STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Orientering om tilstandsrapport for Gausdalsskolen ved kommunalsjef Cathrine Furu. Det vil bli servert julelunsj i kafeen kl SAKER TIL BEHANDLING: Sak 115/15 Sak 116/15 Sak 117/15 Sak 118/15 Sak 119/15 Sak 120/15 Sak 121/15 Sak 122/15 Sak 123/15 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET BLÅLYNG AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I LAVVO VED KAMPEN KAFE. OPPRETTELSE AV NAVNEKOMITE KONSOLIDERING AV FILMFONDENE FILMINVEST MIDT-NORGE AS OG FILM3 AS KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT SKOLE SKOLEÅRET 2014/2015 TILSKUDD PRIVATE BARNEHAGER FASTSETTING AV SATSER OG RETNINGSLINJER BUDSJETTJUSTERING - UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2014 JUSTERING AV INVESTERINGSBUDSJETT PERIODISERING MELLOM ÅR

2 Sak 124/15 Sak 125/15 Sak 126/15 Sak 127/15 Sak 128/15 Sak 129/15 Sak 130/15 Sak 131/15 Sak 132/15 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2016 REGULERING AV VANNGEBYR 2016 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 REGULERING AV SLAMGEBYR 2016 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2016 REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2016 GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN REGULERING AV SATSER FOR HUSLEIE GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2016, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 15/2229 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 115/15 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Møteprotokoll kontrollutvalget i Gausdal Årsplan 2016 for kontrollutvalget i Gausdal. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 3 av 77

4 Gausdal kommune 4 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 15/1725 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 113/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen BLÅLYNG AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I LAVVO VED KAMPEN KAFE. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Uttalelser fra lensmannen i Gausdal og sosialtjenesten v/nav Gausdal. SAMMENDRAG: Blålyng as får utvidet skjenkeareal til også å gjelde nyoppsatt lavvo ved Kampen kafe. Skjenkebevillingen gjelder alkoholholdig drikk klasse 1, 2 og 3. Lavvoen ligger i tilknytning til området ved barneheisene sør for Velkomstsenteret og skjenkebevillingen blir begrenset til å gjelde etter barneheisenes stengetid. SAKSOPPLYSNINGER: Blålyng as søker om skjenkebevilling i nyoppsatt lavvo ved Kampen kafe, samt avgrenset område utenfor lavvoen.. Lavvoen er tenkt brukt som samlingspunkt for gruppeaktiviteter og selskap i regi av Skeikampen resort, som start- og sluttpunkt for diverse gruppeaktiviteter som hundespann, kanefart og kjelkekjøring og i slike sammenhenger ønskes mulighet for å servere gjestene øl, vin og avec, f.eks. en «julepakke» med kanefart og gløgg. Lavvoen er 10,5 m i diameter og har plass til 54 sittende eller 80 stående gjester. Lavvoen er plassert i barneområdet ved grillhyttene i bunnen av Skeikampen alpinsenter, sør for Velkomstsenteret, noe som gir gode muligheter for flerbruk. På dagtid vil lavvoen primært brukes av skiskolen der skiinstruktører tar med barnegruppene til lavvoen for å varme seg, drikke saft og fortelle historier. Ved gruppeaktiviteter og selskap der alkoholholdig drikke vil bli servert, vil området rundt lavvoen tydelig avgrenses med tauavsperring for å markere bevillingsområdet utenfor lavvoen og teltveggene er naturlig avgrensing for bevillingsområdet inne i lavvoen. Det er innhentet uttalelser fra lensmannen i Gausdal og sosialtjenesten v/nav Gausdal. Lensmannen har ingen innvendinger og sosialtjenesten bemerker at skjenkebevilling ikke bør gis i barneheisenes åpningstid. Sandra Mauer er tidligere godkjent som styrer for skjenkebevillingen. Side 4 av 77

5 Sak 116/15 VURDERING: Alkohollovens sier at en skjenkebevilling skal knyttes til et bestemt lokale, men i siste ledd sies følgende: «En bevilling kan unntaksvis omfatte lokaler som er adskilt. Det avgjørende vil være i hvilken grad bevillingsmyndigheten etter omstendighetene finner det rimelig å betrakte de adskilte lokalene som en og samme skjenkevirksomhet og om bevillingshaveren vil være istand til å føre nødvendig og forsvarlig tilsyn med skjenkingen i lokalene. Dette kan ikke gjøres på generelt grunnlag, men må vurderes av bevillingsmyndighetene ut fra omstendighetene i den enkelte sak» Med bakgrunn i ovennevnte vurderes det slik at skjenkebevilling klasse 1, 2, og 3 for Kampen kafe kan utvides til også å gjelde den nyoppsatte lavvoen, m/tilhørende avgrenset uteområde. Skjenkebevilling for lavvoen begrenses til kun å gjelde etter at barneheisene er stengt for dagen. Kampen kafe har tidligere fått fritak for stedfortreder for skjenkebevilling, men nå omfatter bevillingen flere skjenkelokaler og det henstilles til Blålyng as om å utpeke en stedfortreder for skjenkebevilling på Kampen kafe med tilhørende lavvoer og grillhytter så snart som mulig. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Blålyng as får utvidet skjenkebevilling klasse 1, 2 og 3 for Kampen kafe til også å omfatte nyoppsatt lavvo med avgrenset uteområde, sør for Velkomstsenteret. Bevillingen for den nyoppsatte lavvoen begrenses til å gjelde etter at barneheisene er stengt for dagen, men ingen skjenking etter kl. 0200, og det forutsettes tydelig og tilfredsstillende avgrensing av skjenkeområdet. Sandra Mauer er godkjent som ansvarlig for skjenkebevillingen på Kampen kafe. Blålyng as må utpeke og søke om godkjenning av ny stedfortreder for bevillingen til Kampen kafe snarest. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 113/15 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Blålyng as får utvidet skjenkebevilling klasse 1, 2 og 3 for Kampen kafe til også å omfatte nyoppsatt lavvo med avgrenset uteområde, sør for Velkomstsenteret. Bevillingen for den nyoppsatte lavvoen begrenses til å gjelde etter at barneheisene er stengt for dagen, men ingen skjenking etter kl. 0200, og det forutsettes tydelig og tilfredsstillende avgrensing av skjenkeområdet. Side 5 av 77

6 Sak 116/15 Sandra Mauer er godkjent som ansvarlig for skjenkebevillingen på Kampen kafe. Blålyng as må utpeke og søke om godkjenning av ny stedfortreder for bevillingen til Kampen kafe snarest. Side 6 av 77

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/1724 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 117/15 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde OPPRETTELSE AV NAVNEKOMITE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAKSOPPLYSNINGER: Over flere år er det arbeidet med å utvikle og innføre et adressesystem som sikrer rask og effektiv identifisering av adresser. Prosjektet er et større nasjonalt anlagt arbeid, og lokalt i Gausdal fikk alle boliger og de aller fleste hytter vegadresser i adresseringsprosjektet i 2009/10. Det gjenstår imidlertid noe arbeid før en kan anse prosjektet som gjennomført. Det er ca. 350 hytter, setrer og buer som mangler vegnavn- og områdeadresser, i all hovedsak beliggende i fjellet. Videre er det behov for en gjennomgang av tidligere navnsetting, spesielt en mere konsekvent grammatisk navning av adresser. Det foreslås nedsatt en egen navnekomite/navneutvalg med fullmakter til å sluttføre gjenstående arbeider. Ett alternativ kunne ha vært å legge denne fullmakten til planutvalget. I navnekomiteen har en imidlertid behov for spesifikk lokalkunnskap - både geografisk og lokalhistorisk tilsnitt.. Det er ikke gitt at planutvalgets medlemmer rekrutteres på dette grunnlaget, og jeg vil derfor anbefale at det velges en egen navnekomiite med funksjonstid ut inneværende kommunestyreperiode. Det viktigste når alt kommer til alt er å finne medlemmer som er interessert i saksområdet Rekruttering av medlemmer til komiteen bør reflektere ønsket kompetanse og tilhørighet. Komiteen bør ha et medlemstall som sikrer bred representasjon, men ikke større og med flere medlemmer at det blir et effektivt og hensiktsmessig organ. Det bør åpnes for at navnekomiteen kan knytte til seg særskilt sakkyndige når det anses behov for det. Oppgaven med å fastsette en adresse er som sådan lagt til kommunen og det ligger hverken i lov eller forskrift begrensninger i muligheter for delegering. Følgende saker legges til navnekomiteen: Valg av navn i adressesammenheng Utarbeide forslag til eventuelt endring av lokale forskrifter Side 7 av 77

8 Sak 117/15 Fastsetting av skrivemåte for navn på kart, både stedsnavn (eks. Værskeid) og substantiv? (tjørn/tjern/tjønn-seter/sæter) I hovedsak vil den praktiske gjennomføring av saken med skilting etc legges til administrasjon. Rådmannen forutsettes å fungere som sekretariat for komiteen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Det opprettes en navnekomite med 5 medlemmer med oppgaver som nevnt i saksutredningen og med funksjonstid ut inneværende kommunestyreperiode ( ). Følgende oppnevnes som medlemmer: 2. Oppgave- og ansvarsfordeling mellom navnekomiteen og administrasjonen fremgår av rådmannens saksutredning, og kommunens delegeringsreglement endres tilsvarende ved første revisjon. Side 8 av 77

9 Gausdal kommune 9 Ark.: Arkivsaksnr.: 15/2188 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 105/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes KONSOLIDERING AV FILMFONDENE FILMINVEST MIDT-NORGE AS OG FILM3 AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Som medeier i Film3 AS er Gausdal, sammen med de andre eierne i Film3 AS samt Filminvest AS, invitert til å delta i konsolideringen av selskapene til Filminvest3 AS. Gausdal kommune inviteres til å tegne seg for 12 aksjer av kr ,- i det nye selskapet som vil gi en eierandel på 1 prosent. Det foreliggende forslaget til aksjonæravtale fastslår at Gausdal kommune videre skal bidra med årlige fondsavsetninger og bevilgninger til drift tilsvarende 1 prosent av det antatte årlige behovet. Rådmannen tilrår at Gausdal kommune ikke deltar i stiftelsen av Filminvest AS. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Regjeringen presenterte 29. mai 2015 filmmeldingen «En framtidsrettet filmpolitikk». Regional filmpolitikk omtales i meldingen der det legges vekt på at en ønsker færre og sterkere filmregioner. Det er i filmmeldingen varslet pålegg fra staten om konsolidering for å kunne motta statsstøtte. En ny permanent tilskuddsordning for to til tre konsoliderte filmfond erstatter dagens prøveordning med tilskudd til regionale fond. Støtten skal matches 50/50 fra regionale eiere. Som en respons på dette, vedtok representanter for de største eierne i Film3 AS og Filminvest AS, tidligere i år en intensjonserklæring om konsolidering av de to selskapene. En arbeidsgruppe har videre gjennom høsten jobbet frem rapporten "Konsolidering av filmfondene Filminvest AS og Film3 AS" (datert ) som utover presentasjon av bakgrunn for arbeidet, inneholder utkast til stiftelsesdokument, vedtekter og aksjonæravtale for det nye selskapet Filminvest3 AS. Arbeidsgruppens anbefaling om konsolidering, begrunnes som følger: Konsolidering har som siktemål å bygge en mer robust filmsektor gjennom samordning, samarbeid og utvikling. Bredere fagmiljø og et styrket administrativt og økonomisk fundament gir mer dynamiske filmmiljøer og gir en kvalitetsheving som vil komme både filmselskapene og publikum til gode. I filmmeldingen sier regjeringen at det er viktig å Side 9 av 77

10 Sak 118/15 legge til rette for solide, regionale kraftsentre som en reell motvekt til filmmiljøet i det sentrale Østlandsområdet. Fakta: I gjeldende Regional næringsplan fremheves Kreative og kulturbaserte næringer med fokus på film, TV og interaktive medier som et av satsingsområdene våre innen næringsutvikling. Gausdal kommunes engasjement på dette feltet omfatter i dag en eierandel i Film3 AS på 3,83 prosent samt en eierandel i Østnorsk Filmsenter AS på 20 prosent. Gausdal kommune bidrar videre med et årlig tilskudd på kr ,- i sum for begge selskapene. Finansieringsmodellen for det nye selskapet Filminvest3 AS slik denne er foreslått, innebærer at staten skal bidra med 50 prosent driftsfinansiering og eierne resterende 50 prosent fordelt i henhold til sine relative eierandeler. Prinsippet om matching gjør at det årlige beløpet som påhviler eierne, vil variere som et resultat av hvor mye midler staten bevilger årlig. Gausdal kommunes eierandel i Filminvest AS, er foreslått til 1 prosent. Tabellen viser dagens eierfordeling i Film3, Filminvest og aksjonæravtalens forlag til eierfordeling i Filminvest3. Aktør Film3 Filminvest Filminvest3 Oppland fylke 45,7 % 20 % Hedmark fylke 42,9 % 25 % Lillehammer kommune 3,8 % 3 % Gausdal kommune 3,8 % 1 % Øyer kommune 3,8 % 1 % Sør-Trøndelag fylke 33,3 % 16,7 % Nord-Trøndelag fylke 33,3 % 16,7 % Trondheim kommune 33,3 % 16,7 % VURDERING: Det er rådmannens vurdering at det faller naturlig at det aktuelle satsingsområdet Kreative og kulturbaserte næringer med fokus på film, TV og interaktive medier i Regional næringsplan, ledsages av et engasjement fra Gausdal kommunes side. Dette gjøres i dag blant annet gjennom eierskap og medfinansiering av Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS. Rådmannen vurderer videre at konsolideringen kan bidra til å stryke det regionale filmmiljøet faglig, øke evnen til å håndtere mer krevende prosjekter og styrke posisjonen versus andre regionale filmmiljø. Gausdal kommune har gjennom gjeldende eierskapsmelding som ble behandlet av kommunestyret 20. februar 2014, ingen vedtatte ambisjoner om hverken å øke, redusere eller avhende sitt eierskap i Film3 AS. Finansieringsmodellen for nye Filminvest3 AS forplikter Gausdal kommune til å bidra med sin relative andel av årlige fondsavsetninger og driftsfinansiering tilsvarende sin relative eierandel. Dersom arbeidsgruppens ambisjon for første driftsår nås, vil det innebære at fondsavsetningen blir på kr ,- og driftstilskuddet blir på kr ,- for Gausdal Side 10 av 77

11 Sak 118/15 kommunes del ved 1 prosent eierskap. Dersom Filminvest3 AS lykkes i å øke den statlige finansieringen, øker Gausdal kommunes relative økonomiske forpliktelser tilsvarende. Rådmannens vurdering er at aksjonæravtalen og finansieringsmodellen som legges til grunn for Filminvest3 AS, pålegger Gausdal kommune fremtidige økonomiske forpliktelser det ikke er mulig å fastslå rekkevidden av. Det vil kunne være en ikke ubetydelig risiko for at de fremtidige økonomiske forpliktelsene vil kunne øke videre fra de størrelser som er gjengitt over fra konsolideringsrapporten. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1) Gausdal kommune tar ikke del i konsolideringen av Film3 AS inn i Filminvest3 AS med det foreliggende forslag til aksjonæravtale. 2) Dersom andre interessenter ønsker å kjøpe Gausdal kommunes eierandel i Film3 AS for å realisere etableringen av Filminvest3 AS, bes rådmannen fremme en sak med dette som siktemål. 3) Rådmannen bes fremme en ny sak på et senere tidspunkt vedrørende Gausdal kommunes eventuelle inntreden i Filminvest3 AS dersom de økonomiske forpliktelsene ved et slikt engasjement får en tydeligere begrensning eller at endringer i andre relevante forutsetninger aktualiserer ny behandling av saken. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 105/15 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1) Gausdal kommune tar ikke del i konsolideringen av Film3 AS inn i Filminvest3 AS med det foreliggende forslag til aksjonæravtale. 2) Dersom andre interessenter ønsker å kjøpe Gausdal kommunes eierandel i Film3 AS for å realisere etableringen av Filminvest3 AS, bes rådmannen fremme en sak med dette som siktemål. 3) Rådmannen bes fremme en ny sak på et senere tidspunkt vedrørende Gausdal kommunes eventuelle inntreden i Filminvest3 AS dersom de økonomiske forpliktelsene ved et slikt engasjement får en tydeligere begrensning eller at endringer i andre relevante forutsetninger aktualiserer ny behandling av saken. Side 11 av 77

12 Gausdal kommune 12 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 13/1143 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 63/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Saksbehandler: Sigbjørn Strand KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Planbeskrivelse, revidert Løypekart, revidert Sak 32/15 Planutvalget Forslag til kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Sak-dok nr 13/ Merknader til kommunedelplan løyper i Gausdal kommune John Birger Skansen Sak-dok nr 13/ Høringsuttalelse til kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Forsvarsbygg Sak-dok nr 13/ Kommentar til kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Turløypekomiteen Sak-dok nr 13/ Uttalelse til kommunedelplan løyper i Gausdal kommune - Oppland fylkeskommune Sak-dok nr 13/ Merknad til kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Augga løypelag Sak-dok nr 13/ Søknad om etablering av skiløype som forbinder «Vetafjellet rundt» med Nysetra og Vestfjellhytta Sak-dok nr 13/ Kommunedelplan for løypenett høring Fylkesmannen i Oppland Sak-dok nr 13/ Utskrift fra møtebok for Gausdal fjellstyre sak Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune offentlig ettersyn og høring Sak-dok nr 13/ Kommunedelplan løyper Erling Surnflødt Sak-dok nr 13/ Skiløypa til Venlisetra SAMMENDRAG: I sak 32/15 i Planutvalget ble forslag til Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Rådmannen mener at Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune er i samsvar med målene som er satt for arbeidet med løypeplanen og at den sikrer et godt og bredt tilbud av løyper for både befolkning og tilreisende. Endringer i løypeplanen innen Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder er iht Planprogram og Planbeskrivelse avklart med forvaltningsmyndigheten. Med bakgrunn i dette samt at øvrige endringer i løypeplanen ikke er av en slik art at de berører viktige miljøverdier eller kommer i konflikt med andre interesser og er i Side 12 av 77

13 Sak 119/15 samsvar med arealformålet, så mener Rådmannen at det ikke er behov for å sende Kommunedelplan Løyper i Gausdal kommune på ny høring. Etter en samlet vurdering forslår Rådmannen at Kommunedelplan Løyper i Gausdal kommune Løypekart og Planbeskrivelse blir godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til tidligere behandling av Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune, sist i Planutvalgets møte den der forslag til Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Særutskrift fra behandling i Planutvalget følger vedlagt. Nedenfor følger oversikt over høringsuttalelsene som har kommet inn under høringen og en administrativ vurdering av innspillene. Innspill til høring på Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune 13/ Merknader til kommunedelplan løyper i Gausdal kommune - Nilsrunden -John Birger Skansen har meldt inn at Nilsrunden, ei løype som går fra Finntjern, via Geitryggen og videre til Svarttjern ikke er tatt med i Løypeplanen. Denne løypa brukes av mange, og spesielt av de som parkerer på Finntjernet og av løpere som kommer fra Rudsbygd sitt løypenett. Hundeløyper til Kittilbu John Birger Skansen har meldt inn at forslag om trekkhund løyper over Kittilbu ikke er ønskelig for de som oppholder seg på setra. Han viser til tidligere erfaringer i setergrenda om at trekkhundaktivitet skaper store konflikter mellom oppsittere i setergrenda og trekkhundmiljøet. Opplevelser fra sist vinter viser nå at det begynner å bli en «base» for trekkhundkjørere i setergrenda. Han viser til at det under Gausdal Maraton var plassert 59 hunder på seterløkka til Snakholsetra uten at eieren var kontaktet om dette på forhånd. Når våren kom var det hundemøkk, halm og brask over store deler av seterløkka. Graset på seterløkka brukes til for og man frykter at dette kan overbringe husdyrsykdommer dvergbendelorm, og da spesielt fra utenlandske hunder. Man ønsker at all hundkjøring kanaliseres utenom Kittilbu setergrend og viser til at Astridbekken kan brukes som samlingsområde og at man benytter de ordinære hundeløypene som går rundt Kroktjern med avstikker ned til Administrativ vurdering av innspillene Gausdal kommune er kjent med at Nilsrunden har blitt kjørt i mange år og at runden benyttes av mange skiløpere. Denne runden lå ikke inne på løypekartet fra 1999 og kom derfor ikke med på forslaget som ble sendt på høring. Det er likevel ingen tvil om at denne løypa har vært en del av det opprinnelige og etablerte løypenettet. Rådmannen foreslår derfor at denne runden blir tatt med i Løypeplanen. Traseen vil ikke komme i konflikt med viktige natur eller miljøverdier. I forslag til løypeplan som ble sendt ut på høring ligger det ikke inne forslag om hundeløype over Kittilbu. Gausdal Maraton traseen (300 km) går om Kroktjern og kommer ned på Vestfjellvegen nord for Kittilbu ved krysset til Dokkfløyvegen. Her kommer også den nye hundeløypa som går langs Dokkfløyvegen og videre nordover til eksisterende hundeløype. Side 13 av 77

14 Sak 119/15 Dokkfløyvegen, nord for Kittilbu. 13/ Høringsuttalelse til kommunedelplan løyper i Gausdal kommune - Forsvarsbygg Som en generell merknad nevner Forsvarsbygg at Motorferdselloven gir Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter unntak fra det generelle forbudet mot motorferdsel i utmark. Forsvarsbygg foreslår endring i Planbestemmelsene, 3 Definisjon av løyper: I forslag til Planbestemmelser er Forsvarets treningsløype definer som: Løype som forvaret kan benytte for opplæring i bruk av snøscooter og beltevogn. Forsvarsbygg foreslår følgende endring: Forsvarets øvingsløype - Løype som Forsvaret benytter til øvelseskjøring og opplæring i bruk av snøscooter og beltevogn. Til løypekartet har Forsvarsbygg følgende merknader: -Forsvarets kjøreløyper mangler signatur i tegnforklaringen. -Plankartet viser ikke løypa der den går fra vestre til østre bredd i nordre del av Dokkfløyvatnet. -I løypekartet ligger løypa vest for Dokkfløyvatnet langs Mannstadlivegen, mens Forsvarsbyggs kart viser at løypa ligger m lengre opp i lia. De endringene i 3 i Planbestemmelsene som Forsvarsbygg foreslår har ingen praktisk betydning og Rådmannen foreslår at 3 endres iht forslaget. Signatur for Forsvarets øvingsløype blir lagt til i tegnforklaringen i Løypekartet. Forsvarets øvingsløype over Dokkfløyvatnet kom ikke frem i Løypekartet. Dette er en sammenhengende trase og løypekartet oppdateres i forhold til dette. Kart til Forsvarsbygg er i samsvar med kart oversendt fra Statskog. Løypeplanen rettes i forhold til Forsvarets kart. 13/ Kommentar til Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune - Turløypekomiteen Turløypekomiteen i Gausdal har følgende innspill til løyper som må inn i planen: -Nilsrunden -Tilkoblingsløype fra Norhusstuen til Stålandrunden - Rundløype fra Vang og inn på Gamelseterrunden. Side 14 av 77 Nilsrunden samme innspill som dok 13/ Rådmannen foreslår at denne runden blir tatt med i Løypeplanen. Tilkoblings løype fra Norhusstuen til Stålanrunden er ei tilførselsløype fra bygda. Det er fra flere hold pekt på at det er viktig at det blir lagt til rette for at det skal være enkelt å komme seg ut på ski og at løypenettet skal være tilgjengelig fra der folk bor. Denne løypa starter nede i byga og går opp til Stålandrunden. Rådmannen mener det er positivt at det etableres slike tilførselsløyper. Traseen vil ikke være i konflikt med viktige natur eller miljøverdier og Rådmannen foreslår at denne traseen blir tatt inn i løypeplanen. Rundløype fra Vang og inn på Gamelseterrunden ligger inne i forslaget til løypeplan.

15 Sak 119/15 13/ Uttalelse til kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Oppland Fylkeskommune Oppland fylkeskommune (OFK) mener det er positivt at kommunene har utarbeidet egen kommunedelplan for løyper. Dette gir en helhetlig, forutsigbar og hensiktsmessig utvikling av et tilbud som har stor betydning for kommunens innbyggere og reiseliv. OFK Regionalenheten mener kommunen har gjort en grundig vurdering av konsekvensene av planene, samtidig som man registrerer at vurderingene i hovedsak er knyttet til fjellområdene. OFK synes det er positivt at både løypelag og ulike foreninger er trukket inn i arbeidet med løypeplanen og at konsekvensene av planen er vurdert i samarbeid med relevante kompetansemiljøer. OFK peker videre på at det vil være en stor fordel at man, og spesielt i Espedalen, sikrer sammenhengende traseer og gode «runder» og at dette vil øke kvaliteten på løypetilbudet. OFK savner en mer konkret vurdering av sentrumsnære løypenett og viser til at det i et folkehelseperspektiv er viktig at kommunen sikrer gode og tilgjengelige løyper for barn og unge. Dette gjelder spesielt i tilknytning til barne og ungdomsskolene. OFK mener at det vil være hensiktsmessig at kommunen selv tar ansvar for å videreutvikle og opprette traseer i sentrum. OFK mener at Planbeskrivelsen burde inneholde en vurdering av løypenettet på Skei og at løypenettet for den nye skistadion burde synliggjøres i Løypeplanen. OFK viser til at flere av løypene på Skei han være krevende for ulike brukergrupper pga at de er bratte og ber om at man konkret vurdere om noen av disse løypene kan legges om slik at de ble tilgjengelige for flere grupper; eldre, barnefamilier/voksne som trekker pulk. OFK har bl.a. nevnt at Skeikampen rundt og Lange Blå løypa har noen bratte strekninger som er krevende. OFK regionalenheten nevner til slutt at løypekartet kan være noe vanskelig å lese pga utydelige farger på de forskjellige løypene. OFK Kulturarvenheten viser til at det er mange viktige kulturminner i utmarksområdene i Gausdal, spesielt spor fra jernutvinningen som foregikk i yngre jernalder og middelalder og spor fra fangstsystemer for elg. OFK viser til at alle Som det fremgår av Planbeskrivelsen så deler Gausdal kommune, Oppland fylkeskommune sitt syn om at fysisk aktivitet, trening og rekreasjon er viktig i et folkehelseperspektiv. Det er videre riktig at det ideelt sett burde vært flere sentrumsnære skiløyper og at det skulle vært flere skiløyper i tilknytning til skolene i kommunen. Dette er bl. a diskutert i planbeskrivelsen og man har tatt høyde for at slike sentrumsnære løyper skal kunne tas med i Løypeplanen. Det er videre mulig at Gausdal kommune burde tatt en mer aktiv rolle for å få etablert slike løyper og dette vil bli tatt med inn i arbeidet med kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser. Planbeskrivelsen er metodemessig strukturert slik at i de sårbare områdene / verneområdene blir virkningene av planforslaget vurdert områdevis, mens for de andre områdene som planforslaget omfatter er virkningen av planen vurdert tematisk og temaene som er vurdert er iht planprogrammet. Dette gjelder bl.a annet i forhold til natur og naturmiljø. De delene av løypenettet som ligger innenfor regulerte områder eller som er avsatt til bestemte formål i kommunedleplanen er videre vurdert i disse plansakene. Planforslaget er videre vurdert etter Naturmangfoldloven OFK har trukket frem enkelte traseer på Skei som de mener er bratt og at flere av disse med fordel kunne vært lagt om slik at de ble mere tilgjengelig for en bredere brukergruppe. Som beskrevet i Planbeskrivelsen er det viktig at løypene ligger naturlig i terrenget slik at man unngår store terrenginngrep. Skeikampen Pluss som har ansvaret for løypenettet på Skei, har i forbindelse med uttalelsen fra OFK, også meldt at de har stort fokus på terrengtilpasning av løyper, slik at man unngår store terrenginngrep og masse forflytninger, noe som igjen kan gi erosjonsproblemer ved mye nedbør. Store deler av løypenettet ligger i høyfjellet og her ønsker de minst mulige inngrep i naturen. Skeikampen Pluss er klar over at de har løyper med enkelte bratte partier og arbeider kontinuerlig med tilpasning og utbedring av løypenettet. På Skei er videre løypene gradert med farger etter den nasjonale standarden slik at brukerne skal kunne velge løyper tilpasset ferdighetsnivå. Side 15 av 77

16 Sak 119/15 kulturminner fra før 1537 er fredet og at tiltak opparbeiding av løyper som kommer i berøring med automatisk freda kulturminner må forelegges Kulturarvenheten. Dette i tråd med Planbeskrivelsen. OFK viser videre til prosjektet «VINK elgland» og ber Gausdal kommune samordne løypeplanen med dette arbeidet. Rådmannen mener at virkningen av løypene innenfor Skei er vurdert iht temaene som er relevante og iht planprogrammet. I forhold til utfordringene med løypene som OFK konkret tar opp, så er det noe som både Gausdal kommune og Skeikampen Pluss er kjent med og som man har fokus på. Det er likevel viktig å understreke at enkelte naturgitte forhold kan man ikke gjøre noe med og etter Rådmannens vurdering er det et viktig prinsipp at løypene legges naturlig i terrenget, slik at man unngår store og skjemmende terrenginngrep. Rådmannen er enig i at løypene innen for den nye skistadion bør tas med i løypeplanen. Som beskrevet i Planbeskrivelsen skal søknadspliktige tilretteleggingstiltak behandles etter PBL og som OFK nevner er alle kulturminner eldre enn 1537 fredet iht Kulturminneloven. OFK nevner at dersom det skal opparbeides løyper i områder hvor det er kjent at det foreligger mange kulturminner / er særlig stort potensiale for funn av kulturminner, må Kulturarvenheten få oversendt traseforslag til uttale. Dette tas til etterretning. På baksida av Espedalsvannet ligger det ikke inne forslag om nye løyper i løypeplanen. Generelt kan man si at mange av løypene i dette området følger seterveier og gamle råk. I Espedalen er det registrert mange fangstanlegg som ligger nedover lia ned mot Espedalsvannet. Flere av løypene krysser naturlig nok sikringssonene til disse fangstanleggene, men de som kjører løyper og som har lokalkunnskap fra området er sikre på at det ikke er skiløyper som går over noen dyregraver. Som nevnt ovenfor ligger det ikke inne forslag om nye løyper i området og etter Rådmannens vurdering vil ikke løypeplanen være i konflikt med eller forringe / skjemme dyregravene i området. Rådmannen mener likevel at det er viktig at man får en detaljert kartlegging av disse dyregravene, jf prosjektet «VINK Elgland» og arbeidet med Kulturminneplan for området fra Kittilbu til Murrudalen, gjennom Espedalen, slik at man unngår konflikter med kjente kulturminner. Side 16 av 77

17 Sak 119/15 13/ Merknad til kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Augga Løypelag Merknaden fra Augga Løypelag gjelder løypa Klinninggrautsteinen Hærfjellet. Augga løypelag refererer til at Løypeplanen skal sikre et godt tilbud av løyper til befolkningen og tilreisende i Gausdal. Det har i flere år vært kjørt løype til Hærfjellet fra Værskei. Løypa ender på toppen. Med løype kun fra hyttefeltet/parkeringsplassen er det kun tilreisende som har tilgang til fjelltoppen som Hans Aanerud beskrev som det vakreste sted han visste om. For å gi befolkningen tilgang til Hærfjellet fra bygda, er det nødvendig å etablere ny trase fra motsatt side. Augga løypelag har foreslått ny turskiløypetrase som vil møte dette behovet samtidig som den gir bedre sammenheng mellom løypene som prepareres på oppdrag av hytteeierene og løypene i Auggedalen. Gausdal kommune hevder at det ikke er noen naturlig trase fra Klinninggrautsteinen og opp til Hærfjellet og at det gjelder både i forhold til topografi det vil bli en veldig bratt trase, og i forhold til vegetasjon en slik trase vil måtte kreve mye rydding av skog. Augga løypelag gjør oppmerksom på at det ble ryddet trase fra Klinninggrautsteinen og nesten opp til tregrensen som en del av 10 km sløyfe med utgangspunkt i Astridbekken skisenter. Denne traseen, som er tatt ut av bruk som konkurranseløype fordi man nå bruker 5 km sløyfa 2 ganger, er identisk med foreslått trase på denne strekningen. Fra høyeste pkt på tidligere 10 km sløyfe gjenstår kun ca 30 høydemeter til tregrensen. Under befaring der kommunen v/sigbjørn Strand, Statskog v/håvard Lucassen og Olav Terje Kleiven deltok ble det anslått behov for rydding av bjørkekratt og enkelte små grantrær på en strekning på 200 meter fram til man når snaufjellet. I dette området er det allerede ryddet flere mil skiløypetraseer i forbindelse med aktiviteten rundt Astridbekken skisenter. Løypelaget har siden etableringen fått noe erfaring med opparbeiding av nye turskiløypetraseer i varierende terreng og ser ikke etableringen av denne løypa som spesielt krevende. Den nye løypa vil ikke være synlig i terrenget før man befinner seg på den. Den vil få korte siktlinjer pga kurvene i terrenget og dermed også traseen. Hele traseen ligger utenfor Djupåa og Augga løypelag ønsker at forslag til løype fra Klinninggrautsteinen til Hærfjellet blir tatt med i løypeplanen. Augga løypelag argumenterer med at den gamle 10 km løypa fra Astridbekken kan benyttes som trase frem til der stigningen opp mot Hærfjellet begynner, og foreslår at den delen av traseen stas inn i løypeplanen som preparert løype og at løypa videre opp til Hærfjellet godkjennes som kvista løype. Denne traseen ble vurdert i forbindelse med forslaget som ble lagt ut på høring. Den delen av løypa som går langs den gamle konkurranseløypa fra Astridbækken er etter Rådmannens vurdering uproblematisk. Vurderingene som lå til grunn for at traseen ikke ble tatt med i forslaget knytter seg til stigningen fra konkurranseløypa og opp til Hærfjellet. Her er det bratt og det er nødvendig med terrenginngrep i form av graving/planering for å få etablert ei preparert løype og Rådmannen står fast på at dette ikke er ønskelig i dette området. Augga løypelag foreslår at denne delen av traseen tas inn i planen som kvista løype. Kvista løype / Stikka løype er ei løype som ikke prepareres det kjøres ikke opp spor men den er merket med stikker slik at folk skal kunne finne frem og ferdes trygt i fjellet. I Gausdal kommune og i forslag til løypeplan benyttes denne typen løyper i de indre og mer sårbare områdene i fjellet, altså innenfor Langsua NP og Espedalen LVO. Iht forslaget til Løypeplan som foreligger kan man gå i preparerte spor til toppen av Hærfjellet fra både Værskei, fra Astridbekken og fra Nysetra. Både Værskei og Astridbekken er naturlige utgangspunkt hvis man skal på skitur til Hærfjellet og fra sør kan man som sagt komme til toppen av Hærfjellet via Nysetra. Rådmannen mener videre at det ikke er naturlig at det etableres ei stikka løype i et område hvor alle andre løyper er preparert med spor. De som benytter skiløypene i dette området forventer også at løypene er preparerte og har utstyr som er tilpasset preparerte løype. Rådmannen foreslår at forslaget avvises. Side 17 av 77

18 Sak 119/15 Grøtåshaugen naturreservat. På grunn av de forhold som er nevnt, anmoder vi å ta inn løypa i planen som preparert løype på tidligere konkuranseløype og kvista løype videre til toppen langs trase som under befaring / Kommunedelplan for løypenett Høring Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen i Oppland (FM) mener bestemmelsene til planen sier lite om hvordan løypene skal opparbeides. FM minner videre om det pågående arbeidet med forvaltningsplanen for verneområdene i Langsua. Ideelt sett burde denne vært utarbeidet før sti og løypeplanen. FM tar derfor forbehold om at arbeidet med forvaltningsplanen kan gi føringer som gjør at sti- og løypeplanen må endres. Nord i Hynna naturreservat burde skiløypa gå på vegen til Revsjøen, som er nordgrensa til reservatet, ikke gjennom naturreservatet. FM gjør også oppmerksom på at sluttidspunkt for oppkjøring av skiløyper i våtmarksreservatene er til og med 10. april. Side 18 av 77 I planbeskrivelsen er de forskjellige løypene definert, jf 3 under Planbestemelser. Slike definisjoner må nødvendigvis være korte og man har bevisst valgt å ikke ha for mange kategorier løyper. Det er viktig at det går et klart skille mellom preparerte og kvista løyper, men innen f. eks preparerte løyper så varierer naturlig nok kvaliteten mht bredde på traseer og hvor ofte de kjøres, fra område til område. FM viser til pågående arbeid med Forvaltningsplanen for Langsua nasjonalpark og tar forbehold om mulige endringer i forbindelse med dette arbeidet. Dette tas til etterretning. Spørsmål vedr løype nord i Hynna naturreservat er vurdert og avklart med vernemyndigheten tidligere i planprosessen. Rådmannen viser til dette og innspillet tas ikke til følge. Begrensninger sluttidspunkt for oppkjøring av de ulike løypene, slik som nevnt fra FM under siste avsnitt vil bli tatt med og satt til 10. april i Planbestemmelsen. I tillegg vil Rådmannen tilføye at i år hvor påsken faller senere enn 10. april, vil slutttidspunkt for løypekjøring være 2. påskedag. Dette er avklart med forvaltningsmyndigheten og FM. 13/1143 Utskrift fra møtebok for Gausdal fjellstyre i møte Fjellstyret har ingen merknader til forslaget til Tatt til etterretning Kommunedelplan løyper. 13/1143 Kommunedelplan løyper Nyseterkjølen grunneierlag v/erling Surnflødt Erling Surnflødt har oversendt korrigert Erling Surnflødt har sendt inn korrigert trase på rundløype/skiløype på Nyseterkjølen (Løype rundt rundløypa rundt Nysetra. Løypeplanen blir Nysetra). Øvrige løyper ser ut til å stemme bra. korrigert i forhold til dette. 13/1143 Skiløype til Venlisetra Espedalen Skilag Espedalen Skilag ønsker at kvista løype fra Dette er ei løype som var med i den opprinnelige Stylskardet, via Øvre Megrundstjønn og over til løypeplanen, men ble utelatt i planforslaget fordi Venlisætra blir tatt med i Løypeplanen. Dette er ei man ikke kjente til at løypa var i bruk lenger. Har i løype som var med i den opprinnelige ettertid fått opplyst at denne løypa har blitt løypeplanen. Løypa har blitt kjørt de siste årene. kvistet de siste årene og Espedalen skilag ønsker Løypa er viktig ettersom den henger sammen med at den fortsatt skal ligge inne i løypeplanen.

19 Sak 119/15 løypa som kommer til Venlisætra fra Espedalen fjellstue. Man får da en sammenhengende trase fra Gausdal og over til Venlisætra og Espedalen fjellstue. Rådmannen mener dette er ei viktig løype som binder sammen løypene i Gausdal med løypene i Sør-Fron. Man får med dette en sammenhengende trase fra Stylskardet, via Øvre Megrundtjønn til Venlisæter og Espedalen fjellstue. Innspillet er forelagt Vernemyndigheten v/nasjonalparkforvalterne og de hadde ingen innvendinger mot forslaget. Rådmannen foreslår derfor at løypa fra Stylskardet, via Megrundtjønn til Venlisæter tas med i Løypeplanen Andre avklaringer i forbindelse med høring på Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Søknad om etablering av skiløype som forbinder «Vetafjellet rundt» med Nysetra og Vestfjellhytta dok 13/ Den Norske Turistforening (DNT) Lillehammer har søkt om etablering av skiløype som forbinder løypa «Vetafjellet rundt» med Nysetra og Vestfjellhytta. Som kjent har DNT oppført ei ny turistforeningshytte, Vestfjellhytta ved Nystra. I den forbindelse ønsker turistforeningen at det etableres ei løype mellom Nysetra og «Vetafjellrunden». Søknad om etablering av denne løypa er sendt til både Gausdal kommune, Gausdal fjellstyre og til Langsua Nasjonalparkstyre. Søknaden ble sendt inn etter at fristen for å komme med innspill til høring på Kommunedelplan løyper hadde gått ut. Iht til Planprogram og Planbeskrivelse skal forslag til løyper innenfor verneområdene legges frem for vernemyndighetene slik at de kan vurdere virkning i forhold til viktige viltbiotoper og andre verneinteresser. Nye løyper skal videre behandles etter vernebestemmelsene for de enkelte verneområdene. Hvordan denne søknaden skulle behandles og håndteres i forhold til løypeplanen ble derfor tatt opp til drøfting med Nasjonalparkforvaltningen og man kom frem til at det mest fornuftige ville være å vurdere denne i forbindelse med den kommende forvaltningsplanen for Langsua Nasjonalpark. En viktig grunn til dette er at det allerede ligger inne ei løype i Løypeplanen som går fra Synstgardssetra og forbi Vestfjellhytta, slik at man pr dd har god adkomst preparerte spor til Vestfjellhytta. Man ser heller ikke bort fra at det kan komme andre forslag på løyper i dette området - f. eks kan det være naturlig med en forbindelse mellom Vestfjellhytta og Liomseter. Det er derfor naturlig at man vurderer det fremtidige løypenettet i dette området i forbindelse med forvaltningsplanen for Langsua. Det kom også opp forhold i møtet den som vil påvirke plasseringen av løypene i dette området, jf neste avsnitt. Møte med Nasjonalparkforvaltningen, Gjennomgang av innspillene til høring på kommunedelplan løyper i Gausdal kommune, som ligger innenfor verneområdene for Langsua Nasjonalpark. Den ble det iht planprogrammet avholdt møte med forvaltningsmyndigheten for Langsua nasjonalpark for å se på om noen av innspillene til løypeplanen ville komme i konflikt med viktige viltbiotoper eller andre viktige verneverdier innenfor Langsua nasjonalpark med tilhørende verneområder. Av innspill som var kommet var det kun Side 19 av 77

20 Sak 119/15 forslaget om løype fra Stylskardet, via Øvre Megrundstjønn og videre til Venliseter som lå innenfor verneområdene - Espedalen LVO. Denne løypa hadde vært med i tidligere løypeplan og forvaltningsmyndigheten hadde ingen innvendinger mot forslaget. På møtet orienterte Nasjonalparkforvalter Vorkinn om at det nylig hadde kommet en rapport med vurdering av sårbarhetsområder for Rovfugl. Denne viste at det vil være behov for justering av deler av traseen på Vetafjellrunden. Dette er noe som løypelag, Gausdal kommune og forvaltningsmyndigheten må se nærmere på. Man ble enige om at deler av løypa Vetafjellrunden får en skravur på løypekartet, som betyr at plassering av traseen må vurderes på nytt. Innspill under høring på kommunedelplan løyper har medført noen endringer i løypekartet og i Planbeskrivelsen i forhold til det som ble vedtatt i Planutvalget og det kan oppsummeres slik: Løypekart: Nye løyper: -Stikka løype fra Stylskardet, via Øvre Megrundstjønnet til Venlisæter (grense til Sør-Fron kommune) -Nilsrunden -Tilførselløype fra Norshusstuen til Stålanrunden Oppretting og justering av traseer: -Forsvarets øvingsløype over Dokkfløyvatnet er lagt inn og øvingsløypa i Mannstadlia er flyttet ca 100 m lengre opp i lia dette iht kart fra Forsvarsbygg. - Rundløype rundt Nysetra Andre endringer: -Løypenettet for ny skistadion på Skei er lagt inn i løypeplanen -Forbehold om endring av Vetafjellrunden er vist i løypekart med skravur. -Signatur for forsvarets øvingsløype er lagt til i tegnforklaringen i kartet Planbeskrivelsen: Kap Planbestemmelser, 3 Definisjon av løyper er endret iht Innspill fra Forsvarsbygg. Kap Planbestemmelser, 2 Rammer. Begrensning i tidsrom det kan kjøres løyper tas inn under dette kapitlet som eget avsnitt, jf innspill fra Fylkesmannen: Sluttidspunkt for oppkjøring av løyper i Naturreservatene er 10. april, event 2. påskedag i år hvor 2. påskedag faller senere enn 10. april. Planbeskrivelsen er videre revidert slik at den er ajour i forhold til de nye løypene som er foreslått tatt med i løypeplanen. Dette gjelder bl.a. tabell 1 - Oversikt over nye løyper som er tatt med i løypeplanen og forslag til løyper som ikke er tatt med. Avsnitt som omhandler løypa fra Stylskardet til Venlisæter, under kap er tatt ut ettersom den forslås tatt med i Løypaplanen. Under kap 4 hovedinnhold er det tatt inn eget underkapittel (4.2.2) som inneholder et sammendrag av forslag til nye løyper som har kommet inn Side 20 av 77

21 Sak 119/15 under høringen og avklaringer med forvaltningsmyndigheten for Langsua nasjonalpark i forbindelse med dette. Som en konsekvens av dette er kap 4.2 Andre innspill og avklaringer i planprosessen endret til kap Ettersom løypa fra Klinninggrautsteinen til Hærfjellet ble omtalt under kap Grøtåsen og Djupådalen naturreservat og det i høringen ble fremmet forslag om trase til Hærfjellet som i sin helhet ville ligger utenfor Grøtåsen og Djupådalen Naturreservt så er dette gjort rede for i Planbeskrivelsen under kap VURDERING: Det vises til høringsuttalelsene ovenfor og rådmannens vurderinger og kommentarer. Viser videre til vurdering i sak 32/15 Forslag til Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune. Rådmannen mener at Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune er i samsvar med målene som er satt for arbeidet med løypeplanen og at den sikrer et godt og bredt tilbud av løyper for både befolkning og tilreisende. De fleste innspillene til nye løyper, korrigeringer og justeringer i traseer, jf oversikten ovenfor, er tatt inn i løypeplanen. Rådmannen har imidlertid ikke tatt innspillet fra Augga Løypelag om ny stikka løype til Hærfjellet til følge, jf vurderingen ovenfor. Rådmannen mener at tilrettelegging og preparering av løyper vinterstid er veldig skånsomt for natur og naturmiljø og at den samlede virkningen ikke vil påvirke økosystemet med de biologiske og økologiske prosessene i vesentlig grad. Rådmann mener at differensieringen av løyper bidrar positivt i forhold til dette, samt at det ikke er foreslått løyper innenfor Dokkfaret Landskapsvernområde. Kommundelplan for løyper i Gausdal kommune er vurdert etter prinsippene i Naturmangfoldloven Etter at forslag til løypeplan ble behandlet i Planutvalget og sendt på høring har det kommet en ny rapport med sårbarhetsvurdering for rovfugl. Denne viser at det vil være behov for justering av deler av trasen på Vetafjellrunden. Dette er noe som Gausdal kommune, løypelag og forvaltningsmyndigheten må se nærmere på. Endringer i løypeplanen innen Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder er iht Planprogram og Planbeskrivelse avklart med forvaltningsmyndigheten. Med bakgrunn i dette samt at øvrige endringer i løypeplanen ikke er av en slik art at de berører viktige miljøverdier eller kommer i konflikt med andre interesser og er i samsvar med arealformålet, så mener Rådmannen at det ikke er behov for å sende Kommunedelplan Løyper i Gausdal kommune på ny høring. Etter en samlet vurdering forslår Rådmannen at Kommunedelplan Løyper i Gausdal kommune Løypekart og Planbeskrivelse blir godkjent. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 21 av 77

22 Sak 119/15 Med hjemmel i plan- og bygningsloven av og godkjennes Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Løypekart og Planbeskrivelse med planbestemmelser. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 63/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av og godkjennes Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Løypekart og Planbeskrivelse med planbestemmelser. Side 22 av 77

23 Gausdal kommune 23 Ark.: A20 Arkivsaksnr.: 15/2173 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 110/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Cathrine Furu TILSTANDSRAPPORT SKOLE SKOLEÅRET 2014/2015 Vedlegg: Tilstandsrapport for gausdalsskolen 2014/2015 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det skal utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Denne tilstandsrapporten kommer i tillegg til andre styringsdokumenter i Gausdal kommune. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den skal danne grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til kvalitets- og skoleutvikling. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er det kommunestyret som er skoleeier. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene gir et kvalitativt godt og tilpasset tilbud til barn og unge. Opplæringslova pålegger Gausdal kommune som skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg skal det sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Overordnet mål for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Det stilles krav om at det skal utarbeides årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Denne kommer i tillegg til de andre styringsdokumentene i Gausdal kommune. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den skal danne grunnlag for refleksjon, basert på fakta, over forhold knyttet til kvalitets- og skoleutvikling. Faktagrunnlaget og den relevante styringsinformasjonen skal kunne sette folkevalgte, rådmannen og enhetsledere i stand til å evaluere tilstanden, og på det grunnlaget fatte beslutninger knyttet til utvikling av tjenesten. Tilstandsrapporten har til hensikt å gi bedre informasjon om læringsresultater og hva det jobbes med i Gausdalsskolen. Det er særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. I tilstandsrapporten sammenstilles resultatene for Side 23 av 77

24 Sak 120/15 gausdalsskolen med gjennomsnittsresultatene for kommunegruppe 11, Oppland fylke og landet. Tilstandsrapporten for skoleåret 2014/2015 presenteres med dette for det nye kommunestyret i en noe endret form sammenlignet med tidligere års rapporter. Årets rapport gir, som tidligere år, en kort beskrivelse av de mest sentrale elementer som har betydning for elevenes læringsutbytte, en oversikt over resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing, samt oversikt over eksamensresultater og grunnskolepoeng for 10. trinn. Nytt av året er at Utdanningsdirektoratets standardmal ikke er benyttet. Rapporten inneholder således færre tabeller, men til gjengjeld mer omfattende beskrivelser av større utviklingsarbeider og prosesser som pågår i og planlegges for gausdalsskolen. Mens det tidligere har vært utarbeidet rapporter for kalenderår, vil denne og fremtidige rapporter følge skoleåret. VURDERING: Tilstandsrapporten legges frem for politisk behandling. Tidspunktet på året har variert noe, blant annet på grunn av endringer i tidspunktet for gjennomføring av de nasjonale prøvene og elevundersøkelsen. Med bakgrunn i at tilstandsrapporten anses som en bred innføring i utfordringer og pågående utviklingsarbeider i gausdalsskolen, velger rådmannen å legge frem årets tilstandsrapport for det nye kommunestyret. Kommende år vil rapporten bli lagt frem etter avslutningen av skoleåret, noe som i praksis vil bety september/oktober, slik at denne kan ligge til grunn ved behandling av strategiplan for planområde skole.. I motsetning til rapportene for 2012 og 2013, er ikke Utdanningsdirektoratets standardmal benyttet. Bakgrunnen for dette er at malen i stor grad fokuserer på tabeller og i liten grad på informasjon om interne prosjekter og skoleutviklingsarbeid. Årlige resultatmål for planområde skole blir fastsatt i strategiplanen. Administrasjonen rapporterer på disse målene i tertialrapporter for 1. og 2. tertial og i årsrapporten. Vedlagte rapport anses således å gi et utfyllende bilde av tilstanden i gausdalsskolen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret tar tilstandsrapport for skole for skoleåret 2014/2015 til etterretning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 110/15 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Kommunestyret tar tilstandsrapport for skole for skoleåret 2014/2015 til etterretning. Side 24 av 77