Innspill til klimaforlik i Stortinget høsten 2007

Transkript

1 Til: Fra: Stortingets energi og miljøkomité Tekna - Teknisk- naturvitenskapelig forening Dato: Sak: Innspill til klimaforlik St meld nr 34 ( ) Innspill til klimaforlik i Stortinget høsten 2007 Fra ord til handling! Tekna er ikke alene om å hevde at Klimameldingen ikke beskriver hvordan Norge skal nå de ambisiøse målene. Klimasituasjonen er så alvorlig at det er viktig med et varig forlik som kan stå selv om den politiske ledelse av landet skifter. Da må det også være en enighet om hvordan vi skal nå målet. Det trenger ikke være full enighet om alle løsninger, fordi vi også trenger forskning og utvikling for å nå målene. Samtidig er svært mye av den teknologien vi trenger allerede kommersielt tilgjengelig. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening har medlemmer med bakgrunn innenfor teknologi og naturvitenskap, i forskjellige yrkessituasjoner og med ulike interesser. Våre medlemmer møter derfor daglig teknologiske utfordringer og uutnyttede muligheter, mentale og praktiske barrierer og en rekke situasjoner i hverdagen som må håndteres for å få til en klimavennlig utvikling av landet. Vi håper med dette notatet å gi inspirasjon og veiledning til mer offensive vedtak enn Klimameldingen inviterer til og som raskt starter en endring for varige forbedringer. Fra økonomiske virkemidler til klare påbud En grunnleggende endring i norsk forvaltning som må til, er at en overoptimistisk tro på økonomiske virkemidler må suppleres og til dels erstattes av administrative virkemidler. Tekna forventer en langt strengere lovbruk i forhold til klimaskadelige aktiviteter og utslipp. Det betyr at vi gjennom lovverket må bli tydeligere på å sette klare grenser for hva vi kan tillate, og ikke bare avvente at prismekanismene skal ordne opp. Ett eksempel på det er at vi er så rike i dette landet at bensinprisen spiller liten rolle for den totale bilbruken. Derfor må man gjennom reguleringer sørge for at de bilene som selges bruker lite bensin, for at vi skal oppnå en ønsket klimaeffekt. Det selges biler som har en hinsides kvalitet i forhold til hva en kan benytte med dagens trafikkregler og sikkerhetsbehov. Når det i tillegg innenfor samme kvalitetsnivå leveres produkter som har dobbel belastning på klimaet, så må regelverket begrense dette. Vårt poeng er at det hjelper lite med økonomisk virkemidler når de i praksis viser seg å ha liten effekt. Det er resultatene som må telle. Hvis ting ikke skjer, må en finne barrierene, og komme med tiltak som kan ha en større effekt. C:\Documents and Settings\thomash\Local Settings\Temporary Internet Files\OLK1\Ferdig notat klimamelding.doc Side 1 av 5

2 Samfunnets gevinst av investering i forskning Klimameldingen viser til beregninger fra Statens forurensningstilsyn og Lavutslippsutvalget som viser at utslippene i Norge vil kunne reduseres betydelig uten vesentlige kostnader for samfunnet. Samtidig viser meldingen til en rekke andre beregninger, inklusive beregningene fra EUkommisjonen og nye studier av kostnader ved reduksjon i britiske klimagassutslipp, som tyder på at store kutt i utslipp vil innebære store kostnader. Slike kostnadsberegninger er svært usikre. Blant annet avhenger kostnadene av omstillingsevnen i norsk økonomi, d.v.s. den tiden norske produsenter, arbeidstakere og andre aktører trenger for å tilpasse tiltakene. Etter hvert som norsk økonomi omstilles, vil kostnadene ved tiltakene avta. Tekna vil minne om at jo raskere vi endrer kurs, jo mindre blir det å redusere, fordi totalutslippene i dag vokser. Det er beregnet at det vil være fra 5 til 20 ganger dyrere å utsette tiltak som kan gjøres i dag (Sternrapporten). Følgelig vil samfunnet ha en svært god nytte av å akselerere forskning og utvikling rundt disse problemstillingene. Nye grep for utvikling og økt bruk av ny teknologi Tekna mener miljøavgifter bør øremerkes til miljøfond for langsiktig teknologiutvikling. For eksempel bør dette gjelde CO 2 -avgiften fra sokkelen, som i dag går inn i statskassa og bare på en begrenset måte kan sies å bidra til klimaarbeidet i statlig regi. Ved oppstarten av oljealderen i Norge måtte oljeselskapene bidra til næringsutvikling og FoU, fordi dette var en overordnet politisk målsetting. Nå er den viktigste utfordringen å møte klimatrusselen med full innsats. Tekna støtter oljeindustriens ønske om å la CO 2 -avgiften gå inn i et miljøfond som kan finansiere dugnaden for et løft i klimaarbeidet offshore. Den svenske Nærings- og Utväklingsnemnden; NUTEK, har i mange år brukt konkurranser som produktutviklende faktor. Det unike med disse har vært at de samtidig har innhentet opsjon på kjøp av et høyt antall enheter av det nye produktet. Tekna ber komiteen om å be regjeringen utrede et tilvarende system i Norge. Teknas forslag til konkrete tiltak Lavutslippsutvalgets hovedkonklusjon er som kjent at å redusere norske utslipp med i størrelsesorden to tredjedeler innen 2050 nødvendig og gjennomførbart både teknologisk og økonomisk. Utvalgets mandat omfattet ikke å komme med forslag til virkemidler for å utløse tiltakene. Dette håpet Tekna at regjeringen ville konkretisere i Klimameldingen, men det sier meldingen dessverre altfor lite om. Klimavettkampanje Tekna støtter forslaget om en nasjonal klimakampanje og registrerer at Miljøverndepartementet allerede har satt i gang en slik kampanje. Imidlertid kan vi ikke se at det er avsatt midler til dette i neste års budsjett. Vi minner om at lavutslippsutvalget brukte ordet langvarig i sitt ønske om en slik kampanje. Denne kampanjen, Klimaløftet, har fått stor oppmerksomhet også i næringslivet og bør absolutt videreføres. Stor interesse må kombineres med muligheter for aktiviteter. Det er viktig at en slik kampanje inkluderer å synliggjøre hvordan hver enkelt kan bidra til å redusere sine utslipp. Tekna ber komiteen se til at denne kampanjen utvikles og videreføres i neste års budsjett. Side 2 av 5

3 Teknologipakke En teknologipakke står sentralt i lavslippsutvalgets forslag med CO2-håndtering og ulike fornybare energiformer som vindkraft, pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. Det har vært egne utvalg som har utredet ulike former for bioenergi i Norge. Nå er det et utvalg som utreder thorium som grunnlag for kjernekraft. Tekna ber komiteen sørge for at tilsvarende faglige utredninger blir gjennomført for varmepumper. Vi tenker på alle slike, men det burde sees spesielt på FoU for et marked med varmepumper som bruker sjøvann. Tekna ber også om tilvarende for solvarme. Det meste fokus er på solceller, - elektrisitet. Med det økte fokus regjeringen nå har på vannbårne energisystemer, så har vann varmet med sol store potensialer kombinert med avanserte fasader på næringsbygg. Det er dessuten her et enormt potensial for utviklingslandene. Tekna er enig i at vindmøller til havs er en interessant mulighet, blant annet fordi konflikter i forhold til fugletrekk og reiseliv kan unngås. Faststående vindmøller til havs på grunne områder i Danmark, møter nå betydelige rustskader. Tekna anbefaler at komiteen går inn for at det etableres et teknologisamarbeid med Danmark om løsning av slike problemer. Biodrivstoff er en utfordring. Ulike produksjonsforhold kan redusere CO 2 -nytten. Mais dyrket i det amerikanske industrijordbruket har bare 10% CO 2 -gevinst sammenlignet med bensin. Over en viss mengde, vil produksjon av biodrivstoff kunne gå ut over biologisk mangfold og true verdens matproduksjon. Tekna ber komiteen anmode regjeringen om å få utredet de nye mulighetene man ser med den såkalte andre generasjon biodrivstoff og hvordan Norge kan delta i utviklingen av dette. Tekna støtter innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy og CO2-nøytralt drivstoff, men vi vil påpeke at hydrogen bare unngår CO2-utslipp dersom hydrogenet produseres fra fornybare energikilder. Dette er blant annet dokumentert gjennom en grundig studie fra Sintef på oppdrag fra Enova SF og SFT. Dersom hydrogen skal produseres i stor skala fra fornybare energikilder blir det spørsmål om dette kan gå utover biologisk mangfold. Det er en fordel at utvalget har sammenstilt virkningen på biomasse uttak i sin tabell 7.2 og 7.3, slik at man kan se hvilke mengder som med rimelighet kan produseres i Norge og hva som må importeres. Den andre muligheten er å bruke reformering av naturgass med CO2-håndtering, men da må hydrogen konkurrere med andre teknologier som gir lave utslipp. Tekna mener Regjeringen bør utarbeide en handlingsplan med tiltak og bevilgninger for å øke bruk av bioenergi. Opprusting av eksisterende vannkraftanlegg og overføringsnett må gjennomføres for å utnytte potensialet for merproduksjon av utslippsfri kraft. Transport Tekna mener hele transportsektoren må gjennomgås med sikte på klimautfordringene. Tekna savner tiltak for å redusere utslipp fra den voksende flytrafikken. Det er uheldig at drivstoff for fly er så vidt billig. Vi mener at miljøkostnadene må internaliseres og at det må legges en avgift både på innenlands og utenlandsflytrafikk som bidrar til å redusere etterspørselen etter flyreiser, både av personer og varer. Side 3 av 5

4 En realistisk utvikling av høyhastighetstog mellom de store byene bør utredes. Med realistisk alternativ mener vi å ta utgangspunkt i eksisterende banenett som i dag tillater den høye farten dagens eksisterende tog kan kjøre i. Tekna ber også om at de planlagte utbedringene i Osloregionen blir realisert slik at tognettet bedre kan utnyttes til både lokal-, lang- og godstransport. Tekna mener veiprising bør innføres som et trafikkregulerende virkemiddel i byområdene, og at inntektene fra et slikt system går til å forbedre transportsystemene i miljøvennlig retning. Energiforsyning I landbruket blir det mye organiske spillprodukter. Ikke bare metan fra gjødselskjellere, men også annet organisk avfall kan utnyttes til energiproduksjon eller mer systematisk komposteres aerobt. I tillegg til uttak av metan fra avfallsdeponier bør all deponering av alt organisk avfall i avfallsfyllinger forbys. Tekna foreslår at regjeringen blir bedt om å analysere hva særlig Danmark har gjort på dette området og spesielt hvilke virkemidler Danmark har brukt for å få dette til. Norge har mindre landbruksproduksjon enn Danmark, men vi har til gjengjeld avfall fra fiskeforedling. Tekna vil påpeke at det antagelig ikke blir så stort behov for å øke elektrisitetsproduksjonen i årene framover. Forbruket viser tendens til å flate ut. Husholdningsektoren har alt flatet ut. Mer fornybar varme inn i energiforsyningen vil forsterke denne tendensen. Videre ser vi ikke behov for flere gasskraftverk enn de som allerede er besluttet og ikke noe behov for kullkraftverk. Dette følger også av inndekningsplanen i tabell 7.3. Lavutslippsutvalgets rapport viser en netto krafteksport i årene framover. Det er en rekke forhold som virker inn på folks valg ved rehabilitering/endring av energisystemene i sin bolig eller i næringsbygg. De politiske målsettinger og virkemidler må være samstemte for å få til den ønskede endring. Det var en dramatisk overgang fra oljefyr til panelovner på midten av 80-tallet. Den feilen ønsker ingen skal skje igjen. Oljefyr er alt fra en mindre kjele i privatboliger til store anlegg i institusjoner. Dette krever ulike og tilpassede virkemidler. Det er viktig å ta vare på de vannbårne systemene og videreutvikle disse. Alle leverandører trenger forutsigbarhet for å levere kvalitet og langsiktige løsninger. Tekna mener myndighetene må sette tidsbestemte energi- og miljø krav til nye bygg, og samtidig sette inn offentlige midler for å gjennomføre omlegging. Støttesystemene må gjøres enklere. Tekna anbefaler at det etableres en målsatt handlingsplan som også sikrer at utfasingen skjer på en slik måte at den fornybare innfasingen blir ivaretatt på best mulig måte. Inkludert i dette er også en optimal drift av anlegg under utfasingsperioden og andre virkemidler som reduserer utslippene fra disse. Konkrete mål og strukturelle grep for praktisk handling Tekna vil peke på følgende forhold som kan bidra til raskere resultatoppnåelse: Det sies for ofte i klimameldingen at regjeringen vil være en pådriver for eller arbeide for å øke bevilgninger, men dette er strikkmålsettinger som ikke fungerer som reelle verktøy for å oppnå de overordnede målsettinger. Komiteen må kreve at disse tallfestes. Nasjonal Transportplan som har tallfestet måloppnåelse fordelt på fylkesvise prosjekter må tjene som modell for konkretisering av de sektorvise handlingsplanene. Side 4 av 5

5 Hver av disse handlingsplanene må utvikle og etablere et system for å klarlegge og nøytralisere barrierer som hindrer at klimatiltak blir gjennomført, selv om de er økonomisk lønnsomme. o Eksempel: Vi har statlige støtteordninger for miljøvennlig husbygging gjennom Husbanken. Disse bevilgningene blir langt fra brukt opp hvert år p.g.a. manglende etterspørsel, til tross for at driften av husene raskt gir en inntjening av noe større energiinvesteringer ved bygging. o Eksempel: Nedskrivningstiden for teknologien i næringsbygg er den samme som for resten av bygget. Dette hemmer utskiftning til ny energi- og ventilasjonsteknologi. I hver sektor bør det ikke bare blir økte målsettinger om reduserte utslipp, men også iverksettes en jakt på regler, rutiner og prosesser som er avleggs både i forhold til moderne drift, og som hindrer gode klimatiltak. o Eksempel: Jernbaneverket har store kompliserte anlegg med lang planleggingshorisont som forutsetter flerårig prosjektorganisering og langsiktig kompetansebehov. De statlige budsjettforutsetningene setter begrensninger som reduserer framdrift og skaper økte kostnader. Ulike sektorer har ulike tradisjon og historie i lovanvendingen. Dette burde gjennomgås med klimabriller på. Industrien har sterke krav på seg i mange sammenhenger. Forbrukere og industri må gjerne få de samme kravene. HMS-systemet må gjennomgås med tanke på klimautfordringene. Komiteen må sette ulike tiltak inn i en helhet, eller be om at dette blir gjort, slik at en ser de reelle resultatene av en satsing og ikke bare blir blendet av gode enkelttiltak uten sammenheng med andre. o Eksempel: Regjeringen har for kort tid siden satt en målsetting om at nye norske biler skal ha et gjennomsnitt i utslipp på 120g/km i 2012 mot dagens 158. Tekna etterlyser en konkretisering av hva dette betyr for bilavgiftene i tiden fremover sett i lys av at det med dagens utskiftingstakt tar 30 år før bilparken er helt utskiftet. Tekna ber om at komiteen vurderer å innstille på å vedta forslagene fremsatt i dette notat, og ser gjerne at det blir fattet konkrete vedtak raskt på de områdene det er mulig. Side 5 av 5