LIVET UNDER LUPEN FORSLAG TIL ORGANISERING AV BIOFAGENE

Transkript

1 LIVET UNDER LUPEN Forskning for fremtiden - i fellesskap FORSLAG TIL ORGANISERING AV BIOFAGENE Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Bergen Museum Innstilling fra Biofagkomite II, april 2003

2 Side 2

3 Et av tiltakene i fakultetets strategiplan "Fra detaljstyring til fristilling" er å øke størrelsen på instituttene. Dette er ansett som nødvendig for at instituttene skal bli store nok til å kunne håndtere rammebudsjetter, men også for å skape et bedre grunnlag for etablering av større og mer robuste forskergrupper samt for å styrke den strategiske ledelsen på instituttnivået. Videre ønsker fakultetet med dette å unngå dublering av utstyrsinvesteringer, spesiallaboratorier og undervisning. Denne innstillingen er ledd i det pågående arbeidet med å utrede hva som vil være den mest optimale måten å organisere fakultetets fem biofaglige institutter på innenfor eksisterende rammebetingelser. Bergen Museum er trukket med i dette arbeidet, da en betydelig del av UiBs forskningsinnsats innen biologi utføres av personell knyttet til Bergen Museum. I tillegg påpeker biofagevalueringen behovet for å styrke norsk satsing på biodiversitet og systematikk, fagområder museet har hatt et spesielt ansvar for. Fakultetsstyret oppnevnte 13. desember 2002 en biofagkomite som skulle komme med forslag til organisering av de biofaglige instituttene ved fakultetet. Denne organiseringen skulle ses i sammenheng med den biologiske virksomheten ved Bergen Museum. Komiteen avgir med dette sin innstilling, som er enstemmig: Bergen, 24. april 2003 Professor Hans Petter Sejrup, Institutt for geovitenskap (leder) Direktør Siri Jansen, Bergen Museum Professor Peter Emil Kaland, styrer Botanisk institutt Professor Arne Johanessen, styrer Institutt for fiskeri og marinbiologi Professor Gunnar Bratbak, styrer Institutt for mikrobiologi Professor Anne Marie Szilvay, styrer Molekylærbiologisk institutt Professor Hans Jørgen Fyhn, styrer Zoologisk institutt Rådgiver Kristin Bakken, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetssekretariat, har vært sekretær for komiteen Side 3

4 Innhold Sammendrag... 5 Kap. 1 Biofagkomite II Komiteens mandat Komiteens sammensetning Komiteens arbeid Avgrensning av mandatet Oppnevning av et strategiutvalg Informasjonsarbeid Kap. 2 Dagens organisering og plassering Botanisk institutt Institutt for mikrobiologi Molekylærbiologisk institutt Institutt for fiskeri- og marinbiologi Zoologisk institutt Bergen Museum Kap. 3 Strategi og utredninger Forskningsstrategisk bakgrunn Fakultetets strategi for omstilling og kvalitetsheving Eksisterende satsing og behov for en felles strategi for biologien Biofagkomite I (styrerkomiteen) sin innstilling Instituttenes høringsuttalelser Fakultetsstyrets behandling Arealkomiteens innstilling og arealsituasjonen akkurat nå Arealsituasjonen for Bergen Museum Strategiutvalgets innstilling Kap. 4 Komiteens anbefalinger Fra fem til to biofaglige institutter: Ett biologisk og ett molekylærbiologisk Ett molekylærbiologisk institutt Ett biologisk institutt Organisering av ett biologisk institutt Plassering Ledelse Studieadministrasjon Faglige konsekvenser av ett (spredt) biologisk institutt Organisatoriske konsekvenser av en samling av systematikken Videre arbeid mot sammenslåing og samlokalisering REFERANSELISTE VEDLEGG Strategiutvalgets innstilling, mandat og oppnevningsbrev Side 4

5 Sammendrag "Den biologiske forskningen ved fakultetet og museet er svært omfattende og spenner over et stort spekter både i metodikk, begrepsapparat og problemstillinger. Dette gjenspeiler situasjonen internasjonalt. Biologi er et sammensatt og dynamisk fagområde, og derfor vanskelig å organisere. Det er i skjæringspunktet mellom ulike fagfelt at de mest spennende ideer oppstår. En hovedutfordring for en framtidig organisering må derfor være å lage en struktur som øker kommunikasjon og samarbeid mellom ulike grupperinger og særlig mellom de grupper hvor den nåværende kontakt er begrenset, men der potensialet for gevinst er stort. Dette er hovedargumentet for at alle biologiske faggrupper ved fakultetet bør organiseres i ett institutt og være fysisk samlokalisert." Fra Strategiutvalgets innstilling, februar 2003 (se vedlegg) Komiteen anbefaler å etablere ett biologisk institutt ved fusjon av Botanisk institutt, Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Institutt for mikrobiologi og Zoologisk institutt. Molekylærbiologisk institutt anbefales opprettholdt som en egen organisatorisk enhet. Forutsetningen for å etablere et stort biologisk institutt er at det foreligger konkrete planer for samlokalisering innen en ansettelsesperiode for en instituttleder (4 år). Hvis slike planer ikke foreligger innen utløpet av perioden må det foretas en revurdering av organiseringen av biofagene ved fakultetet (og Bergen Museum). Lederstillingen for det nye biologiske instituttet bør lyses ut med det første, slik at lederen kan delta aktivt i den prosessen de biologiske fagmiljøene skal gjennom med reorganisering i nye seksjoner og forskningsgrupper. Bergen Museum har vært trukket inn i reorganiseringsprosessen for å sikre en optimal organisering av den biologiske forskningen på tvers av de nåværende organisatoriske skillelinjene (fakultet museum). Komiteen vil sterkt presisere behovet for at museets biologer knyttes tettere opp mot fakultetets biologiske miljø. En sentral utfordring her er å sikre en forsvarlig forvaltning og gode forhold for vitenskapelig utnyttelse av de vitenskapelige samlingene. Faglig leder av det nye felles biologiske instituttet bør, med bakgrunn i anbefalingene i biofagevalueringen om en styrking av systematikken, komme med forslag til en tiltaksplan for styrking av systematikken ved UiB i samarbeid med Bergen Museum. Med dagens arealsituasjon vil det nye instituttet i de nærmeste årene være spredt på 3 hovedlokaliteter: HIB, Jahnebakken og Realfagbygget. Komiteen ser det som naturlig at instituttleder og administrasjonens hovedsete plasseres i HIB, da det er her det største miljøet vil befinne seg i utgangspunktet, samtidig som det er her vi ser for oss en samlokalisering av all den biologiske virksomheten på lengre sikt. Så lenge instituttet befinner seg spredt på flere lokaliteter, mener komiteen at det kan være hensiktsmessig at studieadministrasjonen knyttet til bachelorgraden i biologi befinner seg der hvor laveregradsstudentene er, - i Realfagbygget. Komiteen har gitt sin tilslutning til at fakultetet oppnevner arealkomiteer for å se på undervisningsarealer i HIB (bioblokken), samt for å utrede arealbehovet og finne Side 5

6 arealløsninger for flytting av forskningsgruppen i Celle- og utviklingsbiologi fra Realfagbygget til HIB. En utvidelse og samlokalisering av aktivitetene knyttet til Bjerknessenteret i Jahnebakken aktualiserer behovet for å finne egnede lokaler på Marineholmen/HIB til Institutt for mikrobiologi. Det må ytterligere utredninger til for å vurdere plassbehovet dette medfører og hvilke muligheter som finnes på HIB. Planer som foreligger for nybygg på HIB (HIBII) kan gi muligheter her. Komiteen foreslår at det opprettes en styringsgruppe for det videre arbeidet. Gruppen bør bestå av styrerne ved de nåværende biologiske instituttene og en av biologene fra museet. Denne gruppen skal gi råd til fakultetsledelsen i arbeidet fram mot sammenslåing og samlokalisering. Underkomiteer bør oppnevnes etter råd fra styringsgruppen. Styringsgruppen vil også kunne fungere som en referansegruppe når den nye instituttlederen er på plass. Side 6

7 Kap. 1 Biofagkomite II - Livet under lupen Komiteens mandat Mandat, komitesammensetning og tidsramme er gitt av brev datert 19. desember 2002 (02/2079/MN/ SJ) fra fakultetsdirektøren. Vi finner i brevet følgende beskrivelse av komiteens mandat: "Fakultetsstyret fattet følgende enstemmige vedtak (i møte 13. november 2002): 1. Fakultetet vil arbeide langsiktig for å realisere en samling av de biologiske fagmiljøene på HIB/Marineholmen 2. De fem biofaglige instituttene 1 reduseres fra og med til maksimum tre institutter. 3. Innen skal det utredes hvilke fagmiljøer og funksjoner som bør flyttes til HIB, og det må klargjøres hvilke arealer som snarlig kan stilles til disposisjon der. 4. Innen skal det avklares om det er andre fagmiljøer enn de som skal flyttes til HIB, som ønsker en annen tilknytning. 5. Innen vil det bli opprettet utvalg som skal legge til rette for implementeringen av omorganiseringen (etter modell fra opprettelsen av et nytt Institutt for geovitenskap) 6. Prosessen med tilsetting av instituttledere ved de biofaglige instituttene skal igangsettes i Fakultetsstyret vil be biofagkomiteen om igjen å tre sammen for å forberede og gjennomføre de tiltak som er nødvendig for neste fase i omorganiseringen. Biofagkomiteen vil denne gangen bli ledet av prodekanus Hans Petter Sejrup. Fakultetsstyret ber videre fakultetsdirektøren om å stille administrativ hjelp til rådighet for komiteen. Fakultetsstyret presiserer at dette er en mellomløsning på vei mot et stort biologisk institutt, samlokalisert på HIB/Marineholmen. Dersom biofagkomiteen i løpet av arbeidet skulle komme frem til at det likevel er bedre med to biofaglige institutter (ett biologisk-rettet og ett molekylærbiologisk-rettet), som ikke er fullt ut samlokaliserte, er også det en løsning som fakultetsstyret kan gi sin tilslutning til. Fakultetsstyret vil videre be fagmiljøene som skal lokaliseres på HIB om å bruke denne anledningen til å samle mest mulig av den marine aktiviteten i nye og hensiktsmessige forskningsgrupper. Fakultetsstyret vil også be fagmiljøene som blir igjen i Realfagbygget, samt Bergen Museum, om å se på muligheter for å styrke fagfeltet systematikk og biogeografi (inkludert marine organismer), og at også de ser på nye sammensetninger når det gjelder tilstøtende faggrupper innenfor det nyetablerte instituttet." I oppnevningsbrevet heter det at studentene og andre stillingskategorier skal trekkes inn mot slutten av komiteens arbeid ettersom arbeidet mot omorganisering konkretiseres. 1 De fem biofaglige instituttene består av fire biologiske institutter og et molekylærbiologisk institutt (Institutt for molekylærbiologi). De fire biologiske instituttene er: Botanisk institutt, Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Institutt for mikrobiologi og Zoologisk institutt. Side 7

8 1.2 Komiteens sammensetning Biofagkomite II har bestått av: - Livet under lupen - Professor Hans Petter Sejrup, prodekanus, Institutt for geovitenskap Professor Hans Jørgen Fyhn, styrer Zoologisk institutt Professor Peter Emil Kaland, styrer Botanisk institutt Professor Arne Johannessen, styrer Institutt for fiskeri- og marinbiologi Professor Gunnar Bratbak, styrer Institutt for mikrobiologi Professor Anne Marie Szilvay, styrer Molekylærbiologisk institutt Direktør Siri Jansen, Bergen Museum Prodekanus Hans Petter Sejrup har vært leder for komiteen, og rådgiver Kristin Bakken ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetssekretariat, har vært gruppens sekretær. 1.3 Komiteens arbeid Biofagkomite II har i sin innstilling tatt hensyn til mandatet, fakultetets strategiplan [1], vedtak fattet i fakultetsstyret i tillegg til en rekke innstillinger som det vil bli redegjort for. Komiteen har også forholdt seg til fakultetets arealplan [2] og arealsituasjonen slik vi kjenner den i dag, og ut i fra det vi ser for oss de nærmeste årene. Komiteen har hatt fire møter. Professor Sigurd Stefansson, visestyrer ved Institutt for fiskeriog marinbiologi, møtte for Arne Johannessen på ett møte. Assisterende fakultetsdirektør Randi Elisabeth Taxt har deltatt på to av møtene for å holde komiteen orientert om arealutviklingen ved fakultetet Avgrensning av mandatet Det har vært komiteens oppfatning at vi er, for deler av mandatet, for tidlig i prosessen til å kunne gi detaljerte anbefalinger. Dette gjelder forventningene som ligger i følgende formuleringer i fakultetsstyrets vedtak: "Innen skal det utredes hvilke fagmiljøer og funksjoner som bør flyttes til HIB, og det må klargjøres hvilke arealer som snarlig kan stilles til disposisjon der." "Innen skal det avklares om det er andre fagmiljøer enn de som skal flyttes til HIB, som ønsker en annen tilknytning." "Fakultetsstyret vil videre be fagmiljøene som skal lokaliseres på HIB om å bruke denne anledningen til å samle mest mulig av den marine aktiviteten i nye og hensiktsmessige forskningsgrupper. Fakultetsstyret vil også be fagmiljøene som blir igjen i Realfagbygget, samt Bergen Museum, om å se på muligheter for å styrke fagfeltet systematikk og biogeografi (inkludert marine organismer), og at også de ser på nye sammensetninger når det gjelder tilstøtende faggrupper innenfor det nyetablerte instituttet." Det er knyttet usikkerhet til fakultetets arealsituasjon og kommende arealbehov for ulike grupperinger. En viktig årsak til dette er den arealmessige tilretteleggingen som må finne sted Side 8

9 for fakultetets to Sentre for fremragende forskning (SFFene) som er under etablering og i sterk vekst. Mer informasjon om arealomdisponeringer/fortetting/ombygginger finnes under punktene 3.5, 3.6 og 4.4 Det er videre naturlig at ny instituttleder er med på en slik prosess, da det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre betydelige flytteprosesser før en mer utdypende strategi er utarbeidet. Vi viser for øvrig til strategiutvalgets innstilling som finnes vedlagt, der en kommer inn på mulige seksjoner/avdelinger innenfor et stort biologisk institutt Oppnevning av et strategiutvalg For å få et bredere faglig grunnlag for arbeidet fant komiteen det ønskelig å få flere av de vitenskapelige ansatte ved de biologiske instituttene i tale. På denne bakgrunn oppnevnte prodekanus Hans Petter Sejrup et strategiutvalg bestående av vitenskapelig ansatte fra de involverte institutter og Bergen Museum, etter kandidatinnspill fra komitémedlemmene. Strategiutvalget skulle med bakgrunn i faglige overordnede vurderinger komme med forslag/innspill til en påbegynnende helhetlig strategi for biologien ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet og Bergen Museum, sett på bakgrunn av de eksisterende miljøene og de anbefalinger som er gitt i biofagevalueringen [3] og fagplanutvalget [4]. Utvalget ble gitt frist til 18. februar 2003, med å levere en innstilling. Strategiutvalgets oppnevningsbrev, mandat og innstilling finnes som vedlegg til denne innstillingen. Strategiutvalget har bestått av: Postdoktor Einar Heegaard, Botanisk institutt Førsteamanuensis Kari Hjelle, Botanisk institutt (tilsatt ved Bergen Museum) Professor Sigurd Stefansson, Institutt for fiskeri- og marinbiologi Professor Jarl Giske, Institutt for fiskeri- og marinbiologi Professor Frede Thingstad, Institutt for mikrobiologi Professor Vigdis Torsvik, Institutt for mikrobiologi Professor Rein Aasland, Molekylærbiologisk institutt Professor Arne Skorping, Zoologisk institutt Førsteamanuensis Lawrence Kirkendall, Zoologisk institutt Professor Dagfinn Moe, Bergen Museum Professor Endre Willassen, Bergen Museum Professor Arne Skorping ledet utvalget, og rådgiver Kristin Bakken var sekretær. Strategiutvalget hadde to møter, og alle medlemmer møtte på begge møtene. De nye instituttlederne er tiltenkt en sentral rolle i utformingen av de nye instituttenes faglige strategi. Planen er å lyse ut instituttlederstillinger så snart fakultetsstyret har tatt stilling til den nye instituttstrukturen for de biologiske instituttene. Det var derfor verken ønskelig eller forventet at strategiutvalgets innstilling skulle gi en fyllestgjørende beskrivelse av dagens situasjon, eller en ferdig utarbeidet strategi for fremtiden. Intensjonen var imidlertid at sentrale fagfolk utover styrergruppen skulle forsøke å se fakultetets og museets samlede innsats innen biologi i sammenheng, utover de institutt- og avdelingsmessige skillelinjer som eksisterer i dag. Side 9

10 Biofagkomite II ønsket med dette å få faglig-strategiske innspill til den prosessen man nå skal gjennomføre med endring av instituttstrukturen, flyttinger og arealfortetting. Strategiutvalgets innstilling har styrket komiteens overbevisning om behovet for en samlet strategi for biologien ved fakultetet og Bergen Museum, og komiteen har tillagt strategiutvalgets innstilling betydelig vekt i vårt arbeid Informasjonsarbeid I omstruktureringsprosesser av denne typen er det særdeles viktig med god informasjon til ansatte ved de berørte enhetene. Komiteen besluttet at styrerne i komiteen skulle informere sine ansatte i etterkant av hvert komitémøte. Dette har blitt gjort ved bruk av e-post. Siri Jansen har holdt møte med biologene ved Bergen Museum for å informere og drøfte saken. For å informere og få direkte innspill fra studentene og de ansattes organisasjoner, ble det arrangert et ekstraordinært og utvidet møte i Informasjons- og drøftingsutvalget 27. mars Der var til sammen 26 til stede på møtet inkludert arbeidsgiversiden, organisasjonene og representanter fra studentene. Det ble redegjort for status for det pågående arbeidet på fakultetets Solstrandkonferanse 3-4. april 2003, der alle styrere, kontorsjefer, sentrale tillitsvalgte, studentrepresentanter og ledelsen for Bergen Museum var tilstede. Der er opprettet en egen webside 2, der det gis informasjon om det pågående arbeidet. Alle instituttene, organisasjonene samt Realistenes studentutvalg er blitt informert om denne websiden. 2 Side 10

11 Kap. 2 Dagens organisering og plassering De involverte instituttene/avdelingene er: Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: Botanisk institutt Institutt for fiskeri- og marinbiologi Institutt for mikrobiologi Molekylærbiologisk institutt Zoologisk institutt Ved Bergen Museum Biologene ved De naturhistoriske samlinger (zoologer og botanikere) De biologiske instituttene/faggruppene som har vært involvert i fakultetets planer om reorganisering er plassert i fire ulike bygg på Nygårdshøyden i tillegg til på Milde: Institutt/gruppe Nåværende plassering Faste vitenskapelige stillinger (ca) Internt finansierte årsverk totalt (ca)* Botanisk institutt** Realfagbygget, 1. etg. og Milde 11 16,6 Botanikere ved Bergen Museum Realfagbygget, 1. etg. 4 6 Institutt for fiskeri- og marinbiologi HIB 3 og 4. etg og Espegrend 26 44,4 Institutt for mikrobiologi Jahnebakken 3, 5 og ,8 Molekylærbiologisk institutt HIB, bioblokk, 5. etg 15 25,85 Zoologisk institutt Realfagbygget, 1. og 4. etg 12 28,65 Zoologer ved Bergen Museum Museplass *) Estimert ut i fra status pr (utlyste og besatte stillinger, alle kategorier) **) Inkluderer 3 faste vitenskapelige stillinger med arbeidsplikt ved Senter for arboret og hagedrift. Nedenfor gis en skjematisk oversikt over hvilke retninger vi finner ved hvert av instituttene. Det er imidlertid ikke enkelt å dele inn instituttene i grupper eller retninger. Noen inndelinger vil basere seg på historiske tradisjoner, noen på tematisk tilhørighet, noen på habitat og andre på organismer. Enkelte personer 3 vil kunne inngå i flere av retningene innen et institutt. En opptelling av antall vitenskapelige som antydes knyttet til hver retning i beskrivelsen av instituttene nedenfor, vil derfor kunne overstige det antall personer som er ansatt ved instituttene i vitenskapelige stillinger. Vi velger en slik framgangsmåte bare for å si noe om tyngden på de ulike retningene. Stillinger som er under utlysning er også medregnet. 2.1 Botanisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet finansierer 11 faste vitenskapelige stillinger, som også inkluderer forpliktelser knyttet til Senter for arboret og hagedrift på Milde. 3 Her er både interne og eksternt finansierte stillinger medregnet. Side 11

12 Virksomheten kan inndeles i følgende forskningsretninger, som også inkluderer de museumsansatte (se omtale av Bergen Museum nedenfor): Retninger Fast vit. forsk. postdok stip Høyere planters systematikk Lichenologi (Lavgruppen) Paleoøkologi og pollenanalyse Kulturlandskap Vegetasjonsøkologi Institutt for mikrobiologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet finansierer 7 faste vitenskapelige stillinger innenfor rammen. Instituttet har videre en fast ansatt innenfor oppdragsvirksomheten. Ved instituttet er der for tiden 8 forskere/post.doc (hvorav 2 lønnet av UiB) og 8 stipendiater (hvorav 3 lønnet av UiB). Virksomheten kan inndeles i følgende forskningsretninger: Retninger Fast vit. forsk. postdok stip Algefysiologi 2 2 Sopp 1 Marin mikrobiologi 2 (+ 1 oppdr.) 2 2 Molekylær mikrobiell økologi Bakteriefysiologi Olje/geomikrobiologi (Unifob) 0,2 (prof. II) 4 1 Den interne organiseringen ved Institutt for mikrobiologi har eksistert i lang tid og er blitt beholdt selv om det i dag er utstrakt samarbeid og ingen klare faglige grenser mellom gruppene. 2.3 Molekylærbiologisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet finansierer 15 faste vitenskapelige stillinger innenfor rammen. Virksomheten kan inndeles i følgende forskningsretninger: Retninger Fast vit. forsk. postdok stip Utviklingsbiologi 1 1 Cellulær signalomforming & kreftforskning Funksjonell genomikk Epigenetisk regulering 1 + prof. II 2 Bioinformatikk Proteinstruktur 1 + prof. II 1 Kartlegging av laksegenomet 2 1 Molekylær virologi og cellebiologi 2 + prof. II 2 Toksikologi Side 12

13 I tillegg kommer et professorat for direktøren ved Sars-senteret (fast stilling), men han har 80% permisjon. Der er videre 3 stipendiater finansiert via Det medisinske fakultet knyttet opp mot forskningsgruppen i Cellulær signalomforming & kreftforskning som ikke er inkludert i tabellen. 2.4 Institutt for fiskeri- og marinbiologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet finansierer 26 faste vitenskapelige stillinger innenfor rammen. I tillegg har instituttet 9 professor-ii stillinger. Tre av disse er tilknyttet NIFES (Nasjonalt institutt for Ernæring og Sjømatkvalitet), med ansvar for undervisningen i studieretning Ernæring. Virksomheten kan inndeles i følgende forskningsretninger: Retninger Fast vit. forsk. postdok stip Kvalitet og foredling av sjømat Akvakultur Fiskehelse Fiskesykdommer Ressursbiologi Marin biologi (tidl. Benthos-, Plankton- og Systemøkologi) Institutt for fiskeri- og marinbiologi har også ansvaret for Marinbiologisk stasjon på Espegrend. 2.5 Zoologisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet finansierer 12 faste vitenskapelige stillinger innenfor rammen. Det er for tiden følgende forskningsretninger ved instituttet: Retninger Fast vit. forsk. postdok stip Biodiversitet, evolusjon og økologi Celle- og utviklingsbiologi (fysiologi og anatomi) Der er i tillegg 2 faste vitenskapelig (og 1,5 teknisk) ansatte formelt sett knyttet til Zoologisk institutt ved at de er fast ansatt på oppdragsmidler ved UiB. De dette gjelder tilhører imidlertid i alle praktiske henseende en seksjon i Unifob (SAM 4 -liminisk, tidligere Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske), og har sine arbeidsplikter i sin helhet knyttet til denne seksjonen. 2.6 Bergen Museum Realistene ved Bergen Museum er samlet i enheten De naturhistoriske samlinger (DNS). Til sammen er det 12 biologer i faste, vitenskapelige stillinger ved DNS. 4 Seksjon for anvendt miljøforskning Side 13

14 Museet forvalter store vitenskapelige samlinger innenfor botanikk og zoologi, og samlingene er i stadig vekst. Det årlige omfanget av inn- og utlån som formidles gjennom museet er stort. Med unntak av 3 personer har alle biologene sitt pliktarbeid knyttet til samlingene. I tillegg drives det forskning og formidling blant annet i samarbeid med forskere ved instituttene ved fakultetet. Fire botanikere (faste vitenskapelige stillinger) med teknisk personale har sitt arbeidssted ved Botanisk institutt i Realfagbygget. Botanikerne ved Bergen Museum er integrert i forskningsretningene ved Botanisk institutt. De vitenskaplige samlingene i botanikk (herbariet) er lokalisert i Realfagbygget. I tillegg er det lagret botanisk materiale i magasinene i Solhaug (ombygd anlegg til Sivilforsvaret på Minde). Botanikerne har også arbeidsoppgaver knyttet til Musehagen, utstillinger og utadrettet virksomhet knyttet til Museplass 3. Åtte zoologer (faste vitenskapelige stillinger) med teknisk og administrativt personale har sitt arbeidssted i Museplass 3. Blant zoologene er det 3 fast tilsatte (og en stipendiat) som innehar stillinger med undervisningsplikt knyttet til Zoologisk institutt. Zoologene har forskningssamarbeid med flere av de andre biologiske miljøene. De vitenskaplige samlingene i zoologi er plassert på flere steder; osteologisk materiale og insekter er plassert i Museplass 3, mens evertebrater og vertebrater som oppbevares i sprit er fjernlagret på Midtun. Side 14

15 Kap. 3 Strategi og utredninger Det er flere utredninger avgitt de senere år som har spesielt stor relevans for innstillingen som her legges fram. Tabellen nedenfor gir en oversikt. Tabell: Eksisterende relevante innstillinger/utredninger Offisiell betegnelse Synonym betegnelse Oppdragsgiver Dato for innstilling Biofagevalueringen [3] Forskningsrådet Biofagkomiteen I [5] Styrerkomiteen MN-fakultetet 30. april 2002 Arealkomiteens innstilling [2] Sundvorutvalget MN-fakultetet 10. juli 2002 Fagplanutvalget [4] Aksnesutvalget Forskningsrådet mars Forskningsstrategisk bakgrunn Internasjonale fagevalueringer viser at kvaliteten på den naturvitenskapelige forskningen i Norge er for lav. Dette sees i sammenheng med en rekke ulike faktorer som: Manglende finansiering av nysgjerrighetsdrevet grunnforskning For liten evne til å modernisere fagene gjennom strategisk faglig ledelse Lav mobilitet blant forskerne. Det slås også fast, spesielt i biofagevalueringen [3], at den samlede økonomiske forskningsinnsatsen er for lav. Det hevdes imidlertid videre at økte ressurser alene ikke er tilstrekkelig til å heve kvaliteten, - strukturelle og organisatoriske endringer må til! En klar anbefaling i evalueringene er at ledelsesformen og lederrekrutteringen til universitetsinstituttene må endres. Instituttlederen må gis autoritet og virkemidler til å utforme instituttenes forskningsstrategi og til å foreta prioriteringer i henhold til denne. En viktig side ved ledelse av naturvitenskapelige forskningsmiljøer er optimalisering av ressursbruken i forhold til innsatsfaktorer som stillinger, drift, vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur. Dette gjelder særlig for kostnadskrevende eksperimentell og feltbasert virksomhet. Gjennom de siste årene har lønnsandelen ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet økt betydelig på bekostning av drift og vitenskapelig utstyr. Fakultetet nærmer seg nå en situasjon hvor mesteparten av rammebevilgningen er bundet opp i lønn til faste stillinger og husleie. Vår evne til å konkurrere som forsknings- og utdanningsinstitusjon svekkes med denne utviklingen. 3.2 Fakultetets strategi for omstilling og kvalitetsheving I håp om å snu utviklingen vedtok fakultetsstyret en Strategisk plan for omstilling og kvalitet i desember 2001 [1], der flere av tiltakene som anbefales gjennom fagevalueringene følges opp. Det er blant annet vedtatt å lyse ut instituttlederstillingene, og å gi lederne fullmakt til å foreta reelle prioriteringer mellom de ulike innsatsfaktorene som er nødvendig for å drive forskning og utdanning av høy kvalitet. Et annet av tiltakene i fakultetets strategiplan er å øke størrelsen på instituttene. Dette er ansett som nødvendig for at instituttene skal bli store nok til å kunne håndtere Side 15

16 rammebudsjetter, men også for å skape et bedre grunnlag for etablering av større og mer robuste forskergrupper samt for å styrke den strategiske ledelsen på instituttnivået. Videre ønsker fakultetet med dette å unngå dublering av utstyrsinvesteringer, spesiallaboratorier og undervisning. Denne innstillingen er ledd i det pågående arbeidet med å utrede hva som vil være den mest optimale måten å organisere fakultetets fem biofaglige institutter på innenfor eksisterende rammebetingelser. Bergen Museum er trukket med i dette arbeidet, da en betydelig del av UiBs forskningsinnsats innen biofag utføres av personell knyttet til Bergen Museum. I tillegg påpeker biofagevalueringen behovet for å styrke norsk satsing på biodiversitet og systematikk, fagområder museet har hatt et spesielt ansvar for. 3.3 Eksisterende satsing og behov for en felles strategi for biologien Fakultetets satsing innen biologi er betydelig. Av faste årsverk 5 (alle stillingskategorier) er 134 av totalt 477 å finne innenfor de biofaglige instituttene. Av fakultetets grunnbudsjett på ca 340 millioner kroner, går ca 100 millioner kroner til finansiering av den biologiske aktiviteten. I tillegg kommer stillingene innen biologi ved Bergen Museum (23 faste stillinger, alle kategorier medregnet). De biofaglige instituttene har også en betydelig eksternt finansiert virksomhet. Universitetet i Bergen har vedtatt at Unifob skal være hovedredskap for organisering av den eksternt finansierte forskningen. Unifob har fått en delvis tematisk avdelingsmodell som en vil utvikle til et redskap for å styrke samfunnskontakt og profilering av universitetets forskningsmiljøer. Også i en slik sammenheng vil det være behov for å se hele det biologiske miljøet i sammenheng. En reorganisering av de biologiske miljøene vil være et viktig ledd i utformingen av en felles strategi for å heve kvaliteten på den biologiske forskningen, undervisningen og utnyttelsen av de vitenskapelige samlingene. 3.4 Biofagkomite I (styrerkomiteen) sin innstilling En komité, bestående av instituttstyrerne ved de fem instituttene og studentrepresentanter, fikk i fakultetsstyremøte i desember 2001 i oppdrag å gjennomføre en utredning innen 1. mai 2002, med følgende mandat: Det er nødvendig med en gjennomgang der både faglige, undervisningsmessige og organisatoriske forhold blir belyst. Arbeidet skal munne ut i et forslag til ny organisering av det biologiske fagmiljøet slik at det ikke blir mer enn tre institutter totalt. Det er viktig at arbeidet blir sett i sammenheng med det arbeidet som foregår når det gjelder oppfølging av Kvalitetsreformen. Komiteen skal, som en del av omorganiseringen av det biologiske fagmiljøet, bistå Eksamens- og 5 Estimert ut i fra besatte og utlyste stillinger pr Der er videre også en rekke fellesstillinger ved fakultetet som bidrar til den biofaglige virksomheten. Side 16

17 undervisningsutvalget ved fakultetet (EXU) med å foreslå oppdatering av studiet i biologi uten overlappende undervisning ved de involverte instituttene. Peter Emil Kaland, styrer ved Botanisk institutt var utvalgets leder og professor Jarl Giske, IFM, var utvalgets sekretær. Innstillingen "Organisering av biofaget ved UiB" ble levert fakultetet 30. april 2002 [5], og komiteen fremmet følgende forslag: "1. Det opprettes et nytt biologisk institutt som omfatter Botanisk institutt, Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Institutt for mikrobiologi og Zoologisk institutt. 2. Det forutsettes at instituttet samlokaliseres i Høyteknologisenteret 3. Molekylærbiologisk institutt organiseres som eget institutt. Det anbefales videre at personell ved Bergen Museum samlokaliseres med det biologiske instituttet." Innstillingen ble sendt de biofaglige instituttene på høring høsten Instituttenes høringsuttalelser Botanisk institutt og Molekylærbiologisk institutt støtter biofagkomiteen sitt forslag, begge under forutsetning av at instituttet blir samlokalisert. Botanisk institutt presiserer viktigheten av at personalet ved Bergen Museum inngår i instituttet og at de botaniske vitenskapelige samlingene også legges til HIB. Botanisk institutt ønsker også å finne en ordning for Senter for arboret og hagedrift som sikrer at senteret ikke blir en salderingspost ved det nye instituttet. Zoologisk institutt ønsker primært ett stort, samlokalisert institutt der også Molekylærbiologisk institutt inngår. Sekundært kan instituttet støtte biofagkomiteens forslag om ett biologisk og et molekylærbiologisk institutt, under en absolutt forutsetning av at det biologiske instituttet blir samlokalisert Institutt for fiskeri- og marinbiologi ønsker primært tre institutter, et marint institutt, et biologisk institutt og et molekylærbiologisk institutt. Sekundært kan instituttet støtte biofagkomiteens forslag, men kun dersom samlokalisering skjer før sammenslåing og at det nye instituttet får en marin profil. Institutt for mikrobiologi ønsker primært å være et eget institutt, men kan støtte biofagkomiteens forslag under forutsetning om at det er bred enighet om dette blant alle de biologiske instituttene og at det skjer en samlokalisering Fakultetsstyrets behandling Fakultetsstyret behandlet innstillingen i møte 13. november , og vedtok blant annet at "Fakultetet vil arbeide langsiktig for å realisere en samling av de biologiske fagmiljøene på HIB/Marineholmen". Vedtaket fattet i fakultetsstyret er gjengitt i sin helhet under punkt Side 17

18 Det er imidlertid foreløpig knyttet stor usikkerhet til tidsrammene knyttet til en eventuell fullstendig samlokalisering av de biologiske miljøene i HIB. Med bakgrunn i manglende muligheter for en omgående samling av de biologiske miljøene samt (arealmessig) usikkerhet når det gjelder framtiden, så fakultetsstyret behov for ytterligere utredning av organiseringen av de biologiske fagmiljøene ved fakultetet og Bergen Museum. På denne bakgrunn ble styrerkomiteen "reaktivert" (heretter kalt biofagkomite II), denne gang med prodekanus som nytt medlem og leder, og uten fagsekretær. Komiteen er gitt et mandat som framgår av punkt Arealkomiteens innstilling og arealsituasjonen akkurat nå Parallelt med biofagkomite I var en arealkomite i funksjon. Arealkomiteen (Hans Ebbing, Eirik Sundvor, Randi E. Taxt og Tore Berget) skulle se på dagens utnyttelse av arealene ved fakultetet og foreslå nye og mer hensiktsmessige løsninger. Arealplanen [2] konkluderer med at det er ønskelig å samle all biofaglig aktivitet i HIB, noe som er sammenfallende med innstillingen fra biofagkomite I (og biofagkomite II). Arealkomiteen skisserer en sekundærstrategi der all saltvannsorientert aktivitet samles i HIB, mens de mer akvatiske og tørre aktivitetene forblir i Realfagsbygget. Arealkomiteen presiserer at dette kan være en ventestrategi i forhold til å få samlet all den biologiske aktiviteten på HIB. Arealkomiteen fraråder også all vivarievirksomhet i Realfagbygget. I forbindelse med plassering av det nyetablerte Senter for petroleumsforskning 7 i Realfagbyggets 4. etg. har arealer blitt gjort tilgjengelig ved fortetting av virksomheten ved Kjemisk institutt. De frigjorte arealer er imidlertid ikke tilstrekkelig for å dekke det endelige behovet for senteret. Planene som foreligger tilsier at hele eller deler av det arealet som i dag disponeres av Zoologisk institutt i 4. etg. også må frigjøres til dette formål. Forskningsgruppen i Celle- og utviklingsbiologi, som inkluderer 5 faste vitenskapelig stillinger innenfor budsjettrammen, holder til i 4. etg. Denne gruppen har en markert marin profil og vil, i tråd med fakultetets intensjon om å samle den marine biologiske virksomheten på HIB, flytte dit såfremt det viser seg å være plass til deres virksomhet. I følge grove beregninger skal der være plass til denne gruppen på HIB. Bjerknessenteret 8, er foreløpig plassert i Allegt. 55 og på Geofysisk institutt, men er grunnet plassmangel der, og sin naturlige og tradisjonelle tilknytning til Geofysisk institutt, tenkt plassert inn i Jahnebakken 5. Dette vil kreve utflytting av Institutt for mikrobiologi, som derfor vil måtte ha høy prioritet ved mulige tilgjengelige arealer på Marineholmen/HIB. 3.6 Arealsituasjonen for Bergen Museum Et hovedmål for Bergen Museum i årene som kommer er å få renovert Museplass 3 som er i en elendig bygningsmessig forfatning. Samtidig som en planlegger renovering av bygget må det tas en gjennomgang av bruken av lokalene for utstillinger (permanente og temporære) og ulike typer utadrettet virksomhet til beste for museet og Universitet i Bergen. Bergen Museum 7 Center for Integrated Petroleum Research (CIPR). Senter for fremragende forskning og egen Unifobavdeling, totalt forventet ca 100 stillinger med alle stillingskategorier medregnet. 8 Bjerknessenteret. Senter for fremragende forskning (klimaforskning) og egen Unifobavdeling. Side 18

19 ønsker at Museplass 3 skal få en fremtredende plass på Nygårdshøyden som et hjerte for hele universitetet og som universitetets ansikt mot samfunnet! En sentral del av en slik plan vil være å flytte de osteologiske samlingene og insektsamlingene til lokaler som er sikrere og har bedre magasinfasiliteter enn det en har i dag. Videre kan en samlokalisering av zoologene med andre biologiske miljøer være viktig for den faglige utviklingen. For zoologene vil nok en samlokalisering i Realfagbygget kunne være gunstig sett i forhold til avstand til Museplass 3 og utstillingsarbeid og annen utadrettet virksomhet. En samling på Marineholmen øker avstanden til museets fasiliteter betydelig, men gevinsten av samlokalisering med resten av det biologiske miljøet vil fortsatt være stor. Dersom det lar seg realisere med nybygg på Marineholmen er det viktig å få med behovene for moderne magasinfasiliteter for storparten av det biologiske materialet. Det er uaktuelt for museets biologer å fjerne seg mer fra samlingene enn de er i dag. Museet har i dag en avtale med Arcus om leie av lokaler på Midtun ( år). For et museum med store samlinger er dette et kortsiktig perspektiv. Gode magasinfasiliteter er vesentlig for en langsiktig oppbevaring av vitenskapelige samlinger. 3.7 Strategiutvalgets innstilling Som nevnt i punkt oppnevnte biofagkomite II et strategiutvalg for å få et bredere faglig fundament for vurderinger og anbefalinger. Komiteen vil berømme utvalget for at de klarte å levere et godt og omforent strategisk dokument, på de tre ukene de hadde til rådighet. Utvalget leverte en innstilling 18. februar 2003 (se vedlegg), og denne bør leses i sin helhet. Utvalgets forslag til organisering kan oppsummeres slik: Hierarkisk organisasjonsstruktur: 1. Overordnet struktur: Ett biologisk institutt 9 2. Intern organisering: I seksjoner med forskningsgrupper Inter- og tverrfaglige strukturer: 1. Studieprogrammer 2. Programmer/Sentra/Loci etc (disse kan gå på tvers av den interne organiseringen og kan inkludere flere ulike biologiske disipliner og eventuelt ikke-biologiske fag) Strategiutvalget presiserer nødvendigheten av å styrke systematikken ved at zoologene ved Bergen Museum integreres i biologimiljøet for øvrig. 9 De fire biologiske instituttene fusjonerer til ett biologisk institutt. Molekylærbiologisk institutt beholdes som en egen enhet. Side 19

20 Kap. 4 Komiteens anbefalinger Biologi er et stort og komplekst fagområde som er vanskelig å organisere. Samlokalisering av de biofaglige miljøene ved fakultetet er imidlertid gjentatt påpekt som sterkt ønskelig fra alle de biofaglige instituttene for å styrke den biologiske forskningen og undervisningen. Anbefalingene i komiteen baserer seg på at en samlokalisering lar seg realisere. Hvis det ikke foreligger konkrete planer for en samlokalisering innen første lederperiode (4 år) bør fakultetet på ny revurdere organiseringen av biofagene. 4.1 Fra fem til to biofaglige institutter: Ett biologisk og ett molekylærbiologisk Ett molekylærbiologisk institutt Med begrunnelse i fakultetsstyrets behandling så langt, innstillingen fra biofagkomite I og ikke minst holdningene til dette spørsmål internt ved instituttet, blir innstillingen vår at molekylærbiologenes faglige egenart og synspunkter om egen organisering respekteres, og at de ikke innlemmes i den nye instituttstrukturen. Dette må imidlertid ikke være til hinder for at grupper fra de andre instituttene kan slutte seg til molekylærbiologene, eller omvendt. Slike initiativ bør i så fall komme fra forskningsgrupper eller enkeltforskere. Når vi i vår videre anbefaling foreslår å etablere ett biologisk institutt, sikter vi til organiseringen av de øvrige fire biologiske instituttene, mens Molekylærbiologisk institutt foreslås beholdt som en egen organisatorisk enhet Ett biologisk institutt Komiteen mener at en felles organisering av de biologiske instituttene, i et nytt samlokalisert institutt med en felles strategisk leder, vil være den beste løsningen. I Strategiutvalgets innstilling (se vedlegg) finner vi følgende argumentasjon for et samlet institutt og for en samlokalisering: Den biologiske forskningen ved fakultetet og museet er svært omfattende og spenner over et stort spekter både i metodikk, begrepsapparat og problemstillinger. Dette gjenspeiler situasjonen internasjonalt. Biologi er et sammensatt og dynamisk fagområde, og derfor vanskelig å organisere. Det er i skjæringspunktet mellom ulike fagfelt at de mest spennende ideer oppstår. En hovedutfordring for en framtidig organisering må derfor være å lage en struktur som øker kommunikasjon og samarbeid mellom ulike grupperinger og særlig mellom de grupper hvor den nåværende kontakt er begrenset, men der potensialet for gevinst er stort. Dette er hovedargumentet for at alle biologiske faggrupper ved fakultetet bør organiseres i ett institutt og være fysisk samlokalisert. Side 20

21 Argumentene for en felles organisering er flere: 1. En felles organisering, med en felles ledelse, vil i større grad muliggjøre en helhetlig strategi for den biologiske satsingen ved fakultetet og museet 2. Felles organisering av undervisning og studieadministrasjon vil gjøre de biologiske miljøene i stand til å gi studentene et bedre tilbud. 3. En samlet organisering vil gi en bred faglig profil som vil sette de biologiske fagmiljøene i stand til å oppfylle universitetets satsningsområder 4. En samlet organisering vil legge til rette for internt samarbeid, utfyllende kompetanse og bedre ressursutnyttelse 5. Med en felles organisering etableres et sterkere press i forhold til å oppnå målet om en samlokalisering, noe alle er enige om vil være til det beste for biologien. Forutsetningen for at komiteen går inn for å etablere ett biologisk institutt, før samlokalisering lar seg realisere, er at det foreligger konkrete planer for samlokalisering innen første instituttlederperiode (4 år). Hvis det ikke foreligger konkrete planer for en samlokalisering av alle de biologiske instituttene innen denne lederperioden, må det foretas en revurdering av organiseringen av biofagene ved fakultetet (og Bergen Museum). 4.2 Organisering av ett biologisk institutt I strategiutvalgets innstilling skisseres det en mulig seksjonsinndeling av et stort biologisk institutt. Innstillingen finnes som vedlegg, og den antydede seksjonsinndelingen gjengis ikke her Plassering Med dagens arealsituasjon vil instituttet de nærmeste årene være spredt på 3 hovedlokaliteter: 1. HIB (marinbiologi, fiskeribiologi, akvakultur, fiskehelse mm) 2. Realfagbygget (evolusjon & økologi (& systematikk?) mm) 3. Jahnebakken (mikrobiologi) Slik vi ser det, vil det være naturlig at instituttleder og administrasjonens hovedsete plasseres i HIB, da det er her det største miljøet vil befinne seg i utgangspunktet, samtidig som det er her vi ser for oss en samlokalisering av all den biologiske virksomheten på lengre sikt. Et visst generelt administrativt servicetilbud for de ansatte må for øvrig beholdes både i Realfagbygget og i Jahnebakken. En kritisk gjennomgang er imidlertid viktig slik at dobbeltadministrasjon unngås samtidig som de ansatte får en tilfredsstillende administrativ støtte Ledelse Lederstillingen for det biologiske instituttet bør lyses ut med det første, slik at lederen kan delta aktivt i den prosessen de biologiske fagmiljøene skal gjennom med reorganisering i nye seksjoner og forskningsgrupper. Side 21

22 4.2.3 Studieadministrasjon Undervisningen i biologi ved UiB har i media vært framstilt som svak fra laveregradsstudentenes synspunkt (Stud.mag.-undersøkelsen). Hva dette synet baserer seg på er ikke slått fast, men det er nærliggende å tro at den organisatoriske fragmenteringen av studieadministrasjonen knyttet til biologiundervisningen kan spille inn. Så lenge instituttet befinner seg spredt på flere lokaliteter, mener komiteen at det kan være hensiktsmessig at studieadministrasjonen knyttet til bachelorgraden i biologi befinner seg der hvor laveregradsstudentene er, - i Realfagbygget. 4.3 Faglige konsekvenser av ett (spredt) biologisk institutt Med en felles organisasjonsstruktur og en felles strategisk ledelse, mener komiteen at man vil få en faglig gevinst, selv om det er opplagt at en samlokalisering ville vært å foretrekke. En faglig dialog og utvikling av en felles faglig strategi på tvers av dagens instituttgrenser, vil danne et godt grunnlag for en positiv faglig utvikling i årene som kommer. Ikke minst har komiteen tro på at miljøene kan få til en bedre ressursutnyttelse ved en felles organisering. Der vil også, selv på kort sikt, kunne gjennomføres en viss samling av den rene marine aktiviteten på HIB, noe fakultetsstyret tilstreber. En gjennomgang av den biologiske aktiviteten og utformingen av en felles strategi vil også kunne fungere revitaliserende på nåværende forskningsgrupper som er små og sårbare og/eller isolerte, også innenfor et spredt institutt. Hvordan Bergen Museum skal forholde seg til et felles biologisk institutt før en samlokalisering må avklares i dialog mellom museet og fakultetet. 4.4 Organisatoriske konsekvenser av en samling av systematikken Bergen Museum har vært trukket inn i reorganiseringsprosessen for å sikre en optimal organisering av den biologiske forskningen på tvers av de nåværende organisatoriske skillelinjene (fakultet museum). Komiteen vil sterkt presisere behovet for at museets biologer knyttes tettere opp mot fakultetets biologiske miljø. Dette er i tråd med biofagevalueringen [3], fagplanutvalgets innstilling [4], innstillingen fra biofagkomite I [5] og fra strategiutvalget. En sentral utfordring her er å sikre en forsvarlig forvaltning og gode forhold for vitenskapelig utnyttelse av de vitenskapelige samlingene. Spesielt er den zoologiske gruppen ved museet stor, med sine 8 faste vitenskapelige stillinger. Både fakultetet og museet har felles interesse i en samlokalisering. Dette har en faglig begrunnelse, men er også begrunnet ut fra det faktum at Museplass 3 er i en så sørgelig forfatning at kontorer, laboratorier og magasiner i liten grad egner seg til dagens bruk. Side 22

23 I biofagevalueringen [3] er behovet for å styrke norsk satsing på biodiversitet og systematikk, fagområder museet har hatt et spesielt ansvar for, uttrykt på følgende vis: "Several key disciplines that are necessary in support of marine studies, such as taxonomy, were weak and this will need to be addressed if Norway is to maintain its strength in marine biology..lack of taxonomic expertise is now a problem in all countries, in spite of an increased demand for this expertise... ( )" Museets ansatte vil fortsatt ha sine oppgaver knyttet til samlinger, utstillinger, formidling og annen utadrettet virksomhet, men vil kunne nyte godt av et stort biologisk forskningsmiljø og være med på å utvikle dette. Faglig leder av det nye felles biologiske instituttet bør, med bakgrunn i de internasjonale anbefalingene om en styrking av systematikken, komme med forslag til en tiltaksplan for styrking av systematikken ved UiB i samarbeid med Bergen Museum. 4.5 Videre arbeid mot sammenslåing og samlokalisering Lederstillingen for det nye biologiske instituttet bør lyses ut med det første, slik at lederen kan delta aktivt i den prosessen de biologiske fagmiljøene skal gjennom med reorganisering i nye seksjoner og forskningsgrupper. Komiteen har gitt sin tilslutning til at fakultetet oppnevner arealkomiteer for å se på undervisningsarealer i HIB (bioblokken), samt for å utrede arealbehovet og finne arealløsninger for flytting av forskningsgruppen i Celle- og utviklingsbiologi fra Realfagbygget til HIB. En utvidelse og samlokalisering av aktivitetene knyttet til Bjerknessenteret i Jahnebakken aktualiserer behovet for å finne egnede lokaler på Marineholmen/HIB til Institutt for mikrobiologi. Det må ytterligere utredninger til for å vurdere plassbehovet dette medfører og hvilke muligheter som finnes på HIB. Planer som foreligger for nybygg på HIB (HIBII) kan gi muligheter her. Komiteen foreslår at det opprettes en styringsgruppe for det videre arbeidet. Gruppen bør bestå av styrerne ved de nåværende biologiske instituttene og en av biologene fra museet. Denne gruppen skal gi råd til fakultetsledelsen i arbeidet fram mot sammenslåing og samlokalisering. Underkomiteer bør oppnevnes etter råd fra styringsgruppen. Styringsgruppen vil også kunne fungere som en referansegruppe når den nye instituttlederen er på plass. Side 23

24 REFERANSELISTE - Livet under lupen - 1. Fra detaljstyring til fristilling - Strategisk plan for omstilling og kvalitet ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen (2001) Arealer ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. En gjennomgang og forslag til nye løsninger. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen (2002) Research in Biology and Relevant Areas of Biochemistry at Norwegian Universities, Colleges and Research Institutes. Report of the Principal Evaluation Committee. The Research Council of Norway ISBN Biofagplanen. Styrking av norsk biofaglig forskning. En oppfølging av biofagevalueringen. Norges forskningsråd ISBN Organisering av biofaget ved UiB ("Styrerkomiteens innstilling" eller "Biofagkomite I sin innstilling"). Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen (april 2002). Side 24