ÅRSRAPPORT Årsrapport Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag/Verdal kommune

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2010

2 FORORD I januar 2011 ble Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for hjemmetjenester en realitet. Utviklingssenter (fellesbetegnelse USHT) er en videreutvikling av den tidligere nasjonale satsingen på Undervisningssykehjem og Undervisningshjemmetjenester. Helsedirektoratet har for første gang utarbeidet en overordnet strategi for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Utvikling gjennom kunnskap, Overordnet strategi Formålet med strategidokumentet er å beskrive hensikten med satsingen og Helsedirektoratets visjon, mål og føringer for perioden Strategien beskriver også rollene til de ulike aktørene, samarbeid og ansvarsfordeling og evalueringen i slutten av perioden. Hovedmål: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Delmål: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er: 1) Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2) Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3) Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4) Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene I årsrapporten for 2010 presenteres aktiviteter, utviklingsprosjekter og praksisnærforskning som har hatt til hensikt å bidra til tjenesteutvikling og kvalitetsforbedring når det gjelder pleie og omsorgsarbeid i og utenfor egen kommune. Tilskuddet fra Helsedirektoratet for 2010 ga føringer for områder som var ønsket prioritert, demensomsorg, etisk kompetanseheving og IKT. I presentasjonen vil disse områdene vektlegges, men også andre aktiviteter i 2010 vil bli omtalt. Mars 2011-Une Hallem, utviklingskoordinator

3 Organisering og drift i Verdal kommune Etter nesten 3 år i prosjekt, ble Verdal bo og helsetun i 2010 godkjent som undervisningssykehjem i Nord Trøndelag (USH). Verdal bo og helsetun (Vbh) åpnet i Eies og drives av Verdal kommune og er administrativt tilknyttet Øra omsorg og velferdsdistrikt. Fra oppstarten av prosjektet har USH vektlagt samarbeid og medvirkning med resten av pleie og omsorgstjenesten i egen kommune i satsningen. Det vil si at vi samarbeider med de ulike deltjenestene i resten av Øra omsorg og velferdsdistrikt og Vinne/Vuku omsorg og velferdsdistrikt. Hovedfokuset har vært rettet mot eldre i sykehjem men samlet sett inkluderes følgende tjenester i satsningen: 2 sykehjemsinstitusjoner med spesialenheter som alderspsykiatri, tilrettelagte plasser for personer med demens, døgnrehabiliteringsplasser og plasser for alvorlig syke. Tradisjonell hjemmetjeneste med hjemmehjelp og hjemmesykepleie, hjemmetjeneste for funksjonshemmede og kommunal avlastningsbolig for barn og unge Sentralkjøkken med utkjøring av varm mat og tørrmat hver dag hele året Dagaktivisering til hjemmeboende personer med demens og dagtilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne Tildeling av tjenestene BPA, trygghetsalarm, trenings- og støttekontakt og omsorgslønn Kjøkken Tiltak funksjonshemmede Omsorg og velferd Verdal kommune Hjemmetjeneste Institusjonstjeneste Aktivisering Tilrettelagte boliger 4

4 Organisering FOU arbeidet USH -ansatte i prosjektperioden en prosjektleder i 100 % stilling i ledergruppen til virksomhetsleder ved Øra omsorg og velferdsdistrikt. Stillingen er videreført etter godkjenning som USH. Den som er ansatt i stillingen er ansatt som utviklingskoordinator innenfor satsningen på fag, tjeneste og kompetanseutvikling. En intern koordineringsgruppe samordner FOU arbeidet. Gruppen består av virksomhetsledere fra begge omsorg og velferdsdistriktene og utviklingskoordinator. Det er også etablert faste treffpunkt mellom avd. lederne på USH, utviklingskoordinator og virksomhetsleder. Annen hver måned deltar utviklingskoordinator sammen med virksomhetslederne i felles ledergruppe sammen med alle avdelingslederne i omsorg og velferd. Det interne utviklingsarbeidet organiseres og prosjektstyres i mange tilfeller etter PLP- metoden, en systematisk metode for planlegging og gjennomføring av prosjekter. Arbeidsmåten omtales som prosjekt i drift, med fokus på prosesser knyttet til forebedringsarbeid. I enkelte prosjekt har fagpersoner fra avdelingene vært frikjøpt i deler av sin stilling til å jobbe med konkrete utviklingsprosjekt. Styringsråd Det er avholdt 3 styringsråd i Rådet har rollen som rådgivnings og oppfølgingsorgan for USHT. Sammensetting av styringsrådet pr Medlemmer: Tone Haugan - Kommunalsjef Velferd, Verdal kommune Une Hallem Utviklingskoordinator USH, Verdal kommune Kristin Bratseth - Virksomhetsleder Øra omsorg og velferdsdistrikt, Verdal kommune Unni Haugan Sellæg - Avdelingsleder på USH, Verdal kommune Torgeir Skjevik- Seksjonsleder hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Kristin Haarberg - Enhetsleder, Søbstad Helsehus, Trondheim kommune Inger Lise Wille - Fagutviklingssykepleier, Søbstad Helsehus, Trondheim kommune Hildfrid Brataas Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord-Trøndelag/Senter for omsorgsforskning i region Midt-Norge Kari Bratland Totsås - Samhandlingskoordinator Helse Nord-Trøndelag Jostein Holmen - Professor dr.med., NTNU Anne Skrove - Seksjonsleder /lærer, Verdal videregående skole Jorid Pettersen - Brukerrepresentant, FFO Lise Heggdal - Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Verdal

5 Samhandling og kommunikasjon Utviklingssentret har en forpliktelse til erfaringsveksling og kunnskapsdeling i eget fylke. Dette forutsetter en aktiv og utadretta kommunikasjon og samhandling, både gjennom nettverk og ved bruk av informasjonsteknologi. I Nord-Trøndelag er det allerede etablert en rekke nettverk, både fagnettverk og ledernettverk. Dette er kanaler som Utviklingssentret oppfatter som sentrale med tanke på vår rolle som pådriver for kunnskap og kvalitet. I 2011 har USH i Nord-Trøndelag sammen med Fylkesmannen i fylket og Senter for omsorgsforskning i regionen lagt en felles plan for spredning av kunnskap og kvalitet i eget fylke (se handlingsplan 2011). I tillegg til at vi skal dele egen erfaring og kunnskap ønsker vi også i større grad å løfte frem andre kommuner sine erfaringer knyttet til fag, tjeneste og kompetanseutvikling. Samarbeidspartnere i eget fylke, regionalt og nasjonalt: Høgskolen i Nord-Trøndelag Helse Nord-Trøndelag Verdal Videregående skole Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Senter for omsorgsforskning i region Midt-Norge NTNU/ HUNT Kompetansesenter for lindrende behandling, Midt Norge Andre kommuner Samarbeidspartnere lokalt: Pasienter og pårørende Ansatte i omsorg og velferd Med frivillige enkeltpersoner, lag og foreninger Med andre kommunale enheter/virksomhetsområder i egen kommune eks. ressurssenter helse, omsorg og velferd og kulturtjenesten

6 Nettverk USH har vært en pådriver for å etablere møteplasser som fagnettverk for kompetanse - og erfaringsutveksling i eget fylke innenfor områdene lindrende behandling og kreftomsorg og demens. Vi deltar i arbeidsgruppene for begge disse nettverkene. Lindrende behandling og kreftomsorg: I 2010 har en arbeidsgruppe sammensatt av flere aktører arbeidet med formalitetene rundt etableringen av et nettverk innenfor kreftomsorg og lindrende behandling. I denne prosessen har det vært et tett samarbeid med Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge. Status pr.dd er at fagsjefen i Helse Nord-Trøndelag har oppnevnt deres representant og leder i styringsgruppen for nettverk. Styringsgruppen vil i løpet av våren 2011 oppnevne en driftsgruppe som får ansvaret for det praktiske arbeidet i nettverket. Nettverket omfatter foretakets nedslagsfelt. Første sak når styringsgruppen samles i 2011 vil være å få distribuert og signert en intensjonsavtale mellom foretak og kommunene. Utkast til avtale er utarbeidet. Nettverket har arrangert en nettverkssamling i 2010, en fagdag med tema Depresjon et forsømt område hos alvorlig syke kreftpasienter?. Demensomsorg: Nettverk i demensomsorg ble etablert i juni av 24 kommuner var samlet for å dele erfaringer etablering av tjenestetilbud til personer med demens og deres pårørende. Evaluering av dialogmøtet viser interesser for halvårlige samlinger og kommunene ønsker at flere samarbeidspartnere blir invitert til å delta, f.eks Helseforetaket og Høgskolen. Neste nettverksmøte er planlagt til mars Regionalt nettverk for USHT Midt-Norge: Det er etablert et felles USHT nettverk. Deltakere: Utviklingssenter for sykehjem: Søbstad helsehus i Trondheim kommune Rokilde sykehjem i Kristiansund kommune Verdal bo og helsetun i Verdal kommune.

7 Utviklingssenter for hjemmetjenester: Stjørdal kommune Ålesund kommune Åfjord kommune Andre samarbeidsaktører inviteres og deltar etter behov. Her nevnes de samarbeidende høyskolene; HiMolde, HiST og HiNT, Senter for omsorgsforskning i regionen og Fylkesmannsembetet i fylkene. Det har i 2011 vært arrangert to nettverkssamlinger i 2010, en samling i Kristiansund kommune og en samling i Åfjord kommune. Ressursgrupper/referansegrupper og styringsgrupper: Ressursgruppe knyttet til eldre med sammensatte lidelser i fylket. Vi er representert i ressursgruppen. Fokusområdet i 2010 har vært demens og alderspsykiatri. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag koordinerer arbeidet i gruppen Helse og hukommelse i Nord-Trøndelag, et samarbeidsprosjekt mellom HUNT/NTNU, Folkehelseinstituttet, Helse Nord-Trøndelag, Kommunenes sentralforbund, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Kompetansesenteret for aldring og helse/sykehuset Innlandet. Vi er representert i referansegruppen. Vi har vært piloter i gjennomføringen av kartleggingsundersøkelse knyttet til å innhente helsedata for beboerne ved sykehjem i Nord-Trøndelag. Alle sykehjemsbeboerne i fylket er nå kartlagt Ressursgruppe knyttet til kap 4A i pasientrettighetsloven i fylket. Gruppen består av ansatte både fra både kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og Fylkesmannen. Vi er representert i ressursgruppen Lettere når jeg er aktiv er et samarbeidsprosjekt mellom NFU, HINT og kommunene Verdal, Inderøy og Namsos. Prosjektet har kommet i stand etter initiativ fra NFU, og HINT har ansvar for å drive prosjektet. Stiftelsen Helse- og rehabilitering finansierer prosjektet som går over en treårsperiode

8 ( ). Prosjektet retter seg mot personer med utviklingshemming og deres støttepersoner. Hovedmålsettingen for prosjektet er å bidra til bedre livskvalitet for mennesker med utviklingshemming gjennom å bevisstgjøre personer med utviklingshemming og deres støttepersoner den betydningen kosthold og fysisk aktivitet har. Vi er representert i styringsgruppen. Prosjekt Ambulant alderspsykiatri Sykehuset Levanger. I samarbeid med mental helse har alderspsykiatrisk team ved Sykehuset Levanger fått tildelt Exstra midler til å gjennomføre et prosjekt med ambulante tjenester ( ). Vi er representert i referansegruppen for dette prosjektet. Utadrettet virksomhet/spredning av erfaring og kunnskap Regional erfaringskonferanse i lindrende behandling Utviklingssentrene i region Midt-Norge og Kompetansesenter i lindrende behandling i Midt-Norge har i 2009 og 2010 samarbeidet om planlegging og gjennomføring av en erfaringskonferanse i lindrende behandling. Konferansen ble arrangert 4 og 5 mars Målgruppen for konferansen var alle som arbeider med lindrende behandling i kommunene i Helseregion Midt, samt deres ledere og ansvarlige forpleie- og omsorgstjenesten. Under konferansen ble ulike kommunale prosjekter innen lindrende behandling presentert.

9 Fagdag SKAL-SKAL IKKE? - Om atferd, tvang og rettsikkerhet i demensomsorgen Vi har samarbeidet med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om planlegging og gjennomføring av en fagdag. Målgruppen for konferansen var ansatte i kommunehelsetjenesten i Nord-Trøndelag, 200 deltakere fra 14 kommuner i Nord-Trøndelag deltok. Hovedforedragsholder var Forsker Øyvind Kirkevold fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Forsker Øyvind Kirkevold og Prosjektleder Kirsti Hotvedt fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Foto: Une Hallem Nettsider Utviklingssenter for sykehjem er profilert på Verdal kommunes nettside, I 2010 har vi laget en ny og forbedret nettside lokalt. Årsrapporter, handlingsplaner, artikler, nyheter og prosjektrapporter gjøres tilgjengelig og legges ut på hjemmesiden. I 2011 må vi arbeide videre med å utvikle en struktur og et system slik at vi når målet om å holde nettsiden kontinuerlig oppdatert, dette er vi ikke helt i mål med. Kun ved kontinuerlig oppdatering vil den gjenspeile aktiviteten og virke etter intensjonen. Prosjekter som har nasjonaloverføringsverdi skal legges ut på den nye nasjonale nettsiden for Utviklingssentrene. (ca mai 2011). (Inntil ny nettside lanseres brukes den gamle:

10 Under følger eksempler på utadrettet spredningsarbeid i april 14.feb 14.april 22.april Studentforedrag Hint, prosjekt om kvalitetsarbeid i demensomsorgen Levanger kommune Tema: Struktur og form på refleksjonsgruppearbeidet Steinkjer kommune, undervisning for ansatte i Steinkjer sykehjem. Tema: Eldre og ernæring utfordringer og muligheter Pleie og omsorgslederforum i Nord-Trøndelag Prosjektframlegg; eksempler kvalitetsarbeid i demensomsorg 30.mai Besøk av Snåsa kommune- informasjon om USH mm Samhandlingsnettverk; Fag og ledernettverk for sykepleieledere i primær- og spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag. Tema: Eldre og ernæring utfordringer og muligheter 10.juni Demens nettverk i Nord-Trøndelag Tema: Organisering av dagtilbud 14,juni Oppstartseminar Demensomsorgens ABC. Tema: Tillitskapende tiltak 24.juni Intern fagdag i Overhalla kommune. Tema: Omgjøring til demenspost 5.sep Pårørendeforeningene i Verdal. Tema: USH, kultur og helse 8.sept Foredrag husbanken, Trondheim. Tema: Bolig og demens 27.sept Oppstartseminar Demensomsorgens ABC Tema: Tillitskapende tiltak 28.sept Sør- Trøndersk demensforum, Tema: Praktisk kartlegging i demensomsorgen 28.sept Intern fagdag i Stjørdal kommune. Tema: etikk, holdninger og valg i omsorgen 27.okt Undervisning HiNT. Tema: Demensomsorg og tillitskapende tiltak 2.nov Demenskurs for ansatte i Trondheim kommune. Tema: helhetlig tiltakskjede i demensomsorgen, aldring og helse 9.nov Midtre Namdal samkommune. Tema: helhetlig tiltakskjede i demensomsorgen, og holdningsarbeid Høst 2010 Besøk av Meråker kommune. Tema: informasjon om og omvisning på lindrende enhet Oslo, seminar omkring etablering av refleksjonsgrupper i PLOtjenesten. Tema: Refleksjonsgrupper - Struktur og nettverk Resultater i henhold til satsningsområder 2010 Tilskuddet fra Helsedirektoratet for 2010 ga føringer for områder som var ønsket prioritert. I 2010 har tiltak innen demensomsorg, etisk kompetanseheving og IKT hatt et spesielt fokus. I tillegg til nevnte prioriterte områder har det også vært aktivitet på andre viktige områder men disse vil ikke bli omtalt i denne rapporten.

11 Demensomsorg Demensteam I tråd med Demensplan 2015 og gjennom prosjektet samhandling på tvers ( ) etablerte Verdal kommune høsten 2009 et demensteam. Målsettingen er en helhetlig demensomsorg. Det optimale vil være at ett lite antall personell har oppfølgingen av pasient og pårørende fra ett tidlig stadium i forløpet, og kan følge dem hele løpet. Terskel for å ta kontakt ved behov bør være lavest mulig, slik at nye behov og tiltak vurderes fortløpende. At pasient og pårørende kjenner til tilbudene og tiltakene kommunen kan tilby, og samtidlig vet hvor de skal henvende seg ved behov, vil bidra til å trygge den enkelte. Demensteamet er her i denne sammenhengen helt sentralt. Med en helhetlig tiltakskjede med ulike tilbud som kan iverksettes ved behov, vil det være enklere å tilrettelegge for at hver enkelt skal kunne bo hjemme lengst mulig. Sammensetting av teamet: Demenstemaet er sammensatt av helsepersonell med kompetanse og interesse for personer med demens og deres pårørende. 3 ansatte er knyttet til teamet, en sykepleier fra USH (10%), en sykepleier fra hjemmetjenesten (10%) samt en sykepleier fra Ørmelen bo og helsetun som koordinerer arbeidet i 20% stilling. Oppgaver temaet skal ivareta: Arrangere samtalegrupper for pårørende og pårørendecafe. Formidle informasjon om hvilke tilbud som finnes i kommunen. Hjemmebesøk/vurdering i forhold til behov for pleie og omsorgstjenester. Tilrettelegging /koordinering av tilrettelagte tjenester til den enkelte. Kontaktledd for fastlegene og spesialisthelsetjenesten. Foreta utredning og diagnostisering av personer med kognitiv svikt og demens etter henvisning fra fastlege eller spesialisthelsetjeneste. Veilede ansatte i egen kommune. Samhandling og systemarbeid. Foreta samtaler med syke og pårørende. Klinisk forbedringsarbeid og kompetansebygging. Bidra til spredning av erfaringer til andre kommuner.

12 Erfaringer så langt: Demensteamet har brukt 2010 til å implementere tjenesten i organisasjonen, herunder innarbeiding av gode rutiner i teamet. Pågangen fra fra pasienter og pårørende er økende. Det er gjort ulike forsøk på å etablere et tettere samarbeid med fastlegene omkring kartlegging og diagnostisering. Vi begynner nå å se resultater av dette arbeidet i form av flere henvisninger og et tettere samarbeid med enkelte fastleger. Demensteamet har også vært en pådriver for å lage en struktur der demensteamet bistår i saksutredning i forhold til vurdering av behov og tildeling av tjenester for personer med kognitiv svikt/demenssykdom. Der dette er blitt gjort er erfaringene gode. Demenskoordinator har vært en sentral person i forhold til spredning av erfaringer og kunnskap til andre kommuner. Pågangen fra andre kommuner med bestillinger innenfor fagområdet demens har vært relativt stor i 2010 (se oversikt over utadrettet aktivitet). Demenskoordinator Ingunn Sund Forbord Foto: Thor Nielsen

13 Dagtilbud for hjemmeboende personer med demenssykdom Vi har i en periode over flere år benyttet landbruket som ressurs for aktivitetstilbud til personer med demens. Siden 2009 er et av dagtilbudene for hjemmeboende personer med demens organisert etter en modell av grønn omsorg og inngår i et forskningsprosjekt. Et samarbeid mellom Senter for omsorgsforskning i region Midt- Norge (SOF)og kommunene Verdal, Levanger, Overhalla og Stjørdal. USH er representert i intern prosjektgruppe samt i nettverket (kommunene og SOF) SOF har fått en stipendiatstilling til å følge prosjektet. Aktivitør Annbjørg Hallager på gården Lein Vestre Foto: Thor Nielsen Interkommunalt samarbeid om kvalitetsutvikling i demensomsorg Vi har deltatt i et utviklingsprosjekt i samarbeid med Stjørdal kommune (UHT), Senter for omsorgsforskning og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Prosjektet ble avsluttet vår Tre delprosjekt ble definert i prosjektet. Resultater: Del 1: Utarbeiding av veileder/informasjonsmateriale om demensomsorgen for kommunene Verdal og Stjørdal. Veilederen lagt ut elektronisk på nett. Formidling av veileder ble presentert på ledersamling for pleie og omsorgsledere i fylket i mai Del 2: Undervisning av studenter. Ansatte fra USHT har undervist studenter på 3. året ved sykepleierutdanningen. Tema: personsentret omsorg og tillitskapende tiltak. Del 3: Ansatte fra USHT har bidratt med skriving av et kapitel i en lærebok. Bokens målgruppe er sykepleiestudenter og sykepleiere. Tema: demensomsorg i praksis med fokus på samarbeid i pedagogisk perspektiv.

14 Demensomsorgens ABC USH har siden 2009 hatt en samarbeidsavtale med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) knyttet til implementering og koordinere den nasjonale satsningen Demensomsorgens ABC i Nord-Trøndelag. USH samarbeider med HNT, sykehuset Levanger, alderspsykiatrisk team med koordinering i sør delen av fylket (sykehuset Levanger sitt nedslagsfelt). Sykehuset Namsos v/alderspsyk. team har ansvar for koordinering i nord delen av fylket (Sykehuset Namsos sitt nedslagsfelt). Kompetansemiljøene i sør og nord har hatt et felles samarbeidsmøte i 2010 og vi arrangerte et felles fagseminar i I tillegg til koordinatorrolle bidrar vi dessuten med undervisning i fagtema på alle oppstartsseminar i sør delen. Kommunekontakt funksjon opp imot ansatte fra egen kommune og koordinering lokalt er lagt til USH.28 ansatte fra egen kommune har deltatt i 2011 (12 ansatte på perm 2 og 16 ansatte på perm 1). Etisk kompetanseheving Etisk bevissthet og evne til å håndtere vanskelige moralske dilemmaer er faglige ferdigheter som bidrar til å styrke kvaliteten på tjenestene. Siden 2009 har vi deltatt i KS prosjekt Samhandling om etisk kompetanseheving i kommunehelsetjenesten. Vi 2010 har vi arbeidet videre med å nå målet om å styrke den etiske kompetansen blant annet ved gjennomføring av refleksjon med vekt på dilemma håndtering. Tanken er også at refleksjon og samtale med kollegaer skal øke graden av mestring av egen arbeidshverdag. Vi har i 2010 vektlagt ulike former for opplæring av ansatte som leder eller skal lede refleksjonsgrupper på egen arbeidsplass. En gruppe ansatte har bl.a deltatt i faglig veiledning i gruppe, et samarbeidsprosjekt mellom USH og HiNT (2010/2011). Tilsvarende samarbeid ble gjennomført i Erfaringer fra faglig veiledning i gruppe 2009/2010 er under bearbeiding av Hint ansatte, evalueringsrapport skal publiseres: Hvordan beskriver deltagere og ledere utbytte av veiledning? samt publisering av vitenskapelig artikkel: Hvordan beskriver ansatte erfaringer med å delta i veiledning?

15 I 2010 har vi også prøvd ut en modell med samarbeid med diakon omkring i arbeidet med refleksjonsgrupper. Diakon har deltatt i refleksjonsmøter der temaet har vært åndelig og eksistensiell omsorg. I 2011 ønsker vi å videreutvikle og systematisere dette samarbeidet. I 2010 har vi også bidratt i evalueringen av prosjektet refleksjon, handling og mestring ( ), et forsknings og utviklingsprosjekt gjennom Arbeidsforskningsinstituttet hvor vi har deltatt siden 2008 (AFI notat 2/2011). Prosjektet har hatt fokus på utprøving av modell for refleksjon og fasilitator opplæring. Suksessfaktorer i arbeidet med refleksjonsgrupper slik vi har erfart det: Forankring - en forutsetning for å lykkes Å skape eierforhold til satsingen blant ledere og medarbeidere og knytte til seg ildsjeler som har en posisjon i personalgruppa er også nødvendig Organisering - tillat ulik organisering og ulike metoder Nettverk og støtte - nettverk og støtte hjelper dem som er i tilretteleggerrollen. God samarbeid mellom den som leder refleksjonsgrupper og nærmeste leder i forhold til organisering samt et nettverk som støtter kan forebygge at motivasjonen og interessen til den som leder refleksjonsgrupper forsvinner Kompetanseheving for tilretteleggere må vektlegges - Kunnskap bidrar til trygghet og mestring. Å lede refleksjonsgruppe i egen avdeling kan være krevende. Forutsetter personlig egnethet og kompetanse om tilrettelegger rollen En person som koordinerer og følger med - Utviklingskoordinator for utviklingssentret koordinerer på tvers av avdelinger og distrikt. Koordinerer og følger med, i samarbeid med virksomhetsledere og avd. ledere I 2011 ønsker vi å arbeide videre med å organisere refleksjon som en integrert del av praksis samt utarbeide en modell der vi inkludert alle som leder refleksjonsgrupper i et internt nettverk.

16 I har vi også utarbeidet refleksjonskort. 2 ansatte (se bilde) som leder refleksjonsgrupper har utarbeidet kortene. Kortene ligger på nettsiden, Det er også laget en verktøykasse, en eske med forskjellig materiell som kan brukes i refleksjonsgrupper. Randi Molde og Linda Barøy Hvordan kan jeg få til en god dialog med pårørende? Hvordan kan jeg få til en god dialog med tjenestemottaker? Kjærlighet er å se og ta på alvor hva den andre trenger. For å vise nestekjærlighet går jeg nær, men ikke så nær at jeg invaderer og sårer. Hvordan viser jeg nestekjærlighet? I møte med den andre har jeg som helsearbeider fintfølelse nok til ikke å misbruke den nære kunnskapen jeg får om den andre. Hvilke tanker får jeg? Det er stor sprik mellom hva tjenestemottaker og pårørende ønsker. Jeg utøver brukermedvirkning slik Hvordan håndterer jeg som helsearbeider dette? Verdier som er viktig for meg er Hva er det som kjennetegner min måte å være på? Hvilken betydning kan det ha i jobben min? rer å bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen ikk

17 Kapitel 4A i pasientrettighetsloven Også i 2010 har det vært jobbet med intern kompetanseheving og opplæring av ansatte knyttet til kap. 4A i pasientrettighetsloven. Formålet har vært at alle som jobber direkte opp imot tjenestemottakere skal ha nødvendig handlingskompetanse i forhold til det aktuelle lovverket og at ansatte skulle bli bedre og mer bevisste på betydningen av tillitskapende tiltak.det er etablert en intern ressursgruppe hvor alle avdelingene er representert. Vi erfarer at avdelingene er kommet noe ulikt med tanke på arbeidet, slik at dette må også være et fokusområde i Internt i egen kommune må vi fokusere enda mer på erfaringsdeling og kunnskapsspredning. I 2011 vil vi prøve ut nye modeller og strukturer for dette arbeidet. IKT Kvalitetssikring og- forbedring ved hjelp av IKT-verktøy har vært et stort fokusområde for USH i Hensikten er at dette skal gi gevinster innenfor pasientsikkerhet og kvalitet. Profil 2010 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte for å kartlegge kunnskap og ferdigheter knyttet til dokumentasjonssystemet profil. Bakgrunnen for spørreundersøkelsen var en erkjennelse fra ledelsen og ansatte sin side om at helsepersonell sin plikt til å føre journal ikke ble godt nok ivaretatt og på den måten var faglig utilstrekkelige i deler av tjenesten. Helsepersonell (i denne sammenhengen alle som yter helsehjelp) har en selvstendig plikt til å nedtegne og dokumentere sin virksomhet (Helsepersonelloven 39), plikten er begrunnet i hensynet til kvalitet og kontinuitet i behandlingen og hensynet til etterprøvbarhet av den helsehjelp som er gitt. Dokumentasjonsplikten skal sikre adekvat og forsvarlig utredning, diagnostisering, behandling og bidra til oppfølging av pasienten.

18 Med bakgrunn i resultatet fra spørreundersøkelsen ble det iverksatt ny opplæring av ansatte i profil, en mer målrettet og differensiert opplæring denne gangen. I tillegg er det utarbeidet en brukermanual/guide på registreringer i profil. Denne er tilpasset innholdet i opplæringene som de ansatte har deltatt på. Guiden er distribuert til alle ansatte. Alle med dokumentasjonsplikt skal etter å ha å ha fått opplæring i profil nå fylle ut og signere kontrakt. Helsepersonell som yter helsehjelp er forpliktet til å akseptere og følge prinsippene omkring dokumentasjonsplikten iht. helsepersonelloven. Underskrift innebærer en bekreftelse på at vedkommende bruker (ansatt) har forstått prinsippene omkring dokumentasjonsplikten og at vedkommende har fått nødvendig opplæring i profil. Det vil i løpet av 2011 bli foretatt en ny spørreundersøkelse for å kartlegge kunnskap og ferdigheter knyttet til dokumentasjonssystemet, på den måten vil vi kunne måle effekt av de tiltak som er iverksett. Gjennom den første spørreundersøkelsen og gjennom samtaler med ansatte er det også avdekket at en del helsepersonell ikke kjenner til kartleggingsverktøyet IPLOS godt nok. En del ansatte oppgir at de ikke har kunnskap nok til å foreta riktig registrering. Med bakgrunn i dette ble det fra USH sin side initiert et prosjektsamarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag v/avd.helsefag og SOF, IPLOS som sykepleiefaglig vurderingsverktøy. Dette prosjektet vil ha fokus i Intern kompetanseutvikling USH har fokus på utvikling av hele omsorg og velferdstjenesten som en kvalitativ god læringsarena for både studenter, elever og ansatte. I dette ligger blant annet krav om systematisk kompetanseheving. I 2010 har spesielt mange hjelpeleiere/ omsorgsarbeidere/ helsefagarbeidere tatt videreutdanning gjennom fagskolen. 3 ansatt har tatt rehabilitering, 2 ansatt har tatt psykisk helsearbeid, 1 ansatt har tatt eldreomsorg og 2 ansatte har tatt veiledning. Opplæring innenfor demensomsorgens ABC, og pasientrettighetskloven kap 4A er nevnt tidligere, det samme gjelder opplæringskurs og andre tiltak for ansatte som leder refleksjonsgrupper. Medikamentopplæring gjennomføres årlig. For gruppen med treårig høgskoleutdanning er vi spesielt stolt over at en ansatt har tatt videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i Bergen. Undervisningen har foregått ved Løvåsen sykehjem, Utviklingssentret i Bergen. I 2011 planlegger vi å ha

19 kunnskapsbasert praksis som et av fokusområdene og på den måten å utarbeide en modell for hvordan vi skal fremme den beste tilgjengelige kunnskapen i praksis. Eksterne kurs og seminar som ansatte har deltatt på er ikke nevnt her. Undervisning på USH Både interne og eksterne foredragsholdere har bidratt med undervisning i forhold til disse temaene: Tema Antall deltakere Demens 61 Diabetes 36 Prosjekt til fordypning 9 Bruk og stell Av høreapparat 12 Psykiske lidelser 16 Parkinson sykdom 16 Smerter hos eldre 30 Opplæring i Norsk elektronisk legemiddelhåndbok (NEL) Åndelige behov, om tro og ulike trosrettninger, tradisjoner og tilrettelegging Modige møter i respekt og omtanke 15 Sonde som ernæring 33 Hva er kultur og helse 8 Næringsdrikker/forebygging og behandling av underernæring 10 Økonomi Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag mottok i 2010 kr ,- i tilskudd fra Helsedirektoratet. Tilskuddet er benyttet til lønnsmidler for koordinering og drift av det pågående utviklingsarbeidet innenfor fag, tjeneste og kompetanseheving samt erfaringsdeling gjennom spredning og nettverksarbeid. Kommunal egeninnsats tilsvarer omtrentlig det samme som tilskuddet fra Helsedirektoratet, kr Samlet sett har USH brukt ca kr ,-til utvikling og forbedringsarbeid.