Inger Kristine Løge og Arlene Arstad Thorsen, Senter for atferdsforskning, UiS, 2005.

Transkript

1 Sammenheng mellom språk og atferd? Rapport fra et pilotprosjekt. Inger Kristine Løge og Arlene Arstad Thorsen, Senter for atferdsforskning, UiS, Innledning Det er forsket mye i forhold til barn når det gjelder språkutvikling og atferd hver for seg, men det er forsket langt mindre på sammenhengen mellom språk mestring og mestring av sosialt samspill spesielt i forhold til førskolebarn. Innen forskning på språkvansker har det blitt rettet oppmerksomhet mot hvilke konsekvenser språkvansker kan få for barnet sin sosiale fungering. Innen forskning på sosiale vansker har oppmerksomheten også blitt rettet mot den språklige kompetansen som er implisitt i den sosiale mestringen, og at den begynnende utvikling av sosiale vansker ofte er i førskolealder (Cohen 2001, Cantwell & Baker 1991). Dette er et temaområde vi ønsket å få mer kunnskap om. Prosjektansvarlige har begge arbeidet med førskolebarn med språk-talevansker og med atferdsvansker hvor vi har erfart at noen av barna som hadde språkvansker, også hadde atferdsvansker og omvendt. Hos noen av disse barna, fortsatte vanskene i skolealder. Når det gjelder vurdering av barn med språkvansker i forhold til sosialt samspill, vurdert både av jevnaldringer og pedagoger, viser vi til en oppsummering fra Rice og medarbeidere (1991): Barn med aldersadekvat språkutvikling ble valgt til lekekamerat av alle barna i førskolen Forsøk på språklig samhandling ble langt oftere ignorert fra barn med språk- og talevansker enn barn med aldersadekvat språkutvikling Det var en tendens til at barn med språk- og talevansker ikke ga verbale svar til andre barn og voksne. Det vil si at de ikke benyttet språket til respons. De var språklig tause Det var en tendens til at barn med språk- og talevansker heller tok kontakt med voksne enn med andre barn Resultat fra forskjellige studier av barn med språkvansker har vist en tendens til at fagpersoner vurderer barnet sin totale fungering ut i fra barnet sin språkmestring. Det kritiske i en slik vurdering er at vurderinger/oppfatninger trolig også påvirker de forventningene som fagpersonalet har til disse barna, og det kan føre til at utfordringene kan bli langt under den problemløsings-kapasiteten som disse barna har (Løge et al 2003). 1

2 Barn med språkvansker utgjør således en risikogruppe både for utvikling av sosiale vansker og senere lese- og skrivevansker. Av den grunn er det viktig at personalet i barnehagen er bevisste i forhold til: hva som er viktige steg i språkutviklingen og kommunikasjons kompetansen hva som er viktige steg i barnets sosiale utvikling hva en i barnehagen kan gjøre for å legge til rette for denne utviklingen hvordan utvikling i førskolealder er viktig for barnet sin senere utvikling og læring I denne rapporten presenterer vi planlegging, gjennomføring samt hovedresultatene i våre funn i pilotprosjektet. Formålet med pilotprosjektet: I utgangspunktet hadde vi planlagt å dele inn prosjektarbeidet i et pilotprosjekt og et hovedprosjekt. På grunn av uforutsette omstendigheter, har det dessverre ikke vært mulig å fortsette med hovedprosjektet. I pilotprosjektet hadde vi til hensikt å få belyst sammenhengen mellom språk mestring og mestring av sosialt samspill hos førskolebarn i aldersgruppen 3-5 år, samt finne fram til og prøve ut kartleggingsmateriell vi kunne benytte for å få belyst denne sammenhengen. Metode Det ble søkt om å gjennomføre pilotprosjektet i en kommune. Det ble innhentet tillatelse både fra Datatilsynet og fra kommunen. Kommunen valgte ut en barnehage med 83 barn og ca 23 ansatte og med 6 vikarer. I utgangspunktet ønsket vi å finne barn i alderen 3-5 år hvor det var bekymring i forhold til språk/tale utviklingen. Som nevnt ønsket vi å se både på språk mestring og mestring av sosialt samspill hos disse barna. I tillegg ønsket vi en kontrollgruppe bestående av barn med så nær samme alder og helst samme kjønn, og bruke samme kart-leggingsmateriell. Totalt regnet vi med ca 30 barn, 10 i hver aldersgruppe. 2

3 Prosedyre for utvelging av barn: Alle foreldre til barn i alder 3-5 år fikk utdelt foreldreskjema som besto av informasjon om prosjektet og svarslipp for tillatelse. Foreldre/foresatte ga sin tillatelse til at 53 barn kunne delta i prosjektet. Senere ble to barn trukket etter at tillatelse var gitt, og vi hadde da 51 barn. Vi fikk imidlertid langt flere tillatelser enn vi hadde regnet med. På grunn av kapasitet, og at dette var et mindre utprøvingsprosjekt, måtte vi begrense antallet noe. Alle foreldre som hadde gitt sin godkjenning fikk tilbakemelding om deres barn var trukket ut til å bli med i undersøkelsen eller ikke. I barnegruppen på 51, var det 17 barn hvor det ble uttrykt bekymring fra foreldre og barnehagepersonale i forhold til språklig utvikling. De aller fleste av disse barna var ikke tidligere utredet på grunn av språkvansker. De resterende barna utgjorde grunnlaget for kontrollgruppen. Vi trakk ut barn til kontrollgruppen med så nær alder som mulig og helst samme kjønn som barna i bekymringsgruppen. Utvalget besto da av: 12 par med samme kjønn og omtrent lik alder (opp mot 2 mnd forskjell) 2 par med samme kjønn og sprik i alder (3 og 4 mnd.) 3 par med samme alder men ulik kjønn 1 kontroll barn alene Totalt 35 barn: 3-åringer (3 barn nesten 3 år): 4-åringer: 5-åringer (2 akkurat 6 år): 14 barn 11 barn 10 barn Begrunnelse for valg av kartleggingsmateriell: Valg av materiell ble gjort ut fra erfaring med tilgjengelig kartleggingsmateriell som var oversatt til norsk og som var egnet for vårt formål i forhold til språkutvikling og i forhold til sosial kompetanse hos førskolebarn. Våren 2000 da denne piloteringen ble foretatt, var det ikke tilgjengelig observasjonsmateriell som kunne brukes av førskolepersonalet i forhold til språkutvikling hos førskolebarn. Det ble derfor gjort en individuell kartlegging av språkutviklingen (språkforståelse og språkproduksjon)hos alle barna i prosjektet. Når det 3

4 gjaldt sosialt samspill og fungering, kunne vi benytte ulike typer spørreskjema til foreldre og barnehagepersonalet. Kartlegging av språkforståelse og språkproduksjon ble foretatt gjennom: Peabody Picture Vocabulary Test-Revised Form (PPVT) til ordforståelse (Dunn og Dunn 1981). Språklig Test 1 til ordproduksjon (Ege 1985). Ringstedmaterialet til setningsforståelse og setningsproduksjon (Ege 1977). Ringeriksmaterialet (Lyster og Tingleff 1991). Vi brukte Rimprøve i dette materialet til språklig bevissthet (mestring av språket sin formside). Rimregle uten bilde ble også brukt til kartlegging av språklig bevissthet. Til kartlegging av ikkeverbal kompetanse, benyttet vi Leiter Inernational Performance Scale (Leiter 1980). Kartlegging av atferd/samspill ble foretatt gjennom spørreskjema til foreldre og personale ved bruk av: PORTAGE veiledning til tidlig stimulering fra Portage Project, Wisconsin, U.S.A. som M. Formo (Formo 1997) har omsatt til norsk. Materiellet omfatter 5 utviklingsområder, og til vårt bruk valgte vi ut området sosialisering som vi benyttet til både foreldre og personalet. Child Behavior Checklist (CBCL/2-3 og CBCL/4-18) skjema av Achenbach (1991, 1992) ble brukt til foreldre (skjema til far og mor) for å få informasjon om sosial funksjon og atferd hos barnet. Social Competence and Behavior Evaluation (SCBE Profile preschool edition) av LaFreniere og Dumas (1995) ble brukt til personalet. Dette fanger opp områdene sosial kompetanse, internaliserte vansker, eksternaliserte vansker og generell tilpasning. Vi fikk lov å bruke R. Bjordal sin oversettelse av SCBE til norsk i denne studien. Gjennomføring Før oppstart om våren, deltok vi på et foreldre møte hvor vi orienterte om prosjektet og svarte på spørsmål som dukket opp. Innhenting av data ble gjennomført av prosjektansvarlige i løpet 4

5 av ukene 15, 18 og 21 i april/ mai All kartlegging med språkprøver og ikkeverbal prøve ble foretatt individuelt og i eget rom i barnehagen. Lydbånd ble benyttet under den verbale delen av kartleggingen. De fleste barna ble med alene, men noen hadde med seg en kjent voksen (personale eller foreldre). Kartleggingen måtte for de fleste barn fordeles over flere økter. De yngste barna krevde mer oppdeling. Det var likevel noen barn, også blant de yngste, som hadde en utrolig utholdenhet. Det var både en krevende og veldig fin opplevelse å få møte det enkelte barnet. Spørreskjemaene til foreldre og personale ble utdelt ved oppstart av kartleggingsfasen med levering i løpet av innsamlingsperioden og med anledning til å stille spørsmål til oss. Ved gjennomføringen av datainnsamlingen, ønsket vi å uroe livet i barnehagen minst mulig, og at barna skulle oppleve kartleggingen som en positiv erfaring. I tillegg ble det gitt informasjon underveis til foreldre og personale om framdrift i prosjektet. Kartleggingsfasen ble avsluttet med tilbud om en muntlig tilbakemelding til foreldre som hadde barn i den språklige bekymringsgruppen, og til foreldre med barn hvor vi oppdaget vansker ut fra kartleggingsmaterialet vi brukte. Det ble gitt skriftlig informasjon til alle foreldre til barn som deltok i prosjektet og som ikke viste tegn til bekymringer. Med utgangspunkt i foreldre tillatelse, ble det også gitt tilbakemelding til personalet om enkelt barn. Etter bearbeiding av resultatene ble det gitt nytt tilbud høsten 2000 om individuell tilbakemelding til foreldre som ønsket det. I tillegg inviterte vi til kveldsmøte i barnehagen i november 2000, hvor vi ga en generell tilbakemelding om resultater og kom med forslag til forebyggende tiltak. I oktober 2000 ble kommunen orientert om framdrift i prosjektet og at kveldsmøtet i barnehagen i november var åpent for alle interesserte. Resultater All data er blitt anonymisert og presenteres slik at enkelt individer ikke skal gjenkjennes. I presentasjonen av data vil vi begynne med resultatene fra kartleggingen av språkprøvene og deretter resultatene fra spørreskjemaene, før vi ser på sammenhengen mellom språk og atferd. I tillegg vil vi kommentere kartleggingsmaterialet vi har benyttet. Resultat: Språkmestring 5

6 Resultat fra språkmestring bygger som nevnt på individuell kartlegging av hvert barn.. Resultat vises i tabell 1. Tabell 1. Resultat språkmestring Kartleggingsmateriell Språklig bekymringsgruppe Kontrollgruppe Statistiske forskjeller på gjennomsnitt Mean Sd N Mean Sd N PPVT * Bo Ege I-sum ns Ringsted sum * Ringsted-B ns Ringsted V * Ringsted-M * * = signifikant forskjell mellom gruppene,.05 nivå, (Ikke parametrisk analyse Mann-Whitney Test, 2- tailed), ns = ikke signifikant. Det var ingen signifikante forskjeller på spredningen (standard avviket) i gruppene ( Levene s Test for Equality of Variances). N = antall barn som ble kartlagt med hver av prøvene. Resultat fra kartlegging av språkmestring viste at den gruppen barn som personalet hadde vurdert til å være i gruppen språklig bekymringsgruppe hadde et lavere gjennomsnitt enn barna i kontrollgruppen for alle språkprøvene. Videre tyder resultatene på at personale gjennom sin pedagogiske vurdering, hadde klart å identifisere reelle bekymringsbarn. Statistiske analyser viste at forskjellen mellom gruppene var signifikant for ordforståelse (PPTV), setningsforståelse og setningsproduksjon (Ringsted). Forskjellen var ikke signifikant for ordproduksjon (Bo Ege I ), som kan skyldes at mange av barna oppnådde maksimums skåre for dette materiellet. Det var stor spredning i resultatene både i den språklige bekymringsgruppen og i kontrollgruppen. Dette viser at det er store variasjoner i barn sin språkutvikling, noe som også kan medføre at det for foreldre og personale ikke alltid er like lett å avgjøre om språklige avvik er innen den normale variasjonen i språkutviklingen eller om avviket er av en slik art at det er grunn til å være bekymret. Barna i kontrollgruppen hadde et betydelig høyere resultat på ordforståelse (PPVT) enn barna i den språklige bekymringsgruppen. Dette kan være en påminnelse om at det kan være mange ord og uttrykk som de voksne bruker i det daglige i barnehagen som barna i den språklige bekymringsgruppen ikke har innholdsforståelse for. Resultatet viser at barn i den språklige bekymringsgruppen hadde en tendens til å bruke mer av småbarnslige begrep enn barna i kontrollgruppen, og det var også en tendens til at de var 6

7 mindre i stand til å kunne formulere akseptable setninger. Når barna i den språklige bekymringsgruppen greidde å formulere setninger, var det en tendens til at de benyttet seg av en enklere setningsstruktur enn barna i kontrollgruppen. Språklig bevissthet Det ble også forsøkt å kartlegge mestring av språklig bevissthet (språket sin formside). I forhold til forskning (Løge 1999, Magnusson og Nauclér 1993) er det grunn til å regne med en begynnende utvikling i forhold til de aldersgruppene som var med i pilotprosjektet. Denne kartleggingen viste seg å være svært komplisert og spesielt vanskelig for barna i den språklige bekymringsgruppen. Tabell 2. Resultat språklig bevissthet. Kartleggingsmaterialet Språklig bekymringsgruppe N= 17 Ikke mestring/ Mestring/ Ikke prøvd Gjennomført Kontrollgruppe N= 18 Ikke mestring/ Ikke prøvd prøving Rim/regle Rim/Ringeriksmaterialet Mestring/ Gjennomført prøving Resultatet kan tyde på at denne type oppgaver var for kompliserte for barna i den språklige bekymringsgruppen, mens det var omtrent halvparten av kontrollgruppe barna som hadde en begynnende mestring av språklig bevissthet. Ikkeverbal mestring Tabell 3. Resultat ikkeverbal mestring. Kartleggingsmateriell Språklig bekymringsgruppe Kontrollgruppe Statistiske forskjeller på gjennomsnitt Mean Sd N Mean Sd N Leiter NS Kartlegging av ikkeverbal mestring (Leiter) viste et noe lavere gjennomsnitt for den språklige bekymringsgruppen enn for kontrollgruppen, men forskjellen mellom gruppene var ikke signifikant. Funnene viste at de fleste barna fikk et resultat som var innenfor gjennomsnitt for deres alderstrinn, og noen barn i hver av gruppene hadde et gjennomsnitt over gjennomsnitt for deres alderstrinn. 7

8 Resultat fra spørreundersøkelsen Som nevnt ble det brukt ulike spørreskjema for å vurdere barnas atferd og fungering med tanke på sosialt samspill og kompetanse. Vi innhentet informasjonen fra foreldre/foresatte og personalet. Sosialiseringsområde i Portage ble valgt for å ha et likt skjema med fokus på barns sosiale utvikling som både foreldre og personalet kunne bruke. På grunn av misforståelse ved utfylling av Portage, og manglende svar særlig fra foreldre gruppen, ble ikke resultatene pålitelige nok til å rapportere for hver av gruppene, og de blir derfor ikke tatt med i tabellen nedenfor. Imidlertid ble informasjonen brukt ved den individuelle tilbakemeldingen angående barna. I tabellen nedenfor presenteres resultater fra oppsummeringsområder i spørreskjemaene Social Competence and Behavior Evaluation (SCBE), samt Child Behavior Checklist/2-3 år og 4-18 år (CBCL). Tabell 4. Resultater fra innhentet informasjon om sosial mestring hos barna. Kartleggingsmateriale Språklig bekymringsgruppe Kontrollgruppe Statistiske forskjeller på gjennomsnittet Mean Sd N Mean Sd N SCBE social kompetanse 103,65 17, ,72 26,75 18,077 ns SCBE internaliserte vansker 79,24 8, ,22 7,98 18,102 ns SCBE eksternaliserte vansker 73,06 13, ,28 12,87 18,716 ns SCBE generell tilpasning 255,94 34, ,72 40,72 18,171 ns CBCL internalierte T skåre 46,10 9, ,04 4,39 12,817 ns CBCL externaliserte T skåre 46,50 9, ,83 5,90 12,766 ns CBCL total T skåre 47,65 9, ,29 5,36 12,467 ns Ikke parametrisk analyse Mann-Whitney Test, 2- tailed, ns = ikke signifikant. N= antall Når det gjelder SCBE, rapporterer vi de fire oppsummerings områdene sosial kompetanse, internaliserte vansker, eksternaliserte vansker og generell tilpasning. Dette skjemaet ble utfylt av barnehagepersonalet. Resultatene viste at for alle fire områdene var det lavere gjennomsnittsverdier i den språklige bekymringsgruppen enn i kontrollgruppen, men det var ikke signifikante forskjeller mellom gruppene. Standardavvikene er relativt høye for begge 8

9 gruppene og tyder på at det er stor spredning i resultatene innad i hver gruppe. Likevel kan resultatene tyde på at det hos barn hvor det er bekymring knyttet til språkutviklingen, også er en tendens til å ha større problemer i forhold til sosial mestring sammenlignet med barna i kontrollgruppen. CBCL forholder seg også til mulige vansker av intern eller ekstern karakter og ble brukt for innhenting av foreldre vurdering. I tabellen rapporterer vi gjennomsnitt for T skårene (standardiserte skårer) for oppsummerings-områdene. Flere foreldre ga uttrykk for at det var vanskelig å fylle ut skjemaet, og flere lot være å levere. Gjennomsnittstallene som beskriver foreldrenes vurdering av egne barns interne og eksterne vansker var godt under grensen for videre henvisning både i den språklige bekymringsgruppen og kontrollgruppen. Når det gjelder gjennomsnittstall for T skåren for total summen, er den noe høyere i den språklige bekymringsgruppen enn i kontrollgruppen. Høyere tall betyr mer bekymring. Standard avvikene er også litt høye her, og beskriver spredningen i materialet. Spredingen er noe mindre i kontrollgruppen. I forhold til de to utgavene av CBCL, er nedre grensen for å henvise til videre utredning satt til T= Det blir likevel påpekt at det kan være forbundet en del usikkerhet ved disse grensene og at andre verdier kan være mer effektive ved spesielle formål i særlige tilfeller. Ut fra foreldrenes meddeling var det svært få barn i utvalget som var i nærheten av disse grensene. Sammenheng mellom språk og atferd Vi tar først utgangspunkt i alle barna som var med i pilotprosjektet ved vurdering av sammenhengen mellom språk og atferdsvariablene som vises i tabellen nedenfor. Tabell 5. Resultat fra sammenheng mellom språk og atferd blant alle barna. SCBE sosial kompetanse SCBE internaliserte SCBE eksternaliserte SCBE generell tilpasning CBCL total T skåre vansker vansker sig sig sig sig sig Bo Ege I N= **.568 **.343 *.527 ** ns Ringsted sum N= **.438 *.202 ns.557 ** ns Ringsted-V N= **.446 **.301 ns.444 ** ns Ringsted B N= **.441 *.238 ns.553 ** ns Ringsted-M N= **.321 ns.116 ns.505 ** ns PPVT N= **.715 **.383 *.721 ** ns *korrelasjon er signifikant på.05 nivå (2-tailed) **korrelasjon er signifikant på.01 nivå (2-tailed) Ikke parametrisk korrelasjon, Spearman s rho 9

10 Tabelloversikten viser at selv om vi har et lite utvalg, viser oversikten en tydelig tendens til sammenheng mellom språkvariablene og sampillsvariablene med unntak av CBCL total sum T skåre. Grad av sammenheng var noe svakere mellom SCBE ekstern vanskeområde og språkvariablene enn for de resterende SCBE variablene. Ordforståelse (PPVT) var den språkvariabelen som gjennomgående hadde høyest samvariasjon med alle SCBE variablene. Disse resultatene er i samsvar med annen forskning på området med referanse til review artikkel av Law og Garret Tabell 6 viser en oversikt over sammenheng fordelt på den språklige bekymringsgruppen og kontrollgruppen hver for seg. Denne analysen ble foretatt for å se om det var forskjeller i tendens til sammenheng mellom språkvariablene og samspillsvariablene i de to gruppene. Tabell 6. Resultat fra sammenheng mellom språk og atferd fordelt på språklig bekymringsgruppe og kontrollgruppe. SCBE sosial kompetanse SCBE internaliserte vansker SCBE eksternaliserte vansker SCBE generell tilpasning CBCL total T skåre S K S K S K S K S K Bo Ege I ** * ** Ringsted sum * Ringsted-V.595* * Ringsted B.572* * Ringsted-M.563* * PPVT.645**.673**.623**.619** *.658**.792** *korrelasjon er signifikant på.05 nivå (2-tailed), **korrelasjon er signifikant på.01 nivå (2-tailed). Ikke parametrisk korrelasjon, Spearman s rho. S=språklig bekymringsgruppe (N=17), K= kontrollgruppe (N=18) Oversikten bygger på et lite antall barn i hver gruppe, noe som gjør resultatene mindre pålitelige. I tillegg har noen av barna oppnådd takeffekt (maksimumsskåre) i forhold til enkelte språkprøver, spesielt for barn i kontrollgruppen. Resultatene i tabellen gir likevel et inntrykk av tendens til sammenhenger mellom språk og atferd i de to gruppene. I denne sammenheng er resultatene fra ordforståelse prøven (PPVT) de mest robuste pga ingen takeffekt for de to gruppene. I hvor stor grad tendensen i denne analysen er pålitelig, er usikkert. For å få en mer pålitelig vurdering av sammenhengen mellom den språklige bekymringsgruppen og kontrollgruppen, er det nødvendig med analyse av større utvalg. Vurdering av kartleggingsmaterialet Kartleggings materialet til språkprøving og ikkeverbalprøve var valgt ut i forhold til prosjektansvarliges erfaring med kartlegging i forhold til førskolebarn, og det viste seg å 10

11 fungere godt også for disse gruppene. Ved bruk av dette materialet er det lett å oppnå god kontakt med barnet og å holde på interessen ved gjennomføringen av kartleggingen. Men denne form for kartlegging tar mye tid, og tidsbruk øker jo yngre barna er. Vi vurderte også kartlegging av språkmestring på grunnlag av personalobservasjoner, men på det tidspunkt kartleggingen ble gjennomført, var det ikke noe egnet materiell på norsk. Senere (2003) er det blitt utgitt et observasjonsmateriell TRAS (Tidlig Registrering av Språkutvikling) til bruk for barnehagepersonell for barn i aldersgruppen 2-5 år. Kartleggingsmateriell i form av spørreskjema ble valgt for å innhente personalets og foreldrenes vurdering av barna i forhold til sosialt samspill og atferd forbundet med det. Vi ønsket å ha et likt skjema til begge parter med tanke på barn i 3-5 års alderen. Det viste seg å være vanskelig på forberedelses tidspunktet (høsten 1999). Kartlegging av sosial funksjon og atferd ved hjelp av Achenbachs ulike skjema (CBCL/2-3, CBCL/4-18, C-TRF, TRF og YSR) har vært brukt i en årrekke og standardisert i forhold til mange ulike land. Det ble imidlertid laget i en tid da fokus var mer på sykdom og mangler, og etter vår mening preger dette skjemaet. Skjemaene er beregnet på å fange opp et vidt spekter av problemområder og ved noen skjemaer også over en stor aldersspredning. Av mangel på andre alternativer, valgte vi å bruke foreldreutgaven. Tilsvarende skjema for barnehagepersonalet (C-TRF), var ikke oversatt til norsk på det tidspunktet. Flere foreldre reagerte på spørsmålene, særlig i CBCL/4-18 varianten, og opplevde mange av spørsmålene som irrelevante. Vi syntes ikke materialet var så velegnet for vår målgruppe og fokus i dette prosjektet. SCBE skjemaet er utviklet med tanke på å fange opp førskolelærere/barnehagepersonalets vurderinger av sosial kompetanse, emosjonelle (affektive) uttrykk og evt. tilpasningsvansker hos barn i alderen 2.5 til 6.5 år, gjennom 80 utsagn som graderes i forhold til en skala fra 1-6. I dette materiellet er hensikten å avdekke barnets styrkesider så vel som områder hvor barnet kan ha vansker og er mer sårbart. Vi fant dette skjemaet velegnet til formålet vårt og nyttig ved tilbakemeldinger. Det bidro også til refleksjon og økt bevissthet hos barnehagepersonalet. I dette systemet var det den gang ikke tilgjengelig tilsvarende skjema for foreldre. Av den grunn valgte vi sosialiserings område i Portage for å ha et felles skjema som både foreldre og 11

12 personalet kunne bruke og som muligens kunne gi et bilde av hvor likt eller ulikt begge parter så på barna. Portage er et kartleggings materiell over ferdigheter ved 5 utviklingsområder, og en veiledning til tidlig stimulering. Skjemaet er relativt greit å fylle ut, og utviklingsområdet vi valgte, kan gi en oversikt over førskolebarnets mestring av sosiale ferdigheter. I forskningssammenheng er det viktig at framgangsmåten for utfylling blir lik for alle for å kunne sammenligne resultater. Kanskje vår veiledning i forhold til utfylling av skjemaet ikke var god nok, eller kanskje var det andre årsaker som gjorde at det ble misforståelser. Selv om Portage oppleves som generelt nyttig i kartleggingsarbeid og tilbakemeldinger med fokus på stimuleringstiltak, fungerte det ikke godt nok for oss i forskningsøyemed i dette prosjektet. I ettertid ser vi at gjennomgang av Portage kunne skjedd i kontakt med oss, men det ville blitt for tidkrevende for dette prosjektet. Når det gjelder barnehagepersonalet, hadde avdelingsleder ansvar for utfylling av skjema i samarbeid med resten av personalet på avdelingen. I ettertid ser vi at det kunne vært nyttig at personalet fylte ut skjema individuelt, slik at ulike syn på barn kunne komme enda klarere fram. Som en oppsummering kan vi si at språkprøvene egnet seg vel i forhold til individuell kartlegging, men en manglet kartleggingsmateriell hvor en fikk personalets vurdering av barnas språkfungering. I forhold til spørreskjema som ble brukt for å kartlegge foreldrenes og personalets syn på barnas sosiale fungering og atferd, var det ulike erfaringer. Vi hadde mest positiv erfaring med SCBE og skulle ønske at en foreldre versjon også var tilgjengelig i dette materialet. Erfaringer gjennom data innsamlingen Avdelingslederne ble spurt enkeltvis om deres opplevelse av å fylle ut skjema. Generelt mente de at det var nyttige spørsmål og greit å besvare, men noen ganger tidkrevende. Noen spørsmål ble opplevd som vanskelige og kunne ha sammenheng med at noen barn var mer anonyme, mens i forhold til andre barn, var det enkelt å besvare. Enkelte avkrysninger kunne være upresise, og enkelte spørsmål kunne vært utdypet. Personalet mente det opplevdes godt å ha en gjennomgang av barna, og at flere delte relativt likt syn på ulike barn. Ulike syn i vurdering av sosial kompetanse hos barna, kom også fram og kunne diskuteres. Det ble meldt 12

13 om økt bevissthet og refleksjon, samt oppmerksomhet i forhold til at enkelt barn måtte observeres mer. Vi mener det hadde vært viktig med et tilsvarende instrument som kunne gi en lignende reflektering hos personalet med tanke på barnas språklige utvikling. I dag kan TRAS (Espenakk et al 2003) være et egnet observasjons hjelpemiddel/verktøy til større bevissthet og refleksjon omkring barns språkutvikling. Både på forhånd og under gjennomføringen av datainnsamlingen, var det viktig for oss å gi informasjon underveis og å være tilgjengelig for spørsmål. Kontakten med barna, foreldrene og ikke minst barnehagepersonalet var essensiell. I arbeidet la vi vekt på at barna skulle oppleve at de ble sett, at de var betydningsfulle, og at de ga oss viktig hjelp. Denne arbeidsformen tror vi at vi stort sett lyktes med, noe som følgende utsagn kan tyde på: Dette va kjekt, Eg e goe å pusla. Et barn oppsummerer det som flere av barna ga ulike uttrykk for: Det e så koseligt me dokker damene. Gjennomføringen av datainnsamlingen var intens og krevende, samtidig som det var inspirerende og relativt uproblematisk å gjennomføre på grunn av en åpen og nær kontakt med foreldre, barn og personale. Den gode atmosfæren vi opplevde under datainnsamlingen mener vi har betydning for påliteligheten på vårt datamateriale. Gjennom arbeidet ble vi oppmerksomme på noen problemstillinger som det kan være en utfordring å arbeid videre med: At voksne har ulikt syn på barn som kan gi utslag i bagatellisering eller overreagering av problem, nedvurdering eller overvurdering av et barns kompetanse. Bevisstgjøring hos de voksne om likheter og forskjeller i sin forståelse av barna, og dermed hva de mener at barna trenger av støtte og utviklings utfordringer. Oppsummering I pilotstudien har vi forholdt oss til barn hvor det var uttrykt bekymring for språkutviklingen, og barn hvor der ikke var spesielle bekymringer i forhold til det. Gjennom individuell kartlegging og spørreskjemaundersøkelse, har vi fått informasjon om disse barnas fungering. Noe av det kartleggingsmaterialet vi hadde valgt fungerte bra, mens noe var vi mindre fornøyd med. Ut fra erfaringene våre, mener vi at det er behov for å utvikle flere varianter av observasjons- og kartleggingsmateriell som kan egne seg for denne aldersgruppen og for innhenting av informasjon fra ulike informantgrupper som f.eks. foreldre, førskolelærere og 13

14 Pedagogisk psykologisk tjeneste. Hovedhensikten var å vurdere sammenhengen mellom språklig mestring og mestring av sosialt samspill blant barn fordelt i to grupper. Den ene gruppen besto av barn hvor det var uttrykt bekymring i forhold til språk utviklingen, mens den andre gruppen utgjorde kontrollgruppen. Vi fant at det var en tendens til lavere mestring av sosialt samspill i den språklige bekymringsgruppen enn det var i kontrollgruppen. Førskolelærerne i denne barnehagen identifiserte barn hvor det var reell bekymring i forhold til språkutviklingen. Resultatene fra pilotstudien tyder på at det er en sammenheng mellom et barn sin språklige og sosiale kompetanse. Det er nødvendig med flere undersøkelser for å få mer informasjon om denne sammenhengen. I ettertid ser vi at studien kunne vært gjort uten å fordele barna på henholdsvis språklig bekymringsgruppe og kontrollgruppe, men heller se hva som åpenbarte seg blant barna i de aktuelle alderstrinnene (3-5 år) i en vanlig barnehage. Referanser Achenbach, T.M (1991). Manual for the Child Behavior Checklist/4-18 and 1991 Profile. Burlington, VT: university of Vermont Department of Psychiatry. Achenbach, T.M (1992). Manual for the Child Behavior Checklist/2-3 and 1992 Profile. Burlington, VT: university of Vermont Department of Psychiatry. Cantwell, D. P., & Baker, L. (1991). Psychiatric and developmental disorders in children with communication disorder. Washington, D.C.: American Psychiatric Press. Cohen, N.J. (2001). Language impairment and psychopathology in infants, children, and adolescents. London: Sage Publications. Dunn, L. M. og Dunn, L. M. (1981). Peabody Picture Vocabulary Test-Revised Form. Circle Pines, Min.:American Guidance Services. Ege, B. (1977). Ringstedmaterialet. Norsk utgave v/ Erna Horn. Herning: Special-pædagogisk forlag. Ege, B. (1985). Språklig Test I. Norsk utgave v/ Erna Horn. Herning: Special-pædagogisk forlag. Espenakk, U., Frost, J., Færevaag, M.K., Grove, H., Horn, E., Løge, I.K., Solheim, R.G., Wagner, Å. K. H. (2003). TRAS Tidlig registrering av språkutvikling. Stavanger: Senter for leseforsking, Pb 8002, 4068 Stavanger. Formo, M. (1997). Portage. Veiledning til tidlig stimulering. Original tittel: PORTAGE Guide to Early Education, Portage Project, Wisconsen, U.S.A. Omsatt til norsk ved M. Formo, Birkelid kompetansesenter. 14

15 LaFreniere, P. J. og Dumas, J. E. (1995). Social Competence and Behavior Evaluation. Preschool Edition (SCBE). Los Angeles, CA.: Western Psychological Services. Law, J. og Garrett, Z. (2004). Speech and Language Therapy: Its Potential Role in CAMHS ( Child and Adolescent mental Health Services). I: Child and Adolescent Mental Health, Vol 9, No 2, pp Leiter, R.G. (1980). Leiter International Performance Scale. Revised and Copyrighted Wood Dale: Stoelting Co. Lyster, S. A. H. og Tingleff, H. (1991). Ringeriksmaterialet. Kartlegging av språklig oppmerksomhet hos barn i alder 5 7 år. Hønefoss: Ø.Tingleff, Botilrudveien 12. Løge, I. K. (1999). Språkleg medvit hos førskulebarn med språk- og talevanskar. Oslo: Unipub. Løge, I. K., Bø, I., Omdal, H. Og Thorsen, A. A. (2003). Hva skjer ved overgangen barnehage skole? Tverrgfaglig samarbeid rundt skolestart teori og evaluering. Stavanger: Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger. Magnusson, E. & Nauclér, K. (1993). The development of linguistic awareness in language disordered children. I First Language, Vol. 13, s