HØRINGSFORSLAG Opprettelse av Ytre Karlsøy marine verneområde

Transkript

1 HØRINGSFORSLAG Opprettelse av Ytre Karlsøy marine verneområde

2 Innhold 1. Bakgrunn og saksgang Areal, geografisk plassering og avgrensing Eksisterende vern Verneverdier og verneformål Andre interesser og virkninger av vernet Generelt om virkninger av vernet Oppbygging av verneforskriften Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Økonomiske og administrative konsekvenser Erstatning Forslag til verneforskrift Forside Hushattøya. Mulen på Rebbenesøya. Foto: Bernt Bye. 2

3 1. Bakgrunn og saksgang Forslag om marint vern av Ytre Karlsøy er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Forslaget sendes nå på høring, med sikte på å opprette et marint verneområde i Ytre Karlsøy etter naturmangfoldloven 39. Ytre Karlsøy er ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådinger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i Utvalget ga sin endelige tilråding i Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur langs kysten og skjærgården. Ved utvelgelsen ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også lagt vekt på at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. På landsbasis er formålet med planen å ta vare på marine naturverdier og marine økosystem. Områdene skal dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle grunntvannsområder, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder). Ytre Karlsøy tilhører kategori 5 åpne kystområder. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble blant annet mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra Rådgivende utvalg. Det ble også holdt informasjonsmøte i Karlsøy i forbindelse med oppstartsmeldingen. I brev fra Miljødirektoratet av 23. april 2015 fikk Fylkesmannen i oppdrag å videreføre arbeidet med å utarbeide verneforslag for Ytre Karlsøy. Under utarbeidelsen av verneforslaget har Fylkesmannen gjennomført møter med kommunen, fylkeskommunen, og verneområdestyret for Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde, gjennomført åpent folkemøte, opprettet en bredt sammensatt lokal referansegruppa som har gitt innspill underveis, hatt åpne kontordager - bl.a. på Hansnes, gjennomført befaring, hatt kontakt med fagmiljøer, herunder Fiskeridirektoratet, om kunnskapsgrunnlaget for området og etablert en nettside om arbeidet. Videre har Fylkesmennene i Nordland, Finnmark og Troms gjennomført tre møter med Felles arbeidsutvalg for Nord-Norge i 2015, det siste november før oversendelsen av verneforslaget til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet. Etter den faglige gjennomgangen i Miljødirektoratet har Fylkesmannen gjennomført møter med Karlsøy kommune og Troms fylkeskommune i november Konsultasjonsordningen og felles arbeidsutvalg Som urfolk har samene, i henhold til ILO-konvensjon nr. 169, rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Den 31. januar 2007 ble det inngått avtale mellom Sametinget og daværende Miljøverndepartement om retningslinjer for verneplanarbeid etter tidligere naturvernloven, nå naturmangfoldloven, i samiske områder. I tråd med disse retningslinjene var det 20. juni og 18. september 2008 konsultasjon mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. På møtet ble melding om oppstart av arbeidet og opprettelse av et felles arbeidsutvalg for Nordland, Troms og Finnmark drøftet. Den 13. august 2009 var det konsultasjon mellom Sametinget og 3

4 daværende Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet. Det ble på dette møtet enighet om mandat og sammensetning av et felles arbeidsutvalg for Nord-Norge. Sammensetningen av arbeidsutvalget er som følger: - 1 representant fra fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark - 1 representant fra Fiskeridirektoratet sitt regionkontor - 2 representanter fra Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon - 1 representant fra Norges Fiskarlag - 1 representant fra Norges Kystfiskarlag - 1 representant fra Fjordfiskernes forening - 1 representant fra Sjømat Norge, tidligere Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening - 1 representant fra KS, Kommunesektorens organisasjon - 1 representant fra SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Representanten fra fylkesmennene leder arbeidsutvalget. Fylkesmennene er sekretariat for arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget sitt mandat er blant annet å bistå fylkesmennene i verneplanarbeidet for Nasjonal marin verneplan i Nordland, Troms og Finnmark. Om et flertall i arbeidsutvalget eller et flertall av de samiske representantene i arbeidsutvalget og fylkesmennene ikke kommer frem til et felles forslag skal de ulike forslagene legges frem for høring og følge saken videre. 4

5 2. Areal, geografisk plassering og avgrensing Forslag til marint verneområde Ytre Karlsøy omfatter ca. 410 km 2. Det omfatter kystområder ut til 4 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Området ligger nordvest for Ringvassøy. Området er et relativt grunt parti langs kyststrekningen fra Breivika på Rebbenesøya til Flatvær nord for Nordkvaløya. Området ligger i Karlsøy kommunene, i Troms fylke. 3. Eksisterende vern Større deler av det marine verneområdet overlapper med disse eksisterende verneområdene: - Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde - Sørfugløya naturreservat - Kvitvær naturreservat - Breivika naturreservat - Måsvær naturreservat - Flatvær naturreservat (med lenker til verneforskriftene på lovdata.no) Disse områdene ble vernet etter Naturvernloven gjennom verneplanen for kystregionen i Troms. Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde omfatter ca. 286 km 2, hvorav ca. 146 km 2 er sjøareal. Landskapsvernområdet utgjør flere større og mindre øyer og holmer i ytre deler av Karlsøy kommune. Formålet med vernet er å bevare et større, sammenhengende kystavsnitt som er representativt for kystnaturen i Troms, og har betydning for sjøfugl og annet dyreliv, planteliv, kvartærgeologi, og spor av rike kulturtradisjoner helt fra steinalder og fram til i dag. Sør-Fugløya naturreservat Sør-Fugløya naturreservat omfatter totalt daa, hvorav daa er sjøareal. Sørfugløya med tilhørende holmer og skjær ligger sørvest i Karlsøy kommune. Formålet med fredningen er å bevare en typisk skjærgårdsnatur i ytre Troms med ei øy og tilliggende holmer, skjær og sjøområder med dets plante- og dyreliv. Området har et av Norges viktigste fuglefjell og har stor betydning som hekkeområde for sjøfugl. Breivika naturreservat Breivika naturreservat omfatter totalt daa, hvorav daa er sjøareal. Breivika naturreservat ligger på vestsiden av Rebbenesøya. Formålet med fredningen er å bevare et særpreget område på ytterkysten med godt utformede kvartærgeologiske forekomster med et stort sanddynefelt og lokalmorener. Området har et rikt og verneverdig planteliv. Kvitvær naturreservat Kvitvær naturreservat omfatter totalt daa, hvorav daa er sjøareal. Kvitvær naturreservat ligger helt nordvest i Karlsøy kommune, ute i havet nord og nordvest for Grøtøya. Formålet med fredningen er å bevare en gruppe mindre holmer og skjær med tilgrensende gruntvannsområder med dets plante- og dyreliv. Området har betydning for sjøfugl. 5

6 Måsvær naturreservat Måsvær naturreservat omfatter totalt ca daa, hvorav ca daa er sjøareal. Naturreservatet ligger mellom Grøtøya og Nord-Kvaløya i Karlsøy og omfatter del av lille og hele store Måsvær. Formålet med fredningen er å bevare en typisk skjærgårdsnatur i ytre Troms med en gruppe mindre øyer og holmer tilgrensende gruntvannsområder med dets plante- og dyreliv. Området har særlig betydning for sjøfugl, og er et viktig område for sel. Flatvær naturreservat Flatvær naturreservat omfatter ca daa, hvorav daa er sjøareal. Flatvær ligger like nord for nordspissen av Nord-Kvaløya, med Norskehavet i nord og vest. Dette er et øyrike av 52 holmer og skjær med grunne farvann mellom. Formålet med fredningen er å bevare en typisk skjærgårdsnatur i ytre Troms med en gruppe mindre øyer og holmer tilgrensende gruntvannsområder med dets plante- og dyreliv. Området har særlig betydning for sjøfugl. Verneområdestyret for Nordkvaløy - Rebbenesøy er forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet, samt Breivika naturreservat, Måsvær naturreservat og Flatvær naturreservat. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for naturreservatene Kvitvær og Sør-Fugløya. Eksisterende vern omfatter (se figur 1): - Overflaten på land ned til laveste lavvann. - For sjøområdene omfatter eksisterende vern kun overflaten av sjø. Foreslått marint verneområde Forslaget til marint vern omfatter sjøarealer og bunn/land opp til midlere høyvann (normal flo) som grense mot land. Dette medfører at noe privat grunn blir berørt. Privat eiendomsrett: Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller, hvis marbakke ikke kan påvises, til to meters dybde ved middels lav vannstand. Der to verneområder overlapper vil begge verneforskrifter gjelde. Vi har foretatt en vurdering av behov for og effekter av å ha overlappende verneområder. Verneformålene og tilhørende bestemmelser er ulike i det marine verneområdet og de eksisterende verneområdene. Blant annet er det et tydeligere vern av dyreliv i det marine verneområdet enn ved landskapsvern. Det er store verneverdier knyttet til grunne partier og strandsone innenfor det foreslåtte marine verneområdet. For land/sjøbunn omfatter eksisterende vern kun bunnarealene ned til laveste lavvann. For å fange opp verneverdiene i det marine verneområdet tilstrekkelig, foreslås det at marint vern overlapper delvis med eksisterende vern, og går opp til midlere høyvann (normal flo) mot land. Verneområdene vil utfylle hverandre. F eks er ikke landskap en del av verneformålet i det marine verneområdet, slik det er i det eksisterende landskapsvernområdet. Dette kan bl.a. ha betydning ved vurderinger av installasjoner på sjøoverflaten. Det har vært svært få saker til behandling etter verneforskriftene i naturreservatene og landskapsvernområdet i sjø/tidevannssone her. Dette tilsier at det ikke vil medføre mye ekstra administrasjon å behandle saker der det er overlappende vern. Der det er geografisk overlapp vil det være strengeste bestemmelse som gjelder for den enkelte aktivitet/tiltak. Det er viktig at det blir informert godt om det samlede vernet i området. 6

7 Figur 1. Illustrasjon av rekkevidde og hva som omfattes ved marint vern (overflaten, vannsøylen og sjøbunnen) og av eksisterende vern; landskapsvernområde og naturreservater (land ned til laveste lavvann og overflate av sjø). Det er noen mindre grensejusteringer i verneforslaget sammenlignet med planområdet. Dette er blant annet gjort for at det marine verneområdet skal harmonisere mer geografisk med eksisterende verneområder. Mellom Sørfugløya og Breivika er grensa justert slik at nåværende areal i Tromsø kommune tas ut. Samlet sett har dette medført små endringer i totalt areal, sammenlignet med planområdet. 7

8 4. Verneverdier og verneformål På landsbasis er formålet med marin verneplan å ta vare på marine naturverdier og marine økosystem. Områdene skal således dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Verneformålet for de åpne kystområdene knytter seg til å ta vare på mangfoldet av naturtyper som er representative for ulike kystområder, men som også inneholder særegne kvaliteter. Verneformålet er i hovedtrekk å ta vare på et representativt åpent kystområde med dets variasjon i naturtyper og biologiske mangfold. Biologiske verdier Innenfor området er det en spennvidde i biotoper og habitater fra eksponerte klippekyster til dypere partier. Området inneholder store grunne partier med øyer, holmer og skjær. Det inneholder også dypere partier med fine sedimenter og mer beskyttede lokaliteter i skjermede sund og bukter Planteog dyrelivet varierer med bunnforholdene, og mangfoldet i bunntyper gjenspeiler seg i et mangfold av organismesamfunn i disse områdene. Området er karakterisert ved stor gjennomstrømning av vann. Oppholdstiden for vannet er typisk fra noen timer til dager. De ytre delene av det foreslåtte verneområdet har dype partier med sandbunn, og bidrar til variasjonen i verneforslaget. Det er registrert mye av naturtypen stortareskog i området. Stortareskog vokser på hardbunn i områder med stor bølgepåvirkning eller sterk strøm, og finnes ned til m dyp. Aller mest av naturtypen finner vi vest for Sørfugløya, nord for Måsvær og ved Flatvær. Tareskog står for en betydelig produksjon av organisk materiale. Tareskogen har en grunnleggende betydning for de tilknytta plante- og dyresamfunnene; det er yngle- og oppvekstområde, gjemmested og beiteplass for fisk. Bløtdyrene og krepsdyrene i tareskogen er viktige som næringsdyr for fisk og krabbe. Noen fuglearter benytter også tareskogen som matfat. Mangfoldet i tareskoger er svært stort, mange fastsittende alger og dyr vokser på stilkene og festeorganene mens frittlevende dyr finnes på stilkene, festeorganene og i algene som vokser på tarestilkene. Troms har gode tareforekomster i ytre kyst og strømrike områder, mens indre beskyttede områder for en stor del fortsatt er preget av nedbeiting fra kråkeboller. Det er en rekke fiskearter som gyter i området, nærmere beskrevet i avsnittet om fiskeri. I Sørskardvågen finner vi naturtypen fjord med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet. Områder med tidvis lavt oksygeninnhold i bunnvannet vil mangle enkelte arter som har krav til permanent god oksygentilgang. Artssammensetningen blir derfor spesiell. I denne fjorden finner vi også naturtypen bløtbunnsområde i strandsonen, som er viktig område for vadefugl og andefugl. Det er også forekomster av naturtypen skjellsand i området; ved Flatvær og Måsvær. Skjellsand er et habitat som ofte er rikt på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte- og oppvekstområder for flere fiskearter. Større krepsdyr benytter skjellsandbankene til parringsplasser og ved skallskifte, i tillegg til at de finner matgrunnlag her. Skjellsand regnes som en ikke fornybar ressurs innenfor overskuelige tidsrammer. I Andamfjord-området er det registrert et stort felt med haneskjell. 8

9 Området har stor verdi for verdi for sjøfugl. Fiskemåse, gråmåse, svartbak, rødnebbterne, ærfugl og grågås finnes særlig i Måsvær og Flatvær. Krykkje har tidligere hekket i en liten koloni i Sørfugløya naturreservat. Sørfugløya er likevel viktigst for de typiske fuglefjellsartene alke og lunde, men også teist og lomvi forekommer. Bestanden av lomvi har imidlertid gått sterkt tilbake etter På Sørfugløya er også havsvale funnet hekkende. Storskarven har kolonier i Kvitvær og Flatvær, og også i Måsvær har det hekket storskarv. Etter årtusenskiftet begynte også havsule å hekke i Kvitvær. Havsulekolonien tok seg raskt opp, og var på sitt mest tallrike med 380 par etter seks år. Senere har den enkelte år vært helt tom igjen. Sjøområdet utenfor Nordkvaløya og Rebbenesøya er også viktig for tusenvis av overvintrende sjøfugl. Særlig alkefugl og ærfugl er tallrike, men også praktærfugl, skarv og flere mer fåtallige arter tilbringer vinteren her. Dette er både lokale fugler og fugler som hekker i arktiske strøk. Blant annet er Bårdsetsundet viktig som vinterområde for ærfugl, praktærfugl og gulnebblom. I hele området kan man se havørn året rundt. I henhold til bestemmelsen om marine verneområder i naturmangfoldloven 39, kan marine verneområder opprettes for å beskytte marine verneverdier, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. Områdets betydning som næringssøkområde for fugl, gjør at verneformålet også knytter seg til sjøoverflaten i tillegg til sjøbunnen. Geologiske verdier Strandflaten som danner det undersjøiske landskapet i området er småkupert med store områder med relativt grunt vann. Øvrige marine landskap i området er kontinentalsokkelsletten (de aller ytterste delene av området) og marin dal (som også befinner seg langt ut). Mellom Grøtøy og Store Måsvær går Grøtøydjupet som en dypere renne med største dyp på ca. 260 m; klassifisert som fjord. Bunnen består i stor grad av fjell- og steinbunn men det er områder med sand og skjellsand (beskrevet nærmere i avsnittet om biologisk verdier) i dypere og beskyttede partier. I Sørskardvågen er det israndavsetninger og fossile strandlinjefenomener. Eldste israndavsetning utgjøres av en grunn terskel i utløpet av Sørskardvågen. Deler av den er synlig ved lavvann. Øst for terskelen er det avsatt flere brerandmorener langs sørsiden av fjorden. Disse er trolig avsatt under mindre stopp under tilbaketrekningen av breen. Naturtypen israndavsetning er preget av rullestein og er mekanisk ustabil. Substratet skiller seg fra omgivelsene. Dette resulterer i variasjon i flora og fauna i forhold til omkringliggende områder. 9

10 5. Andre interesser og virkninger av vernet Fiskeri Det foregår fiske etter torsk, sei, hyse, kveite, rognkjeks, breiflabb og sild i det foreslåtte verneområdet, samt gapeflyndre i tilliggende områder (figur 2). Langt de fleste av disse artene antas å gyte i området. Samlet foregår dette fisket gjennom hele året og over store deler av området. Figur 2. Fiskefelt i området, i grå skravur (Kilde: Fiskeridirektoratet sin kartbase). Det foregår også fiske utenfor de skraverte områdene. Det anvendes line, garn, jukse, snurpenot og landnot. Det utøves pr i dag ikke fiske med trål og snurrevad i området. Området ligger utenfor fjordlinjene. Tidligere har det blitt drevet fiske med snurrevad. Det har også blitt drevet fiske etter flyndre med flyndretrål. Flyndretrål er en liten snurrevad, men med større maskevidde. Dette er en gammel driftstilpasning som ikke har vært praktisert de senere år. At det har vært drevet flyndretråling viser at flyndre er en lokal ressurs. Forslaget til verneforskrift innebærer at fiske kan fortsette i tråd med Havressurslova. Mulige restriksjoner på fiske i områder med koraller er omtalt i oppstartsmeldingen. Vi er ikke kjent med registrerte korallforekomster i området pr i dag, men dette kan bli påvist senere ved kartlegging/registrering. Koraller har også en viss beskyttelse gjennom forskrift om utøvelse av fisket i sjø. Sjøbunnen inngår i verneformålet, og eventuelle korallforekomster er derfor inkludert selv om de ikke er kartlagt. Det er ønskelig å få registrert eventuelle korallforekomster i området. Den foreslåtte verneforskriften innebærer at det ikke vil være begrensninger på fiske i.f.t. korallforekomster nå. I 4 bokstav n er det imidlertid foreslått en bestemmelse om at Miljødirektoratet kan av hensyn til korallforekomster ved forskrift regulere eller forby virksomhet i det marine verneområdet. Det vil i så fall være mest aktuelt i nærmere avgrensa områder (med 10

11 viktige forekomster). Dette kan omfatte både revdannende koraller og andre korallforekomster som vurderes som viktige. I forkant av fastsettelse av en eventuell slik forskrift vil det i så fall være en egen prosess med formell høring av berørte interesser. Det er ikke registrerte rekefelt i området. Det er felt med forekomster av haneskjell som det for inntil noen år siden ble høstet av. Det foregår ikke skraping etter haneskjell langs havbunnen i området i dag. Skjellskraping vil ikke være tillatt, jfr. 3 bokstav b og 4 bokstav e i forslaget til verneforskrift. Dette er ikke til hinder for plukking av skjell i samsvar med annet lovverk, og dette er presisert i 4 bokstav g av opplysningshensyn. På grunn av verneverdiene som knytter seg til sjøbunnen ønsker ikke Fylkesmannen at skjellskraping skal være tillatt. Vi viser også til at Rådgivende utvalg for marin verneplan påpekte at bruk av skjellskrape ikke bør forekomme i marine verneområder. Fiskeridirektoratet ønsker imidlertid ikke at hele området stenges for skjellskraping. Vi ber spesifikt om innspill på skjellskraping slik at det i etterkant av høringen kan vurderes nærmere hvorvidt det bør gis mulighet for skjellskraping i avgrensede deler av området. «Levendelagring av fisk» reguleres av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen kapittel XVIII. Fisk kan holdes i mellomlagringsmerder inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg, jamfør forskrift om utøvelse om fisket i sjøen 95 bokstav f. I verneforskriften er det to alternative høringsforslag for dette, hvor det i det ene alternativet er en spesifisert dispensasjonsbestemmelse i 5 hvor det kan gis tillatelse til slik levendelagring av fisk. Se nærmere omtale av dette under «Akvakultur og havbeite m.m.». Når det gjelder fiske med snurrevad har vi i høringsforslaget tatt utgangspunkt i tilrådningene fra Rådgivende utvalg. Dvs. at det ikke avsettes områder med begrensninger på snurrevad i Ytre Karlsøy. Det har tidligere vært drevet noe snurrevadfiske i området, omtalt som pågående aktivitet av Rådgivende utvalg i 2003/2004 og i oppstartsmeldingen i I beskrivelsen fra 2003 står det at snurrevadfisket foregår på, og krever relativt jevn bunn. For Ytre Karlsøy er det videre beskrevet at det foregår på mindre og begrensede felter - i hovedsak på sandbunn med relativt grunt vann. For å begrense konsekvensene for fiskerinæringen vurderte utvalget at snurrevadfiske kunne fortsette, men at nærmere avgrensede områder/soner i noen verneplanområder ble gitt referansestatus og beskyttes mot snurrevadfiske. De foreslo ikke opprettelse av slike referanseområder i Ytre Karlsøy. Utvalget skrev også at det er viktig at det etableres overvåkning og kontroll slik at det sikres at verneverdiene ikke gradvis forringes på grunn av økt aktivitet, teknologiutvikling mv. Dette var også utgangspunktet for omtalen av snurrevadfiske i oppstartsmeldingen for Ytre Karlsøy. Situasjonen er at snurrevadfiske har gjennomgått en teknologisk utvikling, slik at dette fisket kan foregå på mer ujevnt substrat/underlag enn for en del år tilbake, og vi har i verneplanprosessen fått innspill om at snurrevadfiske påvirker bunnforholdene. Snurrevaden har gjennomgått en utvikling både med hensyn til størrelse, konstruksjon, materialvalg og rigging. Det er beskrevet at det er de aktive redskapene, som for eksempel bunntrål og snurrevad (når sistnevnte blir slept langs bunnen), som i størst grad påvirker bunndyr og bunnhabitater. Samtidig står det i 15 i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen at «med snurrevad forstås et redskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med havbunnen». I følge en rapport fra Havforskningsinstituttet i 2013 er det ikke gjennomført studier for å dokumentere virkningene av snurrevad på sjøbunn-habitater. De potensielle effektene antas i rapporten å være langt mindre enn for bunntråling siden utstyret er lettere og snurrevaden ikke trekkes over lange avstander. Men tauene (som hver er

12 meter) kan gi en fysisk påvirkning slik som sveipeliner fra en bunntrål gir, antas det i rapporten. Pr i dag foregår det ikke fiske med snurrevad i det foreslåtte verneområdet, i motsetning til situasjonen da Rådgivende utvalg kom med sine tilrådninger og ved tidspunktet for melding av oppstart. Vi anbefaler at virkninger av snurrevad på verneverdiene overvåkes i tilfelle dette fisket blir utøvet igjen her. Særlig bør situasjonen i Andamfjord-området med haneskjell og evt. andre sårbare lokaliteter, følges. Dersom overvåking avdekker uheldig påvirkning på naturmangfoldet bør restriksjoner på fiskemetoder, eventuelt i enkeltområder, tas opp til ny vurdering. Tang- og tarehøsting Det er ikke åpnet for høsting av tang eller tare i området i medhold av havressurslovgivningen, og det er ikke åpnet for dette i foreslått verneforskrift, jfr. 3 bokstav a og 4 bokstav e. Tradisjonell, manuell sanking av tang og tare i fjæresonen til eget (privat) bruk og i undervisningsøyemed er tillatt, jfr. 4 bokstav f. Det er litt ulike bestemmelser om dette i de eksisterende verneområdene. Akvakultur og havbeite m.m. Med «havbruk» forstås her fiskeoppdrett og skjelldyrking/-oppdrett. Det er ingen slik virksomhet i området. For noen år siden var det en oppdrettslokalitet i Toftefjorden, men denne er ikke til stede mer. Den aktuelle tillatelsen ble trukket tilbake og formelt slettet av Fiskeridirektoratet. I kystsoneplanen for Karlsøy, vedtatt av kommunestyret , er det ikke avsatt områder til oppdrett i området. «Fangstbasert akvakultur» innebærer levendelagring av villfanget fisk i sjø over 12 uker med fôring før den slaktes, jfr. forskrift om fangstbasert akvakultur. Levendelagring under 12 uker av fisk er omtalt under «Fiskeri». Havbruk og fangstbasert akvakultur vil i utgangspunktet ikke være tillatt i det marine verneområdet, jfr. 3. Det legges fram to alternative høringsforslag til bestemmelser om havbruk, fangstbasert akvakultur og levendelagring av fisk. I det ene høringsforslaget er det ikke noen spesifiserte dispensasjonshjemler i 5 for disse tre aktivitetene, mens det i det andre forslaget til bestemmelser er slike spesifiserte dispensasjonshjemler. Alternativ A innebærer at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelser til etablering av havbruk som ikke er i strid med verneformålet ( 5 b), fangstbasert akvakultur ( 5 c) og levendelagring av fisk ( 5 d). Alternativ B innebærer at det ikke kan gis slike tillatelser som nevnt under alternativ A i medhold av 5. Bestemmelsene om dette i bokstav b, c og d vil da tas ut. Vi ber spesifikt om synspunkter på dette, slik at dette kan vurderes nærmere i etterkant av høringen. Vi ber også om synspunkter fra høringsinstansene på om man evt. ønsker at enkelte av disse tre aktivitetene skal inngå i 5, men ikke den/de øvrige av de tre. Det kan også vurderes nærmere om det kan være aktuelt å henvise til bestemte soner for havbruk. Dersom alternativ A vedtas vil det altså kunne gis tillatelser til slike tiltak innenfor det marine verneområdet etter en vurdering foretatt av forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Virkningene av utslipp av næringssalter og organisk materiale (fôrrester og ekskrementer), bruk av kitinhemmere, kobberimpregnering og andre stoffer som kan påvirke bunnfaunaen, samt virkingene av forankringer vil inngå i slike vurderinger. Hvorvidt vernet vil medføre konsekvenser for eventuell framtidig akvakultur inne i verneområdet, vil dermed avhenge av hvilke av de to alternativene som 12

13 blir vedtatt og eventuelt hvilke vilkår som settes ved tillatelser. En evt. spesifisert dispensasjonsbestemmelse om havbruk i det marine verneområdet vil ikke innebære at eksisterende vern svekkes. Ved overlapping mellom marint vern og annet vern etter naturvernlovgivningen vil det være to sett med verneforskrifter som gjelder. Det vil da være slik at de strengeste bestemmelsene legges til grunn, f. eks. ved behandling av dispensasjonssøknader. Når det gjelder disse tre aktivitetene er Fylkesmannen i utgangspunktet skeptisk til å tillate særlig havbruk og fangstbasert akvakultur i det marine verneområdet, ut fra at verneverdiene på sjøbunnen i det marine verneområdet skal ha en ekstra beskyttelse mot negativ påvirkning. I tillegg inngår sjøoverflaten i verneformålet. «Havbeite» er en form for akvakultur der havbeitedyrene lever fritt i sjøen, men der den som har en havbeitetillatelse har en eksklusiv rett, innenfor et geografisk avgrenset område, til å sette ut dyr og til å høste den bestemte arten. Havbeite omfattes av 3 bokstav b i vernebestemmelsene om forbud mot utsetting av organismer, og vil ikke være tillatt. Eventuelle søknader om havbeite må vurderes etter verneforskriftens 6, jfr. 48 i naturmangfoldloven. Det samme vil gjelde nye potensielle næringer som dyrking av marine alger (dyrking av alger omfattes av forbud i 3 bokstav a). I det marine verneområdet vil det være forbud mot utslipp av «konsentrerte forurensningstilførsler», jfr. 3 bokstav c. Dette vil kunne ha betydning for havbruk. For eksempel vil brønnbåter ikke kunne tømme behandlingsvann som inneholder bekjempningsmidler fra lakselusbehandling, som hydrogenperoksid, innenfor verneområdet. Slik tømming må da henvises til andre områder. Forsvaret Forsvaret har ingen skyte- og øvingsfelt i det foreslåtte verneområdet. Reiseliv og friluftsliv Fritidsfiske, kajakkpadling, jakt (bl.a. på grågås, steinkobbe og havert) og båtliv er de vanligste friluftslivsaktivitetene i området. En del fritidseiendommer på øyene er avhengig av båt for tilkomst. Det drives noe fiske tilknytta reiseliv i området, og dette er økende. Haugland gård på Hersøya, opprinnelig en fiskerbondegård, er et statlig sikret friluftsområde. Her er det bl.a. en flytebrygge med landgang. Normal friluftsaktivitet i området vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet (men se omtale av fiske i.f.t. korallforekomster). I 5 bokstav h er det foreslått en bestemmelse om å kunne gi tillatelse til tilretteleggingstiltak for friluftsliv. Båt-/skipstrafikk og farleder Det er flere farleder i området. Det er til sammen fire fyr/lykter i området; Eggeløysa, Andamsmulen, Bjørn og Ormholmen. Det marine vernet vil ikke gi noen restriksjoner på skipsfart. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner er unntatt fra vernebestemmelsene, jfr. 4 bokstav j i forslaget. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs etter søknad, jfr. 5 bokstav a i forslag til verneforskrift. Ferdsel i sjø reguleres av sjøveisreglene, som er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Forslaget til verneforskrift kommer ikke i konflikt med disse reglene. Det vil fortsatt være ferdselsforbud i enkelte perioder i deler av 13

14 naturreservatene Flatvær, Måsvær og Kvitvær, da eksisterende verneforskrifter fortsatt vil gjelde (disse ferdselsforbudene omfatter ikke ferdsel med båt i forbindelse med yrkesfiske). Etablering av mindre fortøyningsfester for småbåt, herunder fastfortøyning og dragfortøyning vil være direkte tillatt så fremt fortøyningsmiddelet er i et materiale som ikke forurenser (som stein), jfr. 4 bokstav d. Med «småbåt» menes båt med lengde opp til 15 meter. Ønske om etablering av fortøyningsfester som ikke faller inn under 4 bokstav d, må behandles etter 5 bokstav g. Forbudet mot oppankring i 3 bokstav c inkluderer også oppankring av installasjoner. Oppankring av båt og andre fartøyer er i 4 bokstav c unntatt fra dette forbudet, m.a.o. tillatt. Ballastvannforskriften regulerer utslipp av ballastvann. Forskriften er i utgangspunktet streng samtidig som den har mange unntak. I utkastet til verneforskrift er utslipp av ballastvann foreslått å være forbudt. Unntaket for forbudet mot å tømme ballastvann i det marine verneområdet vil være når det er fare for havari og man kan påberope seg nødrett etter Straffelovens kap Det er vanskelig å forutsi hvor fremmede arter, som slipper ut med ballastvannet, vil etablere seg. Det er mulig innførsel av fremmede arter fra andre biogeografiske regioner som er trusselen. Det er ikke foreslått forbud i verneforskriften mot bruk vannscooter av hensyn til formålet med vernet. Dette reguleres av forskrift om bruk av vannscooter og lignende, fastsatt av Miljøverndepartementet 21. juni 2013 med hjemmel i småbåtloven 40. Etter 4 bokstav b og c i den forskriften, er det ikke tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevne fartøy i verneområder og i et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder. Unntak fra dette forbudet fremgår av 7. En konsekvens av vernet vil derfor være forbud mot bruk av vannscooter etter vannscooterforskriftens bestemmelser. Sjøkabler og ledninger Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og ledninger er tillatt i verneområdet, jfr. 4 bokstav k. Oppgradering og fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt er også tillatt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet, jfr. 4 bokstav l. Legging av nye sjøkabler og rørledninger kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til etter søknad, jfr. 5 bokstav e i foreslått verneforskrift. Sjøkabler og rørledninger skal så langt som mulig legges samlet i korridorer. Forvaltningsplanen vil kunne gi føringer for hvilke områder på bunnen som skal unngås. Oppgradering og fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4 må vurderes etter 5 bokstav f. Andre inngrep Det relativ lite inngrep i det foreslåtte verneområdet; det er noen bryggeanlegg og installasjoner som sjømerker o.a. nevnt i dette kapitlet. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger er tillatt, jfr. 4 bokstav m. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, jfr. verneformålet i 1. Etter 4 bokstav b er det tillatt med rydding av eksisterende og nye båtstø/båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støping. Med «båtstø» menes en «vei» opp fra sjøen, en del av en strand som er ryddet for store stein og jevnet ut slik at den er praktisk egnet til å dra båter på (båtutsett). På tvers i støa ligger ofte trestammer, lunner, som båten kan gli på. Etter 5 bokstav i 14

15 kan det gis tillatelse til rydding av eksisterende og nye båtstø/båtutsett som krever bruk av gravemaskin. I 5 bokstav g er det en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til tekniske som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene nevneverdig, herunder etablering av flytebrygger og fortøyninger. Dersom det er konkrete tiltak det ønskes hjemmel til, er det ønskelig med høringsinnspill om dette slik at kan tas stilling til om det bør fastsettes en spesifisert dispensasjonshjemmel for tiltaket. Etter 5 bokstav j kan det gis tillatelse til vedlikeholdsmudring. Det siktes da til mindre, avgrensa områder som ved brygger. Plansituasjonen De sjønære landområdene her er i kommuneplanen fra 2014 avsatt til «landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift» (LNFR). I kystsoneplanen for Karlsøy, vedtatt av kommunestyret , er sjøarealene avsatt til «fiske» og «bruk og vern» av sjø. Planområdet for marint vern er vist i kartet, samt eksisterende verneområder (båndleggingssoner). Kulturminner Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner i sjø i området, men det er mange registrerte kulturminner på land nær sjøarealene bl.a. bosetningsområder og båtstøanlegg. I sjøområdet ligger vraket av MK Bratholm I, bygget i MK Bratholm I var en av båtene som ble brukt som forsyningsfartøy til de engelske basene på Island før den ble overført til Shetlandsgjengen og brukt til å transportere agenter og medlemmer av kompani Linge mellom Shetland og Norge under andre verdenskrig. Mens fartøyet lå i Toftefjorden ved Rebbenesøya ble fartøyet angrepet av en tysk båt i Skipet sank da etter å ha blitt sprengt av sitt eget mannskap. Her er det dykkeforbud pga. fare for eksplosjon av ammunisjon. Det kan ikke utelukkes at det er andre viktige kulturminner knyttet til det foreslåtte marine verneområdet. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner, jfr. 5 bokstav l. Det er viktig at det blir et tett samarbeid mellom kulturminnemyndighetene og naturforvaltningsmyndighetene i forvaltningen og behandlingen av eventuelle enkeltsaker knyttet til kulturminner innenfor verneområdene. Inngrep, istandsetting og skjøtsel knyttet til kulturminner som er fredet i medhold av kulturminneloven, kan bare skje etter særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Tiltak knyttet til forvaltning av kulturminner må avklares med forvaltningsmyndigheten for verneområdene slik at det ikke oppstår konflikt med verneformålet. Fremmede arter Introduksjoner av fremme arter er en av de største truslene mot marine miljøer, og problemet er økende. Planting av vegetasjon og utsetting av organismer i verneområdet er forbudt, jfr. 3. I 5 bokstav k er det foreslått en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til «Uttak av fremmede, introduserte arter». Se også omtale av ballastvann. 15

16 6. Generelt om virkninger av vernet Ved etablering av nye verneområder er det vanlig at pågående lovlige aktiviteter innenfor grensen kan videreføres også etter vernet. Vernet har til hensikt å bevare området mot store inngrep, som for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For slike aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse i forhold til eksisterende lovverk som for eksempel planog bygningsloven og forurensningsloven. Det legges til grunn i forskriften at det ikke legges restriksjoner på aktivitet og tiltak som ikke er i strid med formålet med vernet i området. Når det skal vurderes om aktivitet eller tiltak kan skade eller forringe verneverdiene, må naturmiljøet som helhet vurderes. Dette fordi tiltak som ikke direkte berører verneverdiene, kan skade verneverdiene indirekte og dermed være i strid med verneformålet. Restriksjonene omfatter både sjøbunnen, vannsøylen og overflaten (jfr. 2), mens verneverdiene er knyttet til sjøbunnen og sjøoverflaten ( 1). For eksempel kan det settes begrensninger på virksomhet i vannsøylen hvis f eks. forurensning fra virksomhet der kan påvirke verneverdier på sjøbunnen. Gjennom søknadsbehandling vil verneområdeforvaltningen sikre at miljøhensyn blir tatt hensyn til i vurderingen av om tillatelser skal gis. Det kan også settes vilkår som skal sikre hensynet til miljøverdier dersom tillatelser gis. Eksempel på dette kan være kanalisering av kabler og vannledninger til traséer utenom viktige naturforekomster. Vernebestemmelsene vil gjelde parallelt med annet lovverk, og en søknad vil ofte måtte behandles etter flere lovverk. Dersom det er motstrid mellom flere regelverk vil det strengeste lovverket gå foran annet lovverk. Søknader behandles derfor som hovedregel først etter verneforskriften. Der to verneområder overlapper vil begge verneforskrifter gjelde, og således strengeste bestemmelse, jfr. kapittel 3. Vernebestemmelsene regulerer bare tiltak innenfor grensene for det enkelte område, ikke tiltak utenfor, selv om de påvirker verneverdiene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven 49 om utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Her fastsettes det at dersom virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, så skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten i 6. Naturmangfoldloven 49 retter seg ikke mot forvaltningsmyndigheten for verneområdet, men den myndighet som forvalter det regelverket det søkes om tillatelse etter. I Ot.prp. nr. 52 ( ) om naturmangfoldloven nevnes forurensing, endring av vannstand og drenering som eksempel på tiltak som kan ha negativ virkning på verneverdiene. Virkninger av vernet er også beskrevet i gjennomgangen av andre interesser i kapittel 5. 16

17 7. Oppbygging av verneforskriften 1: Beskriver formålet med vernet. 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, områdets størrelse og avgrensning, samt kart. 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som for eksempel etablering av ulike typer anlegg, utfylling og byggevirksomhet. 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter blant annet fiske, jakt, vedlikehold av anlegg og innretninger, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring, drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer som ikke er i samsvar med verneformålet. 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter blant annet innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller under 4, og tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene nevneverdig. 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Lenke til omtale av bl. a. 48 i Veileder M fra Miljødirektoratet- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. 7: Omhandler iverksetting av tiltak i regi av forvaltningsmyndigheten for å opprettholde eller oppnå ønsket naturtilstand som er formålet med vernet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet. 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. 17

18 8. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for naturtyper i 4 og 5 skal også trekkes inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelsene skal således inngå som en integrert del av skjønnsutøvingen ved etablering av områdevern etter naturmangfoldloven kapittel V, og det skal framgå av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt og vurdert. Prinsippene skal også inngå som en integrert del av beslutningen knyttet til tiltak og bruk i det etablerte verneområdet. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap, herunder samisk kunnskap dersom dette foreligger. Det foreligger en god del kunnskap om de store kvalitetene knyttet til naturverdiene i det foreslåtte verneområdet. Ytre Karlsøy inngår blant områdene som Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt tatt med i første fase av marin verneplan. Utvelgelse av områder ble gjort på bakgrunn av bl.a. en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter (2335 av et utvalg på 4218), og inndeling av kysten i tre biogeografiske regioner. Potensielle områder ble delt inn i seks kategorier. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene innen hver av de tre biogeografiske regionene. Utvalget pekte på at det vil ta mange år før en har god oversikt over det biologiske mangfoldet i våre marine områder, og la til grunn at det er kjent at det er en sammenheng mellom forekomst av planter og dyr og bunnforholdene generelt. Ulike organismer finnes på mudderbunn, sandbunn, stein- og grusbunn og fjellbunn. Andre fysiske miljøforhold, som lys, dyp, saltholdighet og havstrømmer, spiller også avgjørende roller for forekomst og utbredelse av arter. Bunntopografi og bunnforhold er i store trekk kjente i norske kyst- og havområder selv om detaljert kartlegging i mange tilfeller ikke er gjennomført. Ved å vektlegge informasjon om geologi og geomorfologi kan en generelt forvente at det indirekte tas hensyn til arter og artsmangfold, selv om dette ikke er spesielt kartlagt. Ved gjennomgangen og prioriteringen av områdene innen hver kategori, ble det gjort kryssreferanser til lignende lokaliteter innen andre kategorier for å ha en best mulig samlet oversikt. Utvalget foreslo på dette grunnlaget at 36 områder tas med i første fase av arbeidet med marin verneplan, som har hovedfokus på Norges kystområder og territorialfarvann. Disse områdene ble av rådgivende utvalg vurdert å være rimelig godt dekket opp med hensyn på representativitet gjennom de 36 områdene. Utvalget pekte likevel på suppleringsbehov i form av både konkrete geografiske områder og kategorier av områder fra ulike deler av landet. Kunnskap om naturforholdene i området er sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan fra 2003 og Overvåkningsrappporten DN-utredning var sentral i dette. Det foreligger både naturvitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om marine naturtyper i området, herunder stortareskog, bløtbunn, skjellsand, israndavsetning og forekomst av haneskjell. Videre foreligger det relevant kunnskap om bunnforhold (dybde og substrat) i området. Det eksisterer også 18

19 kunnskap om sjøfugl, bl.a. gjennom SEAPOP-arbeidet og NOF-rapport Tidligere verneplanarbeid i området har også tilført kunnskap om naturverdier her, herunder fagrapport om verneplan for kystregionen i Troms og for verneområdet Nordkvaløya-Rebbenesøya. Omtalen av naturverdier er basert på en gjennomgang av databasene NGU sin kartbase (med geologisk arv, marine landskap og maringeologi), fiskeridirektoratet sin kartbase, og SEAPOP, samt publikasjoner/rapporter. Egenskaper ved marine naturtyper er hentet fra miljødirekoratet sine nettsider. Øvrige publikasjoner er bl. a. NINA-rapport 208 fra 2007 om biologisk mangfold, toktrapport fra Havforskningsinstituttet om haneskjell, rapport om sjøsonesamfunn på hardbunn (Hansen 1990), kartleggingsrapport fra 2011 fra NIVA/NGU og NIVAs startpakker for kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms. Kunnskap om trusler og påvirkning på marine naturverdier er hentet fra bl.a. havforskningsinstituttet, og DN-rapport om koraller og svamper. Verneforskriften åpner for at pågående aktiviteter i all hovedsak kan videreføres. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i området vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriften kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på artene og naturtypene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. For enkelte aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplaner med definerte bevaringsmål, som grunnlag for å overvåke tilstanden i området. Vernet vil sannsynligvis føre til en positiv utvikling for økosystemene, naturtypene og artene, jfr. naturmangfoldloven 4 og 5. Naturmangfoldloven 10 setter krav om at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Pr. i dag vurderes området i liten grad å være utsatt for inngrep og aktiviteter som belaster økosystemene. Vi anbefaler at virkninger av snurrevadfiske på sjøbunnen overvåkes, dersom dette fisket blir utført igjen i området. Når det gjelder fremtidig belastning, setter verneforskriften forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på naturmangfoldet i området. Virksomheter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte virksomhet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdet. Gjennom den overvåking som det legges opp til, vil tilstandsutviklingen kunne følges. Dette kan gi grunnlag for å vurdere samlet belastning ved behandling av dispensasjonssøknader. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Naturmangfoldet i området bør kartlegges nærmere som grunnlag for en best mulig forvaltning av området. Vi mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes vedtak om vern. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er etter vår vurdering oppfylt. Vi mener det er sannsynlig at vernet vil ha en positiv effekt på naturmangfoldet. Verneforslaget medfører ikke miljøforringelse. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, vurderes derfor ikke som relevant i forhold til selve verneforslaget. I forbindelse med dispensasjoner etter 5 fra vernebestemmelsene vil det imidlertid av hensyn til verneverdiene kunne være aktuelt sette vilkår som medfører kostnader for tiltakshaver. I forslaget til verneforskrift 19

20 er det i 4 gjort generelle unntak fra forskriftens forbudsbestemmelser. For enkelte av disse unntakene er det satt vilkår for å hindre miljøforringelse, og dersom disse vil være fordyrende, dekkes dette av tiltakshaver. Som eksempel kan nevnes at det for unntaket for fortøyning av småbåt er foreslått at «Fortøyingsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser». Dersom dette vil være fordyrende, vil tiltakshaver måtte dekke dette selv. Prinsippet i naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er i verneprosessen vektlagt ved forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Som eksempel kan nevnes 4 i foreslått verneforskrift, hvor det er unntak for rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støping. I unntaket for fortøyning av småbåt, er det foreslått at Fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser. Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften og i arbeidet med forvaltningsplan for området. 20