Vedlagt følger møteinnkalling- Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Transkript

1 file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/447391_fix.html Side 1 av Fra: Erichsen, Marion[Marion.Erichsen@vaf.no] Dato: :04:41 Til: Bergh, Eva; Andresen, Kenneth; Andresen, Kristin Tofte; Arild Kjebekk (vara); Charlotte Skarpodde; Eikeland, Christian; Damman, Terje; FFO; Glomsaker, Kåre; Haavorstad, Olav; Hauge, Arly; Hovland, Helge Ødegård; Jorunn F. Roland (Medlem); Karin Hodne (Medlem); Karlsen, Arne; Kirsten Huser Leschbrandt (2. vara); Hamar, Kjell Ståle; Kjell Ståle Hamar (vara); Knut Brox (Medlem); Macdonald, Cheryl; Tjomsland, Oddlaug Hesland; Politisk sekretariat; Richardsen, Wanja; Runden, Toril; SAFO (Oddvar Skoland); Siri Topstad (Medlem); sissel.solaas@gmail.com; Solgaard, Lise; Svensson, Odd Joar; Thor Messel (1. vara); Tom Atle Steffensen (vara); Torbjørn Gjerdahl; Torkelsen, Jan H.; Trine Lise Systad (Medlem); Trude Kjelle (Aust-Agder); Westermoen, Thore; Åsta Løvdal (vara); Audnedal fellesråd for eldre og funksj.h.; Farsund komm.råd for funksj.h.; Flekkefjord komm.råd for funksj.h.; Hægebostad fellesråd for eldre og funksj.h.; Kristiansand komm.råd for funksj.h; Kvinesdal komm.råd for funksj.h.; Lindesnes fellesråd for eldre og funksj.h.; Lyngdal komm.råd for funksj.h.; Mandal komm.råd for funksj.h.; Marnardal fellesråd for eldre og funksj.h.; Sirdal eldreråd; Songdalen fellesråd for eldre og funksj.hemmede; Ingrid Nyquist; Vennesla komm.råd for funksj.h.; Åseral fellesråd for eldre og funksj.h. Kopi: Reed, Lisbeth; Solgaard, Lise; Holthe, Åse; Frøystein, Oddmund; Johansen, Mette Kirkhus Tittel: Møteinnkalling - råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Vedlagt følger møteinnkalling- Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Følgende ettersendes så snart det foreligger. Handlingsprogrammet LIM-planen Sak 17 - Skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030 Sak 18 - Høringsuttalelse Strategiplan for Sørlandet sykehus HF Eventuelt 2/14 - BRA-ordningen kan opphøre; orientering Her finner du saker elektronisk. Vedlegg er klikkbare her: (hvis ikke denne linken virker, kan du gå inn på saker) Papirutgaven blir sendt fra fylkeshuset fredag (Medlemmer og varamedlemmer) Med vennlig hilsen Marion Erichsen Konsulent Informasjon og service/politisk sekretariat Vest-Agder fylkeskommune Telefon: E-post: marion.erichsen@vaf.no Hjemmeside: cid:image002.png@0 1CD79F1.A6DEF040

2 MØTEINNKALLING Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder Dato: kl Sted: Utv.salen, Fylkeshuset Arkivsak: 14/00006 Mulige forfall meldes snarest til marion.erichsen@vaf.no eller tlf.: Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes melde fra på forhånd. Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. Agenda (NB Endret klokkeslett!). Kl (10.00) : Orienteringer om LIM-planen (Lisbeth Reed) Kl : Orienteringer om ny kunnskap om barrierer for unge med funksjonsnedsettelser Kl : Orienteringer - Økonomiplan/årsbudsjett 2015 (Lise Solgaard) Kl : Lunsj Kl : Skolebruksplan (Åse Holte) Kl Rådets ordinære møte behandling av saker. SAKSKART Side Godkjenning av protokoll fra møte Behandling av utvalgssak 13/14 14/ Vårkonferanse /14 13/ LIM-planen - regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder og Handlingsprogram Endelig behandling etter høring og offentlig ettersyn. 7 15/14 14/ Årsbudsjett /14 14/ Økonomiplan /14 14/ Skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot

3 18/14 14/ Høringsuttalelse Strategiplan for Sørlandet sykehus HF 30 Referatsaker 33/14 14/ Vennesla råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Møteprotokoll /14 14/ Møteprotokoll Åseral fellesråd for eldre og funksjonshemma /14 14/ Møteprotokoll - fylkesrådet for funksjonshemmede 33 Eventuelt I Tromsø 2/14 14/ BRA-ordningen kan opphøre; orientering 3/14: Forslag til møtedatoer 2015 Kristiansand, Christian Eikeland Leder 2

4 Godkjenning av protokoll 3

5 Behandling av utvalgssak 13/14 Vårkonferanse 2015 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Marion Erichsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Råd for mennesker med nedsatt /14 funksjonsevne i Vest-Agder Fylkesrådmannens forslag til vedtak Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar saken til orientering. Vedlegg Ingen 4

6 Bakgrunn for saken Som et rådgivende organ for kommunene/fylkeskommunen legger råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder til rette for vårkonferanse for de kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne hvert år. Bakgrunnen er å møtes på en arena hvor de kommunale råd for funksjonsevne kan treffes på tvers av kommunegrensene, og få inspirasjon, dele erfaringer og høre gode foredragsholdere. I 2014 ble det ikke arrangert egen vårkonferanse for de kommunale råd, da Vest- Agder råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne var vertskap for landskonferansen for fylkeskommunale råd i Kristiansand. De kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder ble invitert til å delta på dette som alternativ. Antall deltakere tidligere år har vært mellom deltakere. Det er ønskelig at så mange som mulig fra de kommunale råd ser at dette er en nyttig arena for inspirasjon, opplysning og lære. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne på tvers av fylkesgrensene (Rogaland og Aust-Agder) blir også invitert til vårkonferansene. Saksopplysninger Dato og sted for hvor vårkonferansen blir behandlet i møtet. Det er mest hensiktsmessig å legge vårkonferansen til vest-fylket på vårparten, mulig Medlemmer i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne legger fram forslag til foredragsholdere med tema. Sekretæren kontakter foredragsholdere basert på innkomne forslag og lager program som ferdigstilles og sendes med invitasjonen til vårkonferansen Økonomiske konsekvenser Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har ved tidligere konferanser ikke ønsket å ta deltakeravgift slik at økonomien ikke skulle være et hinder for å delta. Erfaringer fra tidligere konferanser er at mange melder seg på, men møter ikke. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes budsjett (13020) har tidligere blitt belastet for antall påmeldte! Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne må ta stilling i møtet om det bør tas deltakeravgift. Kristiansand, 3. november 2014 Kristin Tofte Andresen fylkesrådmann Arne Karlsen kontorsjef 5

7 6

8 14/14 LIM-planen - regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder og Handlingsprogram Endelig behandling etter høring og offentlig ettersyn. Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Lisbeth Reed Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda /14 10 Ungdommens fylkesting Ungdommens fylkesutvalg /14 3 Råd for mennesker med nedsatt /14 funksjonsevne i Vest-Agder 4 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder Hovedutvalg for kultur og utdanning /14 6 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /14 7 Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget Fylkestinget Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) med Handlingsprogram ( ) vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Fylkestinget forutsetter at den regionale planen med handlingsprogram også vedtas i Aust-Agder. Vedlegg 1. Sammendrag av høringsuttalelsene 2. Tabell over høringsuttalelser til meningsforskjellene 3. Høringsuttalelser (56 stk.) 4. Forslag til Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold ( ) 5. Forslag til Handlingsprogram

9 Bakgrunn for saken Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (LIMplanen) er et nybrottsarbeid, og et viktig element i Agder-fylkenes felles tiårssatsing for likestilling. Utkast til plan er utarbeidet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune i samarbeid med kommuner, interesseorganisasjoner og statlige myndigheter. LIM-planen skal være en bred likestillingsplan som tar hensyn til kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, religion/livssyn, seksuell orientering/ kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk og sosial bakgrunn. Ordet likestilling i LIM-planen gjelder alle grupper i samfunnet som kan bli utsatt for diskriminering på disse grunnlagene. Kjønn og etnisitet har fått spesielt stor oppmerksomhet i arbeidet med planen. LIM-planen har fem hovedtema: demokratisk deltakelse, utdanning, arbeidsliv, likeverdige offentlige tjenester og vern mot trakassering og vold. LIM-planen skal ha ambisiøse og målbare mål. Planen er en plattform for felles, systematisk handling for å styrke likestillingen og bedre levekårene på Agder. Utkastet til LIM-plan er blitt til gjennom en åpen prosess med planverksteder og møter våren Omtrent 200 personer med svært ulike ståsteder har deltatt. Arbeidet har vært ledet av de to fylkeskommunene i nært samarbeid med fylkesmennene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet region Sør, Senter for likestilling ved UiA og representanter fra kommunene Kristiansand, Arendal og Marnardal deltok i prosjektgruppa. Administrativ styringsgruppe for planarbeidet har bestått av: Kristin Tofte Andresen (Vest-Agder fylkeskommune) Bjørn Ø. Kristiansen (Aust-Agder fylkeskommune) Ann-Kristin Olsen (Fylkesmannen i Vest-Agder) Janne Duesund/Gunhild Goderstad (Fylkesmannen i Aust-Agder) LIM-planen skal virke i 12 år. Hovedmålet er at Agder i 2027 er en likestilt landsdel med gode levekår over landsgjennomsnittet. Saksopplysninger LIM-planen ble sendt ut på høring og offentlig ettersyn av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune fra 19. juni til 1. oktober Høringen startet med en høringskonferanse i Grimstad 19. juni. Det har kommet inn 56 høringssvar. 18 av disse kommer fra kommuner og to fra regionråd. Hovedvekten av høringsinstansene har uttrykt at de er svært positive til planarbeidet og at planen er viktig for samfunnsutviklingen på Agder. Planforslaget har skapt gode diskusjoner og mye engasjement i kommunene og andre høringsinstanser, og planen har fått mye omtale i media. Det ble også sendt ut en skisse til handlingsprogram sammen med høringsutkastet til planen. En ønsket med dette å få mest mulig innspill til aktuelle tiltak som høringsinstansene så som viktige å prioritere i første del av planperioden. 8

10 Punkter der de to fylkesutvalgene hadde ulike formuleringer Begge fylkesutvalgene vedtok i møte 3. juni å legge planen med skisse til handlingsprogram ut til høring og offentlig ettersyn. Fylkesutvalget i Vest-Agder vedtok i tillegg å gjøre fire endringer i planforslaget før det ble sendt på høring. Høringsforslaget inneholder derfor fire punkter med ulike formuleringer som høringsinstansene ble bedt om å ta spesielt stilling til. I vedlegg 1, Sammendrag av høringsuttalelsene, er disse fire punktene for korthets skyld omtalt som dissens 1 til 4. Ordet dissens brukes da i betydningen meningsforskjell. Meningsforskjell 1 - Tema 1: Utviklingsmål 3 (om LHBT-representanter i viktige posisjoner) s.10 i høringsutkastet Meningsforskjell 2 - Tema 2: Avsnitt om behov for økt kompetanse og bedre undervisning om LHBT i skolen s.12 i høringsutkastet Meningsforskjell 3 - Tema 3: Utviklingsmål 6 (Om langt flere mennesker med nedsatte funksjoner i arbeid) s.17/18 i høringsutkastet Meningsforskjell 4 - Tema 4: Utviklingsmål 6 (Det er en forutsetning at alle lærer seg norsk tidlig) s.21 Flertallet av høringsuttalelsene, også blant de som kommer fra kommunene, har støttet Aust-Agder fylkesutvalg sitt forslag når det gjelder meningsforskjellene 1, 2 og 4, og Vest-Agder sitt forslag når det gjelder meningsforskjell 3. Handlingsprogram Handlingsprogrammet skal gjelde for fire år av gangen og rulleres hvert år. Første generasjon av programmet skal behandles og vedtas sammen med planen. Det har vært en utfordring å utarbeide et handlingsprogram før målene er vedtatt, og det kom ikke inn så mange konkrete forslag til tiltak i forbindelse med høringen. Det er viktig å få med enkelte gode tiltak under alle temaene, men det må prioriteres nøye, og legges vekt på å knytte an til og styrke pågående og planlagte tiltak innen likestilling, inkludering og mangfold, utfra nasjonal likestillingspolitikk og regionale prioriteringer. I vedlagte forslag til handlingsprogram har delprosjektene i Likestilling som regional kraft en viktig plass. Likestilling som regional kraft er de to fylkeskommunenes felles treårige prosjekt, som skal avsluttes siste kvartal Agdermodellen for likestilling, Standard for likestilte arbeidsplasser, videreføring av Fritt valg og nettverket Agder for alle inngår i arbeidet med dette prosjektet. Det er ellers lagt vekt på at arbeidet med LIM-planen skal følgeevalueres fra starten, og på tiltak som omhandler heltid/deltid, vold, innvandrere i arbeidslivet, demokratisk deltakelse (valgåret 2015), samt videre bygging av kunnskapsgrunnlag på likestillingsfeltet. Vurderinger I Vedlegg 1 er alle høringsinnspillene oppsummert, og det er kort notert hvordan innspillene er fulgt opp i revideringen av planforslaget og i handlingsprogrammet. Følgende retningslinjer er lagt til grunn ved vurdering av innspillene: Beholde strukturen i henhold til planprogrammet, og unngå å gjøre så store endringer at planen må sendes på ny høring. 9

11 Ta inn forslag som styrker planens faglige innhold, så lenge det ikke kommer i konflikt med punktet over. Sikre en kunnskapsbasert plan, men den skal ikke ha form som forskningsrapport. Klart språk er viktig i en plan som skal fremme LIM. I hvert kapittel: Tilstrebe god faglig forankring i teksten og god sammenheng mellom tekst og mål, men unngå at teksten og blir særlig lengre enn i høringsutkastet. Arbeide videre med å formulere tydelige, ambisiøse og målbare mål. Finne samlende formuleringer som ivaretar alle diskrimineringsgrunnlag, men balansere dette mot tydelighet, og mot at likestilling mellom kvinner og menn og etnisk likestilling skal løftes spesielt fram. Ikke ha flere enn seks utviklingsmål under hvert tema. Ta hensyn til relevant kunnskap som er blitt kjent etter at LIM-planen ble sendt på høring. Når det gjelder de fire meningsforskjellene, har fylkesrådmannen forholdt seg til flertallet av uttalelsene fra høringen. Innspill om endring av ordlyd i disse punktene er også vektlagt. I tråd med planprogrammet og den nye diskrimineringsloven om seksuell orientering som trådte i kraft 1.januar 2014, har seksuell orientering/kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk fortsatt en plass i planen, på linje med andre diskrimineringsgrunnlag. Meningsforskjell 1: Her er det valgt en samlende formulering som sier at tidligere underrepresenterte grupper skal ha gode, tydelige representanter i viktige posisjoner i 2027.(s.10, vedlegg 4) Meningsforskjell 2: Et avsnitt om behov for økt kompetanse om lhbt i skolen er tatt med under overskriften Skole for alle (s.13, vedlegg 4). Referansen til verktøyet Rosa kompetanse Skole er flyttet til handlingsprogrammet. Meningsforskjell 3: Følgende formulering er innarbeidet i mål 6 (s. 18, vedlegg 4):, og andelen mennesker med nedsatt funksjonsevne i lønnet arbeid har økt markant og ligger over landsgjennomsnittet. Meningsforskjell 4: God norskopplæring er tema flere steder i planen. Med støtte i høringsuttalelsene og retningslinjer fra Likestillings og diskrimineringsombudet er det ikke tatt inn noen forutsetning om å lære seg norsk i forbindelse med likeverdige offentlige tjenester. Alle skal ha likeverdig tilgang til offentlige tjenester, og "ingen kan utestenges på grunn av usaklig grunn, som for eksempel et krav om å kunne norsk". (LDOs hjemmeside) Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget vedtar Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) med Handlingsprogram ( ). 10

12 Økonomiske konsekvenser Som det står i planforslaget, vil det kreve både menneskelige ressurser og penger å nå målene i LIM-planen. Fylkeskommunene som planmyndighet må ta en pådriverrolle i flere sammenhenger. Dermed vil det være behov for å gå inn med økonomisk innsats/egenandeler. Det vil bli lagt fram egne saker når tiltak som krever økonomiske bidrag skal startes opp. Kristiansand, 3. november 2014 Kristin Tofte Andresen Fylkesrådmann Kenneth Andresen Regionalsjef Vedlegg til sak Høringsuttalelser LIM-planen.pdf Forslag til Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold ( ).pdf Sammendrag av høringsuttalelsene.pdf Tabell over høringsuttalelser til meningsforskjellene.pdf 11

13 15/14 Årsbudsjett 2015 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda /14 2 Råd for mennesker med nedsatt /14 funksjonsevne i Vest-Agder 3 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder Hovedutvalg for kultur og utdanning /14 5 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /14 6 Administrasjonsutvalget Ungdommens fylkesutvalg /14 8 Ungdommens fylkesting Fylkesrådmannens forslag til vedtak Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalget for kultur og utdanning, hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø, administrasjonsutvalget, fylkeseldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, tar forslaget til årsbudsjett 2015 til orientering. Vedlegg Økonomiplanhefte: Økonomiplan , Årsbudsjett 2015, Fordelt årsbudsjett Fylkesrådmannens forslag. 12

14 Fylkestinget vil behandle følgende punkter: 1. Driftsbudsjett for 2015 vedtas i tråd med fylkesrådmannens innstilling. Mål og forutsetninger er beskrevet i Årsbudsjett 2015 i økonomiplanheftet fylkesrådmannens forslag, side Mål og premisser for bruk av midlene som angis i saksfremstillingen, godkjennes. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Skatteinntekter Rammetilskudd Konsesjonskraft Rentekompensasjon skolebygg/transporttiltak SUM frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutg. Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Til ubundne avsetninger Bruk av tidl. års mindreforbruk Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (jf skj B) Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Utdanning Tannhelse Regionale tjenester Stabsenheter og fellestjenester Justering for eksterne og interne finansposter Sum fordelt til drift

15 2. Investeringsbudsjett for 2015 vedtas i tråd med fylkesrådmannens innstilling: 2.2 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer (bompenger) Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern overføring Overført fra driftsbudsjettet Merverdiavgiftskompensasjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Utdanning Kristiansand katedralskole Gimle Skolebruksplanen Mandal videregående skole Søgne videregående skole Miljøtiltak skolebygg EnergiKlima Øvrige investeringer i utdanning Tannhelse Regionalavdelingen Listerpakken fylkesvei Samferdselspakke 1 Kristiansand Fv45 Sirdal Hidra landfast 38 ATP-prosjekter, prosjekter med andre/private utbyggere Øvrige veiinvesteringer Fellesinvesteringer Finansutgifter/finanskostnader Sum investeringer anleggsmidler

16 Til grunn for budsjettforslaget ligger også vedtatt økonomiplan for (FT 73/13), strategisaken 2014 (FT 23/14) og statsbudsjettet for Investeringene fratrukket momskompensasjonen, tilskudd, bompengeinntekter og overføring av driftsmidler, finansieres ved lån. Lånet avdras maksimalt som investeringens levetid. Fylkesrådmannen gis fullmakt til alternativt å velge midlertidig eller varig intern finansiering på tilsvarende vilkår. 3. Etter at fylkestinget har vedtatt de økonomiske rammene for 2015, skal fylkesutvalget, hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø, hovedutvalget for kultur og utdanning og administrasjonsutvalget vedta fordelingen av budsjettet innenfor de definerte rammeområdene der utvalgene har fordelingsfullmakt (jf. Reglement for delegering i budsjettsaker). Dersom fylkestinget vedtar å endre årsbudsjettet på rammenivå, skal utvalgene vedta ny fordeling av de endrede rammene. 4. Det tas opp lån til finansiering av investeringer på inntil 77 mill. kr. Renter og avdrag påløper og forfaller etter ordinære vilkår; også på byggeprosjekter. Lån kan gjøres avdragsfrie iht. finansieringsstrategi. Samlede utgifter til avdrag skal imidlertid være i samsvar med summen av avdrag på utlån, iht. vedtak for det enkelte investeringsprosjekt. I tillegg til ovenstående kan det også komme formidlingslån til bompengeselskap. 5. Konsesjonskraftinntekter utover budsjettert nivå i skal avsettes på eget ubundet driftsfond (konsesjonskraftfond). Oppbyggingen av fondet pågår løpende inntil dette utgjør 50 mill. kr, og målsettingen er at dette kan realiseres innen år Vedtak om avsetning til konsesjonskraftfond foretas av fylkestinget i forbindelse med årsavslutningen. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå budsjett- og ytelsesavtaler med driftsenhetene i fylkeskommunens organisasjon og tilknyttede virksomheter. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å omfordele fellesposter som renter, avdrag, husleie og drift og vedlikeholdskostnader mellom rammeområder, i samsvar med Reglement for delegasjon i budsjettsaker MÅL OG PREMISSER FOR BRUK AV MIDLENE Folkevalgte styrings- og kontrollorgan: Virksomheten innenfor politisk område videreføres. Budsjettet øker i forhold til at det er valgår i I forbindelse med nytt fylkesting bør det også anskaffes Ipad til nye politikere og det må også arrangeres til et konstituerende fylkesting (dagsamling) som også inkluderer opplæring. Utdanning: Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger, lærekandidater og voksne et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og som fostrer de menneskelige kvalitetene som samfunnet trenger. Alle elever og lærlinger som er 15

17 i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. 77 pst. fullført og bestått er sektorens overordnede tallmål for 2018, og angir andel elever i et kull som har fullført og bestått innen fem år etter påbegynt opplæring. Status for elevgruppen som ble målt oktober 2013 er 74 pst. Til tross for god søkning og en nasjonal samfunnskontrakt, gikk tallet på nytegnede lærekontrakter i Vest- Agder ned i 2013 og ser ut til å gå ytterligere ned i Nedgangen vil få negative konsekvenser for regionens målsetting om at flere skal fullføre og bestå. Sørlandet trenger fagfolk i alle sektorer og bransjer, og behovet for flere læreplasser er stort hvis vi skal lykkes med at flere fullfører og består videregående opplæring. Delmål i perioden er: 80 pst. fullfører og består hvert skoleår 80 pst. fullfører læretiden og består fagprøven Når det gjelder læringsmiljø, er målene at minimum 50 pst. av elevene på hver enkelt videregående skole opplever høy trivsel og høy motivasjon. Antall som opplever mobbing skal reduseres og mobbing skal følges opp umiddelbart etter gjeldende retningslinjer. Alle elever og lærlinger får faglig tilbakemelding og deltar i vurdering av eget arbeid. Vest-Agder er inneværende år helt i landstoppen på antall elever som fullfører og består videregående opplæring. Det betyr at flere elever i risikosonen er i skolen, og det forventes derfor at karaktersnittet kan bli noe redusert. Delmål i perioden er: Resultatene i norsk, engelsk og matematikk på landssnittet 35 pst. får "bestått meget godt" til fag-/svenneprøve Innenfor området læring og kompetanse er målet at skoleledelsen skal utøve tydelig pedagogisk ledelse i et lærende fellesskap. Regionen står og faller på gode og dyktige lærere som kan veilede og legge til rette for at elevene kan utvikle seg. Delmål i perioden er at skolene i Vest-Agder fylkeskommune kjennetegnes av: Undervisning basert på forskning og erfaring Sterkt pedagogisk lederskap Felles refleksjon og erfaringsdeling" Tannhelse: Tannhelsetjenesten fortsetter arbeidet med organisasjons- og effektivitetsutvikling i Dette arbeidet tar tid. Det samme gjelder arbeidet med å øke inntjeningen fra voksne betalende pasienter. Utfordringsbildet ut over dette er flerdelt. Bla. er gruppen eldre, uføre og kronisk syke som tannhelsetjenesten har ansvar for, blitt større og mer ressurskrevende å behandle. Dette medfører økt tidsbruk og utgifter per pasient. Videre er det økte utgifter til husleie, drift av nyutviklet elektronisk pasient journal (EPJ), drift av tannlegevakt, samt til deler av den spesialiserte tannbehandlingen. Sørlandet Sykehus HF har varslet om at de i 2015 vil ta betalt for sykehusansatte som assisterer ved narkosebehandling som tannhelsetjenestens tannlege utfører på sykehuset. Gruppen som mottar denne tjenesten er økende. Når det gjelder økt inntjening fra voksne betalende klientell, viser det seg vanskelig å innfri målene blant annet på grunn av økt konkurranse. Endringer i tannhelsetjenesteloven og forskrift om plikt til å føre adskilte regnskaper i forbindelse med ESA-sak mot staten 16

18 ESA har i vedtak av 12. mars 2014 konkludert med at offentlig finansiering av tannhelsetjenester som fylkeskommunen yter til voksne pasienter mot vederlag, kan være ulovlig statsstøtte i EØS-avtalens forstand. ESA slår blant annet fast at mangel på nasjonalt regelverk som sikrer et regnskapsmessig skille mellom tannhelsetjenester som er av henholdsvis økonomisk og ikke-økonomisk art, medfører at det ikke kan utelukkes at det kan forekomme kryss-subsidiering. Slik kryss-subsidiering vil være til konkurransemessig ulempe for private tannleger som yter de samme tjenestene. Det vil derfor bli endring i tannhelsetjenesteloven og forskrift med virkning fra Endringene medfører at fylkeskommunene pålegges å føre differensierte regnskap i den offentlige tannhelsetjenesten. Den nye forskriften, som formelt ennå ikke er vedtatt, åpner for at det kan tilbys tannhelsetjenester i inntil tre "markeder". - Tannhelsetjenester som fylkeskommunen har en lovpålagt plikt til å tilby bestemte grupper av befolkningen gratis eller mot redusert vederlag (ikke-økonomisk aktivitet) - Tannhelsetjenester som tilbys til voksne mot betaling i et område der det er marked for slike tjenester og i konkurranse med private tjenesteytere (økonomisk aktivitet) - Tannhelsetjenester til betalende voksne i områder i fylket der det ikke er marked for slike tjenester (økonomisk aktivitet som samtidig er tjenester av allmenn økonomisk betydning), dvs. subsidierte tjenester Tannhelsetjenesten i Vest-Agder har vurdert at alle områder i fylket har marked for slike tjenester og er i konkurranse med private tjenesteytere. Dette er basert på befolkningstetthet, reiseavstand, reisetid og tilgang til private tjenesteytere i fylket. På linje med sammenlignbare fylkeskommuner, vurderes derfor behovet for en todeling av regnskapet; mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Til orientering nevnes at i perifere strøk av landet (såkalt tynt befolkede områder) kan det vurderes behov for subsidierte tjenester, dvs. en tredeling av regnskapet. I så fall legger forskriftsutkastets 2 beslutningsmyndigheten til fylkestinget selv. Forskriftsutkastet innebærer at saken ikke må forelegges fylkestinget i tilfeller der administrasjonen finner at det ikke er behov for subsidierte tjenester i fylket. Alle inntekter og kostnader, både indirekte og direkte, herunder en forholdsmessig andel av felleskostnader skal fordeles korrekt mellom disse. Det jobbes med å utvikle en beregningsmodell som brukes som grunnlag for regnskapsmessig ompostering. Det er krav til en rimelig avkastning på den økonomiske aktiviteten. Det er derfor usikkerhet rundt de faktiske effektene av varslede lov og forskrift. Regionale tjenester: Overføringer av regionalutviklingsmidler fra staten ( midlene) er redusert med 7 mill. kr siden Dette har ført til en betydelig reell nedgang i de midlene som fylkeskommunen kan anvende til regionalutviklingsprosjekter i samarbeid med kommuner og det regionale partnerskapet. Som nevnt i strategisaken er det økte forventninger til denne type utviklingssamarbeid. Statsbudsjettet viser at de statlige midlene reduseres med ytterligere 0,5 mill. for Nedenfor er noen eksempler på fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. 17

19 Samarbeidsavtalene med kommunene følges opp. Det er årlige møter mellom politisk ledelse og administrasjon i fylkeskommunen og kommunene. Det settes av midler til konkrete prosjekter i kommunene og disse er forankret i kommunenes behov og målene i regionplan Agder Overordnede planer som regional transportplan (RTP), regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM), regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN) er godt i gang. Nevnte planer utarbeides i samarbeid med Aust- Agder fylkeskommune. Det utarbeides også en strategi for bevaring og utvikling av de historiske byene. Som besluttet i regional planstrategi, skal planene vedtas innen valget Det er avsatt midler til prosess og oppfølging. I tillegg må nevnes at Vest-Agder fylkeskommune er vannregionmyndighet og har ansvaret for å utarbeide regional vannforvaltningsplan for hele vannregion Agder. Vedtatte planer som Heiplanen og regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet følges opp, bl.a. gjennom innsats knyttet til Friluftslivets år. Sammen med SIVA bidrar fylkeskommunen med midler til innovasjonsselskapene Innoventus AS og Coventure AS. Selskapene inngår de landsdekkende inkubasjonsprogrammene som SIVA har et nasjonalt ansvar for. Det pågår nå en prosess for å slå sammen disse til selskapene for å etablere enda mer effektivt arbeid med å hjelpe frem gründere i Agder. De regionale kulturbyggene er en viktig del av kulturtilbudet i Vest-Agder. Tilskuddene til disse er økt tilsvarende deflatorjustering. Disse bevilgningene skal bidra til innholdsproduksjon og utvikling av kulturhusene. Fylkeskommunen fortsetter å prioritere drift og vedlikehold av fylkesveiene. Dette følges blant annet opp gjennom ny driftskontrakt for kristiansandsregionen fra september I tillegg følges investeringer på fylkesveinettet opp gjennom handlingsplan for fylkesveier i Vest-Agder Fv 456 Vågsbygdveien er åpnet og sluttoppgjøret forventes å være på plass i løpet av våren Skredsikring langs Fv 42, Haughomvannet er startet opp, og vil ventelig bli utført i løpet av Regionplan Agder 2020 understreker at kollektivtransporten skal styrkes. Dette gjøres gjennom økt bevilgning ut over deflatoren. Denne økningen relateres i hovedsak til styrking av kollektivtransporten i listerregionen, samt kompensasjon for økte priser på skoleskyss og TT på grunn av nye prisavtaler med transportørene. AKT vil fortsatt ha fokus på å realisere mulige stordriftsfordeler etter at Aust-Agder ble medeier i selskapet. I tillegg jobber selskapet kontinuerlig med optimalisering av rutetilbudet. Fylkesrådmannens stab: Fylkesrådmannens stab er omorganisert, og det jobbes med å omprioritere ressurser blant annet til oppgaver innen kvalitetsarbeid, internkontroll og kompetanseheving. I 2015 vil en gjøre en kartlegging av områdene og prioritere aktuelle tiltak. Fylkeskommunen skal videreutvikle og oppgradere server og nettverksinfrastruktur samt videreføre arbeid med digitalisering av arbeidsprosesser og bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen. Målsetningen er økt kvalitet samt å unngå unødvendig tidsbruk i tråd med nasjonale føringer og KS KommIT sine målsetninger. 18

20 Fylkeskommunale bygg Byggearbeidene ved Mandal videregående skole ferdigstilles i 2014, kostnader i forbindelse med sluttoppgjøret vil påløpe i Det arbeides videre med miljø- og klimatiltak ak i skolebygg. Første tiltak er nytt ventilasjonsanlegg på Kvadraturen skolesenter. Det ble i 2013 igangsatt et arbeid med å kartlegge teknisk tilstand og vedlikeholdsetterslep i kommunal sektor. Resultatet ble rapporten «Tilstandsbarometeret 2013» som beskriver tilstand og status på vedlikehold i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse. Resultatet er for Vest-Agder fylkeskommunes del presentert i figuren nedenfor: Vest-Agder fylkeskommune bruker vesentlig mindre til bygningsmessig vedlikehold enn det som er gjennomsnittet for landets fylkeskommuner. Dersom nivået skulle løftes til et gjennomsnittlig nivå, ville det representere en budsjettøkning på ca. 5,8 mill. kr per år. Oppfølging av prioriteringer i strategisaken Streng prioritering av hovedsatsingsområdene, har gjort det mulig å videreføre et stabilt driftsnivå også i Hovedsatsingene innenfor utdanning, kommunikasjon og klima vektlegges. Organisasjoner som får tilskudd av fylkeskommunen og organisasjoner fylkeskommunen har avtale med, er lønns- og prisregulert med 3 pst. Interne driftsområder i fylkeskommunen har fått et påslag tilsvarende reell lønnsvekst. Det er gjort effektiviseringstiltak i egen drift tilsvarende 13,7 mill. kr i Da innsparingen allerede er disponert med videreføring av fylkestingets budsjettvedtak i 2014-budsjettet, er det ikke mulig å sette av noe av årets innsparing til disposisjonsfond. 19

21 Fylkeskommunen har budsjettert med høye netto driftsresultat i økonomiplanperioden. Dette er avgjørende for en høy grad av driftsfinansiering av investeringer og muliggjør en positiv utvikling av fylkeskommunens handlingsfrihet i tiden fremover. Fylkeskommunens gjeldsgrad øker til og med 2017, men vil så avta til under 2014-nivå. Rammen til regional utvikling er styrket med 1 mill. kr mens rammene til oppfølging av samarbeidsavtalene i kommunene er opprettholdt på samme nivå som Det er lagt inn ekstra midler til PTF-koordinatorer (prosjekt til fordypning), som skal legge til rette for bedre kontakt mellom skole og næringsliv for å lette overgangen for lærlinger. Det er også funnet rom for 5 ekstra lærlinger i fylkeskommunens egen virksomhet. Kristiansand, 2. november 2014 Kristin Tofte Andresen fylkesrådmann Lise Solgaard økonomisjef Vedlegg til sak KOPI_ØKONOMIPLA N_2015_2018_fylkesrådmannens_forslag.docx 20

22 16/14 Økonomiplan Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr 1 Ungdommens fylkesutvalg /14 1 Yrkesopplæringsnemnda /14 2 Råd for mennesker med nedsatt /14 funksjonsevne i Vest-Agder 3 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder Hovedutvalg for kultur og utdanning /14 5 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /14 6 Administrasjonsutvalget Ungdommens fylkesting Fylkesrådmannens forslag til vedtak Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalget for kultur og utdanning, hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø, administrasjonsutvalget, fylkeseldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, tar forslaget til økonomiplan til orientering. Vedlegg Økonomiplan , Årsbudsjett 2015, Fordelt årsbudsjett Fylkesrådmannens forslag 21

23 Fylkestinget vil behandle følgende punkter: 1. Fylkestinget vedtar økonomiplan , i tråd med fylkesrådmannens innstilling Mål og strategier i økonomiplanperioden fremgår av tekstdelen til økonomiplan for , sidene 1 til Forslaget til økonomiplan innebærer følgende økonomiske rammer (i 2015-kr): 2.1. Inntekter - driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Skatt og rammetilskudd Konsesjonskraftinntekter Kapitalutgiftsrefusjon skolebygg, transporttiltak Sum fellesinntekter Utgifter driftsbudsjettet Rammeområder (tall i 1000 kr) Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Utdanning Tannhelse Regionale tjenester Stabsenheter og fellestjenester Korreksjon for fordelte kapitalutg Sum utgifter på rammeområder Renteinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansutgifter SUM Finansiering av investeringer og avsetning til disposisjonsfond Tall i 1000 kr Inntekter driftsbudsjettet Utgifter driftsbudsjettet Netto driftsresultat Finansiering av investeringer Effektiviseringsgevinst '- herav disp. i FT-72/12, FT /13 '- herav rest til avsetning disposisjonsfond SUM mer/mindreforbruk

24 2.4 Investeringsformål Tall i kr Utdanning Miljø- og klimatiltak skolebygg Mandal videregående skole Skolebruksplanen Tannhelse Fylkesveier Listerpakken, fylkesvei Samferdselsp. f1 Kristiansand Fv45 i Sirdal Øvrige veiinvesteringer SUM fylkeskommunen Finansiering av investeringer Tall i 1000 kr Overføring av midler fra driftsbudsjettet Momskompensasjon investeringer Bompenger mv Lån i lånefondet Sum finansiering Momskompensasjon på investeringsprosjekter brukes til avkorting av låneopptak i økonomiplanperioden. Investeringene fratrukket momskompensasjonen, bompenger, evt. tilskudd og overføring av driftsmidler, finansieres ved lån. Lånet avdras maksimalt som investeringens levetid. Fylkesrådmannen gis fullmakt til alternativt å velge midlertidig eller varig intern finansiering på tilsvarende vilkår. Budsjettert driftsfinansiering og annen finansiering skal benyttes før lånemidler. På tross av strammere økonomiske rammer, er det prioritert å budsjettere med et relativt høyt positivt netto driftsresultat i økonomiplanperioden. Dette er begrunnet med at en stor del av fylkesveimidlene gis som et bidrag til investeringer. I tillegg gir dette fylkeskommunen mulighet til å holde et fortsatt høyt investeringsnivå. Det er økonomisk fornuftig å arbeide for reduksjon av fylkeskommunens høye gjeldsgrad. Bakgrunn for saken Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplanen og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. 23

25 Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden , samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget. Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. De fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for Det har vært fokusert på å budsjettere med de kostnadene som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk lønnsvekst og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene. På grunn av meget stramme rammer, er det også i 2015 nødvendig å videreføre prinsippet om at stillinger i sentraladministrasjonen i størst mulig grad holdes vakante ved fratreden og sykefravær. Driftskostnadene i sentraladministrasjonen og i tannhelsetjenesten er redusert i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. I tillegg er 1 pst. effektivisering av budsjettene på de videregående skolene videreført. Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan (FT 73/13), strategisaken 2014 (FT 23/14) og statsbudsjettet for I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Videreføring av arbeidet med Regionplan Agder Videreføring av arbeidet med effektivisering av fylkeskommunens interne drift, som ble initiert i budsjettvedtaket for Det er foretatt konkrete reduksjoner i driftsrammene i fylkeskommunens sentraladministrasjon på 0,3 mill. kr i 2012, 8,1 mill. kr i 2013, 11,9 mill. kr i 2014 og 13,7 mill. kr i Budsjettet er meget stramt, og veksten i frie inntekter er fra 2014 til 2015 redusert fra 23,3 mill. kr til knappe 9,7 mill. kr. For å dekke reelle kostnader, er budsjettet gjort opp med et underskudd på ca. 2,4 mill. kr. Dette medfører behov for innsparing på driften også i Den restriktive holdningen til erstatning av vakante stillinger i sentraladministrasjonen videreføres, og sykepengerefusjoner vil ikke kunne disponeres fritt av enhetene. Det er fortsatt sterk fokus på sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier. Dette ses i sammenheng med hele samferdselsfeltet, og driftsrammen til samferdsel er totalt sett styrket med hele 5,5 pst., dvs. betydelig mer enn statsbudsjettets deflator. Investeringsbudsjettet for fylkesveiinvesteringer er økt i I tillegg vil investeringsnivået øke vesentlig i perioden , siden fylkeskommunen da vil være ferdig med sitt bedrag til Samferdselspakke fase 1 kristiansandsregionen. Innenfor videregående opplæring holdes fokus på økt gjennomføring, oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen, og økt lærelyst for alle. Antall elever i videregående opplæring i Vest-Agder er redusert inneværende skoleår, og budsjettet til de videregående skolene er redusert i henhold til reduksjon i klassetall. 24

26 Det legges vekt på å opprettholde det høye antallet læreplasser som er nødvendig for å øke gjennomføringsgraden. Det fokuseres på intern drift og kvalitetsforbedringer i organisasjonen. Det etableres en funksjon for videreutvikling av HMS-system, internkontroll og kvalitetsutvikling, som skal bygge videre på erfaringene fra omorganisering av fylkesrådmannens stab og legge grunnlag for en mer effektiv og målrettet virksomhet. De økonomiske rammene til regional utvikling økes med 1 mill. kr til 14,5 mill. kr, slik at handlingsrommet utvides noe. Tilskuddet til kollektivtrafikken er økt med deflator, og i tillegg er det lagt inn en økning i forhold til sterk prisvekst på skoleskyss/drosjeavtaler. Dette vil kunne bidra til å opprettholde god aktivitet. Videreføring av driftsnivået i tannhelsetjenesten. Videreføring av et høyt nivå på driftsfinansiering av investeringsprosjekter. Statsbudsjettets økning til oppfylling av tunnelforskrift på fylkesvei er hensyntatt i investeringsbudsjettet. Innenfor investeringer i skolebygg prioriteres vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse og planlegging av tiltak innenfor skolebruksplanene. Det pågående arbeidet med utarbeidelse av skolebruksplan for kristiansandsregionen og for Lister videreføres. Det videre arbeidet baseres på de politiske føringene som gis ved behandling av saken i desember 2014 samt våren Fylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. Nivået på de frie inntektene legges i statsbudsjettet, og fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på dette. I økonomiplanperioden er det ikke lagt inn noen forutsetning om realvekst for fylkeskommunene. Økonomiplanen er fremlagt i 2015-priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat for perioden i balanse. 410 mill. kr av driftsmidlene overføres i perioden til investeringsbudsjettet for finansiering av investeringer. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år. I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd, samt momskompensasjon. Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, momskompensasjon, bompenger, tilskudd og overføringer fra driftsregnskapet. Kalkylene i økonomiplanen viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt, basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning. Driftsrammer Driftsrammen for 2015 er meget stram, og behovet for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder er ytterligere forsterket. Rammene for 2015 er videreført i økonomiplanperioden. Driftsbudsjettet for 2015 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2014: Utdanningssektoren får en total økning i driftsramme på 18,7 mill. kr. Lønns- og prisvekst på fjorårets ramme utgjør 33,7 mill. kr (3 pst.). Pensjoner er redusert med 2,5 mill. kr på grunn av lavere sats i Statens pensjonskasse (SPK). Fordelte felleskostnader er økt med 1,6 mill. kr, vesentlig på grunn av økte husleiekostnader. Rammen til de videregående skolene er redusert på grunn av lavere antall klasser i 25

27 skoleåret Totalt er utdanningsbudsjettet redusert med 13,5 mill. kr, som tilsvarer 9 klasser. Rammen er økt med 1,9 mill. kr i forbindelse med rett til påbygging til studiekompetanse etter oppnådd fagbrev. Totalt sett har vi nå blitt kompensert med helårsvirkning av denne endringen, dvs. 6,6 mill. kr. Rammen til fagskole er økt til nivået i statsbudsjettet. Økning på totalrammen utgjør 1,9 mill. kr. Deler av denne økningen ble dekket allerede i budsjettet for 2014, så økning i fagskolerammen fra er 1,1 mill. kr. Det er foretatt trekk i rammen på 0,3 mill. kr som følge av flere elever i friskoler. Rammen er justert for fylkestingets budsjettvedtak i 2014-budsjettet, som bare hadde virkning i budsjettåret. Totalrammen er trukket med 3 mill. kr, og gjelder 0,5 mill. kr til undervisning innenfor barnevern, 1 mill. kr til kjøp og salg av elevplasser samt underdekning på lærlingbudsjettet på 0,5 mill. kr Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i utdanningsavdelingen, noe som har medført en innsparing på 1,9 mill. kr i Gjennom tiltak innenfor prosjektet EnergiKlima2020, har fylkeskommunens energikostnader blitt redusert. Det er overført 1 mill. kr fra utdanningsbudsjettet til styrking av dette prosjektet, slik at energieffektiviseringen kan forsterkes. For de videregående skolene er forutsetningen om effektivisering på 1 pst. videreført, og i 2015 vil dette utgjøre 7,6 mill. kr, dvs. omtrent det samme beløpet som i Regionale tjenester får en total rammestyrking er på 28,7 mill. kr. Teknisk lønns- og prisvekst (3 pst.) på fjorårets ramme er 19,5 mill. kr. Justering for økte pensjoner utgjør 0,2 mill. kr. Renter og avdrag reduseres med 1,2 mill. kr fordi budsjettert lånerente reduseres. Totalrammen er styrket med 9,3 mill. kr som er økningen i forhold til NTP. Rammen på 4,2 mill. kr til tilpasning til ny tunnelforskrift er i sin helhet overført til fylkesveiinvesteringer. Rammen er i tillegg justert med 1 mill. kr for å dekke prisvekst utover dette. Innenfor den totale rammen er følgende justert: Rammen er justert med 0,5 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden. Tilskuddsbudsjettet i forbindelse med frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner med fellesfinansiering og institusjoner fylkeskommunen har avtaler med, er deflatorjustert med 1 mill. kr. Budsjettet til fylkesveiferjer, skoleskyss, TTtransport, båtruter og tilskuddet til AKT AS, er økt med 3 pst. Dette utgjør 14,5 mill. kr. I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 3,5 mill. kr som er helårs-virkningen av ruteforbedringer i Lister og 6 mill. kr ifm. økte kostnader til skoleskyss. Budsjettet til TT-transport er økt med ytterligere 2,2 mill. kr for å dekke økte kostnader i ordningen. Ferjetilskuddet er økt med 3,3 mill. kr for å dekke økningen i nye avtaler. For å holde budsjettet innenfor rammen, er deler av ovennevnte økninger dekket ved å redusere fylkesveibudsjettet med 2,8 mill. kr. Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i regionalavdelingen, noe som har medført en innsparing på 4,5 mill. kr i Regionalutvikling: Rammen er økt med 1 mill. kr i forhold til Tannhelsetjenesten er totalt styrket med 5,2 mill. kr i forhold til I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,7 mill. kr (3 pst.), er rammen økt med 0,4 mill. kr for å dekke økte pensjoner. Felleskostnader, renter og avdrag er økt med 1,2 mill. kr. Ut over dette har det vært nødvendig å styrke rammen med 1 mill. kr fordi lønnsandelen av budsjettet er vesentlig større enn det som legges til grunn i den 26