Saksnr: Deres referanse: Vår referanse: Dato: 1605 Andreas Tveitereid Erik Solfjeld

Transkript

1 Casinetto borettslag v/andreas Tveitereid Gustav Vigelands vei 44 N-0274 Oslo Saksnr: Deres referanse: Vår referanse: Dato: 1605 Andreas Tveitereid Erik Solfjeld TILSTANDSBEDØMMING AV EIK VED CASINETTO Det vises til avtale om å utarbeide en tilstandsbedømming av et eiketre på et fellesområde tilhørende Casinetto borettslag i Oslo. Besiktigelse og inspeksjon av treet ble utført 21 april Bakgrunn Treet står midt inne på borettslagets friområde med kort avstand til en lokal barnehage som har tilhold på nordøstsiden av treet. Oppgjennom årene har det falt ned en del døde greiner fra treet og det er reist spørsmål om treet er friskt og om det kan utgjøre en risiko. Borettslagets styre er naturligvis opptatt av sikkerheten til beboerne og brukerne av uteområdene Hensikten med oppdraget har derfor vært å foreta en tilstands- og risikobedømming av treet og samtidig komme med forslag til bedre sikring av treet. Metode Visuell inspeksjon Tilstandsbedømmingen er basert på informasjon innhentet ved visuell inspeksjon og uten bruk av teknisk avansert diagnoseutstyr (VTB- Visuell trebedømming). For å avdekke eventuell fremskreden skjult råte i den nedre delen av stammen er det utført en enkel akustisk test (banketest) ved hjelp av en diagnosehammer. Instrumentell diagnostisering med tomograf, eller resistograf har i dette tilfellet ikke vært ansett nødvendig. En tilstandsbedømming av denne typen ser på mekanisk kvalitet og vitalitet som to adskilte tilstandsområder. Mekanisk kvalitet Mekanisk kvalitet tar for seg mekaniske skader (brekkasjer, påkjørsler, hærverk osv.), råteangrep og andre strukturelle svakheter som inngrodd bark i greinfester og stammekløfter, sprekkdannelser osv. Treets mekaniske kvalitet har avgjørende betydning for kunne vurdere om sannsynligheten for brekkasjer og rotvelt er stor eller liten. Mekanisk 1

2 kvalitet i tillegg til treets plassering er avgjørende for i hvilken grad et tre vil kunne utgjøre en risiko. Vitalitet Treets vitalitet fastsettes etter en samlet vurdering av følgende parametere: Strekningsvekst, skuddavdøing, knopptetthet og knoppstørrelse, barkprofil, sårvedutvikling, vannskuddannelse og greindød (hvor stor prosentandel av krona som er død). Prosess Inspeksjonarbeidet starter med å registrere treets karakteristikk, herunder art, mål, livsfase, vekstmønster osv. Deretter registreres generell informasjon som kan ha betydning for vurderingen av vekstforholdene på stedet. Neste trinn i prosessen er en systematisk og grundig inspeksjon av alle deler av treet som er synlig på observasjonstidspunktet. Det er vanlig å starte med rotsonen og rotutløperne ved stammebasis og derfra arbeide seg videre opp stammen til alle hovedgrein- og stillasgreinfester (spesielt kraftigvoksende grein) som det er mulig å observere fra bakkenivå. Denne inspeksjonen har til hensikt å avdekke alvorlige mekaniske skader, symptomer og tegn på fremskreden råte, samt andre strukturelle svakheter av betydning for treets stabilitet. Til slutt blir det foretatt en registrering av eventuelle sykdoms- og skadedyrsangrep samt en samlet vurdering, av de for årstiden, mest relevante vitalitetsparameterne. Restlevetid Estimering av restlevetid bygger i hovedsak på informasjon om trærnes vitalitet, men mekanisk tilstand, art og eksponeringsgrad for sykdoms- og skadedyrsangrep teller også med i prosessen. Intervallene som er benyttet i rapporten fremkommer i tabellen under: Intervall Beskrivelse 0-5 Trær med svært alvorlige mekaniske og strukturelle problemer. Total kollaps, eller rotvelt må forventes når som helst innenfor det oppgitte tidsperspektivet 0-10 Trær med alvorlige mekaniske og strukturelle problemer. Alvorlige brekkasjer og rotvelt må forventes å kunne inntreffe når som helst innenfor oppgitte tidsperspektivet 0-20 Trær som befinner seg innenfor smitteområde for alvorlige epidemiske sykdomsutbrudd (eksempel: almesyke, askeskuddsyke, pærebrann, phytophthora m.fl.) Benyttes også for eik i avviklingsfasen med alvorlige mekaniske og strukturelle svakheter. <5 Trær med svak vitalitet. Treet vil sannsynligvis være dødt i løpet av 5 år Trær som viser tydelig tendens til avtagende vitalitet Friske trær, men enkelte vitalitetsparametere under normalområdet for god vitalitet kan forekomme. Begynnende tegn på avtagende vitalitet. >20 Friske trær der samtlige vitalitetsparametere befinner seg innenfor normalområdet for god vitalitet. Risiko Risiko fastsettes på bakgrunn av en samlet vurdering av følgende 3 forhold: 1. Sannsynligheten for at en brekkasje, eller rotvelt vil inntreffe 2. Sannsynligheten for at en brekkasje, eller rotvelt vil komme til å inntreffe i 2

3 kombinasjon med sannsynligheten for at noe, eller noen kommer til å bli truffet. 3. Konsekvensen av hendelsen om noe, eller noen skulle bli truffet. Mekanisk robuste trær utgjør liten risiko av betydning fordi sannsynligheten for brekkasje er liten. Trær som står i trygg avstand til steder der folk ferdes, eller oppholder seg vil heller ikke utgjøre noen vesentlig risiko, selv ikke om sannsynligheten for brekkasje er stor. Skal et tre utgjøre noen vesentlig risiko så må det altså ha en vesentlig strukturell svekkelse, stå slik plassert at noe, eller noen vil kunne bli truffet og samtidig ha et betydelig skadepotensial (konsekvens). Numerisk kvalitetsbedømmelse Mekanisk kvalitet og vitalitet er bedømt etter en verdiskala som strekker seg fra 0-5 der verdien 5 uttrykker absolutt beste kvalitet og verdien 0 den dårligste. Verdien 0 benyttes ikke for mekanisk kvalitet. For vitalitet benyttes verdien 0 på trær som er helt døde. De øvrige verdiene på skalaen har følgende betydning: 1, meget dårlig; 2, dårlig; 3, middels god; 4, meget god og 5, særdeles god. Ligger tilstanden for en av de to tilstandsområdene (vitalitet og mekanisk kvalitet) mellom to hele verdier benyttes halvverdier som for eksempel 3,5. Kvaliteten ligger da mellom god og meget god. Lokalisering på kart Treet er avmerket på vedlagt kart slik at de skal være mulig å identifisere og lokalisere treet ute i terrenget. Observasjoner Plassering og lokalitetsforhold. Treet står plassert inne på friområdet mellom blokkene Prinsessealleen 19 og Gustav Vigelands vei. 36. (se kart under). Området rundt treets aksjonsområde preges hovedsakelig av gangferdsel og barns lek. Terrenget er skrånende mot sør og jordbunnsforholdene karakteriseres som relativ skrinne og tørre. Figur 1. Treets omtrentlige plassering 3

4 Karakteristikk (generell) Informasjon om trærnes arts identifikasjon og karakteristikk er lagt inn i tabellen under. Dette er viktig informasjon som sammen med annet innsamlet materiale er nødvendig for at resultatet av analyseoppgaven skal bli så riktig og balansert som mulig. Treslag Fase Høyde Stammeomkrets Størrelsesklasse Vekstmønster Kroneklasse Kulturform Kronesymmetri Overtyngde Pleiehistorikk Sommereik, Quercus robur Avviklingsfasen 22 meter 3,03 meter Stor Kodominant (Decurrent) Inneklemt (krona er sterkt påvirket av nabotrær) Frikronet Markant usymmetrisk. Ensidig krone Markant overtyngde mot sydøst Overdrevent oppstammet. Treet er ufagmessig beskåret Mekaniske skader, råte og strukturelle svakheter Mekaniske skader rot, stamme og greiner Mekanisk skade rot Mekanisk skade stamme Mekanisk skade greiner Mekaniske skader Det ble ikke registrert synlige mekaniske skader på rotsystemet, men treet står såpass sentralt plassert at det er mer sannsynlig at rota ble påførts skader under utbyggingen av borettslaget enn det motsatte. Skuddavdøingen kan være et symptom på skade etter graving i form av avriving av røtter, eller komprimering av rotsonen under byggeperioden. Det ble registrert flere større stammeskader av eldre opprinnelse ved treets basis. Disse er sannsynligvis blitt påført treet under byggeperioden. Skadene er så gamle og omfattende at det har utviklet seg fremskreden råte i store deler av den nedre delen av stammen. Treet er hardt oppstammet. Den harde oppstammingen har ført til underskudd i den totale karbohydratproduksjonen, noe som svekker vedens kjemiske forsvarsevne. Reaksjonssonen blir svake og råtesopp forserer raskere inn i veden. Til sammen er det de siste 30 årene av treets levetid fjernet minst 9 hovedgreiner/ stillasgreiner. OBS!?!!!!!!! 4

5 Råte Råte OBS! Rotråte Ingen direkte synlige tegn, men skuddavdøingen i krona er ofte et sikkert symptom på rotråte.? Stammeråte Greinråte Det ble registrert fremskreden råte ved stammebasis. Råten sterkt usymmetrisk med størst utbredelse på vestsiden. Totalt kan så mye som % av veden ved basis være helt eller delvis brutt ned. Det er også observert flere større beskjæringssår av eldre opprinnelse der råte er under utvikling. Råte fra disse sårene vil kunne overlappe hverandre flere steder og kompliserer svekkelsesmønstret. Flere sår og råtelommer som helt eller delvis overlapper hverandre danner dessuten kjervkrefter fordi belastningen krona utsettes for når det blåser, ikke kan strømme fritt nedover stammen og fordele seg ut i rotplaten. Som store steiner i en elv får vannet til å strømme raskere, vil det samme skje rundt råtelommer og skader i stammen. Flere overlappende sår og råtelommer er hindringer for kraftstrømmen og der kjervkreftene blir for store, vil treet brekke. Det ble ikke observert synlige tegn, eller symptomer på råte i de gjenværende eksisterende greinene.!!!! Andre strukturelle svakheter Andre strukturelle svakheter OBS! Inngrodd bark Overtyngde greiner Stamme som heller Det ble ikke registrert inngrodd bark i de greinkløfter som lot seg observere fra bakkenivå Det fleste av treets greiner er å finne på østsiden av treet Stammen og hele krona heller markant mot øst. Det samlede tyngdepunktet av krona og stammen ligger godt utenfor stammebasis mot øst. Ideelt bør tyngdepunktet ligge så nær basis som mulig.! Sprekkdannelser Tendens til horisontale sprekkdannelser i barken på et par steder på strekksiden av stammen.! Dårlig kronesymetri Uheldig kronesymetri. Bidrar til konstant belastning ved basis der stammen er svakest.! Vitalitetsfaktorer Sykdom, skadedyr og abiotiske skader Skadedyr og sykdom OBS! Sykdom Skadedyr Abiotiske skader Ingen tegn, eller symptomer på sykdomsangrep ble påvist. Vekstsesongen er en bedre årstid for diagnostisering av sykdomsangrep. Ingen tegn, eller symptomer på skadedyrangrep ble påvist. Vekstsesongen er en bedre årstid for diagnostisering av skadedyrangrep. Ingen tegn, eller symptomer på abiotiske skader ble påvist. Vitalitet Kommentarer til vitalitetsparameterne Det ble registrert tendens til skuddavdøing i den øvre delen av krona. Mye av kronevolumet er gått tapt i løpet av de siste 30 årene av treets liv. Årsaken til dette er ikke kjent, men gradvis avtagende vitalitet som følge av de påkjenninger byggevirksomheten skapte da området ble bebygd er en sannsynlig forklaring. Sårvedutviklingen i flere av de større beskjæringssårene går betydelig langsommere enn for tilsvarende trær med god vitalitet. 5

6 Resultat All innsamlet materiale er analysert og danner grunnlaget for selve bedømmingen av treets vitalitet og mekaniske kvalitet. Verdiskalaen som benyttes ved bedømmingen går fra 0-5 der verdien 5 reflekterer absolutt beste kvalitet. I rapporten behandles vitalitet og mekanisk kvalitet som to selvstendige tilstandsområder. I forhold til å slå disse to postene sammen til en generell bedømming, gir denne delingen et mer presist resultat. Spesielt viktig er dette når resultatene benyttes videre til å estimere livspotensial, risiko og egnethet til bevaring. Resultater for mekanisk kvalitet, vitalitet, risiko og livspotensial Treslag kvalitet Mekanisk Vitalitet Livspotensial Risiko Egnethet til bevaring Sommereik, Quercus robur 1,5 2,0 0-20år høy Mindre egnet Konklusjon Mekanisk kvalitet Treets mekaniske og strukturelle egenskaper er betydelig svekket på grunn av fremskreden råte ved basis. Det er lite frisk ved igjen på strekksiden, men noe mer på kompresjonssiden av stammen. I tillegg er det flere overlappende råtelommer i den midtre og øvre delen av hovedstammen. Kombinasjonen av fremskreden råte og det faktum at treet heller og har en vesentlig overtyngde mot sydøst medfører en konstant høy belastning og bøymoment ved basis der treet er svakest. Denne situasjonen bidrar økt sannsynlighet for total brekkasje. Størst er sannsynligheten for brekkasje når treet i tillegg utsettes for regn/ sludd og vindkast. Vitalitet Bladmassen er beskjeden og klarer ikke å produsere nok karbohydrat til å bygge nok nye vedceller til å forsterke reaksjonsveksten der påkjenningene er størst. Det er også tvilsomt om den samlede fotosynteseproduksjonen er stor nok til å forsvare veden mot videre råteutvikling inne i stammen bak alle de store sårene. Tilveksten er svært beskjeden og sårvedutviklingen dårlig. Begge deler indikerer at treet er stresset og vitaliteten dårlig. Risiko Den svekkelsene som er påvist i den nedre delen av stammen er av en slik karakter og omfang at sannsynligheten for at en total brekkasje vil forekomme, er vesentlig større sammenliknet med et friskt eiketre uten en tilsvarende råteskade. Ferdsels og oppholdsmønstret der treet står varierer fra konstant til like. Treet står like utenfor barnehage og lek forekommer daglig innenfor treets aksjonsområde. Den indre atkomstveien mellom blokkene i borettslaget passerer også rett under den mest sannsynlige fallretningen treet vil ha om det skulle kollapse helt. 6

7 Etter en samlet vurdering av treets mekaniske tilstand, plasseringen, ferdsels og bruksmønstret på stedet og varsel om mer vær og vind i årene fremover, er konklusjonen at treet utgjør større risiko enn det som her kan aksepteres. Restlevetid På grunn av treets mekaniske tilstand er restlevetiden anslått til 0-20 år. Treet er betydelig svekket, men ikke så svekket at det vil kollapse bare under egen tyngde. Med hjelp fra vær og vind er situasjonen langt mer usikker og er timingen og omstendighetene uheldige, kan treet kollapse allerede i år. Om treet derimot skånes for større påkjenninger vil det trolig kunne holde seg i live i inntil 20 år til, kanskje noe mer, men hva som vil komme av vær og vind fremover og hvor hurtig nedbrytingen av veden går på innsiden av stammen er vanskelig å forutsi. Vi vet bare at nedbrytingen av veden i stammen går raskere enn hva som bygges opp av ny frisk ved (på grunn av for lite produktiv bladmasse). Biologisk mangfold Eik med råtelommer og dypfuret barkstruktur har stor betydning det biologiske mangfoldet og spesielt for insekter. Mange sjeldne rødlistearter er avhengig av biotopen hule eiker for å kunne overleve. Anbefaling Ut fra hensyn til sikkerheten til de som ferdes og leker i området rundt treet, frarådes det å beholde treet i sin nåværende form. På den annen side så har treet stor verdi for biomangfoldet og hul eik er dessuten en utvalgt naturtype som er særskilt sikret i Naturmangfoldloven. For både å ivareta krav og ønske om å kunne ferdes og oppholde seg trygt i området der treet står og samtidig kunne beholde en verdifull biotop, anbefales det å skjære av krona ned til ca. 6-7 meter over bakken. Treet vil da, ikke representere noen alvorlig risiko og høystubben som settes igjen vil fortsatt kunne fungere som biotop for alle de arter av insekter og andre organismer som allerede er knyttet til akkurat dette treet. I tillegg vil også nye arter få plass under nedbrytningsprosessen som vil ta opptil år. Treet vil ikke nødvendigvis bli noe vakkert estetisk syn i tradisjonell forstand, men det vil ha sin egen estetiske verdi innenfor konteksten av den biologisk suksesjonsprosessen der en art dør og smuldrer ned for så å gi liv til et stort mangfold av andre arter. Skal høystubben passe inn i den nevnte konteksten anbefales det å benytte et koronettsnitt som har til hensikt å simulere en naturlig brekkasje. Med hilsen Erik Solfjeld ISA sertifisert arborist Ingjerd Solfjeld Cand. Agric/ Isa sertifisert arboris 7

8 FOTODOKUMENTASJON Figur 1. Det er treet til venstre som behandles i rapporten. Rød pil. 8

9 Figur 2. Bildet viser treets basis sett fra vest. Råten og hulrommet synes godt og det antas at råteutbredelsen dekker ca % av stammetverrsnittet på det meste. Med tanke på at råten er asymmetrisk plassert og at treet har en del overtyngde er svekkelsen større enn om den var sylindrisk og sentralt plassert i stammen. Det er i tillegg enda en åpning inn til hulrommet på venstre side, men utenfor bildet. 9

10 Figur 3. Den horisontale oppsprekkingen i barken strekker seg over et unaturlig langt område og indikerer at treet allerede kan ha vært utsatt for en større overbelastning på strekksiden (det er strekksiden bildet viser). Det er i dette området treets bøymoment er størst og det mest sannsynlige stedet vi kan forvente at et brudd vil komme. Veden på kompresjonsiden er svakest (omtrent 50 % av styrken til veden på strekksiden. Dette gjør treet ekstra sårbart for sterk vind fra øst spesielt om den får tak litt under krona. 10

11 Figur 4. Bildet viser flere større beskjæringssår av eldre opprinnelse. Veden bak de gamle sårene og råte er i ferd med å bre seg inn i stammen. Sårene overlapper hverandre med relativ kort avstand og kan bidra til lokal opphopning av kjervkrefter. 11

12 Figur 5 Dette bildet viser lokaliteten. Rød pil viser treet som omtales i rapporten. 12