PARETO BANK DELÅRSRAPPORT 4/2011

Transkript

1 PARETO BANK DELÅRSRAPPORT 4/2011

2 STATUS PER FJERDE KVARTAL 2011 Pareto Bank kan vise til en god balanse- og resultatmessig utvikling i sitt fjerde driftsår Resultat etter skatt økte til kr. 48,4 mill. (kr. 22,5 mill. i 2010). Sum inntekter økte fra kr. 86,5 mill. i 2010 til kr. 146,0 mill. i 2011 som følge av høyere utlånsmarginer, utlånsvekst og en høyere andel gebyr- og provisjonsinntekter. Sammen med en moderat kostnadsvekst har dette bidratt til et godt resultat. Resultatet tilsvarer en egenkapitalavkastning på 6,4% (3,0%) etter skatt. Styrket rentenetto som følge av gode utlånsmarginer og utlånsvekst Høyere andel kredittrelaterte gebyr- og provisjonsinntekter Høye kostnader som følge av avsetning til overskuddsdeling God innskuddsvekst og høy innskuddsdekning God soliditet og høy kjernekapitaldekning Foreslått utbytte på kr. 30,0 pr. aksje Tap på utlån for første gang siden etableringen i 2008 Pareto Bank kan i fjerde kvartal vise til en fortsatt god utvikling. Resultatet er påvirket av henholdsvis avsetning til overskuddsdeling og tap på utlån. Pareto Bank fikk i fjerde kvartal 2011 et resultat før tap og skatt på kr. 17,7 mill. (kr. 12,7 mill. i fjerde kvartal 2010). Tap på utlån beløp seg til kr. 13,6 mill. Dette ga et resultat etter skatt på kr. 2,9 mill. (kr. 9,1 mill.) Som følge av et generelt usikkert makrobilde, statsgjeldskrise i Europa og et volatilt verdipapirmarked har banken skjerpet noe inn på kredittpraksisen. Banken har fastsatt et høyere avkastningskrav på kreditt som følge av en generell økt innlånskostnad. Kjernekapital- og kapitaldekningen utgjorde ved årsskiftet 14,78 %. Banken har en god soliditet gitt planlagt vekst og utvikling. Bankens styre legger til grunn en styrking av bankens kapital i form av opptak av fondsobligasjoner eller ansvarlige lån i

3 RESULTATREGNSKAPET Netto renteinntekter utgjorde kr. 33,5 mill. (kr. 25,9 mill.) i fjerde kvartal, som er noe opp fra foregående to kvartaler. Den underliggende trenden er en bedret rentenetto, som følge av utlånsvekst, høyere utlånsmarginer og en høyere andel kredittrelaterte gebyr- og provisjonsinntekter. I andre halvår har imidlertid bankens innlånskostnad også gradvis økt. Økningen skyldes utstedelse av en fondsobligasjon i slutten av andre kvartal, og en generelt høyere innlånskostnad på kundeinnskudd og sertifikat- og obligasjonslån. Banken har betalt en høyere kredittspread ved utstedelse av nye sertifikater og obligasjoner etter halvårsskiftet, og renten på innskudd fra kunder har vært uforandret på tross av lavere markedsrenter. For 2011 utgjorde bankens rentenetto kr. 133,1 mill. (kr. 87,9 mill.). Provisjonsinntekter og kostnader, samt inntekter og kostnader fra banktjenester inngår i netto andre driftsinntekter og utgjorde netto kr. 2,7 mill. (kr. 0,7 mill.). Disse består dels av ordinære garantiprovisjoner, men også provisjon på fulltegningsgarantier som banken stilte for første gang i fjerde kvartal. For 2011 utgjorde netto provisjonsinntekter kr. 5,3 mill. (kr. 1,5 mill.). Netto andre driftsinntekter inkluderer også netto gevinst/ tap på bankens portefølje av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi. Banken har i stor grad nøytralisert all rente- og valutarisiko, men er eksponert for endringer i kredittspreader på bankens porteføljer av rentebærende verdipapirer, egenutstedte verdipapirer og fastrenteinnskudd. Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter har derfor svingt ikke ubetydelig fra kvartal til kvartal. I fjerde kvartal bidro disse med et netto tap på kr. 0,5 mill. (kr. 1,3 mill.). For 2011 utgjorde netto kursgevinster på finansielle instrumenter kr. 7,5 mill. (kr. -3,1 mill.) Driftskostnadene utgjorde i fjerde kvartal kr. 18,0 mill. (kr. 15,1 mill.), hvorav lønn og andre personalkostnader utgjorde kr. 12,2 mill. (kr. 9,6 mill.). Dette beløpet inkluderer avsetning til overskuddsdeling med bankens ansatte på kr. 3,5 mill. basert på resultatet for Kr. 1,3 mill. av denne avsetningen er betinget av bankens resultatutvikling i perioden 2012 til 2015, og kan bli tilbakeført. Ordningen er resultatavhengig. For 2011 utgjorde driftskostnadene kr. 65,1 mill. (kr. 55,1 mill.). Banken fikk i tredje kvartal sitt første misligholdte engasjement. I fjerde kvartal foretok banken individuell nedskrivning på dette engasjementet. I tillegg er et engasjement klassifisert som tapsutsatt. Totalt er det tatt individuelle nedskrivninger på kr. 13,6 mill. på disse to engasjementene. Begge engasjementene er sikret med pant i fast eiendom. Tap på utlån og garantier utgjør kr. 13,6 mill. BALANSE Banken hadde ved utgangen av 2011 en forvaltningskapital på kr mill. (kr mill.). Utlånsveksten i 2011 har vært på kr mill. og har i hovedsak vært innenfor prosjektfinansiering av eiendom. I fjerde kvartal økte utlånene med kr. 358 mill. Utlån til kunder utgjorde ved årsskiftet kr mill. (kr mill.), mens ubenyttede kredittrammer og garantier beløp seg til kr mill. Utlån, ubenyttede kredittrammer og garantier fordeler seg med 62,2 % på eiendomsfinansiering, 6,4 % på boliglån, 24,7 % på verdipapirfinansiering og 4,0 % på annen finansiering. Bankens eksponering innenfor maritime næringer var på kr. 188 mill., hvilket tilsvarer 2,7 % av den samlede kreditteksponeringen. Innskudd fra kunder viste en vekst i fjerde kvartal på kr. 251 mill. til kr mill. (kr mill.). Sum fastrenteinnskudd utgjorde ved utgangen av kvartalet 62,9 % av kundeinnskuddene. Innskuddsdekningen var samtidig på 90 %. Banken legger til grunn en innskuddsdekning på rundt 80 % fremover. Utover kundeinnskudd benytter banken også andre finansieringskilder. Banken utstedte i 2009 og 2010 sine første sertifikat- og obligasjonslån, og har i 2011 lagt ut ytterligere tre obligasjonslån, to sertifikatlån og utvidet et obligasjonslån pålydende til sammen kr mill. Netto utestående verdipapirgjeld utgjorde ved kvartalsskiftet kr mill. og pålydende var kr mill. Innskudd fra andre banker utgjorde kr. 402 mill., hvorav kr. 300 mill. er et F-lån i Norges Bank med forfall i februar Banken hadde ved kvartalsskiftet en overskuddslikviditet på kr mill. Likviditeten plasseres i rentebærende verdipapirer med kort løpetid og i større norske banker. Det stilles krav til investment grade på alle motparter i tillegg til egen kredittvurdering. Banken rapporterte likviditetsindikatoren Liquidity Coverage Ratio (LCR) for første gang per 30. september LCR-rapportering er et element i det nye Basel III forslaget for å styrke bankenes likviditet, og er foreslått innarbeidet i norsk lov som en del av det europeiske forslaget CRD IV. Banken har foreløpig valgt å ikke foreta en tidlig tilpassing av sin likviditetsportefølje i forhold til såkalte nivå 1 eiendeler og vil for tiden rapportere en moderat lav LCR-verdi. Dette ga et resultat før skatt i fjerde kvartal på kr. 4,1 mill. (kr. 12,7 mill.), og etter skatt på kr. 2,9 mill. (kr. 9,1 mill.). For 2011 var resultat etter skatt på kr. 48,4 mill. (kr. 22,5 mill.), hvilket tilsvarer kr. 56,9 pr. aksje og en egenkapitalavkastning på 6,4 % (3,0 %). 3

4 TAP OG MISLIGHOLD Et engasjement ble i tredje kvartal 2011 klassifisert som misligholdt. I fjerde kvartal er det foretatt individuell nedskrivning på dette engasjementet med kr. 1,5 mill. som følge av objektive bevis for verdifall. Misligholdt volum utgjør kr. 69,0 mill. Videre er et engasjement klassifisert som tapsutsatt som følge av objektive bevis på verdifall. Sum tapsutsatte engasjementer utgjør kr. 59 mill., og det er foretatt individuell nedskrivning på kr. 12,1 mill. Samlede individuelle nedskrivninger utgjør kr. 13,6 mill. Banken har ikke observert objektive bevis for verdifall på grupper av lån. SOLIDITET OG KAPITALKRAV Pareto Bank utstedte i juni 2011 et evigvarende fondsobligasjonslån på kr. 126 mill. med rente 3 mnd. NIBOR bp. Formålet med låneopptaket var å styrke bankens kjernekapitaldekning. Fondsobligasjonslånet er evigvarende med innløsningsrett for utsteder etter 5 år og uten insentiv til tilbakebetaling. Bokført egenkapital utgjorde ved kvartalsskiftet kr. 770,4 mill. Bankens kjernekapital og ansvarlige kapital var på kr. 895,2 mill., hvilket ga en kjernekapital- og kapitaldekning på 14,78 % etter kapitalkravet i Pilar I (8,00 %). Dette tilsvarer et overskudd av ansvarlig kapital utover minstekravet på kr. 410,8 mill. Beregnet kapitalbehov etter Pilar II er kr. 632,9 mill. tilsvarende et kapitalkrav på 10,45 %. Dette er kr. 148,5 mill. eller 2,45 prosentpoeng høyere enn minstekravet i Pilar I. Bankens egenkapital utgjorde 10,1 % av bankens forvaltningskapital pr Tilsvarende utgjorde ansvarlig kapital 11,7 % av forvaltningskapitalen RISIKOSTYRING Pareto Bank har en bevisst holdning til styring, kontroll og oppfølging av bankens samlede risikobilde. Bankens viktigste risikoområder er beskrevet under. Kredittrisiko: Kredittrisiko vil være den vesentligste risikoen Pareto Bank vil håndtere. Kredittrisiko er den risiko en bank har for at et kreditt- eller garantiengasjement går i mislighold, og for at kunden ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser overfor banken. Bankens kredittrisiko påvirkes av den generelle økonomiske utviklingen og bankens håndverk ved innvilgelse og oppfølging av engasjementet. Banken har lagt vekt på å etablere kredittstyringssystemer som ivaretar en tilfredsstillende rapportering. Særlig innenfor verdipapirområdet er det lagt vekt på at informasjonstilgjengeligheten og kontrollen er god og mest mulig automatisert. Likviditetsrisiko: Pareto Bank har som mål å holde en moderat likviditetsrisiko på både kort og lang sikt, herunder at innskuddsdekningen må være høy. Videre er det et mål for banken å til en hver tid ha en god likviditetsbuffer, som vil bestemmes av bankens utvikling og balansestruktur. Banken skal ha en robust likviditetsstyring basert på retningslinjer fastsatt av styret. Banken har utarbeidet rammer og prinsipper for styring av bankens likviditetsrisiko. I tillegg er det utarbeidet prognoser og beredskap for mulige likviditetskriser. Det er utarbeidet et policydokument som definerer likviditetsrisikotoleransen og rammer i tråd med retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Markedsrisiko: Pareto Bank skal ikke ta egne posisjoner i rente- og valutamarkedet og skal fortløpende og i størst mulig grad avdekke oppstått eksponering. Alle poster på og utenfor balansen med tilhørende inntekts- og kostnadsposter blir avdekket, hvilket innebærer at bankens eksponering vil være begrenset. Eksponeringen skal være innenfor rammer og fullmakter gitt av styret. Banken har interne rammer for den samlede renterisiko i norske kroner og valuta, og måler denne henholdsvis innenfor definerte løpetidsintervaller og på summen fra to og to nærliggende løpetidsintervaller. Rammen gjelder løpende og omfatter alle løpetider, alle finansielle instrumenter og alle valutaer. Banken måler valutarisiko som bankens nettoposisjon i den enkelte valuta. I tillegg måler banken summen av nettoposisjonene i hver valuta som en brutto størrelse uten netting mellom valutaer. Nettoposisjonene er omregnet til norske kroner. Banken stresstester valutaposisjonene ved å analysere resultateffekten av en markedsendring på 10 prosentpoeng for hver enkelt valuta og i alle valutaer samlet. Operasjonell risiko: Banken reduserer operasjonell risiko gjennom god styring og kontroll gjennom gode kontrollrutiner, godt etablert rutineverk og en egen compliance funksjon. Andre risikoforhold: Banken vurderer løpende de endringer og krav banken står ovenfor som kan påvirke såvel resultat- som balanseutvikling. Pareto Bank vil ha et bevisst forhold til diversifisering av utlånsporteføljen hva gjelder bransje, sikkerhet og størrelse på enkeltengasjementer. Banken søker å diversifisere mellom de ulike segmentene og unngå risiko i bransjer hvor banken ikke har tilstrekkelig kompetanse eller er usikre på den generelle fremtidige risikoen i bransjen. 4

5 DISPONERINGER OG UTBYTTE Pareto Banks hovedmål er å bidra til at bankens aksjonærer oppnår en konkurransedyktig avkastning på investert kapital. Styret har foreslått å utbetale et utbytte på kr. 30,- pr. aksje tilsvarende kr. 25,5 mill. Årsresultatet utgjorde kr. 48,4 mill., hvorav kr. 25,50 mill. er avsatt til utbytte og kr. 18,9 mill. er overført til annen egenkapital. Fond for urealiserte gevinster er økt med kr. 4,0 mill. UTSIKTER FREMOVER Ved inngangen til 2012 er makrobildet usikkert som følge av statsgjeldskrise i Europa, og markedsutsiktene innen bankens forretningsområder påvirkes av dette. Pareto Bank har et bevisst og aktivt forhold til dette og har valgt å innskjerpe sin kredittgivning. Samtidig har nye kapital- og likviditetskrav (Basel III/CRD IV) økt bankens kapital- og likviditetsbehov, hvilket har medført økte innlånskostnader og et økt avkastningskrav på bankens kredittengasjementer. Dette sammen med et usikkert makrobilde vil påvirke markedet og konkurransesituasjonen for banken i tiden fremover. Banken fortsetter med å utvikle forretningsområdene eiendom og verdipapirer og med å bygge opp et nytt forretningsområde innenfor maritim sektor. Kjernekapitalen er styrket i 2011 gjennom opptak av en evigvarende fondsobligasjon. Likviditetssituasjonen er god som følge av en høy innskuddsvekst. Pareto Bank har ved utgangen av 2011 en god soliditet og likviditet, og styret legger til grunn at banken har en solid plattform for å utnytte mulighetene innenfor sine markeder fremover. Oslo, 25. januar 2012 Styret i Pareto Bank ASA 5

6 RESULTATREGNSKAP (NOK 1.000) Note 4. kvartal kvartal Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto gevinst/(tap) på finansielle instr. til virkelig verdi 2, Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån, garantier mv Tap på utlån og garantier 2, Driftsresultat Skatt Resultat etter skatt Andre inntekter og kostnader Totalresultat for perioden

7 BALANSE (NOK 1.000) Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder 3,9, Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Eiendeler (NOK 1.000) Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Gjeld Aksjekapital Overkursfond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital/udisponert resultat Egenkapital Gjeld og EK Betingede forpliktelser

8 KVARTALSVIS RESULTATUTVIKLING (NOK 1.000) 4. kv kv kv kv kv Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto gevinst/(tap) på finansielle instr. til virkelig verdi Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån, garantier mv Tap på utlån og garantier Driftsresultat Skatt Resultat etter skatt Andre inntekter og kostnader Totalresultat for perioden

9 KVARTALSVIS BALANSEUTVIKLING (NOK 1.000) Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Eiendeler (NOK 1.000) Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Gjeld Aksjekapital Overkursfond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital/udisponert resultat Egenkapital Gjeld og egenkapital Betingede forpliktelser

10 ENDRING I EGENKAPITALEN Fond for urealiserte Annen Sum (NOK 1.000) Aksjekapital Overkursfond gevinster egenkapital egenkapital Egenkapital pr Utbytte Totalresultat for perioden Egenkapital pr Utbytte Totalresultat for perioden Egenkapital pr KONTANTSTRØMOPPSTILLING (NOK 1.000) Ordinært resultat før skattekostnad Inn-/utbetalinger på lån til kunder Inn-/utbetalinger fordringer på sentralbanker Inn-/utbetalinger på lån til kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger på sertifikater og obligasjoner Inn-/utbetalinger av innskudd fra kunder Inn-/utbetalinger av innskudd fra kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger utstedelse av verdipapirer Inn-/utbetalinger ansvarlig lånekapital Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter Periodiserte renter Endring i tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kjøp av varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Kjøp av immaterielle eiendeler Netto kontantstrøm investeringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist. 10

11 NOTE 1: REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Delårsrapporten er satt opp i overensstemmelse med IAS 34. Delårsregnskapet omfatter perioden til , og er utarbeidet i samsvar med forenklet IFRS. Evigvarende fondsobligasjonslån er klassifisert som finansiell forpliktelser regnskapsført til amortisert kost. Disse er i balanse og resultatregnskap presentert som Ansvarlig lånekapital. Rentekostnader og lignende kostnader inkluderes i Rentekostnader og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital, amortisert kost. Utover dette fremkommer en beskrivelse av regnskapsprinsippene som er lagt til grunn i årsregnskapet for NOTE 2: REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER Anvendelse av estimater Bankens regnskapsavleggelse vil i noe grad være basert på estimater og skjønnsmessige vurderinger. Disse er basert på historisk erfaring, og forventninger om fremtidig hendelser som anses å være sannsynlig på balansedagen. De regnskapsmessige estimatene vil sjelden være fullt ut i samsvar med endelig utfall, og representerer en risiko for fremtidige vesentlige endringer i balanseført verdi på finansielle instrumenter og immaterielle eiendeler. De samme estimeringsteknikker og forutsetninger som er beskrevet i årsregnskapet for 2010, er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet pr Verdimåling til virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i mellom uavhengige parter. Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Banken vurderer og bruker metoder og forutsetninger som så langt som mulig, er basert på markedsforholdene på balansedagen. Dette omfatter bankens beholdning av sertifikater og obligasjoner, finansielle derivater samt innskudd og utlån med rentebinding. Metoder og forutsetninger for beregning av virkelig verdi er forøvrig beskrevet i bankens regnskapsprinsipper og note 11 i årsregnskapet for nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med eiendelens internrente. Objektive bevis for verdifall omfatter vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller der andre konkrete forhold har inntruffet. Det har ikke vært observert objektive bevis for verdifall i på grupper av lån som har gitt grunnlag for nedskrivninger. I dette ligger at vurderingene skjer med utgangspunkt i tilnærminger og erfaringsmateriale både på det enkelte engasjement som relatert til makroøkonomiske forhold og forventninger til disse. Det vises også til bankens regnskapsprinsipper som fremkommer av årsregnskapet for Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Eiendelenes restverdier og brukstider vurderes årlig og justeres om nødvendig. Det vurderes også løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning. Andre forhold Banken er ikke part i noen rettstvister. Nedskrivning av finansielle eiendeler Dersom objektive bevis for verdifall på utlån kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og NOTE 3: SEGMENTER Utfra bankens størrelse og satsningsområder er alle kredittaktiviteter samlet i en kredittavdeling. Banken vurderer kredittaktivitetene som et samlet virksomhetsområde. 11

12 NOTE 4: NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 4. kvartal 4. kvartal (NOK 1.000) Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kredittinst., virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kredittinst., amortisert kost Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kunder, virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kunder, amortisert kost Renteinnt. og lign.innt. av sertifikater og obligasjoner, virkelig verdi Renteinntekter/-kostnader derivater (split-accounting) Etableringsprovisjoner m.v Provisjonsinntekter m.v Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostn. og lign. kostn. på gjeld til finansinst., virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på gjeld til finansinst., amortisert kost Rentekostn. og lign. kostn. på innskudd fra kunder, virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på innskudd fra kunder, amortisert kost Rentekostn. og lign. kostn. på utstedte verdipapirer, virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på ansvarlig lånekapital, amortisert kost Andre rentekostnader og lignende kostnader, amortisert kost Avgift Bankenes Sikringsfond Renteinntekter/-kostnader derivater (split-accounting) Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter NOTE 5: NETTO GEVINST/TAP PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL VIRKELIG VERDI 4. kvartal 4. kvartal (NOK 1.000) Netto gevinst/(tap) på valuta Netto gevinst/(tap) på valutaderivater Netto gevinst/(tap) på rentederivater Netto gevinst/(tap) på utlån til kredittinstitusjoner Netto gevinst/(tap) på utlån til kunder Netto gevinst/(tap) på sertifikater og obligasjoner Netto gevinst/(tap) på utlån fra sentralbanker Netto gevinst/(tap) på egenutstedte verdipapirer Netto gevinst/(tap) på innskudd fra kunder Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi

13 NOTE 6: GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER (NOK 1.000) Sertifikatgjeld, nominell verdi Egne ikke-amortiserte sertifikater, nominell verdi Påløpte renter Justering til virkelig verdi Sum sertifikatgjeld Obligasjonsgjeld, nominell verdi Egne ikke-amortiserte obligasjoner Påløpte renter Justering til virkelig verdi Sum obligasjonsgjeld Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Banken emiterer verdipapirer som en del av likviditetsstyringen. NOTE 7: ANSVARLIG LÅNEKAPITAL (NOK 1.000) Fondsobligasjon, nominell verdi Påløpte renter Amortiseringer Sum ansvarlig lånekapital Pareto Bank har utstedt et evigvarende fondsobligasjonslån på NOK 126 millioner med rente 3 mnd. NIBOR +460 bp. Formålet er å styrke bankens kjernekapitaldekning. Fondsobligasjonslånet er evigvarende med innløsningsrett for utsteder etter 5 år, uten insentiv til tilbakebetaling. Utsteder har også rett til å innløse lånet dersom offentlige reguleringer medfører endringer som påvirker i hvilken grad denne type kapital kan regnes som kjernekapital. 13

14 NOTE 8: LIKVIDITETSRISIKO Pareto Bank har som mål å holde en moderat likviditetsrisiko på både kort og lang sikt. Det innebærer at banken skal ha en høy innskuddsdekning sammenlignet med gjennomsnittet for norske banker de neste årene. Videre betyr det at banken til en hver tid skal ha en høy likviditetsbuffer. Bufferen består av plasseringer i andre banker og verdipapirer med investment grade rating. Størrelsen på likviditetsbufferen er en funksjon av forventet utlånsvekst og balansestruktur. Den kvantitative vurderingen av bankens likviditetsrisikonivå gjøres i det korte perspektiv ved å beregne bankens likviditetsgap på daglig basis og for de neste tre måneder. Gapet, som er differansen mellom bankens overskuddslikviditet og et beregnet likviditetskrav, skal være positivt i hele perioden. I det lengre perspektiv gjøres vurderingen blant annet på grunnlag av Finanstilsynets indikator 1 og 2. Som et supplement til den kvantitative vurderingen gjøres en mer skjønnsmessig vurdering av andre faktorer som påvirker likviditetsrisikonivået i banken. Ved utgangen av 2011 var bankens positive likviditetsgap på NOK 714,1 mill. Finanstilsynets likviditetsindikator 1 var 125% og likviditetsindikator 2 var 127%. Innskuddsdekningen utgjorde 90% ved utgangen av 2011 mot 86% ved utgangen av Bankens likviditetsstyring er basert på retningslinjer fastsatt av bankens styre. Disse er basert på anbefalinger gitt av Finanstilsynet. Banken har utarbeidet rammer og prinsipper for styring av likviditetsrisiko. I tillegg er det utarbeidet prognoser og beredskap for mulige likviditetskriser. 14

15 NOTE 9: KREDITTRISIKO Under følger oppstilling av bankens kredittengasjementer, utlån til kredittinstitusjoner og investeringer i sertifikater og obligasjoner fordelt etter risikogrupper, etter deres hovedsikkerhet eller offisiell rating. Tabellene viser maksimal kreditteksponering. Se også note 25 i årsregnskapet for Kunder: Kredittengasjementer fordelt på risikogrupper Samlet kreditteksponering (NOK 1.000) Ingen/svært liten risiko Liten risiko Moderat risiko Noe risiko Stor risiko Svært stor risiko Tapsutsatt Verdiendringer, pål.rtr og amortiseringer Samlet kreditteksponering kunder Kunder: Kredittengasjementer fordelt etter hovedsikkerhet/eksponering 1 ) Samlet kreditteksponering (NOK 1.000) Aksjer og andeler Obligasjoner Næringseiendom - Kontor Næringseiendom - Lager/Kombinasjonsbygg Næringseiendom - Forretningslokaler Næringseiendom - Bolig Næringseiendom - Tomt Næringseiendom - Annet Maritime næringer Boliglån/-kreditter Kontantdepot Annet Verdiendringer, pål.rtr og amortiseringer Samlet kreditteksponering ) De fleste engasjementer med unntak av ordinære boliglån/-kreditter har normalt sikkerhetsstrukturer som består av flere elementer. Dette kan være ulike sidesikkerheter som eiendom, verdipapirer, kausjoner og kontaktdepot m.v. 15

16 NOTE 9: KREDITTRISIKO, FORTSATT Kredittinstitusjoner: Klassifisering av motparter fordelt etter rating Samlet kreditteksponering (NOK 1.000) Ekstern rating S&P, AA- /A Ekstern rating S&P, A+ /A Ekstern rating S&P, A /A Ekstern rating S&P, BBB+/A Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Sertifikater og obligasjoner: Klassifisering av utstedere etter rating Virkelig verdi over resultat (NOK 1.000) AAA AA-/AA/AA A-/A/A BBB-/BBB/BBB BB Sertifikater og obligasjoner, til virkelig verdi For utstedere som ikke har offisiell rating er skyggerating fra DnB eller Nordea lagt til grunn. 16

17 NOTE 10: TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER M.V. (NOK 1.000) Periodens tapskostnader Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppenedskrivninger 0 0 Periodens endring i amortiseringseffekter 0 0 Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er tapsavsatt 0 0 Periodens konstaterte tap hvor det tidligere ikke er tapsavsatt 0 0 Periodens tapskostnader Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger ved starten av perioden konstaterte tap i perioden på utlån,garantier m.v. hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivninger tilbakeføring av tidligere års nedskrivning tapsavs. på engasjement hvor det tidligere ikke er tapsavsatt økning i nedskrivninger på engasjement hvor det tidligere er gjort individuelle nedskrivninger 0 0 amortiseringseffekter 0 0 Individuelle nedskrivninger ved slutten av perioden Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån,garantier m.v. ved starten av perioden Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån,garamtier m.v. 0 0 Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån,garantier m.v. slutten av perioden 0 0 Misligholdte engasjement Brutto misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte engasjement Avsetningsgrad 2,17 % 0,00 % Brutto misligholdte engasjement i % av brutto utlån 1,3 % 0,0 % Øvrige tapsutsatte engasjement Øvrige tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto tapsutsatte engasjement Avsetningsgrad 20,5 % 0,0 % Øvrige tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 1,1 % 0,0 % 17

18 NOTE 11: KAPITALDEKNING (NOK 1.000) Kjernekapital Tilleggskapital 0 0 Ansvarlig kapital Kapitalkrav for kreditt- og motpartsrisiko Kapitalkrav for operasjonell risiko Kapitalkrav Overskudd av ansvarlig kapital Kapitaldekning 14,78 % 15,44 % Kjernekapitaldekning 14,78 % 15,44 % NOTE 12: AKSJONÆRER PR Navn Beholdning Andel Pareto AS ,00 % Geveran Trading Co Ltd ,02 % Indigo Invest AS ,54 % Rasmussengruppen AS ,50 % Tonsenhagen Forretningssentrum AS ,88 % Pecunia Forvaltning AS ,60 % Centennial AS ,25 % Ojada AS ,98 % OBOS Forretningsbygg AS ,40 % Tove Reistads Stiftelse ,00 % Skeie Capital Investment AS ,94 % Eiendomsutvikling Kristiansand AS ,88 % Sphinx Investment Corp ,64 % Artel Holding AS ,61 % Hodne Kapital AS ,50 % Castel AS ,30 % Kolberg Motors AS ,90 % Helland AS ,84 % Sempra AS ,76 % Parra AS ,72 % Andre ,75 % Sum ,00% Pareto Bank ASA hadde per en aksjekapital på kr ,- fordelt på aksjer hver pålydende kr.600,-. Banken hadde på samme tidspunkt 241 aksjonærer. Alle aksjer gir lik stemmerett. Ledende ansatte i Pareto Bank ASA og ledende ansatte i Pareto Gruppen eier aksjer tilsvarende 4,38% av aksjene direkte eller gjennom aksjeselskaper hvor de har bestemmende innflytelse. 18

19 NØKKELTALL 4. kvartal 4. kvartal Rentabilitet/lønnsomhet Cost/Income (%) 50,4 % 54,3 % 44,6 % 63,8 % Andre inntekter i % av totale inntekter 6,0 % 7,2 % 8,8 % -1,6 % EK-avkastning etter tap 2,1 % 6,8 % 8,9 % 4,2 % EK-avkastning etter skatt 1,5 % 4,9 % 6,4 % 3,0 % Aksje Resultat pr. aksje etter skatt (NOK) 3,4 10,8 56,9 26,5 Bokført egenkapital pr. aksje (NOK) 906,4 879,5 906,4 879,5 Antall aksjer utestående (Mill.) Pålydende pr. aksje (NOK) Utbytte pr. aksje (NOK) 30,0 25,0 30,0 25,0 Balanseregnskap Forvaltningskapital ultimo (NOK 1.000) Gjennomsnittlig forvaltningskapital (NOK 1.000) Innskudd i % av utlån 90,3 % 85,9 % 90,3 % 86,2 % Langsiktige innlån i % av utlån 135,5 % 137,0 % 135,5 % 137,2 % Egenkapital i % av forvaltningskapital 10,1 % 12,1 % 10,1 % 12,1 % Bemanning Antall fast ansatte 28,0 26,0 26,3 22,8 Antall årsverk 28,0 25,5 26,3 22,6 Resultat etter skatt pr. årsverk (NOK 1.000) Kostnader pr. årsverk (NOK 1.000) Forvaltning pr. årsverk (NOK 1.000)

20 Pareto Bank AS Dronning Mauds gt. 3 Postboks 1823 Vika N-0123 Oslo Telefon: Faks: E-post: post@paretobank.no Internett: