Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Vest-Agder AS Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012 Rapport Helge Kiland -vi jobber med natur

2 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder og omfatter undersøkelser av vannkvalitet, krepsdyr, bunnlevende insekter og fisk i 6 forskjellige vann. Hensikten med oppdraget er å kontrollere effekten av kalking og gi innspill til videre kalkingsaktivitet. Rapporten vurderer også effekten av et tynningsfiske med storruser i Lygne og hvordan rekrutteringen til vannet er. Vår kontakt hos Fylkesmannen har vært fiskeforvalter Birgit Solberg. Åge Tveiten i Hægebostad kommune har lånt oss båt og ellers vært behjelpelig med data fra tynningsfisket i Lygne. Hetland i Flekkefjord og Gudmund Eitland på Espetveit har lånt oss bomnøkler og ellers bidratt med opplysninger om sine lokaliteter. Littorale og planktoniske krepsdyr er artsbestemt av Jarl Eivind Løvik i NIVA. Tor Erik Eriksen i NIVA har bestemt bunndyrene. Vannprøvene er analysert av Fjellab på Rjukan. Bunndyrprøvene er innsamlet i felt av Magnus Stenbrenden og Lars Egil Libjå i Faun. Det øvrige feltarbeidet er utført av Lars Egil Libjå og Helge Kiland. Fisken er analysert av Helge Kiland, som har vært prosjektleder og skrevet rapporten. Han har også lagt inn alle data i Vannmiljø. Fyresdal den Helge Kiland Faun Naturforvaltning AS 1

3 Forsidefoto: Nedre Målmesvatn (øverst). Foto Helge Kiland Faun rapport : Tittel: Forfatter: Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder Helge Kiland Tilgjengelighet: Fri tilgang Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Prosjektleder: Helge Kiland Prosjektstart: Prosjektslutt: Emneord: Kalking. Vannkvalitet. Forsuring. Bunndyr. Krepsdyr. Fisk. Rekrutteringsmuligheter. Kvalitet. Vekst. Kultivering av fiskebestander og fiskevatn. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 35 + vedlegg Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internett: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Helge Kiland E-post: hk@fnat.no Telefon: Telefaks: Faun Naturforvaltning AS 2

4 Innhold Sammendrag Innledning De undersøkte innsjøene Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne Metoder Vannkvalitet Krepsdyr Bunndyr Fisk Garnfiske Ungfisk Analyse og tilstandsvurdering Resultater Vannkvalitet Krepsdyr Bunndyr Fisk Ungfiskregistreringer Lygne Fangst bunngarn og flytegarn Fangst/innsats (CPUE) Vekst og kondisjon Tynningsfiske med storruse i Lygne Diskusjon Vannkvalitet Krepsdyr Bunndyr Fisk Tetthet Fiskens størrelse, vekst og kondisjon Aldersfordeling Fisken i Lygne Framtidig kalkingsbehov Referanser Vedlegg Garnsett Krepsdyr Bunndyr Rådata fisk Faun Naturforvaltning AS 3

5 Sammendrag Bakgrunn Fylkesmannen i Vest-Agder ønsker å kontrollere effekten av kalking ved hvert år å ta ut enkelte vann for videre undersøkelse. Denne undersøkelsen omfatter 4 vann i Espetveitvassdraget på grensa mellom Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord, et vann i Flekkefjord mellom Gyland og Storekvina og den større innsjøen Lygne i Hægebostad kommune. Bortsett fra Lygne er det tidligere ikke gjort biologiske undersøkelser i vannene, men det er med noe ujevne mellomrom tatt vannprøver. I Lygne var det også ønske om å evaluere virkningen av 3 års tynningsfiske med storruser. Registreringer Det er i hvert vann gjennomført prøvefiske med bunngarn og flytegarn av varierende maskestørrelse (nordiske oversiktsgarn). Fisken er analysert for kondisjon, vekst, størrelse og alder. Tettheten er beregnet ut fra antall fisk pr innsats. Det er tatt vannprøver som er analysert ut fra de vanligste forsuringsparametrene. Det er tatt håvtrekk etter planktoniske krepsdyr, som er bestemt til forsuringsfølsomme, forsuringstolerante og indifferente arter. På utløpsbekkene er det tatt bunndyrprøver som gir grunnlag for utregning av forsuringsindekser. I Lygne er det i tillegg utført tetthetsberegninger på gytebekkene ved hjelp av elektrisk fiskeapparat. Klassifisering På grunnlag av registreringene er den økologiske tilstanden klassifisert i samsvar med den klassifiseringsveilederen som benyttes i forbindelse med Vannforskriften og målet i EU s vanndirektiv om minst god tilstand i alle vannforekomster. For fisk er også gyte- og oppvekstmulighetene lagt til grunn for vurderingen. Syrenøytraliserende kapasitet ANC er brukt som støtteparameter for fisk og som grunnlag for anbefaling om videre kalking. Øvre Målmesvatn Vannet ligger øverst i vassdraget og gyte- og oppvekstmulighetene synes å være begrenset til utløpsbekken. Vannprøven viste et svært høyt kalsiuminnhold, og vannkvaliteten var i 2012 god/svært god. Fiskebestanden kan karakteriseres som storvokst og tett. Kondisjonsfaktoren var over 1 og 80 % av fisken hadde lyserød/rød kjøttfarge. Av invertebrater blei det funnet et par forsuringsfølsomme arter, og den økologiske tilstanden ut fra forsuringsindeks for bunndyr karakteriseres som moderat. Nedre Målmesvatn Vannkvaliteten er god/svært god. Fiskebestanden karakteriseres som tett og med fisk av middels størrelse. Kvaliteten på fisken er god, og ca 60 % av fisken hadde rød/lyserød kjøttfarge. Vannet hadde den høyeste forsuringsindeksen av de vannene som blei undersøkt, men tilstanden med hensyn til bunndyr er likevel ikke bedre enn moderat. Lintjødn Vannet har et høyere humusinnhold enn de andre vannene, men kommer dårligst ut når det gjelder vannkvalitet. Forsuringsindeks bunndyr og ph viser dårlig tilstand. Fiskebestanden karakteriseres som småvokst og middels tett. Faun Naturforvaltning AS 4

6 Mostølsvatnet Sammen med Øvre Målmesvatn hadde dette vannet den beste vannkvaliteten i Fiskebestanden karakteriseres som småvokst og tett. Tettheten er svært god, men fisken var gjennomgående av dårlig størrelse og kvalitet. Bare 5 % av fisken var rød/lyserød i kjøttet. Ca 30 % var infisert av parasitter i bukhulen. Den økologiske tilstanden for bunndyr var moderat. Hommevatn Rekrutterings- og oppvekstmulighetene i Hommevatn synes å være begrenset til den øverste strekningen av utløpsbekken. Fisket ga et relativt lite innslag av ungfisk i fangsten. Bestanden må likevel karakteriseres som tett, med middels størrelse på fisken. Den økologiske tilstanden karakteriseres som svært god med tanke på fisk, men dårlig når det gjelder forsuringsindeks for bunndyr. Lygne Lygne har minst 4 gytebekker. Av disse viste elfisket god tetthet av ungfisk på innløpselva Storåni og Gangvoråna. Fiskebestanden i selve Lygne må på grunnlag av prøvefisket karakteriseres som småvokst og tett. Det er den samme konklusjonen som ved tidligere undersøkelser (i 2010). Mye av fisken (nær 40 %) var infisert av rundorm og bendelorm, noe som antakelig skyldes at fisken beiter mye på plankton. Kalking av vassdraget oppstrøms Lygne blei avslutta i Vannprøvene viser at vannkvaliteten med hensyn til ph og aluminium er moderat, mens den for syrenøytraliserende kapasitet fremdeles er god. For bunndyr viser forsuringsindeksen dårlig tilstand for Storåni utløp og moderat tilstand for Storåni innløp Lygne. Anbefaling om videre kalking Ved bruk av en metode utviklet av NIVA (Austnes og Kroglund 2010) er det beregnet tidligere uforsura ANC verdier. Ut fra de kriteriene som er anbefalt av Austnes og Kroglund er det anbefalt å fortsette kalkingsaktiviteten i samtlige vann. Tidligere vannprøver viser at vannkvaliteten raskt vil reduseres når kalkinga tar slutt. I vann med særlig gode gyteog oppvekstområder kan det likevel være verdt å prøve en noe redusert kalkingsinnsats, i håp om at det vil redusere enkelte årsklasser. Anbefaling om videre drift av fiskevann Ved bruk av storruser er det i Lygne i løpet av de siste 3 åra tatt opp ca 13,6 tonn fisk tilsvarende 5,9 kg/daa og år. Det er en vesentlig del av innsjøens produksjon, men synes hittil helst å ha gitt seg utslag i bedre kondisjon og en noe bedre vekst for yngre årsklasser. Det skal fiskes mye for å holde tritt med det store påfyllet av rekrutter fra Storåni, og det skal i en slik situasjon mye til for å oppnå tydelig forbedring av størrelsen på fisken. I de andre vannene er det tydelig at det fiskes for lite. Et vann som Hommevatn vil ved et forholdsvis beskjedent garnfiske kunne gi en vesentlig bedre kvalitet og størrelse på fisken enn i dag. En må være oppmerksom på effekten av garnseleksjon og benytte maskevidder som beskatter fisken ved første kjønnsmodning. Seinere kan en forsøke å spare mer av den største fisken. Faun Naturforvaltning AS 5

7 1 Innledning I 1989 var fisken forsvunnet fra ca 70 % av arealet i Vest-Agder. Vest-Agder er også det fylket i landet som har vært hardest rammet av sur nedbør (Miljøstatus Vest-Agder). Ved hjelp av internasjonale avtaler er nedfallet av svovel og nitrogen nå betraktelig redusert. For svovel var reduksjonen mer enn 80 % fra 1980 til Siden 2006 kan det imidlertid synes som om reduksjonen har stagnert. Det regnes derfor med at det i overskuelig framtid fortsatt vil være behov for kalking. Det blir nå kalket ca 150 innsjøer og mer enn 100 bekker i Vest-Agder. Hvert år blir et utvalg av disse kalkingslokalitetene nærmere undersøkt, med både vannkjemiske og biologiske undersøkelser. Kalkingsbehovet i 99 kalka innsjøer i fylket er vurdert av NIVA, som konkluderte med at det var behov for fortsatt kalking i 80 av innsjøene. I 2 av innsjøene ble kalking anbefalt avsluttet, mens det i 17 innsjøer ble anbefalt en forsøksvis avslutning (Austnes og Kroglund 2010). Vurderingen er basert på en beregning av naturlig syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og kalsiuminnhold og tar ikke spesielt hensyn til biologiske kriterier. Faun Naturforvaltning AS 6

8 2 De undersøkte innsjøene Fylkesmannen i Vest-Agder har plukket ut 6 innsjøer som skulle undersøkes i Innsjøene er vist i tabell 1 og figur 1. Alle innsjøene har aure som eneste fiskeart, men i Lygne har det tidligere også vært noe bekkerøye. Navnsettingen følger økonomisk kartverk (ØK). Innsjønummer Mostølsvatnet er i anbudspapirene kalt Målsteinsvatnet, men i følge grunneierne er det feil. Tabell 1. Oversikt over de undersøkte innsjøene i Vest-Agder 2012 NVE nr Navn Kommune Hoh Areal Hommevatn Flekkefjord 245 m 377 daa Øvre Målmesvatn Kvinesdal 511 m 177 daa Nedre Målmesvatn Sirdal 506 m 356 daa Lintjødn Sirdal 488 m 92 daa Mostølsvatnet Sirdal 477,5 m 253 daa 1232 Lygne Hægebostad 185 m 7700 daa Øvre Målmesvatn, Nedre Målmesvatn, Lintjødn og Mostølsvatnet ligger i Espetveitåni/Siravassdraget, Reginenummer 026.1DB, ca 2 km nord for Espetveit og riksvei 9. Hommevatn ligger på heia mellom Gyland i Flekkefjord og Storekvina i Kvinesdal. Lygne ligger i Eiken i Hægebostad kommune og har vært undersøkt tidligere, av Ambio i 2010 (Engen Torvik og Meland 2011). Faun Naturforvaltning AS 7

9 Figur 1. Undersøkte innsjøer i Vest-Agder = Hommevatn, 2 = Øvre Målmesvatn, 3 = Nedre Målmesvatn, 4 = Lintjødn, 5 = Mostølsvatnet, 6 = Lygne. 2.1 Øvre Målmesvatn Øvre Målmesvatn er det øverste vannet i vassdraget, ca 511 moh. Vannet har et større parti djupere enn 10 m, men er relativt grunt på sørsida. Største registrerte djup var 19 m. Vanntypen tilhører klimaregion skog, økoregion Sørlandet, vanntype nr 10 (svært kalkfattig og klar). Vannforekomsten er liten (< 500 daa) og svært næringsfattig, med et innhold av totalt fosfor på bare 2 µg/l. Vegetasjonen omkring er dominert av bjørkeskog. Vannet er rekrutteringsbegrenset (OR < 50), og gytemulighetene synes å være begrenset til utløpsbekken, der tilgangen på godt gytesubstrat er mindre god. Vannet har vært kalket med helikopter siden I 2008 og 2009 blei det brukt 25 tonn kalk, mens det i 2010, 2011 og 2012 blei brukt 15 tonn kalk. Faun Naturforvaltning AS 8

10 Figur 2. Øvre Målmesvatn, mot nord. Til høyre resultatet av prøvefisket. 2.2 Nedre Målmesvatn Nedre Målmesvatn er lang og smalt. Det er grunnest i nordenden, ved innløpsbekken. Fisken har god tilgang på egnede gyte- og oppvekstområder (OR > 50) på både innløpsbekken fra Øvre Målmesvatn og utløpsbekken. Vegetasjonen omkring er dominert av bjørkeskog med mye blåtopp. Vanntypen tilhører klimaregion skog, økoregion Sørlandet, vanntype nr 11 (svært kalkfattig, humusrik). Vannforekomsten er liten (< 500 daa) og svært næringsfattig. Figur 3. Nedre Målmesvatn, til venstre nordover fra utløpet og til høyre innløpsbekken fra Øvre Målmesvatn. Vannet har vært med i Overvåkingsprogrammet for langtransporterte luftforurensninger siden 1974, og det har i tillegg til vannprøver også vært tatt sedimentprøver. Disse prøvene er analysert for tungmetaller og andre miljøgifter. Vannet blei kalka første gang i Det kalkes med helikopter og det er i 2008 og 2009 brukt 7 tonn kalk. I 2010, 2011 og 2012 er det brukt 4 tonn kalk. 2.3 Lintjødn Lintjødn er bare 92 daa stor. I nord og vest stiger terrenget nokså bratt, og her er derfor vannet ganske djupt utenfor. Største registrerte djup var 15 m. Vannvegetasjonen er sparsom, men det er noe krypsiv i bukta mot øst. Gytemulighetene begrenser seg til utløpsbekken. Her blei det observert relativt mye småfisk. Faun Naturforvaltning AS 9

11 Figur 4. Til venstre Lintjødn sett fra utløpet, til høyre utløpsbekken fra Nedre Målmesvatn Vanntypen tilhører klimaregion skog, økoregion Sørlandet, vanntype 11 (svært kalkfattig og humusrik). Vannet kalkes med helikopter. I 2008 og 2009 var kalkforbruket 2 tonn, mens det de 3 siste åra har vært 1 tonn. 2.4 Mostølsvatnet Mostølsvatnet er relativt djupt langs vestsida. Største målte djup var 29 m. Utløpsbekken har en begrenset gytestrekning, maksimalt m, men innløpsbekken byr på en svært lang gytestrekning. OR er derfor > 50. Innløpsbekken renner ut i en smal og grunn kil med gule nøkkeroser, flotgras, krypsiv, botnegras og blærerot. Ellers i vannet er vegetasjonen sparsom. Nedbørfeltet har mye røsslyngfuruskog og bjørkeskog. Vanntypen tilhører klimaregion skog, økoregion Sørlandet, vanntype 10 (svært kalkfattig, klar). Tabell 2. Mostølsvatnet (Målsteinsvatnet). Til høyre fra utløpet til vannet. Vannet har vært kalket med helikopter siden 2004, og det er i 2008 og 2009 brukt 15, tonn. Deretter 10 tonn pr år. Faun Naturforvaltning AS 10

12 2.5 Hommevatn Hommevatn er delt i en svært grunn del i vest og en markert djupere del i øst. Den grunne delen utgjør størstedelen av vannet, er fra 0,5 til 1,5 m djup og har mye stor stein som stikker opp av vannet. Vanntypen tilhører klimaregion skog, økoregion Sørlandet, vanntype 11 (svært kalkfattig, humusrikt). Gytemulighetene synes å være begrenset til utløpsbekken. Figur 5. Hommevatn utløpsbekk, til venstre mot utløpsosen og til høyre nedover i motsatt retning Vannet har vært kalket fra båt i mange år, men kalkingsaktiviteten hadde et opphold fra 2008 til I 2012 blei det brukt 20 tonn kalk. Vannet skal kalkes annethvert år framover. 2.6 Lygne Lygne, reginenummer 024. C1 er et stort og djupt vann, klimaregion lavlandet, økoregion Sørlandet, vanntype 5 (svært kalkfattig og klart). Den økologiske tilstanden er karakterisert som god. Det er registrert noe påvirkning fra landbruk, renseanlegg (inntil 2000 p.e.) og søppelfyllinger, foruten sur nedbør og langtransportert luftforurensning (Vann-nett). Vassdraget har vært kalket siden En doserer ved Rossevatn ca 6 km oppstrøms Lygne blei satt i drift i I 2000 er det etablert en ny doserer nedstrøms Lygne. Kalkmengden fra dosereren ved Rossevatn blei deretter kraftig redusert, fra 1191 tonn i 2006 til 139 tonn i 2010 (Weideborg 2010). Bortsett fra kalking av enkelte mindre vann har kalkingsaktiviteten oppstrøms Lygne opphørt fra og med Målet med kalkingen av Lygne har vært å få reetablert en levedyktig laksestamme i Lyngdalselva nedenfor Kvåsfossen og sikre levevilkåra for aure. Faun Naturforvaltning AS 11

13 3 Metoder 3.1 Vannkvalitet Det er tatt vannprøver på utløpsbekken til alle de undersøkte innsjøene. Prøvene er tatt samtidig med prøvefisket. Prøvene er analysert i henhold til Norsk Standard og resultatet er lagt inn i Vannmiljø. Sammen med kalkinnhold er vanntypen bestemt av humusinnhold uttrykt som totalt organisk karbon TOC som er sterkt korrelert med fargetallet. Innsjøer med TOC 2 5 betegnes som klare, mens vann med et større TOC innhold er humøse. Vi kan også bruke fargetallet y fra formelen y = 10,26*TOC 17,38, som er basert på en lineær regresjon mellom fargetall og TOC fra en undersøkelse gjort av NINA (Saksegård, Hesthagen og Sollibråten 1999). Sammenhengen er antakelig ikke helt jamførbar med våre prøver men brukes likevel for å bestemme om fargetallet er større eller mindre enn 30 mg Pt/l. Syrenøytraliserende kapasitet ANC er differensen mellom sum basekationer (Ca + Mg + Na + K) og anionene til sterke syrer (SO 4 + NO 3 + Cl). ANC kan også regnes ut fra formelen ANC = Alkalinitet + 6,3*DOC, der DOC er tilnærmet det samme som totalt organisk karbon (TOC) i næringsfattige innsjøer (Fölster 2007). I innsjøer som ikke er sterkt sjøvannspåvirket (> 8 mg Cl/l) eller med en spesiell berggrunn (Ca/Mg < 3) fant Austnes og Kroglund (2010) at naturlig kalsiumverdi før forsuring kan beregnes ut fra formelen Ca = - 45,67-0,11Cl - 0,14Na + 1,35Mg + 2,19K + 1,38*10-4 *UTM E32 6,34*10-3 *hoh. Innholdet av totalt aluminium er bestemt etter Norsk Standard og er lik summen av labilt aluminium og ikke labilt aluminium. 3.2 Krepsdyr Det er utført 1 vertikalt håvtrekk fra m djup og + 3 håvtrekk i littoralsonen. Det er benyttet en håv med maskevidde 90 µm. Prøvene er konservert i Lugols løsning. Krepsdyrene er bestemt til art så langt det var mulig. Artene er delt inn i forsuringstolerante, relativt forsuringstolerante, forsuringsfølsomme og indifferente arter. Resultatet er vurdert i forhold til antatt uforsuret tilstand. 3.3 Bunndyr Det er tatt prøver av bunndyr på utløpsbekken til alle de undersøkte innsjøene. Prøvene er tatt 15. november. Prøvetakingen er gjennomført etter Klassifiseringsveileder 01:2009 ( Hver lokalitet er fotografert og nøyaktig prøvested er registrert med GPS. Substratets kornfordeling er vurdert etter Wentworths skala. Det er valgt ut strekninger med stryk og substrat av stein og grus. Det var høyere vannføring enn vanlig. På stasjon 7 (utløpet av Lygne) er det notert meget høy vannføring og sterk strøm. Temperaturen i vannet varierte fra 3,2 til 5,5 C. På hver lokalitet er det tatt 9 sparkeprøver i en lengde på 1 m på hver prøve. Hver meter er sparket fram og tilbake ca 20 sekunder i retning åpningen på håven. Det tilsvarer ca 1,25 m 2 Faun Naturforvaltning AS 12

14 elvebunn på 3 minutter. Håven tømmes etter hver tredje prøve. Kvist, lauv osv er sortert ut og resten konservert i etanol. Tabell 3. Lokaliteter med innsamling av bunndyr Lokalitet nr Navn UTM 32 V Substrat 1 Øvre Målmesvatn E N Nedre Målmesvatn E N Lintjødn E N Mostølsvatnet E N Hommevatn E N Lygne innløp E N Lygne utløp E N Dominans av silt (40 %), 40 % grov grus og sand 50 % grov grus, grus og sand, resten stein og blokk 20 % grus, resten stein og blokk. Mye organisk materiale (lauv, kvist mv) 85 % stein og blokk, 10 % grus og 5 % sand 60 % stein og blokk, 20 % grov grus, 10 % fin grus og 10 % sand Stein og blokk 60 %, resten grov grus, grus og sand 10 % sand og grus, resten stor stein og blokk Fåbørstemakk, rundormer, fjærmygg, knott og andre grupper av tovinger er som regel bare bestemt til familie. De andre er bestemt til slekt eller art så lang det har vært mulig. Til beregning av forsuringspåvirkning er det benyttet 2 forsuringsindekser; Raddum I og Raddum II. Raddum I får verdien 1 dersom det forekommer svært forsuringsfølsomme arter i prøven, 0,5 dersom moderat forsuringsfølsomme arter forekommer og 0 dersom det bare er forsuringstolerante arter til stede. Forsuringsindeks Raddum II blir brukt når indeks I har en verdi mellom 0,5 og 1. Den gir en finere inndeling og blir brukt for å avdekke moderate forsuringsskader. Forsuringsindeks Raddum II = 0,5 + antall forsuringsfølsomme døgnfluer/antall forsuringstolerante steinfluer i prøven. 3.4 Fisk Garnfiske Under prøvefisket er det benyttet oversiktsgarn av type nordisk serie. Garna er 30 m lange, 1,5 m djupe og sammensatt av 12 seksjoner a 2,5 m. Alle seksjonene har ulik maskevidde, fra 5 til 55 mm. I tillegg er det brukt flytegarn; 1 4 garnnetter i hvert vatn. Flytegarna har også vært av typen nordisk oversiktsgarn, 6 m djupe. Flytegarna har vært bundet sammen i en lenke på to garn og satt ut i overflaten der vannet har vært på sitt djupeste. Bunngarna har vært satt spredt i strandsonen på varierende djup. Djupet er registrert med ekkolodd. Temperaturen i vannet under garnfisket har i overflata vært C. Fisket er utført i perioden Innsatsen har variert med størrelsen på vannet, fra 6 18 bunngarn og 1 4 flytegarn. For beregning av fisketetthet er det benyttet CPUE = fangst/innsats eller CPUE = (A/G)*O, der A = antall fisk > 15 cm, G = antall garn og O = 100/effektivt garnareal. Oversiktsgarn (bunngarn) har et areal på 45 m 2, der bare 26,5 m 2 er effektivt for fisk > 15 cm. Det er bare benyttet fangst på bunngarn som grunnlag for beregningen. Faun Naturforvaltning AS 13

15 Fra fangsten blei det ellers notert følgende data: Lengde (mm) fra snutespiss til ytterspiss på naturlig utstrakt halefinne Vekt (gram) Kjøttfarge (rød, lyserød, hvit) Kjønn og kjønnsmodning (gytefisk/gjeldfisk) Makroparasitter Det blei i tillegg tatt: Skjellprøver for aldersanalyse og tilbakeregning av vekst Otolitter for aldersanalyse og empirisk vekst Ungfisk Tettheten av ungfisk er registrert med elektrisk fiskeapparat levert av ingeniør Paulsen i Trondheim (nå Geomega). Apparatet hadde under fisket en strømstyrke på Ampere. Det er fisket på 5 potensielle gyteområder for auren i Lygne. På 3 av lokalitetene er hele bredden avfisket, mens det på hovedelva bare er fisket i en bredde på 2 4 m ut fra land. Der resultatet ga grunnlag for det er tettheten Y beregnet på grunnlag av fallende fangstutbytte over 3 fiskeomganger (Zippins metode, Bohlin 1989). Y = T/(1-((T-C 1 )/T-C 3 )) 3 ) der T er total fangst 3 omganger og C 1 og C 3 er fangst 1. og 3. fiskeomgang. Der det ikke er registrert noe fallende fangstutbytte kan tettheten beregnes fra formelen Y = (C 1 + C 2 + C 3 )/0,875. Formelen er basert på at i gjennomsnitt ca 50 % av fisken blir fanget hver gang (Forseth og Forsgren 2008). Der det er gjennomført bare en fiskeomgang er tettheten beregnet ut fra en fangsteffektivitet p = 0,5 (Y = C 1 /p). Tabell 4. Karaktertrekk ved utvalgte stasjoner for ungfiskregistrering i Lygne Stasjon Dato Vær Vannføring Middeldjup og bredde Vegetasjon Gangvoråna 33V Ø N Storåna 33 V Ø N Landalselva 33V Ø N Sol, stille Middels, stryk Sol, laber bris Lettskya, flau vind Middels, glattstryk Litt mer enn middels, noe brunfarget vann 0,3 m, 5 10 m brei 0,5 m, m brei 0,3 m, m brei, rett strekning God kantvegetasjon av svartor på sørsida, grasvegetasjon på nordsida Kantskog av svartor. Enkelte steinblokker En del duskelvemose på bunnen Kantskog av svartor langs sørsida, sauebeite og noe svartor på nordsida Substrat Grov grus og småstein. En del røtter fra kantvegetasj onen Variert, grov grus og småstein Rullestein Faun Naturforvaltning AS 14

16 Evjebekken 33V Ø N Utløp Lygne 33 V Ø N Lettskya, laber bris Lettskya, frisk bris Middels Litt over middels vannføring stryk, brunt vann 0,25 m, ca 2 m brei Kantskog delvis overhengende svartor 0,5 m Blåtoppeng og planta gran i kanten. Mye mose på bunnen Grus, sand, noe småstein Rullestein I Lygne har det med støtte fra Hægebostad kommune og Fylkesmannen pågått et utfiskingsprosjekt, og resultatene av prosjektet er vurdert i forhold til undersøkelsene i 2010 og Analyse og tilstandsvurdering Skjell er benyttet til tilbakeregning av vekst i samsvar med Lea/Dahls formel L n = R n /R*L, der Ln er lengde år n, Rn er radius skjell fram til årring år n, R er lik skjellradius totalt og L er lik lengde på fisken ved fangst. Vekstrate G = ln (n+1) ln(n), der ln er den naturlege logaritmen av fiskens lengde ved år n og ett år etter (n+1). Dette blir brukt som uttrykk for årlig vekst, og er mest brukbart der veksten er tydeligst, det vil si fra år 1 til 2, fra år 2 til 3 og fra år 3 til 4. Fiskeskjellene tas fra fiskens sidelinje, rett bak ryggfinnen og er avlest i en Microfish kortavleser. For fisk > 20 cm er det også tatt otolitter, som er brent og knekt på midten. Tverrsnittet er studert i stereolupe. Kondisjonen er bestemt ut fra forholdet mellom lengde (L) og vekt (V) uttrykt ved Fultons formel, der kondisjonsfaktoren K = V*100/L 3. Fisken har tilfredsstillende kondisjon når K > 0,95. Tilstanden er vurdert ut fra klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa 2009) og klassegrensene varierer med vanntypen. For fisk er tilstanden avhengig av rekrutteringspotensialet uttrykt ved oppvekstratio OR = Areal gyte- og oppvekstområder i m 2 / innsjøareal i hektar. Dersom OR > 50 er rekrutteringen ikke noen begrensende faktor. Fisketettheten på gytebekkene er vurdert etter karakteriseringsveilederen (Direktoratsgruppa 2009), som bare har verdier for lakseunger. Vurderingen er derfor supplert med erfaringer fra andre undersøkelser i aurevassdrag. Faun Naturforvaltning AS 15

17 4 Resultater 4.1 Vannkvalitet Fra tabell 5 ser vi at tilstanden med hensyn til forsuring har endret seg dramatisk etter kalking. Kalkinnholdet er mer enn 20 ganger høyere, noe som også har gitt store utslag for bufferevnen uttrykt ved syrenøytraliserende kapasitet ANC og innholdet av giftige aluminiumforbindelser (labilt eller reaktivt aluminium). Tabell 5. Verdier for de viktigste forsuringsparametrene i vannprøver tatt under prøvefisket i 2012 Øvre Målmes vatn ph - Kond ms/m Alk mmol/l TOC K Ca Mg Na Cl SO 4 LAl µg/l IlAl µg/l ANC mekv/l ,3 4,1 0,26 4,44 0,11 7,4 0,29 1,8 2,9 1, Nedre Målmes ph - Kond ms/m Alk mmol/l TOC K Ca Mg Na Cl SO 4 LAl µg/l IlAl µg/l ANC mekv/l vatn ,4 2,1 0,05 5,35 0,08 2,0 0,25 1,7 2,9 1, Lintjødn ph - Kond ms/m Alk mmol/l TOC K Ca Mg Na Cl SO 4 LAl µg/l IlAl µg/l ANC mekv/l ,4 1,6 < 0,02 6,83 0,05 0,79 0,22 1,7 2,4 0, Mostøls vatnet ph - Kond ms/m Alk mmol/l TOC K Ca Mg Na Cl SO 4 LAl µg/l IlAl µg/l ANC mekv/l ,6 2,4 0,064 4,44 0,07 2,3 0,32 1,9 3,2 1, Homme vatn ph - Kond ms/m Alk mmol/l TOC K Ca Mg Na Cl SO 4 LAl µg/l IlAl µg/l ANC mekv/l ,3 2,9 0,042 5,09 0,11 1,8 0,39 3,0 4,9 1, Lygne ph - Kond ms/m Alk mmol/l TOC K mg/ Ca Mg Na Cl SO 4 LAl µg/l IlAl µg/l ANC mekv/l ,5 1,7 < 0,02 4,59 0,16 0,79 0,24 1,6 2,6 1, Krepsdyr Det er til sammen registrert 18 arter av vannlopper og 4 arter av hoppekreps. De mest artsrike lokalitetene var Lintjødn, Nedre Målmesvatn og Hommevatn, med til sammen 12 arter. Mostølsvatnet hadde bare 8 arter. I Øvre Målmesvatn dominerte vannloppene Polyphemus pediculus, Bosmina longispina og Daphnia lacustris sammen med hoppekrepsen Eudiaptomus gracilis. I Nedre Målmesvatn var det bare Bosmina longispina som forekom svært rikelig. De dominerende artene i Lintjødn var vannloppene Holopedium gibberum og Alonopsis elongata, i Mostølsvatnet var det Dapnia lacustris og Eudiaptomus gracilis som dominerte i de vertikale håvtrekkene. Også i Hommevatn var det rikelig med Daphnia lacustris i de vertikale trekkene, mens Polyphemus pediculus dominerte i strandsonen. Krepsdyrsamfunnet i Lygne synes å være dominert av vannloppen Diaphanosoma brachyurum. Daphnia longispina regnes som noe forsuringsfølsom, men kan overleve i flere år i bunnsedimentene som egg dersom vannkvaliteten skulle bli for dårlig. Arten har derfor stor evne til å respondere positivt på kalking. Vannloppen Leptodora kindtii er sjelden i vann med ph < 5,5. Arten forekom sparsomt i Lygne og ikke i de andre innsjøene. Cyclops scutifer Faun Naturforvaltning AS 16

18 regnes som moderat forsuringsfølsom og er også bare registrert i Lygne. Den regnes ellers som den vanligste av vannloppene og har stor tilpasningsevne til ulike miljøforhold. Den er kjent for å reagere positivt på kalking. Det er også registrert en del cyclopoide copepoditter og naupliier som kan tilhøre Cyclops scutifer. Det gjelder spesielt Nedre Målmesvatn. 4.3 Bunndyr Det blei registrert til sammen 3 arter av døgnfluer, ca 10 arter av steinfluer og arter av vårfluer. Den forsuringsfølsomme døgnflua Baetis rhodani er påvist i Øvre og Nedre Målmesvatn, Mostølsvatnet og innløp Lygne. Moderat forsuringsfølsomme steinfluer av slekten Isoperla er registrert på samtlige stasjoner. De moderat forsuringsfølsomme vårfluene av slekten Hydropsyche er bare registrert i utløpet til Mostølsvatn, mens Lepidostoma hirtum bare er registrert i Lygne (innløp og utløp). I innløp Lygne er det også registrert en del elvebiller, Elmidae, som er moderat følsomme for forsuring. I Øvre Målmesvatn var det fjærmygg og steinfluelarver som dominerte. Lokaliteten var også den med flest individer av Baetis rhodani. I utløpet fra Nedre Målmesvatn var det få individer og arter. Fjærmygg, vårfluelarver og fåbørstemark dominerte i prøven. Fjærmygglarver dominerte også i prøven fra Lintjødn. I utløpet fra Mostølsvatnet dominerte diverse forsuringstolerante steinfluelarver og vårfluelarver. I utløpet fra Hommevatn var det få arter. Prøven skiller seg ut med lite fjærmygg. Vårfluene dominerer. De mest artsrike lokalitetene var stasjon 6 og 7 (innløp og utløp Lygne). Faun Naturforvaltning AS 17

19 Antall 4.4 Fisk Ungfiskregistreringer Lygne Fiske med elektrisk fiskeapparat på 5 stasjoner viser at tettheten av ensomrig (0+) aure var tilfredsstillende både i Gangvoråna og Storåna. I utløpet av Lygne var tettheten noe lavere for 0+, noe som også kan skyldes forholdene under fisket (mye vannføring og vind). Utbyttet under andre fiskeomgang var her større enn i første. Landdalselva syntes å være fisketom, på tross av at elva syntes å kunne by på gode vilkår for småfisk. I Evjebekken, som er svært liten, blei det fanget 3 aurer og 3 bekkerøyer. Figur 6. Tetthet av ungfisk på de 5 stasjonene Stasjon Areal Omganger 0 + Totalt Kalkulert /100 m 2 Standardavvik Gangvoråna 7,5 x ,8 Storåna 2 x ,5 Landdalselva 50 x Evjebekken 2 x Utløp Lygne 4,5 x Gjennomsnittsstørrelsen på sommergammel fisk varierte lite mellom de forskjellige lokalitetene. I Gangvoråna og Storåna i slutten av august var mesteparten av fisken i denne aldersgruppen 6 7 cm lang Gangvoråna Lygne innløp Lygne utløp > 14 Lengdegruppe, cm Figur 7. Resultatet fra elfiske på 3 gytelokaliteter for Lygne, fordelt på lengdegrupper Faun Naturforvaltning AS 18

20 4.4.2 Fangst bunngarn og flytegarn Det blei tatt bra med fisk på bunngarn i alle vann. I flytegarn var det bare Mostølvatnet og Lygne som ga noe større utbytte. Tabell 6. Garnfangst fordelt på vatn, type garn og djup Øvre Målmesvatn Garnsett 0 3 m 3 6 m 6 12 m Flytegarn Sum Garn Antall fisk Vekt, gram Nedre Målmesvatn Garnsett 0 3 m 3 6 m 6 12 m Flytegarn Sum Garn Antall fisk Vekt, gram Lintjødn Garnsett 0 3 m 3 6 m 6 12 m Flytegarn Sum Garn Antall fisk Vekt, gram Mostølvatn Garnsett 0 3 m 3 6 m 6 12 m Flytegarn Sum Garn Antall fisk Vekt, gram Hommevatn Garnsett 0 3 m 3 6 m 6 12 m Flytegarn Sum Garn Antall fisk Vekt, gram Lygne Garnsett 0 3 m 3 6 m 6 12 m Flytegarn Sum Garn Antall Vekt, gram Faun Naturforvaltning AS 19

21 4.4.3 Fangst/innsats (CPUE) Fangst/innsats blir brukt som et uttrykk for fisketetthet og blir beregnet på grunnlag av antall fisk > 15 cm tatt på bunngarn på 0 6 m djup. Tabell 7. Fangst/innsats (CPUE), oppvekst og rekrutteringsratio OR og gjennomsnittslengde for kjønnsmodne hunner Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne OR < 50 > 50 < 50 > 50 < 50 > 50 Effektivt 185, , ,5 garnareal m2 Fisk > 15 cm, i bunngarn CPUE 18,9 24,1 13,8 21,8 20,7 27 Gj.snittslengde kjønnsmodne hunnfisk 351 mm (n = 9) 259 mm (n = 8) 282 mm (n = 5) 264 mm (n = 4) 275 mm (n = 23) 219 mm (n = 10) I Mostølsvatnet var det bare 4 kjønnsmodne hunnfisk i fangsten, derav 1 på 40 cm. Ser vi bort fra den siste blir gjennomsnittslengden 21.8 cm, noe som antakelig er et bedre uttrykk for tilstanden i vannet Vekst og kondisjon Lineære regresjonslinjer for sammenhengen mellom lengde og kondisjon viser at kondisjonen går ned ettersom fisken blir lengre. For Mostølsvatnet og Lygne er ikke sammenhengen signifikant pga for liten spredning i lengde. Fisken har dårligst kondisjon i Lintjødn og Mostølsvatnet. Tabell 8. Gjennomsnittlig vekt, kondisjonsfaktor og største og minste registrerte fisk under prøvefisket, i gram Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostøls vatnet Hommevatn Lygne Antall, N Gjennomsnitt Største fisk Minste fisk K-faktor 1,03 0,93 0,87 0,86 1,01 1,05 Både Lygne og Mostølsvatnet hadde mye parasitter i fisken. I Mostølsvatnet var ca 1/3 av fisken infisert med enten rundormen Eustrongylides sp eller bendelorm. Infeksjonsgraden var størst hos de største fiskene. Ingen av fiskene hadde begge parasittene. Det ble registrert opptil 28 Eustrongylides og 20 bendelorm i en fisk. Kjøttfargen er skjønnsmessig bestemt og har nær sammenheng med kvaliteten ellers på fisken. Faun Naturforvaltning AS 20

22 Figur 8. Eksempel på parasitter i fisk fra Lygne. Tabell 9. Frekvens av parasitter i bukhulen samt fordeling på kjøttfarge Parasitter i bukhulen, % Kjøttfarge, % Eustrongylides Andre Uinfisert Hvit Lyserød Rød Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne Faun Naturforvaltning AS 21

23 K-faktor K-faktor K-faktor K-faktor K-faktor K-faktor 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 1,2 1,0 y = -0,0007x + 1,2444 R² = 0, Lengde, mm y = -0,0012x + 1,1565 R² = 0,226 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 1,4 1,2 1,0 y = -0,0008x + 1,1249 R² = 0, Lengde, mm y = -0,0004x + 0,9336 R² = 0,0319 0,8 0,8 0,6 1,4 1, lengde, mm y = -0,0012x + 1,3268 R² = 0,3109 0,6 1,4 1, Lengde, mm y = -0,0007x + 1,1847 R² = 0,0338 1,0 1,0 0,8 0,8 0, Lengde, mm 0, Lengde, mm Figur 9. Sammenheng mellom lengde og K-faktor hos aure, øverst til venstre Øvre Målmesvatn, øverst til høyre Nedre Målmesvatn, deretter Lintjødn, Mostølsvatnet, Hommevatn og Lygne. Faun Naturforvaltning AS 22

24 Lengde, mm Lnegde, mm Lengde, mm Lengde, mm Lintjødn Mostølsvatnet Alder, år Alder, år Hommevatn Lygne Alder, år Alder, år Figur 10. Tilbakeregnet lengde i mm Faun Naturforvaltning AS 23

25 Tabell 10. Empirisk vekst (lengde ved fangst aldersklasse 1 +, 2+, osv) Øvre 173 Målmesvatn N = 3 Nedre 165 Målmesvatn N = 8 Lintjødn - N = 0 Mostølsvatnet 113 N = 6 Hommevatn - N = 0 Lygne 146 N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = 5 N = 343 N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = N = Tynningsfiske med storruse i Lygne I 2010 satte Hægebostad kommune i gang et utfiskingsprosjekt i Lygne, med fra 5 til 9 storruser. Storrusene har vært satt på noe ulike steder fra år til år. I 2012 blei rusene konsentrert til nordenden av vannet, og 5 av rusene blei plassert rundt bukta utenfor Storåna. I følge Åge Tveiten førte det til at noen av rusene fisket dårligere. Det blei likevel tatt mer fisk i 2012 enn i de to åra før. 410 N = N = N = 1 Tabell 11. Resultat fra utfiskingsprosjektet med storruse i Lygne Sandvika Landalsåna Vatne Øyene Tveiten Vik Sum Juni Juli August Sept Okt Nov Sum BS BS Sandvika Kirkeodden Vatne Grostøl Øyene Glymsdal Vik Nord Sør Mai Juni Juli August Sept Okt Nov Sum BS BS Tveiten Hobbesland Vatne Vatne Øyene Glymsdal Klappodden Nord Sør Sør Nord April Mai Juni Juli August Sept Okt Sum 4826 Faun Naturforvaltning AS 24

26 5. Diskusjon 5.1. Vannkvalitet Tidligere vannprøver viser at alle vannene har hatt en periode der vannkvaliteten ikke ga levelige vilkår for fisk. Øvre Målmesvatn hadde eksempelvis svært lave verdier både for ph og kalsium, mens innholdet av giftige aluminiumsforbindelser (labilt aluminium) var på et letalt nivå (tabell 14). I Lygne er det enkelte lommer med mer grunnvannspåvirkning der fisken kunne overleve den verste forsuringsperioden. Tabell 12. Resultat fra vannprøver i Øvre Målmesvatn før kalking. Fra Vannmiljø. Øvre Målmes vatn ph - Kond ms/m Alk mmol/ l TOC mg/ l K mg/ l Ca mg/ l Mg mg/ l Na Cl mg/ l SO 4 mg/ l ,59 3,11 1,52 0,17 0,36 0,27 1,88 3, ,71 2,74 0,015 1,6 0,12 0,32 0,29 2,43 4 2, LAl µg/ l IlAl µg/ l ANC mekv/ l Kalking har reversert forsuringsutviklingen. En dobling av kalsiuminnholdet har gitt klart positive verdier for syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og andre forsuringsparametre. Varierende tilførsel av kalk illustrerer hvor avhengig vannkvaliteten er av kalking, eks Nedre Målmesvatn (figur 12). Figuren viser også at tilsynelatende uavhengig av kalkingsaktiviteten har humusinnholdet uttrykt som totalt karbon (TOC) blitt mer enn fordoblet i løpet av bare 20 år. Redusert kalking viser hvor nøye vannkvaliteten avhenger av fortsatt tilførsel av kalk (figur 12 og 13). Prøver tatt under snøsmeltinga 2012 viser at ph i Nedre Målmesvatn og Mostølsvatnet da var under 5. Faun Naturforvaltning AS 25

27 Figur 11. Utvikling av kalsiuminnhold, ph og totalt organisk karbon i Nedre Målmesvatn over tid, fra Vannmiljø statistikk. Figur 12. PH i vannprøver fra Mostølsvatnet Det samme var tilfellet i Hommevatn, der det er tatt prøver noe oftere (figur 14) var ph her nede i 4,93 mens kalsiuminnholdet var så lavt som 0,27. Figur 13. PH variasjon i vannprøver fra Hommevatn 1993 til I utløpet av Lygne var ph i ,6 (5,3 5,9). I innløpet til innsjøen var ph 5,9 (5,3 6,6). Ovenfor kalkdosereren var gjennomsnitts ph 4,9 (4,7 5,2). Kalsiuminnholdet der elva ikke var kalket var bare 0,3, mot 1,2 i innløp og 0,9 i utløpet av Lygne (Weideborg 2010). I tillegg til ph, alkalinitet og kalsium er også innholdet av labilt aluminium målt. Faun Naturforvaltning AS 26

28 Enkelte verdier over 40 µg/l er registrert, men ellers har verdiene vært akseptable på alle de 3 stasjonene. Vannprøvene fra 2012 viser moderat tilstand for ph og labilt aluminium og god tilstand for syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Tabell 13. Vannkvaliteten i Lygne 2012 sammenholdt med kravene i klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa 2009) for innsjøtype I-5. Meget god God Moderat Dårlig Meget Dårlig ph ph enhet >6,5 6,5-5,8 5,8-5,4 5,4-4,9 <4,9 Ali μg/l < >125 ANC:TOC 2-5 mg C/L μekv/l > <-10 Av de andre vannene hadde Øvre Målsteinsvatn og Mostølsvatnet svært god/god vannkvalitet, mens Lintjødn hadde moderat/dårlig vannkvalitet (tabell 16). Tabell 14. Tilstandsklasser basert på vannprøver Fargene viser klasse tilsvarende tabell 13, der blå er svært god, grønn er god, gul er moderat og orange er dårlig tilstand.. Øvre Nedre Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne Målmesvatn Målmesvatn ph Al i ANC 5.2 Krepsdyr Artsantallet var gjennomgående sparsomt. Daphnia lacustris er sjelden i lokaliteter med ph < 5, men kan være noe mer tolerant overfor lav ph i vann med mye humus. Arten reagerer raskt på kalking, og kan være tilbake etter så kort tid som 2 3 år (Halvorsen mfl 2009). Holopedium gibberum, som opptrådte rikelig i Lintjødn, er derimot en kalkskyende art. Diaphanosoma brachyurum reagerer vanligvis positivt på kalking og var vanlig i Lygne. Undersøkelser i forbindelse med Effektkontrollen av større kalkingsprosjekter (diverse DNnotat) har vist at kalking fører til forskyvninger mellom artene, men bortsett fra Dapnia lacustris, som antakelig har overlevd som hvileegg i sedimentene, er det som regel påvist få nye arter etter kalking. Planktonsamfunnet blir foruten kalking også i betydelig grad påvirket av faktorer som predasjon fra fisk og sesongmessige variasjoner. 5.3 Bunndyr Forsuringsindekser er beregnet for alle vann. I Homvatn, Lintjødn og Lygne viser bunndyrfaunaen på utløpsbekken dårlig økologisk tilstand, mens tilstanden for de 5 andre lokalitetene er moderat. Klassegrensene for god/moderat tilstand og moderat/dårlig tilstand er henholdsvis indeks 0,75 og 0,5 (Direktoratsgruppa 2009). Stasjon 7 utløp Lygne svarer til stasjon 3 i overvåkingsprogrammet for Lygnavassdraget (Weideborg 2010). Stasjonen blei i 2010 betegnet som lite forsuringsskadd, bla på grunn av funn av Baetis rhodani. Denne arten blei imidlertid ikke påvist i Raddum II indeks var i ,54, noe som kan tyde på at vannet siden den gang har blitt surere. Faun Naturforvaltning AS 27

29 Tabell 15. Økologisk tilstand ut fra bunndyrindekser (Raddum I og Raddum II) Raddum I Raddum II Øvre Målmesvatn 1 0,54 Nedre Målmesvatn 1 0,63 Lintjødn 0,5 - Mostølsvatnet 1 0,52 Hommevatn 0,5 - Lygne innløp 1 0,51 Lygne utløp 0,5-5.3 Fisk Tetthet For innsjøer med gyte- og oppvekstområder tilsvarende OR > 50 vil CPUE > 20 svare til særs god tilstand, mens det samme tilstandskravet for innsjøer der OR er er CPUE > 15. Alle de undersøkte vannene har derfor svært god/god tilstand når det gjelder fisk. Tabell 16. Økologisk tilstandsklasse basert på garnfangst/innsats (CPUE) Øvre Nedre Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne Målmesvatn Målmesvatn CPUE 18,9 24,1 13,8 21,8 18,5 20,8 Fiskebestandens tilstand er vurdert ved bruk av et diagram utviklet av NINA (Ugedal, Forseth og Hesthagen 2005). Diagrammet (figur 14) viser at aurebestanden i Mostølsvatnet og Lygne kan karakteriseres som småvokst og tett (felt I). Bortsett fra Lintjødn (felt E) har alle vannene tette bestander. Øvre Målmesvatn (felt C) har mye fin fisk. Faun Naturforvaltning AS 28

30 Figur 14. Fiskebestandenes tilstand vurdert ut fra tetthet og størrelse på kjønnsmoden hunnfisk For tetthet av ungfisk er det bare utarbeidet tilstandsklasser for laksunger (0+ og 1+). Grensen mellom god og moderat tilstand er satt til 40 ungfisk/100 m 2 og for moderat/dårlig tilstand 20 ungfisk/100 m 2. Etter disse kriteriene er det bare Storåni (innløp Lygne) som kan oppvise god tilstand med hensyn til ungfisk. Tettheten er også undersøkt tidligere. I effektkontrollen har stasjon 21, som ligger noe lengre ned i Storåni enn vår stasjon, bare 6 0+/100 m 2 i For Lygna som helhet har tettheten av ungfisk både av laks og aure gått til dels betydelig ned fra 2004 (Weideborg 2010). AMBIO (Torvik og Meland 2011) fant i 2010 høyere tetthet av ungfisk i Gangvoråna men lavere tetthet i Storåni. Forskjellene kan være tilfeldige og skyldes variasjoner i bla metodikk og strøm og værforhold under fisket Fiskens størrelse, vekst og kondisjon I Lygne kan det synes som om fiskens kondisjonsfaktor kan ha blitt noe bedre. Fordi tallene stammer fra ulike undersøkelser er det ikke undersøkt om forskjellen er statistisk signifikant. Det samme gjelder gjennomsnittsvekta. Faun Naturforvaltning AS 29

31 Tabell 17. Gjennomsnittsvekt og kondisjon funnet ved fiske i Lygne Tynningsfiske med storruser (Utvalg på 50 fisk) Gjennomsnittsvekt K-faktor 88 g 0, g 0,98 Ambio, flytegarn + bunngarn Gjennomsnittsvekt K-faktor 66 g 0,87 Faun Flytegarn + bunngarn Gjennomsnittsvekt K-faktor 89 g 1,05 En sammenligning av vekstrater ln (n+1) ln (n) for tilbakeregnet vekst mellom 3. og 4. leveår viser betydelig dårligere vekst i Lintjødn, Mostølsvatnet og Lygne enn i de 3 andre vannene. Ved lengder på ca 20 cm stagnerer fiskens vekst i Lygne og Mostølsvatnet, mens fisken i både Øvre og Nedre Målmesvatn og Hommevatn har en mer utholdende vekst. Tabell 18. Gjennomsnittlig vekstrate mellom 3 og 4 års alder, basert på tilbakeregnet lengde Vekstrate (ln L 4 ln L 3 ) Øvre Målmesvatn 0,27 Nedre Målmesvatn 0,25 Lintjødn 0,18 Mostølsvatnet 0,15 Hommevatnet 0,25 Lygne 0, Aldersfordeling Størsteparten av fangsten er samlet om de midlere årsklassene. Dette gjelder mer eller mindre for alle vann. Mostølsvatnet og Nedre Målmesvatn har et større innslag småfisk i fangsten enn de andre vannene, noe som blant annet kan skyldes særlig gode rekrutteringsmuligheter og ekstra godt tilslag på gytebekkene i Aldersfordelingen antyder også dårligere rekrutteringsmuligheter i Hommevatn og Lintjødn, noe som stemmer bra med observasjoner av de fysiske forholdene. Rekrutteringen kan også være påvirket av variasjoner i vannkvaliteten, som enkelte år synes å ha vært nede på et kritisk nivå, som i Mostølsvatnet og Hommevatn under snøsmeltinga i Da fisken av denne årsklassen (0+) ikke har nådd fangbar størrelse er det for tidlig å si noe om effekten av en slik episode med dårligere vannkvalitet. Figur 15. Normal aldersfordeling (etter Forseth et al 1997) Faun Naturforvaltning AS 30

32 Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne Figur 16. Aldersfordeling i bunngarn og flytegarnfangster under prøvefisket Fisken i Lygne Undersøkelsene i 2010 og 2012 viser begge at fisken stagnerer tidlig i vekst. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor i 2010 var bare 0,87, mot 1,05 i Ca 43 % av fiskene var i 2010 infisert av parasitter i bukhulen, mens det i 2012 var 37 % av fisken som var infisert. Andelen med hvit kjøttfarge er omtrent uendret fra 2010 til Fangst pr innsats (CPUE) var i ,9, mens den i 2012 var 27. Gjennomsnittslengda for kjønnsmoden hunnfisk var også omtrent denne samme, 21,7 cm i 2010 og 21,9 cm i Det gir den samme konklusjonen; småvokst og tett fiskebestand. Ut fra antakelser om at hvert bunngarn fanger all fisk som oppholder seg innen en avstand på 5 m på hver side langs hele garnets lengde er den totale fiskebestanden i Lygne av Ambio Faun Naturforvaltning AS 31

33 Lengde mm estimert til ca fisk. Noe som tilsvarer en tetthet på ca 13 kg/ha innsjøoverflate. Utfiskingsprosjektet i Lygne har i perioden tatt ut ca 13,6 tonn eller årlig ca 5,9 kg/ha. Dette er høyt og skulle tilsvare ca 45 % av den antatte biomassen av fisk. Ambio anbefalte i sin rapport at ca 65 % av all fisken i vannet burde fiskes opp, noe som skulle tilsvare ca 6,5 tonn (Torvik og Meland 2011). Til sammenligning har en i Øvre Heimdalsvatn oppnådd en betydelig størrelse og kvalitetsforbedring ved å ta ut ca 25 % av vårbestanden, noe som tilsvarer et årlig uttak på mellom 5,2 og 5,9 kg/ha. Lygne er i utgangspunktet et næringsfattig vann. Store deler av vannet er djupt og med bratte strender. Større bunndyr, som marflo og gråsugge finnes neppe. Surt vann kan også ha redusert næringsproduksjonen i vannet generelt, i tillegg til å stadig utgjøre et stressmoment i form av tilrenning fra nedbørfeltet. Produksjonspotensialet for Lygne generelt burde derfor normalt ligge nærmere 2 kg/ha og år enn 5 kg/ha og år. Når bestanden likevel synes høyere kan dette være fordi fisken hovedsaklig beiter på plankton, som normalt befinner seg et trinn lenger ned i næringskjeden enn for eksempel bunndyr. Storåni må også trekkes med i produksjonsgrunnlaget. Strekningen fra Lygne og opp til Åvesland er ca 1,9 km og byr på svært gode produksjonsmuligheter og en stadig tilførsel av ungfisk til Lygne. Tynningsfiske på en akkumulert bestand vil i starten først og fremst gi seg utslag i at aldersfordelingen i vannet forskyves i retning av stadig yngre fisk. Dette kan kamuflere en reell forbedring av fiskens vekst Alder Figur 17. Empirisk vekst hos fisken i Lygne, fra AMBIO (2010) og Faun (2012) De gode rekrutteringsmulighetene gir tilsvarende behov for uttak dersom en med fiske skal kunne holde tritt med rekrutteringen. Et hardt fiske vil etter hvert føre til at det blir færre eldre fisk i vannet, med fare for at færre fisk vil kunne leve lenge nok til å oppnå noen særlig størrelse. Resultatet kan bli småfallen fisk av relativt god kvalitet. Det anses som umulig å forverre rekrutteringsmulighetene ved hjelp av fysiske tiltak. Fra og med 2012 blir det ikke lenger kalket ovenfor Lygne, og en begynnende gjenforsuring diskuteres som et mulig tiltak for å redusere rekrutteringen. Vi anser det også som sannsynlig at fisken i Lygne vil overleve selv uten kalking. Faun Naturforvaltning AS 32