Damsgårdsveien 106 AS Kulturminnegrunnlag. Utgave: mai

Transkript

1 Damsgårdsveien 106 AS Kulturminnegrunnlag Utgave: mai

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Damsgårdsveien 106 AS Rapporttittel: Kulturminnegrunnlag Utgave : 1 Oppdrag: Reguleringsplanarbeid Damsgårdsveien 106 Oppdragsleder: Christian Frønsdal Tema: Reguleringsplan - Skrevet av: Kjersti Ingolvsdotter Vevatne, Kvalitetskontroll: Endre Sten Nilsen

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Damsgårdsveien 106 AS for å utarbeide forslag til reguleringsplan for Gnr. 158, bnr. 97 m.fl. Formålet er å legge til rette for fortetting i eksisterende næringsområde i Damsgårdveien rett nord for Puddefjordsbroen. Christian Frønsdal har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen, 29/05/2015 Christian Frønsdal Oppdragsleder Endre Sten Nilsen Kvalitetssikrer

4 3 1. Bakgrunn Planområdet ligg i Laksevåg bydel sør for Puddefjorden og like nordvest for Puddefjordsbroen.. I dag er området regulert til industri og havneområde. Puddefjordsbroen - Tjenesteyting - Lagervirksomhet - Kontor - Bilverksted K +28 K +25 Transformatorkiosk Baker Brun Frydenbø JOA Næring AS Tilknyttet bilverkstedet Pumpehus Skjøndal Eiendom Gjenbruksentral SABB Skjøndal slipp & mekaniske Figur 1. Eksisterende bebyggelse og bruk. Gul stiplet linje viser plangrense. Planforslaget legger til rette for fortetting i eksisterende næringsområde i Damsgårdsveien. Hovedintensjonen med planarbeidet er å utvide eksisterende bygg med 2 etasjer, til sammen 7 etasjer, samt å tilrettelegge for etablering av nytt bygg (med like mange etasjer) som blir lagt vegg i vegg med eksisterende bygg. Innenfor planområdet ligger 3 bygninger: Eksisterende næringsbygg, pumpehus for Bergen kommune og anlegg/ transformator kiosk til BKK. Eksisterende bygning er blokkbebyggelse på 5 etasjer. Pr. i dag inneholder underetasjen et bilverksted. Andre etasje er lager for Baker Brun som holder til i nabobygget gnr. 158 bnr Det går et transportbånd mellom disse to byggene i denne etasjen. De tre neste etasjene er utleid til Strax-huset som har kontorer og mottak/sengeplasser. Denne delen av bygget har hovedinngang fra M.K. gate. Det eksisterer en gangvei/snarvei fra M. K. gate og ned til Damsgårdsveien. Eksisterende reguleringsplan i området er i hovedsak planid Laksevåg/ Årstad. Damsgårdsveien nord, Felt E1, O1, I1 og P1 vedtatt i 1978 med hovedformål kontor og industribebyggelse, samt parkeringshus. I bestemmelsene står det at området skal bebygges med produksjon og /eller lagerbedrifter. Maks utnyttelse oppgis til U = 1.5, og maks byggehøyde er 12 m.

5 4 2. Mål og metode En gjennomgang av kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet skal ligge til grunn ved utforming av tiltaket. Som grunnlag er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder (tilgjengelig litteratur, SEFRAK og Askeladden). Dette notatet er en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og kulturmiljø i planområdet. Med kulturminner menes spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø og omfatter bl.a lokaliteter, steder og bygninger som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller samanheng. Tiltaksområdet er område som blir direkte påvirket av arealbeslag etter planen. Områder der man forventer at kulturminne og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene er definert som influensområde. Influensområdet blir påvirket blant annet av tiltaket sin lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. Influensområdet er vurdert til å omfatte det området som blir berørt direkte eller visuelt av tiltak. 3. Kulturhistorisk bakgrunn Den sørlige bredden av Puddefjorden lå lenge som et område utenfor Bergen kommune med landbruksareal, husmannsplasser og en helt annen bebyggelsesstruktur enn byen. Gårdene langs Puddefjorden ble ryddet på slutten av 1600-tallet fram til tidlig på 1800-tallet. I siste halvdel av 1700-tallet ble utmark i området stukket ut og solgt til velstående bergensere som bygget sine lystgårder fra Solheimsviken i sørøst til Gravdal i nordvest. Lyststedene lå i kontrast til gårdsbebyggelsen, og de var preget av nyklassisistisk arkitektur og terrasserte hageanlegg med trebeplantede hageganger (Byantikvaren 2003).

6 5 Selv om landbremmen sør for Puddefjorden er bebygd i dag, er det fortsatt mulig å se steingjerder, murer og elver som forteller om hvor grensene gikk mellom lystgårdene. Figur 2. Puddefjorden i Langs Puddefjordens sørlige bredd gikk Strandveien en viktig ferdselsåre som trolig også fantes i middelalderen. Damsgårdsveien følger dette veifaret i dag. Det antas at Gyldenkrantz, som bygget sin sommerbolig på Damsgård i 1770-årene, tok initiativ til å utbedre den gamle

7 6 Strandveien. Det ble plantet lindetrær langs veien, og bergensere gitt sin søndagstur her (Byantikvaren 1997). Figur 3. Kart fra 1883 viser at sørsiden langs Puddefjorden var landlig. Her lå gårdene Damsgård, Karensfryd, Frydenbø, Gyldenpris og Stranden. Bekken skilte Askøy og Bergen kommune. Planområdet er omtrentlig markert med rød linje. Blå linje viser dagens sjøfront. Kilde: Bergenskart.no På midten av 1800-tallet starten den tidligste etableringen av industri i Solheimsviken i øst innerst i Puddefjorden. Industriområdene utviklet seg videre både vestover og sørover i løpet av de neste tiårene. Rundt 1920 var det kommet et belte av industri langs strandlinjen, og det ble bygget nye veier på tvers av de gamle gårdsstrukturene. Man vet at helt siden middelalderen hadde fløttmennene vært viktige for persontrafikken på sjøen. Over Puddefjorden var det flere slike. I 1865 kom det dampferge over fjorden. Helt fram til 1955, året før Puddefjordsbroen åpnet, var det ferge over fjorden.

8 7 Figur 4. Foto fra 1894 over området. Rød pil markerer ca. hvor planområdet og Puddefjordsbroen ligger i dag. Kilde: Billedsamlingen UiB. Lystgårdene som før lå landlig ble liggende i et stadig tettere boligområde og industriområde. Områdets preg har endret seg mye fra å være fredelig, stille og landlig til å bli mer støyfullt og travelt område med mange mennesker langs veiene. Lukt, røyk og støy fra industrien langs sjøsiden må ha bidratt til at lystedene gitt ut av bruk. Laksevåg ble en travel og tettbygd forstad til byen. I tillegg til denne utviklingen førte bilismen til store endringer. En stor enkelthendelse meførte også stor endring for Laksevåg. Dette var de allierte sin bombing i oktober 1944 der svært mange menneskeliv gikk tapt. De materielle skadene var størst ved Øvre Holen og Olderneset. 4. Kulturminner i planområdet Innenfor planområdet er det ikke kjent kulturminner i offentlige register. Eldre kart viser at det har vært andre bygg på adressen tidligere. Kart fra 1957 viser at det sto et større trebygg like inn mot Puddefjordsbroen, og adressen hadde bygninger på begge sider av gaten. Dette var Gyldenpris Slip og Mekaniske verksted, som ble etablert i 1914 av Rasmus Andreas Lossius. Firmaet utførte verftsarbeid, dampskip- og motorskipsarbeid, lagde apparat og motorer, og drev agentur i motor og maskin. Bedriften ble lagt ned på 1960-talet (kilde: Bergen Byarkiv). På bilde under vises bygningene tilkyttet bedriften. Bygningen i venstre bildedel lå på sørsiden av Damsgårdsveien, omtrent der det i dag er parkeringsplass.

9 8 Figur 5. Gyldenpris Slip og Mekaniske Verksted. Ukjent årstal Kilde: Bergen Byarkiv sine nettsider. Figur 6. Gyldenpris slip og mekaniske verksted noe lenger vest enn forrige bilde. Ca Foto: Gustav Brosing. UiB, billedsamlingen.

10 9 Bildene viser også at det lå bolighus i Damsgårdsveien 106 også det innenfor planområdet som utredes. Bygget er særlig synlig i figur 6 med en spiss ark mot sjøsiden. Huset er synlig på flyfoto fra 1970, men har antagelig blitt revet i forbindelse med bygging av dagens bygg fra 1970-årene Figur 7. Flyfoto 1951 som viser Damsgårdsveien 102 og 106. Puddefjordsbroen som kom i 1956 er markert med rød linje. Bergenskart.no I dag ligger det tre bygninger i området (og innenfor plangrensen): Eksisterende næringsbygg i 5 etasjer, pumpehus for Bergen kommune og anlegg/ transformator kiosk til BKK. Pr. i dag inneholder underetasjen i næringsbygget et bilverksted. Andre etasje er lager for Baker Brun som holder til i nabobygget gnr. 158 bnr Det går et transportbånd mellom disse to byggene i denne etasjen. De tre neste etasjene er utleid til Strax-huset som har kontorer og mottak/sengeplasser. Næringsbygget ble reist i 1970-årene av Maskin K. Lund. Det ble tegnet av siviliarkitektene Maj og Jan Olav Reither

11 10 Figur 8. Fasadetegninger for bygget, Det er gjort flere ombygninger innvending, og det er påført ein 5. etasje. Bygget er ellers relativt uendret fra byggeår, og er tidstypisk for sin periode.

12 11 5. Kulturminner i influensområdet 5.1 Lystgårdene Gyldenpris, Frydenbø og Karensfryd De to neste kartene viser tre av lystgårdene på Laksevåg nær inn mot planområdet som utredes. Kartene viser endringene fra 1883 til 1950-tallet. Figur 9. Øverste kart fra 1883 med de tre lystgårdene Karensfryd, Fryndebø og Gyldenpris (Sommerfryd/Villa Mexico) markert med grønn sirkel. Nederste kart fra 1957 med de samme bygningene markert. Blå linje viser dagens sjøfront. Planområde markert med svart linje. Kilde: Bergenskart.no Gyldenpris var opprinnelig del av en husmannsplass under Damsgård. Det ble solgt ut til lystgård på slutten av 1700-tallet. På 1800-tallet reiste kjøpmann Hans Tornøe en lystgård «Sommerlyst» på tomten. Trolig ble det bygget et nytt hus i 1898, og navnet skifter til «Villa

13 12 Mexico», etter reisene til eieren Alfred Barclay Meidell. Lyststedet hadde allé ned til sjøen der det var nøst og brygge. I første halvdel av 1900-tallet endret området seg mye som følge av industriutbygging. Etter bybrannen 1916 ble det bygget særlig mye på Gyldenpris. I 1931 overtok kommunen villaen på Gyldenpris, og leide den ut. Bygget ble revet i 1967 som følge av byggingen av ny avkjørsel ved Puddefjordsbroen (Bergen byarkiv, nettsider). Frydenbø var et tidligere lyststed mellom Gyldenpris og Damsgård; opprinnelig en plass under Damsgård, kjøpt 1796 av stadskaptein Jan Bøe, som omkring 1800 lot oppføre et hus i én etasje med midtark og saltak. Fra huset førte en allé ned til en steinkai ved fjorden. På et prospekt fra 1813 kalles stedet Sorgenfri. Huset, som til sist hadde adresse Carl Konows gate 37, ble revet 1962 for å gi plass for en boligblokk, Nylundsveien (Bergen Byleksikon). Karensfryd var et lyststed på 1700-tallet. Eiendommen, der gaten Karensfryd nå går, hadde hage ned mot sjøen (ved nåværende Damsgårdsgaten 131), og ble solgt av enkefru Gyldenkrantz til konsul Christian Børs Hovedbygningen hadde valmtak og en dominerende midtark, og var motiv for et J. C Dahl-maleri i tidsrommet På 1800-tallet ble det gjort en ombygging til empirie med halvsirkelformet glassveranda og sidefløyer (Bergen byleksikon på nett). 5.2 Damsgårdsveien 120 og 130 Damsgård 120 består av to bygninger vegg i vegg som går under navnet «Damsgårdstuene». Trebygningen lengst bort fra gaten blir regnet som et av de eldste på Laksevåg. Det skal være fra 1885, mens murbygget ut mot gaten som ble bygget for utleie er nyere. På adressen har det vert en rekke ulike aktiviteter, bl.a bolig, elektrisk verksted, sykkelverksted og bilverksted. I 1990 ble restauranten «Damsgårdsstuen Spiseri» åpnet (Bergen Byleksikon). Figur 10. Damsgårdveien 120, tidl. Strandveien 53. Figur 11. Damsgårdsveien 130, tidl. Strandveien 45 i Laksevåg kommune

14 13 Figur 12. Damsgaard elektriske verksted. Merk skiltet som markerer grensa mellom Bergen og Laksevåg kommune. Kilde: Wikipedia (commons), ukjent dato. Damsgårdsveien 130 er et trehus som ble byggemeldt i 1928 som våningshus med butikklokale. Bygningen er i to etasjer. Den er ombygd flere ganger. Fram til 1970-tallet holdt Laksevåg forbrukerforening til i bygget. Frydenbø kjøpte bygget, og det har blitt brukt til pauserom og utleieleigiheter. I henhold til vedtatt reguleringsplan for området skal bygget rives (Kulturminnedokumentasjon, Artec 2009). Figur 13. Damsgårdsveien 130. Opprinnelig tegning for bygget, 1928, og bygget i dag.

15 Tidlig industri Langs Damsgårdveien ligger det i dag fremdeles flere bygg som kan knyttes til industriutbyggingen tidlig på 1900-tallet. I Damsgårdsveien 119 og 121 ligger et større murbygg som er slipp, mekanisk verksted og andre areal for Bergen Group Laksevåg. Bygget var opprinnelig to ulike enheter, der nr. 121 var for Elektrisk Sveisning AS og nr. 119 for Skjøndal Slip & Mek. Verksted AS, men etter hvert overtok Skjøndal begge adressene. Skjøndal etablerte seg i området i 1933 og har siden den tid levert ulike typer båter, og gjort service- og vedlikeholdsarbeid. Damsgårdsveien 121 er tegnet at arkitekt Olaf Larsen i Figur 14. Fasade mot nord i dag. Damsgårdsveien 121 Tidlig på 1990-tallet ble dører og vinduer skifter. Det ble bl.a satt inn isolerglass. I tillegg ble det gjort endringer med ventilasjon, elektrisk innstallasjoner, m.m. De omsøkte endringene er i stor grad tråd med de fasader bygget har i dag. Bygget i Damsgårdsveien 119 ble omsøkt og godkjent i 1964, og fasader ser ikke ut til å være endret siden. Murbygningen i to etasjer ble tegnet av siv. Ing. Finn Sandrup, og var det nye administrasjons- og verkstedsbygget for Skjøndal. Bygget er i betong og teglstein mot nr Ut fra eldre foto ser man at før dette murbygget ble reist, sto her flere trebygninger på tomten.

16 15 Figur 15. Omsøkt bygg i Damsgårdsveien 119 med den kjente logoen for Skjøndal i mønet. Damsgårdsveien 115 er en murbygning med to etasjer og loft, øst i planområdet. Bygget ble søkt oppført i 1918, og er tegnet av arkitekt Ingolv Danielsen. Huset er oppført med elementer av jungendstil og nordisk nybarokk. Det er nøkternt detaljet, men med noen uthevede detaljer, bl.a en portal rundt inngangdøren og en bevisst vindusutforming. De opprinnelige tegningene viser et bygg typisk for tiden. Bygget ble reist som fabrikkbygg for Gyldenpris Træ- og Jernvarefabrik. Figur 16. Fasadetegninger fra På ukjent tidpunkt er bygningen endret ved at det er bygget en større ark med mansdardtak mot vest. Flere vindusåpninger er også endret.

17 16 Figur 17. Kart fra 1938 viser eiendommen nr Murbygget som står på adressen i dag er innringet. Planområdet er antydet med hvit pil. Figur 18. Dagens bygg i Damsgårdsveien 115. I Damsgårdsveien ligger flere store bygningsvolum som tilhører Frydenbø/Sabb. Disse er oppført fra 1940 fram til vår tid, i flere byggetrinn. I 1925 startet brødrene Alf og Håkon Søyland Damsgaard Motorfabrikk i Damsgaardsveien 95. Produksjonen konsentrerte seg om mindre motorer, og målgruppen var småfiskere. I 1939 flyttet fabrikken inn i større, mer moderne lokaler i Damsgaardsveien 113 og etter krigen satte gjenreisningen fart aktiviteten. I

18 17 løpet av femti- og sekstitallet måtte bedriften utvide flere ganger. I 1975 var lokalene kommet opp i kvadratmeter (Jubileumshefte for Sabb). Figur 19. Damsgårdsveien 113, byggetrinn 4 i Kilde: Julbileumshefte for Sabb. Figur 20. Foto viser Damsgårdsveien 113. Figur 21. Foto viser Damsgårdsveien 113. Puddefjordsbroen strekker seg fra Møhlenpris, over Puddefjorden og til Gyldenpris. Broen erstattet Laksevågferjen som gikk fra Nøstet til Laksevåg. Da broen ble bygget i 1956 var den blant de største betongbroer i verden, og var også landets lengste med 436 meter. Siden har broen blitt utvidet og har nå seks felt. Puddefjordsbroen er i dag en hovedåre for hele Bergen vest og Sotra inn mot sentrum.

19 18 Figur 22. Postkort trolig fra slutten av 1950-tallet eller tidlig 1960-tallet. Planområdet ligger i skyggen bak broen, markert med pil. Figur 23. Postkort trolig fra 1960-talet viser at hallene er bygget. Puddefjordsbroen åpnet i 1956.

20 19 6. Oppsummering Bygningen i Damgsgårdsgaten 102 er del av et større industrimiljø som har utviklet seg langs Puddefjorden fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. I områdene som her er drøftet, ved Gyldenpris og Frydenbø, kom industrien seinere enn lenger inne ved Solheimsvikten. Industribygningene er blitt revet / endret for å tilpasse seg utviklingen, men har likevel en kontinuitet i stedet, og en sammenheng til en del omkringliggende bygninger. Som et helhetlig kulturmiljø har området en noe redusert verdi, som følge av oppstykking og brudd i klare sammenhenger. Damsgårdsveien, tidligere Strandveien, går som en viktig historisk ferdselsåre gjennom området. Puddefjordsbroen er også et samferdselsminne, selv om den er svært endret siden byggeår. Bygningen i Damsgårdsgaten 102 har fasadeuttrykk som fremdeles er godt lesbart i sett i forhold til byggeår. 7. Litteratur og kilder Askeladden. Nasjonal fornminnedatabase. Riksantikvaren. Bergen Byleksikon, nettsider Byantikvaren Kommunedelplan næringskorridoren. Kulturminnegrunnlag Byantikvaren Kommunedelplan Puddefjorden. Kulturminnegrunnlag. Spurkeland, Jan Jubileumshefte for Sabb 75 år.