Jomfruland nasjonalpark Stråholmen landskapsvernområder

Transkript

1 Jomfruland nasjonalpark Stråholmen landskapsvernområder Verneforslag med konsekvensutredning Høring 2015

2 Forord Kystområdet i Kragerø med Jomfruland og Stråholmen er et av landets vakreste steder med sitt rike naturmangfold på land og i sjø, og frodige landskaper. Forslaget om etablering av Jomfruland nasjonalpark og to landskapsvernområder på Stråholmen er nå klart til å sendes ut på høring. Nasjonalparken vil dekke den ytre delen av kysten i Kragerø og strekke seg fra Bamble i nord til Risør i sør. Den vil sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven. Samtidig skal områdene kunne brukes aktivt til fiske, landbruk, friluftsliv, kunnskap og opplevelser. Nasjonalparken vil bidra positivt til forvaltningen av områdene i framtida. Forhåpentligvis vil den også gi mer kunnskap, stolthet og attraksjonskraft. I arbeidet med nasjonalparken har vi lagt vekt på medvirkning fra eiere og brukere. Vi har prøvd å være lydhøre overfor meninger og håper vi har lykkes med det. Organisasjonene for fastboende, landbruk, fiskeri, kulturlandskap, hytteeiere, naturvern og reiseliv har deltatt i prosjektorganisasjonen. De har både hevdet sine interesser og kommet med konstruktive innspill. Takk til dere! I tillegg til prosjektgruppa, som har hatt en sentral rolle i utformingen av verneforslaget, har en bredt anlagt referansegruppe deltatt. Det har vært åpne dialogmøter lokalt og flere andre møter og befaringer. Vi har også hatt et godt samarbeid i styringsgruppa som har vært felles med Raet og nasjonalpark. Kommunestyret behandlet oppstartmeldingen i 2013, og har behandlet verneforslaget før det nå er sendt ut på høring. Saken kommer til en tredje behandling i kommunestyret, etter planen høsten Kragerø kommune har en sentral rolle i nasjonalparkarbeidet. Kun et flertall for verneforslaget i kommunestyret vil sikre opprettelsen av en nasjonalpark. Jomfruland Nasjonalpark vil da bli forvaltet av et styre som består av representanter fra Kragerø kommune og Telemark fylkeskommune. Vi mener at det også bør være lokale representanter fra Jomfruland og Stråholmen i styret. Til sammen vil det gi god kunnskap og nærhet til beslutningene. Initiativet til Jomfruland nasjonalpark ble tatt lokalt. Arbeidet ble igangsatt av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft førte arbeidet videre og Miljødirektoratet har gitt god støtte i arbeidet. Takk også til dere! Vi har hatt bistand fra flere eksterne fagmiljøer i nasjonalparkarbeidet. Asplan Viak, Norsk Institutt for Vannforskning, Biofokus, Havforskningsinstuttet, Fiskeridirektoratet Region Sør, Fylkesmannen i Aust-Agder, Torstein Kiil, Tor Bjørvik og Telemark fylkeskommune har alle levert fagrapporter. Vi håper at rapportene er gjengitt korrekt og er brukt riktig i verneforslaget. Asplan Viak har levert en grundig og innsiktsfull konsekvensutredning. Både ved en vellykket fotokonkurranse og at mange andre har bidratt, har det også blitt mange fine bilder. Vi håper nå at du engasjerer deg og hjelper oss med å lage et verneforslag med god balanse mellom bruk og vern. Vi tar gjerne i mot dine synspunkter og forslag, og kan love seriøs behandling. Det er vårt håp at nasjonalparken blir en realitet i Den vil bli til glede for alle, og vi skal bruke den med omtanke! Vennlig hilsen Kari Nordheim-Larsen Fylkesmann Kåre Preben Hegland Ordfører i Kragerø Morten Johannessen Prosjektleder Skien/Kragerø mai 2015

3 INNHOLD 1. Om verneforslaget og uttalelser Bakgrunn og prosess Bakgrunn for verneforslaget Formål med vernet Lovgrunnlag Prosess, organisering og medvirkning Kommunikasjon og synliggjøring Beskrivelse og kart Verneverdier Naturgrunnlaget Naturverdier i sjø Naturtyper på sjøbunnen Arter på sjøbunnen Fiskearter og bestander Sjøfugl Sel Naturverdier på land Landskapsverdier på land Landskap i sjø Kulturminner Samlet vurdering av verneverdier Samfunnsforhold Bosetting Fiske Næringsfiske Fritidsfiske Landbruk Hytter Reiseliv og bygg- og servicenæring Friluftsliv og ferdsel Motorferdsel Betydning for eiere og brukere Besøksfrekvens og årstid Opplevelse av områdene Arealbrukskonflikter Ønsker om bedre tilrettelegging Ønsker om generell utvikling Eiendomsforhold og bygninger Tekniske inngrep Forholdet til gjeldende arealplaner Naturvernområder før nasjonalparken Konsekvenser Om grunneiers råderett Erstatninger Begrenset konsekvensutredning Tema som er utredet Metode Nullalternativet Vernealternativet Endringer i regelverk og forvalting Konsekvenser for utvalgte tema Oppsummering og sammenstilling Avbøtende tiltak Verneforslag Valg av verneform Uttalelser til oppstartmeldingen Oppfølging av forslag underveis Grenser Soneinndeling Forslag til verneforskrifter Retningslinjer til verneforskriftene Kommentarer til verneforskriftene Forholdet til miljørettsprinsippene Navn på nasjonalparken Forvaltning Myndighet og oppgaver Trusler og forvaltningsutfordringer Om forvaltningsplanen Kunnskapsgrunnlaget Forvaltningsmål og bevaringsmål Skjøtsel og tilrettelegging Tiltaksplan Kartlegging, overvåking og utredninger Oppsyn Dispensasjoner Saksbehandling Samarbeid i forvaltningen Samarbeid om investeringer og drift Nasjonalparksenter Stimulering av frivillighet Randsoner Samarbeid med andre nasjonalparker Litteratur Denne publikasjonen kan også leses på Grafisk produksjon: Reklamehuset Wera Forsidebilde: Anette C. Nilsen

4 4 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

5 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Om verneforslaget og uttalelser Oppstartmeldingen for Jomfruland nasjonalpark gikk ut i juli 2013 og fra høsten 2013 er det jobbet mot et verneforslag som nå kunngjøres, sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Verneforslaget gjelder både nasjonalparken og landskapsvernområdene på Stråholmen. De har hver sine verneforskrifter, men vil få felles forvaltningsplan. Det er lagt vekt på at bruksinteressene skal være godt beskrevet. Asplan Viak har gjennomført en omfattende bruksanalyse som danner mye av grunnlaget på det området. Utkast til forvaltningsplan er lagt ved verneforslaget for at du skal ha mulighet til å danne deg et helhetlig bilde av hvordan nasjonalparken vil bli. Det gir flere opplysninger om bruken av områdene, om verneverdiene og om truslene. Der finner du også foreløpige målsettinger og tiltak, og hvordan forvaltningen er tenkt å fungere. Forvaltningsplanen har også retningslinjer til verneforskriftene som må sees i sammenheng med verneforslaget og som du gjerne må uttale deg om. Hvis nasjonalparken blir opprettet, vil nasjonalparkstyret arbeide videre med forvaltningsplanen og de vil sette sitt preg på den. Forslag til endelig forvaltningsplan vil bli sendt på høring også da, slik at du kan medvirke til innholdet. Derfor er det først og fremst verneforslaget og retningslinjene til verneforskriftene vi ønsker dine synspunkter på nå. Frist for uttalelse er 15. august 2015 for den lokale høringen. Frist for den sentrale høringen er 31. august. Send gjerne uttalelsen på e-post til: jomfruland@fylkesmannen.no Det er først og fremst verneforslaget og retningslinjene til verneforskriften vi ønsker ditt syn på nå Fyret på Jomfruland Foto: Petter H. Hareide

6 6 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

7 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Bakgrunn og prosess 2.1 Bakgrunn for verneforslaget 2.2 Formål med vernet Initiativet til oppstart av verneprosess for Jomfruland nasjonalpark ble tatt av Fylkesmannen i Telemark i dialog med Kragerø kommune våren Fylkesmannen i Aust-Agder, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner tok samtidig et tilsvarende initiativ for å starte arbeidet med Raet nasjonalpark. Arbeidet med Færder nasjonalpark i Vestfold var da godt i gang, også det etter lokalt initiativ. På det tidspunktet var det en nasjonalpark med større sjøarealer i Norge fra før - Ytre Hvaler nasjonalpark i Østfold som kom i 2009 og var et resultat av Stortingsmelding (nasjonalparkplanen). Det var dessuten etablert tre nye nasjonalparker langs kysten av Danmark og en i Sverige. Det ble gjort et forarbeid og Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ga i januar 2013 klarsignal til at arbeidet kunne startes opp. Det var da en forutsetning at Kragerø kommune stiller seg bak verneforslaget og at det ble lagt vekt på lokal medvirkning i verneprosessen. Arbeidet ble planlagt slik at verneforslaget skulle være ferdig behandlet lokalt og bli oversendt til sentral behandling i januar Miljødirektoratet la til rette med finansiering og rådgivning. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft førte arbeidet videre og la vekt på en god balanse mellom bruk og vern. Daværende miljøvernministe Bård Vegar Solhjell på Jomfruland august Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mars Formålet med Jomfruland nasjonalpark og landskapsvernområdene på Stråholmen er å ta vare på et større naturområde med geologiske særpreg med israndavsetninger og biologiske mangfold i sjø og på land med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet er videre å ta vare på: naturtyper på sjøbunnen som tareskog, ålegrasenger, bløtbunn og skjellsand, herunder gyte- og oppvekstområder for fisk og skalldyr, som har betydning for økosystemet og økosystemtjenester både i og utenfor nasjonalparken naturtyper på land som kystnære sandmarker, dyner og edellauvskog kystlandskapet på land og i sjø, herunder områder med rullestein og strandvoller kulturminner på land og i sjø vitenskapelige referanseområder

8 8 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 I sone A er det et spesielt formål å bevare naturtyper som skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær. I sone B for sjøfugl er det et spesielt formål å ta vare på sjøfugl og deres hekkeplasser. Det er også et formål at allmennheten skal gis anledning til opplevelse og læring i naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Kort sagt skal nasjonalparken og landskapsvernområdene sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven. Samtidig skal områdene kunne brukes aktivt til fiske, landbruk, friluftsliv og opplevelser. Nasjonalparken skal også gi oss mer kunnskap og stolthet og større attraksjonskraft. Omtrent områder på fastlandet i Norge og på Svalbard er vernet av hensyn til naturverdier. Nasjonalparkene utgjør de største arealene og det er 37 nasjonalparker på fastlandet. De fleste av dem ligger i fjellområder. Sammen med Ytre Hvaler og Færder, vil Jomfruland, Raet og Lofotodden som alle er under arbeid, gi større bredde i bevaringen av norsk naturarv. 2.3 Lovgrunnlag Lovgrunnlaget for planlegging og forvaltning av nasjonalparker ligger i naturmangfoldlovens kapittel 5 og særlig i paragraf 35 om nasjonalparker som sier følgende: «Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Verneforskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen.» Nasjonalpark er en relativt streng verneform. Verneforskriftene med formålsparagrafer for nasjonalparkene varierer og er styrende for forvaltningen av det enkelte område. Forbud mot tekniske inngrep står sentralt og skal håndheves strengt ved eventuelle søknader om dispensasjon. Motorferdsel skal holdes på et minimum. Å sikre områder for friluftsliv og naturopplevelse er et viktig delmotiv ved opprettelse av store verneområder. For landskapsvernområder sier naturmangfoldloven paragraf 36 følgende: «Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsettes og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots. For de deler av landskapsvernområdet der bruk er en vesentlig forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det senest samtidig med vedtak om vern etter første ledd legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen.» Landskapsvernområder omfatter egenartede eller vakre natur- eller kulturlandskap og utgjør en høyst variert gruppe. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder. Restriksjonsnivået er gjennomgående lavere enn for de andre verneformene, men det er et generelt vern mot inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Det er ellers flere paragrafer i naturmangfoldloven som regulerer hvordan etablering av nye verneområder kan skje. Aktiviteter og tiltak reguleres av en verneforskrift for hvert enkelt verneområde. Verneforskriften (og naturmangfoldloven) gjelder ved siden av og samtidig med andre lover slik som plan- og bygningsloven, friluftsloven, motorferdselloven, havressursloven, kulturminneloven, havne- og farvannsloven, viltloven, forurensingsloven og motorferdselloven. Hvis aktiviteter eller tiltak reguleres av andre lover i tillegg til verneforskriften, må derfor også kravene der være oppfylt. Verneforskriften vil vanligvis gå foran andre lover eller forskrifter hvis det er motstrid mellom bestemmelser. Normalt vil verneforskriften ha strengere bestemmelser om aktiviteter og tiltak enn det som gjelder etter annet lovverk, men det kan være unntak.

9 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Prosess, organisering og medvirkning Oppstart Våren 2013 ble brukt til informasjonsarbeid, organisering, prosjektplanlegging og arbeid med oppstartmelding. Oppstartmeldingen var til behandling i Kragerø kommunestyre i juni Kommunestyret sluttet seg enstemmig til at arbeidet med Jomfruland nasjonalpark skulle starte opp. Det var da en forutsetning at verneprosessen ble gjennomført med god medvirkning fra eiere og brukere. Det var også et ønske om spesiell tilrettelegging for bevegelseshemmede, blinde og svaksynte i deler av nasjonalparken. Prosjektorganisasjonen var da etablert og prosjektgruppa, referansegruppa og styringsgruppa hadde oppstartmeldingen til behandling før kommunestyret. Oppstartmeldingen ble sendt alle grunneiere, organisasjoner, vitenskapelige miljøer og offentlige myndigheter og kunngjort tidlig i juli Tidsfrist for uttalelser var 15. september. Organisering og medvirkning Forutsetningene fra Miljøverndepartementet og Kragerø kommune om god lokal medvirkning er fulgt opp ved sterk lokal deltakelse og reell medvirkning i prosjektorganisasjonen. Prosjektorganisasjonen har bestått av prosjektgruppe, referansegruppe og styringsgruppe. I tillegg har det vært en administrativ gruppe med representanter fra Fylkesmannen, Kragerø kommune og Telemark Fylkeskommune som har forberedt saker for prosjektorganisasjonen. Fylkesmann Kari Nordheim-Larsen har vært prosjekteier og prosjektleder hos Fylkesmannen har vært Morten Johannessen. Prosjektgruppa har vært sentral i arbeidet og har bestått av 12 representanter. Organisasjonene til eiere og brukere på Jomfruland og Stråholmen har hatt seks av representantene. I tillegg har Telemark Fiskerlag, Naturvernforbundet i Kragerø, Visit Kragerø, Fiskeridirektoratet, Kragerø kommune og Telemark fylkeskommune vært representert. Det har vært stor aktivitet i prosjektgruppa som har hatt 14 møter. Prosjektgruppa har også hatt to møter med Kragerø formannskap, et i januar 2014 og et i mars Jomfruland nasjonalpark Melding om oppstart av utredningsarbeid Prosjektgruppa på befaring april Ettersom prosjektgruppa har lagt ned stor innsats, er det god grunn til at navnene nevnes her (faste representanter i alfabetisk rekkefølge): Bjørn Kristoffer Dolva, Stråholmen Vel Ruth Ellegård, Jomfruland Vel Lars Haukvik, Telemark Fylkeskommune Leif Johansen, Jomfruland Hytteeierforening Elke Karlsen, Kragerø kommune Torstein Kiil, Utvalgte kulturlandskap Stråholmen Roy Kristensen, Telemark Fiskerlag Erling Krogh, Jomfruland Hytteeierforening Gunnar Larsen, Fiskeridirektoratet Hege Lier, Visit Kragerø Arne Olav Løkstad, Jomfruland Landbrukslag Viggo Nicolaysen, Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Marius Schulze, Naturvernforbundet i Kragerø Per Erik Schulze, Naturvernforbundet i Kragerø Bjørn Ørvik, Kragerø kommune Referansegruppa har representert bredden av organisasjoner og myndigheter på lokalt og regionalt nivå, og har vært involvert i forbindelse med «milepæler» i arbeidet. Det har vært tre møter i referansegruppa. Referansegruppa februar Styringsgruppa har vært felles med Aust-Agder og har bestått av ordførerne, fylkesordførerne og fylkesmennene. Det ble vurdert å være hensiktsmessig med felles styringsgruppe, da de to områdene har flere likhetstrekk

10 10 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Styringsgruppa på Jomfruland i mai både i verneverdi og bruksformer og fordi det ble lagt opp til parallelle verneprosesser. Styringsgruppa har hatt felles, prinsipielle spørsmål og finansiering til behandling i tillegg til å bli orientert om arbeidets gang. Lokale spørsmål er håndtert i den enkelte prosjektorganisasjon. Styringsgruppa har hatt fem møter. I juni 2013 var styringsgruppen på besøk til Ytre Hvaler nasjonalpark og til Færder nasjonalpark som da var under arbeid. Etter ønske fra styringsgruppen var det et møte med Klima- og miljøministeren i mars Tine Sundtoft ga uttrykk for at hun støttet det videre arbeidet og at hun ønsket en god balanse mellom bruk og vern. Befaring etter dialogmøte på Stråholmen i juli Brukermøte på Jomfruland mai Line Novstad og Silje Reisz i Miljødirektoratet på Jomfruland mai 2014.

11 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Det har vært skriftlig dagsorden og det har blitt utarbeidet referater fra alle møter i prosjektorganisasjonen. Alt har blitt lagt ut på nasjonalparkens hjemmeside. I tillegg til møtene i prosjektorganisasjonen har det vært behov for åpne dialogmøter der alle som ønsket det, har hatt muligheten til å komme med synspunkter og stille spørsmål. Det har også blitt informert om arbeidet. Første dialogmøte ble holdt på Jomfruland i februar 2013 etter at Miljøvernministeren hadde avklart at arbeidet kunne settes i gang. I juli 2013 var det dialogmøte på Stråholmen og et møte med hytteeierne på Jomfruland. Det var møte med de fastboende på Jomfruland i september I juli og september 2014 var det igjen åpne dialogmøter på Stråholmen og Jomfruland. Det har også vært andre viktige arenaer. I 2014 gjennomførte Asplan Viak en bruksanalyse som er den mest omfattende enkeltutredningen i nasjonal parkarbeidet. Analysen er basert på omfattende medvirkning fra eiere og brukere. Det var et felles oppstartmøte i februar 2014 der arbeidet ble innledet. Videre var det tre brukerverksteder, et på Jomfruland, et på Stråholmen og et i Kragerø i mai/juni Det var meget god oppslutning på Jomfruland og Stråholmen. Det ble gjennomført en omfattende spørreundersøkelse sommeren I forbindelse med landskapsanalysen som også ble gjennomført av Asplan Viak, var det behov for å sjekke ut områdeinndeling og vurderinger mot oppfatningen lokalt. Medlemmer i prosjektgruppa var involvert med et eget møte i september Det har vært flere befaringer på Jomfruland og Stråholmen i forbindelse med vernegrenser og mulige arealbrukskonflikter. Grunneier har vanligvis deltatt sammen med Kragerø kommune og prosjektleder. Det har også vært andre arenaer der prosjektleder har deltatt, slik som på årsmøtet i Telemark Fiskerlag. Det har vært god samhandling med Miljødirektoratet som har hatt oppfølgingsansvaret på vegne av Klimaog miljødepartementet. Direktoratet har bidratt med rådgivning og faglige gjennomganger under veis, samt finansiering. 2.5 Kommunikasjon og synliggjøring Det ble opprettet en egen hjemmeside i januar med nyheter, beskrivelse, kart, dokumentarkiv, fagrapporter, forvaltningsplaner og kontaktinformasjon. Innkalling og referat fra alle møter i prosjektorganisasjonen er lagt ut. Hjemmesiden har vært lenket opp fra Kragerø kommune, Telemark fylkeskommune og til Facebook. Mye informasjon har ellers blitt formidlet av de lokale organisasjonene gjennom deres nettverk. Nyheter er formidlet av de lokale mediene (Varden, Telemarksavisa, Kragerø Blad Vestmar og NRK) med jevne mellomrom. NRK radio og fjernsyn har også hatt riksdekkende oppslag. I 2014 ble det i samarbeid med Kragerø Blad Vestmar gjennomført en fotokonkurranse som fikk god oppslutning. Det ble mottatt over 300 bilder fra 30 fotografer, med mange fine bilder. En jury valgte ut 30 bilder som ble premiert før sommeren og før jul i Fotokonkurransen var med på å skape interesse og synlighet rundt nasjonalparkarbeidet. Mastergradsstudent Truls Bakke ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har fulgt prosessen. Vi ser fram til en masteroppgave som kan fungere som en nyttig følgeevaluering.

12 12 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Beskrivelse og kart Jomfruland nasjonalpark ligger i ytre kystområde i Kragerø og har en lengde på 27 km fra grensen til Bamble kommune i nordøst til grensen til Risør kommune i sørvest. Samlet areal er på daa, fordelt på daa sjøareal og daa landareal. I det samme området er det 17 områder som er vernet etter naturvernlovgivningen fra før, med daa sjøareal og daa landareal. Det er også 22 sikrede friluftslivsområder med til sammen daa landareal som inngår i Skjærgårdsparken Telemark. På innsiden grenser nasjonalparken mot bebygde øyer og mot fastlandet. Det ligger holmer og skjær innenfor grensene. På utsiden går grensen i sjø på ca. 60 meters dyp. Det er 15 soner for sjøfugl med samlet areal på daa på land og i sjø, og fire soner for skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær tre på Jomfruland og en på Stråholmen med samlet areal på 755 daa. Et større areal på Jomfruland på daa med bebyggelse, gårdsanlegg, fulldyrket mark, veger, brygger og campingplasser med mer er ikke med i nasjonalparken, men er omgitt av den. Det samme gjelder et areal på Stråholmen på 271 daa med molo, tun, hytter, fulldyrket mark og Østre Øya. Landarealet i nasjonalparken berører 106 grunneiendommer og 132 eiere daa er eid av private og daa av det offentlige. En stor del av de privat eide arealene er sikret som friluftslivsområder i dag. De to landskapsvernområdene på Stråholmen ligger nord og sør for bebyggelsen og arealet er på til sammen 65 daa. Landskapsvernområdene ligger inntil nasjonalparken. Begge områdene er privat eid og 9 grunneiendommer med 14 eiere er berørt. Områdene ligger i et landskapsvernområde fra før. Landarealet i nasjonalparken berører 106 grunneiendommer og 132 eiere. En stor del av de privat eide arealene er sikret som friluftslivsområder i dag.

13 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Oversiktskart Jomfruland nasjonalpark april 2015 Tegnforklaring Ytre og indre avgrensning Landskapsvernområder Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær Målestokk: Sone B - Sjøfuglområder 1: Meter Fylkesmannen i Telemark, april 2015 ±

14 Jomfruland Jomfruland Jomfruland 14 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Delkart Øytangen Jomfruland nasjonalpark april 2015 Kråka Jomfrulandsrenna Jomfruland landskapsvernområde Øytangen Hovedveien Jomfruland Sandbakken naturreservat Sandbakken Hovedveien Jomfruland landska psvernområde Nordjordet Østre Saltstein Østre Hasselgården Saltsteinbukta Hovedveien Tegnforklaring Ytre og indre avgrensning Haslegården Decca stasjon Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær Minervabukta Sone B - Sjøfuglområder Hovedgården Saltstein Målestokk: 1: Meter Fylkesmannen i Telemark, april 2015 ±

15 Jomfruland Jomfruland Jomfruland Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Delkart Saltstein - Tårntjenna Jomfruland nasjonalpark april 2015 Nordjordet Hovedveien srenna Østre Hasselgården Beverskjæra Beverskjæra dyrefredningsområde Hovedveien Decca stasjon Haslegården Hovedgården Saltstein Tårnbukta Langputt Tårnbrygga Jomfruland Tårnbryggeveien Tårntjenna Haganestranda Myra Tårnbåen Hagane Tegnforklaring Ytre og indre avgrensning Saltverksmyra Hovedveien Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær Sone B - Sjøfuglområder Djupodden Kleiva Målestokk: 1: Meter Fylkesmannen i Telemark, april 2015 ±

16 16 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Delkart Kleiva - Skagerakstrand Jomfruland nasjonalpark april 2015 Hagane Myra Hovedveien Susannesbukt Åsvikbrygga Østre Saltverksmyra Stangskjæra Saltverksmyrveien Djupodden Kleiva angskjæra naturrese rvat Djupodden Saltverksmyra Djupoddenskjæra Kubukta Kuholmen Harva Harvbråttet Lille Ringskjær Kjempebrønnen Løkstadbukta Ringskjær Hovedveien Løkstad Skagerakstrand Hølen Kjemperøysa Tegnforklaring Ytre og indre avgrensning Tangbukta Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær Jomfruland Skadden naturreservat Målestokk: Sone B - Sjøfuglområder 1: Meter Fylkesmannen i Telemark, april 2015 ±

17 Jomfruland Gråstein Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Ringskjær Midtfjordskjær Delkart Skadden Jomfruland nasjonalpark april 2015 Mefjordskjær Kjemperøysa Pilkehellane Tangbukta Jomfruland Skadden naturreser Håbåane Heggeneset ndsrenna Skadden naturreservat Skaddehalsen Tegnforklaring Ytre og indre avgrensning Skadden Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær Målestokk: Sone B - Sjøfuglområder 1: Meter Fylkesmannen i Telemark, april 2015 ±

18 Stråholmen naturreservat 18 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Rottenebukta - Delkart Stråholmen - Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder april 2015 Ringane Oterhola Stråholmhuet Østreøya Stråholmen landskapsvernområde Nordrestrand Jaktebukta Breibukta Strilebukta Moloen Krikken Tjærefjellet Norheim Stråholmen Lille hviteberg Solhaug Doplane Hviteberg Hvitebergsjæra Østgård Hundehollet Vestgård Midtbøen Vestrestrand Belleberg Stråholmen landskapsvernområde Stråholmen Rabbestranda Selskjæra Søndre Huet Rabberompa Sørstrand Langholmen Mostein Langholmskjæret Gåsholmen Lille Mostein Tegnforklaring Ytre og indre avgrensning Landskapsvernområder Gåsholmskjæra Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær Målestokk: Sone B - Sjøfuglområder 1: Meter Fylkesmannen i Telemark, april 2015 ±

19 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Verneverdier 4.1 Naturgrunnlaget Klimaet er preget av at området ligger i kontakt med Skagerrak. Området har borealt/temperert klima med en lang vekstsesong i norsk sammenheng over 200 døgn. Perioden med snødekket mark er vanligvis kort sammenlignet med innlandet. Havmiljøet er i stor grad preget av havstrømmene i Skagerrak. På grunn av dybdeforholdene har mesteparten av nasjonalparkområdet god kontakt med kystvannet og kyststrømmen på utsiden. Det som er særegent ved naturgrunnlaget er at Raet ligger som en massiv, dominerende rygg i sjø og på land i hele nasjonalparkens lengde. Raet er en israndavsetning som ble dannet av isbreen på slutten av siste istid. Isbreen la igjen store mengder stein, grus, sand og finstoff som dannet landskapet og formene både over og under vann. Rullesteinstranda i Tangbukta på Jomfruland. Foto: Håkon Sundbø De fleste opplever rullesteinområdene på Jomfruland som særegne og vakre. Det gjelder spesielt rullesteinstranda på utsida som strekker seg sammenhengende i hele øyas lengde, men også de ubevokste strandvoll ene inne på øya. Dette er den lengste strekningen av Raet i Sør-Norge som er lett synlig og dessuten er lett tilgjenge lig. Jerkholmen, Jomfruland og Mølen er i naturhistorisk sammenheng valgt som viktige lokaliteter i et restriktivt nordisk utvalg. Vurderingen til Naturhistorisk museum er at områdene har verneverdier på internasjonalt nivå. Slik kan det ha sett ut - aktiv isbre på Svalbard i dag. Foto Kit M. Kovacs og Christian Lydersen, Norsk Polarinstitutt. Gamle rullesteinstrender som er strandvoller i dag kan se golde ut, men under rullesteinen er det tykke lag med morene der vegetasjonen kan finne både næring og vann. Havet har vasket ut finstoff og lagt det igjen på innsiden, noe som er grunnlaget for jordbruksarealene på Jomfruland. I sjø danner steinbunnen på utsiden grunnlaget for store arealer med tareskog. Lenger inn vokser ålegrasengene på finere masser. 4.2 Naturverdier i sjø Naturtyper på sjøbunnen Det er et nasjonalt system for å registrere og fastsette verdien av naturtyper i sjø. Etter det systemet er seks forskjellige naturtyper registrert i nasjonalparkområdet. Av et samlet sjøareal på ca daa dekker de ca daa eller 20 prosent. Ut fra faste kriterier er hvert enkelt område vurdert etter skalaen nasjonal, regional eller lokal verdi. Ca daa er vurdert til å ha nasjonal verdi.

20 20 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Viktige marine naturtyper i utredningsområdet. Kilde: Norsk institutt for vannforskning. Oversikt over naturtyper i sjø i nasjonalparkområdet Naturtype Nasjonal verdi Regional verdi Lokal verdi Sum Sum Antall Areal (daa) Antall Areal (daa) Antall Areal (daa) antall areal (daa) Tareskog Ålegrasenger Bløtbunn i strandsonen Skjellsand Israndavsetninger Sum Den naturtypen som har den viktigste økologiske funksjonen både i nasjonalparkområdet og i nærliggende områder er tareskogen. Nasjonalparkområdet har spesielt store og rike tareskoger som har betydning for hele områdets kystøkosystemer og som bidrar med viktige økosystemtjenester, også utenfor nasjonalparken. Det er registrert 45 tareskoger med et samlet areal på over daa. Seksten av tareskogene med et samlet areal på over daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. De største og mest sammenhengende stortareskogene ligger på utsiden av Jomfruland og videre nordøstover. Bestandene av stortare vurderes til å være friske og sunne. Sukkertaren er derimot sterkt redusert det siste tiåret, men kan se ut til å ha vært en forbedring de siste par årene. Inne i tareskogen er det store mengder smådyr og fisk. Det kan være flere tusen smådyr fordelt på flere hundre arter på hver plante. Krepsdyr og snegl er de mest artsrike og tallrike. Tareskogen huser smådyr hele året som er mat for fisk. Flere fiskearter lever inne i mellom tareplantene. Tareskogene er også viktige føde- og leveområder for krabbe, hummer, sjøfugl og sel. Tareskogene er også viktige føde- og leveområder for krabbe, hummer, sjøfugl og sel

21 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Ved sterk vind skylles tang og tare opp på strendene på Jomfruland og Stråholmen og danner tang- og tarevoller som har stor betydning for smådyr, fugl og planter. Krepsdyrene som følger med taren er spesielt viktig som mat for vadefugler. I tidligere tider var det vanlig å bruke tang og tare til gjødsel i jordbruket. Stortareskog. Foto: Janne Gitmark/NIVA. Mengden plantemateriale som blir produsert i tareskogene i nasjonalparkområdet hvert år kan være så mye som tonn! Når tareplanten skifter blader (hvert år) eller hele planter blir revet løs, driver de gamle plantedelene ut i dypområdene eller inn på strendene. Små plantepartikler og smådyr blir også spredd ut i de frie vannmasser. Kanskje så mye som over halvparten av næringen blir spredd ut til nærliggende økosystemer. Tare som transporteres ut til dypområdene har sannsynligvis stor betydning for den produksjonen som skjer der, da taren brytes ned og tas inn i næringskjeden. Tilgangen på næring i dypområdene er viktig for produksjonen av blant annet reke. Rekefisket er bærebjelken i fiskeriene på Telemarkskysten og tareskogene bidrar derfor indirekte med viktige økosystemtjenester. Det er registrert fjorten ålegrasenger i nasjonalpark-området med et samlet areal på 570 daa. Tre av ålegrasengene med et samlet areal på 510 daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. Ålegrasengene har en lignende funksjon som tareskogene, men er å finne på grunne områder med bløt bunn (sand). Det er en rik produksjon i ålegrasengene med opp til flere ti tusen snegl, muslinger og krepsdyr på en kvadratmeter. Artene som finnes i ålegrasengene er noe forskjellige fra tareskogene og er derfor en viktig del av det biologiske mangfoldet. Noen alger og smådyr som ålegrasanemone finnes bare i ålegrasengene. Det samme gjelder noen arter krepsdyr og snegl. Ålegrasengene er regnet for å være spesielt viktig som oppvekstområder for torsk. Ålegraseng. Foto: NIVA. Tang og tare har betydning for hele kystøkosystemet. Illustrasjon: Norsk institutt for vannforskning

22 22 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 På grunn av mindre areal har ålegrasengene mindre betydning enn tareskogene for produksjonen i nasjonalparkområdet. De gir likevel et viktig bidrag. Det er mange grunne bløtbunnsområder i nasjonalparkområdet. Det er registrert 94 områder med et samlet areal på ca daa. Ni av områdene er vurdert til å ha nasjonal verdi med et samlet areal på noe under daa. De største områdene er på innsiden av Jomfruland og Stråholmen. Bløtbunnsområdene kan se livløse ut, men det er et rikt dyreliv som lever nedgravd. Områdene er derfor viktige som beiteplasser for vadefugler, andefugler, krepsdyr, kutlinger og flyndre med flere. I 2006 ble det etablert fire fredningsområder for hummer på Skagerrakkysten. Det er registrert en betydelig positiv effekt. Det er grunn til å anta at reproduksjonen i fredningsområdene har økt, da flere store hummer gir flere og større egg. Fredningsområder for hummer vurderes derfor å være viktige for å bygge opp bestander av hummer. Kragerø kommune har i 2014 søkt Fiskeridirektoratet om fredningsområde for hummer på innsiden nordvest for Jomfruland. Dypvannsreka lever på dypt vann på bløt bunn der den spiser små krepsdyr, børstemark og næringsrikt mudder. Reke er for tiden den klart viktigste fiskeriressursen på Telemarkskysten. Bestanden varierer en god del over tid, men etter noen år med svakere bestand har det fra 2014 vært vesentlig bedre fangster Sverige Danmark Norge Landinger (tonn) Fjæremark på sandbunn. Foto: Mats Walday, NIVA. Landinger av reke i Skagerrak/Norskerenna Største fangst i 2004 med ca tonn. Kilde: ICES/ Fiske i sør Arter på sjøbunnen De siste tiårene fra 1950/60 har bestanden av hummer gått kraftig tilbake. I 2006 ble hummer ført opp på norsk rødliste som nær truet. I 2008 ble det innført strengere reguleringer med større minstemål, forbud mot å fange rognhummer og krav til fluktåpninger i teinene for undermåls hummer. Det er foreløpig ikke klare konklusjoner om virkningen på bestanden. Hummerbestanden i Skagerrak ligger på et historisk lavt nivå, men etter 2008 har det vært en vekst, mest i Oslofjorden. De siste årene har det vært sterkt økende interesse for å fange sjøkreps. Tellinger viser at bestanden har ligget på et stabilt nivå siden Det er gode bestander av taskekrabbe i nasjonalpark-området. I Grenlandsfjordene er det kostholdsråd for krabbe på grunn av for høyt innhold av dioksiner og furaner. Det er lavere innhold i nasjonalparkområdet og krabba kan brukes fritt Fiskearter og bestander Studier viser at det fra svenskegrensen til Stad finnes flere bestander av fjordtorsk, da de mindre fjordene langs Skager rakkysten har egne bestander. Fjordtorsken gyter langt inne i fjordene eller i bassenger langs kysten, noe som antagelig er en tilpasning til at larvene ikke skal bli ført bort av havstrømmene. Rekrutteringen har vært nedad gående de siste tiårene. I 2011 var det imidlertid igjen en bra årsklasse. Antall hummer i hver teine på et døgn på Østlandet og i Agder i årene Rapportert fra yrkesfiskere.

23 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Småtorsk et år og eldre i trekk med strandnot på den norske delen av Skagerrakkysten i perioden Kilde: Havforskningsinstituttet. Den dårlige rekrutteringen kan ha sammenheng med endringer i planktonet i Nordsjøen og Skagerrak på grunn av endringer i klima. Det er forskjeller på Skagerrakkysten, da det ser ut til å være et skille i Kragerø med mer torsk vestover og mindre østover. Både kolje og hvitting har hatt svikt i rekrutteringen de siste ti årene i et omfang som tidligere ikke er observert i perioden fra Lyr har også hatt dårlig rekruttering fra 1970-tallet. Undersøkelser med strandnot tilsier at leppefisk som berggylt, grønngylt og til dels grasgylt har økt i antall de siste årene, mens bergnebb synes å ha stabile forekomster. Rødnebb/ blåstål har hatt relativt lave bestander de siste årene. Det har vært relativt mye sjøørret de siste årene. Det er en populær sportsfisk som gyter i ferskvann og lever store deler av livet i sjøen. Det ser ut til at hvert lille vassdrag har sin egen bestand. Innenfor og nord for nasjonalparkområdet er det flere gode sjøørretbekker. Antall sjøørret i strandnot Kilde: Havforskningsinstituttet. Europeisk ål har vært på norsk rødliste siden 2006 under kategorien kritisk truet. Den har vist nedgang over flere tiår i flere europeiske land. Fritidsfisket etter ål i Norge ble stoppet i Fra 2010 stoppet også det kommersielle fisket. På kysten av Telemark og Aust-Agder er det viktige oppvekst- og leveområder for ål. Brislingen lever i de frie vannmasser og forekomstene varierer mye gjennom året og fra år til år. Det har vært antatt at Skagerrak er et viktig gyteområde for brisling. Nyere undersøkelser viser at det også foregår gyting i fjordene. Det er flere bestander av sild i Skagerrak. Det er sporadisk notfiske med lys etter sild i nasjonalparkområdet. Lysfisket er omstridt lokalt. Fisket drives pelagisk og gir ikke skader på sjøbunnen. Samlet sett er bestanden av makrell i god forfatning. Makrellen har en sterk posisjon. Hver sommer siger stimer inn over kysten og høstes av både fritidsfiskere og yrkesfiskere. I våre farvann er den nordøstatlantiske bestanden av pigghå på et lavt nivå. Det har tidligere blitt tatt betydelig med pigghå langs kysten av Skagerrak. Pigghåen vokser seint og en regner med at det vil ta lang tid før gytebestanden har bygd seg opp igjen. Av og til kommer det sjeldne gjester som for eksempel Sankt Petersfisk som til vanlig holder seg i helt andre havområder. Det kan se ut til at besøk av tropiske fiskeslag blir mer vanlig, muligens som følge av klimaendringene. 4.3 Sjøfugl Områdene nord for Stråholmen og utenfor de nordlige og sørlige delene av Jomfruland er vurdert til å ha nasjonal verdi for sjøfugl. Området nord for Stråholmen mot Lille Danmark og Dynga, samt nord til Stråholmstein, inklusive Rauholmane og Knallaren er et av de viktigste områdene for sjøfugl langs Skagerrakkysten, trolig det viktigste. Området har store antall av en rekke sjøfuglarter. Området utenfor den nordlige delen av Jomfruland er et av de viktigste områdene for sjøfugl langs Telemarkskysten, blant annet for sjøorre. Området utenfor den sørlige delen av Jomfruland er et av de viktigste områdene for sjøfugl langs Telemarkskysten og trolig langs Skagerrakkysten. Den foreslåtte avgrensningen av nasjonalparken sammenfaller godt med viktige områder for sjøfugl. Et omfattende materiale fra Jomfruland fuglestasjon viser at bestandene av en del arter har økt i perioden , mens andre bestander har gått tilbake. Bestandene av fiskemåke og hettemåke har gått kraftig tilbake, mens makrellterne har gått klart tilbake. Alke og lomvi har gått tilbake og det samme gjelder trolig lunde. Bestandene av grågås har økt kraftig, mens siland, storskarv, toppskarv og teist har økt klart. Sjøorren har økt fra 1990-tallet, selv om den har hatt nedgang internasjonalt. Bestanden av ærfugl er fortsatt vesentlig større enn på 1970-tallet, men er en god del mindre enn den var rundt årtusenskiftet. En rekke rødlistearter forekommer regelmessig i nasjonalparkområdet. Området har viktige bestander av marine dykkender. Det gjelder spesielt sjøorre, men også svartand og havelle som det er mange av i deler av året. Sjøorren er en globalt truet art (nær truet) og er en av få norske arter som står på den internasjonale rødlista for fugl.

24 24 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Kilde: Asplan Viak. Forekomsten av rastende sjøorre rundt Jomfruland og Stråholmen har økt de siste årene og er den største langs Skagerrakkysten. Sjøorren kommer fra begynnelsen av oktober og det er registrert opptil 550 fugl ved Jomfruland og 300 ved Stråholmen. Alkefugl som lomvi, som er kritisk truet, er vanlig å se på trekk og overvintring i de fleste av de sju delområdene. Det er registrert fire sårbare arter på trekk eller overvintring. I tillegg kommer teist som også hekker i området. Det er registrert 12 nær truede arter på trekk eller overvintring. Ærfuglen dominerer i antall blant sjøfuglene i nasjonalparkområdet og Telemarkskysten er blant de viktigste områdene for ærfugl langs Skagerrakkysten. Det er flest fugl i mars-april og i oktober-november. 4.4 Sel Steinkobbene har fast tilhold på Telemarkskysten. Ved tellingene i andre halvdel av august 2014 ble det registrert 148 dyr. Av dem ble 102 funnet innenfor grensene til nasjonalparken. Nasjonalparkområdet utgjør derfor en viktig del av leveområdet for den faste bestanden av steinkobbe. Sjøorre. Foto: Vidar Heibo. Steinkobber. Foto: Per Ole Halvorsen

25 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Under samme telling ble det sett unger som lå på land og det er derfor grunn til å anta at det er lokal yngling. Steinkobben er oppført som sårbar på gjeldende norsk rødliste. I 2008 ble det beregnet at bestanden i Skagerrak-Kattegat var på dyr. Steinkobben regnes som stasjonære og har beiteområdene innenfor noen få kilometer fra hvileplassene. Om sommeren når det er yngling og parring i juni-juli, og hårfelling i august, er de svært stedbundne og har ofte faste liggeplasser. I vinterhalvåret er de mindre knyttet til kjerneområdene og kan være på næringssøk flere dager i strekk. Da kan det tenkes at kysten av Vestfold og Telemark kan ha innslag av steinkobber fra de langt større bestandene på den svenske vestkysten. Steinkobbene er mest utsatt for forstyrrelser i yngle- og dieperioden i juni-juli, noe som er en periode med mye aktivitet i nasjonalparkområdet. Langs norskekysten er det ikke uvanlig med fluktavstand på hundre meter eller mer. Det er samtidig eksempler på at steinkobbene kan venne seg til folk, noe en også kan se eksempler på i nasjonalparkområdet. Steinkobbene spiser flere fiskeslag. Undersøkelser ved Torbjørnskjær viste at de vanligste var øyepål, tobis og sild. Om steinkobbene på Telemarkskysten med ca. 150 dyr spiser omtrent det samme som ved Torbjørnskjær, tar de ca. 400 kg øyepål, 70 kg tobis, 25 kg sild og 100 kg av andre fiskeslag i døgnet. I 1988 og 2002 var det utbrudd av sykdommen PDV (kjent som hvalpesyke hos hunder) i Skagerrak og det døde henholdsvis og dyr, noe som var ca. 60 prosent av bestanden. Etterpå vokste bestandene i Skagerrak-Kattegat og i Vadehavet med ca. 12 prosent i året. Etter åtte år var bestanden tilbake til det den var før utbruddet. Det ser ikke ut til at tettheten i bestanden har betydning for sykdommen, da smittekilden antagelig er arktisk sel og at sykdommen spres med selarten havert som vandrer sørover. Steinkobbene er utsatt for å drukne i fiskegarn. Opplysninger tilsier at garnbåter som driver fiske på vår del av kysten får mange sel i garn hvert år. Norsk sjøpattedyrpolitikk sier at bestanden av steinkobbe i fastlands-norge skal stabiliseres på nivået. Det vil si at det skal være ca steinkobber i Norge under hårfellingen på ettersommeren. På Telemarkskysten skal bestanden av steinkobbe være større enn 50 dyr for at det kan åpnes for jakt. Med ca. 150 registrerte dyr i 2014 har Fiskeridirektoratet åpnet for jakt fra og med Naturverdier på land Nasjonalparkområdet har store biologiske naturverdier med sandkyst, havstrandvegetasjon og naturbeitemarker av nasjonal verneverdi. De største naturverdiene er på Jomfruland og Stråholmen. Begge øyene har stor andel med truede naturtyper og mange rødlistearter. Det er få andre steder i Norge som har tilsvarende kombinasjon og mosaikk av naturkvaliteter. Områdene gir assosiasjoner til Öland og Gotland, og det er grunnlag for å si at de to øyene samlet sett har internasjonal verneverdi. Sandkystvegetasjonen på Jomfruland vurderes som meget verneverdig og har nasjonal verdi. Nordlige del av Jomfruland har de største sandtørrengene i Norge og er det viktigste området for beitemarksopp i Telemark. Nyere kartlegging viser at Stråholmen også må tas med. For beitemarksopp, biller og sommerfugler knyttet til åpen og solrik sandgrunn er sandtørrengene, sammen med sandmarkene hotspot-områder av nasjonal verdi. Hagemarkene på Jomfruland med eik-hassellunder minner om de velhevdede lauvengene på Gotland og forekomstene av markboende sopp er av regional til nasjonal betydning. Nordlige del av Jomfruland har kanskje det fineste og best bevarte området i kyststrøk med gammel eik-hasselskog og eikekjemper som er levesteder for biller og vedog marklevende sopp. Det er få andre kystnære områder i Norge som har den samme kombinasjon av naturverdier knyttet til rike hasselkratt og gammel eikeskog. De rike kystkantkrattene er i størrelsesorden med forekomstene på Mølen i Vestfold. Omfanget er sjeldent og områdene vurderes til å ha nasjonal verdi. Havstrandvegetasjonen på Jomfruland og Stråholmen har store naturverdier og vurderes som nasjonalt verneverdig. Hassellunden på Øytangen. Foto: Aud Torild Stensrud. Eikekjempe. Foto: Aud Torild Stensrud.

26 26 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 På Stråholmen er det mange strandenger, tang- og tarevoller og brakkvannsdammer som til dels kan ha internasjonal verneverdi. Jomfruland og Stråholmen er sammen med 21 andre områder i Norge med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket som er «kremen av nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Utvelgelsen baserer seg på flere kriterier knyttet til kulturlandskap, men de biologiske verdiene er viktige. I nasjonalparkområdet er det pr. januar 2015 registrert 154 arter som er ført opp på norsk rødliste. Artene fordeler seg på 14 organismegrupper. Av de 154 artene er 100 arter klassifisert som truet. Fem arter er kritisk truet, 27 arter er sterkt truet og 68 arter er sårbare. I tillegg er 52 arter nær truet. Artene er vist i vedlegg til forvaltningsplanen. Jomfruland og Stråholmen er svært viktige rasteområder for vadefugl, rovfugl og spurvefugl under trekket både vår og høst. Det er registrert 318 fuglearter, noe som er det nest høyeste antallet i landet. Bare på Lista er det registrert flere. Arter på norsk rødliste pr. januar 2015 etter organismegrupper Organismegruppe Antall arter Sopp 31 Lav 1 Karplanter 23 Biller 23 Sommerfugler 39 Nebbmunner 2 Nettvinger 2 Spretthaler 7 Tovinger 3 Veps 7 Edderkoppdyr 2 Krepsdyr 2 Fugler 10 Pattedyr 2 Sum 154 Kilde: Biofokus Hauksanger. Foto: Trond Eirik Silsand. Beitemarksoppen praktrødskivesopp. Foto: Sigve Reiso. Hvis en skal trekke fram noen spesielle arter i det biologiske mangfoldet, kan det være: Strandmaurløve Hauksanger Marrisp Fjærehøymol Sodaurt Blekkrørsopp Billen Mesosa nebulosa Beitemarksopp (flere arter) Strandmaurløve. Foto: Anders Endrestøl.

27 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Blekkrørsopp. Foto: Inger Kristoffersen. Fjærehøymol. Foto: Bård Haugsrud. Sodaurt. Foto: Norman Hagen. Marrisp. Foto: Anders Thylen. Billen Mesosa nebulosa. Foto: Kim Abel.

28 28 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Villeple på Jomfruland. Foto: Åsmund Asdal. Planter som genressurs for mat og landbruk Et stort antall planter i vill flora kan enten nyttes direkte eller de er nære slektninger til dyrkede planter slik at de kan brukes til foredling av framtidas plantesorter til matproduksjon. Ut fra vurderinger av hvilke planter som betyr mest for global matproduksjon og for norsk landbruk i dag og i framtida, er 200 arter valgt ut som særlig viktige for bevaring på stedet. En innledende kartlegging ble gjort av Norsk genressurssenter i 2013 og ca. 40 av 200 prioriterte arter ble påvist i nasjonalparkområdet. Foruten mange fôrplanter av svingel, kvein, rapp, kløver og vikker, inneholder floraen i området mange arter av frukt, villeple og slektninger til plomme og kirsebær, men også bærslag som jordbær, bærbusker og flere arter av til dels sjeldne bjørnebær. Av interessante spiselige planter kan nevnes karve, sikori, strandkål, bergmynte og arter av løk. Jomfruland nasjonalpark er derved en av landets viktigste «hotspots» for plantearter med genressursverdi. 4.6 Landskapsverdier på land Jomfruland har stor variasjon skapt av naturgrunnlaget og eksponeringen mot havet, og det er meget god lesbarhet av øyas ulike deler med bakgrunn i kvartærgeologien. Det er særpregete og sjeldne landskap langs yttersiden med rullestein og strandvoller, og aktivt kulturpreg på innsiden med landbruk, gårdstun, brygger og fyrene. Tre delområder har nasjonal landskapsverdi: Øytangen med Øitangen gård, Kråka og nordlige del av rullesteinstranda. Saltstein Sørspissen av med Skadden To delområder har regional til nasjonal verdi: Rullesteinstranda mellom Saltstein og Skadden Eikeskogen, Nordjordet og Sandbakken Villeple på Jomfruland. Foto: Åsmund Asdal. Hele eller deler av arealet til alle delområdene som er vurdert til å ha nasjonal eller regional/nasjonal verdi ligger innenfor foreslåtte grenser for nasjonalparken. Stråholmen har stor variasjon skapt av naturgrunnlaget og eksponeringen mot havet, og det er god lesbarhet av øyas ulike deler med bakgrunn i kvartærgeologien og dannelsen av Raet. Det er aktivt kulturpreg med åpne beiter, steingjerder og gammel bebyggelse samlet i landsby. To delområder har nasjonal verdi: Den gamle bebyggelsen med moloen Området vest og nord for bebyggelsen med Nordre Huet To delområder har nasjonal til regional verdi: Området øst og sør for bebyggelsen, Belleberg Strandsonen mot vest og sør, Vestrestrand, Sørstrand, Søndre Huet og Gåsholmen Med unntak av den gamle bebyggelsen med moloen som ikke er aktuell for nasjonalpark, ligger hele eller deler av arealet til alle delområdene som er vurdert til å ha nasjonal eller regional til nasjonal landskapsverdi i nasjonalparken eller i landskapsvernområdene.

29 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Flere steder, blant annet på Stangnes som er en del av Geoparken er det tydelige spor etter isens arbeid med plastisk skulpturerte detaljformer som for eksempel sigdformede trau og spylerenner. På Stangnes er det flere velutformede jettegryter. Det skal også være store og velutformede jettegryter under vann ved Tviskjær mellom Østre og Vestre Rauane, noe som bør undersøkes nærmere. Selv om slike landformer er relativt vanlige her til lands, så er de i internasjonal sammenheng spesielle. Landskapsverdier på Stråholmen. Asplan Viak. Stangnes og holmer og skjær er skjærgårdslandskaper med spredte øyer og øygrupper eksponert mot havet, preget av blankskurte svaberg og lav vegetasjon. Det er lokalt stort mangfold i former og landskapsrom innenfor øygrupper. Sett under ett vurderes de seks delområdene til å være landskap med regional verdi. Former i fjell Det er mellom 160 og 180 holmer og skjær i nasjonalparkområdet. Felles for dem alle er at de er formet av isen og havet. Mange har en kupert og ujevn form, mens andre er flate og jevne. På Østre og Vestre Rauane, holmene ut for Portør, Stangneset, ut for Ellingsvik, sør på Stråholmen og flere andre steder er det jevne og fine svaberg med flotte former. Det vet mange å sette pris på og de er flittig i bruk i fint vær på sommeren. Jettegryte på Stangnes. Svaberg på Stangnes.

30 30 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Gea Norvegica Geopark er Skandinavias første europeiske geopark og er støttet av UNESCO. Den ligger i deler av Telemark og Vestfold fylker. Jomfruland og Stangnes inngår som egne lokaliteter i geoparken. Geoparken er medlem av det UNESCO-støttede nettverk av europeiske geoparker og skal: Formidle om geologiske prosessers betydning for samfunnet. Være et kompetansesenter for bærekraftig bruk av den geologiske naturarven. Tilrettelegge regionens geologiske attraksjoner. Synliggjøre regionens geologiske, historiske, kulturelle og økologiske kvaliteter. Bruke natur- og kulturarven til å styrke identitet og stolthet. Kulturlandskap I nasjonalparkområdet på Jomfruland og Stråholmen er det flere områder som er utpregede kulturlandskap, men Østre Rauane. det er også kulturlandskaps-elementer ellers i nasjonalparken. Det er seilingsmerker og lykter fra Flesbåen og Stråholmsteinen i nord til Ellingsvik i sør, med varder, båker, stenger, flytende merker og lykter. Seilingsmerkene har hatt stor betydning opp i gjennom tidene og har det fortsatt, selv om de til en viss grad er erstattet av ny teknologi. Det er god avstand mellom dem og de gjør relativt lite av seg i det store, åpne kystslettelandskapet. Med den funksjonen de har hatt, vil nok noen mene at de tilfører nasjonalparken en historisk dimensjon. I deler av nasjonalparkområdet ligger det bebyggelse inntil eller i nærheten av nasjonalparkgrensen som gir en viss kulturlandskapskontakt. Noen av områdene har Sjømerke på Naus.

31 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Vakkert eikegjerde. Foto: Anette C. Nilsen. vært uthavner, lossteder eller fiskevær. Det gjelder Portør, Østre og Vestre Rauane, Korset, Jomfruland og Stråholmen. Selv om bebyggelsens funksjon for det meste er en annen i dag, gir den likevel en fornemmelse av livet i tidligere tider. Områdene med kulturlandskap på Jomfruland og Stråholmen er skapt av landbruksdrift over lang tid, med hogst, rydding, beite, slått og åkerdrift. De fleste opplever landskapet på de to øyene som vakkert, variert og særegent. På utsiden av Jomfruland og på den sørlige delen møter rullesteinstrendene havet. Rett på innsiden er det et belte med busker og trær formet av vinden som skjermer for været. Den midtre delen preges av ung barskog med noen åpne områder. På ytre del av nordenden av øya er det kulturmark. Her finnes et stort mangfold av vegetasjonstyper, med veksling mellom eikeskog med beitet undervegetasjon, hasselrosetter, gamle asketrær og furuskog som gir varierte landskapsopplevelser. Innsiden av øya preges av jordbruk med større fulldyrkede arealer og beiter som strekker seg fra gårdstunene ned mot en smal stripe med sandstrand. Langs veiene og stiene inne på øya og i skillet mellom teigene er det randvegetasjon som deler opp og beriker det åpne landskapet. Landskapet på Stråholmen har et vesentlig mer åpent preg enn på Jomfruland. Det er åpne beitearealer i den sørlige delen som går over i buskvegetasjon, havstrender, brakkvannsdammer og partier med rullestein helt i sør. Mot nordøst er det beiter med større andel fjell og noe mere tre- og buskvegetasjon og som gir Stråholmen et delvis skogkledd preg sett fra sjøen. Klyngetunet, steingjerder, moloen, tangplasser og landfester fra seilskutetiden er viktige kulturhistoriske verdier på Stråholmen. På Østre Øya ligger det en gravhaug. På Jomfruland og Stråholmen er det mange steingjerder som er bygget for beitedyr. Steingjerdene deler inn arealene og gir landskapet særpreg. Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Fra 2009 har 22 områder fordelt over hele landet vært med i ordningen som dekker et tverrsnitt av norske verdifulle kulturlandskap. Utvalgte Steingjerder sør på Stråholmen.

32 32 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 kulturlandskap viser hvordan jordbruksdrift i generasjoner har formet verdifulle landskap med kulturminner og naturmangfold. Arbeidet på Jomfruland og Stråholmen har som målsetting å restaurere og drifte kulturlandskapet og ta vare på de biologiske og kulturelle verdiene. Formidling av historien og de prosesser som har utviklet og formet landskapet er også en del av arbeidet. Istandsetting av steingjerde på Jomfruland. Utvalgte kulturlandskap er tatt i mot med positivt engasjement på begge øyene. Arbeidet er godt organisert med et felles styre. Utvalgte kulturlandskap har utgangspunkt i landbrukseiendommene, men det er også god deltakelse fra andre og det er bred representasjon i styret. Det blir arbeidet etter fireårige tiltaksplaner som gjelder: Rydding og vedlikehold av slåtteenger og beiter Gjerding, grøfting og beiting Stier, skilting og informasjon Restaurering av bygninger Skjøtsel og informasjon om kulturminner og kulturhistorie Skogbruksplaner for Jomfruland Kontroll med beiting av grågås på innmark Det gis et årlig tilskudd fra Staten på i størrelsesorden kr. I tillegg kommer kr til tiltak i verneområdene. Ordningen har vitalisert arbeidet med kulturlandskapet og gir gode resultater. Det har også gitt en ny arena for samarbeid lokalt som er positiv. 4.7 Landskap i sjø Raet, sammen med skråningen, Norskerenna og fjordene på innsiden skaper et dramatisk undersjøisk landskap som de fleste av oss kanskje ikke er helt klar over Norskerenna kan følges som en markert fordypning rundt hele kysten av Sør-Norge og helt ut til kanten av Tredimensjonal visning. Asplan Viak.

33 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring kontinentalsokkelen utenfor Stad. Dannelsen av Norskerenna i Skagerrak har trolig utgangspunkt i nedforkastninger etter vulkansk aktivitet for nærmere 300 mill. år siden, men nåværende utforming er preget av erosjon av mektige brestrømmer gjennom flere istider, på samme måte som da fjordene og mange av de store innsjøene i Norge ble dannet. Under dannelsen av Raet har smeltevann fra breen ført store mengder slam fram til brefronten og ut i havet. Slammet la seg på bunnen og dekket fjelloverflaten i stor grad. På innsiden av Raet kom det mindre slam og terrenget er mer småkupert (fjellknauser). Sør for Jomfruland har Ramorenen en karakteristisk bratt side mot nordvest der det var kontakt med isen. På utsiden er terrenget utjevnet med sedimenter som dekker det meste av den kuperte grunnfjellsoverflaten et godt stykke utover. Mulig gravhaug ved Friluftskirken. Foto: Telemark fylkeskommune. 4.8 Kulturminner Eldre tids kulturminner I kulturminnebasen Askeladden er det registrert tre kulturminner på Jomfruland. Det ligger et gravfelt fra bronse/jernalder inntil nasjonalparken sør for Løkstad. Tidligere er seks gravrøyser nevnt, men bare to av dem ble påvist i Den sørligste gravrøysa er oval og måler omtrent 3 x 4 meter. Den nordligste gravrøysa kalles Kjemperøysa. Den er skadet av mange inngrep i årenes løp. Den nåværende røysa måler omtrent 13 x 10 meter. I nasjonalparken, nord for Hovedgården ligger Friluftskirken. Like ved kirkebenkene ligger det som er tolket som en mulig gravhaug fra jernalder og ei tuft og en brønn fra nyere tid. Den mulige gravhaugen fremstår som intakt og er uten plyndringsgrop. Det kan imidlertid ikke utelukkes at haugen er en rydningsrøys. Litt nordvest for gravhaugen ligger en rektangulær tuft som viser spor etter en bygning. Like ved tuften er det en forsenkning i terrenget som etter alt å dømme er rester av en brønn. Det er noen få funn av gjenstander fra yngre steinalder eller bronsealder. Det mest oppsiktsvekkende er en dolk av flint som ble funnet på Hovedgården. Funnene vitner om at det var mennesker på øya rett etter at den hadde steget opp fra havet, antagelig i forbindelse med jakt og fangst eller i spirituelt eller rituelt øyemed. En annen forklaring er at de er bragt med til Jomfruland som amuletter i jernalder eller middelalder. Slike «tordenkiler» skulle blant annet gi verne mot lynnedslag. Telemark fylkeskommune mener at gravminnene fra bronsealder/jernalder og gjenstandsfunnene indikerer sterkt at det er et stort potensial for at ikke kjent, automatisk fredede kulturminner er bevart på Jomfruland. Sørligste gravrøys. Foto: Telemark fylkeskommune. Flintdolk fra Sverige som ligner den som ble funnet på Jomfruland.

34 34 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Steingjerder på Stråholmen. Det er også en gravrøys på Stråholmen. Den ligger på Østre Øya som ikke er med i nasjonalparken. Gravrøysa er ikke arkeologisk undersøkt. Nyere tids kulturminner på Jomfruland Oversikten nedenfor er foreløpig og gjelder kulturminner som ligger i eller inntil nasjonalparken: Dam ved Kråka: Vann til dyra Øitangen gård: Gårdsanlegg Losji på Øitangen under Napoleonskrigene Østre Saltstein: Gammel fiske- og båtplass Saltstein: Tidligere husmannsplass Beverskjær: Ankringsplass for seilskuter. Deccastasjonen: Tidligere forsvarsstasjon Tangplass ved Tangbukta Den gamle Hovedveien Tårntjernet Tangplass nord for Harva Tangplass ved Harva Tangplass sør for Harva Ringskjær: Fortøyningsfeste for seilskuter Nyere tids kulturminner på Stråholmen For de som besøker Stråholmen er det gjerne tunet som oppleves som det mest særegne og lettest synlige kulturminnet, sammen med kulturlandskapet. Tunet vil imidlertid ikke ligge innenfor grensene til nasjonalparken eller landskapsvernområdene. Det samme gjelder moloen og vakthytta. To av de tre fortøyningsringene som ble brukt for seilskuter i Hollendertiden vil heller ikke ligge innenfor. Det imponerende anlegget med steingjerder er lett synlig i det åpne landskapet i nasjonalparken og landskapsvernområdene. Det skal være til sammen ca meter med steingjerder på Stråholmen. De er tydeligst på vinteren og på våren, men rydding og beiting gjør dem lett synlige også i den grønne årstida. Steingjerdene har hatt funksjon både som eiendomsgrenser og som gjerder for dyr. Noen gjerder var også avgrensning av veger og fegater. De ble til over en 300 års periode fra ca til Det er vanskelig å si hvor mye arbeid det var å bygge dem, men et anslag er årsverk. Verdien av steingjerdene som kulturminner er ikke vurdert, men det er ingen tvil om at de er verdifulle. Omfanget, at de lett synlige og noenlunde vedlikeholdt, tilsier at steingjerdene kan ha nasjonal verdi. En viktig matkilde på Stråholmen var ender og alkefugl. For å få dem på skuddhold var det vanlig å bygge skytterbenker der jegeren kunne sitte i skjul når fuglene kom inn. På de beste stedene ble det bygget skytterbenker av stein. Skytterbenkene er enkelt anlagt og antas å ha lokal verdi som kulturminner. Bruken av tang og tare til gjødsel i åkeren og på slåtteengene kan ikke sees som kulturminner i dag, men er en viktig og interessant del av kulturhistorien. Gårdbrukerne på Stråholmen forsto tidlig at de kunne utnytte tang og tare ved å legge den i åkeren for å få bedre avling og matjord. Det var havets gull som man fikk ny forsyning av hver gang høststormene satte inn. Store kvanta med tang og tare ble også solgt og skipet ut. Bruken av tang og tare avtok fram til andre verdenskrig etter hvert som mineralgjødsel ble mer vanlig.

35 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Tang- og tarevoll i krikken sør for Nordre Hue, september Samlet vurdering av verneverdier Gjennomgangen ovenfor viser at det er mange områder i nasjonalparkområdet som har nasjonal eller regional verdi. Tre områder er vurdert til å ha til dels internasjonal verdi. Områdene varierer i størrelse, men flere av dem dekker store arealer. Det er registrert 154 arter som er ført opp på norsk rødliste. Artene fordeler seg på 14 organismegrupper. Av de 154 artene er 100 arter klassifisert som truet. Fem arter er kritisk truet, 27 arter er sterkt truet og 68 arter er sårbare. I tillegg er 98 arter nær truet. Jomfruland og Stråholmen er svært viktige rasteområder for vadefugl, rovfugl og spurvefugl under trekket både vår og høst. Det er registrert hele 318 fuglearter, noe som er det nest høyeste antallet i landet. Bare på Lista er det registrert flere. En samlet vurdering er at verneverdiene i rikt monn oppfyller kravet i naturmangfoldloven om at en nasjonalpark skal inneholde særegne eller representative økosystemer eller landskap.

36 36 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Sammenstilling av verneverdiene i områder Kategori/område Regional verdi Nasjonal verdi Internasjonal verdi Naturhistoriske verdier Rullesteinstranda og strandvollene på Jomfruland Biologiske verdier i sjø Tareskoger, 16 områder med areal på daa Tareskoger, 29 områder med areal på daa Ålegrasenger, 3 områder med areal på 510 daa Bløtbunnsområder i strandsonen, 9 områder med areal på daa Skjellsandområder, 2 områder med areal på 430 daa Skjellsandområder, 11 områder med areal på 870 daa Israndavsetninger, 3 områder med areal på daa Verdi av områder i sjø for sjøfugl Stråholmen Stråholmstein Lille Danmark Jomfruland nord Jomfruland midtre Jomfruland sør Vestre Rauane Portør nord Portør sør Biologiske verdier på land Kombinasjon og mosaikk på Jomfruland og Stråholmen sett under ett Sandkystvegetasjonen på Jomfruland Sandtørrengene og sandmarkene på Jomfruland og Stråholmen Eik- hasselskog nord på Jomfruland Eik-hassellunden nord på Jomfruland Rike kystkantkratt på Jomfruland og Stråholmen Havstrandvegetasjon på Jomfruland og Stråholmen Strandenger, tang- og tarevoller, samt brakkvannsdammer på Stråholmen Rasteområder for fugl, Jomfruland og Stråholmen Genressurser for mat og landbruk Landskapsverdier Øytangen på Jomfruland Sørspissen av Jomfruland med Skadden Saltstein På Jomfruland Rullesteinstranda mellom Saltstein og Skadden på Jomfruland Eikeskogen, Nordjordet og Sandbakken Den gamle bebyggelsen med moloen på Stråholmen Området vest og nord for bebyggelsen på Stråholmen Området øst og sør for bebyggelsen, Belleberg Vest og sør på Stråholmen Holmer og skjær ellers, samt Stangnes på fastlander Kulturminneverdier Steingjerdene på Stråholmen Rapporter som er grunnlag for verdisettingen er angitt i kapittel 9 Litteratur Foto: Anette C. Nilsen

37 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring

38 38 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Samfunnsforhold 5.1 Bosetting Det har vært mennesker på Telemarkskysten i mer enn år. De eldste arkeologiske funnene er fra Vissestad i Bamble og er beregnet til å være år gamle. Det har derfor ha vært mennesker på Telemarkskysten relativt kort tid etter at kuldeperioden som skapte Raet var over for år siden og isen trakk seg tilbake. For år siden var Telemark bosatt av fangstfolk som drev både sjøfangst og jakt og fangst i fjellet og innsjøene. De høstet skalldyr, fisk, sel, småhval, sjøfugl, småvilt og storvilt. Skiftet fra fangst til jordbruk kom seinere i Norge enn lenger sør i Europa. Først for år siden begynte jordbruket i Telemark å ta form med fast bosetting og åkrer. Bosettingen i nasjonalparkområdet har likevel en vesentlig kortere historie, ettersom hele området lå under vann i en lengre periode etter siste istid. Det høyeste punktet i nasjonalparken er på Jomfruland med 19,81 meter over havet og en regner med at ryggen steg opp av havet for ca år siden. Det skulle likevel gå lang tid til det var landarealer som var egnet til landbruk og bosetting. Det antas at den første bosettingen på Jomfruland kom for ca år siden. Det er gravrøyser som kan være fra til år gamle, noe som indikerer at Jomfruland ble brukt til blant annet rituelle eller spirituelle handlinger før det kom bosetting der. I 1900 bodde det 120 personer på Jomfruland. Folketallet var lavere i 1950 med 67 personer for så å ta seg opp med 125 personer i I og 80 årene var det i underkant av 100 personer. De siste 30 årene har folketallet vært lavere, men relativt stabilt på ca. 75 personer. Det kom bosetting på Stråholmen fra Seilskutehandelen med utlandet var da i gang og det var behov for loser og uthavner som ga livsgrunnlag sammen med jordbruk, fiske og annet arbeid. I 1801 bodde det 20 personer på Stråholmen og omtrent det samme i 1831 da det var tre losfamilier på øya. Folketallet økte ut over på 1800-tallet til så mange som 49 personer i I en periode var det flere losskøyter og sju loser. Losstasjonen på Stråholmen ble lagt ned i Etter det var livsgrunnlaget lokalt begrenset til jordbruk og fiske. Både før og etter andre verdenskrig flyttet de yngre generasjonene ut og fra 1954 var Stråholmen uten fast bosetting. Sør for Skåtøy ligger holmene Østre- og Vestre Rauane og deler av dem ligger i nasjonalparken. Det var fast bosetting fra rundt Viktigste levevei var fiske og losing. Rauane var langt på veg et fiskevær, antagelig det eneste i Telemark gjennom historien. På slutten av 1800-tallet var det både sildesalteri og landhandel på Rauane. I 1900 bodde det 11 familier der og de hadde egen skole. Etter hvert ble husene solgt som landsteder og i 1950 var det fire familier igjen. Rett ut for Portør ligger Brentholmen, Ursholmen Øitangen gård, Jomfruland Antagelig eldste hus på Stråholmen. Foto: Torstein Kiil.

39 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Folketall på Jomfruland og Stråholmen Jomfruland Stråholmen og Styrmannsholmen i nasjonalparken. Portør har en spesielt god havn og ble brukt som havn og base for plyndringstokter, noe Snorre forteller om fra 1100 og 1200-tallet. Antagelig har Portør vært losstasjon vel så lenge som Stråholmen, Jomfruland og Rauane. Losingen ble kombinert med fiske og det var både tollstasjon og losjier i Portør. 5.2 Fiske Antagelig var skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr avgjørende for de tidligste bosettingene langs kysten. Fram til ca regner en med at naturalhusholdning var det vanlige. Fiskeriene på Skagerrakkysten har vært og er i vesentlig mindre skala enn det vi kjenner fra Nord-Norge og på Vestlandet, men har likevel vært viktig for mange. Fisket har ofte blitt drevet i kombinasjon med jordbruk, losing, sjøfart og håndverk Næringsfiske I Kragerø og Bamble var det 42 manntallsførte fiskere ved utgangen av Fiskermanntallet i Kragerø og Bamble i 2006 og 2014 Hovedyrke Deltidsyrke Kragerø Bamble Sum Kilde: Fiskeridirektoratets statistikkbank. Antallet som har fiske som hovednæring er redusert fra 41 i 2006 til 29 i Fra 1980-tallet er antallet mer enn halvert. Utviklingen kjenner vi igjen fra landet ellers ved at det stadig blir færre fiskere. Imidlertid øker fangsten pr. fisker slik at den samlede fangsten er relativt stabil. Det henger sammen med bruk av større fartøyer og mer effektiv redskap. I Kragerø og Bamble var det 38 merkeregistrerte fiskefartøyer ved utgangen av Antallet fiskefartøy har gått en del tilbake fra Det gjelder spesielt de minste fartøyene, mens de noe større har hatt mindre nedgang. Det er også noe en kjenner igjen fra landet for øvrig. Merkeregistrerte fiskefartøyer i 2006 og 2014 Kragerø Bamble Under 10 m m m m m Over 28 m Sum Kilde: Fiskeridirektoratets statistikkbank. Det er fiskemottak i Langesund og i Kragerø. Fangsten som ble levert i 2014 var på 611 tonn og hadde førstehåndsverdi på 18,4 millioner kroner. Reke dominerer både i mengde og verdi. Ettersom rekefisket foregår på dypt vann, har fiskerne i Kragerø og Bamble mesteparten av inntektene fra fiske utenfor nasjonalparkområdet. I 2013 ble det levert 5,1 tonn leppefisk til en verdi av ca. 1,1 millioner kroner. Fisket foregår på grunt vann og er svært aktuelt innenfor nasjonalparkområdet. Bebyggelsen på Vestre Rauane. Portør brygge.

40 40 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Fangst levert mottakene i Kragerø og Langesund i 2014 Kvantum (tonn) Verdi (1000 kr) Torskefisk Skalldyr og bløtdyr Pelagisk fisk Flatfisk og bunnfisk Dypvannsfisk Annet Sum Kilde: Fiskeridirektoratets statistikkbank. Bambletråler på feltet. Fiskefelt på Telemarkskysten (trålfelt med rød vertikal skravur). Kilde: Fiskeridirektoratet/Asplan Viak Fritidsfiske Fritidsfiske er en viktig del av kystkulturen og har stor verdi både som fritidsaktivitet og tilskudd til husholdningene. Det er mye «feriefiske» om sommeren og fritidsfiskerne tar ut mer fisk enn yrkesfiskerne i den perioden. Merking og gjenfangst av torsk på strekningen Lillesand Risør i perioden viste at så mye som 70 prosent ble tatt av fritidsfiskere. Fritidsfiskerne tar også en stor del av hummeren. For Agderfylkene øst for Lindesnes stod fritidsfiskerne for 65 prosent av uttaket i Tallene er imidlertid usikre.

41 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Sjøørret. Foto: Bjørn Erik Lauritzen. Fra Østfold til og med Vest-Agder ble årlig fangst i fritidsfisket beregnet til ca tonn i Etter 2003 har tilgangen på fisk, kanskje særlig torsk, variert mye og vært til dels svak. På innsiden av nasjonalparkområdet og nordover finnes flere fjorder, sund og vassdrag med sjøørret og laks. Hele kystlinja er leveområde for sjøørret. Laksen holder seg i liten grad i området, men smolten passerer gjennom på vei mot storhavet og voksen laks kommer forbi for å gå opp i elvene for å gyte. Store deler av nasjonalparkområdet er definert som nasjonal laksefjord knyttet til Numedalslågen som nasjonal lakseelv. Nasjonale laksefjorder har forbud mot etablering av fiskeoppdrettsanlegg. Fiske etter sjøørret og laks i sjø og vassdrag er tillatt i Skienselva, Herreelva, Åbyelva, Kammerfosselva, Herregårdsbekken og Mørjebekken på angitte elvestrekninger. Det er begrensninger i fisketider, redskap og fangst. Det kan fiskes etter laks og sjøørret med kilenot i sjø. Adgangen er knyttet til grunneier på land. 5.3 Landbruk Både på Jomfruland og Stråholmen har det vært drevet landbruk i lang tid. Ellers i nasjonalparkområdet har noen holmer blitt brukt til beiting. Det er ikke kjent når jorddyrkingen startet på Jomfruland, men en kan regne med at det var da den faste bosettingen kom for ca. et tusen år siden. Jordbruket har gått gjennom flere faser; fra sjølberging, spesialisering og salg av grønnsaker og tanggjødsel til mekanisering og produksjon av melk og kjøtt. I sjølbergingsfasen kan en regne med at landbruksdriften var allsidig med produksjon av kjøtt, melk, ull, egg, poteter, grønnsaker og annet de trengte. Mye areal som ikke ble dyrket, ble enten slått eller beitet. Beiteressursene har gjennom alle tider vært viktige på Jomfruland. Skog ble ryddet og hogd, både for å få gode beiter og for å skaffe ved, bygningsmaterialer, gjerdefang med mer. Øitangen gård Foto: Vilhelm Skappel. I 1720 var det 30 storfe, fire hester og sau på Jomfruland og de hadde overskudd av høy som ble solgt på fastlandet. Det ble også høstet nøtter fra hasselhagene som ble solgt. Driften ble intensivert fra ca og beite- og slåttebruken var trolig på sitt mest intensive rundt I 1875 var det 60 storfe, 10 hester og en del sau og gris på Jomfruland. Det har vært god tilgang på tang og tare til gjødsel, og i tillegg til å være selvforsynt ble det solgt gjødsel i store kvanta. Tangrettighetene var derfor av stor betydning for gårdsbrukene. Den intensive driften varte til mekaniseringen i jordbruket kom på 1950-tallet. Nye driftsmetoder førte til spesialisering av åkerdriften, mens det ble mindre beiting og slått. Landbruksdriften ble opprettholdt og i 1991 var det 149 storfe og 11 hester på øya. Det er antagelig de høyeste tallene gjennom tidene. Da var grasproduksjonen intensivert og det var en større andel kjøttproduksjon. Det var fem gårdsbruk i drift med storfe. Fire av dem hadde melkeproduksjon. Samme året var det 560 daa dyrket mark. Øitangen gård Foto: Vilhelm Skappel.

42 42 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Tårnområdet på Jomfruland tidlig på 1950-tallet. Storfe, hest og småfe på Jomfruland Storfe Hester Småfe* *) For det meste sau. Gjelder dyr om vinteren før lamming. Det har ikke blitt drevet skogbruk med salg av tømmer av noe omfang på Jomfruland, men det kan tyde på at det sentrale sør og nord for Tårntjernet har vært tømmer- og vedskog de siste hundre årene. Fire gårder på Jomfruland er i drift i dag, hvorav tre med dyr med til sammen 78 storfe, 29 hester og 48 vintersau (2013). Det innebærer at tallet på storfe har holdt seg brukbart de siste tiårene. Mye av storfeet er kjøttfe der kalven går sammen med kua. På en gård drives det melkeproduksjon. Mange av hestene inngår i driften av et hestesenter på en av gårdene. De som har dyr bruker beite- og slåttearealene på landbrukseiendommer der eieren ikke driver selv. Det blir også produsert en del poteter og grønnsaker som for det meste blir omsatt lokalt. På grunn av den lange vekstsesongen som er mer enn 200 dager, kan dyra gå ute store deler av året, noe som er en klar fordel sammenlignet med innlandet. Besetningen med sau er av gammelnordisk rase og går ute hele året. Samlet areal med dyrket mark, innmarksbeite, skog og fastmark på de åtte eiendommene på Jomfruland som kan regnes som landbrukseiendommer er dekar. I den offentlige markslagskartleggingen er 467 daa av dette registrert som fulldyrket og 64 daa som overflatedyrket. Det er 49 daa innmarksbeite, 881 daa med skog og 620 daa fastmark. I nasjonalparken er det registrert 2,6 daa med fulldyrket mark og 73 daa med innmarksbeite. Begge arealene ligger på Øitangen gård som er eid av staten. Arealet som er registrert som fulldyrket blir drevet som innmarksbeite. Et mindre areal av det som er registrert som innmarksbeite blir drevet som ugjødslet slåtteeng uten jordarbeiding. Ut over dette er det ikke registrert fulldyrkede/overflatedyrkede arealer eller arealer med innmarksbeite i nasjonalparken på Jomfruland. Landbruket på Jomfruland er sårbart, da ressursgrunnlaget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet. Landbruket er godt organisert, både gjennom Jomfruland Landbrukslag og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Ordningen med utvalgte kulturlandskap har blitt godt mottatt og bidrar positivt. På Stråholmen kom det bosetting fra 1634 og jorddyrkingen startet antagelig da. Det er imidlertid sannsynlig at Stråholmen har blitt brukt til beite i lang tid før det. I 1665 var det seks storfe og ni sauer på Stråholmen. Som på Jomfruland kan en regne med at driften var allsidig med produksjon av det de trengte og at det meste av arealet som ikke ble dyrket, enten ble slått eller beitet. Sett i forhold til bosettingen har det vært knapt med areal på Stråholmen og det er grunn til å tro at utnyttelsen var vel så intensiv som på Jomfruland. I en lengre periode på 1800-tallet og til et godt stykke ut på 1900-tallet var tre- og buskvegetasjonen praktisk talt borte. Foto: Aud Torild Stensrud.

43 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Stråholmen sett fra sør tidlig på 1950-tallet. En av bukkene på Stråholmen. Storfe, hest og småfe Stråholmen Storfe Hester Småfe* *) For det meste sau. Gjelder dyr om vinteren før lamming. Også på Stråholmen har det vært god tilgang på tang og tare. Den ble tatt opp på flere plasser og brukt til gjødsel i dyrkingen. Sammen med partier med god jord med innslag av skjellsand, la det grunnlaget for en forholdsvis omfattende produksjon av grønnsaker for salg der løk var en spesialitet. Store kvanta med tang og tare ble solgt og skipet ut. Det var også byttehandel med gårdsbruk i Kragerø og Bamble der de hentet ved, grisunger og andre viktige varer i bytte. I 1917 var det åtte gårdsbruk med 94 daa dyrket mark, 30 daa naturlig eng og 340 daa beite. Eiendommene var da svært oppdelt med 40 teiger. Det ble gjennomført et jordskifte i som gjorde driften lettere. Stråholmen ble uten fast bosetting i 1954, men det var dyrehold fram til I tiårene etter tok naturen tilbake mye av det som tidligere hadde vært åpne enger og beiter. Tidlig på 1990-tallet var gjengroingen kommet så pass langt at det tidligere kulturlandskapet var i ferd med å bli visket bort. I 1995 startet de lokalt opp arbeidet med å gjenskape landskapet, et arbeid som pågår fortsatt. De første årene var det basert på manuell rydding, men en fant fort ut at det er nødvendig med beitedyr for å holde arealene ved like. Fra 1998 har det gått en besetning med gammelnorsk sau på helårsbeite på Stråholmen. De siste årene har besetningen vært på mer enn 150 dyr i sommersesongen. Alle landbrukseiendommene blir brukt til beite eller slått. I et år med vanlig god produksjon og ikke for lang periode med snødekket mark, er de selvforsynt med vinterfor. Det er også noe småskala produksjon av poteter, grønnsaker og frukt. Det blir også dyrket vekster som er sjeldne eller har gått ut i vanlig jordbruk. Slått. Foto: Torstein Kiil. Samlet areal med dyrket mark, innmarksbeite, skog eller fastmark på de 7 eiendommene som kan regnes som landbrukseiendommer er 517 dekar. I nasjonalparken er det registrert 95 daa med overflatedyrket mark og 17 daa med innmarksbeite. I landskapsvernområdene er det registrert 58 daa med overflatedyrket mark og 1,6 daa med innmarksbeite. Det er ikke registrert fulldyrket mark i de foreslåtte verneområdene, men en kartlegging gjennomført av Kragerø kommune i 2014 tilsier at 55 daa i landskapsvernområdene kan være egnet til fulldyrking. Det er også sannsynlig at mange av de andre holmene har blitt beitet opp gjennom tidene. Naturtypekartleggingen tilsier at Store Fengesholmen, Styrmannsholmen og Flesa er blant dem. Rester av kystlynghei på Styrmannsholmen og Larsholmen tyder på at røsslyngen har blitt brent for å gi bedre beite. På Store Fengesholmen er beitingen gjenopptatt med gammelnorsk sau. 5.4 Hytter En lang strandlinje med mange idylliske steder og nærhet til det sentrale Østlandsområdet gjør Kragerø attraktiv som hyttekommune. Ved utgangen av 2013 var det registrert fritidsbygninger i Kragerø. Av kystkommunene er det bare

44 44 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Den første hytta på Stråholmen i Arkivfoto Stråholmen Vel. Hytte på utsiden av Jomfruland. Fredrikstad og Larvik som har flere. Bamble kommune som sokner til nasjonalparkområdet i nord, har hytter og er nummer 34 i landet. Hyttene i Kragerø er fordelt langs sjøen over en stor del av skjærgården og på fastlandet. Mange av hyttene ligger i de indre og sentrale delene av skjærgården, mens det er færre ut mot nasjonalparkområdet. De første landstedene på Jomfruland og Stråholmen kom i henholdsvis 1916 og I 1950 var det 11 landsteder på Jomfruland. Hyttebyggingen skjøt fart på siste del av 1950-tallet. Det var stor byggeaktivitet fram til 1965 da bygningsloven kom og byggingen ble noe mer regulert. Alle 13 hyttene sør for den gamle bebyggelsen på Stråholmen ble etablert i løpet av den tiden. Hyttebyggingen på Jomfruland fortsatte og i 1972 var det 126 hytter. Det var 157 hytter i 1991 og i 2014 skal det være ca. 175 hytter. Det er i tillegg omtrent 100 private campinghytter og noen utleiehytter på Jomfruland camping i et område regulert til formålet. De siste tiårene har Kragerø kommune vært restriktiv med å bygge nye hytter i den ytre delen av kysten, men mange hytter er påbygd eller revet og erstattet med nye, spesielt i områder med gjeldende reguleringsplan. Hyttene på Jomfruland og Stråholmen blir brukt mest i Bruk av hyttene på Jomfruland og Stråholmen. Kilde: Asplan Viak. pinsen, sommerferien og i helgene. I gjennomsnitt er hver hytte i bruk 65 døgn i året. Det er noe mer enn det som er vanlig langs vår del av kysten. 5.5 Reiseliv og bygg- og servicenæring Jomfruland har vært det mest populære reisemålet opp i gjennom tidene. Det er beretninger om besøk allerede på og 1700-tallet, men det var nok mer sporadisk. Det var først etter at fyrlykten sto ferdig i 1839 at det kom grupper på besøk, da helst på dagstur. Flere dampskip kom i drift i Kragerø fra slutten av 1850-tallet og Jomfruland ble etter hvert den mest brukte stevneplassen i distriktet. I 1890-årene begynte utleien av hus til sommergjester, noe som etter hvert ble svært vanlig. Det er et stort antall besøkende til nasjonalparkområdet hvert år, spesielt til Jomfruland. Mellom og passasjerer har brukt ferge eller taxibåt i rute til og fra Jomfruland i juli og august de siste årene. I en spørreundersøkelse i 2014 opplyste 60 prosent av de besøkende at de kom med egen båt, noe som kommer i tillegg. Det samme gjelder de som kommer med taxibåt som ikke er i rute. Det samlede besøkstallet er derfor vesentlig større, noe også ferdselstellinger viser. I løpet av et år fra mai 2013 til mai 2014 var det ca passeringer på Hovedveien ved Hovedgården nord på Jomfruland. Det er også en ferdselsteller ved Hovedveien litt lenger nord som viste ca passeringer. Ferdsel i begge retninger blir registrert. Ferdsel på andre veger og stier kommer i tillegg. På Jomfruland er utleie av ferieleiligheter, båtplasser og campingplasser av stor økonomisk betydning for eierne av landbrukseiendommene. For noen av dem har antagelig disse tilleggsnæringene større betydning enn den tradisjonelle landbruksdriften.

45 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Antall passasjerer med ferger og taxibåt i rute til og fra Jomfruland i juli og august Kilde: Vestviken Kollektivtrafikk/Asplan Viak Det er følgende tilbud innenfor reiseliv, bygg og service på Jomfruland: Utleie av ferieboliger Utleie av båtplasser Utleie av plasser til campinghytter- og vogner Rideleir, kurs og leiekjøring med hest Besøksgård Skjøtsel Vaktmestertjenester Gravetjenester Salg av ved Salg av sand og grus Drift av avløpsanlegg Selskapslokaler Møtelokaler Kystkafe Kystkultursenter Gjestebrygge Sykkelutleie Serviceanlegg for besøkende Butikk med sommervarer Utstilling og salg av kunst Arbeidsted for kunstnere med stipend Fyrstasjonsmuseum Fuglestasjon Tømring, muring, termografi og trykkstesting Taxibåter Møbeltapetsering Campingplassen ved Gundersen gård i 2013 Det er også en del ikke-kommersielt reiseliv på Jomfruland: Fyrstasjonsmuseum som drives av Jomfruland Vel Serviceanlegg for besøkende med toalett, dusj og vaskemaskin Jomfrulandsutstillingen Velhuset med møter, kunstutstillinger og selskaper Jomfruland fuglestasjon Lag og foreninger som besøker Jomfruland for å dyrke felles interesser Naturvitenskapsfolk som oppsøker Jomfruland av faglig interesse. På Stråholmen er det lite reiseliv- eller servicenæring i vanlig forstand. Det er nok først og fremst mulighetene til naturopplevelser, bading, fisking og annet friluftsliv som trekker til seg de besøkende. Som på Jomfruland er det også en del som kommer av naturfaglig interesse. I driftsbygningen rett innenfor moloen er det utstillinger på sommeren. Det blir også holdt kurs og seminarer om skjøtsel av kulturlandskap. Ut fra opplysninger som er gitt i forbindelse med bruksanalysen, representerer reiselivsnæringen og byggog servicenæringen på Jomfruland i størrelsesorden 26 årsverk til sammen. Haga Kystkafe 2013

46 46 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Ivar Gundersen er en god forteller, mai 2014 Kulturisten. Foto: Asplan Viak Reiselivsaktører utenfor nasjonalparken Det blir drevet skjærgårdsturer med charterbåter fra Kragerø og Bamble. Det er vanlig å bruke sjøområdene i indre del av nasjonalparkområdet og mange går i land for å spise eller vandre på Jomfruland. Brygga på Øytangen som er eid av Staten blir da gjerne brukt i tillegg til Tårnbrygga og Aasvikbrygga. En virksomhet i Kragerø som leier ut RIB-båter bruker også sjøområdene. Hvert år er det fiskefestival i Langesund med blant annet fiskekonkurranse der mange sportsfiskere både fra inn- og utland deltar. Både sjøområdene i nasjonalparken og andre sjøområder blir brukt. En virksomhet i Bamble driver charter i forbindelse med havfiske og det er også foreninger med egne båter. Mye av fisket foregår med stang på dypt vann utenfor nasjonalparkområdet. Kragerø Maritime leirskole er en er storbruker av Jomfruland. Leirskolen holder til inne i Kragerø og er mye ute på sjøen og på øyene. Leirskolen drives når skolene ellers er i drift og er derfor lite å se til om sommeren. Redningsselskapet har egen båt stasjonert i Kragerø. Driften er blant annet basert på frivillige mannskaper på Jomfruland og båten er jevnlig å se ved kai der. Kragerø Dykkeklubb har betydelig aktivitet og mye av dykkingen foregår i nasjonalparkområdet - mest sør av Skåtøy og Jomfruland men også noe lenger nord. Kragerø Kystlag har seilinger med den restaurerte ferga Gamle Kragerø både i skjærgården og i nasjonalparkområdet. Utviklingstrekk og brukspotensiale Visit Kragerø AS framhever følgende for et framtidig bærekraftig reiseliv: Geoturisme som bygger på lokale autentiske kulturarvopplevelser. Økoturisme som vektlegger den reisendes økologiske, sosiale og kulturelle ansvar, og som ønsker å fremstå som et alternativ til kommersiell masseturisme. Miljøbasert reiseliv der miljøet er ressursgrunnlaget for å utvikle reiselivet. Asplan Viaks vurdering er at nasjonalparken kan bli et sted for miljøturisten, opplevelsesturisten (dykking, selsafari, hummerfiske, fuglekurs, plantekurs, kurs i marin økologi og andre naturbaserte opplevelser), båtturisten, kulturturisten, ryggsekkturisten, sykkelturisten, antituristen og blandingsturisten. Nasjonalparkområdet vurderes til å ha en rekke verneverdier som gjør området attraktivt som mål for grupper med interesse for botanikk, geologi, fugleliv og kulturminner. 5.6 Friluftsliv og ferdsel Friluftslivet på Telemarkskysten har lange tradisjoner og aktiviteten i dag er antagelig større enn noen gang. På fine sommerdager er det «folk overalt», men også ellers i året er det mange som bruker områdene til turgåing, sportsfiske, padling, surfing, kiting, hvitveisturer og mange andre aktiviteter. Både øyer, holmer og fastland blir brukt En stor del av friluftslivet i Kragerø foregår ute på øyene og holmene. Det er god forbindelse med ferge til flere av øyene og mange bruker egne båter. På fine sommerdager er det mange som reiser på dagstur «ut i skjæra», og mange er på ferie- eller helgetur i båt, også utenfor de mest hektiske periodene. Jomfruland og Stråholmen er klart mest besøkt, men flere av holmene i nasjonalparken blir mye brukt til båtog badeliv. Det er også flere områder på fastlandet som er lett tilgjengelige og som blir mye brukt, slik som Stangnes og Portør. Kyststien som går på fastlandet har blitt mye forbedret de siste årene og en sammenhengende sti i Kragerø ble åpnet i 2013.

47 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring To fornøyde besøkende på tur i hassellunden på Øytangen. Foto: Aud Torild Stensrud. Knubben - båten til Skjærgårdstjenesten i Kragerø. God tilrettelegging Skjærgårdsparken Telemark er viktig for friluftslivet. Skjærgårdsparken dekker alle fire kystkommunene i Telemark. Det er 140 områder med et areal på til sammen daa. Mange av områdene ligger i Kragerø. Det ligger 22 skjærgårdsparkområder i nasjonalparkområdet med et landareal på til sammen daa. Sikrede friluftslivsområder i nasjonalparken Område Areal (daa) Flesa og Askholmane 83 Øytangen, Jomfruland 281 Saltsteinbukta, Jomfruland 38 Saltstein og Beverskjæra 57 Tidligere Deccastasjon, Jomfruland 3 Tårntjernet, Jomfruland 92 Tårnbrygga, Jomfruland 11 Solbakken, Jomfruland 15 Skagerrakstrand, Jomfruland 194 Buskholmen, Munkeskjær og Ormeskjær 35 Skratta 106 Østre Rauane 91 Korsholmen 20 Østre Naus 13 Rødskjær 14 Fengesholmen 62 Tviskjær 6 Portør 185*) Larsholmen 22 Skarholmane 28 Berrsundholmane-Ekerne 103 Stangnes 45*) Sum areal i daa 1504 *) Areal utenfor nasjonalparken er fratrukket. Skjærgårdstjenesten tar seg av drift og vedlikehold av områdene. Det er en tjeneste i hver enkelt kommune som finansieres av kommunene og Staten. Skjærgårdstjenesten i Telemark har felles styre. Hvilke områder blir brukt? I en spørreundersøkelse sommeren 2014 svarte 60 prosent av de besøkende at de hadde vært på Jomfruland ved siste besøk, mens 27 prosent hadde vært på Stråholmen. Det er grunn til å tro at besøkende til Stråholmen er overrepresentert, da en større andel ble intervjuet aktivt sammenlignet med Jomfruland. Bare i underkant av 5 prosent hadde vært på de andre holmene. Andelen er trolig større i virkeligheten, da spørreundersøkelsen i begrenset grad nådde ut til den brukergruppen. Fordeling av besøk. Kilde: Asplan Viak Av de som besøkte Jomfruland var det en relativt god fordeling, men med tyngdepunkt fra Tårnbrygga og nordover. Flertallet av de besøkende til Stråholmen sa at de har besøkt Østre øya, men også har brukt stiene på utsiden av hyttebebyggelsen og gjennom den gamle bebyggelsen. Av holmene indikerer spørreundersøkelsen at holmene utenfor Portør er mest besøkt. Deretter kommer Østre og Vestre Rauane, Skratta og Flesa-Askholmane.

48 48 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Geografisk fordeling av bruk besøkende. Kilde: Asplan Viak. Aktiviteter Besøkende sier at turgåing og vandring, bading og soling, samt avkopling og rekreasjon er de vanligste aktivitetene. Gårdbrukerne (flest fra Stråholmen) sier at de i tillegg til turgåing, rydding/skjøtsel av egen eiendom, vedlikehold av bygninger, båt med videre, avkopling og bading soling, også driver med skjøtsel i forbindelse med utvalgte kulturlandskap. De vanligste aktivitetene for hytteeierne er bading og soling, avkopling og rekreasjon, samt turgåing og vandring. Vedlikehold og rydding/skjøtsel er også vanlig. De fastboende på Jomfruland har mange av de samme aktivitetene, men langt flere angir besøk til andre som en viktig aktivitet. Fordeling på mange aktiviteter blant fastboende kan forklares ved at de holder seg på Jomfruland i større deler av året enn de andre gruppene. Holmene utenom Jomfruland og Stråholmen blir brukt til mange aktiviteter som bading, soling, fisking, dykking, sjøfugljakt og overnatting. Transport til og fra området De fleste besøkende kommer med egen båt, men mange kommer også med ferga. Hytteeierne bruker mye egen båt eller ferga. Fastboende på Jomfruland bruker mest ferga, men også en god del egen båt. Gårdbrukerne bruker i stor grad egen båt. Forflytninger på Jomfruland og Stråholmen I alle brukergruppene er det flest som går til fots. Hytteeiere og fastboende på Jomfruland bruker også i stor grad sykkel. Det er en del bruk av bil og motorsykkel blant de fastboende og gårdbrukerne på Jomfruland. Ferdsel på veger, stier og i terreng På Jomfruland går alle grupper mest på Hovedveien, men en betydelig andel går også på Utsideveien. Hytteeiere og fastboende er de gruppene som går mest på Innsideveien og Midtveien. En del av de besøkende som svarer at de har gått i skogen, har antagelig gått på Midtveien, da den er lite kjent. Omtrent halvparten av de besøkende sier at de har gått utenfor stiene og vegene ved siste besøk. En stor del av Surfing utenfor Skagerrakstrand i januar. hytteeierne sier at de går utenfor stier og veger ofte eller av og til. For begge grupper gjelder det ferdsel på stranda, inkludert rullesteinstrendene og i skogen. Det er også en del ferdsel i åkerkantene. Undersøkelser på Stråholmen tilsier at de fleste besøkende går stiene på Østra Øya og på hovedvegen/stiene på begge sider av hyttebebyggelsen og gjennom tunet. Hytteeiere og eiere av landbrukseiendommer har et mer variert ferdselsmønster. Overnatting Spørreundersøkelsen viser at omtrent halvparten av de besøkende overnatter i området. De fleste overnatter på Jomfruland eller Stråholmen. Mindre enn ti prosent overnatter i nasjonalparkområdet ellers. Av de besøkende overnatter 40 prosent i båt. Ellers er telt, privat hytte og Jomfruland Camping mest vanlig. En del av de som har overnattet i telt har antagelig ligget på Jomfruland campingplass.

49 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Seilbåt kommer inn til Jomfruland en fløyelskveld i juli. Overnatting. Kilde: Asplan Viak. Spesielt om bruk av telt Etter lov om friluftsliv kan det settes opp telt i utmark i en avstand på mer enn 150 meter fra bebodd bolig eller hytte. Teltet kan stå i inntil to døgn. Hvis en i tillegg ser bort fra naturreservater med teltforbud, er det fire områder på Jomfruland som oppfyller disse kravene: Strekningen Kråka Østre Saltstein på utsiden, Vestre Saltstein, utenfor Tårntjenna og Skagerrakstrand. Innenfor nasjonalparken på Stråholmen er kravene i utgangspunktet oppfylt langs sjøen i området Vestrestrand Nordre Huet og i området Belleberg Rabbestranda, men verneforskriften for dagens landskapsvernområde innebærer forbud mot telting der. De fleste av holmene ellers i nasjonalparkområdet som ikke er naturreservater eller er bebygd med hytter oppfyller også kravene. Det kan innføres forbud mot telting i nasjonalparken i områder der teltingen kan gi uønsket belastning på verneverdiene. 5.7 Motorferdsel Motorferdselen er ikke systematisk kartlagt, men det generelle bildet er at en stor del av motorferdselen i nasjonalparkområdet foregår på sjø. Det er fergeforbindelse mellom Kragerø og Jomfruland med flere avganger daglig. Taxibåter supplerer ferga med taxibåt i rute og

50 50 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 har mange oppdrag ellers, både for det offentlige og for private. Skipsleia fra Kragerø går gjennom nasjonalparkområdet sør for Jomfruland. Både fastboende og hytteeiere bruker egen båt jevnlig. Fiskefartøyer fra både Bamble og Kragerø går ofte i gjennom området og de lokale fritidsfiskerne bruker området mye. Ellers er det en mangfoldig bruk av båt i området, spesielt i sommermånedene. Fra juni til august er Jomfrulandsrenna den indre leia for fritidsbåter som er på langtur. Hyttefolk og de som bor i regionen skaper minst like stor båttrafikk. Det er ikke utarbeidet kart som viser intensiteten, men i sommermånedene er den stor. Likevel, utenfor sommersesongen kan en oppleve å være «nesten alene» på sjøen. Motorferdselen på land foregår i all hovedsak på Jomfruland og Stråholmen. I nasjonalparkområdet på Jomfruland gjelder det nødvendig transport på Hovedveien og i noen grad på sidevegene til noen hytter. Både på Jomfruland og Stråholmen er det motorferdsel i nasjonalparkområdet i forbindelse med landbruksdriften. 5.8 Betydning for eiere og brukere De besøkende legger størst vekt på avkobling, naturopplevelser, nærhet til vakkert kulturlandskap og variert natur. Hytteeierne setter mest pris på stillhet og ro, utsikt, bademuligheter og nærhet til variert natur. Gårdbrukerne legger størst vekt på familietilknytning, stillhet og ro, bademuligheter og fellesaktiviteter som arrangementer og dugnader. 5.9 Besøksfrekvens og årstid Nesten 80 prosent av de besøkende har vært på Jomfruland eller Stråholmen en av de to siste årene. Andelen som kommer på besøk tilfeldig eller med flere års mellomrom er omtrent 20 prosent. Det viser at de fleste kommer tilbake jevnlig. Det er flest besøk på sommeren med 70 prosent. Andelen besøk på våren er 20 prosent Opplevelse av områdene Tilbakemeldingen er svært positiv, da hele 75 prosent sier at de har et meget godt eller perfekt inntrykk av området. Besøkendes generelle inntrykk av Jomfruland og Stråholmen med holmer og skjær. Kilde: Asplan Viak Arealbrukskonflikter I forbindelse med bruksanalysen ble følgende konflikter kartlagt: Hastighet på sjø Akrobatflyging over Jomfruland Forstyrrelser av hekkefugl på Kråka, Jomfruland Mulighet for å bruke bil til kirkegården på Jomfruland For mye motorferdsel på Hovedveien For mye ferdsel generelt på Hovedveien gjennom Hovedgården Stengsler som hindrer fri ferdsel på Midtstien To steingjerder som hindrer fri ferdsel på rullesteinstranda på Jomfruland. For mye park og rasteplass ved Tårntjenna Gjengroing mellom Midtstien og Utsidevegen Besøkende oppgir at sanitærforholdene og søppel/ renova sjon er det som er mest sjenerende for opplevelsen. Fastboende, gårdbrukere og hytteeiere framhever også søppel/renovasjon, men er i tillegg opptatt av gjengroing, grågjess, bruk av engangsgriller, sår i landskapet, brannfare og forsøpling. Hyppighet og årstid for besøk til Jomfruland og Stråholmen. Kilde: Asplan Viak.

51 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Gruppe, antall svar i parentes Besøkende (N=126) Hytteeiere (N=193) Gårdbrukere (N=19) 5.12 Ønsker om bedre tilrettelegging Alle grupper vekt på bedre renovasjon og tre av gruppene la vekt på bedre tilgang på offentlige toaletter. Både renovasjon og toaletter er relevante for forvaltningsplanen Ønsker om generell utvikling Fastboende (N=21) Alt. Forhold Svar i % a Manglende tilrettelegging 7,9 8,3 5,3 14,3 b Gjengroing 22,2 57,5 52,6 61,9 c For stor grad av tilrettelegging 3, ,8 19 d Terrengslitasje på veger, stier 4,8 27,5 52,6 23,8 e Bruk av engangsgriller; sår i landskapet, 16,7 49,2 68,4 76,2 brannfare, forsøpling f Søppel, renovasjon 27,8 73,6 52,6 85,7 g Sanitærforhold 32,5 27,5 26,3 38,1 h Påvirkning på naturmiljøet 6,3 21,2 10,5 23,8 i Vardebygging 4 11,4 15,8 28,6 j Antall besøkende 8,7 32,1 42,1 42,9 k Oppførselen til andre besøkende 9,5 23,8 21,1 38,1 l Oppførselen til fastboende 4, ,5 m Oppførselen til hytteeiere/campingeiere 10,3 3,6 5,3 14,3 n Støy fra motorbåter, akrobatflyving 12,7 23,8 31,6 38,1 o Støy fra konserter, arrangementer 4,8 6,2 0 14,3 p Motorisert trafikk på Jomfruland 20,6 32,6 10,5 33,3 q Grågjess; tilgrising av stier, badeplasser 27 57,5 73,7 33,3 r Andre kommentarer/synspunkter, vennligst angi 17,5 17,1 31,6 23,8 Hva som sjenerer for opplevelsen. De tre faktorene som er tillagt gitt størst vekt i hver brukergruppe er vist med farger. Kilde: Asplan Viak. Offentlige toalett Fortøyningsmuligheter for Dagligvaretilbud Renovasjon; antall returpunkter Bålplasser og vindskydd Rasteplasser med enkle bord og Parkeringsplasser ved fergeleie i Merking av veg og stinett Informasjon om og Sykkelutleie Utleie av båt, kano mv Tjenestetilbud fra firma Universell utforming Veg og stinett Annet 42% 32% 31% 25% 23% 21% 19% 14% 11% 10% 8% 7% 6% 10% Alle grupper ønsker at dagens bruk skal opprettholdes eller styrkes. Fastboende, gårdbrukere og hytteeiere er i tillegg opptatt av å kanalisere og hindre uønsket ferdsel. De som er mest positive til å åpne for nye bruksmuligheter er gårdbrukere og fastboende. Mulighetene for å opprettholde og utvikle dagens bruk og kanalisering av ferdsel er relevante for verneforskriften og forvaltningsplanen. 60% 0% 20% 40% 60% 80% Ønsker om bedre tilrettelegging - besøkende. Kilde: Asplan Viak. Besøkende Gårdbrukere Ønsker om generell utvikling. Kilde: Asplan Viak Eiendomsforhold og bygninger Det er 106 grunneiendommer innenfor grensene til nasjonalparken, med til sammen 136 eiere. Det er i tillegg fire festetomter. Av et landareal på daa er daa eid av private. Kragerø kommune, Telemark fylkeskommune og staten eier henholdsvis 129, 86 og 807 daa, til sammen daa. For 83 daa er det ikke registrert eiere i Matrikkelen. For en betydelig del av de private landarealene er det inngått avtale om allmenn bruk til friluftsliv i forbindelse med Skjærgårdsparken Telemark. Oversikt over eiendomsforhold Grunneiere Areal (daa) Privat eid Kragerø kommune 129 Telemark Fylkeskommune 86 Staten 807 Eier ikke registrert i matrikkelen 83 Sum Kilde: Oppmålingsavdelingen i Kragerø kommune 2015 Det er ni grunneiendommer innenfor grensene til landskapsvernområdene på Stråholmen med 17 grunneiere. Landskapsvernområdene er på 65 daa og er privat eide. Det er ikke inngått avtaler i forbindelse med Skjærgårdsparken på Stråholmen. Elleve eiendommer har bygninger innenfor nasjonalparken, med til sammen 37 bygninger. Samlet bebygd areal er kvadratmeter. Seks eiendommer med bygninger ligger i et naturvernområde fra før, mens fem eiendommer kommer inn «som nye». 13 av de 37 bygningene ligger på statens eiendommer og har samlet bebygd areal på 715 kvadratmeter. På Øitangen gård er bygningene eid av Telemark Fylkeskommune og byggegrunn og et område rundt er festet fra Staten. På Stangnes er bygningene med 82 kvadratmeter bebygd areal eid av Staten og leid ut til Kragerø Turistforening.

52 52 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Hytte ved Østre Saltstein, Jomfruland. Med nasjonalparken blir antall bygninger i naturvernområder redusert, da 13 hytteeiendommer som tidligere har ligget i Stråholmen landskapsvernområde ikke er tatt med. Eiendommer med bygninger i naturvernområder reduseres derved fra 19 til 11. Når det gjelder byggverk ellers er det noen brygger, lykter, mange faste eller flytende farledsmerker og noen få andre mindre byggverk, slik som blant annet et fugletårn og en utedo. er for det aller meste til fots eller på sykkel. Den kan sammenlignes med en parkveg eller en godt opparbeidet veg i et turområde. Slik sett er Hovedveien kan sees på som tilrettelegging for friluftslivet, noe den også i stor stil fungerer som Tekniske inngrep Tekniske inngrep er ikke systematisk kartlagt, men etter Fylkesmannens vurdering er det ikke tyngre naturinngrep i nasjonalparkområdet. Noen vil kanskje si at vegen, bygningene og brygga på statens eiendom Øitangen på Jomfruland som ligger i dagens landskapsvernområde kan være tyngre inngrep. De er derfor omtalt spesielt. Hovedveien er enkelt opparbeidet. Fordi landskapet er flatt, er det knapt skjæringer eller fyllinger. Fordi grunnen er selvdrenerende er det lite grøfter eller stikkrenner. Vegen er derfor i liten grad anlagt slik en vanligvis forbinder med veg. Inngrepet er i hovedsak avgrenset til at traseen holdes åpen, at det legges ut grus og at den blir brøytet de årene det er snø av betydning. Vegen er smal og faller stort sett godt inn i landskapet. Bruken av Hovedveien Hovedveien gjennom hagemarkskogen

53 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Stangnes. Hovedveien lenger sør. Foto: Aud Torild Stensrud

54 54 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Brygga på Øytangen. Gårdsanlegget på Øitangen gård består av ti bygninger med et samlet bebygd areal på 633 kvm. Den tidligere driftsbygningen og hovedbygningen har de største bygningsvolumene og det er gravd ut en del i forbindelse med byggingen. Her velger Fylkesmannen å legge vekt på gårdens beliggenhet i direkte tilknytning til noen av de viktigste verneverdiene som mer eller mindre er skapt av gårdsdriften. I en slik kontekst er det vanskelig å si at anlegget er et tyngre naturinngrep. Tidligere driftsbygning på Øitangen. Brygga på Øytangen er en større konstruksjon, men er i hovedsak anlagt oppå terrenget uten vesentlige inngrep. Et annet forhold er at brygga endrer strømforholdene og dermed sanddriften i sjøen lokalt. Det ligger tre pirer for småbåter på Sandbakken sør for Øytangenbrygga. De stikker også relativt langt ut, men er på samme måte anlagt uten vesentlig terrenginngrep og er dessuten mindre konstruksjoner. Det er tatt ut stein og grus i et avgrenset område på rullesteinstranda innenfor Tangbukta sør for Saltstein på Jomfruland. Inngrepet er imidlertid ikke større enn at det er mulig å restaurere hvis det blir prioritert. Det er mange stier på Jomfruland og Stråholmen. Selv om det er gjort noe gravearbeid på enkelte partier og det er fylt på masser på noen av de mest brukte stiene (herunder sti med rullestolstandard ved Tårntjenna), er dette i hovedsak traseer som har kommet til gjennom rydding og bruk opp i gjennom årene. Ingen av dem er anlagt slik en vanligvis forbinder med veg med skjæringer, fyllinger, grøfter og stikkrenner. Det har vært mulig i det flate og jevne terrenget som stort sett er fast og selvdrenerende. Stienes funksjon er stort sett som turveger i friluftslivet. Hyttene ligger spredt og har for det meste vanlig størrelse. Det er ikke registrert større terrenginngrep i forbindelse med hyttene eller større bryggeanlegg. Hyttene er derfor vurdert til ikke å være tyngre naturinngrep. Det samme gjelder småbruket på Stangnes.

55 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Både på Jomfruland og Stråholmen er det mange tradisjonelle steingjerder. Selv om det er store konstruksjoner, er de ikke vurdert til å være tyngre naturinngrep. De har klar kulturminneverdi og oppleves av de fleste som vakre og som en del av landskapet. Det er en luftlinje nord på Jomfruland. Den er under 33 KV som er veiledende nivågrense for tyngre inngrep. På flere strekninger i sjø ligger det ledninger for energi og det ligger vann- og avløpsledninger i sjø ut til Jomfruland. Disse er lagt oppå sjøbunnen og er heller ikke vurdert til å være tyngre inngrep. Det samme gjelder farledsmerker og lykter som det er relativt mange av. Noen varder har en viss størrelse, men er bygget oppå terrenget. Installasjonene ligger med relativt stor avstand og gjør forholdsvis lite av seg i det åpne kystlandskapet. Unntaket er sjømerket på Skadden som er synlig på lang avstand og fra flere retninger. Det ligger i dagens naturreservat Forholdet til gjeldende arealplaner Gjeldende kommuneplan for Kragerø er fra 2008 og har perspektiv fram mot Kommuneplanen med arealdelen er til revisjon i Arealer innenfor nasjonalparkområdet er vist til følgende formål i gjeldende plan: Landskapsvernområdet og naturreservatet på Stråholmen er vist som områder båndlagt etter lov om naturvern. Arealer på Stråholmen som foreslås tatt inn i nasjonalparken, men som ikke har vern i dag, er vist som landbruk, natur og friluftsliv. Jomfruland landskapsvernområde, Sandbakken naturreservat og Skadden naturreservat er vist som områder båndlagt etter lov om naturvern. Øytangen på Jomfruland er angitt som sikret friområde. Saltstein, Tårntjenna og Skagerrakstrand på Jomfruland er vist som skjærgårdspark/sikrede friområder. Sørlige del av Skagerrakstrand er merket båndlagt etter lov om naturvern. Arealer på Jomfruland som foreslås tatt inn i nasjonalparken, men som ikke er vernet i dag eller er vist som friområde, har arealformål landbruk, natur og friluftsliv. 12 sjøfuglreservater på og ved holmene er vist som områder båndlagt etter lov om naturvern. 14 områder er vist som skjærgårdspark/sikrede friområder. Areal som foreslås tatt inn i nasjonalparken, men som ikke har noe vern i dag eller er vist som friområder, er vist som landbruk, natur og friluftsliv. Viktige fiske- og yngleområder er vist. Vurderingen er at nasjonalparken ikke vil være i strid med arealformålene eller bestemmelsene i kommuneplanen. Fiske kan utøves etter havressursloven som i dag. I områder båndlagt til naturvern vil nasjonalparken være direkte i tråd med kommuneplanen. Det vil ikke bli innført begrensninger for friluftslivet som svekker friluftsliv som arealformål, med unntak av ferdselsforbud i hekketiden for sjøfugl i et lite område helt nord på Jomfruland. I områder som er lagt ut til landbruk, natur og friluftsliv på Jomfruland og Stråholmen vil nasjonalparken legge til rette for beitebruk og slått, med unntak av områder der naturgitte forhold gjør at det ikke er aktuelt med beiting. Der vil nasjonalparken være i tråd med naturformålet. Nasjonalparkområdet berører sju gjeldende områdereguleringsplaner: Tårnbrygga Jomfruland fyr (1995) Østre og Vestre Saltverksmyr (2002) Løkstad (1989) Engelshus, Bråtøy og Korset (1981) Ytre del av Portør (2012) Portør pensjonat (2011) Del av Portør Kaalstangen Brunsvik (1984) Vurderingen er at nasjonalparken ikke vil være i strid med arealformålene i reguleringsplanene. Det vil ikke bli innført begrensninger som svekker friluftsliv som arealformål. I et område som er lagt ut til jord- og skogbruk vurderes kun beitebruk som aktuelt på grunn av naturgitte forhold og beitebruken kan fortsette som i dag. Det vil ikke bli innført begrensninger som svekker friluftsliv som arealformål 5.17 Naturvernområder før nasjonalparken Statlig vern av natur har en 37 år lang historie i nasjonalparkområdet. Det er opprettet 17 verneområder som alle vil inngå i og bli erstattet av nasjonalparken og de to landskapsvernområdene på Stråholmen. Spesielle verneverdier i en del av disse områdene vil bli ivaretatt gjennom soner med egne regler som gjelder i tillegg til de generelle reglene for nasjonalparken.

56 56 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Eksisterende verneområder Område Etablert år Landareal (daa) Sjøareal (daa) Sum areal (daa) Jomfruland landskapsvernområde Stråholmen landskapsvernområde Stråholmen naturreservat Sandbakken naturreservat Skadden naturreservat Stråholmsteinen naturreservat Lille Danmark naturreservat Raudholmane naturreservat Stutsholmskjæra naturreservat Beverskjæra fuglefredningsområde Gjesskjæra naturreservat Hattholmen naturreservat Stangskjæra naturreservat Østre Rauane naturreservat Tviskjær naturreservat Vestre Rauane fuglefredningsområder Lille Fengesholmen naturreservat Sum Jomfruland landskapsvernområde nord på Jomfruland var det første verneområdet og kom i I 1980 ble ti holmer eller grupper av holmer med nærliggende sjøområder vernet av hensyn til sjøfugl. De ligger spredt i nasjonalparkområdet. Det er ingen slike områder sør for Portør. Vernet på Stråholmen kom i 1990, med et naturreservat og et landskapsvernområde. I 2006 kom Sandbakken naturreservat som del av Verneplan for Oslofjorden. Den samme verneplanen ble videreført i 2009 med tema sjøfugl og det kom da ytterligere tre verneområder. En av dem er Skadden naturreservat. De 17 verneområdene har et areal på daa til sammen. Av dette er det daa landareal og daa sjøareal. Lille Danmark. Foto Mapaid Jomfruland landskapsvernområde nord på Jomfruland var det første verneområdet og kom i 1978.

57 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Konsekvenser 6.1 Om grunneiers råderett Vern etter naturmangfoldloven innebærer ikke at grunneiere mister eiendomsretten, men det kan innebære innskrenkinger i råderetten. For de områdene som er naturvernområder fra før, er det viktig å være klar over at råderetten allerede er regulert. Likeledes innebærer plan- og bygningsloven med retningslinjer og kommunenes praksis at det uansett er et strengt regime for bygging i strandsonen. Alt landareal i nasjonalparken er definert som strandsone i kommuneplanens arealdel. For områder som ikke har vært i et verneområde fra før, vil ordinær skogsdrift bli regulert. På grunn av de naturgitte forholdene vil det i praksis bare ha betydning for ett område på Jomfruland. 6.2 Erstatninger Paragraf 50 i naturmangfoldloven sier følgende om erstatninger i forbindelse med vern: «En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvern-område, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten for økonomiske tap når et vern innebærer vanskelig-gjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det er gitt kunngjøring etter paragraf 42. Når vilkårene etter første ledd er oppfylt, fastsettes erstatningen for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreglene i lov av 6.april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom. Ved anvendelse av nevnte lov paragraf 10 er det tidspunktet for vernevedtaket som skal legges til grunn.» For de landarealene som allerede er vernet vil restriksjonsnivået for grunneiere og rettighetshavere i hovedsak forbli slik som det er i dag, og det vil i begrenset grad være juridisk grunnlag for å utbetale erstatninger. I den grad reglene for skogarealene på Jomfruland vil virke strengere enn dagens landskapsvern, kan det være relevant i få det prøvd etter paragraf 50 i naturmangfoldloven. 6.3 Begrenset konsekvensutredning Asplan Viak gjennomførte i 2015 en konsekvensutredning og kapitlene fra 6.3 til 6.8 er hentet fra rapporten Tema som er utredet I oppstartmeldingen ble det gitt følgende vurderinger av konsekvensvurderingen: Verneplanen for Jomfruland nasjonalpark utløser ikke krav om konsekvensutredning etter gjeldende forskrift etter plan- og bygningsloven. Begrensede endringer i restriksjoner på bruk, tilsier at det ikke må gjøres en ordinær konsekvensutredning. Det bør likevel gjøres en begrenset konsekvensvurdering for følgende interesser: Landbruk Fiskeri Reiseliv Friluftsliv Naturverdier og kulturminner Forholdet til fastboende Betydning for attraksjonskraft Kriterier for hvilke bruksformer som skal utredes er for øvrig at bruksformen/interessen kan bli vesentlig berørt av vernet i positiv eller negativ retning, eller at bruksformen er viktig for å bevare og utvikle naturverdier og kulturlandskap. Fiskeri er ikke utredet, da verneforslaget vil få svært begrensede konsekvenser for nærings- ellers fritidsfisket i området, etter som forslag til avgrensing og verneforskrifter er tilpasset dagens fiskeinteresser.

58 58 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Bruksanalysen gir følgende tilrådning om temaer skal tas med i en konsekvensvurdering: Ferdsel og bruk (Jomfruland og Stråholmen) Tradisjonelt landbruk Forvaltning av nasjonalparken Bygge- og servicenæring (Jomfruland) Kunnskapsformidling og attraksjonskraft Det ble besluttet at bruksanalysens tilrådning skulle legges til grunn for utredningen. Med unntak av fiskeri dekkes alle tema som er listet opp i oppstartmeldingen Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i to trinn: 1) Beskrivelse av status/verdi 2) Konsekvensvurdering av vern I trinn 1 beskrives verneverdiene og brukerinteressene for de ulike deltemaene basert på rapporter og dokumentasjon. Det er også tatt hensyn til fremtidig utnytting basert på foreliggende planer. For verneinteressene er dette en omtale av dokumenterte naturverdier. Disse interessene er så langt det er mulig gitt en verdivurdering fordelt på lokal, regional, og nasjonal verdi. For brukerinteressene er det gitt en omtale av eksisterende interesser og bruk med utgangspunkt i bruksanalysen. I trinn 2 vurderes en samlet konsekvens av vern. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et tiltak medfører for berørte områder og interesser. Det er vurdert konsekvens for verneverdier og brukerinteresser. Konsekvensene er vurdert etter følgende skala: Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ingen/Ubetydelig konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Nullalternativet Nullalternativet er utviklingen i området hvis nasjonalparkvernet ikke blir gjennomført. Da vil gjeldende forskrifter for dagens to landskapsvernområder og 15 naturreservater fortsatt gjelde. Det samme gjelder godkjente forvaltningsplaner for to landskapsvernområder (Jomfruland og Stråholmen) og tre naturreservater (Stråholmen, Sandbakken og Skadden). I tillegg gir kommuneplan for Kragerø og adferdsregler for Skjærgårdsparken føringer for området. Gjeldende forskrifter Det er 17 ulike forskrifter i dag, 15 for naturreservater og 2 for landskapsvernområder. I utgangspunktet er landskapsvern den mildeste formen for områdevern og det framgår av forskrift at «Området skal bevares noenlunde i sin nåværende tilstand». Forskriftene for Jomfruland og Stråholmen har imidlertid enkelte bestemmelser som er strengere enn i andre landskapsvernområder. Det er blant annet forbud mot motorisert ferdsel. På Jomfruland åpnes det også for at naturvernmyndighetene kan forby beiting i deler av edellauvskogbestandene. Det er krav om skjøtselsplan som skal gi føringer for skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten bestemmer hvem som skal utføre skjøtselen. De 15 forskriftene for naturreservatene er relativt likelydende og har bestemmelser om at dyreliv og vegetasjon er fredet mot en hver form for skade eller ødeleggelse. Med unntak av Sandbakken naturreservat på Jomfruland har alle naturreservatene ferdselsforbud i perioden 15.april til 15.juli. Innenfor Skadden naturreservat er ferdselsforbudet begrenset til en sone helt i sør. Gjeldende forvaltningsplaner Forvaltningsplan Stråholmen landskapsvernområde 2010 Forvaltningsplanen er et grundig dokument som legger detaljerte føringer for skjøtsel og tiltak, også for de arealene som ikke omfattes av landskapsvernområdet. Stråholmen er inndelt i ni ulike skjøtselssoner. Hver sone er beskrevet med angivelse av naturverdier, bevaringsmål, tilstand og tiltak. Store deler av arealet nyttes i dag til beite og de fleste tiltakene er knyttet til dette, med blant annet rydding, inngjerding og regulering av beitetrykk. I tillegg angir planen en del mål og tiltak som gjelder uavhengig av sone, som bevaring av steingjerder og uttak av mink. Det er også beskrevet en rekke tiltak for å tilrettelegge for friluftslivet, men det gjelder i hovedsak Østre øya og molo-området som ikke ligger innenfor landskapsvernområdet. Det er lagt vekt på at planlegging og skjøtsel skal skje i samråd og samarbeid med berørte grunneiere. Stråholmen Vel representerer landbrukseiendommene og har ansvaret for skjøtselen. Nær hele det overflatedyrkede arealet på Stråholmen ligger i landskapsvernområdet. Forvaltningsplan Jomfruland landskapsvernområde 2012 Nordre del av Jomfruland inngår i Jomfruland landskapsvernområde. Forvaltningsplanen oppsummerer naturverdier, brukerinteresser og trusler. Området er inndelt i seks skjøtselssoner. For hver sone er det angitt bevaringsmål og tiltak. Landbruksområdene skal i henhold til planen nyttes til beite eller slått. Et begrenset areal i sør kan nyttes til grasproduksjon. Planen er et omfattende dokument som gir detaljerte føringer for skjøtsel innenfor verneområdet. Hovedfoku-

59 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring set er de biologiske verneverdiene. Landskapsverdi er lite vektlagt. Det er imidlertid angitt bevaringsmål og tiltak knyttet til ferdsel og friluftsliv med sikte på å unngå slitasje på sårbare områder. Forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat og forvaltningsplan for havstrender i Telemark 2010 Planen for Sandbakken naturreservat er laget etter samme mal som Jomfruland landskapsvernområde og tar opp de samme temaene. Det samme gjelder plan for Skadden naturreservat helt sør på Jomfruland som inngår i Forvaltningsplan for havstrender i Telemark sammen med sju andre områder. Konkrete tiltak på Skadden er uttak av mink, skilting med informasjon, kanalisering av ferdsel, vedlikehold og utbedring av stier. Dagens forvaltning Myndighet til forvaltning av verneområdene etter verneforskriftene er tillagt Fylkesmannen i Telemark. Fylkesmannen står ansvarlig for utarbeidelse og godkjenning av forvaltningsplaner, planlegging av skjøtselsoppgaver, utarbeidelse av informasjonsmateriell, samt behandling av søknader om dispensasjoner fra verneforskriften. Oppsyn og kontroll i verneområdet er tillagt Statens naturoppsyn (SNO). SNO utfører kontroll og tilsyn av at vernebestemmelsene blir respektert, og har ansvar for generell informasjon til publikum. De utfører også skjøtsel innenfor dagens verneområder. Skjærgårdstjenesten utfører drift og vedlikehold av friområdet på Øytangen. Grunneierne i verneområdet utfører skjøtsel på oppdrag fra Fylkesmannen. Også andre aktører kan utføre slik skjøtsel dersom grunneiere ikke vil påta seg det. De fleste skjøtselstiltakene på Jomfruland og Stråholmen utføres i regi av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) som har felles styre for de to øyene. Samlet bevilgning til UKL i 2014 var kroner. I tillegg bevilget fylkesmannen kroner til tiltak øremerket verneområdene Vernealternativet Hvis vernet gjennomføres, vil ny forskrift for Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder erstatte gjeldende forskrifter. Gjeldende forvaltningsplaner blir erstattet av ny forvaltningsplan når denne blir godkjent av Miljødirektoratet. Det vil bli opprettet et nasjonalparkstyre og stilling som nasjonalparkforvalter. Nytt regelverk og forvaltning Det er utarbeidet forslag til to nye forskrifter, et for nasjonalparken og et for de to nye landskapsvernområdene på Stråholmen. Deler av nasjonalparkområdet foreslås avsatt som egne soner. I sone A er det et spesielt formål å bevare naturtyper som skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær. Sonen er langt på veg sammenfallende med områdene som omfattes av dagens landskapsvernområder med følgende unntak: Nye landskapsvernområder på Stråholmen som ikke vil inngå i nasjonalparken Beitemark ved Saltstein og skogen ved Tårntjenna på Jomfruland legges til Sandbakken naturreservat legges til Den østre strandsonen med åpne rullesteinsområder innenfor Jomfruland landskapsvernområde legges ikke til sone A, men inngår i øvrige deler av nasjonalparken I sone B for sjøfuglområder er det et spesielt formål å ta vare på sjøfugl og deres hekkeplasser. Sonen omfatter de 14 nåværende sjøfuglereservatene og Kråka nord på Jomfruland, og det innføres ferdselsforbud i perioden 15.april 15.juli. På Stråholmen er avgrensingen endret og noe utvidet i forhold til dagens naturreservat. På Skadden sør på Jomfruland er avgrensningen av sonen den samme som den delen av dagens naturreservat der det er ferdselsforbud i hekketiden for sjøfugl Endringer i regelverk og forvalting Forslaget til verneforskrift for nasjonalparken paragraf har bestemmelser om at området vil bli vernet mot inngrep av enhver art, noe som er en standard formulering i nasjonalparker. Av konkrete inngrep er det blant annet listet opp: bunntråling, mudring og dumping i sjø, graving, sprenging, uttak av masse, bygging av veger, legging av nye ledninger, oppføring av bygninger eller nye tilbygg, drenering, gjødsling, nydyrking, jordbearbeiding, tilplanting, fjerning eller flytting av rullestein, oppsetting av gjerder, skilt og merking av stier og løyper. Paragraf inneholder en rekke unntak som åpner for normal bruk av området med vedlikehold av bygninger, gjerder og brygger, tilrettelegging for friluftsliv, beiting med oppsetting av gjerder for beitedyr og vedlikehold av eksisterende dreneringsanlegg i beitemarker, båtbruk og fiske. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for hvordan inngrep skal gjennomføres. Forslag til verneforskrift for Stråholmen landskapsvernområder er mindre restriktiv når det gjelder forbud mot inngrep, blant annet fordi jordbearbeiding, drenering, gjødsling og nydyrking ikke inngår. I praksis åpner dette for at det drives ordinært jordbruk, for eksempel grønnsaksdyrking på deler av arealene. Verneforslaget er fulgt av utkast til ny forvaltningsplan med retningslinjer. Når nasjonalparkstyret er etablert, overtar styret utkast til forvaltningsplan og skal bearbeide planen videre fram til endelig forslag som skal godkjennes av Miljødirektoratet. Foreliggende utkast er omfattende og gjennomarbeidet og gir godt grunnlag for å vurdere hvilke føringer som vil bli gjort gjeldende for forvaltning av nasjonalparken og landskapsvernområdene på Stråholmen. Det har vært et lokalt ønske at forslag til forvaltningsplan med retningslinjer skal

60 60 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

61 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring følge verneforslaget på høring. Hensikten er at fremtidig bruk av nasjonalparken i størst mulig grad bør være avklart - både for å skape forutsigbarhet og for at det skal være rasjonelt for både eiere, brukere og forvaltningen. Forslag til nye forskrifter inneholder en rekke henvisninger til forvaltningsplanens retningslinjer. Dette innebærer at retningslinjene vil få juridisk virkning og stor betydning for fremtidig forvaltning og skjøtsel av nasjonalpark- og landskapsvernområdene. Forvaltningsmål, bevaringsmål og retningslinjer er utformet med utgangspunkt i gjeldende forvaltningsplaner for verneområdene. Planen legger opp til samme inndeling i skjøtselssoner som gjeldende planer. På Jomfruland er sonene supplert med arealer som ikke er omfattet av dagens verneområder. Dette gjelder områdene på Saltstein, rullesteinstranda og arealet rundt Tårntjenna. Etablering av nasjonalpark vil utløse statlig finansiering av nasjonalparkstyret, forvalter og tiltak for å ta vare på verneverdiene og tilrettelegging for bruk. Flere norske nasjonalparker har også naturveileder er ansatt i Statens naturoppsyn. Det kan gis tilskudd til etablering av nasjonalparksenter og forvaltningsknutepunkt, samt driftstilskudd til autoriserte sentre. Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken. Det blir sammensatt av representanter fra Kragerø kommune og Telemark fylkeskommune, og det foreslås også at lokalsamfunnene på Jomfruland og Stråholmen blir representert. Miljødirektoratet fastsetter styrets sammensetning. Det vil bli opprettet en stilling som nasjonalparkforvalter. Forvalteren har ansvar for drift av nasjonalparken og forbereder saker for styret. Styret kan delegere myndighet til å avgjøre saker på enkelte områder til forvalteren. Forslag til retningslinjer har følgende bestemmelse om skjøtsel: Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig inngå avtale med grunneieren om skjøtsel og tilrettelegging. Hvis grunneieren ikke selv ønsker å levere tjenesten, kan den leveres av andre. Det skal stilles krav til dokumentasjon av nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Private leverandører må være registrert i foretaksregisteret eller oppført i merverdiavgiftsmanntallet. Som et alternativ til andre private leverandører enn grunneieren, kan tjenesten leveres av Statens Naturoppsyn, Skjærgårdstjenesten eller frivillige organisasjoner. Dette innebærer at tiltak i området fremdeles kan utføres av lokale aktører som i dag. Soloppgang mot Stråholmen Foto Petter H. Hareide

62 62 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Endringer i regelverk Regelverket for verneområdene vil bli vesentlig forenklet når 17 verneforskrifter slås sammen til 2 nye, en for Jomfruland nasjonalpark og en for Stråholmen landskapsvernområder. Det samme gjelder forvaltningsplanene hvor fire gjeldende planer erstattes med en. Nye forskrifter og forslag til forvaltningsplan med retningslinjer er basert på dagens vernebestemmelser og forvaltningsplaner. Dette innebærer at endringene i praksis blir relativt begrenset for store deler av området. De mest konkrete endringene vil være: Nasjonalparken vil omfatte sjøområder og sjøbunn. Disse arealene er ikke underlagt vern i dag og det innføres visse restriksjoner. Forbud mot jakt på sjøfugl i et område nord for Stråholmen er en innskjerping. Innføring av fartsgrense på 30 knop på sjøen er en innskjerping. Det samme gjelder forbud mot bruk av vannskuter. Det kan ikke drives fulldyrking av arealer innenfor nasjonalparken. Ny forskrift har vesentlig strengere bestemmelser enn gjeldende forskrifter for landskapsvernområdene, med forbud mot jordbearbeiding. Skjøtsel og bruk av områdene i dag er imidlertid regulert av godkjente forvaltningsplaner. Disse åpner i svært liten grad for fulldyrking. Endringen er derfor liten i forhold til dagens praksis. Ønske om fulldyrking vil pr. i dag kreve en endring av forvaltningsplanen, men vil altså ikke være i strid med de to gjeldende forskriftene for landskapsvernområdene. Ny forskrift og retningslinjer for de nye landskapsvernområdene på Stråholmen legger til rette for at det kan fulldyrkes. Samlet areal utgjør ca. 65 daa, hvorav 53 daa er antatt å kunne være egnet til fulldyrking. Tilbygg på eller erstatning av bygg er i ny forskrift begrenset til inntil 80 kvadratmeter. Dette er mindre enn retningslinjer i kommuneplanen som åpner for 100 kvadratmeter. Praksis for byggesaker i området er allerede streng og den praktiske konsekvens vil være liten. Begrensninger i oppsetting av gjerder, med unntak av gjerder for beitedyr. Forbud mot graving av grøfter, med unntak av vedlikehold av ledningsanlegg langs eksisterende veg som krever lite graving. Generelt forbud mot motorferdsel på land. For områder som ikke inngår i dagens områdevern, for eksempel langs rullesteinstranda på Jomfruland, er dette en innskjerping. I sone A er det gjort unntak for landbruket og skjøtsel. Vern mot inngrep i landskapet vil hindre etablering av steingjerder som ikke har betydning for dyrehold, varder og solgroper på rullesteinsområdene. Forbud mot løse hunder innebærer en innskjerping på arealer som ikke inngår i dagens områdevern. Det innføres forbud mot brenning av bål og grilling direkte på underlaget. Endringer i forvaltning Opprettelse av eget styre og forvalter i full stilling vil gi økte ressurser til forvaltning av verneområdene. Forvaltningsknutepunkt Det kan opprettes lokale forvaltningsknutepunkt som skal samle og styrke den naturfaglige kompetansen som finnes i nærområdet. Verneområdeforvaltere, naturveiledere, naturoppsyn og prosjektledere innen naturbasert verdiskaping er eksempler på aktører som kan samlokaliseres i et forvaltningsknutepunkt. I forbindelse med etablering av Ytre Hvaler nasjonalpark, er det opprettet knutepunkt hvor nasjonalparkforvalter, Skjærgårdstjenesten, samt oppsynsmann og naturveileder som er ansatt i Statens naturoppsyn har kontorfellesskap. Det gis tilskudd til opprettelse av knutepunktene. Økonomiske rammer For å kunne vurdere hva som er sannsynlig utvikling i den framtidige nasjonalparken, er det innhentet opplysninger om økonomiske rammer i de to nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder. Ytre Hvaler: Ved oppstart ble det etablert et Interreg-prosjekt på bakgrunn av samarbeidet med Kosterhavet nasjonalpark i Sverige. Ytre Hvaler mottok i den forbindelse totalt 4,5 mill. Det ga blant annet mulighet til å etablere et «Bildespill av livet i nasjonalparkene». Budsjett avsatt til tiltak (skjøtsel, tilrettelegging, informasjon, med mer) har hvert år ligget på rundt kr. Tilskudd på kr til å etablere nasjonalparksenter. Årlig driftstilskudd på kr til nasjonalparksenteret. Tilskudd på 2 millioner kr til å etablere forvaltningsknutepunkt. Lønn, kontorleie og drift av forvalter i underkant av 1 mill. kr pr år. Naturveileder og oppsynsmann er ansatt i SNO, men deres virksomhet er utelukkende knyttet til nasjonalparken Færder (budsjettforslag 2014): Drift nasjonalparkstyret kr. Lønn forvalter og engasjert rådgiver 1,2 mill. kr. Planlegging av utstillinger i nasjonalparksenteret kr. Investeringstilskudd nasjonalparksenter/knute-punkt 2,5 mill. kr. Informasjonstavler og stativ kr. Supplerende kartlegging sjø og land kr. Skjøtselsplaner kr. Skjøtselstiltak kr. Uttak av mink kr. Kulturlandskapsskolen kr fra UKL og fra Oslofjordens friluftsråd.

63 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Kurs for nasjonalparkverter og trykking av buttons, klistremerker og tavler, kr fra Vestfold fylkeskommune. Vurdert på bakgrunn disse opplysningene, er det grunn til å regne med at tilskudd til nasjonalparkforvaltning vil øke betydelig utover dagens nivå. Det vil imidlertid være avhengig av framtidige statsbudsjett Konsekvenser for utvalgte tema Tradisjonelt landbruk En stor andel av arealene som brukes til landbruk og som ligger innenfor nasjonalparkområdet, omfattes av gjeldende områdevern med landskapsvernområdene Stråholmen og Jomfruland. Beitemarkene representerer helt sentrale naturverdier. Landbruksdrift i framtida er en forutsetning for å bevare det åpne kulturlandskapet. Det forutsetter fortsatt beiting og manuell rydding. Erfaringer fra Stråholmen hvor beiting opphørte på 1950-tallet viser at kulturlandskapet grodde igjen i løpet av få tiår. Landbruket på Jomfruland og Stråholmen er sårbart, da ressursgrunnlaget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet. Fortsatt drift krever at det gis økonomisk tilskudd til gjennomføring av skjøtselstiltak som er beskrevet i forvaltningsplanene eller gjennom UKL. På Stråholmen vil utviklingen også avhenge av at dugnadsånden og det positive lokale engasjementet videreføres. På Jomfruland utgjør den fremtidige nasjonalparken en liten del av det samlede landbruksarealet. Utviklingen innenfor nasjonalparken vil være avhengig av at gårdsbrukene som ligger utenfor nasjonalparken fortsetter med beitedyr og kan nyttiggjøre seg beitemarkene i nasjonalparken. Nullalternativet Kommuneplanen gir klare føringer om at kulturlandskapet på Jomfruland og Stråholmen skal bevares. Forvaltning og skjøtsel av områdene vil fortsatt bli regulert av forskrifter og forvaltningsplaner for verneområdene. Arealene omfattes også av ordningen med utvalgte kulturlandskap (UKL). Hvis dagens situasjon med aktiv landbruksdrift opprettholdes i tiden framover, vil konsekvensene for verneverdiene innenfor landskapsvernområdene være ubetydelige. En viktig forutsetning er imidlertid at tilskudd gjennom UKL opprettholdes. Landbruket på Jomfruland og Stråholmen er sårbart, da ressursgrunnlaget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet Et beiteområde ved Saltstein, hvor det er registrert to naturtypelokaliteter, naturbeitemark, med henholdsvis A- og B-verdi, ligger på utsiden av Jomfruland landskapsvernområde og omfattes ikke av gjeldende forvaltningsplan. Det samme gjelder skogsområdet rundt Tårntjenna. Det kan knytte seg noe større usikkerhet til utviklingen på disse arealene som ikke omfattes av dagens verneforskrifter og godkjente forvaltningsplaner. Arealene skjøttes imidlertid etter samme prinsipper som resten av øya og inngår i tiltaksplaner knyttet til UKL. Det foreligger ingen konkrete planer knyttet til landbruksdriften som kan utgjøre en trussel for de registrerte verdiene. Konsekvensene for verneverdiene innenfor områdene som ikke er vernet i dag vurderes derfor også som små eller ubetydelige. Vernealternativet Utkast til forvaltningsplan er i stor grad basert på gjeldende planer. Dette tilsier at landbruksdriften i hovedsak kan videreføres som i dag. Nye retningslinjer har samme inndeling i skjøtselssoner og regime for bruk av beiter. Beitetrykket skal være slik at årets tilvekst, inkludert oppslag av kratt holdes i sjakk, samtidig som det ikke skal overbeites med fare for at sjeldne eller truede plantearter går ut. Dette er i utgangspunktet positivt for verneverdiene. Ved å innlemme detaljerte bestemmelser om bruk av beiter i juridisk bindende retningslinjer, kan det være fare for at regimet blir lite fleksibelt. Lokal erfaring tilsier at regulering av bruk av beiter avhenger av temperatur og nedbør. Retningslinjene åpner for at regulering av beiting kan fravikes, etter avtale med forvaltningsmyndigheten, dersom naturgitte forhold gjør det nødvendig. Hvis dette skal håndteres som en formell prosess med søknad og saksbehandling, vil det gi en negativ konsekvens for bruksinteressen. Ny forskrift for nasjonalparken har enkelte formuleringer som er strengere enn gjeldende forskrifter for landskapsvernområdene. Forbudet mot jordbearbeiding og nydyrking er nytt og reduserer teoretisk muligheten for utvikling av landbruket. Dette er imidlertid sammenfallende med føringene i gjeldende forvaltningsplaner og vil ikke innebære endring av dagens praksis. Det innføres forbud mot motorferdsel på land. For nødvendig transport for landbruksdrift og skjøtsel innenfor sone A gjøres det unntak. Det er også gjort unntak for opptak av tang og tare på angitte steder som ikke inngår i sone A på Jomfruland og Stråholmen. Mulighet for uttak av stein til steingjerder på Jomfruland fra rullesteinstranda begrenses til Tangbukta sør for Saltstein. Den enkelte gårdbruker er avhengig av å

64 64 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 hente stein til reparasjon av steingjerder. Ved å begrense muligheten til ett sted og en eiendom, vil øvrige gårdbrukere få redusert sine muligheter. Det er også usikkert og det vil finnes nok velegnet stein på stedet. For bruksinteressen gir begrensningen en negativ konsekvens. For verneverdien er konsekvensen positiv fordi transport og uttak av stein unngås på store deler av rullesteinstranda. Steingjerdene utgjør imidlertid sentrale elementer i det verdifulle kulturlandskapet. Hvis rehabilitering av disse hindres, vil det få negative konsekvenser for verdien knyttet til landskap og kulturminner. Utkast til forvaltningsplan har retningslinjer for landskapsvernområdene på Stråholmen som regulerer bruk av mineralgjødsel. Restriksjonen kan gi en negativ konsekvens for bruksinteressen. Vernet vil medføre en forenkling i regelverk som har betydning for landbruksdriften. Det blir en felles forvaltningsplan for hele området. Utkast til plan inkluderer også tiltaksplan med flere tiltak som skal bidra til å understøtte drift med beitedyr som for eksempel gratis bruk av statens beitearealer (som i dag), tilskudd til beitedyr, gjerder, slått, rydding av kantkratt og kjøp av tjenester. Det er også beskrevet program for overvåkning av sårbare arter, gjengroing og slitasje, samt kartlegging av rødlistearter. Under forutsetning av finansiering vil tiltakene gi en positiv konsekvens både for bruksinteresse og verneverdi. En profesjonell organisasjon med nasjonalparkforvalter i full stilling vil gi økte muligheter til en samordnet skjøtsel og overvåkning av verneverdiene innenfor nasjonalparkområdet. Det vil ha avgjørende betydning at det etableres et godt samarbeid med grunneiere hvor deres praktiske erfaring og inngående lokalkunnskap utnyttes. Vurdering Nullalternativet Konsekvenser for bruksinteressene og verneverdiene vurderes som ubetydelige. Det begrunnes med: Føringer i kommuneplanen i Kragerø og ordningen med UKL tilsier at landbruksdriften på Jomfruland og Stråholmen vil bli opprettholdt. Dette forutsetter fortsatt økonomisk støtte gjennom UKL og midler øremerket verneområdene. Forvaltning og skjøtsel vil fortsatt være regulert av forskrifter og forvaltningsplaner for verneområdene. Arealene omfattes også av ordningen med utvalgte kulturlandskap (UKL). Områder på Jomfruland som ikke omfattes av dagens områdevern har relativt liten betydning for landbruket og skjøttes etter samme prinsipper som resten av øya. Vernealternativet Konsekvenser for verneverdiene vurderes som liten til middels positiv avhengig av økonomiske rammer. Bruksinteressene vil få ubetydelig til liten negativ konsekvens uten økte bevilgninger til tiltak, men liten positiv konsekvens med økte økonomiske rammer. Begrunnelse for vurderingen er: Landbruksdriften vil i hovedsak kunne opprettholdes som i dag. Vernet vil i noen grad gi endrede forutsetninger med forbud mot for eksempel jordbearbeiding og uttak av stein til steingjerder. Begrensningene vil ikke være så store at det truer fortsatt drift med dyrehold og beiting. Forenklinger i regelverk og økte ressurser til forvaltning kan i noen grad oppveie ulempene. Retningslinjer og tiltak i utkast til forvaltningsplan vil ivareta både verneverdiene og bruksinteressene gjennom støtte til dyrehold, gjerder, regulering av beite og rydding av kantkratt under forutsetning av finansiering. Økte bevilgninger til tiltak vil understøtte fortsatt landbruksdrift. Det er imidlertid avgjørende at driften opprettholdes på hele Jomfruland. Tilskudd bør også gis til tiltak på utsiden av verneområdene med sikte på at gårdsbruk med dyrehold kan bestå. Overvåkning og supplerende kartlegging av naturverdier som angis i tiltaksplan gir mulighet til å kartfeste sårbare arealer og tilpasse skjøtsel slik at verdiene ivaretas. Tiltakene vil samlet sett bidra til bedre forvaltning av de biologiske verneverdiene. Ferdsel og bruk på Jomfruland og Stråholmen Det er stor tilstrømming av besøkende og hytteeiere til Stråholmen og Jomfruland. På Jomfruland er det i tillegg fast bosetting med ca. 75 personer. Jomfruland er relativt lett tilgjengelig med fergeanløp 2-3 ganger pr. dag. Kragerøskjærgården har også en rekke taxibåter. Tall fra bruksanalysen viser at 60 prosent av alle besøkende kommer med egen båt. Om lag halvparten oppgir at de overnatter, de aller fleste i egen båt ellet telt. Fordelingen mellom Jomfruland og Stråholmen og Jomfruland er henholdsvis 61 og 34 prosent. De fleste besøkende besøker øyene om sommeren (70 prosent) eller våren (22 prosent). 40 prosent oppga i juli at de hadde besøkt området mer enn en gang i løpet av 2014 og at de også var der i Bakgrunnsmaterialet fra spørreundersøkelsen viser at godt over halvparten av de besøkende kommer fra steder utenfor regionen, med hovedvekt på Oslo og det sentrale østlandsområdet. Et vern som nasjonalpark vil gi området økt oppmerksomhet. Erfaringer fra andre steder tilsier imidlertid at det å være nasjonalpark ikke automatisk bidrar til mer besøk. Nasjonalparken må fylles med opplevelser for å tiltrekke seg besøkende. Dette krever tilrettelegging av serviceog aktivitetstilbud og målrettet markedsføring. I hvilket Ferga Kragerø ved Tårnbrygga august 2013

65 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring

66 66 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 omfang besøk til området vil øke er avhengig av hvordan muligheten nasjonalparken representerer utnyttes lokalt, i kommunen og regionalt. Ved opprettelsen av nasjonalpark åpnes muligheter for å bli en del av nasjonale programmer med fokus på at verneområder skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskapning i distriktene. Miljødirektoratet er ansvarlig for flere prosjekter som er relevante i denne sammenheng: Naturarven som verdiskaper Formålet med prosjektet er å tilrettelegge slik at naturverdier kan brukes aktivt og bidra til samfunns- og næringsutvikling, som er bærekraftig over tid. Arbeidet tar utgangspunkt i politisk målsetning om å øke bruken av verneområdene til reiseliv. Å formidle kunnskap om naturarven, å ta bedre vare på den og tilrettelegge for økt bruk, har vært gjennomgående satsinger. 15 pilotprosjekter ble satt i gang i prosjektet, som Miljødirektoratet hadde ansvaret for i perioden I alt var 653 bedrifter involvert i programmet. Totalt er det bevilget 110 millioner kroner til arbeidet fra Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det ble stilt krav om 50 prosent egenfinansiering fra aktørene som deltok. Viktige øvrige finansieringskilder har vært kommuner, fylkeskommuner og Innovasjon Norge. Programmet er evaluert av Telemarksforskning. Rapporten viser gode resultater. Prosjektene har skapt flere nyetableringer, økt omsetningen og gitt mange flere besøkende. Evalueringen av programmet viser at de prosjektene som bygger videre på tidligere satsinger, har gitt størst økonomisk verdiskaping. Lønnsomheten i de involverte bedriftene er sterkt varierende. Mange opererer med små marginer. Følgende kriterier for å lykkes med produktutvikling og verdiskaping knyttet til naturverdiene trekkes fram: god lokal kunnskap om naturverdiene og evne til å formidle blant annet gjennom historiefortelling lokalt eierskap og forankring tverrsektorielt samarbeid mellom frivillige, private, det offentlige og kompetansesektoren, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå bygge markedsorienterte nettverk mellom bedriftene jobbe langsiktig - utvikling tar tid Forskerne bak rapporten påpeker at det er behov for en nasjonal politikk for bred verdiskaping som samordner virkemidler og virkemiddelapparatet. Slik kan verdiskapingspotensialet i natur- og kulturarven utnyttes bedre og på en bærekraftig måte. Miljødirektoratet kunngjorde midler til nye prosjekter i januar Merkevarestrategi for nasjonalparkene Miljødirektoratet leder arbeidet med ny merkevarestrategi. Offentlige og private aktører med interesser i nasjonalparkene, blant annet nasjonalparkstyrene, Innovasjon Norge og reiselivsaktører lokalt og nasjonalt er involvert. Strategien skal gi nasjonalparkene en tydeligere felles identitet, som gir oss alle et likere bilde av hva en nasjonalpark er. Informasjonen skal bli bedre og på sikt skal besøkende i parkene møte tilrettelegging og infrastruktur etablert etter samme mal og med høy kvalitet. Det forutsettes at arbeidet som nå er i gang vil gi økt interesse for nasjonalparkene og trekke flere besøkende. Det nødvendig for parkene å forberede seg og det er valgt ut fire piloter for besøksforvalting. Pilotene skal skaffe kunnskap om hvilke for deler av parkene som er spesielt sårbare og må skjermes for økt besøk. Det skal utvikles strategier for å håndtere og styre økt besøk, blant annet ved tilrettelegging og etablering av infrastruktur som innfallsporter til parkene for besøkende. Pilotarbeidet vil bidra til å skaffe verktøy som de andre nasjonalparkene kan bruke i tilsvarende arbeid seinere. Lokale nasjonalparkstyrer og Miljødirektoratet vil samarbeide tett i arbeidet med besøksforvalting. Nullalternativet Det finnes ikke statistikk som gir sikre holdepunkter for at antall besøkende har økt de siste årene. Opplysninger fra lokale informanter tilsier imidlertid at besøket er økende og at sesongen stadig utvides, det vil si at flere besøker øyene utenom sommermånedene. Dette forklares med blant annet høyere standard på båter og at risiko for dårlig vær ikke lenger er avgjørende. Bruksanalysen viser at de fleste er svært tilfredse som besøkende og at mange har et «kjærlighetsforhold» til øyene. Dette tilsier også at det er sannsynlig med økt besøk i årene fremover. For nullalternativet forutsettes en liten øking i antall besøkende. Nullalternativet vil gi liten endring i forhold til dagens situasjon og konflikter og utfordringer det er vist til bruksanalysen vil bestå. En hovedutfordring er at en stor andel av ferdselen på Jomfruland skjer på Hovedveien som går fra nord til syd. De fleste beveger seg nordover til eikeskogen og Øytangen. Her går vegen gjennom flere gårdstun nær bolighus og fritidsbebyggelse. I regi av UKL er det igangsatt tiltak med å opparbeide en alternativ sti mellom nord og sør og store deler av traséen er ryddet. Konflikter med nærføring til fritidsbebyggelse har hindret fullføring av tiltaket. På Stråholmen er det tilsvarende konflikter med ferdsel nær private utearealer i det gamle tunet. Fastboende føler seg fortrengt fra molo og badestrand. På begge øyene er det utfordringer med knapphet på toaletter og søppelordning som ikke håndterer mengden besøkende. Det finnes ikke konkrete planer for å avhjelpe forholdene. Naturverdiene vil fremdeles være truet av ferdsel og slitasje. Innenfor dagens landskapsvernområder, på Jomfruland og Stråholmen, og naturreservatene er det fokus på forholdene og tiltaksplaner redegjør for tiltak og overvåkning. Flere av tiltakene som utføres i regi av UKL har også

67 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring som formål å beskytte områder med sårbar natur, også på utsiden av gjeldende områdevern. Det rapporteres om forstyrrelse av fuglelivet på Kråka helt nord på Jomfruland. Dette håndteres i liten grad av gjeldende regelverk og kan bli en negativ konsekvens av 0-alternativet. Rullesteinstranda fra Saltstein og sørover er ikke underlagt områdevern etter naturmangfoldloven. Det sentrale partiet inngår i reguleringsplan. Det fremgår av reguleringsbestemmelsene at området er underlagt et spesielt vern i forhold til vegetasjon og geologi, og at inngrep i og fjerning av rullestein og masser skal unngås. Skagerakstrand lengst sør, som ikke inngår i reguleringsplan, er i kommuneplanen merket med «båndlagt etter lov om naturvern». Dette er antagelig formelt feil, men bekrefter inntrykket av folks generelle oppfatning om at stranda er vernet og at det er forbud mot fjerning av stein. På grunnlag av føringer både i reguleringsplan og kommuneplan er det grunn til å forutsette at kommunen ikke vil tillate noen form for inngrep. Det er imidlertid en realitet at det stadig gjøres mindre inngrep i stranda i form av vardebygging og graving av solgroper. Enkelte hytteeiere har bygget steingjerder som strekker seg ned på selve stranda. Mange har også mindre båter som trekkes opp på stranda. I den forbindelse etableres renner i vannkanten. Inngrepene i området kan over tid endre det karakteristiske landskapet med strandvollene og vil utgjøre en negativ konsekvens for landskapsverdi og områdets store betydning som naturdokument. Naturbeitemarkene ved Vestre Saltstein, vurdert som naturtypelokaliteter med nasjonal/regional verdi, inngår heller ikke i dagens områdevern og omfattes ikke av forvaltningsplanen for Jomfruland landskapsvernområde. Området ligger relativt nær de sentrale partiene av Jomfruland lett tilgjengelig fra Tårnbrygga, og kan ved økt tilstrømning være utsatt for slitasje i form av tråkk og etablering av sitte- og bålplasser. Dette kan gi negativ konsekvens for verneverdiene. Vernealternativet Det er lagt til grunn at tilstrømning til området over tid vil øke selv om det knytter seg usikkerhet til forutsetningen. Erfaringer fra andre nasjonalparker viser at opprettelsen utløser lokalt og regionalt engasjement med sikte på å tiltrekke besøkende til området. Sentrale myndigheter har, på grunnlag av politiske føringer, betydelig fokus på at nasjonalparker skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskapning i distriktene. Hvis denne strategien lykkes, vil et av resultatene bli mer besøk. Det presiseres imidlertid at utviklingen i hovedsak vil være avhengig av lokale initiativ. Dagens utfordringer, med at hovedtyngden av ferdselen på Jomfruland skjer nordover langs Hovedveien, vil bestå Nasjonalparkområdet utgjør om lag en tredjedel av øya Jomfruland. Innfallsporten til området er de to fergeanløpene på østsiden som ligger flere hundre meter fra eventuell nasjonalparkgrense. Ved Tårnbrygga ligger også øyas gjestehavn. Det samme gjelder Stråholmen hvor besøkende kommer til moloen eller Østre øya som begge ligger på utsiden av fremtidig nasjonalpark. Mer besøk til nasjonalparkområdet vil derfor berøre flere arealer enn de som blir underlagt vern. Det er også usikkert om besøkende vil oppfatte at nasjonalparken ikke omfatter hele øya Jomfruland. På bakgrunn av navnevalget hadde det vært naturlig. Verneverdiene knyttet til kulturminner, landskap og kvartærgeologi strekker seg langt på utsiden av vernegrensen. Det er helheten og kontrasten mellom øyas ulike deler som skaper det unike natur- og kulturdokumentet. Mange som besøker området i dag, beveger seg antagelig ikke så langt som fram til nasjonalparkgrensen. Dagens utfordringer, med at hovedtyngden av ferdselen på Jomfruland skjer nordover langs Hovedveien, vil bestå. Besøk om våren for å se hvitveisblomstringen i eikeskogen er et eksempel på en aktivitet som kan øke hvis området får mer oppmerksomhet. For å hindre at alle besøkende følger Hovedveien, må det gjøres konkrete tiltak med kanalisering av ferdsel. Forslag til forvaltningsplan har målsettinger om at det ikke skal være uakseptabel forstyrrelse av fastboende og hytteeiere. I tiltaksplan inngår utarbeidelse av sti- og skiltplan for nasjonalparken med tilgrensende områder. Ett av tiltakene er to parallelle turveger i nordlige områder. Under forutsetning av at tiltaket gjennomføres, vil ferdsel på Hovedvegen kunne avlastes noe. Tiltaket berører arealer på utsiden av nasjonalparken og krever fremføring av stier over private eiendommer. Så langt har forsøk på å gjennomføre tiltaket ikke ført fram, selv om Kragerø kommune har gitt klare signaler. For å redusere ferdselen i de nordlige områdene, er det antagelig like viktig å kanalisere ferdselen til andre steder på øya, fortrinnsvis sørover. Dette krever at det etableres aktivitetstilbud, som for eksempel merkede rundløyper og sitte/bålplasser eller andre attraksjoner i sør. Tiltaksplanen har forslag om utbedring av stier ved Skadden og på rullesteinstranda. Dette er positive tiltak som kan bidra til å trekke ferdselen sørover. Skilting og merking av stier vil også bidra til at besøkende i større grad beveger seg på utsiden av dagens hovedvegnett. Tiltaksplanen har forslag om oppgradering av toaletter flere steder på Jomfruland og nyetablering på Stråholmen. I tillegg nevnes tømming av søppel på Jomfruland. Under forutsetning av at søppel blir tømt oftere på hele Jomfruland, er dette tiltak som vil redusere eventuelle ne-

68 68 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 gative konsekvenser ved økt besøk. Søppel er i bruksanalysen også fremhevet som en konflikt på Stråholmen. Ved økt besøk må dette håndteres også her. Det er en målsetting at deler av nasjonalparken skal ha fullverdig universell utforming og det angis tiltak på stier blant annet rundt Tårntjenna, i tillegg til skilting med PCS symboler og blindeskrift. Forvaltningsplanen peker på behov for tiltak også på utsiden av nasjonalparken, men presiserer at ansvaret ikke ligger til nasjonalparkforvaltningen. Forslag til forskrift og retningslinjer legger begrensninger på hytteeieres bruk av rullesteinstranda på Jomfruland ved at det innføres generelt forbud mot inngrep. Det er imidlertid gjort unntak for opplag og utsetting/opptak av småbåter på inntil 14 fot, samt skånsomt vedlikehold av utsettingssteder. På Stråholmen er vernegrensa tilpasset dagens opplagssted for båter. Forbud mot bygging av steingjerder, som ikke har betydning for dyrehold, kan neppe angis som en negativ konsekvens. Dette er i strid med bestemmelser i gjeldende reguleringsplaner og for øvrig til hinder for andres bruk av stranda. Samlet vurderes foreslåtte tiltak som positive for bruksinteressene. Det stilles imidlertid spørsmålstegn ved om tiltakene på utsiden av verneområdene vil være tilstrekkelige for å hindre forsøpling og forstyrrelse av fastboende og hytteeiere. Dette gjelder både kanalisering av ferdsel og renovasjonsordning på både Jomfruland og Stråholmen. Verdien av tiltak for universell utforming reduseres også hvis selve området ikke er universelt tilgjengelig. Forslag til forvaltningsplan inneholder mange målsettinger og forslag til tiltak som vil ha betydning for å ivareta verneverdiene. De viktigste er i denne sammenheng: Trykt informasjonsmateriell med kart og informasjonspunkt ved innfallsportene og på fergene Skiltplan med merking av stier, informasjonsskilt om ferdselsforbud i sone B, skilt om trusler mot naturverdiene, eget skilt ved Sandbakken. Kanalisering av ferdsel ved Saltstein og Skadden. Etablering av sitte- og bålplasser. Fjerning av fremmede arter som rynkerose. Målsetting om at de naturlige kvartærgeologiske formene på rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland skal bevares og at tilfeldige byggverk ikke skal redusere natur- og opplevelsesverdien. Supplerende kartlegging av naturtyper og rødlistearter i verneområdene vil gi økt mulighet for å beskytte de mest sårbare arealene. Overvåkning av rødlistearter, gjengroing, slitasje, beitetrykk og forstyrrelse av fuglelivet. Selv om ferdselen i nasjonalparken øker, vurderes det som relativt liten fare at verneverdiene skal bli vesentlig truet. Store deler av området er relativt robust og vil tåle økt ferdsel til fots. Unntak er blant annet Sandbakken og strandsonen nordover hvor åpne sandarealer er sårbare. Fuglelivet er også utsatt for forstyrrelse i hekkeperioden. Det legges imidlertid opp til ferdselsforbud på vår og forsommer i alle områder som er viktige for fuglelivet. Ved Sandbakken planlegges særskilte informasjonstiltak. Nye tiltak og eventuell etablering av attraksjoner og aktivitetstilbud innenfor nasjonalparkområdet må godkjennes av forvaltningsmyndigheten. Sentrale myndigheter har gitt føringer om at det skal tilrettelegges for økt besøk i nasjonalparkene, men at dette ikke skal gå på bekostning av verneverdiene. Erfaringer fra andre nasjonalparker, som Færder og Ytre Hvaler, vil være verdifulle ved planlegging og gjennomføring av nye tiltak. Det forutsettes at tiltak blir planlagt med særlig fokus på at verneverdiene ikke skal skades. Bevisst lokalisering av nye tilbud kan få positive konsekvenser for sårbare arealer fordi ferdsel flyttes til andre områder. Hvis det er aktuelt å etablere nasjonalparksenteret på Jomfruland, kan lokaliseringen brukes bevisst til å kanalisere ferdsel. For å avlaste den nordre delen av øya, ville en lokalisering i sør vært et godt alternativ med mulig positiv konsekvens både for verneverdiene og bruksverdi. Opprettelse av nasjonalparksenter i nord, for eksempel på Øytangen, ville bli en stor utfordring fordi det blir økt ferdsel på Hovedveien og ferdselen trekkes nordover og nær øyas aller mest sårbare arealer. Konsekvensen kan bli negativ både i form av potensiell forstyrrelse av fastboende og hytteeiere og økt trussel mot de store verneverdiene i nord. På Stråholmen er forslag til nasjonalparkgrense lagt på utsiden av bebyggelsen. For det gamle tunet innebærer det ingen endring, men hytterekka med 13 hytter ligger innenfor dagens landskapsvernområde og omfattes av gjeldende forskrift. Denne forbyr alle inngrep som i vesentlig grad kan endre landskapets art eller karakter, herunder oppføring av bygninger. Forvaltningsplanen angir viktige naturverdier med rike kantkratt og hekkende fugl. Kantkrattene skal opprettholdes på dagens nivå med forsiktig manuell rydding. Landskapsanalysen påpeker at det, på tross av mange enkelthytter, er trekronene som preger øyas silhuett i fjernvirkning. Når området ikke lenger skal ha noen form for vern, vil utviklingen bli styrt av kommuneplanens bestemmelser. Denne er restriktiv når det gjelder nybygg og utvidelse av dagens hytter, men vil ikke være til hinder for at vegetasjonen mellom hyttene fjernes og at markdekket erstattes med plen. Det vil ha negativ konsekvens både natur- og landskapsverdi. Situasjonen på Jomfruland er ikke helt sammenlignbar fordi hytteområdet som grenser inn mot nasjonalparkområdet ikke har noen form for vern i dag. Også her har randsonen til nasjonalparken med hytterekka langs rullesteinstranda stor betydning for opplevelsen av landskap og kvartærgeologiske former. Landskapsanalysen viser til at vegetasjonen i stor grad er bevart mellom hyttene og at bebyggelsen, med enkelte unntak, ikke dominerer landskapsbildet. Opprinnelig markdekke og de karakteristiske strandvollene er også bevart rundt og mellom hyttene. Endringer i området vil ha negativ konsekvens

69 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Båt- og badeliv på Skratta juli for verneverdiene. Dette utløses imidlertid ikke av det nye vernet som nasjonalpark. Vurdering Nullalternativet Konsekvenser for bruksinteressene vurderes som ubetydelige, mens konsekvenser for verneverdiene vurderes som liten negativ. Dette begrunnes med: Nullalternativet medfører liten endring av dagens situasjon. Mer besøk kan gi svakt negativ konsekvens som forsøpling og forstyrrelse av fastboende og hytteeiere. Dette forutsettes oppveiet av pågående arbeid med kanalisering av ferdsel i regi av UKL. For dagens verneområder vil forvaltning og skjøtsel være regulert av forskrifter og forvaltningsplaner. Områder på Jomfruland, med Saltstein og rullesteinstranda, som ikke omfattes av dagens områdevern, har imidlertid verneverdier som kan bli truet av ferdsel og uønskede inngrep i områder med rullestein og slitasje på naturbeitemarker. Vernealternativet Konsekvenser for verneverdiene vurderes som liten/ middels positiv avhengig av økonomiske rammer. Bruksinteressene vil få liten negativ konsekvens uten økte bevilgninger til tiltak, men liten positiv konsekvens med økte økonomiske rammer til tiltak også på utsiden av nasjonalparkgrensen. Begrunnelse for vurderingen er: Forenklinger i regelverk og økte ressurser til forvaltning vil gi bedre forutsetninger for å ivareta verneverdiene. Målsettinger og tiltak i utkast til forvaltningsplan vil ivareta verneverdiene. Dette har særlig stor betydning for arealer som ikke inngår i dagens verneområder, men også for andre sårbare arealer. Informasjon og skilting vil bidra til at besøkende tar hensyn. Overvåkning og supplerende kartlegging av naturverdier gir mulighet til å kartfeste sårbare arealer og gjennomføre tiltak slik at verdiene ivaretas. En rekke tiltak som foreslås gir positiv konsekvens for bruksinteressene. Dette gjelder tilrettelegging for universell utforming, informasjon og merking av stier, kanalisering av ferdsel, nye toaletter, fjerning av søppel mm. Det er imidlertid en stor utfordring at tiltak, spesielt på Jomfruland, også må omfatte arealer på utsiden av nasjonalparken. Alle tiltak krever tilskudd av offentlige midler. Uten finansiering av tiltak vil utfordringene med uønsket forstyrrelse og forsøpling på utsiden av nasjonalparkgrensen tilta ved økt tilstrømning til området. Bygge- og servicenæring på Jomfruland Bygge- og servicenæringen på Jomfruland omfatter blant annet byggmesterfirma, møbeltapetserer, café, utstillinger og museum, taxibåter, campingplasser og gårdsturisme med utleie av ferieleiligheter.

70 70 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Nullalternativet Det forventes små endringer i grunnlaget for bygge- og servicenæringen på Jomfruland. Fast bosetting og besøk til øya vil fortsatt gi grunnlag for å opprettholde dagens virksomheter. Byggeaktiviteten er liten når det gjelder nybygg fordi gjeldende planverk er restriktivt på hele øya. Det utføres imidlertid kontinuerlig oppgradering og vedlikeholdsarbeider på hus og hytter. Mange hytter har relativt enkel standard og det vil være et marked for denne type arbeider også i tiden framover. Arbeider på driftsbygninger på gårdsbruk inngår i tiltak som finansieres gjennom UKL. Vernealternativet Vernealternativet medfører at det innenfor nasjonalparkens grenser blir generelt forbud mot bygge- og anleggsvirksomhet. Konsekvensen er imidlertid liten fordi et meget begrenset antall bygninger inngår i verneområdet. Alle berørte bygninger på Jomfruland ligger innenfor gjeldende landskapsvernområde hvor det også i dag bestemmelser om at utforming og utseende på eksisterende bygninger ikke må endres vesentlig. Forslag til ny forskrift med retningslinjer åpner for at det etter søknad kan gis tillatelse til tilbygg på inntil 10 kvadratmeter tilbygg i forbindelse med innlegging av vann og avløp når samlet bebygd areal på eiendommen ikke overstiger 80 m2 etter tilbygg og tilbyggets høyde ikke overstiger 4,5 meter over naturlig terreng. Dette tilsier at det fremdeles vil være visse muligheter til å oppgradere hytter, også på innsiden av vernegrensen, selv om de fleste av hyttene er større enn den arealgrensen i dag. Et nasjonalparksenter vil gi muligheter for oppdrag til lokal byggenæring. Omfanget vil avhenge av ambisjonsnivået for et slikt senter. Det kan være snakk om alt fra enkel tilrettelegging i en eksisterende bygning til et flott nybygg til flere 10-talls millioner. Etablering av ny bebyggelse vil være avhengig av at det gjøres endringer i kommuneplanen for Kragerø kommune. Økt besøk til området vil gi grunnlag for å utvikle servicefunksjoner knyttet til transport, overnatting, gårdsturisme, bespisning, utstillinger og nye aktivitetstilbud. Utvikling av gårdsturisme vil også ha betydning for å opprettholde landbruksdriften på øya. Nasjonale myndigheter har fokus på at verneområder skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskapning i distriktene. Det vil også være mulig å søke om midler til planlegging og gjennomføring av prosjekter. Omfanget av utvidet virksomhet og verdiskapning vil være helt avhengig av i hvilken grad mulighetene nasjonalparketableringen gir utnyttes lokalt og regionalt. Vurdering Nullalternativet Konsekvenser for bruksinteressene og verneverdiene vurderes som ubetydelige. Dette begrunnes med: Verneverdiene trues i liten grad av bygge- og servicenæringen fordi disse omfattes av gjeldende områdevern som gir restriksjoner. Kommune-planens føringer åpner ikke for økt aktivitet. Grunnlaget for næringsvirksomhet opprettholdes uendret. Vernealternativet Konsekvensene for verneverdiene vurderes som ubetydelige. Konsekvenser for bruksinteressene vurderes som ubetydelige hvis det ikke etableres nye attraksjoner og aktivitetstilbud på Jomfruland. På bakgrunn av betydelig potensiale for ny virksomhet og aktivitet ved etablering av nasjonalpark vil konsekvensen kunne bli middels positiv. Det presiseres at dette forutsetter at mulighetene utnyttes lokalt og at det oppnås økonomisk støtte gjennom nasjonale ordninger. I tillegg må kommuneplanen endres slik at det legges til rette for utvikling. Kunnskapsformidling og attraksjonskraft Bruksanalysens spørreundersøkelse viser at området oppfattes som meget attraktivt i dag. Dette gjelder både hytteeiere og besøkende. Mange, ca. 50 prosent, oppgir naturopplevelser eller nærhet til vakkert kulturlandskap som en hovedårsak til besøk, mens om lag 25 prosent angir rikt biologisk mangfold eller geologisk nasjonalarv. Andelen som kom med en forening eller klubb, som botanikere eller fugletittere utgjorde ca. 5 prosent. Nullalternativet Kunnskapen om stedets verneverdier er antagelig relativt begrenset. Det finnes brosjyrer og en instruktiv utstilling ved fyrene på Jomfruland som formidler historien om øyas dannelse. Her gis også informasjon om Geoparken og andre verneverdier som flora og fugleliv. Innenfor nasjonalparkgrensen er det informasjonstavler om Geoparken ved Tangbukta på Jomfruland og på Stangnes, som ligger på fastlandet. Det er et generelt inntrykk at de aller fleste som ferdes på Jomfruland og Stråholmen har respekt for øyenes verne verdier. Ferdselsforbudet i fuglereservatene bidrar til en generell kunnskap om fuglelivet, men det er ikke alle som respekterer forbudet. Det er en alminnelig oppfatning at det er forbud mot å fjerne stein fra rullesteinsområdene. Det foreligger ingen planer eller andre trender som skulle tilsi at områdets attraktivitet eller funksjon som kunnskapsformidler vil endre seg i tiden framover. Vernealternativet Opprettelse av nasjonalpark vil få mye oppmerksomhet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Utviklingen i andre nasjonalparker viser dette. Både Ytre Hvaler og Færder nasjonalpark har nylig fått sendetid på riksdekkende fjernsyn med til dels omfattende informasjon om områdenes verneverdier. Alle nasjonalparker har egen hjemmeside med opplysninger om verneverdier og aktivitetstilbud. Det arbeides for tiden med et nasjonalt prosjekt

71 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring med merkevarebygging. Noe av formålet er å gi nasjonalparkene i Norge en tydeligere felles identitet. Samarbeid med andre nasjonalparker kan gi betydelig «drahjelp» i arbeidet med å øke nasjonalparkens rolle som kunnskapsformidler og attraksjonskraft. Ytre Hvaler nasjonalpark er opprettet samtidig og vegg-i-vegg med Kosterhavet nationalpark i Sverige. Til sammen utgjør disse områdene nesten 750 kvadratkilometer kystnære og marine områder. Det særegne kystlandskapet i de vernede områdene har lite infrastruktur og domineres av svaberg og vindpåvirket kystskog. Det biologiske mangfoldet er stort og omfatter mange artsgrupper. Også sjøbunnen er variert og rik, med grunne ålegrasenger, hardbunnsområder og dyp ned mot 470 meter, dominert av salt og kaldt dypvann som kommer inn fra Skagerrak. Flere kaldtvannskorallrev finnes, og spesielle bunnfredningsregler gjelder. Sjøpattedyr som niser og sel observeres ofte, og det er egne regler som verner sjøfugler og yngleområder for sel. Nasjonalparksenteret ligger i Skjærhalden, som er kommunesenter i Hvaler kommune, rett på utsiden av nasjonalparken. Senteret er anlagt i et eksisterende bygg med relativt lave kostnader til etablering (ca. 0,5 mill. kr) og er et av Norges 15 autoriserte nasjonalparksentre. Senteret har som mål å bedre forståelsen for kystens verdier og ønsker å bidra til kunnskap og forskning, og vil være et naturlig knutepunkt for ulike interessegrupper i nasjonalparken. På senteret finnes utstilling med tekst og bilder, eksempler på forekomster fra naturen i nasjonalparken og bildeframvisning på skjerm. I Lilleputtsenteret i havnen finnes det også et utendørs akvarium som gir et lite innblikk i livet under havoverflaten. Besøkstallene til nasjonalparksenteret har hatt følgende utvikling: 2009: : : : : : Senteret mottok i løpet av 2014 nærmere 20 skoleklasser, 50 grupper og 15 turistbusser. I tillegg er Lilleputtsenteret meget godt besøkt, med anslagsvis besøkende hvert år. Samtidig med åpning av nasjonalparken ble det opprettet stilling som naturveileder og oppsynsmann som begge er ansatt i SNO. Nasjonalparkforvalteren understreker den store betydningen av disse stillingene. Naturveileder bidrar vesentlig til informasjon og formidling, spesielt til grupper som skoleklasser Vestfold fylkeskommune har tatt initiativ til prosjektet «Færder nasjonalpark kunnskap og næring» Det foreligger ikke tellinger av antall besøkende ute i parken. Inntrykket er at det er svært mye mennesker på fine sommerdager. Det ligger en teltplass innenfor parkens grenser. Denne har fått økt utenlandsk besøk etter at nasjonalparken ble åpnet. I regi av Færder nasjonalpark, som ble opprettet i 2013, arbeides for tiden aktivt med prosjekter og tiltak, blant annet med etablering av nasjonalparksenter. Senteret vil inneholde følgende: Resepsjon på 43 kvadratmeter. Atrium med plass til 60 personer. Kan brukes til for eksempel undervisning. Restaurant på 103 kvadratmeter, pluss kjøkken (46 kvm) og bar (25 kvm). I tillegg blir det avsatt arealer til kontorer til nasjonalparkforvalter. Statens naturoppsyn vil trolig også ha en base i lokalet. Vestfold fylkeskommune har tatt initiativ til prosjektet «Færder nasjonalpark kunnskap og næring». Budsjettet er på kr. Det gjennomføres for tiden en strategiprosess for næringsutvikling i randsonen av Færder Nasjonalpark. Det er definert fire delprosjekter: Merking i sjø: Utarbeide innspill til kommunene og staten om merking av skjær, grunner og plasser for landligge/ankring, med tanke på økt trafikk; spesielt av fritids- og lystbåter Merking og kommunikasjon: Kartlegge behov for fysisk merking og bruk av kommunikasjonskanaler Merkevaren: Utvikle grunnlag for merkevarestrategi Kunnskap og rammer: Kartlegge næringslivets ønsker, behov og satsningsvilje og samlet potensial. Beskrive muligheter og forutsetninger for å lykkes med næring Kosterhavets nationalpark i Sverige og Thy nationalpark i Danmark rapporter begge om økt besøk etter at parkene ble åpnet. Kosterhavet regner med at det nå er over besøkende pr. år. Et nylig estimat for Thy er ca. 1,2 millioner besøkende pr. år. I 2005 var besøkstallet estimert til å være rundt , slik at det har vært en økning etter området fikk nasjonalparkstatus. De siste årene har derimot antall besøkende vært relativt stabilt. Dette kan blant annet skyldes endring av fergeruter. Studien av andre nasjonalparker viser at det stor forskjell på investeringsnivå ved etablering av parkene. Et generelt inntrykk er at mer besøk i første rekke ikke genereres av opprettelsen av nasjonalpark, men av grad av tilrettelegging og tilbud på aktiviteter. Det er derfor på denne bakgrunn vanskelig å fastslå om områdets attraksjonskraft vil øke ved vernealternativet. Når det gjelder nasjonalparken som kunnskapsformidler, viser eksemplene fra andre parker at det satses bety-

72 72 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 delig på informasjon om de verneverdiene den enkelte park representerer. Det finnes gode forbilder og maler for hvordan dette arbeidet bør legges opp. Dette arbeidet krever også at det tilføres ressurser utover «grunnpakka» som ytes ved opprettelse av nasjonalpark. Ansettelse av egen naturveileder vil kunne ha avgjørende betydning. Vurdering av forslag i utkast til forvaltningsplan I utkast til forvaltningsplan inngår forslag til tiltaksplan. Flere av tiltakene, som trykt informasjonsmateriell med kart, informasjon på fergene, informasjonspunkt ved innfallsporter, informasjonsskilt om ferdselsforbud og verneverdier for eksempel Forslaget inneholder relativt få tiltak som gir grunnlag for nye opplevelser for besøkende på Sandbakken, vil uten tvil bidra til økt kunnskap og respekt for verneverdiene i nasjonalparken. Virkningen vil være at folk i større grad tar hensyn og innretter sin adferd slik at sårbare arealer ikke skades. Forslaget inneholder relativt få tiltak som gir grunnlag for nye opplevelser for besøkende. Det skal opprettes flere merkede stier og bål/sitteplasser. Dette er positive tiltak, men ikke egnet til å gjøre området vesentlig mer attraktivt. Med unntak av informasjonstiltak foreslås det ikke tiltak på utsiden av selve nasjonalparkområdet. Spesielt på Jomfruland vil dette være en utfordring. Adkomstsonene både ved Tårnbrygga og Aasvikbrygga er preget av visuelt skjemmende partier. Mangelfullt renovasjonssystem er også en utfordring. For å gjøre Jomfruland nasjonalpark til et virkelig attraktivt besøksmål må det avsettes midler til tiltak på utsiden av vernegrensen. De konkrete skjøtselstiltakene i forslag til forvaltningsplan er i stor grad preget av hensynet til biologiske verneverdier. Et eksempel på dette er eikeskogen på Jomfruland hvor det fremgår at «Grov, død ved av eik og ved av hassel skal bli liggende». Dette vil ikke bidra til å skape de attraktive skogbildene som appellerer til folk flest. Det bør vurderes om en sone nærmest vegen kan ha en mer parkmessig behandling. Når det gjelder hasselskogen er det utelukkende fokus på gammel hasselveds betydning for det biologiske mangfoldet. Det er tidligere kulturmark hvor det har foregått produksjon av hasselnøtter. Foryngelse av et mindre parti av hasselskogen med informasjon om den historiske hasselproduksjonen er et eksempel på en mulig attraksjon. Det er et stort potensiale for å tilrettelegge for ulike aktiviteter som kan gjøre nasjonalparken attraktiv. Dette er helt avhengig av hvordan muligheten gripes lokalt, på øyene Jomfruland og Stråholmen, og i kommunen. En forutsetning er at utbygging og tilrettelegging av virksomheter som vil kunne medføre konflikt i forhold til verneverdiene unngås. Utnyttelse av lokal kunnskap og erfaring er sentralt i denne sammenheng. Kulturlandskapsseminarene på Stråholmen er i så måte et godt eksempel. Nasjonalparksenter Etablering av nasjonalparksenter vil ha stor betydning for nasjonalparkens rolle som kunnskapsformidler. Erfaringene fra Ytre Hvaler viser at «stort og dyrt» ikke er nødvendig, men at det er viktig å fylle senteret med innhold som skaper interesse. Lokalisering av senteret er avgjørende for besøk og hvilke grupper en når fram til. En lokalisering på Jomfruland vil kunne gi mange positive ringvirkninger med positive konsekvenser for næringsutvikling. Det er likevel liten tvil om at en lokalisering på fastlandet, for eksempel nær fergekaia i Kragerø, vil gi mulighet til å nå fram til betydelig flere. Tilgjengelighet med bil, buss og offentlig kommunikasjon er sentralt, det samme gjelder potensialet for helårsdrift. Senteret kan bli et besøksmål for skoleklasser og andre grupper fra hele regionen og ikke bare et tilbud for dem som allerede har bestemt seg for å besøke nasjonalparken. Forvaltningsknutepunktet kan også legges til samme sted, slik løsningen er i mange andre nasjonalparker. Vurdert på bakgrunn av nasjonalparkens rolle som kunnskapsformidler, vil en slik lokalisering ha størst potensiale for positiv konsekvens. Vurdering Nullalternativet Konsekvenser for bruksinteressene og verneverdiene vurderes som ubetydelige. Vernealternativet Konsekvensene for verneverdiene vurderes som liten til stor positiv avhengig av omfang av bevilgninger. Dette begrunnes med: Vernet vil medføre bedre informasjon om verneverdiene og den generelle kunnskapen i befolkningen vil øke. Etablering av nasjonalparksenter vil åpne muligheten til å nå ut med informasjon til flere enn dem som besøker parken. Konkrete tiltak med kanalisering av ferdsel, skilting i terrenget og informasjon på ferger og ved innfallsporter vil bidra til økt respekt for verneverdiene slik at folk tilpasser sin adferd. Tilrettelegging av aktivitetstilbud som har særlig fokus på verneverdiene vil gi økt positiv konsekvens. Dette gjelder spesielt hvis det også opprettes stilling som naturveileder og økt tilsyn med at ferdselsforbud og andre bestemmelser overholdes.

73 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Konsekvenser for bruksinteressene vurderes som Ingen/ ubetydelig - liten positiv avhengig økte bevilgninger/investeringer. Dette begrunnes med: Opprettelse av nasjonalpark vil ikke gjøre området utpreget mer attraktivt for besøkende hvis det ikke gjennomføres tiltak utover det som er angitt i verneforslaget. Mangel på tiltak på utsiden av vernegrensen bidrar til dette. Nasjonalparken vil representere en betydelig mulighet for å etablere nye attraksjoner og aktiviteter som kan gi grunnlag for lokal verdiskapning og sysselsetting Oppsummering og sammenstilling Oppsummering Verneforslaget vil medføre utvidet vern sammenlignet med dagens situasjon. Den største forskjellen er at store sjøområder og et stort antall holmer og skjær vil inngå i nasjonalparken. Mange holmer og skjær er vernet som naturreservater i dag og flere inngår i Skjærgårdsparken hvor adferdsregler begrenser annen bruk enn friluftsliv. Kommuneplanen for Kragerø kommune legger i svært liten grad opp til tiltak innenfor nasjonalparkområdet. Planen har klare føringer om at kulturlandskapene på Jomfruland og Stråholmen, som er av nasjonal verdi, må opprettholdes. Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket som omfatter 22 områder fordelt over hele landet. Gjennom ordningen mottas økonomiske tilskudd til mange ulike tiltak, for eksempel inngjerding, rydding og vedlikehold av slåtteenger og beiter. Dette har stor betydning for å opprettholde landbruksdriften som i utgangspunktet har svært marginale forhold. For øyene Jomfruland og Stråholmen vil nasjonalparken i stor grad omfatte arealer som inngår i gjeldende områdevern med landskapsvernområder på begge øyene og tre naturreservat, ett på Stråholmen og to på Jomfruland. Rullesteinstranda og Vestre Saltstein på Jomfruland, som ikke omfattes av dagens verneområder, inngår i det foreslåtte nasjonalparkområdet. Omfang av økonomisk støtte til nasjonalparken kan ikke angis med sikkerhet. Dette vil avhenge av politiske vedtak, men det vil uansett bli gitt tilskudd til etablering av ny forvaltning og lønn til nasjonalparkforvalter. Det vil også bli gitt tilskudd til opprettelse og drift av nasjonalparksenter. Støtte til konkrete tiltak ute i verneområdene vil avhenge av søknader som fremmes, men ligger i andre parker i 2014 på kr. Verneforslagets forslag til nye forskrifter og forvaltningsplan er i stor grad basert på gjeldende regelverk og planer. Nasjonalpark er i utgangspunktet en strengere verneform enn landskapsvernområde. Både gjeldende forskrifter og forvaltningsplaner har imidlertid relativt strenge bestemmelser om bruk av områdene og hensynet til de biologiske verneverdiene er i stor grad hensyntatt. Den praktiske forskjellen vil bli relativt liten. Verneforslaget innebærer en forenkling fordi 17 gjeldende forskrifter og flere forvaltningsplaner slås sammen. Forslag til nytt regelverk er omfattende og vil tilsynelatende medføre større grad av bestemmelser som er juridisk bindende. Dette kan gi negativ konsekvens hvis mulighet for lokal tilpasning og fleksibilitet svekkes. For områder som ikke er vernet i dag, innebærer verneforslaget en innskjerping. Det innføres begrensninger på motorisert ferdsel og inngrep på rullesteinstranda, også henting av stein til vedlikehold av steingjerder. For verneverdiene gir dette positiv konsekvens, mens bruksverdi for tradisjonelt landbruk kan bli noe negativ. Nasjonalparken vil bli inndelt i soner. Innenfor sone A foreslås det mange unntak fra generelle forbud for å legge til rette for fortsatt landbruksdrift. For å imøtekomme lokalt ønske om nydyrking av arealer på Stråholmen, opprettes det to landskapsvernområder. Verneforslaget følger godt opp registrerte trusler og konflikter som er påpekt i bruksanalysen. For verneverdiene vil forslaget gi positiv konsekvens. Tiltak som foreslås begrenses imidlertid i stor grad til områder som ligger på innsiden av nasjonalparkgrensen. Det er i konsekvensutredningen forutsatt at opprettelse av nasjonalpark vil medføre noe mer besøk til området. Spesielt på Jomfruland, hvor nasjonalparken bare vil omfatte en tredjedel av arealet, vil mer ferdsel berøre hele øya. For å unngå negative konsekvenser med fortsatt forstyrrelse av fastboende og hytteeiere og forsøpling av arealer på utsiden av vernegrense, må det i større grad angis tiltak på øyas sentrale og mest beferdede områder. Et generelt inntrykk, basert på erfaringer fra andre nasjonalparker, er at mer besøk i første rekke ikke genereres av opprettelsen av nasjonalpark, men av grad av tilrettelegging og tilbud på aktiviteter. Med utgangspunkt i politisk målsetning om å øke bruken av verneområdene til reiseliv, har Miljødirektoratet støttet prosjekter for å tilrettelegge slik at naturverdier kan brukes aktivt og bidra til samfunns- og næringsutvikling, som er bærekraftig over tid. Å formidle kunnskap om naturarven, å ta bedre vare på den og tilrettelegge for økt bruk, har vært gjennomgående satsinger. Vernet utløser store muligheter for lokal satsing og det finnes mange gode forbilder for hvordan tilbud kan utvikles. Prosjekter som følger opp nasjonale føringer om aktiv og bærekraftig utnyttelse av verneverdiene, vil også kunne få vesentlig andel av offentlig støtte. Avhengig av omfang av nye tiltak vil konsekvensen av vernet kunne bli betydelig mer positiv. Dette vil kreve godt samarbeid mellom forvaltningsmyndighet og lokale aktører og evne til utvikling av tiltak som gir økt verdiskapning og sysselsetting, samtidig som verneverdiene sikres og utvikles. Sammenstilling av konsekvenser Grad av konsekvens vil i betydelig grad avhenge av omfang av økonomiske tilskudd fra det offentlige og i hvilken grad mulighetene nasjonalparken gir til ny aktivitet og nye etableringer utnyttes lokalt. Konsekvensene er på denne bakgrunn vurdert på grunnlag av to scenarier:

74 74 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Scenario 1: Økonomiske tilskudd på minimumsnivå ved etablering og drift av nasjonalpark. Ordningen med tilskudd gjennom utvalgte kulturlandskap opprettholdes. Tiltak beskrevet i utkast til forvaltningsplan gjennomføres. Tilskudd til tiltak øremerket skjøtsel og annen tilrettelegging kan bli lavere enn erfaringstall fra andre nasjonalparker viser. Det forutsettes videre liten grad av aktivitet og satsing lokalt. Tema Nullalternativet Vernealternativet Tradisjonelt landbruk Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Liten positiv verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Ingen / ubetydelig Ubetydelig -liten negativ Ferdsel og bruk Konsekvenser for Liten negativ Liten positiv verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Ingen / ubetydelig Liten negativ Bygge- og servicenæring på Jomfruland Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Kunnskapsformidling og attraksjonskraft Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Liten positiv verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Vernealternativet i scenario 1 gir en ubetydelig til liten negativ konsekvens for bruksinteressen for tradisjonelt landbruk og liten negativ konsekvens for ferdsel og bruk. Bakgrunnen for dette er: For landbruket vil vernet i noen grad gi endrede forutsetninger med forbud mot blant annet jordbearbeiding og uttak av stein til steingjerder. Det kan også virke negativt at retningslinjer, for eksempel for beite, blir så detaljerte at fleksibilitet og lokal tilpasning basert på kunnskap og erfaring hindres For ferdsel og bruk vil utfordringene med uønsket forstyrrelse og forsøpling på utsiden av nasjonalparkgrensen tilta ved økt tilstrømning til området Scenario 2: Viser mulighetene opprettelse av nasjonalpark kan gi. Det forutsetter økt nivå på tilskudd, herunder til tiltak også på utsiden av vernegrense. Det forutsetter også større grad av lokal aktivitet og satsing. Tema Nullalternativet Vernealternativet Tradisjonelt landbruk Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Middels positiv verneverdiene Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Liten positiv bruksinteressene Ferdsel og bruk Konsekvenser for Liten negativ Middels positiv verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Ingen / ubetydelig Liten positiv Bygge- og servicenæring på Jomfruland Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Ingen / ubetydelig Middels positiv Kunnskapsformidling og attraksjonskraft Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Middels positiv verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Ingen / ubetydelig Liten positiv Vernealternativet i scenario 2 vurderes til å gi positive konsekvenser. Konsekvensene for verneverdiene er mest positive. Følgende forhold påpekes som sentrale for at konsekvensene skal bli så positive som scenario 2 indikerer: At landbruksdriften opprettholdes er helt vesentlig for å ivareta verneverdiene i nasjonalparken. En forutsetning for dette er at landbruk og dyrehold opprettholdes på hele øya Jomfruland. Næringen her er helt avhengig av økonomiske tilskudd og annen tilrettelegging for å bestå. Det er like viktig for landbruksnæringen at ordningen med Utvalgte Kulturlandskap opprettholdes som at det opprettes nasjonalpark. Hvis ordningen bortfaller, må tilskudd utløst av nasjonalparken i betydelig grad nyttes til tiltak i landbruket, også på utsiden av vernegrensa. Lokal kunnskap og erfaring om tradisjonell landbruksdrift og skjøtsel må videreføres og utnyttes. Tiltak med kanalisering av ferdsel må omfatte hele Jomfruland, ikke bare nasjonalparken. Det samme gjelder tiltak for å øke attraksjonskraften. Supplerende kartlegging av naturverdier er nødvendig for å identifisere særlig sårbare arealer. Oppsyn må styrkes. Nye tiltak må planlegges slik at verneverdiene ikke trues.

75 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Avbøtende tiltak Avgrensning Konsekvensutredningen påpeker at områder som ligger på utsiden av vernegrensa har stor betydning for landskapsverdi og for å ivareta verdien som kvartærgeologisk naturdokument. Verdien av kulturlandskapene er, spesielt på Jomfruland, knyttet til helheten av området. Det er foreslått at et område på Stråholmen (hytterekken) som ligger i et landskapsvernområde i dag, ikke tas med i nasjonalparken. Dette begrenser muligheten til å hindre at trevegetasjon og kratt, som har betydning for fugleliv og landskapsverdi, fjernes. Dagens grunneiere har antagelig stor forståelse for verneverdiene, men det er ikke sikkert at alle framtidens eiere vil ha samme holdning. Tilsvarende gjelder hytteområde på innsiden av rullesteinstranda på utsiden av vernegrensa på Jomfruland. Området har avgjørende betydning for opplevelsen av et av de mest særpregete områdene på Jomfruland. Formålet med nasjonalpark, som det fremgår av naturmangfoldloven, er å verne større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap som er uten tyngre naturinngrep. Dette er vanskelig forenlig med graden av bebyggelse og inngrep som preger Jomfruland og deler av Stråholmen. Det er også forståelse for at områder med hytter er lagt på utsiden av vernegrensa. Erfaringer fra andre nasjonalparker viser at det brukes betydelige ressurser på å behandle dispensasjonssøknader knyttet til hyttebebyggelse. Plan- og bygningsloven paragraf 11.8 som omhandler hensynssoner, peker på muligheten til å avsette randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder som hensynssone. Dette kan skje samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde og det kan fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Det anbefales sterkt at denne muligheten vurderes benyttet. Et eksempel på utvidet bruk av hensynssoner finnes i regional plan for kystsonen for Vestfold som peker på mulighetene i Plan- og bygningsloven paragraf Planen er vedtatt av fylkestinget i I planen heter det at «I forhold til nasjonalparken vil det være hensiktsmessig å se spesielt på arealene som ligger rett utenfor grensen til parken (randsonen) slik at man får til en god lokalisering av knutepunkter som skal betjene parken, blant annet båtskyss og overnatting. Kommunen bør i sitt kommuneplanarbeid ha fokus på dette og utarbeide utfyllende bestemmelser for randsonen». Det heter videre at «Kommunen skal utarbeide retningslinjer og bestemmelser som supplerer verneforskriften. Både innenfor nasjonalparken og i randsonen bør det innføres hensynssoner etter paragraf 11-8 c. I randsonen til nasjonalparken skal kommuneplanen vise arealbruk med retningslinjer og bestemmelser som ivaretar vernehensyn. Kommuneplan skal vise områder som kan utvikles som knutepunkter for verdiskaping og næringsutvikling rettes mot nasjonalparken». Her anbefales at hensynssoner også kan nyttes som virkemiddel for å lokalisere næring som betjener parken. For Kragerø kommune vil det være aktuelt å bruke hensynssoner på Jomfruland og Stråholmen, både for å ivareta viktige verneverdier i randsonene til nasjonalparken og for å legge til rette for næringsutvikling på arealer som ikke er i konflikt med verneformålet. Forskrifter Forslag til verneforskrifter er laget etter mal fra tilsvarende verneområder. For menigmann er den vanskelig tilgjengelig, både fordi den er lang og fordi den inneholder en rekke unntak fra generelle forbud. I tillegg er det mange henvisninger til retningslinjer i forvaltningsplanen. Det legges også opp til at forvaltningsmyndigheten i stor grad må behandle søknader for å tillate tiltak. Dette vil kreve store administrative ressurser. Et mulig avbøtende tiltak vil være å tilstrebe en forskrift med mer konkrete bestemmelser hvor det i mindre grad legges opp til behandling av søknader. Det hadde også Båter i vinteropplag. Foto Anette C. Nilsen

76 76 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Sau i Rullestein. Foto Inger Sundvall Arnesen vært ønskelig at bestemmelser som angår sonene A og B i større grad var samlet i en og samme paragraf. Det anbefales at det så raskt som mulig lages en populærversjon av regelverket. Det er vesentlig at denne bygges opp slik at det klart fremgår hvilke regler som gjelder hvor. Forvaltningsplan Utkast til forvaltningsplan inkluderer et omfattende forslag til retningslinjer som skal være juridisk bindende. Et generelt inntrykk er at disse er meget detaljrike. Det bør vurderes som retningslinjene kan kortes inn og at deler av innholdet kan flyttes til veiledende informasjon. Et eksempel er retningslinjen til 3.1.2: Beiting i sone A. Den innledende bestemmelsen gir klare føringer om hva som er målet med beitingen: På Jomfruland og Stråholmen skal beitetrykket være slik at årets tilvekst, inkludert oppslag av kratt holdes i sjakk, samtidig som det ikke skal overbeites med fare for at sjeldne eller truede plantearter går ut. De etterfølgende lange og detaljerte retningslinjene om bruk av de ulike beitene, gir god informasjon, men bør av hensyn til fleksibilteten ikke være juridisk bindende. Det må legges til grunn at grunneier og dyreholder vil respektere føringene som gis og for øvrig har den kunnskap som er nødvendig for å regulere beitet gjennom sesongen. Utover en generell oppfordring om å forkorte og forenkle retningslinjene, gis følgende innspill til endringer som vil redusere mulige negative konsekvenser: Tiltak må i større grad omfatte områder på utsiden av vernegrensen, spesielt på Jomfruland. Dette gjelder støtte til dyrehold, inngjerding av beitemarker, kanalisering av ferdsel, søppelhåndtering og generell opprusting av innfallsportene. Bestemmelser om forbud mot henting av stein på rullesteinstranda bør vurderes med sikte på at det gjøres unntak for hver enkelt gårdbruker for henting av stein på egen eiendom for reparasjon av sine gjerder. Våtmarkenes betydning for fuglelivet er i liten grad omhandlet i forslag til forvaltningsplan, det samme gjelder sjøfuglområdene i sjø med nasjonal verdi i nordre del av nasjonalparken Etablering av for eksempel sitteplasser må lokaliseres til områder som ikke er spesielt sårbare. Et godt eksempel er området rundt Tårntjenna som allerede er opparbeidet. Det må avsettes ressurser i tiltaksplan til økt oppsyn for å sikre at verneverdiene ivaretas. Dette gjelder blant annet ferdselsforbud i sone B. Generelt bør det bygges opp under og legges til rette for utnyttelse av lokal nedarvet kunnskap, dugnadsånd og engasjement til kunnskapsformidling.

77 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Verneforslag 7.1 Valg av verneform I henhold til naturmangfoldloven kan nasjonalparker opprettes for å ta vare på større naturområder som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Vurderingen er at Jomfruland nasjonalpark både vil ha tilstrekkelig størrelse og innhold av verneverdier, og i svært liten grad ha tyngre naturinngrep. Vurderingen er også at ved å ha to soner med spesielle regler er nasjonalpark en egnet verneform for å ta vare på verdiene der. I de områdene som er vernet av hensyn til sjøfugl i dag, vil beskyttelsen videreføres i nasjonalparken gjennom soner for sjøfugl med egne bestemmelser tilpasset sjøfuglen. I de områdene som er landskapsvernområder i dag og som brukes til beite og slått, blir det lagt til rette for at landbruk som er til fordel for naturverdiene skal videreføres og stimuleres. Det gjøres ved en egen sone for naturtyper som helt eller delvis er et resultat av slik bruk. Det samme gjelder et areal med beite på Jomfruland som ikke er vernet i dag, men som tas inn i nasjonalparken. I de områdene på Jomfruland og Stråholmen som er naturreservater i dag vil ikke nasjonalparken innebære nevneverdige endringer. Den mest vesentlige endringen er at store arealer med sjø og sjøbunn, mange holmer og skjær, samt rullesteinstranda på Jomfruland i hele sin lengde som ikke er vernet i dag, får et vern gjennom nasjonalparken. 7.2 Uttalelser til oppstartmeldingen Oppstartmeldingen ble sendt pr. post til alle grunneiere, organisasjoner, vitenskapelige miljøer og offentlige myndigheter og kunngjort tidlig i juli Tidsfrist for uttalelser var 15. september. Det kom inn 70 skriftlige uttalelser og gjennom dem ble mange problemstillinger kartlagt i tidlig fase. Uttalelsene ble gjennomgått og sammenstilt. Sammenstillingen ble forelagt prosjektgruppa, referansegruppa og styringsgruppa. I møte kom styringsgruppa til at det var grunnlag for å arbeide videre med sikte på et verneforslag både i Aust-Agder og i Telemark. Synspunkter og forslag i uttalelsene til oppstartmeldingen ble tatt med i det videre arbeidet både når det gjelder geografisk avgrensning, verneforskrift, forvaltningsplan med mer. I de tilfellene der synspunkter og forslag ble lagt til side, ble det begrunnet. Det kom også opp en god del synspunkter og ønsker som måtte håndteres utenfor nasjonalparkarbeidet. Mange av dem berørte arealplanlegging og kommunale tjenester, noe som ble presentert for Kragerø formannskap i januar Oppfølging av forslag underveis Organisasjonene som deltok i prosjektgruppa var opptatt av at eksisterende og framtidig bruk ble systematisk kartlagt. Det ble fulgt opp, og en bruksanalyse som også dekker områdene på Jomfruland og Stråholmen som ikke er med i nasjonalparken ble gjennomført i Organisasjonene var også opptatt av at det måtte være stor grad av forutsigbarhet for hva nasjonalparken ville bety for eiere og brukere. De hadde derfor ønske om at verneforskriftene og retningslinjene skulle avklare mest mulig. Det ble fulgt opp og av den grunn er verneforskriften og retningslinjene relativt omfattende og detaljerte. Det samme gjelder for så vidt også utkast til forvaltningsplan. Det var et ønske fra grunneierne på Stråholmen om å kunne ha mulighet til å fulldyrke en del arealer. Etter en prosess med landbruksfaglige vurderinger i Kragerø kommune ble to områder lagt ut som landskapsvernområder. 7.4 Grenser Utgangspunktet for den ytre avgrensningen av nasjonalparken har vært at den skal omfatte viktige naturverdier på land og i sjø på den ytre del av kysten i Kragerø der kontakten med Skagerrak, et temperert klima og ikke minst Raet danner et spesielt naturgrunnlag. Det har også

78 78 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Stråholmsteinen juli 2013

79 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring vært et utgangspunkt at nasjonalparken bør dekke eksisterende verneområder som kan inngå i og erstattes av en helhetlig nasjonalpark med tanke på en bedre forvaltning av områdene. Ytre avgrensning I sjø har det vært fokus på de store arealene med tareskog, ålegrasenger, bløtbunn og skjellsand, mesteparten på sjøbunn skapt av Raet og havet. Ettersom disse naturtypene er å finne i grunnere områder, er nedre dybdegrense i sjø i den ytre delen av nasjonalparken i hovedsak på 60 meter. Det innebærer at nasjonalparken vil ligge over øvre dybdegrense for bunntråling. I oppstartmeldingen var det lagt en noe grov foreløpig dybdegrense. Det viste seg at deler av noen renner utenfor Jomfruland som ligger dypere enn 60 meter og som blir brukt til bunntråling, var kommet med. Det samme gjaldt et område ytterst i Kragerøfjorden ut for Rapentangen. Etter ønske fra Telemark Fiskerlag ble arealene tatt ut av nasjonalparken. Et trålområde øst for Stråholmstein som også er dypere enn 60 meter ble imidlertid beholdt, da fiskerne vurderte det til å være av marginal betydning for fiskeriinteressene. I et annet område på utsiden av Jomfrulandsryggen sør i nasjonalparkområdet er vernegrensen lagt noe dypere enn 60 meter, da det ikke blir brukt til tråling. Raet ligger på relativt grunt vann (eller på land) i hele lengden av Kragerøkysten med tilhørende tareskoger og andre naturtyper. Fra omtrent grensen til Bamble kommune og nordover ligger Raet dypere og har i liten grad disse naturtypene. Nasjonalparkgrensen går derfor i kommunegrensen. I sør er nasjonalparkgrensen lagt i grensen til Risør kommune. Der fortsetter Raet på relativt grunt vann og det er registrert tilsvarende naturtyper i sjø som på Telemarkssiden. I verneprosessen for Raet nasjonalpark i Aust-Agder er det valgt ikke å foreslå nasjonalpark i Risør kommune i denne omgang. På innsiden, inn mot de større øyene og fastlandet har avgrensningen utgangspunkt i naturverdier i sjø og på land, samt eksisterende verneområder. Områder med tyngre tekniske inngrep som veger og kaier er ikke tatt med, heller ikke områder som er vesentlig preget av hyttebebyggelse. Der nasjonalparkgrensen går nær slike områder, går den i sjø. Indre avgrensning Både på Jomfruland og Stråholmen er det arealer som ikke er med i nasjonalparken eller landskapsvernområdene, men er omsluttet av dem. Det gjelder et større areal på Jomfruland med bebyggelse, gårdsanlegg, fulldyrket mark, veger, brygger og campingplasser med mer. På Stråholmen gjelder det moloen, tunet, hytterekken og fulldyrket mark. I disse områdene er det tyngre naturinngrep, de er preget av bebyggelse eller det er fulldyrket mark som ikke kan inngå i en nasjonalpark. Et område på Jomfruland nord for Hasselgården med blant annet Nordjordet var med i oppstartmeldingen. Organisasjonene på Jomfruland var klart negative til det. Området ble tatt ut og grensen til tidligere Jomfruland landskapsvernområde ble brukt. Grunneierne og organisasjonene på Jomfruland var negative til å ta med et areal på ca. 120 daa sør for hytterekken på Løkstad og på Heggeneset. I samråd med Kragerø kommune og Miljødirektoratet valgte Fylkesmannen å ta ut det meste av området. På Stråholmen var det ønske om at hytterekken sør for Tunet ikke kom med i nasjonalparken. Det ble fulgt opp og grensedetaljer ble avklart. Stråholmen Vel var entydig negative til at Østre Øya som er på ca. 160 daa kom med i nasjonalparken. I samråd med Kragerø kommune og Miljødirektoratet valgte Fylkesmannen å ta ut området. 7.5 Soneinndeling I deler av nasjonalparken er det foreslått å legge ut soner for å ta vare på de spesielle verneverdier. Det er områder som krever spesiell skjøtsel eller strengere regler enn ellers i nasjonalparken. Sonene har egne bestemmelser i verneforskriften med tilhørende retningslinjer i forvaltningsplanen. Inndeling i soner framgår av kartene over nasjonalparken. Sone A for skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær: Det er foreslått fire soner, tre på Jomfruland og en på Stråholmen. I disse sonene er det ønskelig at beiting, slått, rydding og hogst som bygger opp under verneverdiene blir videreført og utviklet. Sone B for sjøfugl: Det er foreslått 15 soner for sjøfugl. De fleste er sjøfuglreservater i dag og beskyttelsen vil bli videreført med egne bestemmelser tilpasset sjøfuglen. På Stråholmen foreslås det at grensen mellom sone A og sone B legges noe lenger sør enn grensen for dagens naturreservat. Det er en tilpasning til faktisk bruk til beite og slåtteeng. 7.6 Forslag til verneforskrifter Det er utarbeidet forslag til en verneforskrift for Jomfruland nasjonalpark og en verneforskrift for landskapsvernområdene på Stråholmen. I en del bestemmelser er det vist til retningslinjer i forvaltningsplanen som utfyller verneforskriften og har juridisk virkning. Verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen må derfor sees i sammenheng.

80 80 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Forslag til forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark Fastsatt ved Kongelig resolusjon xx. xx.20xx med hjemmel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 35 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. Avgrensning Nasjonalparken berører følgende grunneiendommer i Kragerø kommune (gårds- og bruksnummer): 6/7, 6/23, 6/61, 6/147, 7/2, 7/6, 7/28, 7/29, 7/56, 7/67, 7/77, 7/125, 7/160, 7/161, 7/162, 7/163, 7/164, 10/26, 27/8, 27/47, 27/81, 27/87, 28/1, 28/3, 28/4, 28/9, 28/10, 28/20, 28/23, 28/24, 28/25, 28/26, 28/41, 28/44, 28/49, 28/50, 28/55, 28/56, 28/63, 28/64, 28/69, 28/70, 29/1, 29/4, 29/5, 29/6, 29/8, 29/9, 29/11, 29/12, 29/16, 29/18, 29/22, 29/26, 29/27, 29/38, 29/39, 29/41, 29/46, 29/49, 29/52, 29/55, 29/58, 29/66, 29/67, 29/80, 29/113, 29/114, 29/120, 29/132, 29/133, 29/139, 29/144, 29/145, 29/149, 29/155, 29/155, 29/159, 29/198, 29/201, 29/202, 29/217, 29/219, 29/221, 29/222, 29/227, 29/246, 29/247, 29/253, 29/293, 29/294, 29/298, 29/304, 29/312, 29/323, 30/62, 30/82, 30/90, 30/101, 30/157, 30/163, 30/164, 30/182, 30/275, 30/443, 30/492 og 30/560. Nasjonalparken dekker et areal på ca. 125 kvadratkilometer hvorav ca. 122,3 kvadratkilometer er sjøareal. Vernegrensene framgår av oversiktskart, fire detaljkart for Jomfruland og et for Stråholmen datert Klima- og miljødepartementet, xx.xx.20xx. Knekkpunktene skal koordinatfestes. De nøyaktige grensene på land skal merkes i marka. Verneforskriften med oversiktskart og detaljkart oppbevares i Kragerø kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekart som utarbeides etter grensemerking. 2. Formål Formålet med Jomfruland nasjonalpark er å ta vare på et større naturområde med geologiske særpreg med israndavsetninger og biologiske mangfold i sjø og på land med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet er videre å ta vare på: - naturtyper på sjøbunnen som tareskog, ålegrasenger, bløtbunn og skjellsand, herunder gyte- og oppvekstområder for fisk og skalldyr, som har betydning for økosystemet og økosystemtjenester både i og utenfor nasjonalparken - naturtyper på land som kystnære sandmarker, dyner og edellauvskog - kystlandskapet på land og i sjø, herunder områder med rullestein og strandvoller - kulturminner på land og i sjø - vitenskapelige referanseområder I sone A er det et spesielt formål å bevare naturtyper som skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær. I sone B er det et spesielt formål å ta vare på sjøfugl og deres hekkeplasser. Allmennheten skal gis anledning til opplevelse i naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. 3. Vernebestemmelser Ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner skal finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. 1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, gass- eller oljeledninger, vind- eller bølgekraftverk, bunntråling, etablering av oppdrettsanlegg, mudring og dumping i sjø, uttak av skjellsand, kaianlegg, nye landfaste brygger og flytebrygger, bøyelegging av båter, opplag av båter, kunstige sandstrender, bygging av gjerder, vegbygging, bergverksdrift, uttak av stein og mineraler, graving, sprenging boring, bryting

81 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, mineraler eller fossiler, drenering, gjødsling, nydyrking, jordarbeiding, tilplanting, bakkeplanering, framføring av ledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper og lignende. Opplistingen er ikke uttømmende. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. b) Vedlikehold av eksisterende veger og stier, gjerder og grinder i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. c) Opplag og utsetting/opptak av småbåter på etablerte steder, samt skånsomt vedlikehold av utsettingssteder. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. d) Vedlikehold av ledningsanlegg som går i kanten av eksisterende veger og ikke krever vesentlig gravearbeid etter retningslinjer i forvaltningsplanen, samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall. e) Skånsomt uttak av vann fra naturlig strandbasseng på eiendommen 28/20, 24,41 Havsjaa/Søndre Hue etter retningslinjer i forvaltningsplanen. f) Oppsetting av midlertidige gjerder til beitedyr i landbruket i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. g) Vedlikehold av eksisterende dreneringsanlegg i beitemarker og slåtteenger i sone A. h) Uttak av stein til steingjerder på Jomfruland og til gravsteiner i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Ombygging og mindre utvidelse av bygninger i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. b) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som har gått tapt ved brann eller naturskade. c) Riving av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger, og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. d) Bruksendring av bygninger. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. e) Nye bygninger, anlegg og innretninger i sone A som er nødvendig for utøvelse av jordbruk i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. f) Nye konstruksjoner og installasjoner for å legge til rette for friluftsliv. g) Nye, varige gjerder i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med landbruksdrift med beitedyr. h) Vedlikehold av ledningsanlegg som ikke er etter d og nye ledningsanlegg i jord i kanten av veger og i sjø. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. i) Oppsetting av nye skilt og nymerking av stier. j) Oppgradering og nyetablering av stier. k) Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak i regi av Kystverket. l) Bygging av brygger etter fjerning av eksisterende brygger eller ved samling av eksisterende brygger i fellesbrygge, oppsetting av bruer, klopper og fortøyningsfester for båter. m) Mudring ut for eksisterende brygger for å vedlikeholde seilingsdybden. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, og ilanddrevet tang og tare er vernet mot all skade og ødeleggelse. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Virke fra rydding, tynning og hogst kan ikke mellomlagres på steder med artsrike plantesamfunn. 2.2 Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a) Beiting på Jomfruland og i sone A på Stråholmen i samsvar med retningslinje og anbefalinger i forvaltningsplanen. b) Slått av arealer i sone A anvist i forvaltningsplanen. c) Hogst av ved i regi av grunneier etter retningslinjer i forvaltningsplanen. d) Plukking av bær, frukt, matsopp og blomster med unntak av blomster fra plantearter som er angitt i retningslinjene i forvaltningsplanen.

82 82 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 e) Skånsom skjøtsel og beplantning rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg etter retningslinjer i forvaltningsplanen. f) Fjerning av død tang og tare til gjødsel på Jomfruland og Stråholmen i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Skånsom skjøtsel og beplantning rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg som ikke er etter e. b) Beiting i andre områder enn på Jomfruland og i sone A på Stråholmen i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet på land og i sjø, herunder hi, reir, hekke- og yngleplasser er vernet mot skade og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i sjø er forbudt. Det er forbudt å drive fuglejakt i sone B for sjøfugl sør på Stråholmen og et område nord for Stråholmen som er vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen. 3.2 Bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a) Høsting av viltlevende marine ressurser etter havressursloven, med unntak av bunntråling. b) Høsting og annet uttak av vilt etter gjeldende lovverk, med unntak av områder angitt i c) Fiske etter laks med kilenot med gyldig registrering etter laks- og innlandsfiskeloven. 3.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Akvakultur uten fast bygningsmasse, uten forurensningskonsekvenser, uten synlig anlegg over sjøoverflaten og som ikke er i strid med verneformålet. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller ødelegges. 4.2 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel og friluftsliv 5.1 Generelt All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner på land og i sjø. 5.2 Organisert ferdsel Reglene i denne forskriften er ikke til hinder for organiserte turer til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. 5.3 Sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer Sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer skal foregå langs traseer og i områder som er i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. 5.4 Hunder Det er forbud mot å la hunder gå løse. Det er unntak for jakthunder ved lovlig jakt. 5.5 Telting Telting er tillatt i områder angitt i forvaltningsplanen. 5.6 Bålbrenning Det er forbud mot brenning av bål og bruk av grill direkte på underlaget.

83 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. 5.8 Regulering av ferdsel Ferdsel på land og på sjø i sone B for sjøfugl i tiden fra 15. april til 15. juli er ikke tillatt. Forvaltningsplanen gir retningslinjer om unntak. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: Ferdsel på land og på sjø i sone B for sjøfugl i tiden fra 15. april til 15. juli i forbindelse med aktiviteter som kan fremme verneverdiene eller kunnskap om dem. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Det er forbud mot: a) Motorferdsel på land, på is og i lufta lavere enn 300 meter over bakken. b) Større hastighet enn 30 knop på sjø. c) Bruk av vannskuter. 6.2 Bestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: a) Motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, ambulanse, politi, brann, redning og naturoppsyn, samt skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. b) Bruk av landbrukskjøretøy med redskap som er nødvendig for å drive landbruk og skjøtsel i sone A i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. c) Motorferdsel på Hovedveien på Jomfruland til formål som er angitt i forvaltningsplanen. d) Motorferdsel på Jomfruland og Stråholmen til transport av drivved, ilanddrevet skipslast og stein til steingjerder på Jomfruland, samt gravsteiner i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. e) Bruk av elektrisk rullestol på veger og hovedstier på Jomfruland og Stråholmen. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Øvingskjøring og øvingsflyging i regi av forsvaret, ambulanse, politi, brannvern og redningstjeneste. b) Motorferdsel i forbindelse med transport av materialer og utstyr til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, brygger og lignende. c) Motorferdsel for annen nødvendig transport av varer og utstyr til hytter og gårdsanlegg som ligger i nasjonalparken eller som har sin eneste adkomst gjennom den etter retningslinjer i forvaltningsplanen. d) Motorferdsel langs etablerte veger eller hovedstier for varig bevegelseshemmede til egen fritidsbolig. e) Landing med helikopter og sjøfly. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Det er forbudt å tømme kloakkvann i sjøen. 7.2 Støy a) Unødvendig støy er forbudt. Bruk av motordrevet modellfly eller lignende er forbudt. 7.3 Bestemmelsen i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: a) Bruk av motordrevne, lette redskaper til rydding rundt fritidsboliger og gårdsanlegg. 7.4 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Brenning av avfall

84 84 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon med videre. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne verneforskriften. 8. Rådgivende utvalg Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken. 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves følgende forskrifter med bestemmelser: Forskrift nr. 12: Forskrift om fredning for Stråholmsteinen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark Forskrift nr. 14: Forskrift om fredning for Lille Danmark naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 13: Forskrift om fredning for Raudholmane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 1057: Forskrift om Stråholmen landskapsvernområde med fuglelivsfredning, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 1056: Forskrift om Stråholmen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 18: Forskrift om fredning av Jomfruland landskapsvernområde, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 817: Forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan Telemark, vedlegg 24, fredning av Sandbakken naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 17: Forskrift om fredning for Stutsholmskjæra naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 721: Forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl. Vedlegg 13. Fredning av Beverskjæra fuglefredningsområde, Kragerø kommune, Telemark Forskrift nr. 19: Forskrift om fredning for Gjesskjæra naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 20: Forskrift om fredning for Stangskjæra naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 21: Forskrift om fredning for Hattholmen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 723: Forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl. Vedlegg 15. Fredning av Skadden naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 23: Forskrift om fredning for Østre Rauane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 24: Forskrift om fredning for Tviskjær naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift nr. 716: Forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl. Vedlegg 8. Fredning av Vestre Rauane fuglefredningsområde, Kragerø kommune, Telemark Forskrift nr. 28: Forskrift om fredning av Lille Fengesholmen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark.

85 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Forslag til forskrift om vern av Stråholmen landskapsvernområder, Kragerø kommune, Telemark Fastsatt ved Kongelig resolusjon xx. xx.20xx med hjemmel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 36 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. Avgrensning Landskapsvernområde nord for bebyggelsen på Stråholmen berører følgende grunneiendommer i Kragerø kommune (gårds- og bruksnummer): 28/3 og 28/54 og dekker et landareal på 34,1 daa. Landskapsvernområde sør for bebyggelsen på Stråholmen berører følgende grunneiendommer i Kragerø kommune (gårds- og bruksnummer): 28/1, 28/4, 28/9, 28/10, 28/52, 28/56 og 28/64 og dekker et landareal på 30,7daa. Vernegrensene framgår av kart datert Klima- og miljødepartementet, xx.xx.20xx. Knekkpunktene skal koordinatfestes. De nøyaktige grensene skal merkes i marka. Verneforskriften med kart oppbevares i Kragerø kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekart som utarbeides etter grensemerking. 2. Formål Formålet er å ta vare på et kulturlandskap med økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi, samt kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Formålet er videre å: - ta vare på kultur- og naturbeitemarker, rikt naturmangfold med truede og sjeldne arter gjennom bærekraftig bruk og forvaltning - legge til rette for miljøvennlig eng- og åkerdrift i mosaikk med beitemarkene - vedlikeholde og restaurere steingjerder som kulturminner som bidrar til landskapets egenart 3. Vernebestemmelser Det må ikke settes i verk tiltak som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. 1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Med de unntak som følger av verneforskriften pkt 1.2. og 1.3 er det forbud mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av maskiner, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering eller annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper og lignende. Opplistingen er ikke uttømmende. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av gjerder og grinder for beitedyr i landbruket. b) Oppsetting av midlertidige gjerder til beitedyr i landbruket i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. c) Vedlikehold av eksisterende dreneringsanlegg i åkermarker, beitemarker og slåtteenger. d) Fjerning av større enkeltstein og blokker som kommer opp av marka på arealer som kan fulldyrkes. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Bygging av nye, mindre konstruksjoner for å legge til rette for friluftsliv. b) Merking av stier og oppsetting av skilt for å legge til rette for friluftsliv. c) Oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige til jordbruksformål etter retningslinjer i forvaltningsplanen. d) Etablering av nye, varige gjerder i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med landbruksdrift med beitedyr som inngår i forvaltningsplanen.

86 86 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. For dyrka mark gjelder forbudet mot innføring av nye plantearter kun plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi. Det er forbud mot å gi beitedyr ekstra for å unngå gjødsling av artsrike naturbeitemarker og konsentrert slitasje i terrenget fra husdyrtråkk. 2.2 Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a) Beiting. b) Slått. c) Nydyrking av arealer som er angitt i forvaltningsplanen. d) Planting eller såing av kulturvekster på fulldyrkede arealer. e) Bruk av tang og tare, husdyrgjødsel, planteekstrakter og visse typer mineralgjødsel til gjødsling av eng- og åkervekster på fulldyrkede arealer etter retningslinjer i forvaltningsplanen. a) Plukking av bær, frukt, matsopp og blomster. 3. Dyrelivet 3.1 Verneforskriften er ikke til hinder for: a) Høsting og annet uttak av vilt etter gjeldende lovverk. b) Bruk av løs hund ved lovlig jakt. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes dersom det kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. 4.2 Bestemmelsene i pkt. 4.1 er ikke til hinder for: Vedlikehold og restaurering av steingjerder som bidrag til å bevare landskapets egenart og for å bevare steingjerdene som kulturminner etter retningslinjer i forvaltningsplanen. 4.2 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av andre kulturminner enn steingjerder. 5. Ferdsel og friluftsliv 5.1 Generelt Friluftsliv og ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Generelle unntak for ferdselsreglene Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, ambulanse, politi, brann, redning og naturoppsyn, samt skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 5.3 Regulering av ferdsel Innenfor nærmere avgrensa deler av landskapsvernområdet kan Miljødirektoratet ved særskilt forskrift regulere eller forby ferdsel som ikke skjer til fots og som kan skade naturmiljøet. 5.4 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper.

87 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Motorferdsel 6.1 Verneforskriften er ikke til hinder for: a) Motorferdsel ved militær operativ virksomhet og i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) Motorferdsel på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. 6.2 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: Øvingskjøring og øvingsflyging i regi av forsvaret, ambulanse, politi, brannvern og redningstjeneste. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Det er forbud mot forurensning og forsøpling. 7.2 Bestemmelsen i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: Bruk av godkjente plantevernmidler i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen til åkervekster på fulldyrkede arealer. 7.3 Støy a) Unødvendig støy skal unngås. 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon med videre. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne verneforskriften. 8. Rådgivende utvalg Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdene. 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves følgende forskrift med bestemmelser: Forskrift nr 1057: Forskrift om Stråholmen landskapsvernområde med fuglelivsfredning, Kragerø kommune, Telemark.

88 88 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Stråholmen 2013 Foto Telemarksavisa

89 7.7 Retningslinjer til verneforskriftene Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Hvis nasjonalparken blir etablert, skal retningslinjer, anbefalinger og informasjon til verneforskriftene være en del av forvaltningsplanen som nasjonalparkstyret skal arbeide videre med. Likevel, etter som det er nødvendig å se verneforskriftene og retningslinjene i sammenheng, er retningslinjene vist her nå i høringsfasen, slik at de er lettere tilgjengelige. Retningslinjer som det er vist til i verneforskriften har juridisk virkning. Retningslinjer som regulerer angitte aktiviteter i avgrensede geografiske områder er å anse som et enkeltvedtak som kan påklages når de er vedtatt. Paragrafene i verneforskriften er gjengitt i blå felt Retningslinjer i gule felt Anbefalinger i grønne felt Informasjon i rosa felt Jomfruland nasjonalpark 3.1 Landskapet Bestemmelsene i er ikke til hinder for: a: Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. Adgangen til ytre vedlikehold av bygninger gjelder overflatebehandling, utskiftning av kledning, taktekke, vinduer og dører med mer som ikke gir fasadeendring. Innretninger som for eksempel båtfester eller garnfester kan erstattes med nye dersom de blir ødelagt. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Endring av vindusåpning eller inndeling av glassflater regnes som fasadeendring. Det forutsettes at vedlikeholdet skjer innenfor eksisterende bebygd areal og bygningshøyde. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse b: Vedlikehold av eksisterende veger og stier, gjerder og grinder i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. Grus til dekke på veger og stier skal ikke ha fargeinnslag av betydning og være mørkere eller ha samme gråtone som naturlige løsmasser på stedet. På traktorveger og stier kan det brukes treflis eller tang og tare. Det kan ikke legges fast dekke som asfalt eller oljegrus c: Opplag og utsetting/opptak av småbåter, samt skånsomt vedlikehold av utsettingssteder. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. Småbåter på inntil 14 fot og kanoer/kajakker kan lagres på stranden på yttersiden av Jomfruland og på stranden ved eiendommene 29/5 Øitangen gård, ved eiendommene på Sandbakken sør for Øitangen gård, 30/101 Rauanholmen, 29/55,80 Soltun og 28/20, 24,41 Havsjaa/Søndre Hue i perioden fra og med 15. mars til og med 15. november. På eiendommene 29/5 Øitangen gård og 30/101 Rauanholmen kan småbåter som er større enn 14 fot lagres hele året. Det skal tilstrebes å samle to eller flere småbåter på felles opplagsplass. Der det finnes brygge skal opplaget skje i tilknytning til den. Det kan bare lagres utstyr som direkte har med båtens bruk å gjøre. Småbåter kan settes ut og tas opp i eksisterende renner på steingrunn. Vedlikehold av renner er begrenset til å gjelde flytting av stein som havet har flyttet og er til hinder for bruk av renna. Flyttingen skal skje manuelt med enkle hjelpemidler. Adgangen til lagring og utsetting/opptak av småbåter, samt vedlikehold av renner gjelder for eiere av bebygd eiendom som ligger på eller inntil stranda. Det må innhentes nødvendig tillatelse fra grunneier hvis båteier ikke er grunneier selv.

90 90 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring d: Vedlikehold av ledningsanlegg som går i kanten av eksisterende veger og ikke krever vesentlig gravearbeid etter retningslinjer i forvaltningsplanen, samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Adgangen til vedlikehold er begrenset til å gjelde arbeid som krever lite eller ingen graving. Hvis det graves skal terrenget tilbakeføres til slik det var før arbeidene startet eller til naturlig terreng. Med ledningsanlegg menes ledninger for vann, avløp, energi og kommunikasjon i jord eller luft e: Skånsomt uttak av vann fra naturlig strandbasseng på eiendommen 28/20, 24,41 Havsjaa/Søndre Hue etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Det kan tas ut vann i tørkeperioder til bruk på egen eiendom. Utenom vanningsperioden kan utstyret ikke lagres i nasjonalparken. Det skal brukes lett, flyttbart utstyr. Det kan ikke graves eller ryddes i vegetasjon i forbindelse med vannanlegget. Vannstanden skal ikke senkes under et nivå fastsatt av og merket av forvaltningsmyndigheten f: Oppsetting av midlertidige gjerder til beitedyr i landbruket etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Gjelder lett flyttbare gjerder som strømgjerder eller nettinggjerder med vanlige gjerdestolper. Midlertidigheten er begrenset til tre år. Adgangen er begrenset til å gjelde eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med beiting i landbruket h: Uttak av stein til steingjerder på Jomfruland og til gravsteiner i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Grunneier eller den grunneier gir tillatelse kan ta ut stein til steingjerder på Jomfruland fra rullesteinstranda ved Tangbukta sør for Saltstein. Uttak til steingjerder skal fordeles over et område som er stort nok til at det ikke gir synlige endringer i overflateformen på rullesteinstranda. Det innebærer at steinen skal tas ut enkeltvis og det er ikke tillatt med konsentrert uttak, hverken manuelt eller med redskap. Grunneier eller den grunneier gir tillatelse kan ut gravsteiner på Jomfruland og Stråholmen til kirkegården på Jomfruland og til andre gravsteder for personer som har hatt en spesiell tilknytning til de to øyene. Til begge formål kan det kan brukes liten landbrukstraktor med redskap eller annet kjøretøy mindre enn det. Bestemmelsen og retningslinjen har ikke virkning for privatrettslige forhold slik som rettigheter til stein.

91 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a: Ombygging og mindre utvidelse av bygninger i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen b: Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som har gått tapt ved brann eller naturskade c: Riving av eksisterende bygninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk d: Bruksendring av bygninger. Forvaltningsplanen gir retningslinjer e: Oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger i sone A som er nødvendig for utøvelse av jordbruk i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. For a gjelder at det kan gis tillatelse til tilbygg i forbindelse med innlegging av vann og avløp når samlet bebygd areal på eiendommen ikke overstiger 80 kvadratmeter etter tilbygg og tilbyggets høyde ikke overstiger 4,5 meter over naturlig terreng. Form, materialbruk og farge skal tilpasses eksisterende bygning. For b er det påregnelig at det vil bli gitt tillatelse til erstatningsbygg etter brann eller naturskade når skadens omfang er total og erstatningsbygget oppfyller kravene i siste ledd i disse retningslinjene. For c gjelder at erstatningsbygg skal settes opp på samme sted hvis det ikke kan dokumenteres at ny plassering vil gi fordeler for naturmiljø, landskap eller allment friluftsliv som samlet sett vil bli bedre enn eksisterende situasjon. For d gjelder at bruksendringen ikke må gi fare for skade eller forstyrrelse av verneverdiene i nærområdet til bygningen på grunn av økt bruk e er avgrenset til å gjelde skjul for beitedyr av hensyn til dyrevelferd, nødvendig lager for grovfor til beitedyr som går ute hele året og anlegg/bygninger i forbindelse med framføring av vann til jordbruk utenfor nasjonalparken. For b, c og e gjelder at erstatningsbygg eller nybygg skal være i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet i form, farge og materialbruk. For alle bestemmelser gjelder at det bare kan gis tillatelse dersom tiltakene ikke gir negativ landskapsvirkning, øker graden av bebygd preg i området, er negativt for allment friluftsliv eller kan være til skade for naturverdier. Med lokal byggeskikk menes den byggeskikk som er utbredt i området. Alle tiltakene krever også tillatelse fra bygningsmyndigheten (kommunen). Bygningsmyndigheten behandler sakene før forvaltningsmyndigheten. Bygningsareal oppgis som bebygd areal BYA og beregnes etter tekniske retningslinjer til plan- og bygningsloven g: Nye, varige gjerder i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med landbruksdrift med beitedyr. Bør begrenses til å gjelde gjerder som inngår i tiltaksdelen i forvaltningsplanen h: Vedlikehold av ledningsanlegg som ikke er etter d og nye ledningsanlegg i jord i kanten av veger og i sjø. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. På land kan det bare gis tillatelse dersom arbeidene kan utføres slik at de ikke gir nevneverdig fare for skade på landskap og naturmiljø, herunder store og grove trær og arter på norsk rødliste. Hvis det gis tillatelse til vesentlig gravearbeid, skal det stilles krav om at terrenget tilbakeføres til slik det var før arbeidene startet eller til naturlig terreng. Det kan ikke gis tillatelse til arbeid som krever fjellsprenging. Nye ledninger i sjø er begrenset til å gjelde ledninger til bebyggelsen på Stråholmen. Det kan bare gis tillatelse dersom arbeidene ikke gir nevneverdig fare for skade på naturverdier som ålegrasenger eller bløtbunnsområder. Hvis det gis tillatelse, skal det stilles krav om at landtaket anlegges slik at ledningsanlegget ikke blir synlig. Gjelder ledninger for vann, avløp, energi og kommunikasjon

92 92 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Plantelivet Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a: Beiting på Jomfruland og i sone A på Stråholmen i samsvar med retningslinje og anbefalinger i forvaltningsplanen. Beitetrykket skal være slik at årets tilvekst, inkludert oppslag av kratt holdes i sjakk, samtidig som det ikke skal overbeites med fare for at sjeldne eller truede plantearter går ut. Stråholmen: Sau er mest aktuelle beitedyr og driften er lagt opp for det. Kombinasjon med storfe er likevel ønskelig, da det vil gi et mer variert beitemønster. Med sau som går ute hele året vurderes vintersau for tiden til å være riktig besetning sett i forhold til ønsket beitetrykk. Ved langvarig tørke i vekstsesongen bør antallet reduseres. Når restaureringen er gjennomført og det meste av arealene har gått over til eng, kan det bli nødvendig å endre antall sau eller velge kombinasjon med andre beitedyr. Delområder for beiting på Stråholmen er vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen. Bruken av beitene skal normalt være slik: Sommerbeiter kan beites i perioden fra 1. juli til 15. august. Høst-, vinter og vårbeiter kan beites i perioden fra 15. august til 30. juni. Kortvarige høstbeiter kan beites i perioden fra 15. august til 31. desember i to til tre uker. For at det skal være sammenheng mellom beitingen i nasjonalparken og i landskapsvernområdene på Stråholmen, er anbefalingene likelydende b: Slått av arealer i sone A anvist i forvaltningsplanen. Arealer som skal slås er vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen (kart er foreløpig ikke utarbeidet). Slåtten skal være etter frøsetting og som hovedregel etter 1. juli. I år med tidligere modning eller sterk tørke kan det slås tidligere c: Hogst av ved i regi av grunneier etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Treslagene xxxxxxx, yyyyyy og zzzzzzzz med diameter i brysthøyde på inntil xx cm i områder vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen kan hogges og tas ut til ved (treslag, diameter og kart er foreløpig ikke angitt/utarbeidet).

93 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring d: Plukking av bær, frukt, matsopp og blomster med unntak av blomster fra plantearter som er angitt i retningslinjene i forvaltningsplanen. Blomster fra følgende arter kan ikke plukkes: Strandtorn, gul hornvalmue, marrisp, knollsolleie, nikkebrønsle, sodaurt, fjærehøymol, vårsalat, jordbærkløver og dverggylden. Planteartene ser slik ut: Strandtorn. Foto: Norman Hagen Gul hornvalmue. Foto Torstein Kiil Marrisp. Foto: Biofokus Knollsoleie. Foto: Bård Haugsrud Nikkebrønsle. Foto: Artsdatabanken Sodaurt. Foto Norman Hagen Fjærehøymol Foto: Bård Haugsrud Vårsalat. Foto: Karna Maj Jordbærkløver. Foto: Norman Hagen Dverggylden. Foto: Artsdatabanken

94 94 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring e: Skånsom skjøtsel og beplantning rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg etter retningslinjer i forvaltningsplanen. I en sone på 10 meter fra hovedbygning kan det fjernes busker og trær som hindrer utsikt mot sjø eller reduserer solinnstråling fra sør og vest. Grove trær av eik og ask med diameter i brysthøyde større enn 30 cm, samt grove hasselkratt kan likevel bare hogges hvis de er dårlige på grunn av råte og kan skade bygninger om de faller ned. Eksisterende åpne arealer kan holdes åpne. Rundt gårdsanlegget på Øitangen gård kan arealet som er avgrenset av Hovedveien i sør, brygga i vest, steingjerde i nord og hovedhus og overnattingsenhet i øst skjøttes parkmessig. Det kan beplantes inntil bygninger med arter som ikke er på norsk svarteliste. Skal det plantes trær, må det være stedegne lauvtre. Mye av arealet mellom bebyggelsen og sjøen på Øitangen gård ligger på sandgrunn som har potensiale for truede eller sjeldne arter. Det anbefales derfor at en vesentlig del av arealet blir skjøttet som slåtteeng og ikke plen. Det må innhentes tillatelse fra grunneier dersom skjøtselen skal foregå på arealer eid av andre f: Fjerning av død tang og tare til gjødsel på Jomfruland og Stråholmen i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Det kan tas opp tang og tare på følgende steder på Jomfruland: Tangbukta sør for Saltstein og Tangplassen ut for Tårntjenna. På Stråholmen: Rabbestranda, Kullerbukta og i krikken ved Nordre Hue. Det kan brukes liten landbrukstraktor med redskap eller kjøretøy mindre enn det. Det skal ikke settes varige kjøreeller gravespor. Uttaksmengden skal tilpasses slik at det blir liggende igjen tilstrekkelig med tang og tare til at vollen i hele sin lengde opprettholder funksjonen som næringskilde for fugl. Mellomlagring kan foregå på de tradisjonelle tangplassene. Bestemmelsen og retningslinjene har ikke virkning for privatrettslige forhold slik som rettigheter til uttak av tang og tare Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: b: Beiting i andre områder enn på Jomfruland og i sone A på Stråholmen i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Er begrenset til å gjelde beiting som er gunstig for å bevare eller gjenopprette naturverdier på Stråholmen, Styrmannsholmen, Larsholmen, Fengesholmen, Soddaskholmen og Flesa. 3.3 Dyrelivet Bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: b: Høsting og annet uttak av vilt etter gjeldende lovverk, med unntak av områder angitt i 3.1. Utøvelse av jakt reguleres av de til en hver tid gjeldende forskrifter om jakt- og fangsttider, om utøvelse av jakt, felling og fangst, og om regulering av sel på norskekysten. For å drive lovlig jakt, kreves det bestått jegerprøve, løst jegeravgift og tillatelse fra grunneier. Fuglejakt er ikke tillatt på statens eiendom Øitangen gård på Jomfruland, da det kan forstyrre eller skade viktige fuglebestander og fugletrekk. Annen jakt på eiendommen Øitangen kan drives i lovlig jakttid, men krever tillatelse fra Fylkesmannen som representerer Miljødirektoratet som grunneier. Forvaltningsmyndigheten kan iverksette uttak av jaktbare arter som det er ønskelig å regulere av hensyn til verneverdiene.

95 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Ferdsel og friluftsliv Sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer Sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer skal foregå langs traseer og i områder som er i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Sykling og bruk av hest skal foregå på etablerte veger og stier. Ved bruk av hest nord for Øitangen skal hesten være uten sko. Det kan brukes hest på stranden på innsiden av Øytangen i tillegg til etablerte stier. Sykling er ikke tillatt nord for Øitangen gård. Idrettsarrangementer skal foregå på etablerte veger og hovedstier som er mye brukt. Aktivitetene kan ikke innebære konsentrert bruk av slitesvake arealer, rydding av vegetasjon eller oppsetting av installasjoner Telting Telting er tillatt i områder angitt i forvaltningsplanen. Det kan settes opp bærbare telt i følgende områder: Flesa, Askholmane (to holmer), øst for de åpne engene på Øytangen, Vestre Saltstein på fjell øst for beiter og kantkratt, øst for Tårntenna, Skrata (flere holmer), Korsholmen, Vestre Rauane (flere holmer), Store Fengesholmen, Tviskjær nord for Portørtangen, holmene nord for Styrmannsholmen (flere holmer), Larsholmen, Østre Skarholmen, Storholmen og Stangnes utenom arealene helt inntil bebyggelsen. Teltingen kan ikke innebære konsentrert bruk av slitesvake arealer, rydding av vegetasjon eller oppsetting av installasjoner. Det er ikke tillatt å sette opp telt i sone B for sjøfugl Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. Er kun aktuelt dersom ferdsel og opphold er av et omfang som gir fare for skade på naturmiljø eller kulturminner. Ved omlegging av stier skal de ikke legges nærmere hytte- og boligbebyggelse enn det som er i tråd med lov om friluftsliv og rettspraksis for allmennhetens ferdsel forbi bebyggelse Regulering av ferdsel Ferdsel på land og på sjø i sone B for sjøfugl i tiden fra 15. april til 15. juli er ikke tillatt. Forvaltningsplanen gir retningslinjer om unntak. Forbudet gjelder ikke for manntallsførte yrkesfiskere med merkeregistrerte båter og Kystverket i forbindelse med drift og vedlikehold av farledsmerker og lykter. I sjøfuglsonen på Kråka nord på Jomfruland er det i tillegg unntak for registrering og merking av fugl i regi av Jomfruland fuglestasjon, samt fiske etter sjøørret. 3.6 Motorferdsel Bestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: b: Bruk av landbrukskjøretøy med redskap som er nødvendig for å drive landbruk og skjøtsel i sone A i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Det skal brukes kjøretøy og redskap som ikke gir vesentlige kjøreskader på vegetasjon eller terreng. Så langt som mulig skal kjøringen legges til faste traseer som er robuste mot kjøreskader. Kjøring skal unngås i perioder da værmessige forhold tilsier at faren for kjøreskader i terrenget er større enn vanlig.

96 96 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring c: Motorferdsel på Hovedveien på Jomfruland til formål som er angitt i forvaltningsplanen. Gjelder renovasjon, drift og vedlikehold av veger og ledningsanlegg, samt transport av varer, materiell og båter mellom brygga og gårdsbebyggelsen på Øitangen gård. I tillegg til denne adgangen, må det innhentes tillatelse fra grunneier hvis en ikke er grunneier selv. Innenfor nasjonalparkens grenser ligger Hovedveien på eiendommene 29/6 Hasselgården som er privat eid og på 29/5 Øitangen gård som er eid av staten. Motorferdsel på den delen av Hovedveien som er eid av staten og som skjer etter verneforskriften, krever ikke tillatelse fra grunneier d: Motorferdsel på Jomfruland og Stråholmen til transport av drivved, ilanddrevet skipslast og stein til steingjerder på Jomfruland i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. Transport kan foregå langs traseer som er vist som traktorveger i temakart for landbruk på Jomfruland og i temakart for landbruk, ferdsel og bruk på Stråholmen, jf. kapitlene 7.3 og 7.6 i forvaltningsplanen. Gravsteiner kan transporteres utenom traseene. Det kan brukes liten landbrukstraktor eller mindre kjøretøy Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: c: Motorferdsel for annen nødvendig transport av varer og utstyr til hytter og gårdsanlegg som ligger i nasjonalparken eller som har sin eneste adkomst gjennom den etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Med nødvendig transport menes transport som vil være uforholdsmessig fysisk krevende, tidkrevende eller kostbar hvis den skal gjennomføres uten motorisert kjøretøy. Det kan bare gis tillatelse til kjøring på etablerte veger og hovedstier. Kjøretøy som kan brukes er liten landbrukstraktor, personbil eller mindre kjøretøy med redskap. Kjøretøy og redskap skal ikke gi kjøreskader på vegetasjon eller terreng. Kjøring skal unngås i perioder da værmessige forhold tilsier at faren for kjøreskader på veger og stier er større enn vanlig. Gjester til Øitangen gård bør som hovedregel ikke gis tillatelse til transport av varer og materiell på Hovedveien. Tillatelser til eiere og drivere av hytter og gårdsanlegg bør være flerårige. For gjester til Øitangen gård vurderes transport sjøvegen til brygga på Øytangen å være et godt alternativ til transport på Hovedveien. I tillegg til den adgangen verneforskriften gir, må det innhentes tillatelse fra grunneier hvis en ikke er grunneier selv. Innenfor nasjonalparkens grenser ligger Hovedveien på eiendommene 29/6 Hasselgården som er privat eid og på 29/5 Øitangen gård som er eid av staten. Motorferdsel på den delen av Hovedveien som er eid av staten og som skjer etter verneforskriften, krever ikke tillatelse fra grunneier. Kjøretøyer skal parkeres på egen eiendom. Ved eventuelle kjøreskader på Hovedveien eller sideveger, skal den som forårsaker skaden selv sørge for at skadene blir reparert og bekoste dette e: Landing med helikopter og sjøfly. Det kan gis tillatelse til transport av bygningsmaterialer og utstyr med helikopter i forbindelse med godkjent byggearbeid når det gir mindre samlet påvirkning av naturmiljø og lokalmiljø enn bakke- eller sjøtransport. For at det skal kunne gis tillatelse til landing med sjøfly, må det enten være dokumentert at alternativ transport av transporttekniske grunner ikke er egnet til formålet eller at søker har spesielle behov ut over ønske om å spare tid. Hvis det gis tillatelse, bør det fortrinnsvis gjelde sjøarealer som ikke ligger nær sone B for sjøfugl eller bebygde områder. Landing med sjøfly på sjø er ikke regulert av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

97 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a: Brenning av avfall. Det må i tillegg innhentes tillatelse etter forurensningsloven 6 Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig inngå avtale med grunneieren om skjøtsel og tilrettelegging. Hvis grunneieren ikke selv ønsker å levere tjenesten, kan den leveres av andre. Det skal stilles krav til dokumentasjon av nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Private leverandører må være registrert i foretaksregisteret eller oppført i merverdiavgiftsmanntallet. Som et alternativ til andre private leverandører enn grunneieren, kan tjenesten leveres av Statens Naturoppsyn eller Skjærgårdstjenesten. Stråholmen landskapsvernområder 3.1 Landskapet Bestemmelsene i er ikke til hinder for: b: Oppsetting av midlertidige gjerder til beitedyr i landbruket i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Gjelder lett flyttbare gjerder som strømgjerder eller nettinggjerder med vanlige gjerdestolper. Midlertidigheten er begrenset til tre år. Adgangen er begrenset til å gjelde eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med beiting i landbruket Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: c: Oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige til jordbruksformål etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Oppføring av bygninger er begrenset til å gjelde skjul for beitedyr av hensyn til dyrevelferd. Det kan bare gis tillatelse dersom tiltaket ikke gir negativ landskapsvirkning, er negativt for allment friluftsliv eller kan være til skade for naturverdier. Nybygg skal være i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet i form, farge og materialbruk. Myrsniper på Stråholmen. Foto Per Ole Halvorsen

98 98 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Plantelivet Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a: Beiting. Beitetrykket bør være slik at årets tilvekst, inkludert oppslag av kratt holdes i sjakk, samtidig som det ikke skal overbeites med fare for at sjeldne eller truede plantearter går ut. Sau er mest aktuelle beitedyr og driften er lagt opp for det. Kombinasjon med storfe er likevel ønskelig, da det vil gi et mer variert beitemønster. Med sau som går ute hele året vurderes vintersau for tiden til å være riktig besetning sett i forhold til ønsket beitetrykk. Ved langvarig tørke i vekstsesongen bør antallet reduseres. Når restaureringen er gjennomført og det meste av arealene har gått over til eng, kan det bli nødvendig å endre antall sau eller velge kombinasjon med andre beitedyr. Delområder for beiting på Stråholmen er vist på kart i vedlegg til forvaltninsplanen. Bruken av beitene bør normalt være slik: Sommerbeiter kan beites i perioden fra 1. juli til 15. august. Høst-, vinter og vårbeiter kan beites i perioden fra 15. august til 30. juni. Kortvarige høstbeiter kan beites i perioden fra 15. august til 31. desember i to til tre uker. For at det skal være sammenheng mellom beitingen i nasjonalparken og i landskapsvernområdene på Stråholmen, er anbefalingene likelydende b: Slått. Arealer som bør slås er vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen. Slåtten bør være etter frøsetting og som hovedregel etter 1. juli. I år med tidligere modning eller sterk tørke kan det slås tidligere c: Nydyrking av arealer som er angitt i forvaltningsplanen. Arealer som er vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen kan nydyrkes e: bruk av tang og tare, husdyrgjødsel, planteekstrakter og visse typer mineralgjødsel til gjødsling av eng- og åkervekster på fulldyrkede arealer etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Fosforholdig mineralgjødsel kan brukes som erstatning for husdyrgjødsel hvis det er uforholdsmessig kostbart eller arbeidskrevende. Nitrogenholdig mineralgjødsel kan brukes som erstatning hvis tang og tare skulle utebli fra strendene. Gjødslingen skal være tilpasset jordsmonn, nedbørmengde og type plantekultur. Det skal ikke gjødsles mer enn det som er nødvendig for å oppnå normal avling. Gjødslingen skal ikke påvirke arealene utenfor de fulldyrkede arealene. 3.3 Dyrelivet Bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a: høsting av vilt etter viltloven. Utøvelsen av jakt reguleres av de til en hver tid gjeldende forskrifter om jakt- og fangsttider, om utøvelse av jakt, felling og fangst. For å drive lovlig jakt, kreves det bestått jegerprøve, løst jegeravgift og tillatelse fra grunneier.

99 3.4. Kulturminner Bestemmelsene i pkt. 4.1 er ikke til hinder for Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Vedlikehold og restaurering av steingjerder som bidrag til å bevare landskapets egenart og for å bevare steingjerdene som kulturminner etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Restaurering skal gjennomføres av kvalifiserte personer eller det skal brukes kvalifisert rådgiver. 3.6 Motorferdsel Bestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: b: Motorferdsel på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Det skal brukes kjøretøy og redskap som ikke gir vesentlige kjøreskader på vegetasjon eller terreng. Så langt som mulig skal kjøringen legges til faste traseer som er robuste mot kjøreskader. Kjøring skal unngås i perioder da værmessige forhold tilsier at faren for kjøreskader i terrenget er større enn vanlig. 3.7 Forurensning Bestemmelsene i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: Bruk av godkjente plantevernmidler i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen til åkervekster på fulldyrkede arealer. Godkjente kjemiske plantevernmidler kan bare brukes når det er nødvendig for å unngå omfattende avlingsskade og det ikke foreligger alternative, anerkjente metoder. Det skal ikke doseres ut over anbefalt mengde og anbefalt eller lovregulert tidspunkt skal overholdes. Midlene kan kun brukes på arealer med åpen åkermark og tilliggende arealer skal ikke påvirkes. Så langt det er råd skal det brukes biologiske metoder for å forebygge insekt- og soppskader på åkervekster. 6 Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig inngå avtale med grunneieren om skjøtsel og tilrettelegging. Hvis grunneieren ikke selv ønsker å levere tjenesten, kan den leveres av andre. Det skal stilles krav til dokumentasjon av nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Private leverandører må være registrert i foretaksregisteret eller oppført i merverdiavgiftsmanntallet. Som et alternativ til andre private leverandører enn grunneieren, kan tjenesten leveres av Statens Naturoppsyn, Skjærgårdstjenesten eller frivillige organisasjoner. Rauane juli 2013.

100 100 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

101 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Kommentarer til verneforskriftene I områder som er verneområder i dag, må verneforskriftene vurderes opp mot gjeldende verneforskrifter. I andre områder må verneforskriftene vurderes opp de reglene som gjelder etter annet lovverk, slik som for eksempel plan- og bygningsloven. Vernebestemmelsene må sees i sammenheng med retningslinjene i forvaltningsplanen. De utfyller verneforskriften og mange av dem har juridisk virkning. Bestemmelsene og retningslinjene i forvaltningsplanen går relativt langt i å presisere og avklare, noe som har vært et lokalt ønske i verneprosessen. Verneforskriftene for dagens verneområder er mer generelle og noen kan oppleves som noe uklare. Vurderingen er at mange avklaringer er rasjonelt for både eiere, brukere og forvaltningen. Forvaltningsmessig vil det bli en endring ved at dagens 17 verneforskrifter erstattes med to. Det bør gi bedre oversikt og en enklere forvaltning. Utgangspunktet for arbeidet med bestemmelsene har vært at nasjonalparken ikke skal føre til vesentlige endringer av dagens bruk. Selv om restriksjonene i det vesentlige vil bli på dagens nivå, vil nasjonalparken likevel føre til noen innskjerpinger, samtidig som reglene blir mindre strenge på enkelte andre områder. Den mest vesentlige endringen er at nasjonalparken vil omfatte store sjøområder og at det innføres visse restriksjoner der for å gi bedre vern av naturverdiene. 1 Avgrensning Bestemmelsen opplyser om hvilke eiendommer som er berørt, gir areal og en beskrivelse av vernekartet og hvor bestemmelser og vernekart skal være oppbevart. Grensene er vist i kapittel 3 og omtalt i kapittel Formål Hensikten med bestemmelsen er å synliggjøre verneverdiene. Bestemmelsen er førende for verneforskriften og for forvaltningen av området. Formålsbestemmelsen omfatter verneverdier både på land og i sjø. Nasjonalparken har to egne soner og det er gitt særskilte bestemmelser for dem. I sone A er det et spesielt formål å bevare naturtyper som har kommet til ved bruk opp gjennom tidene. Det har vært et ønske fra organisasjonene at kulturlandskapet og selve bruken skulle framgå i vernebestemmelsene. Fylkesmannens vurdering er at rettskildene til naturmangfoldloven tilsier at det ikke er adgang til det. Finn kogg Kragerø Vernebestemmelser Bestemmelsene er bygget opp slik at det først gis et generelt forbud. Deretter kommer generelle unntak og så spesifiserte bestemmelser som åpner for at det kan søkes om dispensasjon. Unntak og spesifiserte bestemmelser er resultater av interesseavveininger i verneprosessen. 3.1 Landskapet gir et generelt vern av landskapet som også gjelder biomangfoldet på land og i sjø. Det heter seg at området vil bli vernet mot inngrep av enhver art, noe som er en standard formulering i nasjonalparker. Med det menes fysiske inngrep som er konkret angitt. Normal bruk av området som for eksempel vedlikehold av bygninger og brygger, friluftsliv, beiting, båtbruk og fiske faller ikke innenfor begrepet. I sjø er det nytt med forbud mot bunntråling, mudring, dumping og kunstige sandstrender. Forbud mot gass- eller oljeledninger, vind- eller bølgekraftverk er nytt, både i og utenfor dagens verneområder. Det samme gjelder forbud mot å sette fra seg campingvogner, bobiler, brakker og maskiner. Det er også nytt at det ikke kan drives fulldyrking av arealer som ligger i dagens landskapsvernområder og som tas inn i nasjonalparken. I landskapsvernområdene på Stråholmen kan det imidlertid fulldyrkes på arealer som er vist på kart i forvaltningsplanen. Det er innført visse begrensninger for tilrettelegging for friluftsliv, noe som også er nytt angir tiltak og aktiviteter som kan gjennomføres uten å søke. Uttak av stein til steingjerder på Jomfruland (h) er begrenset geografisk, men for andre aktiviteter og tiltak videreføres i hovedsak dagens situasjon lister opp tiltak og aktiviteter som det etter søknad kan gis dispensasjon til. Det er åpnet for å kunne søke om å erstatte eksisterende bygninger med nye tilsvarende (c). Det gjelder også etter brann eller naturskade (b). Det er ikke anledning til å søke om nye bygninger hvis de ikke erstatter eksisterende bygninger, med unntak av nødvendige bygninger i landbruket (e). Det må søkes om nye, varige gjerder til beitedyr i landbruket (g), mens lette, midlertidige gjerder er generelt tillatt. Det er en forskjell, da dagens verneforskrifter ikke har bestemmelser om gjerder. Det kan søkes om nye ledningsanlegg i kanten av veger og i sjø. Det samme gjelder oppgradering av ledningsanlegg som ikke ligger nær veg eller som krever vesentlig gravearbeid (h). På land er dette antagelig mest relevant nord på Jomfruland i dagens landskapsvernområde der verneforskriften har forbud mot luftlinjer eller jordkabel. I sjø er Stråholmen nevnt spesielt i retningslinjene, da øya er uten eksterne ledninger.

102 102 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Det kan bygges nye fellesbrygger hvis eksisterende brygger fjernes og samles på ett sted (l). Antagelig vil denne problemstillingen bare være aktuell på innsiden av Jomfruland i området Øytangen - Sandbakken. Ellers må det også søkes om oppgradering eller bygging av nye stier (j), erstatning av eksisterende brygger (l), samt oppføring av nye farledsmerker og navigasjonsanlegg (k). 3.2 Plantelivet gir et generelt forbud mot å skade vegetasjonen og å innføre nye plantearter åpner for beiting (a), slått (b) og hogst av ved (c) i sone A innenfor visse rammer som fastsettes i forvaltningsplanen. Det er en klar hensikt at skjøtsel og bruk som bygger opp under verneverdiene i den sonen skal videreføres og utvikles, og bestemmelsene legger til rette for det. Det er tillatt å plukke bær, matsopp og blomster, med unntak av blomster fra noen plantearter som angis i forvaltningsplanen (d). De fleste av de planteartene det er snakk om er antagelig lite ettertraktet. Vegetasjonen inntil hytter og gårdsanlegg kan skjøttes skånsomt og det kan plantes etter retningslinjer i forvaltningsplanen(e). For hytter som ligger i dagens verneområder vil det ikke være strengere enn dagens praksis. De «nye» hyttene i nasjonalparken ligger på steder med lite trær og ryddebehovet vurderes til å være lite. Retningslinjene sier at det kan beplantes inntil bygninger med arter som ikke er på norsk svarteliste og skal det plantes trær, må det være stedegne lauvtre. Det kan muligens være strengere enn det noen praktiserer i dag. På fem steder angitt i forvaltningsplanen kan det tas ut tang og tare til gjødsel på Jomfruland og Stråholmen (f). Det er en begrensning i forhold til dagens situasjon, men adgangen vurderes til å være tilstrekkelig til å dekke behovene. 3.3 Dyrelivet gir et generelt vern av dyrelivet på land og i sjø. Utsetting av dyr på land og i sjø er forbudt. Det innebærer at det ikke drives havbeite med utsetting av arter for seinere å høste dem. Forbudet er ønsket av fiskeriorganisasjonene lokalt og regionalt angir tiltak og aktiviteter som kan gjennomføres uten å søke. Fisk og skalldyr kan høstes som i dag, men det er ikke tillatt å bruke bunntrål (a). Det er i praksis en videreføring av dagens situasjon, da det ikke er trålsoner innenfor nasjonalparken som er i bruk til reketråling som er det aktuelle trålfisket i området. Hvis det skulle bli interesse for annen tråling, for eksempel taretråling som foregår i grunnere områder, vil bestemmelsen være til hinder for det. Jakt er tillatt (b), med unntak av jakt på sjøfugl i et område nord for Stråholmen vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen og i sone B for sjøfugl sør for Stråholmen ( 3.3.1). Begrunnelsen er at området nord for Stråholmen har nasjonal verdi for sjøfugl, spesielt på høsten og om vinteren. Bortfall av forstyrrelser kan bidra positivt til bestandenes videre utvikling, også av bestander som er på norsk og internasjonal rødliste. Forbudet er en innskjerping i forhold til dagens regler i det området. På Stråholmen er det generelt jaktforbud i naturreservatet og innskrenket jakt i landskapsvernområdet i dag. Den nye verneforskriften åpner for ordinær jakt i nasjonalparkområdet, men ikke i sone B for sjøfugl, noe som er en viss utvidelse av jaktadgangen der. Det er også adgang til uttak av arter (b) etter naturmangfoldloven, for eksempel for å regulere bestanden av grågås. Det kan fiskes laks med kilenot (c) etter samme regler som gjelder i dag lister opp tiltak og aktiviteter som det etter søknad kan gis dispensasjon til. Det kan søkes om akvakultur (a) etter prinsippene i stortingsmelding Vern og bruk av kystsona og som ikke er i strid med verneformålet. Det kan imidlertid ikke drives plantekultur på sjøbunnen eller settes ut for havbeite eller jf og Det innebærer en begrensning i forhold til dagens situasjon, men etter som det knapt er noen kjente oppdrettsformer som er aktuelle i området i dag, vil dette eventuelt kun ha betydning langt fram i tid. 3.4 Kulturminner Bestemmelsene er generelle og gir kulturminnene beskyttelse mot skade eller ødeleggelse. 3.5 Ferdsel og friluftsliv åpner for fri ferdsel, også organiserte turer som ikke til skade for naturmiljøet. I en del nasjonalparker må det søkes om organiserte turer med mange deltakere. Det er valgt ikke å gjøre det her. I dagens landskapsvernområder har det blitt praktisert at det må søkes om organiserte turer og de nye reglene vil derfor være mindre strenge. I er det en begrensning for ferdselen. Eksisterende sjøfuglreservater og naturreservatene på Jomfruland og Stråholmen er videreført i nasjonalparken som sone B sjøfugl. Ferdselsforbudet som gjelder i yngletiden for sjøfugl er videreført, men det innebærer ingen endring i forhold til dagens situasjon. Det er imidlertid forslått en ny sjøfuglsone i tillegg Kråka nord på Jomfruland, med tilsvarende ferdselsforbud. Bakgrunnen er at rapporter fra Biofokus og Asplan Viak, samt vurderinger fra Jomfruland fuglestasjon tilsier at det er nødvendig for at bakkehekkende fugl skal få fram unger.

103 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring åpner for sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer langs traseer som er angitt i forvaltningsplanen. Sykling og bruk av hest skal foregå på etablerte veger og stier, noe som i stor grad er dagens praksis. Det samme gjelder idrettsarrangementer som skal skje på veger og hovedstier. Det er imidlertid en viss begrensning i bruk av hest på Øytangen og det kan ikke sykles nord for Øitangen gård. Det innebærer en viss innskjerping, men vurderes til å bli oppfattet som rimelig gir et forbud mot å la hunder gå løse. På høsten, vinteren og tidlig på våren er det en innskjerping i forhold til i dag. Sommerstid er det uansett generell båndtvang etter viltloven. Det er dessuten forbudt å la hunder gå løse i dagens naturreservater og i landskapsvernområdet på Stråholmen. Jakthunder kan imidlertid gå løse under lovlig jakt tillater telting i områder angitt i forvaltningsplanen. Det kan overnattes i bærbare telt i 15 områder som oppfyller kravene i friluftsloven, unntatt i sone B for sjøfugl og noen andre områder som er unntatt på grunn av hensyn til mulig skade eller forstyrrelse av verneverdiene. Områdene er angitt i retningslinjene. Det er en avklaring i forhold til den vanlige oppfatningen om at det er generelt teltforbud, spesielt på Jomfruland gir forbud mot brenning av bål og bruk av grill direkte på underlaget, noe som er en innskjerping. Det gjøres for å redusere faren for skade på vegetasjon og fast fjell. Det har dessuten vært et ønske lokalt i verneprosessen. Forvaltningsplanen legger opp til at det etableres tilrettelagte plasser for bål, grilling med mer som erstatning. 3.6 Motorferdsel har et generelt forbud mot motorisert ferdsel på land, på is og i lufta lavere enn 300 meter over bakken (a). Det er også forbud større hastighet enn 30 knop på sjø (b) og mot bruk av vannskuter (c). Det er tilsvarende bestemmelser om motorferdsel i lufta i dagens verneområder. Med nasjonalpark vil området der denne begrensningen gjelder bli vesentlig større, spesielt over sjø. Bruk av motorbåt er generelt tillatt, men ikke i sone B for sjøfugl i yngletiden, jf. ferdselsforbudet i Manntallsførte fiskere i merkeregistrerte fartøyer og Kystverket i forbindelse med vedlikehold av farledsmerker og lykter kan likevel bruke motorbåt i disse områdene på den tiden. For mye av sjøarealet vil innføring av fartsgrense være en innskjerping, da de åpne områdene med avstand fra land ikke har fartsgrense i dag. Imidlertid er det forslag om å innføre samme fartsgrense i Kragerø havnedistrikt hjemlet i havne- og farvannsloven. Hvis det blir vedtatt vil bestemmelsen være en harmonisering mellom regelverkene. Det kan brukes vannskuter i deler av nasjonalparken i dag, vesentlig i de ytre farvannene. I de øvrige områdene er det kun tillatt med vannskuter for å komme ut til de lovlige områdene. Innføring av et forbud vil være en innskjerping. Både fartsgrense i sjø og forbud mot vannskuter er ønsket av de lokale organisasjonene angir tiltak og aktiviteter som kan gjennomføres uten å søke. Det er et generelt unntak fra motorferdselsforbudet på land for landbruk og skjøtsel i sone A (b). Det er også unntak for visse formål på Hovedveien på Jomfruland (c) og en del transport fra strendene på Jomfruland og Stråholmen (d), samt bruk av elektrisk rullestol på veger og hovedstier (e). Retningslinjene for kjøring i forbindelse med transport fra strendene vil innebære en viss innskjerping, da kjøringen bare kan foregå langs angitte traseer. Bruk av elektrisk rullestol er en oppfølging av ønsker fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Kragerø kommune. For kjøring i utmark vil lov om motorferdsel fortsatt gjelde lister opp tiltak og aktiviteter som det etter søknad kan gis dispensasjon til. Det kan gis tillatelse til motorferdsel i forbindelse med transport av materialer og utstyr til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, brygger og lignende (b). Det kan også gis tillatelse til annen nødvendig transport (c) og for varig bevegelseshemmede til egen fritidsbolig (d). Generelle unntak og muligheter for å gi tillatelse til motorferdsel på land vurderes til å være i tråd med dagens praksis på Jomfruland der dette er mest aktuelt, selv om verneforskriften for dagens landskapsvernområde er mer restriktiv. Vurderingen er at bestemmelsene og retningslinjene til en viss grad vil forebygge en videre utvikling som kan være til skade for verneverdiene. De lokale organisasjonene ønsker dessuten en viss tilstramming. Det kan søkes om landing med helikopter og sjøfly (e). Begrensning i bruk av sjøfly er en innskjerping, da det kan landes fritt på sjø i dag. I det videre arbeidet med forvaltningsplanen bør det gis retningslinjer om hvilke forutsetninger som må være oppfylt for å kunne gi tillatelse og i hvilke områder det kan landes. 3.7 Forurensing har et generelt forbud mot forurensning og forsøpling, bruk av kjemiske midler som er til skade for miljøet og å tømme kloakkvann i sjøen. Forurensningsloven gjelder i nasjonalparken på samme måter som andre steder og forbudene er for så vidt henvisninger til loven og forurensningsforskriften a) gir adgang til å rydde rundt hytter og gårdsanlegg med motordrevne, lette redskaper, selv om det kan skape visse støyulemper i nærmiljøet.

104 104 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Generelle dispensasjonsbestemmelser Bestemmelsene har utgangspunkt i naturmangfoldloven paragraf 48. De gir en generell, men begrenset dispensasjonsadgang for tiltak eller aktiviteter som ikke ble vurdert eller ikke var mulig å forutse i verneprosessen. Bestemmelsene er derfor å anse som en sikkerhetsventil. Forvaltningsplanen beskriver hvordan bestemmelsene skal praktiseres. 5 Forvaltningsplan En forvaltningsplan er et hjelpemiddel til å ta vare på og fremme verneformålet. Den skal sikre en enhetlig forvaltning ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging med videre. Gjennom en forvaltningsplanprosess skal en avklare og ta stilling til hvordan ulike verne- og brukerinteresser skal håndteres innenfor rammen av verneforskriften. 6 Skjøtsel Skjøtsel er skilt ut som egen paragraf for å tydeliggjøre hjemmelen. Skjøtsel vil være begrenset til tiltak som er nødvendige eller ønskelige for å oppnå formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven paragraf 47. Skjøtselsadgangen i naturmangfoldloven er knyttet til forvaltningsmyndigheten. Omfattende tiltak som ikke er å anse som skjøtsel etter paragraf 6 i verneforskriften krever tillatelse fra grunneier og rettighetshaver. 7 Forvaltningsmyndighet Forvaltningsmyndighet for et verneområde innebærer ansvar for å sikre en utvikling i tråd med verneformålet. Myndigheten legges til nasjonalparkstyret. Styrets oppgaver er beskrevet nærmere i kapittel 8.1. og utkast til forvaltningsplan er basert på mye og dokumentert kunnskap om naturmangfold og føre-var-prinsippet kommer derfor i liten grad til anvendelse. Det er imidlertid begrenset med kunnskap om langsiktige endringer i havmiljøet som følge av klimautviklingen, men det er valgt ikke å legge det perspektivet til grunn i vurderingen. Tilstrekkelig kunnskap og miljøfaglig basert skjønn i verneprosessen tilsier at miljørettsprinsippene generelt skal være oppfylt Navn på nasjonalparken Navnet på nasjonalparken ble drøftet mellom Kragerø kommune og Fylkesmannen tidlig i prosessen. Det var enighet om at Jomfruland nasjonalpark var det beste og kanskje det eneste aktuelle navnet. Begrunnelsen er at Jomfruland er kjent i vide kretser. Mange forbinder Jomfruland med eksotiske kultur- og naturlandskap der det er gode muligheter å gå på tur, bade, padle, surfe, fotografere eller studere naturen. Andre forbinder Jomfruland med Skagenlys og kunst. Det er nok kombinasjonen av flere verdier som gjør at Jomfruland er en etablert merkevare. En skal være forsiktig med å si hvor navnet kommer fra, men den mest aksepterte teorien er at det er knyttet til seilskutetiden. Farvannene utenfor Jomfruland var kjent for å være lumske og det var mange forlis. Det skal derfor ha vært vanlig å be til Jomfru Maria for å gå klar. En annen teori er at navnet har opphav fra nonnene på Gimsøy kloster i Skien. Det norrøne navnet var Aur (stein). Jomfruland utgjør en liten del av nasjonalparkens areal og ulempen ved å velge dette navnet er at en del så langt har oppfattet det slik at nasjonalparken bare gjelder Jomfruland. Vi får håpe at det vil rette seg etter hvert. 8 Rådgivende utvalg Rådgivende utvalg skal bistå forvaltningsmyndigheten med råd og uttalelser i forvaltningsspørsmål. Sammensetning av utvalget vurderes ut fra brukerinteressene og forvaltningsutfordringer. 9 Ikrafttredelse Ikrafttredelse av verneforskriften vil normalt være når vedtaket blir truffet av regjeringen ved Kongelig resolusjon. Det foreslås at verneforskriftene for 17 eksisterende verneområder samtidig blir opphevet. 7.9 Forholdet til miljørettsprinsippene Etter naturmangfoldloven paragraf 7 skal prinsippene i paragrafene 8-12 i samme lov legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet som berører eller kan berøre naturmangfold. Forholdet til miljørettsprinsippene er beskrevet for utvalgte tema i forvaltningsplanen. Kunnskapsgrunnlaget er omtalt spesielt i kapittel 8.4. Som en generell vurdering må det sies at verneforslaget Modne nyper sør for Løkstad september Foto: Elke Karlsen

105 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring

106 106 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

107 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Forvaltning 8.1 Myndighet og oppgaver Forvaltningsplanen beskriver organiseringen av forvaltningen av nasjonalparken og fordeling av oppgaver i forhold til andre forvaltningsorganer og aktører. Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken. Styret har følgende oppgaver: Myndighetsutøvelse etter verneregler fastsatt i verneforskriften, herunder vedtak om dispensasjoner Utarbeide forslag til forvaltningsplan. Planen godkjennes av Miljødirektoratet Skjøtsel for å bevare og utvikle biologiske verneverdier og landskapsverdi Legge til rette for friluftsliv slik at nasjonalparken kan oppleves og brukes uten at det er fare for at verneverdiene blir påført skade, herunder utvikling og vedlikehold av stier, merking, informasjonstiltak og annen tilrettelegging Nødvendig kunnskapsinnhenting om verneverdier Overvåking av verneverdiene som grunnlag for å vurdere om bevaringsmålene blir nådd Ha nødvendig kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, lag og organisasjoner Påse at alle vesentlige brudd på reglene i verneforskriften som styret får kjennskap til, blir rapportert/anmeldt til Politiet Rapportere om forvaltningen til Miljødirektoratet Soloppgang mot Stråholmen. Foto: Petter H. Hareide I verneprosessen har organisasjonene fremmet forslag om at lokalsamfunnene på Jomfruland og Stråholmen bør ha en representant hver i nasjonalparkstyret. Det har så langt ikke vært vanlig med representanter i nasjonalparkstyrene fra andre enn kommuner, fylkeskommuner og Sametinget. For Jomfruland nasjonalpark er det gode grunner for at Jomfruland og Stråholmen bør bli representert. På Jomfruland er det ca. 75 fastboende som bor og virker i et område som blir omsluttet av nasjonalparken, noe som er spesielt i norsk sammenheng. Bosettingen på Kosterøyene i Kosterhavet nasjonalpark i Sverige er nærmeste parallell. Lokalsamfunnene har tradisjon for å organisere seg og løse oppgaver lokalt. På en måte kan Jomfruland Vel sies å være en «minikommune». Det samme gjelder et stykke på veg også Stråholmen, selv om det ikke er fast bosetting. Representasjon fra lokalsamfunnene på de to øyene vil bidra positivt til forvaltningen ved å bringe inn lokalkunnskap og gi nærhet til beslutningene. Hvis Kragerø kommune ønsker en slik ordning, noe det er gitt uttrykk for så langt, vil Fylkesmannen støtte det. Det skal i tillegg etableres et Rådgivende utvalg som oppnevnes av nasjonalparkstyret. Det kan også opprettes et administrativt kontaktutvalg for å samordne den aktive forvaltningen og saksbehandlingen. 8.2 Trusler og forvaltningsutfordringer Trusler mot verneverdiene og forvaltningsutfordringer er beskrevet i forvaltningsplanen. Trusler og utfordringer som det er aktuelt å gjøre noe med lokalt for å forebygge eller redusere skader på verneverdiene, er håndtert videre i forvaltningsplanen i kapitlene om forvaltningsmål og bevaringsmål, samt i tiltaksplanen. Det er identifisert en god del trusler i sjø, men få av dem er egnet for lokale tiltak. 8.3 Om forvaltningsplanen I henhold til paragraf 3 i vernebestemmelsene skal det utarbeides en forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan er vedlagt verneforslaget. Den gir mer informasjon om bruken av områdene og verneverdiene, og beskriver trusler og forvaltningsutfordringer. Den foreslår forvaltningsmål og mer spesifikke bevaringsmål og hvordan de kan følges opp med tiltak,

108 108 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 noe som er en viktig del av forvaltningsplanen. Videre er det beskrevet hvordan forvaltningen er tenkt å fungere, herunder nasjonalparkstyrets myndighet og rolle. Saksbehandling og rollefordeling i forvaltningen ellers er også beskrevet Forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal samtidig sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet. Ved hjelp av forvaltningsplanen skal man unngå tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldige for verneverdiene. Gjennom verneprosessen skal det avklares og tas stilling til hvordan ulike verne- og brukerinteresser skal behandles. Slik vil forvaltningsplanen også bidra til en mer forutsigbar forvaltning av verneområdet og til at konflikter dempes. Forvaltningsmål og retningslinjer i planen skal gis innenfor rammen av verneforskriften. Det kan ikke utformes retningslinjer i forvaltningsplanen som er i strid med vernebestemmelsene. Planen kan imidlertid presisere og utdype verneforskriftene. Forvaltningsplanen er i utgangspunktet ikke et juridisk bindende dokument, men er juridisk bindende der bestemmelser i verneforskriften viser direkte til planen, noe som er tilfelle for en rekke av bestemmelsene i forslag til verneforskrifter. For de landområdene som er vernet fra før, bygger utkast til forvaltningsplan på gjeldende forvaltningsplaner, spesielt når det gjelder skjøtsel for å ta vare på biologiske verdier og mye er videreført. Ellers er forvaltningsplanen utvidet i bredde når det gjelder eier- og brukerinteresser og at den gjelder både for sjø og land i et vesentlig større område. Hvis nasjonalparken blir opprettet, vil nasjonalparkstyret arbeide videre med forvaltningsplanen, sette sitt preg på den og gjøre sine prioriteringer. Forslag til endelig forvaltningsplan vil også da bli sendt på høring. 8.4 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet sett til å være meget godt og godt dokumentert. Det er imidlertid begrenset kunnskap om storskala endringer i havmiljøet, spesielt som følge av klimautviklingen. Det er ikke gjennomført utredninger av hvordan det kan slå ut lokalt, ut over den generelle utviklingen som er beskrevet av Norsk Institutt for vannforskning. Naturhistorisk Museum har i 2013 beskrevet dannelsen og den naturhistoriske verdien av Raet, særlig over vann. Det foreligger også gode og detaljerte kvartærgeologiske kart over området. Geoinfo har i 2014 supplert med gode beskrivelser og illustrasjoner både over og under vann. Geoinfo har også beskrevet dannelse og former av både berggrunn, løsavsetninger og former i sjø. Gea Norvegica Geopark har bidratt med kunnskap om de geologiske verdiene. Biofokus har i 2015 utarbeidet en oppdatert oversikt over arter på land og på sjø som er oppført på norsk rødliste. Det er svært mange registreringer på land på Jomfruland og Stråholmen, noe som gjelder de fleste organismegrupper. For fugl er det særdeles solid kunnskap, da Jomfruland fuglestasjon har den lengste sammenhengende- og blant de mest omfattende observasjonsseriene i landet. Det er gjennomført spesialundersøkelser av beitemarksopp på Stråholmen og strandmaurløve på Sandbakken nord på Jomfruland. Det er gjennomført ordinær naturtypekartlegging i Kragerø kommune i to omganger. På grunn av begrensede ressurser har det vært nødvendig å prioritere mellom områdene, og eksisterende verneområder har blitt nedprioritert. Innenfor nasjonalparkområdet ble det gjennomført en supplerende kartlegging på holmene i 2013, slik at kunnskapen der er tilfredsstillende. Det kan sies at det samme ikke er tilfelle når det gjelder eksisterende verneområder på Jomfruland og Stråholmen. Vurderingen til Biofokus er likevel at hvis det kartlegges der, vil det bli svært mange registreringer, noe som gir en trygghet for at naturtypeverdiene er på plass. I utkast til forvaltningsplan er det imidlertid lagt opp til naturtypekartlegging både på Jomfruland og Stråholmen for å få det dokumentert. Områder på Jomfruland som ikke ligger i dagens verneområder men som foreslås tatt inn i nasjonalparken, er godt kartlagt. Det ligger også mye kunnskap om naturverdier til grunn for de gjeldende forvaltningsplanene for Jomfruland landskapsvernområde, Stråholmen naturreservat og landskapsvernområde, samt Sandbakken og Skadden naturreservater. Alle forvaltningsplanene er basert på biologisk kompetanse. Kunnskap om genressurser for mat og landbruk kan sies å være noe begrenset, men Norsk Genressurssenter har vurdert nasjonalparkområdet til å være en hot-spot i Norge. Det er basert på en første kartlegging i 2013 som eventuelt kan følges opp med en mer inngående kartlegging. Norsk institutt for vannforskning har sammenstilt eksisterende kunnskap om naturtyper i sjø i 2014, basert på den nasjonale kartleggingen som ble utvidet ved lokal tilleggsfinansiering. I tillegg til naturtyper har NIVA også beskrevet tareskogenes betydning for kystøkosystemet og økosystemtjenester, arter og miljøer som ikke er knyttet til naturtypene, samt trusler og utfordringer. De har også produsert en informativ film fra de viktigste naturtypene i nasjonalparken. Asplan Viak har i 2014 levert en sammenstilling av verdien av sjøarealene for sjøfugl. Det er første gang en slik sammenstilling er gjort for Telemarkskysten. Utviklingstrekk i bestander og forvaltningsmessige spørsmål er også utredet. Landskapsverdiene i nasjonalparkområdet er analysert av Asplan Viak i Det er brukt en metode som er

109 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring anbefalt av Miljødirektoratet som er basert på forståelsen av landskap i den europeiske landskapskonvensjonen. Landskapet i storskala er beskrevet. Videre er landskapskarakter og landskapsverdi fastsatt for 26 delområder. Det undersjøiske landskapet med kystsletten med Raet, skråningen og Norskerenna på utsiden, samt fjordene på innsiden er illustrert av Asplan Viak i 2014 ved en tredimensjonal presentasjon. Illustrasjonen er digital og kan brukes til å produsere en fysisk modell. Beskrivelsen av kulturlandskapene på Jomfruland og Stråholmen er basert på en rapport fra Feste Landskapsarkitekter i 2007 og fra årsrapporter fra Utvalgte kulturlandskap i jordbruket på Jomfruland og Stråholmen Nyere tids kulturminner på Stråholmen er dokumentert i 2014 av Torstein Kiil i samarbeid med historiegruppa i Stråholmen Vel. Tor Bjørvik kartla i 2013 nyere tids kulturminner på Jomfruland. Registrering av eldre tids kulturminner er gjennomført av Telemark Fylkeskommune i I verneprosessen har det vært et spesielt fokus på å ha et godt kunnskapsgrunnlag om bruken av området for å komme fram til et vern som både vil ta vare på verneverdiene og som kan fungere for eiere og brukere. Den mest omfattende enkeltutredningen har vært bruksanalysen som Asplan Viak gjennomførte i Analysen beskriver tidligere bruk, dagens bruk, utviklingstrekk og brukspotensiale. Analysen beskriver også brukerkonflikter, gir råd om hvordan en konsekvensutredning bør innrettes og gir innspill til verneforskriften og forvaltningsplanen. Konsekvensene av vernet er utredet av Asplan Viak i Utredningen er avgrenset til å gjelde de hensyn og interesser som en regner som mest relevante og som ble anbefalt i bruksanalysen. Et nullalternativ er utredet. Konsekvensutredningen gir også anbefalinger om avbøtende tiltak og foreslår oppfølgingsprogram. Kunnskap i prosjektorganisasjonen har vært til god nytte. Særlig prosjektgruppa har bidratt med solid kunnskap om lokale forhold og verneverdier. Det er også dratt nytte av kunnskapen i Kragerø kommune, Telemark Fylkeskommune, Miljødirektoratet og internt hos Fylkesmannen. 8.6 Skjøtsel og tilrettelegging Mange av verneverdiene, spesielt i sone A er avhengige av skjøtsel. Med skjøtsel menes aktive tiltak på økologisk eller kulturfaglig grunnlag i regi av forvaltningsmyndigheten for å ta vare på eller fremme områdets natur- og kulturkvaliteter i samsvar med verneformålet. Skjøtsel kan for eksempel være restaurering, rydding, tynning, styving, hogst, beiting, slått eller brenning. Kanalisering av ferdsel og informasjon regnes også som skjøtsel når formålet er å styre ferdselen bort fra sårbare områder eller unngå uønsket adferd. Det er et tilleggsformål med nasjonalparken å legge til rette for enkelt og naturvennlig friluftsliv. Ambisjonen for Jomfruland nasjonalpark er at det skal legges til rette for at de som bruker nasjonalparken skal kunne få de opplevelsene og den kunnskapen som nasjonalparken har å by på som ikke er til skade for verneverdiene. 8.7 Tiltaksplan Tiltaksplanen er en viktig del av forvaltningsplanen. Den ligger ved som vedlegg for at den skal kunne oppdateres og revideres jevnlig uten at hele forvaltningsplanen må tas opp til revisjon. Tiltakene er delt inn i to kategorier: Tiltak for å bevare og utvikle naturverdier på land og i sjø, kulturminner og landskap. Det er foreslått 92 tiltak Informasjon og tilrettelegging for friluftsliv. Det er foreslått 38 tiltak Med så mange tiltak, er det ikke realistisk at alle kan gjennomføres i første planperiode og det er nødvendig å prioritere. Tiltakene må også vurderes opp mot forslag til kartlegging, overvåking og utredninger. Når Nasjonalparkstyret er etablert, overtar styret utkast til forvaltningsplan og skal bearbeide planen videre. Det er naturlig at prioriteringene overlates til styret. 8.5 Forvaltningsmål og bevaringsmål Forvaltningsmål er langsiktige eller strategiske mål som verneområdeforvaltningen ønsker å arbeide med for å styrke verneformålet. Forslag til forvaltningsmål er beskrevet i forvaltningsplanen. Det er foreslått åtte forvaltningsmål for sjø. For land er det foreslått 50 forvaltningsmål. Bevaringsmål er en beskrivelse av hvilken tilstand det er ønskelig at naturtyper, arter og andre forhold som er viktige for verneverdiene er i. Målene er konkrete og skal kunne etterprøves. Det er forslag om 45 bevaringsmål i vedlegg til forvaltningsplanen. 8.8 Kartlegging, overvåking og utredninger Forslag til kartlegging, overvåking og utredning er vist i vedlegg til forvaltningsplanen. Planen har 26 aktiviteter. 8.9 Oppsyn Statens naturoppsyn (SNO) vil ha hovedansvaret for oppsynet i nasjonalparken. Oppsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskers atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. I tillegg til reine kontrolloppgaver er også veiledning og

110 110 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

111 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring informasjon om regelverket og bruken av nasjonalparken en del av naturoppsynets virksomhet. På bestilling fra forvaltningsmyndigheten kan naturoppsynet drive skjøtsel, tilrettelegging, registrering og dokumentasjon, herunder overvåking. Miljødirektoratet fordeler midler til tiltak i nasjonalparken. Skjærgårdstjenesten er et offentlig samarbeid om drift av sjøbaserte friluftsområder og skal blant annet drive veiledning, informasjon og holdningsskapende arbeid rettet mot brukere og besøkende. Videre skal Skjærgårdstjenesten kontrollere og rapportere brudd på verneforskriften og annet regelverk på oppdrag fra SNO og gjennomføre skjøtsel av spesielle natur- og kulturverdier etter avtale. Politiet har ansvar for å behandle anmeldelser av brudd på verneforskriften, samt drive oppsyn etter ulike lovverk Dispensasjoner Verneforskriften er rammen i saksbehandlingen og forvaltningsmyndigheten har ikke anledning til å gå ut over det som er fastsatt der og i retningslinjene i forvaltningsplanen. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i paragraf 3 i verneforskriftene viser til aktiviteter eller tiltak som forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til. Selv om et omsøkt tiltak er innenfor rammen av en spesifisert dispensasjonsbestemmelse, skal det likevel foretas en selvstendig vurdering av om dispensasjon skal gis. Verneforskriften paragraf 4 er en generell dispensasjonsbestemmelse som innebærer at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dispensasjon fra vernebestemmelser er utøvelse av offentlig myndighet i henhold til naturmangfoldloven paragraf 7, slik at de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven paragrafene 8 12 må vurderes ved en dispensasjon. Dispensasjoner, naturmangfoldloven og forholdet til andre lover er nærmere omtalt i forvaltningsplanen Saksbehandling sak, herunder søknad, saksbehandlingstid, tillatelser og klager. Miljødirektoratet har utarbeidet et rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M ) Samarbeid i forvaltningen Tiltak og aktiviteter i nasjonalparken kan berøre flere forvaltningsorganer og det er viktig at disse samarbeider godt, både for å komme fram til gode beslutninger og for at forvaltningen skal være effektiv. Kragerø kommune vil være den mest sentrale samarbeidsparten for nasjonalparkforvaltningen. Det gjelder innenfor forvaltning av lovverk som for eksempel plan- og bygningsloven, friluftsloven og motorferdselloven, men også innenfor utviklingsoppgaver. Ellers vil det være behov for godt samarbeid med Statens Naturoppsyn, Skjærgårdstjenesten, Telemark Fylkeskommune, Fylkesmannen, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet og Kystverket Samarbeid om investeringer og drift Det er viktig å gi nasjonalparken et kvalitetsstempel. Det innebærer god informasjon, god service, gode tekniske anlegg, renovasjon, toaletter osv. Spleiselag kan bli nødvendig i flere sammenhenger. Ved en eventuell etablering av et nasjonalparksenter må offentlig sektor samarbeide og det er relevant å invitere inn privat kapital Nasjonalparksenter Om det skal etableres et nasjonalparksenter og i så fall hvor og i hvilken form, er ikke en del av dette verneforslaget. Det er Kragerø kommune som eventuelt må ta initiativ til et nasjonalparksenter. Hvis det blir et nasjonalparksenter og det blir autorisert, kan driften understøttes fra statens side ved årlig driftstilskudd og eventuelt leie av lokaler. I noen tilfeller har staten tatt en mindre del av investeringskostnadene. Nasjonalparkstyret skal behandle saker etter verneforskriften. Forvaltningsplanen gir en beskrivelse av saksbehandlingen fra første henvendelse til endelig avgjort Fiske på Stangnes april 2014

112 112 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring Stimulering av frivillighet I deler av området er stor aktivitet fra frivillige, blant annet i forbindelse med skjøtsel av landskap, informasjon, tilrettelegging, fyrmuseum, utstillinger og andre kulturarrangementer. Det er viktig å bygge videre på gode erfaringer. De som organiserer frivillighet bør inviteres til å foreslå hvordan det kan videreutvikles og det bør vurderes hvordan offentlige myndigheter kan bidra til ytterligere stimulering av frivilligheten Randsoner Det er reist spørsmål i verneprosessen om nasjonalparken vil innebære endringer i kommunens praksis i en mer restriktiv retning i arealplan- og byggesaker i områder som ligger nær vernegrensen. Det kan slås fast at fra nasjonalparkens side vil reglene gjelde til vernegrensen og ikke utenfor. Det er opp til kommunen å vurdere om det er spesielle forhold i forbindelse med nasjonalparken som det skal tas spesielle hensyn til utenfor vernegrensene. Etter Fylkesmannens vurdering kan det innebære at det i noen områder, gjennom hensynssoner etter plan- og bygningsloven, bør innføres retningslinjer for å bevare naturverdier som ligger inntil nasjonalparken eller at det i andre områder åpnes for tiltak for å legge til rette for besøkende. Ellers skal ikke nasjonalparken ha betydning for kommunens praksis på arealplan- og byggesaksområdet Samarbeid med andre nasjonalparker Det er to nasjonalparker mot Skagerrak i Norge fra før, Ytre Hvaler og Færder. Med Jomfruland og Raet vil det bli fire. Sverige har Kosterhavet nasjonalpark og Danmark har Thy, Vadehavet og Mols Bjerge nasjonalparker. Det vil være behov for et faglig samarbeid mellom de fire nasjonalparkene på norsk side. Det kan også være hensiktsmessig å profilere kystparkene ved Skagerrak under en paraply, for eksempel som «Skagerrak nasjonalparker». Alle nasjonalparkene vil være små organisasjoner og ha nytte av fellesløsninger og gjensidig kompetanseutvikling. Varmt svafjell i solnedgang. Østre Rauane juli 2013

113 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring