling må i større grad enn i dag sees samlet, og det bør vurderes ulike modeller som kan bidra til at medisinene kommer raskere til pasienten. Som vi påpekte i vårt innspill til legemiddelmeldingen er det i dag strenge krav til dokumentasjon på effekt for de legemidler som besluttes innført som etablert metode i helsetjenesten. På innføringstidspunktet vil det allikevel kunne være mangelfull dokumentasjon på legemidlets nytte hos pasienter i vanlig klinisk praksis, og eventuelt hvilke undergrupper av pasienter som har størst sannsynlighet for å ha nytte av behandlingen. Det er derfor behov for ytterlige forskning som kan belyse legemiddelets plass i helsetjenesten. Det er helt nødvendig at myndighetene og industrien går sammen og kommer fremt til en løsning som begge parter kan leve med. Så lenge det ikke skjer er det pasientene som betaler den største prisen. Kreftforeningen ber om at det kommer på plass et system for midlertidig finansiering av lovende legemidler som er til vurdering i beslutningsforum for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Opptrappingsplan for personell på kreftområdet Nasjonal helse- og sykehusplan beskriver nye modeller for framskriving av behovet for legespesialister i fremtiden. Dette er et godt tiltak, som vi tror vil være et godt verktøy for sykehusene på lang sikt. Det er samtidig enkelte legespesialiteter på kreftområdet hvor det allerede i dag er kapasitetsproblemer, og vi vet at dette vil kunne utgjøre flaskehalser i kreftbehandlingen i lang tid framover dersom det ikke tas raske og tydelige grep. Aktuelle fagområder hvor dette allerede er en utfordring er onkologi, radiologi og patologi. Også innen kirurgien vet vi at presset er stort. I tillegg til dette vil behovet for spesialiserte sykepleiere og ingeniører være svært stort i fremtidens kreftbehandling. Dersom regjeringen ønsker å nå de høye målsetningene man har satt seg med pakkeforløpene er det viktig å sikre tilstrekkelig med ressurser i klinikkene, og det forutsetter blant annet at man utdanner og ansetter tilstrekkelig med personell. Kreftforeningen ber om at det lages en offensiv og forpliktende opptrappingsplan for personell på kreftområdet, for å sikre kapasiteten i kreftbehandlingen i årene som kommer. Polikliniske konsultasjoner av ernæringsfysiologer og fysioterapeuter Kreftforeningen er glad for at polikliniske konsultasjoner gjennomført av fysioterapeuter, ergoterapeuter og kliniske ernæringsfysiologer på en del fagområder inkluderes som en del av innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 1. januar Det var samtidig overraskende at fagområdet kreft for ernæringsfysiologer, og fagområdet lymfødem for fysioterapeuter er utelatt fra satsingen. Kreftpasienter er en høyrisikogruppe for underernæring, og ifølge Helsedirektoratet har inntil 75 % av kreftpasientene et betydelig vekttap i løpet av sykdomsforløpet. Dette påvirker effekten og toleransen av behandlingen, samt pasientenes forutsetning for raskt å komme seg etter behandling. Helsedirektoratet peker i en fagrapport på at det er behov for en økt satsning på god klinisk ernæringsbehandling rettet mot kreftpasienter. Dersom fagområdet kreft inkluderes i ISF tror vi det er langt mer sannsynlig at sykehusene i større grad velger å knytte til seg denne kompetansen også på kreftområdet. 10

12 Når det gjelder lymfødem er en tidlig vurdering av tilstanden viktig for å forhindre lymfødemet utvikler seg videre, og det er i tråd med tanken om et tverrfaglig tilbud på sykehus at kreftpasienter også får tilbud om poliklinisk lymfødembehandling i spesialisthelsetjenesten. Kreftforeningen ber om at fagområdet kreft for kliniske ernæringsfysiologer, og fagområdet lymfødem for fysioterapeuter inkluderes som en del av ISF fra Screening - tarmkreft Det har de siste årene vært gjennomført et pilotprosjekt på tarmkreftscreening i Helse Sør-Øst. Dette prosjektet skulle vært sluttført i 2016, men er forsinket til Målet med pilotprosjektet er å redusere dødeligheten av tarmkreft og finne ut hvordan et nasjonalt screeningprogram bør organiseres. Norge ligger allerede langt tilbake på området, de aller fleste land i Europa har innført tarmkreftscreening. Kreftforeningen er av den oppfatning av vi i dag vet nok til å innføre tarmkreftskreening også i Norge. Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten anbefalte «at det under gitte forutsetninger bør innføres et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmkreft. Rådet mener det er tilstrekkelig dokumentert at screening reduserer tarmkreftdødeligheten» Helsedirektoratet og styringsgruppen for pilotprosjektet har sendt sine faglige anbefalinger om nasjonal tarmkreftscreening, samt budsjettinnspill, til Helse- og omsorgsdepartementet. Kreftforeningen ber derfor om at tarmkreftscreening innføres snarest mulig i Norge som et nasjonalt tilbud. Screening - lungekreft Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv. Cirka 3000 mennesker får lungekreft hvert år i Norge, og nesten 2200 mennesker dør. Lungekreft blir ofte diagnostisert sent. Blant menn er det kun ca 15 % som lever etter 5 år, for kvinnene er tallet ca 20 %. Jo flere lungekrefttilfeller som oppdages tidlig, jo større sjanse er det for at flere overlever. I en stor amerikansk studie (National Lung Screening Trial) var det 20 prosent reduksjon i dødelighet forårsaket av lungekreft og 6,7 prosent reduksjon i såkalt total dødelighet ved tidlig oppdagelse. Dette er meget oppløftende resultater, og på bakgrunn av dette mener vi det bør innføres et pilotprosjekt i Norge/Norden. Kreftforeningen ber om at det opprettes et pilotprosjekt med screening (lavdose-ct) av høyrisikogrupper for lungekreft, gjerne i samarbeid med andre nordiske land. Brystkreft International Agency for Research on Cancer (IARC) leverte i juni 2015 en rapport som tok for seg 40 ulike studier av brystkreftscreening. Etter en grundig gjennomgang av publisert vitenskapelig materiale står ekspertgruppen fortsatt fast på, og forsterker sin tidligere konklusjon om at de finner gode beviser til å kunne si at mammografiscreening kan redusere brystkreftdødeligheten med opptil 40 prosent for kvinner i alderen 50 til 69 år. Det konkluderes også med at det er tilstrekkelig kunnskap til å inkludere kvinner i alderen år. Det er også mye som peker i retning av at screening er effektivt for kvinner i aldersgruppen Dette bør også få konsekvenser for hvordan vi innretter mammografiprogrammet i Norge. Kreftforeningen ber om at mammografiprogrammet utvides til å inkludere kvinner mellom år, og kvinner mellom år. 11

13 Prostatakreft Norge ligger i verdenstoppen både når det kommer til insidens og dødelighet av prostatakreft. Dette må vi ta konsekvensen av, og det er svært viktig at vi får på plass systemer som fanger opp prostatakreft tidlig før den rekker å spre seg. Kreftforeningen følger spent med på resultatene av den svenske forskningen knyttet til STHLM3-testen, som på sikt kan bli en erstatning for PSA-testing, men inntil vi vet mer om dette må vi gå ut fra den kunnskapen vi har. Kreftforeningen er ikke tilhenger av en allmenn PSA-screening, men når det gjelder de som er arvelig disponert for prostatakreft står det allerede i dag i handlingsprogrammet at disse bør gjennomføre jevnlig PSAtesting. Det er samtidig et problem at det, slik systemet er bygget opp i dag, vil være avhengig av mennene selv hvorvidt en slik test gjennomføres. Dette må settes i system, og disse mennene må få jevnlige innkallelse fra sin fastlege. Kreftforeningen ber om at det settes av midler til å bygge opp et system rundt menn med arvelig disposisjon for prostatakreft, slik at disse jevnlig kalles inn til undersøkelse av PSA. Forskning og næringsutvikling I statsbudsjettet for 2017 fortsetter regjeringen å følge opp finansiering av langtidsplanen for forskning med blant annet penger til satsingen Horisont 2020, forskningsinfrastruktur og opprettelse av flere rekrutteringsstillinger til forskning. Dette er prioriteringer Kreftforeningen støtter. Kreftforeningen ser at det fra regjeringens side også er tatt positive initiativ innen helseforskningen de siste årene, samtidig opplever vi at det på enkelte områder fremdeles går noe sent. Spesielt virker det utfordrende å komme dit vi ønsker i forhold til klinisk forskning. Forskningsrådet har som en del av HelseOmsorg21 strategien fått i oppdrag å utrede en modell for opprettelse av sentre for fremragende klinisk helseforskning. Vi følger denne prosessen med stor interesse, og forventer at det på sikt vil bevilges penger til opprettelsen av slike sentre. Klinisk forskning For å sikre pasienten best mulig behandling ønsker Kreftforeningen å understreke behovet for at det legges opp til en fortsatt økning av god klinisk forskning i Norge. Dette er viktig for å bidra til god kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i helsetjenesten, og nødvendig klinisk kompetanse hos helsepersonell. Signalene fra regjeringen har vært positive, men dette må følges opp videre med nye offensive tiltak på området. Det bør stilles konkrete og tydelige krav til aktiviteten i RHFene og HFene, og det må følge med tilstrekkelig finansiering for å sikre denne aktiviteten. Spesielt viktig er det å sørge for dedikerte stillinger i helseforetakene. Relevante støttefunksjoner for gjennomføring av klinisk utprøving bør også i større grad bli tilgjengelige, særlig ved universitetssykehusene. Dette inkluderer etablering av dedikerte utprøvingsenheter med kompetent støttepersonell. Nasjonal forskningsinfrastruktur må oppgraderes, og relevant ekspertise må gjøres tilgjengelig for klinikere og derved bidra til høy kvalitet i forskningen. Forskerinitierte studier bør være en like naturlig del av behandlingstilbudet som studier gjennomført i regi av farmasøytisk industri, og det bør etableres bedre mekanismer for finansiering av slike studier. Legemidler utgjør en kostnad det er særlig vanskelig å få dekket i forskerinitierte studier, og det er Kreftforeningens forståelse at det i dag er krevende å gjennomføre en studie uten at industrien stiller seg villig til å sponse den ved å stille legemiddel til rådighet kostnadsfritt. Dette er imidlertid ofte begrensende for hvilke spørsmål studien kan stille all den tid industrien har økonomiske interesser i preparatet. 12

14 Med dagens system kan et legemiddel som gis som del av pasientens ordinære behandling gis refusjon i systemet for innsatsstyrt finansiering (ISF) i henhold til DRG-kode. En kur kan gis utenfor godkjente indikasjon og likevel oppnå ISF-refusjon dersom det er legens faglige vurdering at behandlingen er til pasientens beste. Dersom legemiddelet derimot gis utenfor godkjent indikasjon som del av en studieprotokoll, gis det som hovedregel ikke ISF-refusjon. Dette innebærer en diskriminering mellom bruk av uetablert behandling når den gis individuelt og når den gis på mer systematisk basis som ikke er hensiktsmessig. Uetablert behandling bør i størst mulig grad gis innenfor en studieprotokoll for systematisk å samle inn data om effekt og risiko ved bruk. Finansieringssystemet bør derfor åpne for at legemidler som benyttes i en studieprotokoll dekkes på samme måte som gjennom ordinær behandling ved at det etableres DRG-koder for kurer som gis som ledd i en studie. Det bør i større grad legges til rette for at norske pasienter kan delta i kliniske studier i andre nordiske land. Den norske befolkningen er liten, men går man sammen med de andre nordiske landene vil man være mer attraktiv for gjennomføring av kliniske studier. Kreftforeningen ber om at det sørges for finansiering av dedikerte stillinger til klinisk forskning, i tillegg til delte stillinger hvor klinisk personell arbeider 50 % i klinikk og 50 % med forskning. Kreftforeningen ber om at det etableres finansieringsordninger for gjennomføring av akademiske studier uavhengig av farmasøytisk industri. Kreftforeningen ber om at det gjennomføres en harmonisering av regelverk og søknadsprosesser, slik at flere kreftpasienter kan inkluderes i felles nordiske kliniske studier. Persontilpasset medisin I årene som kommer vil persontilpasset medisin by på nye utfordringer i måten vi organiserer og prioriterer helsetjenester på, men det vil også kunne by på store muligheter. Kreftforeningen har sammen med andre aktører knyttet til rådet for HelseOmsorg21 gitt innspill til Regjeringens plan for HelseOmsorg21. Herfra ønsker vi spesielt å trekke frem følgende: «Basert på unike norske fortrinn kan vi lage en verdikjede og analysetjenester for presisjonsmedisin med tilbud til pasienter og deres leger over hele verden. Med verdikjede menes en kjede av aktører, i hovedsak bedrifter, som skal kunne utføre de tjenestene som er nødvendige fra sekvensering til analyse av genetisk informasjon i kombinasjon med annen medisinsk informasjon om pasienten. Utviklingen av slike tjenester vil gi leger og pasienter raske svar på hvilken behandling som passer best basert på genetikken til hver enkelt pasient. Slike svar kan omfatte både etablerte behandlinger og klinisk utprøving. Dette er et svært ambisiøst mål å sette, men som er nødvendig om vi skal bygge en næring av en viss størrelse. [ ] Utvikling og drift av en verdikjede for presisjonsmedisin vil kreve et samarbeid mellom norsk næringsliv, offentlige aktører og internasjonale selskaper. Kreftforeningen ber derfor om at det etableres en arbeidsgruppe som utarbeider og legger frem et forslag til detaljert beskrivelse av satsningen og hvordan den kan realiseres og driftes med partnere, herunder utviklingskostnader, finansiering, og driftsinntekter og -kostnader 13

15 Helsenæring I HelseOmsorg21-strategien og tilhørende handlingsplan er det et klart mål om å gjøre helse og omsorg til et satsingsområde. Dette ble også understreket av statsminister Erna Solberg i nyttårstalen Et viktig tiltak i denne sammenhengen vil være å opprette egne nasjonale såkornfond knyttet til helseområdet. I dag finnes det seks nasjonale såkornfond, men bare ett av disse har helse/bioteknolog som investeringsområde. Kreftforeningen har selv satt av 75 millioner kroner i såkornmidler over en femårsperiode. I våre innspill til statsbudsjett de siste årene har Kreftforeningen foreslått at det må øremerkes midler til helse i såkornfase. Kreftforeningen ber Helse- og omsorgsdepartementet om å jobbe sammen med Nærings- og fiskeridepartementet for å etablere et nytt såkornfond som øremerkes helseinnovasjon på minst 500 millioner kroner. Biobanker og helsedata Norge har en unik samling helsedata som kan bidra til bedre helse, finne årsaker til sykdom, gi økt kvalitet på behandling og bedre medisiner. Et rigid regelverk hindrer oss i å bruke informasjonen på en optimal måte. I dag underutnyttes helsedata fordi det er for tungvint og for dyrt å få tilgang til dem. Resultatet er at vi går glipp av helsegevinster. En bedre utnyttelse av helsedata vil også bidra til bedre planlegging og prioritering av helsetjenester. Biobanker, helseregistre og befolkningsundersøkelser er en viktig ressurs for utvikling av forbedrede behandlingsmetoder, herunder nye legemidler, i tillegg til å utgjøre en kilde til forskning for mulige årsaker til sykdom og forebyggingstiltak. Forsknings- og innovasjonsaktiviteter er viktig både for å møte de utfordringer som helsesektoren står overfor, samt å utvikle løsninger som kan skape nye arbeidsplasser og verdier for samfunnet. Utfordringen i dagens system er at det er vanskelig for forskere å sammenstille data fra ulike registre. Det er ofte svært kostbart, tar lang tid, og i mange tilfeller er det også umulig og ulovlig å få tilgang til kunnskap som kunne bidratt til bedre helse og liv. En annen utfordring er gjenbruk. Dersom forskere får tilgang til å koble data mellom registre, kan dette ikke lagres til videre bruk i andre forskningsprosjekter. Hele jobben, inkludert innhenting av tillatelser, må derfor gjøres på nytt for hver ny problemstilling man ønsker å analysere. Kreftregisteret Kreftregisteret sitter på unik informasjon om norske kreftpasienter, både i et historisk og i et nå-tids perspektiv. Kreftregisteret får i 2017 tildelt 110 millioner kroner til å utføre sitt samfunnsoppdrag, ca. 2,1 prosent mer enn i Dette er i praksis ingen økning, da det kun dekker den generelle prisstigningen. Kreftregisteret står i dag overfor store oppdateringsbehov, blant annet med behov for en helt ny infrastruktur på IT-siden, og da er det skuffende at man fra regjeringens side ikke ser verdien av å bevilge de nødvendige midlene for å få dette på plass. Slik situasjonen er i dag får vi ikke fullt utbytte av de unike dataene vi sitter på. Kreftforeningen ber om at Kreftregisteret styrkes slik at overgangen til en ny registerplattform kan gjennomføres på en trygg og effektiv måte. Gaveforsterkningsordning for universitetssykehusene Gaveforsterkningsordningen ble gjeninnført i Ordningen omfatter gaver gitt til langsiktig grunnleggende forskning i universitets- og høyskolesektoren og gaver gitt til Norges Forskningsråd 14

16 eller Det Norske Vitenskapsakademi. Kreftforeningens har gjentatte ganger foreslått å utvide gaveforsterkningsordningen til også å inkludere universitetssykehusene, og vil igjen anmode om dette i statsbudsjettet for Det vil være et viktig incitament for å øke den «ikke-offentlige» finansiering av forskning i Norge. Kreftforeningen anmoder regjeringen om å følge opp forslaget fra arbeidsgruppen som har utredet Utfordringer og muligheter for samordning mellom universiteter og helseforetak (Husebekkutvalget 2016, s 33): «Det etableres en gaveforsterkningsordning med forankring i HOD for gaver til klinisk forskning tilsvarende ordningen til UH-sektoren for gaver på mer enn 3 millioner kroner til langsiktig grunnleggende forskning. Gaveforsterkningsordningene åpnes gjensidig for mottakere i begge sektorer med premiering fra respektive departement. Ordningen bør administreres av Norges forskningsråd». Kreftforeningen ber Helse- og omsorgsdepartementet, eventuelt i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, sørge for at gaver gitt til universitetssykehusene inkluderes i gaveforsterkningsordningen på lik linje med gaver gitt til universiteter og høyskoler. Velferdsteknologi Ved hjelp av ny teknologi vil sykehusplasser kunne spares ved at pasienter er lenger hjemme, eldre kan fungere bedre i sin hverdag og barn som lever i isolasjon vil kunne delta på sosiale arenaer gjennom bruk av teknologi. Dette vil naturligvis også bidra til høyere livskvalitet for pasientene. En økt satsing på velferdsteknologi vil være helt nødvendig for å møte de utfordringene man står overfor i helsesektoren, med en aldrende befolkning og økt behov for helsetjenester. Vi ser at ny teknologi på en rekke områder kan bidra til å lette arbeidspresset fra helsepersonell, i tillegg til at det i mange sammenhenger vil kunne bidra til økt kvalitet på de tjenestene som tilbys. E-helse Spesielt viktig i årene som kommer er oppfølgingen og implementeringen av «Én innbygger én journal». Regjeringen har besluttet en utviklingsretning for satsingen. Implementeringen vil kreve nasjonal styring og sentral finansiering. I november 2011 var nåværende helse- og omsorgsminister Bent Høie blant forslagsstillerne da det i et dok. 8 forslag ble foreslått å sette av 10 milliarder kroner over 5 år i en statlig finansieringsordning for IKT-satsing i helsetjenesten. Dette bør være like aktuelt i dag som for 6 år siden, nettopp for å sikre at prosjekter som «Én innbygger én journal» kan implementeres på en god og effektiv måte. Kreftforeningen ber om at det settes av tilstrekkelig med midler over statsbudsjettet for å sikre fremdriften, utviklingen og implementeringen av den nasjonale infrastrukturen «én innbygger, én journal». Kreftforeningens rolle Vi beveger oss mot et samfunn med flere eldre og flere som vil ha behov for helsetjenester. Dette gjelder også spesifikt på kreftområdet, og dette vil på sikt kunne sette den offentlige kreftomsorgen under press. Kreftforeningen ønsker å være en del av løsningen på en slik utfordring, og vi ønsker å gå i front når det gjelder å få på plass gode samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten. Satsingen på kreftkoordinatorer i kommunene og vardesentrene på sykehusene er gode eksempler på samarbeid som finnes allerede i dag. 15

17 Et langsiktig samarbeid forutsetter også forutsigbarhet i finansieringen av tiltakene. Frivilligheten må blant annet settes i stand til å bygge opp satsingen på brukermedvirkning, i forhold til både rekruttering, opplæring og oppfølging av det frivillige apparatet. Vi gjør oppmerksom på at Kreftforeningen ikke er blant organisasjonene som skjermes i forbindelse med omleggingen av spillemidler, jfr. spillmeldingen som planlegges behandlet i Stortinget denne våren. Kreftforeningen mottar i dag omtrent 69 millioner kroner årlig fra Norsk Tipping. Det er uklart hva regjeringens forslag vil få av konsekvenser for Kreftforeningen, og dette vil innebære en uforutsigbarhet i forhold til våre inntekter. Dette vil medføre at vi må ta høyde for og planlegge aktiviteter i et kortere tidsperspektiv. Vi gjør samtidig oppmerksom på at Kreftforeningen som en av ytterst få frivillige organisasjoner på helseområdet ikke er inkludert i faste offentlige støtteordninger. Vardesenter Kreftforeningen har i samarbeid med helseforetakene etablert Vardesentre på åtte sykehus (Oslo universitetssykehus (Radiumhospitalet og Ullevål), St. Olavs hospital, Haukeland universitetssjukehus, Stavanger universitetssjukehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Nordlandssykehuset). Sentrene eies og drives av Kreftforeningen og sykehusene i fellesskap. Vardesentrene bidrar til mer helhetlige pasientforløp med tilbud innen psykososial støtte (herunder likepersonarbeid), rehabilitering og mestring, fysisk aktivitet, samt kosthold og ernæring. I tillegg til å være en arena for erfaringsutveksling, har sentrene blitt en sentral arena for sykehusets pasient- og pårørendeopplæring og rehabiliteringstilbud. Rapporten «Rehabilitering og mestring blant kreftrammede» viser at kreftpasienter har et særlig behov for å møte andre i tilsvarende situasjon og få råd og veiledning fra fagpersoner. Vardesentrene ble første gang finansiert over statsbudsjettet i 2013, da med 6 millioner kroner. I årene etter har summen kun blitt videreført, på tross av at det har kommet til flere sentre. Kreftforeningen ber om at tildelingen til Vardesentrene økes i tråd med det økte tilbudet, og at det samtidig tas hensyn til den generelle prisveksten. Kreftlinjen Kreftforeningen er glad for å kunne tilby tjenestene knyttet til Kreftlinjen til vårt publikum. Her kan publikum som har spørsmål knyttet til kreft møte spesialsykepleiere, sosionomer og jurister. I 2015 mottok telefontjenesten mer enn telefonsamtaler og et stort antall henvendelser på nettchat. I tillegg har Kreftlinjen ansvaret for å utgi og oppdatere både brosjyrer med faglig innhold og våre 95 kreftfaglige temasider på internett. Dette er oppgaver det offentlige måtte løst selv dersom Kreftforeningen ikke hadde stått for det. Støtten til Kreftlinjen over statsbudsjettet utgjør nå 1,8 millioner kroner, og har gjort det de siste fire årene. Dette innebærer en reell nedgang i støtten, da den i perioden ikke har vært indeksjustert. Kostnadene ved å drive Kreftlinjen overstiger i dag 10 millioner kroner. Vi vet at en rekke andre hjelpetelefoner i dag er fullfinansiert, og da fremstår det som urimelig at Kreftlinjen faktisk har opplevd en reell nedgang i tilskuddet. Kreftforeningen ber om at støtten til Kreftlinjen økes slik at det i større grad samsvarer med de reelle utgiftene Kreftforeningen har knyttet til tjenesten. 16

18 Helsedirektoratet Kreftlinjen Helsedirektoratet forvalter tilskuddet som Kreftlinjen mottar over statsbudsjettet. Kreftforeningen har de fem siste årene mottatt en årlig støtte på 1,8 millioner kroner over statsbudsjettet. Kreftforeningen er glad for å kunne tilby tjenestene knyttet til Kreftlinjen til vårt publikum. Her kan publikum som har spørsmål knyttet til kreft møte spesialsykepleiere, sosionomer og jurister. I 2016 besvarte Kreftlinjen over henvendelser. Kreftlinjen mottar henvendelser på telefon, chat, epost og det er personlige møter. I tillegg har Kreftlinjen ansvaret for å utgi og oppdatere både brosjyrer med faglig innhold og våre nesten 100 kreftfaglige temasider på internett. Kreftforeningen har inngått en avtale med om vederlagsfri bruk av våre kreftfaglige nettsider, og disse brukes i dag uredigert fra helsenorge.no sin side. Disse sidene har i løpet av 2015 hatt opp mot visninger hos Kreftforeningen, og med en gjennomsnittlig besøkstid på ca. 5 minutter ser vi at tekstene oppleves som relevante. I tillegg til dette vet vi også at det på en rekke områder ikke produseres brosjyremateriell fra det offentlige fordi brosjyrene allerede lages av Kreftlinjen. Nettsidene til helsenorge.no og brosjyremateriell er områder hvor Kreftlinjen sparer det offentlige for store kostnader. Også de som kontakter vår telefontjeneste har behov for bistand, og måtte ha kontaktet andre tjenestetilbydere i det offentlige dersom Kreftlinjen ikke hadde eksistert. Kreftforeningen har gjennomført en analyse som viser hva det offentlige sparer på at Kreftlinjen tilbyr sine tjenester. Det totale budsjettet for Kreftlinjen er i 2017 på 10,7 millioner kroner, og om lag halvparten av dette kan direkte tilskrives tjenestene beskrevet over. Dette er oppgaver og tjenester det offentlige måtte løst dersom Kreftlinjen ikke hadde eksistert. Vi vet at en rekke andre hjelpetelefoner i dag er fullfinansiert, og da fremstår det som urimelig at Kreftlinjen faktisk har opplevd en reell nedgang i tilskuddet de senere årene som følge av at bevilgningen ikke har vært indeksjustert. Samfunnets kostnadsbesparelse beskrevet over gjelder kun kostnader direkte knyttet til driften av våre tjenester. Kostnadene samfunnet sparer på at en tjeneste som Kreftlinjen eksisterer er naturlig nok langt høyere. Et stort antall pasienter oppsøker hvert år lege som følge av samtaler med fagpersoner hos Kreftlinjen, og i flere av disse tilfellene oppdages kreft i et tidligere stadium enn man ellers ville gjort. Dette sparer samfunnet i form av reduserte utgifter til behandling, og ikke minst sparer det menneskeliv. Kreftforeningen ber om at støtten til Kreftlinjen økes slik at det i større grad samsvarer med de reelle utgiftene Kreftforeningen har knyttet til tjenesten. 17

19 Kunnskapsdepartementet Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Våre hovedmål er at færre skal få kreft, flere skal overleve kreft og best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende. Over mennesker i Norge har eller har hatt kreft. Årlig rammes over mennesker og omtrent dør hvert år som følge av kreftsykdom. Kreft er hyppigste dødsårsak for de under 75 år og det forventes en markant økning av nye krefttilfeller de nærmeste årene. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Kreftforeningen er en av de største nasjonale bidragsyterne til kreftforskning. I 2015 ble det bevilget 250 millioner kroner til ulike prosjekter ved norske forskningsinstitusjoner. Forskning I statsbudsjettet for 2017 fortsetter regjeringen å følge opp finansiering av langtidsplanen for forskning med blant annet penger til satsingen Horisont 2020, forskningsinfrastruktur og opprettelse av flere rekrutteringsstillinger til forskning. Dette er prioriteringer Kreftforeningen støtter. Rekruttering av yngre forskere I statsbudsjettet for 2017 bevilges det midler til opprettelse av 120 nye rekrutteringsstillinger. Det er bra for å bidra til mer forutsigbarhet når det gjelder fremtidige karrieremuligheter i akademia, slik at flere gode forskertalenter velger forskeryrket etter endt postdoktorperiode. Opprettelse av flere faste stillinger bør være et mål i årene fremover. For å nå dette målet vil Kreftforeningen understreke betydningen av økte basisbevilgninger til akademiske institusjoner. Fri prosjektstøtte Vi er positive til at Kunnskapsdepartementet fortsetter å bidra med mer til fri prosjektstøtte, gjennom de ulike FRIPRO-ordningene. Rammene for fri prosjektstøtte bør fortsatt styrkes og gis gode vilkår også i tiden fremover. Fri prosjektstøtte bidrar til finansiering av de fremste forskningsmiljøene, fremmer rekruttering til forskning, den styrker grunnforskningen og er et kvalitetsfremmende tiltak som også fremmer kreftforskningen. Utvidelse av gaveforsterkningsordningen Gaveforsterkningsordningen ble gjeninnført i Ordningen omfatter gaver gitt til langsiktig grunnleggende forskning i universitets- og høyskolesektoren og gaver gitt til Norges Forskningsråd eller Det Norske Vitenskapsakademi. Kreftforeningens har gjentatte ganger foreslått å utvide gaveforsterkningsordningen til også å inkludere universitetssykehusene og vil igjen anmode om dette i statsbudsjettet for Det vil være et viktig incitament for å øke den «ikke-offentlige» finansiering av forskning i Norge. Kreftforeningen anmoder regjeringen om å følge opp forslaget fra arbeidsgruppen som har utredet Utfordringer og muligheter for samordning mellom universiteter og helseforetak (Husebekkutvalget 2016, s 33): «Det etableres en gaveforsterkningsordning med forankring i HOD for gaver til klinisk forskning tilsvarende ordningen til UH-sektoren for gaver på mer enn 3 millioner kroner til langsiktig grunnleggende forskning. Gaveforsterkningsordningene åpnes gjensidig for mottakere i begge sektorer med premiering fra respektive departement. Ordningen bør administreres av Norges forskningsråd». 18